Grendebok for Bævergrenda – søkbart register – Kongsberg og Sandsvær historielag

Side	Tekst
3	FOR BÆVERGRENDA
3	GRENDEBOK
3	Hermod Skogen
3	I KONGSBERG
3	Kongsberg Byhistorielag
3	Turid Langaas Jensen
4	Bokbinderi: Bokbinderiet Johnsen AS
4	Illustrasjoner: Mette L. H. / Mette M.
4	ISBN 978-82-690994-0-9
4	Omslag: Mette Langaas Holt
4	Omslagsfoto: Tor Lindseth
4	Sats: Mette Martinsen
4	Trykkeri: Zoom Grafi sk AS
4	Utgitt av Kongsberg Byhistorielag 2017
5	«De fleste og ældste Pladser og Løkker under Bæver ere ved
5	1801– Jonas Collett Kongelig Majestets Foged.
5	Arv, Kiøb og Salg,
5	at her er bleven Pladser og Løkker, hvis værd kommer af den anvendte
5	Beliggende paa Bæver Grund
5	Besidderne haver med deres møysommelige Fliid og Arbeide,
5	De ældre med de seenere møysommelig oparbeidede af karie Grund,
5	Det er alsaa ved Besiddernes Fliid og Bekostning
5	Dyrkning og SølvVerkets periodiske Tilstand,»
5	endeel Steengierder af den opdyrkede Jord Grund,
5	Gaard paa Søndre og Nordre Eiendele
5	Hans Kongelig Majestæts
5	hvor forhen ikkun var kratskov, myhr, Flatbierge med paaflyldt Jord og
5	I Hedenstad Sogn og Sandsværs Præstegjeld
5	Sølvverkets Opkomst og Bergstaden Kongsberg Befolkning gjennom
5	uden hvilket de fleste Stæder havde været en Øde og ufrugtbar Grund,
5	AarHundrede opdyrkede og bebygde, og have saaledes gaaet i
6	Du sitter nå med ei bok i hendene vi i Kongsberg byhistorielag er meget stolte for å
6	For Kongsberg byhistorielag
6	for å få den på plass. Turid Langaas Jensen og Hermod Skogen har gjort et
6	Forord
6	fremragende arbeid. I de siste åra har fl ere andre kommet med for bildeinnsamling,
6	Gratulerer med grendehistorien Bævergrenda!
6	komme, og vi har satt av midler for at dette skal skje. Og endelig i året 2017 skulle det
6	korrekturlesing og organisering. Stor takk også til Mette Martinsen som har stått for
6	Nå har da Bævergrenda fått sin bok. Det har tatt mange år med innsamling og nedskriving
6	Odd Arne Helleberg og Dag Kristoff ersen
6	ombrekkingen av de mange sidene.
6	skje.
6	stå som utgiver av. Distriktene i nord (Flesberg) og sør(Sandsvær) har fått sine bøker.
6	Vi har i historielaget i fl ere år annonsert at nå skal grendehistorien til Bævergrenda
7	16-, 17- og 1800-tallet og skrift lige kilder fra denne tiden. Eksempler på kilder er
7	1700-tallet, men da jeg ikke har funnet ut hvor de bodde er de ikke tatt med.
7	ble ikke alltid holdt skift e, tinglysninger mangler fl ere steder og få er nevnt i off entlige
7	Boka er skrevet av meg, Turid Langaas Jensen, og medforfatter Hermod Skogen.
7	Det ble ikke innført grunn-nummer på eiendommene før rundt 1850. Dette gjorde
7	det for de siste 70-80 årene er lite skrift lige kilder som er tilgjengelige. Han har også
7	det vanskelig å plassere riktig eier på riktig plass, men her har jeg hatt god hjelp av et
7	Dette er fortellingen om plassene i Bævergrenda og om folkene som har bodd her opp
7	dokumenter. Spesielt på 1700-tallet er oft e opplysninger om alder, fødsel- og dødsår
7	egne nedtegninger. Jeg har funnet personer som antagelig bodde i grenda tidlig på
7	er de viktigste kildene vi har, og det ga også meg en fi n anledning til å oppdatere
7	er oppvokst i grenda og har god kjennskap til befolkningen her på 1900-tallet. Han
7	Forord
7	forsøkt å vise til andre steder i boka med opplysninger om personene. Flere familier
7	gjennom tidene.
7	gjerder er også tegnet inn. De gamle plassene har bare løkkenummer, og vi har derfor
7	har oppsøkt og intervjuet beboere og klart å oppspore mange tidligere beboere, da
7	hverandre da alle en stund inneholdt navnet Hugsted. Det ble brukt nordre, søndre,
7	I off entlige papirer spesielt på 17- og 1800-tallet blir navnet på Bæver oft est skrevet
7	i skjøter og på gamle kart. I Hugstedgrenda ble det vanskelig å skille plassene fra
7	kan følges i generasjoner. Dette har vært spesielt vanskelig i de eldste familiene. Det
7	kirkebøker, skift eprotokoller, tinglysningsbøker og fra Sølvverkets arkiver. Hermod
7	løkkekart som ble utgitt i 1804. Vi har fått det trykt opp så dere selv kan orientere dere
7	Mange av leserne er interessert i slekta si, og vi har, med henvisninger i parentes,
7	med æ. Dette gjelder også jordbruksmatrikkelen fra 1723, og vi har derfor valgt
7	mellom osv., og dette forandret seg etter som plasser ble delt eller slått sammen. Det
7	på det. Kartet har ingen målestokk, så størrelsen på plassene er ikke nøyaktig. Alle
7	samme skjedde også i Breilia.
7	seg bøkene for Kongsberg og skrev av det han fant om bævergrendinger. Kirkebøkene
7	skogen i grenda og på Bæveråsen. Før kirkebøkene i Norge ble digitalisert, tok han for
7	skrevet om Lia hengsle, tømmerfl øtingen, om gruvedrift en i Qartus og om bruken av
7	skrift lige kilder f.eks. i kirke- og tinglysningsbøker. Navna på plassene har vi hentet
7	startet et samarbeid og resultatet ble denne boka. Jeg har for det meste tatt for meg
7	tatt disse med i innholdsfortegnelsen sammen med nye grunn-nummer. Utskilte
7	tomter har vi satt inn under hovedbølet.
7	Vi har begge drevet med slektsforskning i rundt 40 år, og har slekt i Bævergrenda. Vi
7	å benytte den formen. Ellers har vi skrevet navn på personer og steder som de står i
8	Byhistorielag som vi tok kontakt med for noen år siden da vi forsto at det kunne bli
8	eiendommer og utfl ytting for å skaff e seg arbeid. Folketallet sank drastisk fra 1801 til
8	En bildekomité har bestått av Svein Aamodt, Ellen Østby og Yngve Svendsen. Yngve
8	en bok av stoff et som vi hadde samlet. Odd Arne Helleberg og Dag Kristoff ersen fra
8	Flere personer har vært med i utarbeidelsen av boka. Først og fremst Kongsberg
8	fremst tatt med gamle bilder, av plasser og folk, og bilder som viser noe av dagliglivet.
8	Først på slutten av mellomkrigstiden ser det ut til at optimismen var i ferd med å ta
8	gjort utgivelsen mulig.
8	har gjort en stor innsats med digitalisering og arkivering av alle innsamlede bilder,
8	har laget omslaget til boka, redigert stoff og korrekturlest. Gerd Spiten Hagen har
8	har vært strevsomt og fulgt opp- og nedgangstider ved Sølvverket, stor barnedødelighet
8	historielaget har vært rådgivere, og historielaget har fi nansiert trykkingen av boka og
8	lest korrektur og i det hele holdt oversikten over alt og alle.
8	mest grunnet utvandring.
8	nybygging og befolkningsvekst, selv om Kongsberg kommune ikke har lagt opp til
8	og for de som har interesse for lokalhistorie.
8	også de som seinere vil ligge i historielagets database. Min datter Mette Langaas Holt
8	på 1700-tallet, og i 1805 kom nedleggelsen av Sølvverket. Den fi kk
8	ringvirkninger i mange 10-år framover, og kommer tydelig fram i oppkjøp av
8	seg opp. Tiden etter annen verdenskrig har vært en opptur for grenda når det gjelder
8	Som alltid i slektsforskning er det da viktig å søke i primærkilden.
8	tellingen i 1840. Tok seg så langsomt opp igjen mot 1870, men sank igjen, antagelig
8	Turid Langaas Jensen
8	upålitelige. Seinere forekommer det også avvik, og i tillegg kan vi ha unøyaktigheter.
8	utbygging her, men tvert imot holdt igjen.
8	Vi har hatt bildeinnsamlinger og fl ere av de bildene er med i boka. Vi har først og
8	Vi håper at boka vil være interessant lesing, både for folk i Bævergrenda og etterkommere,
8	Vi håper å gi dere et innblikk i dagliglivet i grenda i tidligere tider. Livet her
8	vært med oss i fl ere år, hun har holdt orden på papirarbeidet, vært med på bildearkivering,
9	– fi kk så navnet «Bøevja». Etter hvert som området ble ryddet og andre bruk kom til
9	» - Bø – rett og slett. Evja i Lågen rett ved siden av – den nåværende Spitenevja
9	1500-tallet: «Bøeff uia» og «Bieiiff ». I 1513 skrives navnet «Byeiwiiw», i 1547 «Byæue»,
9	av at den betalte statsskatt i form av gråskinn (ekornskinn). Nabogården i sør var
9	Beliggenhet
9	Bever gårds eldste historie
9	Bever ligger på de bakre deler av den øyra som ble dannet den gang Lågen munnet ut
9	Bever var den første gården som ble ryddet i sitt område og beboerne hadde da
9	Bever var fra gammelt av siste gård mot Flesberg på østsida av Lågen, det går fram
9	Brenne i Grosvoldkroken i Hedenstad sogn i Sandsvær. Mot nord grenser den mot
9	BÆVER GAARD
9	Bævergrendveien 164
9	del av den skrinne jorda en slik elveøyr består av.
9	eller bø. Måten det har oppstått på, er også lett å tenke seg:
9	en markert forandring, da kalles den «Beff uer. Basert på forholdet mellom trykklette
9	Fra Odd Arne Hellebergs artikkel «Bever gårds eldste historie» i tidsskrift et «Langs
9	Første gang vi hører om gården er i et brev av 29.12.1393, der den kalles «Byeffi o».
9	Gml. G.nr. 149-1, H.nr. 8249-1
9	Gårdsnr. 144-1 til Sandsvær
9	Håvardsrud i Svene sogn i Flesberg, mot øst strekker den seg til delet mot Eiker.
9	i havet om lag ved Skollenborg. Jordbunnen består av myr og sandmoll, nok den beste
9	i nærheten, ble det behov for å presisere hvilken gård en mente, og så ble det «gården
9	ikke behov for å skille mellom sin gård og andre gårder. De kalte den derfor for «gården
9	Jordsmonn
9	Lågen» 1994 hitsettes:
9	Navnet
9	og trykksterke stavelser, og «vanskelige» lyd- kombinasjoner, kan en skissere følgende
9	tilfellet til «Bøevja» - Byeffi o. Navnet bekreft es ved et par påtegninger på brevet fra
9	Tolkningen er ganske grei, navnet betyr «gårdevja», av det gamle ordet for gård, by
9	utvikling i navnet: «Byevju» - Byevje» - «Bevje» - «Beve», og så er r’en kommet inn
9	ved Bøevja». Slike lange navn blir vanskelige å bruke, og blir forkortet, i dette
9	vi ser at det opphavelig navnet fremdeles er lett kjennelig. Men i 1564 er det skjedd
10	5. dag jul 1493 kjøpte Sjur Gunleiksson den nordre gården av Orm Jonsson, den var
10	Alder
10	At navnet ikke har noe med dyrenavnet Bever å gjøre, vet vi av at det dyret het bjør
10	Bevigrenda», for øvrig i overensstemmelse med skrivemåten fra 1594, «Beff ue».
10	Bruker- og eierhistorie fram til ca år 1600
10	Det opprinnelige navnet Bø skulle tyde på at gården har en anselig alder, for navnet kan
10	eller bjor her i distriktet, kfr. Bjøråsen i Flesberg og Bjorvann på Holtefj ell.
10	en eiendom som hadde tilgang på så store ressurser at en måtte ut med ei «forngild»
10	enda litt senere, i merovingertiden (ca 500-800), men det blir dog en respektabel alder.
10	enn 4 skilling, og det sier mye om hvor stort fallet i leieinntektene av jordegods hadde
10	for selve gården.
10	for å dele gården. Nordre Bever hadde en landskyld på 2 markebol, sannsynligvis var
10	forngild mark regna for ett lodd, slik at prisen nå hadde steget til fi re ganger landskyld.
10	gang den trer fram i kildene var det et nordre og et søndre Bever. Dette har sannsynligvis
10	grunn, mot å gi Jon et kvart skippund korn på kjøpet. Det står ikke hvor mye han ga
10	Gudmundsson, som eide Bever søndre, halve Bever Nordre til Torstein Pedersson.
10	I 1547 ble Bever nordre solgt på ny, denne gang for 8 lodd sølv. På den tida ble ei
10	i Numedal for øvrig, og jordsmonnet, tilsier nok en plass sent i denne epoken, kanskje
10	Landskyld – bruksdeling
10	landskyld.
10	Landskylda var den leien en måtte betale til eierne av en gård om en ville bygsle den. I
10	mark sølv (ca 71 g) i årlig leie. Bever var fra gammelt av delt i to bruk, allerede første
10	med danske skrivere, kanskje for å gjøre et for dem uforståelig navn begripelig. Et
10	Middelalderen ble den regnet i «markbol», en gård med landskyld på ett markebol var
10	Neste handel om Bever ble også gjort i Hedenstad, på Nyhus i 1513. Da solgte Jon
10	På 1400-tallet ble ei forngild mark satt til 1 lübeksk eller dansk mark. Det gikk 16
10	påvises helt tilbake til jernalderen (Da 500 før kr. – 500 etter kr.) Bosetningshistorien
10	Sjurs farsarv, lå øde og hørte hjemme i Svene sogn, står det. Handelen ble gjort på
10	skillinger på marka, og var det disse skillingene en regnet med ved handelen, og mye
10	skjedd før Svartedauden i 1349, etter den tid var det jord nok ledig og lite behov
10	Søndre Bever like stor, slik at samlet landskyld blir 4 markebol.
10	taler for det, hadde altså Sjur kjøpt gården for 1/8 av hva den egentlig skulle gitt i årlig
10	Torstein må ha vært en ivrig jeger, for han sikret seg jaktrett på begge Bever-gårdenes
10	trekk som styrker denne teorien, er at navnet Bevergrenda av eldre folk uttales «Beveeller
10	Tubbehotvedt i Hedenstad, kan hende Orm bodde der. Kjøpesummen var ikke mer
10	vært, og hvor lite en gård som lå helt øde var verd:
11	«Haulesøn «fra handelen i 1564, det kan være at det besynderlige patronymikonet
11	at de hadde sett og hørt lensmannen Knut Tuft på Peder Trulssons vegne tok vitnemål
11	at kronen har slått til seg parten i Nordre Bever pga. manglende skatteinnbetaling.
