Olav Såtvedt: «Så edelt et malm»

(Gyldendal 1985) 280 s

Dette må vel være den boka med handlingen lagt til Kongsberg som de fleste historieinteresserte konsbergensere har lest. Men for yngre kongsbergensere og innflyttere de siste tiåra kan det være greit med en omtale.
Forfatteren Olav Såtvedt er vel kjent for mange. Med zoologibakgrunn i sin lektorutdanning har han skrevet utallige artikler med natur som bakgrunn, og i de seineste åra har bøkene om Skrim og Blefjell kommet ut. Med røtter i Sandsvær og med en far som starta innsamling til Sandsværs gårds- og slektshistorie, tok han på seg dette arbeidet og fullførte det på en eksemplarisk måte. Det lokalhistoriske tidsskriftet Langs Lågen har han i mer enn 10 år vært redaktør for. Så grovt sagt har han vært en drivende kraft i lokalhistorien i Kongsberg-området. Ved siden av dette har han også skrevet skjønnlitteratur. Det starta med ungdomsbøker, og han har kommet med tre skjønnlitterære historiske romaner fra området, to fra byen Kongsberg og en lagt til Sandsvær.
Romanen som omtales her, er også dramatisert og framført flere ganger i sin helhet på scenen og deler i tablåer ved ulike sammenhenger.
«Så edelt ett malm»-tittelen er jo tatt fra Henrik Ibsens dikt tonesatt av Thorvald Lammers, og går jo dermed rett inn i Kongsbergs hjerte. Det gjør selve historien også siden Såtvedt bygger på en sann historie fra Kongsbergs storhetstid, da sølvverket var på sitt største og byen var Norges nest største. Hovedpersonen er Lars Storhoff, sønn av bomvokteren på toppen av Krakebakkene, som dermed vokste opp i Bomstua som alle i dag kan beskue i god restauret form. Vi er inne i vanskelige år for byen, nødsåra rundt 1770 som grådige kjøpmenn utnytta så mye at det blei nedsatt en kommisjon av kongen for å undersøke saken, og etter denne blei det innført betaling i naturalier fra eget kornmagasin på byen for å unngå lignende situasjoner i framtida. Lars Storhoff er arbeiderlederen som går i spissen og protesterer mot dette og til og med drar til kongens København for å framføre befolkningens klage.
Før dette skjer, blir vi med ned i gruvene, blir vitne til krangel om dårlig og dyrt mel hos kjøpmann Krum. Tragiske historier, men også varme og gode historier. I det hele er dette en roman som gir oss følelsen av virkelig å være midt i historien på godt og på vondt i vår kjære by for mer enn 200 år siden og således bør være (og vel i mange tilfeller er) ei obligatorisk bok å lese for yngre kongsbergensere.
For å være ekte kongsbergenser, blir det sagt (for å kunne reise seg på drekkevisa), skal familien ha bodd på byen i minst tre generasjoner, eller ha gravplass å stelle på kirkegården ved våpenfabrikken. Kanskje vi kan innføre et tredje kriterium, du må ha lest ”Så edelt et malm”

Omtaler:
Dag Kristoffersen