11	av Steinar Hotvedt og Rolf Olsson. Steinar erklærte at han hadde brukt søndre og
11	blitt statsgods.»
11	Bæver Gård 2017.
11	de først by det fram til Svein eller hans arvinger.
11	deres samtykket i at Kronen heretter skulle eie halve nordre Bever, men at de
11	Det kan tyde på at gården nå var tatt opp igjen. Sven Jonsson var selger og Anund
11	en av dem, og det var ikke gjort, så vi av vitneprovene. Det er derfor ganske sikkert
11	ene) og til evje nordenfor samme huslende, der jondalselva renner ut i Lågen fra
11	enn dette gråskinnet til Numedal, erklærte de til slutt.
11	er i alle fall at da den dukker opp i Sølvverkets papirer i 1630-årene, er det i sin helhet
11	folk til vitner og lagrettemenn, da de kjente forholdene best. Tar en i betraktning at
11	fra avdødes familie, dette og det forhold at Steinar også kalles for Hotvedt, tyder på at
11	Grimsson og Torstein Bjørnsson. Solve Grimsson kan være den «Salue Gundersønn»
11	Grunnen til at Peder Trulsson kom opp i denne saken og måtte gi fra seg halve
11	gråskinn av begge Bever-gårdene, og brukt dette til å slå til seg hele gården. Faktum
11	Gunnarsson var kjøper.
11	han skriver seg da fra Sandsvær. Brevet om handelen ble satt opp på Rydi stevnestue
11	han var en slektning av Solve, kan hende en yngre bror. Hvem Solve stammer fra kan
11	hans av avskriveren kan være feilskrevet (eller feiltydet?) for «Saluesøn».
11	Hedenstad til Simon Solvesson med samtykke fra sin sameier (og trolig søster)
11	Hotvedt. Ettersom barna hans ennå var umyndig, må de ha vært født fra om lag 1575
11	I 1542 solgte Anders Ormsson 1 mb i nordre Siggerud, en nå forsvunnet gård i
11	I 1597 måtte Peder Trulsson gå med på ei avtale om deling av nordre Bever. 4. juni
11	i Heddal så kan hende kjøperen Sigmund (eller Simon) «Haluesøn» var derfra.
11	i Sandsvær og Erland Åsulvsson vedrørende nedre Eft eløt. Solve Grimsson
11	i skatt («vissøre») til fogden i Numedal. Rolf Olsson erklærte at han hadde bodd på
11	ikke sies for sikkert, men noen teorier kan settes opp:
11	kan ha vært sønn av Solve Grimsson. Det kan også være grunn til å trekke inn Simon
11	Kan hende var det samme Svein Jonsson som på nytt solgte Bever nordre i 1564,
11	Kanhende den har forfulgt saken videre, f.eks. ved å hevde at det skulle vært betalt tre
11	landskylda og skattene dens. Lagrettemennene Jon Nes og Halvor Gunnes erklærte da
11	nordre Bever i seks år, og da betalte han landskyld til Peder Trulsson, og ett gråskinn
11	nordre Bever, er også klar: I Numedal skulle det betales skatt av hvert huslende,
11	og framover. Siden det var minst fem av dem, må den yngste ha vært født tidligst
11	og kan løselig anslås å være født rundt 1540. Som formynder ble helst tatt personer
11	om lag 1585. Steinar Hotvedt hadde brukt Bever for Peder Trulsson i en seks års tid.
11	samme år hadde han, kona og stebarna Simon, Gullik og Oluf Solvesønner samt søstrene
11	Sammenlagt tyder dette på at Solve Hotvedt døde engang i siste halvdel av 1580-årene,
11	siden han er nevnt først, kan det være at han var sønn av Simon Solvesson, som igjen
11	Sigmund hadde beste retten til gården, men ville han eller hans arvinger selge, skulle
11	skrev under på vegne av barna, som han var verge for.
11	skulle ha førsteretten på å leie den. Delet gikk fra brua sønnenfor «huslendet» (hustuft
11	Solve Hostvedt selv hadde en sønn som het Simon, og som ser ut til å ha vært eldst
11	Solve Hotvedt og et gråskinn til fogden i Numedal. Det var aldri blitt krevet mer i skatt
11	som etter en senere avskrift var med som lagrettemann i 1538 i en sak mellom sognepresten
11	søndre Bever og brukt nordre Bever ved siden av, og at han hadde betalt landskyld til
11	Så går det 30 år før vi hører mer om gården: I 1594 ble det tatt opp tingsvitne om
11	uavhengig om gården eller gårdsparten var i drift eller ikke. Egentlig skulle skatten
11	var også lagrettemann ved handelen om nordre Bever i 1513. En valgte gjerne skyld12
11	vest og så rett østover opp åsen til annet dele støtte imot. Steinar Hotvedt var med og
11	være tre gråskinn av hvert huslende, men noen få slapp med mindre. Bever kan være
11	Ættelinja er etter dette nokså klar: Peder Trulsson var gift med enka etter Solve
11	Åse Ormsdatter. Prisen var 9 kyrlag og en hud i overgave. Medbeselgere var Solve
13	«Kølabrennerne» i mange år hadde hatt tilhold på Bæver. Kølabrenning og vedhogst
13	1705 – 1748 Johan Fredrich Schwabe 1916 – 1917 Halvor Bøen og Herbrand Aas
13	1705 Henrich Schlanbusch 1873 – 1916 Torstein og Tor Gregarsen Rua
13	1748 – 1752 enka etter Schwabe 1917 – 1919 Nils Løvli og Th orstein Liverud
13	1752 – 1754 Margaretha Schwabe 1919 – 1923 Nils Løvli
13	1754 – 1763 Margaretha og Arnt Zimmerman 1923 – 1941 Hans H. Ulberg
13	1763 – 1770 Michael Heltzen 1941 – Lie Rasmussen og Andersen
13	1770 – 1794 Christian Ernst Heltzen 1953 – 1974 Harry Chr. Berg Fonsdal
13	1794 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1974 – 1993 Harry Chr. Berg Fonsdal
13	1803 – 1832 Staten Guri, Berit og Trine Fonsdal
13	1832 – 1851 Hans Wølner Kofoed 1993 – 1993 Guri, Berit og Trine Fonsdal
13	1851 – 1853 Morten Olsen Hugsted/Bæver 1993 – 2006 Guri Fonsdal
13	1853 – 1870 enka Aleth Olsdtr. Dørgebo 2006 Henrik Fonsdal
13	1870 – 1873 Christen Gulliksen Underberget
13	av gården som vi har funnet ble tinglyst i 1705. Ved befaringen ble det opplyst at
13	av Schlanbush. Både han og kona, Ilse Dorothea Schlütter, var fra Hannover
13	Bygslere (fram til 1832) og eiere:
13	Bæver gårds nyere historie
13	Den første bygsleren vi kjenner er Henrich Schlanbusch som var overberghauptmann
13	Dette var folk som søkte eller hadde arbeidet ved Kongsberg Sølvverk.
13	eller hvem alle eierne var. Mellom 1685 og 1705 ble det rydda to plasser nede i grenda.
13	ene værelset hadde tre vinduskarmer med vinduer. Her inne var det et lite bord og
13	fl ere eiendommer, og ved skift et ble det foretatt besiktelser på disse.
13	for Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk fra 1686. Han eide også Eidsvold
13	for seg husa og derpå jorda. Schlanbusch hadde satt opp ei stue med to værelser. Det
13	Gården ble bygslet bort til de «høye herrer» ved Sølvverket. Den første befaringen
13	I mai 1705 ankom Lagretten til «Platz Bever» for å ta gården i øyesyn. De tok først
13	i Tyskland og døde på Eidsvold i 1705. Her på Kongsberg og i Sandsvær hadde han
13	Kongelig Majestets Gaard Nordre og Søndre Bæver» og lå under Hedenstad sogn i
13	Lagretten mente under befaringen at plassmennene kunne fø 3-4 geiter og noen ei ku.
13	mange på disse plassene i åra rundt 1700, men vi vet dessverre ikke hvor alle bodde
13	og ble kalt VedHogsted, her holdt tømmerhoggere og vedhoggere til. Det bodde
13	området fantes fem små plasser. Tre av plassene som kom før 1685 lå oppe i Hugsted
13	Sandsvær prestegjeld.
13	startet tidlig i skogen på Bæver, da Sølvverket alltid hadde stort behov for trevirke. På
13	to trestoler. I det andre var det en dobbel vinduskarm og skorstein. Huset hadde loft .
13	Verk som han hadde fått i gave av Christian V. Den Kongelige Mynt ble også opprettet
13	Vi begynner den nyere historien på slutten av 1700-tallet. Gården var nå «Hans
14	«anded end som een tør Lyngmo». Jorda var ikke dyrket på minst tre år, så Lagretten
14	«Jordveien af Ager og Eng». Jorda av «een Grov Sand, meeget ringe» og de mente det
14	Alle plasseierne på denne tida arbeidet ved Sølvverket, men hadde fri lørdag og
14	av Bæver. Han bestemte hvem som skulle overta og tinglyste skift e av eier. Denne
14	Barth etter moren, samme året som han overtok bygselen på Bæver. Schwabe ble etter
14	bebodd av kølabrennerne. Jorda på Bæver var heller ikke noe å skryte av, den var ikke
14	dager i året, men vi har ikke funnet nærmere opplysninger om disse «arbeidsdage».
14	De fi kk minst fi re barn.
14	Foeged Sr. Broager og Lænsmanden Torkel Raagstad paa dend Gaard Bever, kaldet
14	Fram til 1723 ble det rydda 10 plasser til nede i grenda, antallet var nå 15
14	ganske uthogd, «een Del til Kongens Tieneste» og en del brenneved til Kongsbergs
14	geiter.
14	gården var «Tør og sandig, ligger i Solli» og «Dend Skov som befi ndes er Sølvverket
14	Han gift et seg i 1705 med Margarethe Marie Wallør, f.1689 på Kongsberg, også kalt
14	Han hadde også satt opp en ny dobbel lade med låve. Ellers var det ei gammel bu, et
14	hvert utnevnt til «CancelerieRaad» og kona ble titulert «Frue CancelerieRaadinde».
14	ikke kunne nytte å dyrke her mer enn et års tid, kanskje to. Schwabe forlangte at retten
14	innbyggere. Det virker ikke som Schlanbusch drev særlig jordbruk på Bæver, men
14	kanskje benyttet den mer som beitemark.
14	mente den straks måtte dyrkes igjen før den ble helt gjengrodd med lyng. Skogen var
14	mulig med jorda. Skjønt det hadde vært et «extraordinaire Frugtbar Aar, var dog paa
14	Neste bygsler ble hytteskriver Johan Frederich Schwabe f.ca 1673 på Kongsberg.
14	Nordre og Søndre Bever i Hedenstad Sogn, der er Kongel. Majst. Tilhørig». Schwabe,
14	opphørte har vi ikke funnet. En del husmenn holdt 1 a 2 kyr, 2 sauer eller 3-4
14	ordningen ser ut til å opphøre rundt 1720-25. De første plassene som ble ryddet
14	Plassene kunne først ikke selges direkte til ny eier, men gikk tilbake til bygsleren
14	plasser og løkker ble også ryddet i takt med at Sølvverket økte arbeidstokken og innbyggertallet
14	plasser. Dette er oppgitt i jordbruksmatrikkelen for Numedal og Sandsvær dette året.
14	På Bæver gård fantes det 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og høyavlinga var på 10 lass. Jorda på
14	september var «Retten atter samled, og indfant sig udi overværelse af Kongel. Maj.st.
14	skulle se hvor dårlig årets avling var, selv om han hadde strevet og gjort det som var
14	som bygsler, var til stede. Det ble nevnt at han selv drev gården. De besiktiget først
14	søndag. Dette arbeidet må vel ha blitt utført på disse fridagene. Når denne arbeidsplikten
14	til Gaarden» de er underlagt. Det var vanlig at husmenn arbeidet for gårdeierne noen
14	underlagt». Dette året ble eierne beskrevet som husmenn og de «svarer arbeidsdage
14	var forholdsmessig store, men ble utover 1700-tallet delt opp i mindre enheter. Nye
14	vedskjul, ei gammel lita stue og en liten gammel 4-laft et lade. Den gamle stua ble vel
14	økte.
14	Året 1724 hadde Schwabe bedt om ny besiktigelse av tilstanden på gården og i
15	«till Sølv-verkets tieniste var udhuggen saa som og eendeel Gruber paa denne Gaards
15	».
15	(løkke 1) ble brukt som seter under Bæver. Som bygsler på Bæver var det Schwabe
15	1. Ole, 1740.
15	2. Ole, 1743-1780, g.1765 m. Mari/Maren Hansdtr. Moen fra Tverrlia i
15	2.gg.1785 m. Ola Knutsen Konningen fra Berget i Svene. Ole og Mari bodde på
15	3. Ingeborg, f.1746, K 1761, g.1775 m. Jens Abrahamsen Hostvedt, fra Haugstvedt
15	4. Johanna, f.1749, K 1764, g.1785 m. Anders Pedersen Eger eller Slumpen.
15	5. Berthe, f.1754.
15	Anders Madsen og Ragnhild Olsdtr. var «opsiddere» her på Bæver. Uklart når de
15	Anders og Ragnhild fi kk disse barna:
15	bygning i Skoven at hente, ei neppe kand nyde fornøden Gierdefang til jordens indheigning
15	Bæver» som het Anders Sørensen Dyremyhr. Han hadde nok fått navnet fordi han
15	Da de ønsket å døpe datteren Ingeborg ble det oppdaget at de ikke var gift . Presten
15	denne Gaardeplads Søndre og Nordre Bever meere end 7 à 8 Læs Høe indaufl ed» og
15	Denne mente de kunne brukes enda noen år uten noen forbedringer. Flere hus var det
15	Deretter besiktiget retten husa på gården og fant da et «af ælde forfaldet gammelt
15	Det står et sted at Schwabe drev gården selv. Noen forpaktere er ikke funnet, men
15	ejendeler er beliggende, Saa hand ikke haver sig een eneste Huus stok till Gaardens
15	eneste årsaken, jorda var heller ikke forsvarlig dyrket.
15	er vitne i en rettssak i 1735. I 1754 står det i en plassoversikt at Finnebraaten
15	Gravningsgrenda, Ole kalte seg oft e for Ole Andersen Skjerpe eller Bæver. Mari
15	i Lardal og bodde på søndre Stordalen i Gravningsgrenda.
15	ikke. Dette må være de to husa Schlanbusch hadde satt opp før 1705. De gamle husa
15	kom fl yttende, men Anders kalte seg Bæver da de var til «Herrens Bord» i 1740.
15	kornet hadde dårlig vokst. Retten mente at det «slette og tørre Lende» ikke var den
15	også tjente på Dyrmyhr gård. Kuene til Schwabe beitet i Bæverskogen og ei av gjeterjentene
15	over denne.
15	skriver bla. i kirkeboka at «deres Børn som de have tilfore avlet sammen, 2 à 3 for
15	som ble nevnt da var vel revet. Skogen var fortsatt uthogd og Schwabe berettet at den
15	som ordnet med et eierskift e av Finnebraaten i 1710, det er uklart når han selv tok
15	Stue Huus». Schwabe lovet å bygge et nytt året etter. Han ville benytte tømmeret som
15	tienlig». Det fantes også en låve med to lader under et godt og forsvarlig bordtak.
15	tjenestefolkene bodde der i perioder. Rundt 1740 bodde en «gammel Karl paa Store
15	var brukbart fra det gamle huset og bygge en hestestall eller «hva der maatte være
15	Ægte døbte, men som saadan deres Dumdristighed nu er bleven aabenbaret, bliver
15	østre og søndre Tverrlia i Jondalen.
16	«Fredericus Kvartus Grube», og retten skulle nå på befaring til området og undersøke
16	«Indstruktionen» som godkjente beslagleggelsen av brenneveden. Konklusjonen ble
16	«som haver bedrevet horeri og skiørlevnet udi 9 aar, eft erat de her i Menigheten som
16	». Oppføre seg som en leilending bør, «skikke og forholde Sig eft er Hands
16	1754, for da er fadderne igjen fra Bæver. Anders hadde antagelig to brødre i byen som
16	af Brænde Veed». Denne forordningen var ellers vel kjent for alle i grenda. Dommen
16	Anders var tilstede sammen med enkefru Schwabes nevø Christian Schwabe.
16	Arent Zimmerman. Han var fra Bragnes og kom til byen i 1744. Fru Schwabe døde i
16	at «Den Velbyrdige Frue, afg. Cancellie Raad Schwabe bør nyde, indbemeldte 16 kos17
16	at gården manglet fl ere nødvendige hus, ut fra hva andre tilsvarende gårder i Sandsvær
16	av denne ville komme på 16 rd. Bygningene ble regnet som «brystfældige». De slo fast
16	besiktigelsen i 1705. Ingen kunne fi nne noe om dette i Fogderiets papirer, men alt
16	besto av. Det gjaldt bla. bryggerhus med bakerovn, hestestall med 2 à 3 spilltau, fehus
16	ble arrestert. Anders Madsen og «Qvinde Mennesket» Ragnhild Olsdatter ble forhørt
16	ble ført 19 vitner fra Bævergrenda. Vitnene hadde alle hørt rykter om at Ragnhild
16	bygsleren. I juli ble retten satt på Bæver Gård etter ordre fra Det Kong. Obergeramt.
16	de ikke fått med seg at de måtte søke om tillatelse, og hogsten var ikke foretatt så nær
16	det var en rettssak om ulovlig hogst, se under. Da datteren Johanna ble døpt var fadderne
16	Det var mye fram og tilbake med alle papirene som skulle vurderes og leses høyt.
16	dette Barn døbt for u-ægte af H.Cold», og da de ble «Publice Absolverede» skrev han
16	eft ergivelse». De ble altså frikjent for denne alvorlige tiltalen, men det kom ikke fram
16	Ekstra oppstuss ble det da sønnen Christian Scwabe, sorenskriver på Eiker, nevnte
16	er ukjent. Det ble bestemt at Anders burde betale og erstatte for arrestoppholdet og
16	et vedskjul. Det var tydelig at retten var misfornøyd med tilstanden på Bæver.
16	Etter frikjennelsen gift et Anders og Ragnhild seg i august. De bodde her i 1748 da
16	falt i desember og retten fant fl ere formildende omstendigheter. Blant annet hadde
16	fl este hadde sett eller hørt at nattstiger Halvor Knudsen oft e hadde vært på besøk og
16	forordning» om at de måtte ha tillatelse for å hogge «til Huusets fornødenhed
16	fra Bikjend, så de har muligens bodd der en tid. De var tilbake på Bæver rundt
16	fram.
16	frikjent.
16	gruva at «Hans Majestet kunde være Tilføied nogen Skade». De fant heller ikke noe i
16	gård til Margaretha Schwabe. Hun fi kk bygselen for «hendes Lives Tiid og saa lenge
16	hadde tatt godt var på sin farmor i fl ere år.
16	hun deraf aarligen og i rette tiid, erlegger de Kongelige Skatter og Contributioner».
16	Hun skulle «sætte Huserne udi forsvarlig Stand, Jorden forbedre og Skoven ei forhugge
16	hvorfor de ble frikjent. Omkostningene kunne ikke retten uttale seg om, da paret ble
16	I Juni 1748 ble Schwabe som bygsler på Bæver anmeldt for ulovlig vedhogst i Bæver
16	I mars 1763 er det overberghauptmann og «høyædle og Velbaarne Her. EtatzRaad»
16	kaldes Nordre Bæver». Under en taksasjonsforretning i 1769 kommer dette tydelig
16	kammers. Ved inngangen var det bygd en «Svalgang». De fant en råtten stokk i gulvet
16	Kongel. Maÿstæts Lov og Forordninger». Margaretha var fru Schwabes sønnedatter
16	Lys til Kirken». Det er nå Zimmerman som er bygsler og i hans tid ble det ryddet fl ere
16	Madsen hadde hogd 16 koster brenneved i Bæver skog, men stevnemålet gikk til
16	Margaretha gift et seg i juni 1754, uten trolovelse, med borger og vinhandler
16	Michael Heltzen som betaler bygsel-leia og skal overta bygselen. Zimmerman skrev
16	november 1752 tinglyser fogden Flor at han har gitt en «BygselsSæddel» på Bæver
16	november 1762. Hun «blev nedsat udi Taarne Kielderen, og der blev foræret 1 Par Vox
16	nye plasser og løkker «baade paa den Syndre som og paa dend Part af Gaarden som
16	og bodde hos farmoren. Det kom fram noen år seinere at hun fi kk bygselen fordi hun
16	og et kjøkken med skorstein og kjeller under. Det var også et uinnredet loft eller
16	og forbedres med nye bord og en ny renne på taket. Disse reparasjonene mente
16	og fra en «Høyærværdig» biskop til prosten Hr. Niels Kongsberg. Innholdet av disse
16	og mente at hele gulvet måtte byttes, et nytt vindu måtte inn i kjøkkenet, taket omlegges
16	om det var skjedd noe ulovlig eller om hogsten hadde forvoldt noen skade. Schwabe
16	ordnet seg til slutt og retten ble satt på Bæver i juni.
16	på våren, men Ragnhild ble fri etter kort tid. Det ble mange rettsmøter utover
16	Ragnhild døde året etter 50 år gammel og bodde da i Kjennerudgrenda.
16	Retten fant to hus på gården. Et stuehus med to værelser. En stue med kakkelovn
16	retten ville koste minst 10 rd. Det var en låve med to lader som hadde takstein, ca. 500
16	sakens omkostninger. Den 14.juni falt det dom i saken, og Anders og Ragnhild var
16	samtidig en stevning og ønsket besiktigelse og taksasjonsforretning på Bæver. Det kan
16	Schwabe døde som nevnt i august 1748 og det ble gitt «et Vox Lys» til kirken. I
16	sittet eller ligget på senga. Det ble lagt fram skriv fra det «Høy Kongl Oberbergamt»
16	skog. Han døde en måned etter og enka overtok som bygsler. Oppsitteren Anders
16	sommeren. Når de møtte i retten ble Anders «Opført fri for baand og fængsel». Det
16	stykker. Bygningen hadde også låvegulv, en låvebru og to store dører. Istandsettelsen
16	sønnedatter i 1752, for alle arvingene etter fru Schwabe ble innkalt til forretningen.
16	ter Brænde Veed til raadighed og brug, og saaledes for Actors tiltale i denne Sag frie at
16	til 12 voksne kuer, saue og svinestall, skjul, stolpebod, badstue, låve til halm og fòr og
16	tilstede da dommen ble opplest og «tilkiende givet den Kong. Allernaadigste Straff s
16	var «berøktet for andre Mandfolk» og «skulde have levet læft fældig med andre». De
16	var faddere, Gulbrand og Jon Madsen. Anders døde i Jondalen i 1763, 76 år gammel.
16	var forbauset over tiltalen og sa at de ikke visste at det var «udgaaet nogen allernaadigst
16	Veden var beslaglagt, «ere bleven lagt i lovlig Arrest». Hogsten hadde foregått ved
16	virke som det ble en disputt om overføringen av bygselen fra fru Schwabe til hennes
16	være». Saken står i sterk kontrast til lignende saker om hogst i Bæver Skog.
16	Ægtefolk sig hafver indsignet». Dette var et alvorlig lovbrudd på denne tiden og begge
18	1. Ingebjørg, 1763-1798, g.1791 m. Hallstein Torsteinson Koppangeie
18	2. Sjurd, f.1765.
18	at han ikke hadde fått lovlig varsel om innkallelse. Dette ble bestemt avvist av fogden
18	at Zimmerman i sin tid som bygsler hadde gjort så godt han kunne med jordveien.
18	begge sider av allfarveien som hadde vært dyrket for lang tid siden og som var gjengrodd
18	bekostninger». Bare myrene behøvde renner og vannledninger, mange lass med sand
18	besiktiget de først et jordstykke med god jord på sørsiden av urtehagen. Jordet var
18	Brennevejen, og need til Laug Elven, som imellem Dyrmyhr og Bæver Grund sig
18	Bæver Grund grenset, som nevnt over, i sør til «Store Ruud Grund». Denne
18	Bæver som brukere våren 1766. Th ore var f. 1727 og sønn på Lauvtangen og Ingebjørg
18	da ingen av de frammøtte hadde innsigelser ble forretningen avsluttet.
18	delen av Rud gård var «den vestre Deel av berørte Gaards Strækning fra saakaldete
18	Den øvrige delen besto av skarp sandjord og noen myrer som ikke var dyrket og i
18	dårlig forfatning. Skogen var for det meste gjengrodd. Man kunne se gamle åkre på
18	et «Ris og Buske Gierde», også forfallent. Fogden ønsket nå å avslutte forretningen og
18	f.1728 på Kronset. De hadde gift et seg i Flesberg i 1760 og Ingebjørg var Th ores andre
18	Fogden innkalte til ny besiktigelse av jordveien på Bæver, men nå forsøkte
18	født i Norge. Han var bla. ansvarlig for utsmykningen i kirken. Heltzen gift et
18	jorda i brukbar stand, men de mente det var umulig da dette ville bli «Andselige store
18	kone. Han hadde fra før fi re barn med første kona Ingebjørg Tordsdtr.
18	Lochmann (1743-63). Han var nabo til Zimmermans på den nåværende rådhustomta
18	med mose. Fogden ba Lagretten taksere hva det ville koste å sette den udyrka
18	Michael Heltzen var født 1712 i Christiania og den første overberghauptmannen
18	nylig oppdyrket til eng. Ei myr var også pløyd opp, men ikke dyrket. Det ble påpekt
18	og alle ble innkalt til besiktigelse av jordveien i november. Da alle var samlet igjen,
18	og kanskje noe ny jord. På begge sider av alfarveien var det skigard som var i god
18	og opmaalet». Heltzen betalte 500 rd for eiendommen, og det lå 68 inngjerda løkker
18	på området. Løkkene lå nå under Dyrmyhr gård, og løkke-eierne betalte heretter den
18	på Vestsida, men hadde i 1762 kjøpt Dyrmyhr gård fra Schwabes dødsbo.
18	Rud gård. Lyng forlangte at strekningen ble med «Compas og Instrument, opgaaed
18	seg to ganger, i 1744 med Kirsten Elieson (1721-54) og i 1760 med Helle Margrethe
18	stand, men det øvrige gjerdet var «saa got som ganske forfalden». Mot skogen var det
18	strækker». Strekningen ble i 1765 solgt til Heltzen av myntmester Lyng som eide
18	Th ore og Ingebjørg hadde to barn:
18	Th ore Olsen Lauvtangen og Ingebjørg Sjursdtr. Kronset fra Flesberg kom hit på
18	Zimmerman å få avsluttet besiktigelsen. Christian Schwabe underskrev også og mente
18	årlige leia til Heltzen.
19	«Eft er at ieg OberbergHauptmand i denne Uge havde været ved skierperne af
19	«fuldkomen standsætte og vedligeholde Gaardens Huuse og Bygninger». Han kunne
19	(1744-1809), og ble gift med Abigail Monrad i 1779. De fi kk fj orten barn. Han ble
19	1. Ingeborg Marie, f.1767.
19	2. Eli, 1770-1847, g.1801 i Svene m. Jokum Amundson Lunde, bodde på Langemyr
19	administrerte salget av boets eiendommer fra Trondheim. Blant onkelens eiendommer
19	alle disse Huusmænd at holde sine saaledes opmaalede Ænge-Stykker ved forsvarlig
19	Alt i august ble holstførster Irgens bedt om å lede denne forretningen da han hadde
19	at de bor på Smaa Hellebæck. Enka Beret reiste opp til Flesberg og gift et seg på nytt.
19	bygning under bordtak, innredd til ku- og hestestall, et bryggerhus med skorstein og
19	Bæver Gaards indrettede HuusMands Platser, og befant deriblant mange som havde
19	Christian Heltzen gift et seg i 1772 med Anne Christine von Haxthausen. Han steg i
19	da var 13 år. I januar 1768 ble det født en jente på Store Bæver som fi kk navnet Berit.
19	deretter at Bestemme enhvers Eiendommer, som ifølge samme, Bliver at opmaale
19	det fi re bygninger på gården. Han satte også opp et nytt våningshus i 2 etasjer med 8
19	det Rygte, at ieg skulde have tilstædet adskillige nye Huusmands Platsers Indtagelse,
19	Det sto fortsatt ikke bra til på Bæver gård da Vogt overtok i 1793, det hadde vært
19	dette som ble lest opp i Lagtinget. Det ble bestemt av retten at alt skulle besiktiges og
19	eller utvidelser ble trukket tilbake. Antallet eiendommer var nå oppe i 42, 32 plasser
19	en matbod, tilsammen 40 rd. En 8-laft et løe og lade under bordtak til 20 rd, dette var
19	fag vinduer, kakkelovn og skorstein som hadde en branntakst på 100 rd. En 10-laft et
19	Faren var Gunder Svendsen Biørhovd Eie. I kirkeboka fi nner vi dette: «NB: Foreldrene
19	for hans regning, men med det forbehold at han kanskje måtte frasi seg bygselen
19	forhen værende Bygselmand, havde givet dem Lov dertil.
19	forsyne seg med ved og ellers «Den Kongl. Maj.ste Lov og Forordninger vedbørlig
19	Frideriqe Qvarti Grube, toeg ieg under Besigtelse en stor deel af Hans Majestæts
19	god greie på plassenes beskaff enhet og størrelse fra fru Schwabes tid som bygsler. Han
19	gradene og ble etter hvert «Hans Kongl. Majst. Allernaadigst bestaltet Berghauptmand
19	grøft ene ble ikke nevnt av forrige bygselmann for å få erstatning, men nevnt nå for
19	Han var brorsønn av overberghauptmannen. I desember ga det «Kongel. Rente-
19	hele 57 rd å sette dem i stand. På det østre jordet var det to lange grøft er på 120 favner
19	Heltzen døde i 1770 og skift et etter ham ble først sluttet i 1793. I 1788 sendte asses20
19	Heltzen hadde hatt etter onkelen. Niels Nielsen Vogt var kjøpmann fra Bragernes
19	Huusmands Platze, og Lade sig af Eierne foreviise deres adkomster og Skiøder, for
19	I juli 1769 skrev Heltzen et brev til Oberbergamtet:
19	indtaget store Stykker af Skoven, paaskyldende at Arent Zimmermand, som den
19	Ingebjørg døde her alt i juni det året de kom hit, 44 år gammel. Th ore gift et seg igjen
19	Kammer Collegie» ved kammerråd Flor tillatelse til overtagelsen så lenge den ble drevet
19	Lovholde». De årlige avgift ene fra plassene skulle fra nå være inntekt til den «Kongl.
19	Lukkelse og Indheigning, adskieldt fra Skoven»
19	Majst. Casse». Husa besto av et våningshus med branntakst på 70 rd og en ladebygning
19	med takst 30 rd i 1777. Han forbedret husa og bygde nye, for ti år seinere var
19	Men som deslige Beriegninger ikke stoed udi Zimmermands Magt og Myndighed,
19	Misnøyelse, maae erfare at om mig, som den seenere Leilending, skal være udbragt
19	Nordenfi eldske» og familien fl yttet til Trondheim. I 1793 ble endelig skift et etter onkelen,
19	nye år med vanstyre. I juni året etter leverte Vogt en stevning til retten som gjaldt
19	og 10 løkker.
19	og 504 Favner Fælles Giærde». Disse gjerdene var helt «brystfældig» og det ville koste
19	og 54 favner som var til dels gjengrodd. Det ville koste 4 sk pr favn og få dem åpnet.
19	og beskrives, og hvad derover er indtagen igien at udlægges Desligeste tilholdes
19	og forevise de tilladelser» han hadde gitt, men han møtte ikke opp. Alle løkker og
19	overberghauptmann Heltzen avsluttet. Christian Heltzen som var en av arvingene,
19	plasser ble oppsøkt og dette er beskrevet under hver løkke og plass. Ingen nye plasser
19	På jordet i nordøst for husa lå ei stor myr som var grøft a, i alt 588 favner. Grøft ene
19	skulle gi Overbergamtet en fullstendig beskrivelse. Zimmerman «bebydes at overvære
19	som dog er gandske ugrundet, men alt saadant stood forhen, og i bemelte
19	sor Christian Ernst Helzen en søknad hvor han ønsket å overta bygselen på Bæver.
19	Saa beordres samtlige Sølvverkets Holtz-forstere at Befare alle Bæver Gaards
19	takseres etter beste skjønn. Dette arbeidet ble ledet av fogden Stenstrup og i august
19	takst her da myra aldri hadde vært oppdyrket.
19	Th ore arbeidet for Sølvverket i 1765 sammen med sønnen Ole fra første ekteskap, som
19	Th ore døde på høsten 1769, 46 år gammel, før datteren Eli ble født. Det er da oppgitt
19	Th ore og Beret fi kk disse barna:
19	til dette Barn ere for en 5 uger siden fra Svenne Annex udi Numedahl hidkommen
19	til Fornærmelse af Hans Majestæts Skov og Eiendom, Desuden ieg mod nogens
19	til kjøperen av Dyrmyhr gård når den ble solgt. Han måtte love å forbedre jorda og
19	til Nils Nilsen Vogt for 7000 rd. I tillegg fi kk Vogt bygselen til Bæver som Christian
19	til Th ore Olsen Løvtangen udi StorBæver hvor hun u-ventet fødte udi Barcel-Seng».
19	tilstandene på Bæver, Dyrmyhr og Brennesetra. Han leverte også et langt skriv om
19	under Koppangen.
19	utnevnt til postmester i Kongsberg i 1799 og fl yttet til bergstaden med familien.
19	var forfalne og måtte graves dypere og bredere da de bare var ½ til 1 alen dype. Disse
19	var også Dyrmyhr gård, Brennesetra og plassen Lia på Bæver som alle ble solgt
19	var turen kommet til Bæver gård. Rundt eiendommen var det «593 Favner Skiegiærde
19	vel den gamle laden.
19	Zimmermands Tid,
19	å vise tilstanden og få rede på hvilke forbedringer han kunne gjøre. Det ble ikke satt
19	året etter med Beret Torsteinsdtr. Hun var fra Steinsvad under Fjøse i Flesberg.
21	«Collegium hvor under denne Sag henhører». Dermed ble forretningen avsluttet da
21	«Gaardens Jorder befandtes overalt i Maatlig udyrket Tilstand da den var meget
21	30 rd. To lader med låve under et tak hadde «brøstfældige» vegger og tak. De måtte
21	6-laft et etasje nede og 8-laft et oppe. Huset hadde 4 værelser med 9 fag vinduer og 5
21	arbeidet, men her ville full istandsettelse også koste 2 rd pr. mål. Nordafor her og inn
21	ble gjort med bygningen, for i 1801 står det at den ble revet. En 6-laft et bygning med
21	bryggerhus hadde skorstein, bakerovn og en matbod. En 4-laft et kustall hadde 4 båser
21	Bæver Grund var det igjen blitt ganske uoversiktlig. Etter taksasjonen i 1769 var nye
21	de forbedringene som han mente var nødvendige. Men dette kunne ikke fogden
21	dyrket. Lagretten mente dette måtte dyrkes opp og tas i bruk, arbeidet for dette ble
21	dører, men bare et rom var innredet. Det var nok kjøkkenet, for det hadde skorstein
21	fantes det 5 fag vinduer med karmer uten lister, 1 gammelt vindu, en dør med karm
21	Fra 1799 til 1804 ble det foretatt en oppmålingsforretning over alle plasser og løkker
21	hadde Christian Heltzen satt opp, men ble aldri ferdigstilt. Til å gjøre huset ferdig
21	hòn som med arbeidslønn ville koste 8 rd.
21	ingen hadde mer å si om saken. Hvordan den saken endte vet vi ikke.
21	jordet, på omtrent 12 mål, hadde vært brukt til åker og eng for noen år siden. For å
21	koste 1 rd pr. mål og ordne opp.
21	mål. 10 mål med skog hadde Vogt hogd ned. Han hadde betalt 1 rd pr. mål for dette
21	maasegrodd og tilgroed med Skov». Det ville bli dyrt å få jorda i god stand. I det østre
21	og 23 poster. Det som manglet av dører, vinduer og gulv samt «laft er» ble taksert til
21	og en jernkakkelovn med jernrør. Taket var i god stand og hadde teglstein. Dette huset
21	og en sauebinge, og en 4-laft et hestestall hadde 2 spilltau. I tillegg fantes et gjødselrom
21	og Sandsvær, for å få kontroll over størrelsen og orden på den årlige avgift en. Her på
21	og vedskjul. Alt dette fantes under ett tak. Bygningen var i god stand, men taket som
21	Pladsernes Beskaff enhed». Alle skulle få en «Grund- og Qvitterings Bog». Her skulle
21	plassene uten tillatelse. Nå skulle alt oppmåles og den årlige avgift en reguleres «eft er
21	plasser og gras- og havneløkker kommet til. Flere hadde lagt til jordstykker og utvidet
21	på Den Kongelig Majestets Grund. Forslaget kom fra fogden Collet, fogd i Numedal
21	på Hans Majestets vegne bestemme. Vogt måtte henvende seg til vedkommende
21	rives og med nytt tømmer bygges, noe som vil koste 40 rd. Det virker ikke som noe
21	sette jordet i «lovlig dyrket Tilstand» mente Lagretten det ville gå med 2 rd pr mål
21	som ville si 24 rd. Den søndre delen av dette jordet, omtrent 6 mål, hadde ikke vært
21	taksert til 24 rd. Det vestre jordet hadde også vært i bruk som åker og eng, men var nå
21	Takstmennene tok så for seg gårdens fi re bygninger. Våningshuset var i 2 etasjer,
21	til dels gjengrodd med skog. 6 mål var uten skog og kostnadene her ble satt til 2 rd pr.
21	til hovedveien var det ca. 10 mål av samme beskaff enhet, også noe skog, her ville det
21	var av bord og hòn var råttent. Til nytt tak ville det gå med 10 tylft er bord og 10 tylft er
21	Vogt mente i stevningen at Hans Majestet eller Hans Majestets Casse skulle erstatte
22	1. Kittil, f.1793, K 1808.
22	2. Jøran, f.1794, K 1808.
22	28 rd til 43 rd og 16 sk. Det var nå 77 plasser og løkker, for det meste for bergfolk og
22	3. Barbru, 1796-1867, K 1810, g.1821 m. Kristoff er Gunnarsen Ø. Lande, bodde
22	4. Levord, 1798-1799 i Svene.
22	5. Ingebjørg, 1801-1809, d. på Bæver.
22	6. Levor, f.1806 på Bæver.
22	Arbeidet med kartet hadde tatt en 2 à 3 års tid og kostnaden ble 99 rd. Noe av
22	av avgift ene var bestemt. «Alt anbefales vel vidende at de fl este Rydninger og
22	bergstadens innbyggere.
22	bygslet bort de neste årene. Det var urolige tider, Sølvverket ble nedlagt, det ble krig
22	De ble nødt til å selge og fl ytta til Svene. I 1801 dreiv de gården Strand i Svene før
22	de kom hit til Bæver som forpaktere. Uvisst hvor lenge de var her, men de tre eldste
22	Den nye bygsleren, Vogt, ble utnevnt til «Kong. Majestæts Sorenskriver i Nordfj ord»
22	der.
22	Derfor måtte de oppmålte eiendommene ikke på noe vilkår utvides. Forbudet
22	Det ble også laget et løkkekart, hvor hver plass og løkke fi kk eget løkkenummer.
22	det komme fram hva den årlige leia var og eiendommens areal fra oppmålingsforretningen.
22	dette mente Collet ble oppveiet av økningen på den årlige avgift en, som nå steg fra
22	Fogden Collet skrev en rapport om forretningens oppmåling og hvordan forhøyelsen
22	for Vedkommende Besiddere uundværlig til at Havne og framføde 1 à 2 Creaturer».
22	fra Svene og var her noen år. Det var Ole Levordsen, 1748-1829, fra Søre Strand i
22	Han skrøt av eierne «for deres Møysommerlige Fliid og Arbeide, uden hvilket de fl este
22	Indhægninger ere mellem Berg og Stub og MyhrSletter møisomerlig opryddede og
22	Kitilsdtr Søre Høymyr, d.1791, og hadde 6 barn med henne,
22	Lyngdal 2.gg.1792 m. Gjertrud Østensdatter fra Rollag. Ole hadde vært gift med Jøran
22	og en forstbetjent fra Sølvverket skulle «nøie paaagte» at dette ble overholdt.
22	og familien fl yttet til Nordfj ord. Vogt døde der i 1809. Det ser ikke ut til at Bæver ble
22	og vi kom i union med Sverige. Vet bare om en familie som bodde her, de kom hit
22	Ole eide halve Søre Strand i Lyngdal fra 1770 og kjøpte seinere den andre halvparten.
22	Ole og Gjetrud hadde disse barna:
22	På grunn av alle plassene og løkkene som nå var ryddet, var utmarka til Bæver
22	skulle nå publiseres til alle eierne av plasser og løkker, «almindelig Etterretning og
22	sperret inne. Gårdens «voxterlig Skov» var gått med til bygging, brenneved og gjerdefang.
22	Stæder havde været en Øde og ufrugtbar Grund» og om hvor viktig disse var, spesielt
22	saavel inden Bergstadens Byting og BergAmt, som Lands Tinget». Fogden, bygselmannen
22	under vanskelige tider ved Sølvverket.
23	«taalelig god Stand» og jorda var sandig. Årlig avling ca. 2 tønner havre og ½ tønne
23	1. Anne Kathrine, 1833-1836
23	1788-1824, og de fi kk minst fem barn. Kofoed ble byfogd i Kongsberg og i 1836 sorenskriver
23	2. Dødfødt sønn 1835.
23	3. Amund, 1836-1840.
23	4. Niels, 1839-1859, K 1855, døde som fattiglem hos Ingebreth Vigersløv,
23	5. Anne Karine, 1842-1911, K 1857, tjenestejente hos kjøpmann Horn i 1865,
23	6. Olavus, 1844-1903, K 1859, g.1867 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Hugsted. De
23	7. Dødfødt datter i 1848
23	8. Cathrine Marie, f.1849, hjemmedøpt av skolelærer Andersen, K 1864. Hun
23	arbeide i Lardal og reiste videre til Tønsberg. Fikk presteattest for å gift e seg i Borre
23	barna ble konfi rmert her. Flytta seinere tilbake til Svene, Ole døde på Solli i 1829 og
23	Blaafarveværket på Modum da han gift et seg på Kongsberg i 1833 med Else Karine
23	bygg og av høy 25-30 skjepper. Skylda var nå 2 skyldaler og 20 skilling. Kofoed eide fra
23	datter på Lurdalen skole.
23	Ernst og Else fi kk disse barna:
23	fi kk byfogd Hans Wølner Kofoed på 450 sp. Han betalte 150 sp kontant og utstedte en
23	før naboplassen, Bæverplassen (løkke 17), som han hadde kjøpt i 1818.
23	g.1870 m. Rasmus Anton Johansen Bæk, 1846-1910. Han var formann på jernbanen
23	gift emålet.
23	Gjertrud i 1858, rundt 90 år gammel.
23	I 1839 bodde Ernst Nielsen Wigant med familie her, også kalt Arentz. Han var
23	i Numedal og Sandsvær etter N.C. Bonnevie som bla. hadde Skriverplassen.
23	ikke med skog, men bare det nødvendige av ved og gjerdefang. Det fantes fem hus i
23	Jondalen som bodde på Bæverplassen (løkke 17). De fl yttet antagelig hit rett etter
23	kirke i 1828 med Cathrine Christiansdtr., 34 år. Han var enkemann og arbeidet ved
23	Kofoed var født 1778 i Skien. I 1806 reiste han til Island hvor han bla. var sysselmann
23	m. tømmerkjører Torger/Torkel Knudsen Snaret, f.1830 i Svene. De hadde
23	nordre Kongsbergsnaret på Fiskum. Hun var enke i 1900 og bodde med en
23	obligasjon på 300 sp som han skulle avbetale med årlige avdrag på 15 sp. Det hørte
23	og de bodde på gml. Drammensvei. Hadde 7 barn.
23	og herredsdommer. Her gift et han seg med Jarngerder Julie Bjarnarsdottir Sivertsen,
23	Olsdtr. Moen. Hun var f.1807, datter til Ole Amundsen Moen og Anne Kittelsdtr. fra
23	overtok Hugsted (løkke 26-27), mer der.
23	skulle selges på off entlig auksjon. Auksjonen ble holdt i juli året etter og høyeste bud
23	tilhørende og Overbergamtskriver Embedet paa Kongsberg tillagte Gaard Bæver»
23	vel nærmest forpakter. Ernst var f.ca.1795 og K 1816. Han tok utfl ytting i 1826 for å
23	vokste opp på Vigersløvplassen og var tjenestejente her før hun gift et seg i 1871
23	Året 1831 bestemte det «Kongelige Finants Departement i Sverige» at den «Staten
24	(8239-1) som han solgte året etter. Morten var den første sølvverksarbeideren og
24	(løkke 17). Emigrerte i 1875 til Casson City, MN.
24	1. Gurine Marie, 1835-1917, K 1849, d. i Rolett County, ND, hos sønnen Andreas,
24	1.gg.1855 m Ole Kittelsen Jahren fra Eiker, 1828-1865, fem barn, 2.gg.1866 m.
24	2. Ole, 1836-1904, emigrerte i 1858 med skip fra Porsgrunn til Quibeck, sammen
24	250 og 30 sp og pantsatte Bæver, Bæverplassen og plassen Hugsted (8287-1) som han
24	3. Kristian, 1838-1918, emigrerte i 1856 til Columbia Co., Wisc. Dro med
24	Aleth Karine Olsdtr. Dørgebo fra Eiker. Hun var f.1809 og datter til Ole Christophersen
24	Arne Monsens enke, 64 år og løsarbeider, og Hans Olsen Moen fra Bæverplassen her.
24	bunnen av Lundebakken på Fiskum. Morten hadde fra før en datter, Gunhild, f.1830 i
24	bævergrending som eide Bæver.
24	Da Kofoed døde solgte boet «Embetsgaarden» og Bæverplassen ved byfogd Blom
24	Det losjerte fl ere personer på gården mens Ernst og Else var forpaktere. I 1839 bodde
24	Dodge County, fi kk fem barn.
24	død i Bævergrenda, eft erlot sig intet. Yngstejenta var bare 4 år og ungefl okken stor.
24	døde i 1847. Ernst døde i 1854, 54 år gammel, og han er beskrevet som fattiglem,
24	enkemannen Ole Torstensen Sælebakke (løkke 55) og Kari, enke etter Th omes Aasen,
24	fl yttet til en annen plass i grenda og døde der som fattiglem i 1854. I 1844 losjerte
24	gård og 190 sp for Bæverplassen. Dette var nok et vågestykke for Morten, han måtte
24	hadde fra før, delvis med 1. og 2. prioritets pantobligasjoner. Jordavgift a til Statskassen
24	Hans var bror til Else nevnt over. Fire år etter bodde også enka Anne Olsdtr. Moen,
24	Helliksdtr. Hostvedt.
24	Johannes Fredriksen Hugsted på Aardalsplass, to barn. Se mer på Bæverplassen
24	Kari/Caroline Bjørnsen, 1842-1911, f. i Sauherad. Ole var farmer og de bodde i
24	Kjøpesummen var 1450 sp for begge eiendommen. De beregnet 1260 sp for Bæver
24	med Anund Rasmussen Spiten. Reisemålet var Dodge Co., MN., g.1865 m.
24	Morten og Aleths barn:
24	Morten var født i Søndre Hugsted (løkke 30) i 1806 og gift et seg i juli 1833 med
24	og Maria Halvorsdtr. De var fra Modum, men hadde plassen Dørgebo som lå i
24	på 58 sp og 60 sk og 4% rente av restbeløpet hver gang. Han overtok to obligasjoner på
24	på gården. Kari var 60 år og bortsatt av «Fattigvæsenet». Fem år seinere hadde hun
24	Svene, g.1856 m. plassmann Peder Johansen Løka, fra Gransherad. Mor var Ingeborg
24	søster til Hans og Else her. Bent Larsen Fiskum var tjenestedreng på gården da han
24	ta en obligasjon til boet på 1170 sp og forpliktet seg til å betale 20 halvårlige terminer
24	til Morten Olsen Hugsted i oktober 1851. Alt av årets «Avl og Afgrøde» fulgte med.
24	var «1 Tønde, 2 Skjepper og 3 Fjerdingkar Byg». Morten hadde også Nordre Spiten
24	Vi vet ikke om Else ble boende her, men hun døde alt i 1858. Barna vokste opp på
24	Vigersløvplassen.
25	10. Maren Kristine, 1851-1934, emigrerte i 1870 med søsteren Anne Katrine og
25	11 år (8248-1). Billetten kostet 129 sp for hver og hun hadde 10 sp med seg.
25	11. Martinius, f.d.1854, f. etter at faren døde.
25	1930, fra Ål i Hallingdal. Ingen barn, var farmer i Audubon, Becker County,
25	34). Hadde 11 barn. Amund var farmer og de bodde i Oak Lake, Becker County.
25	4. Tollef, 1839-1926, K 1854, emigrerte i 1863, g.1873 m. Aaste (Esther) Helgesen
25	5. Halvor, 1841-1926, K 1856, d. Lake Park, Becker Co. MN. På høsten 1857
25	6. Ingeborg Kristine, 1843-1909, K 1858. Tjenestepike hos Trælasthandler Erich
25	7. Olaus, 1845-1884. Emigrerte, g.1881 m. Helga Torsteinsdtr. Løkplassen, 1846-
25	8. Amund, 1847-1933, g.1877 m. Tina Oline Olausdtr. Bryn, 1856-1946, (løkke
25	80 sp. Jordstykket ligger mellom Lågen og hovedveien og strakk seg fra Spiteevja i
25	9. Anne Katrine, 1849-1927. Hun reiste i 1870 sammen med August Hansen på
25	Amund emigrerte til Vinona i MN. i 1867 og Tina i 1875.
25	August, g.1875 m. Olaus Johansen Bjørnstad,1847-1923, f. i Røyken,
25	Blekeberg Gunderson (Auger), f.1841 på Blekeberg i Sigdal. De hadde ni barn
25	Bæverplassen og den søndre og største delen til Bæver. Stykket fi kk seinere br.nr. 7,
25	Danmark. Bodde i Hamden, Becker Co. Hadde fi re barn. I 1895 bodde søsteren
25	De skulle til familien i La Crosse. Gift 1875 m. Hans Jensen, 1841-1919, fra
25	Erichsen i Egermoegaden i 1865. Emigrerte, g.1879 m. Charles «Charlie»
25	hadde 7 barn.
25	i 1869 og returnerte sammen med moren året etter.
25	Kristian var hjemme på besøk i 1894.
25	kvinne og drev gården videre med hjelp av barna. I 1854 solgte hun plassen i Hugsted
25	mange andre plasser i grenda hadde de det bra på Bæver. Under FT-1865 fantes det
25	Martin, 1855-1907, f. på Brandval i Solør, bodde i Callaway, Becker Co. MN.
25	MN.
25	Morten fi kk bare to år på Bæver og døde på høsten 1853. Kona Aleth var en sterk
25	og bodde i Vernon, Dodge County, MN. Han kalte seg Tolly Beaver. Kom hjem
25	Ole Hansen Gomsrud det som vi i dag kaller Bævermoen av Aleth for
25	Peters, 1835-1892, f. i Telemark. De bodde i Byron, MN. og fi kk seks barn.
25	reiste han til Drammen, men kom tilbake og var i 1865 tjenestedreng hos
25	skipet «Sjøfane», g.1866 i Mantorville, MN, med Betsy (Bergitte) Ellefsen
25	Stationsholder Forsberg på Nymoens Torg. Emigrerte i 1866 til Columbia Co.
25	sør til Beverevja i nord, evja der det seinere var fi skedam. Den nordre delen hørte til
25	til Hans, Katrines mor og søsteren Gurine og hennes sønn Karl hos dem.
25	til Lars Kittelsen Kaldal fra Jondalen (8287-1). I desember 1861 kjøpte våpenarbeider
25	var ca. 1/5 av hele gården. Hele Bævermoen er i dag dekt av skog. Sammenlignet med
25	Wisc. Gift 1875 m. Berte O. Engebretsdtr. Aaberg, 1849-1947, fra Urdal, Norge,
26	«2 Hester, 2 Kveg, 5 Faar - 1/16 Lb Hvete, 1/16 Lb Rug, ½ Lb Byg, 1 Lb Havre og 2 Lb
26	1851. Familien fl yttet til plassen Nyhus
26	20 år gammel, men kom i økonomiske
26	600 sp.
26	Aleth Olsdatter Bæver. Bildet er tatt i Amerika. Bæver.
26	av dem var pionerer og nybyggere og er omtalt i beretningen «A Pioneer History of
26	Baklia, en storgård etter våre forhold,
26	Becker County Minnesota».
26	ble på gården i 43 år. De tok navnet
26	ble solgt samme høst til Kristen Gulliksen Underberget for 700 sp og han overtok
26	Brødrene kom fra en plass under
26	dem. Faren, Gregar, hadde eid Rua med
26	fi kk kjøpt Bæver gård og dermed klare
26	fra en plass som ble kalt Dritputt. Th or
26	Friskeplads. I 1869 kom han hjem og året etter reiste han tilbake med moren som nå
26	Før hun reiste skrev Aleth en fullmakt til sønnen Olaus som fremdeles bodde
26	han var 18 år da han reiste i 1857 sammen med Johan Fredrik Frodesen Langeid på
26	Hele familien emigrerte etter hvert til USA. Eldstesønnen Tollef var først ute,
26	hjemme. Han skulle besørge salget av Bæver og Bæverplassen og bla. ordne med løsøret
26	i Bævergrenda het det at de var
26	i Gransherad som ordnet så de
26	i hvert fall når det gjelder skog. Han
26	ikke aleine på gården. Foreldrene og 4-5
26	kjøpte Balfot (8289-1) i Hugstedgrenda, mer om Kristen og familien der. Bæver
26	med å klare seg, og det var fattigstyret
26	Nyhus, også kalt Putten. I muntlig tradisjon
26	og Th orsten var ungkarer, men de var
26	og utbetale barnas arvepenger som sto i eiendommene. Gården og Bæverplassen
26	overtok på skift e etter faren i 1836, bare
26	Poteter» på gården.
26	Rua i Gransherad-Jondalen som het
26	sammen med dem. Familien gjorde det bra i Amerika og ble vel ansette farmere. Flere
26	samtidig gjelda på vel 650 sp. Kristen hadde gården bare i tre år før han solgte og
26	seg sjøl. Dette fungerte bra og familien
26	solgte han i 1873 til Th or og Th orsten Gregarsønner Rua for 700 sp, inkludert gjeld på
26	som nevnt, men de hadde store problemer
26	søstre som da var ugift e fl yttet inn med
26	vanskeligheter og måtte selge gården i
26	var blitt 60 år. Denne gangen reiste Frode Frodesen Langeid, bror til Johan Fredrik,
27	– den første gikk altså alltid baklengs!
27	1. Gregar, 1841-1873, døde i Vang i Valdres, K 1856, ble oppfostret i Gransherad,
27	10. Mari, 1862-1954, K 1877 på Kongsberg, ug., også kalt Marit, bodde på Bæver,
27	1854-1928. Han drev med tømmerhogst og fl øtning. 1891 var de husmannsfolk
27	2. Ole, f.1843-1873, K 1859, ug.,druknet i Buvannet.
27	3. Torsten, f.1845-1929, K 1860, i 1865 tjenestegutt på Søndre Håvardsrud, overtok
27	4. Tor, f.1847, d. som liten.
27	5. Jøran, 1848-1936, 1.gg. 1873 i Svene m. Knud Helliksen Ramberg. 1836-1884,
27	6. Gunhild, 1850-1942, ug. K 1865, leverte da attest fra presten i Kongsberg og
27	7. Anne, 1852-1946, d. på Flesberg Gamleheim, K 1867. Hun var tjenestejente
27	8. Th or, 1855-1921, K 1870, han leverte da attest fra Kongsberg og arbeidet vel i
27	9. Th ora, 1859-1908, også kalt Th ore, K 1875 på Kongsberg, ug. I 1875 tjente hun
27	Alle barna født i Gransherad-Jondalen, gamle Anne døde i 1881, men Gregar levde
27	arbeidet antagelig der. I 1875 var hun kokkepike hos brennevinshandler Inger
27	Brødrene var noen originaler. På bævergrendsdialekt ble de kalt Tol og Tosten. De
27	brødrene. Handelen ble først tinglyst i 1893 da Jøran gift et seg for annen gang. Året
27	byen. Overtok Bæver sammen med Torsten.
27	Bæver gård sammen med boren Th or.
27	den andre etter. Den som gikk først snudde seg hele tiden for å se om den andre kom
27	Det er mange forklaringer på dette utsagnet, men Niri Lia fortalte følgende: Brødrene
27	Det var ikke noen fart i dem når de arbeidet, og det var vanskelig å få gjort ting til
27	etter hvert jobb som vegvokter.
27	f. i Svene, 2.gg.1891 m. Niels Nielsen Lindquist, 1840-1922, f. i Eda Sogn i
27	g.m. Anne Olsdtr., f.1818, fra Nedre Bolkesjø.
27	gikk nesten alltid sammen, etter hverandre, og det den ene sa først, gjentok den andre.
27	Gregar og Anne hadde denne barnefl okken:
27	I 1878 gir Th or og Th orsten føderåd til foreldrene, Gregar Gregarson Rua f.1816,
27	Johanne Christensen på Eikermoen, fl yttet senere til brødrene på Bæver.
27	men på slutten i Kongsberg.
27	på Friskeplass og var der fortsatt ti år etter, fl yttet til brødrene før 1900.
27	på Sandbekk i Svene før hun ble g.1878 m. Ola Helliksen Skalstad fra Lyngdal,
27	på Slettemoen og i 1900 på Jørnsplassen, begge under Skartum, Svene. Ola fi kk
27	rett tid, men de greide seg. Det sies at alle bævergrendinger går baklengs til byen.
27	Søsteren Jøran gift et seg i 1873 og hun overtok Bæverplassen (løkke 17) fra
27	til 1903.
27	Torsten og Tor var to «skruer». De gikk alltid samtidig til byen, gikk den ene, fulgte
27	Värmland, se Bæverplassen (løkke 17).
28	1. Th orstein, 1911-1980, ug. bodde mest på Kongsberg.
28	10. Jorunn, f.1928, ug. bosatt i Lyngdal.
28	11. Trygve, f.1932, g.1959 m. Astrid Leesland, Flesberg, bosatt i Lyngdal.
28	1878 solgte brødrene unna en havnehage med skog, som ligger sør for Spitegrenda,
28	2. Anne, 1913-1997, g.1943 m. John Sande, 1909-2004, bosatt på Sunndalsøra, en
28	3. Martha, 1915-2001, g.1943 m. Kjetil Fekjan, 1914-1995, Lyngdal.
28	4. Olav, 1917-2015, g.1958 m. Hjørdis Bekken, 1925-2015, bosatt i Lyngdal.
28	5. Anders, 1918-1997, g.1943 m. Torgunn Løkka, 1921-2011, bosatt i Lyngdal.
28	6. Jenny, 1920-1983, g.1942 m. Ole Grønboengen, f.1921, bodde i Grønboengen.
28	7. Einar, f.1922, g.1952 m. Kristine Moen, Svene - bosatt på Modum.
28	8. Nora, 1923-1924.
28	9. Nils, f.1925, g.1946 m. Bjørg Nygård, bosatt i Kongsberg.
28	ble avlyst og Nils ble ved stykket. I 1921 blir det fradelt ei tomt som ble solgt til Ove
28	ble det foretatt skylddeling på to gamle utparselleringer. Vogtbraaten som ble solgt i
28	bruksnr.4 og navnet Bjerkely. Stykket skulle selges til Sjur Storfossen, men handelen
28	bruksnr.5, men ble skylddelt fra denne i 1927 med bruksnr. 8 og fi kk navnet Bekkevold.
28	Bæver hørte fremdeles til Sandsvær Tinglag, og Nils måtte derfor ordne opp i gamle
28	de ei tomt på sørsida til Th orvald Anton Wessel for 70 kr. Han bygde hus på tomta, se
28	De nye eierne, Bøen og Aas, bodde ikke på Bæver. De solgte eiendommen allerede
28	Det ble i 1918 skilt ut et stykke på sørsida av Bæver som ved skylddelingen fi kk
28	gården. De fl ytta til søsteren Jøran på Bæverplassen da gården ble solgt. Søsteren
28	halvdel. Nils Lauvlid hadde vel bosatt seg her med det samme de kjøpte eiendommen.
28	Halvor K. Bøen og Herbrand Aas, hver med en halvpart. Brødrene kjøpte et hus i
28	hit, og 3 ble født mens de bodde her.
28	Høgenhaug (se 8249-6). I 1922 solgte han Bæver, men beholdt ei tomt til på østsida
28	i 1917 til Nils Lauvlid og Th orstein Liverud. I 1919 får Lauvlid skjøte på Liveruds
28	Krakebakken og bodde der til de døde, Th or i 1921 og Th orsten i 1929.
28	med br.nr.4 som gikk ut til hovedveien, denne fi kk ved skylddelingen bruksnr.5 og
28	mer under Wesselstua (8249-7).
28	navnet Bjerkely 2. Tomta som Høgenhaug hadde bygd hus på var innlemmet i
28	Nils solgte disse tre stykkene, br.nr. 4,5 og 8, til Bertha Nesna i 1932 (8249-6). I 1924
28	Nils, f.1885, var fra Lyngdal og g.m. Jøran Olsdtr. Tonby. De hadde 4 barn da de kom
28	og nye utparsellerte deler av Bæver.
28	sønn.
28	Søstrene Gunhild og Marie var henholdsvis husholderske og tjenestejente på
28	Th ora var også tjenestejente her, men døde i 1908. De solgte eiendommen i 1916 til
28	til Aron Rasmussen Spiten. Denne blir kalt Vogtbraaten og fi kk br.nr.6. I 1892 solgte
29	1. Hans, f.1926, reiste fra Kongsberg, var visstnok el.verksbestyrer i Hurum.
29	1878 fi kk bruksnr.6. Wesselstua ble solgt i 1892 (8249-7) og fi kk bruksnr.7. Nils og
29	2. Birger Roald,1928-1994, ansatt i Tollvesenet, bosatt i Skien.
29	Amundsen. Han var travsport-entusiast og i tillegg til den vanlige gårdsdrift a dreiv
29	Asbjørn «Bør» Olsen var gårdskar her i fl ere år. Da krigen var slutt var det
29	Asbjørn Olsen dreiv gården her et år eller to før den ble solgt.
29	ble i stedet til at han forpaktet en gård i Gjerpen. Hjørdis og Olav Amundsen hadde
29	denne familien ble ikke her mer enn et år eller to. Så kom Olav og Hjørdis Amundsen
29	Det stoppet av en eller annen grunn opp etter kort tid, men sporene er fortsatt
29	direktoratet for fi endtlig eiendom som disponerte eiendommen, men den ble solgt på
29	g.1924 m. Ingerid Narum, f.1900, også fra Sigdal.
29	Gjerpen. Siden overtok han farsgården Kviberg i Borge og fl yttet dit. Det er mulig at
29	han med trening av hester og reiste rundt på travkjøring.
29	Han og familien bodde aldri på Bæver, drev stort sett gården sjøl, dog med noe leid
29	Han var fra Færøyene, ingeniør av utdanning og var el.verksbestyrer på Kongsberg.
29	Hans og Ingerid fi kk to sønner:
29	Hans Ulberg var formann i jordstyret i Kongsberg i forholdsvis lang tid og hadde
29	Harry Fonsdal fi kk tilslaget på auksjonen, og fi kk skjøte av namsretten i mai 1954.
29	Harry Fonsdal, f.1908, g.1946 m. Gunvor Grøndal, f.1920, fra Hamar.
29	hjelp. John Simenstad arbeidet her med våronn og potetopptaking i mange år. Fonsdal
29	I 1929 ble det startet en revefarm på Bæver, et aksjeselskap hvor Hans var
29	ingen barn da de bodde på Bæver, men fi kk en sønn og ei datter mens de bodde i
29	Ingrid og Hans kjøpte seg hus på Korpemoen og bodde der til de døde, Hans i 1964
29	Jøran Lauvlid fl yttet tilbake til Lauvlid i Lyngdal. Han døde i 1963 og Jøran i 1979.
29	kom hit, men broren Robert og søstera Ingeborg var her noe den første tiden. Han ble
29	Lie Rasmussen og Andersen var entreprenører og hadde visstnok tjent store penger
29	medeier og røkter. Da krigen kom ble han ansatt i Forsyningsnemnda og hadde full
29	mye oppdrag i den forbindelse, det fungerte visstnok som en herredsagronom på deltidsbasis.
29	Ny eier i 1922 var Hans Ulberg, f.1893, fra Sigdal. Hans var agronom og ug. da han
29	og Ingrid i 1972.
29	og var her til i 1951 eller 1952. Olav Amundsen var østfolding og brorsønn av Roald
29	på arbeid for tyskerne. Meningen var at det skulle bygges opp et stutteri for travhester
29	på gården. Det ble satt i gang grunnarbeider i stor skala oppe på moen øst for innmarka.
29	spesialiserte seg snart på potetproduksjon, bygde kjølelager og anskaff et spesialmaskiner.
29	stilling der. I 1941 solgte han Bæver til Th omas Lie Rasmussen og Trygve Andersen.
29	synlige. Den første bestyrer her var Gunvald Vengård, visstnok fra Krødsherad, men
29	tvangsauksjon først i 1953. Olav Amundsen hadde vært interessert i å kjøpe, men det
30	1. Elin, f.1963, bor på Hønefoss.
30	1. Guri, f.1946, se neste eier.
30	2. Arne, f.1965, g.1994 m. Anne Mona Isaksen fra Notodden, bor i Trondheim.
30	2. Berit, f.1950, g.m. Svein Møthe.
30	3. Sølvi, f.1969, bor på Kongsberg.
30	3. Trine, f.1953, g.m. Hans Haugejorden.
30	Asbjørn Olsen, f.1912, som er nevnt over, bodde her med familien de første åra
30	Birger arbeidet ved Våpenfabrikken og Ingebjørg ved Postverket. Familien kjøpte hus
30	Birger Aasheim. De var begge fra Flatdal, f. hhv. 1940 og 1936, gift et seg i 1962 og
30	de var naboer. En familie som ble integrert i bævergrendsmiljøet var Ingebjørg og
30	Eiendommen ble overtatt i 1993 av Guri Fonsdal, samboer m. Dagfi nn Rude
30	er ugift , har sønnen Fredrik f.1999 og bor her. Henrik er utdannet maskiningeniør og
30	etter Fonsdal overtok. Han ble g.1950 m. Gunhild Ransaasen (ell. Fløtterudsund) og
30	fl yttet antagelig herfra til Spiten (8247-1) i 1955, og familien er omtalt der. Det var
30	Fonsdal ga seg med gårdsdrift a omkring 1985 og jorda ble siden dels leid bort, dels
30	fra 1977 til de kjøpte seg hus oppe i Haavengen-feltet i Svene.
30	Gunvor og Harry har 3 døtre:
30	hadde bodd 5 år på Kongsberg før de kom hit i 1967.
30	har vært leid bort til Johannes Ottersen siden 1993.
30	Henrik Fonsdal fi kk overdratt/kjøpt Bæver i 2006 av sin mor Guri Fonsdal. Henrik
30	i 1993. Gunvor døde i 1988 og Harry i 1992.
30	i Kongsberg og fl yttet i 1977. Etter dem kom Ruth og Aasmund Lauvlid. De bodde her
30	ikke drevet. 1974 overdro han en andel av gården til de tre døtrene og da han døde
30	Ingebjørg og Birger fi kk disse barna:
30	jobber som verksmester i Kongsberg Bilservice.
30	Johannessen, f.1950, fra Sogndal. De har datteren Hedda, f.1989. Guris barn fra
30	leieboere her hele tiden, men oft e folk som bodde her kort tid og hadde lite kontakt
30	med nærmiljøet. Bil og telefon gjorde etter hvert at folk hadde lite samkvem selv om
30	overtok de hele gården. Døtrene Berit og Trine overdro sine andeler til søsteren Guri
30	tidligere: Kaja Lerum f.1974 og Henrik Fonsdal, f.1978. De bor ikke på gården. Jorda
31	– 1861 Bæver gård 1903 – 1998 Fellesfl øtningen
31	1861 – 1903 Ole Hansen Gomsrud 1998 – 2005 Dahl Michaelsen Eiendom as
31	1884 – 1903 leier Fellesfl øtningen 2005 Kongsberg kommune
31	at de forsømte seg her. Eiendommen ble i stedet solgt til fi rmaet Dahl Michaelsen
31	auksjon. Fellesfl øtningsforeningen fi kk tilslaget for 2.510 kroner. De hadde eiendommen
31	Bikjen. Det var mulig å overta langs strandbredden når de hadde betalt 1600 kr i leie,
31	ble dette ødelagt måtte det erstattes. I tilfelle adkomstveien måtte stenges, ble de nødt
31	Bævermoen – H. nr. 8249-2
31	Bævermoen av enka Aleth på Bæver gård. Bævermoen ligger mellom hovedveien
31	Bævertangen som ligger på sydspissen av eiendommen er nå et anlegg i forbindelse
31	delen hørte til Bæver gård og var 1/5 av gården. Denne delen ble betalt med 360 sp.
31	delen.
31	Eiendom as. De hadde store planer for eiendommen, men fi kk ikke gjennomslag for
31	Eiere:
31	forbeholdt seg fri benyttelse av «den gamle Baadstø» som lå på den nordre delen, men
31	i 95 år, men fl øtingen i Lågen tok slutt og Fellesfl øtningsforeningen skulle avvikles.
31	I desember 1861 kjøpte våpenarbeider Ole Hansen Gomsrud det som vi i dag kaller
31	I mars 1884 skrev Ole leiekontrakt med «Fellesfl øtningsforeningen i Laugens Øvre
31	Kongsberg kommune ble tilbudt eiendommen, men takket nei. Det viste seg seinere
31	leie på 100 kroner. Fellesfl øtningen leide dette på grunn av et påtenkt hengsle ved
31	med Byens vannverk. Det ble her boret brønner etter grunnvann.
31	mellom hovedveien og Lågen. Prisen for dette var 30 sp. Den søndre og største
31	men de benyttet seg ikke av dette. Med i leien var adkomst til et eventuelt hengsle. Ole
31	noen av dem. Firmaet solgte derimot eiendommen til kommunen etter syv år i 2005.
31	og Lågen og strekker seg fra Bæverevja i nord, der fi skedammen lå, og sørover til
31	Ole døde sommeren 1897 og arvingene avgjorde at eiendommen skulle selges på
31	Spiteevja. Den nordre delen av moen hørte til Bæverplassen, (løkke 17) og var jordstykket
31	til å anlegge ny vei. Dette gjaldt også ei båtstø og en vei han hadde opp til sommerfj
31	vassdrag» angående strandrett og vannrett, samt leie av eiendommen mv. mot en årlig
31	øset sitt. Hvor dette sommerfj øset lå vet vi ikke, men det må ha ligget på den søndre
32	«Nesnahuset» – H.nr. 8249-6
32	1. Alf, f.1904, dro til Lillestrøm
32	10. Håkon
32	11. Ingeborg, f.1927.
32	1921 – 1931 Ove Høgenhaug 1964 – 1980 Harry og Birger Nestvang
32	1931 – 1932 Nils Løvli 1980 – Birger Nestvang
32	1932 – 1964 Berta Nesna Liv og Odd Grøssli
32	2. Olaf, f.1906.
32	3. Laura, f.1908.
32	4. Ove Kristian, f.1911.
32	5. Agnes, f.1913.
32	5. Tomta som Høgenhaug hadde bygd hus på var innlemmet i bruksnr.5, men ble
32	6. Ragnvald, 1914-1917
32	7. Ragnvald, f.1917, se 8247-2
32	8. Harald, f.1920, til Lillestrøm
32	9. Solveig, f.1923
32	bygde seg hus der. Tomta lå inntil hovedveien og nordover fra brua som gikk over
32	Bæver hørte fremdeles til Sandsvær Tinglag, skylddelingen foregikk først i 1927 og
32	Bæverbekken. Som kjøper sto Ove Høgenhaug, han var umyndig og faren Ole møtte
32	Bævergrenda.
32	Bævergrendveien 130
32	da familien fl yttet til Lørenskog i 1931.
32	De hadde en anselig barnefl okk, men de eldste var fl yttet ut da familien kom til
32	Eiere:
32	f. 1884 fra Svarstad. De hadde eid plassen Høgenhaug i Eft eløt fra 1907 til 1917, og
32	Kongsberg før de kom til Bævergrenda. Ole var skomaker, men han satte sjøl opp stua.
32	Ole Kristian Antonsen, f.1881, var fra Eft eløt, g.1903 m. Inga Sofi e Nilsdtr. Nakjem,
32	på østsida av br.nr.4 som gikk ut til hovedveien, denne fi kk ved skylddelingen bruksnr.
32	Ragnvald Høgenhaug forteller at de fi kk kjøpt et stykke av Bæverjordet i 1921 og
32	skylddelt fra denne i 1927 med bruksnr. 8. Br.nr. 4 fi kk navnet Bjerkely, br.nr. 5 fi kk
32	som ved skylddelingen fi kk bruksnr. 4. I 1922 solgte han Bæver, men beholdt ei tomt
32	som verge. Dette ble ikke tinglyst og tomta gikk tilbake til eieren av Bæver, Nils Løvli,
32	tok der Høgenhaug-navnet. De hadde bodd et par år ute ved Lysemyra og et par år på
32	tomta fi kk da bruksnr. 8. Nils Løvli hadde i 1918 skilt ut et stykke på sørsida av Bæver
33	1. Harald Arthur Blom, f.1904 i Yttern.
33	2. Hjørdis Kristine, 1906-1972, f. i Yttern, g.1929 i Oslo m. elektriker Ottar Severin
33	3. Halvdan Valdemar, f.1909 i Yttern.
33	4. Et barn, f.d.1912 i Sulitjelma, ble 4 dager gml.
33	5. Et barn, f.d.1914 i Sulitjelma.
33	6. Ruth, f.1916 i Sulitjelma, K 1930 på Kbg., g.1937 på Kongsberg m. Asle Gjertsen,
33	arbeid der, og i 1921 kom familien etter.
33	Bertha gift et seg samme året i Sulitjelma m. Hans Andreas Johansen Flostrand, f.1870
33	Bertha i 1932 fi kk kjøpt, som nevnt over, et stykke av Bæver-jordet og huset som Ole
33	Bertha Karoline Halvorsen Nesna, f.1881 på Flatnes i Målselv, overtok eiendommen
33	Bertha og Hans Andreas hadde da disse barna:
33	Blakken var et kjent trekk etter Bevergrændsveien i 30-åra. Nils Th orud døde i 1941,
33	br.nr. 4, 5 og 8, i 1932 til Berthe Nesna.
33	De forbedret huset, og fi kk satt opp uthus slik at de kunne ha hest, griser og høner.
33	De skilte lag i 1922 og Bertha fl yttet til Kongsberg. Hun ble samboer med Nils
33	Dette uthuset brant ned i 1939, men ble umiddelbart bygd opp igjen. Nils Th orud var
33	døde her i 1963.
33	eiendom. Bertha døde i 1964 og barna hennes arvet eiendommen. Sønnene hadde
33	en kjepp å støtte seg på. Han satte i gang med salg av fi sk og fi kk opparbeidet ei fi skerute
33	f.1909.
33	familien bodde der i distriktet til i 1921. I 1919 reiste Hans til Nore-anleggene og fi kk
33	Hans Andreas var gruvearbeider, og det ble et omfl akkende liv. De bodde noen år i
33	her i 1932. Hun hadde allerede som 19-åring begynt som kokke ved anlegget av
33	Høgenhaug hadde bygd. Hun betalte kr 2.800. Dattera Ruth bodde også her noen år
33	I 1954 ble jorda på østsiden av bekken solgt til Nils Spiten og tillagt hans øvrige
33	invalid, han hadde amputert det ene beinet, og greide seg som best han kunne med
33	Kanck, f.1875, bodde her i 50-åra. Han kom på gamlehjemmet til slutt og var blant de
33	navnet Bjerkely 2 og br.nr. 8 navnet Bekkevold. Løvli solgte disse tre eiendommene,
33	Ofotbanen. Hun fi kk ei datter, Edel Kathinka, f. i Sulitjelma 1902, K 1917 i Sulitjelma.
33	og Bertha bodde aleine her en tid, men hadde også leieboere. En kar som het Hans
33	på Nesna i Nordland.
33	Røsholdt, 1902-1957, f. i Sandsvær, begge begravet på Kongsberg.
33	sammen med mora og Nils Th orud.
33	som ble kjørt med hest og vogn på barmark og slede om vinteren. «Tolrun» og
33	som omkom ved brannen der i 1959. Etter han kom Emanuel Hjorth, f.1880, og han
33	Th orud, f.1882, fra Modum. De bodde ei tid i Smedkroken og noe på Raumyr før
33	Yttern ved Mo i Rana hvor de hadde hus, men dro i 1910 opp til Sulitjelma igjen og
34	1. Britt, f. 1954, g. m. Svein G. Ulleberg, bor på Kongsberg og drev Stordalens
34	1965 kjøpte de hus i Kongsberg og fl yttet dit. Helge, f. 1936, og Berit Myhra, f.1939, fra
34	2. Liv, f. 1957, g. m. Odd Grøsli fra Svene, bor på Nordre Rustand i Svene. Har ei
34	datter og en sønn, Line og Espen.
34	De fl yttet til Kongsberg i 1970. I 1975 gift et Harry Nestvangs datter Britt seg med
34	Denne parsellen ble solgt av brødrene Tosten og Th or Gregarsen på Bæver Gård i
34	e mellom brødrene slik at Birger nå har br.nr. 4 og 5 som utgjør det største arealet,
34	Else og Harry har to døtre:
34	f. 2008 og Kristian Solumshengslet f. 2013.
34	f.1928 og Birger Nestvang, f.1936 fra Kongsberg, sønner av Harald Nestvang. Det var
34	Gml. G.nr 912b – H.nr. 8249-7
34	Grøslie-Solumshengslet f.1980 i Svene. Hun er jordmor av yrke og gift med Kristoff er
34	Han har drevet den sammen med kona Else. De har lagt ned mye arbeid i eiendommen.
34	Harry begynte ved Stordalens Mineralvannfabrikk i 1943, og overtok denne i 1955.
34	Harry Nestvang, g. 1953 m. Else Gravningsmyhr, f. 1932, fl yttet hit i 1978 etter en
34	I 2016 ble eiendommen overdratt til Else og Harry Nestvangs barnebarn Line
34	indgjærdet og brukt af andre eiere en eierne af Bæver, men hvorpaa skjøde af Bævers
34	juni 1892. «1 ½ à 2 maal som er blevet udskilt fra Bæver, og som siden 1858 har været
34	Kongsberg bodde også her et års tid. De har en sønn, Per Olav f. 1962, og han begynte
34	leieboere her noen år, først Annette og Einar Halling som bodde her i 1964-1965. I
34	mens han bodde her. Snart etter begynte han i Kongsberg Våpenfabrikk.
34	mens Harry har br.nr. 6 som er huset med ei stor tomt.
34	Mineralvannfabrikk. De har 2 barn, Linn og Mads.
34	nå tatt navnet Nestvang, og arvingene skjøtet samme året over på brødrene Harry,
34	omfattende modernisering og utvidelse av bygningen. I 1980 ble det gjort et makeskift
34	opp ny garasje. Datteren Liv og Odd Grøslie overtok eiendommen i 2006 og leide ut
34	på skolen mens de bodde her. Helge hadde vært sjømann, men dreiv med lastebiltransport
34	Solumshengslet fra Simostranda. Han er lege og de har 2 barn: Ingrid Solumshengslet
34	Spitegrenda 35
34	stedet til Otto Einar Frogh, f.1947 og Toril Ingeborg Frogh f.1948.
34	Svein G. Ulleberg, og de bodde her til i 1977.
34	Uthuset er ombygd og pusset opp, tomt og hage velstelt, og det ble i 1996 bygd
34	Wesselstua / Skogly
35	1. Hjalmar Wilhelm, 1886-1914, f. i Sigdal. Oppvokst hos onkel på gården Kinn i
35	1896-1976. Han var ansatt ved Vassdragsvesenet og var oppsynsmann ved bygging
35	2. Eleonore Marie, 1887-1969, f. på Ørstein, Flesberg, arbeidet som husjomfru
35	3. Anton, 1888-1954, f. på Skartomeiga, Flesberg, g.m. Signe Marie Gustavsen,
35	4. Harald Gustav, 1889-1949, var i 1910 på underoffi serskole på Kaholmen ved
35	5. Kristiane Emilie, f.1991, K 1906 i Sigdal.
35	Anton Wessel og tomta gikk for 70 kroner. På høsten kjøpte Th orvald i tillegg et jordstykke
35	Antonia Jørgensen Brekke, fra Skoger. Hun var født i 1850 i Svelvik.
35	Asbjørn som ble amerikansk borger og offi ser og var med i Korea-krigen og i
35	av Noreanleggene. Begge begravet på Skjønne, 5 barn.
35	av tomta før i 1924 og den fi kk da bruksnr. 7. Kjøperen var veioppsynsmann Th orvald
35	bosatte seg der, har 2 sønner og en datter.
35	Drøbak, g.m. Nora Alvilde Pedersen, 1898-1968. De reiste til Kristiansand og
35	eiere ikke tidligere er udstedt». Det var ingen rettigheter i Bæver Skog og ingen
35	Emil Holte var brannmester på Kongsberg i noen år. De hadde adoptivsønnen
35	f.1908. Yngstedatteren ble født på Gol hvor de bodde på gården Velten i 1910. De
35	fi re døtre, Alvhild Kathinka f.1901, Hanne Bergliot f.1903, Hjørdis 1905-62 og Lilli
35	fl yttet tilbake til Kongsberg før 1917, og bodde i mange år i huset på snippen mellom
35	for 50 kroner: «udfylder en vinkel i hans Have eft er en linje trukket fra det
35	før de kjøpte her i 92. Kona Hanna døde oktober 1899. Th orvald og barna fl yttet til
35	Garder fra Rust i Lyngdal overtok februar 1901 for 700 kroner. Huset besto da av
35	grunnavgift . Bæver hørte fortsatt til Sandsvær, men det ble ikke foretatt skylddeling
35	jernbanestasjonen og Hotell Gyldenløve, men reiste seinere til Oslo og bodde der på
35	Krødsherad og i 1900 bodde de på gården lille Ørpen. Samme året gift et han seg igjen
35	med Kristi Bjørnsdtr. som var datter på lille Ørpen, f.1866. Th orvald og Kristi fi kk
35	mye fl ytting. De kom fra Flesberg til Kongsberg i 1889 og bodde på Smaahellebekk
35	nuværende Havegjerdes søndre Spids ved Aron Spitens Eiendom til Gierdes Nord
35	på gården søndre Gaustad, Romedal i 1910. G.m. Emil Holte 1894-1950.
35	Sauerplassene u. Eft eløt prestegård. Han ble første gang gift 1885 i Sigdal med Hanna
35	sine gamle dager. Th orvald Wessel døde i 1940 og Kristi i 1966, 100 år gml.
35	Th orvald arbeidet som veioppsynsmann for Statens Veivesen, dette gjorde at det ble
35	Th orvald het Vettelsen, men tok navnet Wessel. Han var født 1862 på en av
35	Th orvald og Hanna hadde disse barna:
35	Th orvald solgte her først etter at han hadde fl yttet til Krødsherad. Peder Nielsen
35	Vestfold. Var veioppsynsmann, bodde i Sigdal da han døde.
35	Vestre Spids mod vores Eiendom (Bæver gård)».
35	Vietnam.
36	«fonograf» som ungene fi kk høre på. Enka Jøran Helliksen Th onhaugen eller Kluft a
36	(8243-2), mor til niesen, hvor de hadde bodd. Jøran døde der i 1926, men ble begravet
36	1. Reidar Dagfi nn, 1900-1961, g.m. Astrid Otilie Bringsrud, 1900-1977.
36	1899. De kom fl yttende hit fra Schwabemoen.
36	1913 og Hanna i 1961.
36	2. Astrid, 1902-1946, g.m. Holger Larsen, 1900-1961, fra Danmark, bodde der.
36	3 værelser og kjøkken, og det var bygd et skur. Hagen var på 40 ar (0,4 da), og det var
36	3. Valborg Sofi e, 1904-1992, g.m. Ingvar Evensen Strand, 1903-1961, fra Fagernes.
36	4. Dagny Marie, 1911-1961, g.m. svogeren Holger Larsen, se over.
36	att var godt vaksen, kom han igjen til gamlelandet for godt.» Sønnesønnen Herman
36	da hun bodde i Svene. Under FT-1910 hadde hun leieboere, Karl Dagbart Rustand,
36	dei busette seg fyrst i Kansas og var der til om lag 1875. Så fekk Peder høre at det var
36	drog han og huslyden til Amerika. Målet for reise var Edgerton i Wisconsin, men
36	ein tur i 1891, men da han hadde vøre 30 år i Amerika og den einaste sonen han hadde
36	f.1878, og kona Hanna Tollefsdtr. Myhra, f.1879 (8294-1). Karl Dagbart hadde arbeidet
36	fra Svene, de bodde på plassen Kluft a under Nedre Stemning i Svene. De fi kk en dødfødt
36	Garder fortalte at Peder også var bjørnejeger.
36	gutt i 1884, og Hellik døde samme året. Niri Lia fortalte at Jøran levde av brødbaking
36	gården til i 1867, men kjøpte et hus i Stixrudgata. Videre fra Flesberg-boka: «i 1872
36	Hanna og Karl Dagbart hadde disse barna:
36	i Svene. Ragnvald Lia husket at han var med foreldrene og besteforeldrene Marte og
36	Jøran solgte plassen i september 1921 til niesen Inga Marie Helliksdtr. Th onhaugen
36	Jøran var f.1841 og fra Th onhaugen i Lyngdal og enke etter Hellik Helliksen Beier
36	Kittil Lia i begravelsen.
36	kjøpmann Schinnæs benyttet huset som sommersted. Niri Lia fortalte at han hadde
36	kjøpte eiendommen for 850 kroner i november 1903 og ble skyldig Peder 400 kr,
36	kømme numedølingar til Nebraska, og slo seg ned der i stella. Vi ser at han var hit att
36	men de var betalt i 1912. Peder fl yttet til Berthe Th onhaugen (8243-2) som var Jørans
36	og bærplukking, hun fi kk 12 øre literen for bæra. Dette drev hun også med
36	og mannen Harald Gundersen. Selv fl yttet hun til svigerinnen Berthe Th onhaugen
36	Peder hadde vært gift med Maret Arnesdatter på nedre Garder i Svene. De hadde
36	Peder står som «rentenist». Under FT-1900 bodde han hos Hellik Trollsaas i
36	plantet 20 frukttrær.
36	som mekanisk arbeider i Christiania, men kom tilbake til byen og de gift et seg i
36	Stixrudgata, men bodde midlertidig i Kristiania. Det må ha vært på denne tiden at
36	svigerinne. Han bodde hos dem til han døde i 1911.
36	Yngstejenta ble født mens de bodde her. Karl Dagbart døde på Eikermoen høsten
37	(8243-2) betalte 3.000 kroner for eiendommen. Inkludert i prisen var det innbo for
37	1. Edvin Ingmar,1911-1986, g.m. Asborg Aamodt fra Kongsberg, se 8249-10.
37	100 kroner og ulempeerstatning fra Numedals-banen på 250 kroner.
37	2. Solveig, 1916-1978, ug. Hun var syerske og arbeidet bl.a. på Kongsberg
37	3. Elsa Elisabeth, 1920-1994, ug., se neste eier.
37	bodde her. Solveig døde i 1978, og i 1979 skjøtet Edvin sin ideelle halvpart over på
37	Elisabeth. Elisabeth var syerske, og arbeidet ved de samme bedrift er som søsteren.
37	Harald Gundersen, f.1888, fra Korpemoen og Inga Marie Helliksdatter Th onhaugen
37	Harald og Inga Marie hadde disse barna:
37	Harald og Inga var metodister. Harald arbeidet ved Sølvverket og døde i 1957. Enka
37	Hun oppholdt seg også i Sverige i noen år. De siste årene som yrkesaktiv arbeidet hun
37	Inga Gundersen foran Wesselstua.
37	Inga skjøtet en del av tomta over på sønnen Edvin i 1962. Hun levde til i 1969 og satt
37	Konfeksjonsfabrikk og trikotasjefabrikken Asani. Levde de siste årene her
37	med eiendommen til da. De 3 søsknene fi kk overført hjemmelen til huset samme
37	sammen med moren og søsteren.
37	solgte huset og ca.1,5 da tomt til Ole-Johny og Tove Lisbet Tveito – se neste eier. De
37	ved Kongsberg Mineralvannfabrikk. Ble uføretrygdet og levde her til i 1981 da hun
37	året som mora døde. Sønnen Edvin hadde sitt eget hus, så det var de to søstrene som
38	1. Sindre, f.1982, g.m. Marianne Bergan, f.1986. De har 3 barn: Syver f. 2008, Elise
38	2. Ørjan, f.1984. Se 8249-10.
38	2.gg. med Toril Jørgensen, f.1968. Ingen barn. Toril driver blomsterforretningen
38	60-åra. Tove Lisbet Lie, f.1961, var fra Rudsmoen og de gift et seg i 1982. Ekteskapet
38	Asborg Aamodt, men ekteskapet var forlengst oppløst da Edvin bygde seg hus her ved
38	Dagmar Luraas, f.1901, (se 8262-1), og de hadde tidligere leid hus hos Johan Aasen
38	den over på sønnen Edvin Gundersen. Edvin var våpenarbeider og hadde vært g.m.
38	Denne tomta ble skilt ut fra Wesselstua (8249-7) i 1962 ved at Inga Gundersen skjøtet
38	Det gamle huset ble revet i 1981, og nytt hus bygd. Ole-Johny var verksmester ved
38	Erland arbeidet ved Lia-hengsle i helt unge år, og var i Canada 3-4 år omkring 1930.
38	Erland døde i 1993 og Dagmar i 1996. De hadde overlatt eiendommen i 1990 til
38	Erland Knutsen fi kk kjøpt et stykke av Bæver-jordet i 1939 av Hans Ulberg, og huset
38	Erland og Dagmar fi kk sønnen Dag Erling i 1941.
38	f. 2010 og Alma f. 2012, se 8249-10
38	Gyldenløve Hotell. I 1995 arvet de nabohuset etter Elisabeth Gundersen. Ole-Johny
38	H.nr. 8249-10 Spitegrenda 33
38	H.nr. 8249-8 Bævergrendveien 186
38	Han kom tilbake og arbeidet noen år på Kongsberg Dampsag, men fi kk så arbeid ved
38	her ble bygd samme året ifølge sønnen Dag. Erland, f.1906, (se 8233-3) var g.m.
38	Kongsberg og Opplands Trevarefabrikk som fyrbøter.
38	Nufseriet på Kongsberg.
38	nå pensjonist. Annbjørg Marie Ellinor Olsen er leieboer her.
38	Ole-Johny og Tove Lisbet fi kk to sønner:
38	Ole-Johny Tveito var f.1960, på Ål i Hallingdal, men familien kom til Kongsberg i
38	oppløst.
38	på Vigersløvplassen.
38	se 8249-10.
38	siste årene bodde Elisabeth i huset som hun og Solveig hadde kjøpt av broren i 1972,
38	Spiten Bil, senere på MC og Fritidssenteret på Kongsberg, men er nå vaktmester på
38	sønnen Dag, som er ugift . Dag har arbeidet som maler, tapetserer og golvsliper, og er
39	1. Jakob Olai f. 2011.
39	1. Nina, f.1962, g.1994 m. Jan Åge Brattås, f.1961, fra Flesberg. De bor her.
39	1978, og Edvin og Elisabeth arvet henne, men Edvin skjøtet umiddelbart sin andel
39	1994 og bodde her til ved juletider 1995, og har barna Ole Eirik, f.1993, Guri Kristine,
39	2. Jesper, f. 2012.
39	2. Kåre, f.1964, g.1995 m. Kjersti Pytte.
39	Asbjørn Aamodt f.1944, men han omkom ved en fl yulykke i 1972. Edvin solgte huset
39	av Ole Johnny, Geir Åge Tveito f.1962, g.m. Gro Sel fra Kongsberg. De driver Hotell
39	boende her til 1994. Da solgte hun huset til datter og svigersønn og fl yttet til byen.
39	broren Ørjan. Ørjan er gift med Yvonne Senning Knutsen, f.1986. Han er utdannet
39	Både Kirsten og Dag arbeidet i Våpenfabrikken. Dag døde i 1988, men Kirsten ble
39	Dag Syvertsen, f.1935, kjøpte denne tomta i 1964 av Harry Fonsdal på Bæver gård.
39	Dag var blitt g.1962 m. Kirsten Kristoff ersen, f.1944, fra Modum. Huset her ble bygd
39	Defence & Aerospace.
39	elektriker og arbeider hos Forenede Montører. Yvonne arbeider hos Glassmester
39	Ellefsen og bodde da på 8260-1, hvor familien er omtalt.
39	f.1995.
39	f.1996, og Konrad, f.1998. Etter dem kom Liv Randi Aasen, hun var tidligere g.m. Ole
39	Gyldenløve på Kongsberg som de har overtatt etter Gros foreldre. De kom her høsten
39	H.nr. 8249-11 Østbygrenda 18
39	Hogstad.
39	Huset som Edvin bygde i 1960-årene ble nå leid bort. De første leieboerne var bror
39	i 1972 til sine søstre Solveig og Elisabeth. Solveig døde – som nevnt under 8249-7 – i
39	Jan Åge Brattås er ansatt i fi rmaet Media Craft og Nina arbeider ved Kongsberg
39	Kirsten og Dag har disse barna:
39	Nina har fra før sønnen Daniel Martin, f.1988, og hun og Jan Åge har datteren Anja,
39	over på Elisabeth. Hun bodde her til hun døde i 1994, og hadde da testamentert huset
39	samme året.
39	siden av barndomshjemmet, så han bodde aleine her i noen år. Han hadde sønnen
39	Sindre Tveito kjøpte dette huset av sin far i 2004 og i 2008 selger han det videre til
39	til Tove Lisbet og Ole Johnny Tveito. De bygde nytt hus på 8249-7.
39	Ørjan og Yvonne har barna:
40	15 geiter. For å vinterfôre så mange dyr trengtes et stort dyrket areal. Med den tids
40	1630-åra, og da er hele eiendommen eid av Kronen.
40	av denne plassen tok til midt på 1600-tallet. I følge en oversikt fra Sølvverket i 1750
40	bare til privat bruk. Markedet lå for langt unna.
40	ble hogd ved. Et greit navn, men etter en tid forsvant stavelsen ved, og av ukjente
40	ble kanskje bedre utnyttet den gangen. Utnytting av trevirket var minimal, antagelig
40	Bruken av utmarka før Sølvverket kom i gang var nok ekstensiv. Beite var det naturligvis
40	Bæver var den nordligste gård i Sandsvær, grenset i sør mot Store Rud i Grosvoldkroken,
40	BÆVERÅSEN
40	Det vi veit med sikkerhet er at det var 5 boplasser i grenda i 1705, derav 3 i Hugstedgrenda.
40	disse grensene er ca. 9000 da.
40	Fisket i Lågen her i denne del av dalen har ikke blitt regnet som en viktig ressurs, men
40	forstå lenger.
40	Før 1624 var det altså to små plasser her i grenda, nemlig Bæver, som lå der gården
40	grunner ble n’en i hugsten byttet ut med en d, og dermed er ikke navnet så opplagt å
40	gård i Flesberg. I vest var grensa Lågen og mot øst var det Eiker. Grensa mot Eiker var
40	her, men det er sannsynlig at det skjedde allerede i 1630-årene. Det trengtes
40	historien om Bæver så slo Kronen (staten) til seg halvparten av Nordre Bæver i 1597
40	ligger i dag, og Nordre Bæver, som lå noenlunde rett over for Jondalselvas utløp i
40	Lågen, antagelig det stedet som senere ble hetende Frodeplass. Som vi kan lese om i
40	med så glissen bosetning ble det ikke hard beskatning, og jakt har nok hatt betydning.
40	Men i 1624 kom Sølvverket, og etter hvert begynner ting å skje. Bæver skog var
40	mer enn nok av. Hvordan det var med vilt i skogen den gang veit vi lite om, men
40	ned til Lågen, en strekning på 6 km. På nordsiden lå Håvardsrud som var sørligste
40	nok tidlig fastsatt og følger i store trekk det høgeste på Bæveråsen. Arealet innenfor
40	nybrotts-redskap ville det ta fl ere ti-år å opparbeide dette. Det indikerer at ryddingen
40	og trekull. Vi kjenner lite til hvor tidlig det kom i gang med tømmerhogst og kullbrenning
40	Om Bæveråsen og skogen i Bævergrenda
40	Plassene der ble da benevnt som WeedHugsten, rett og slett stedet hvor det
40	på grunn av manglende skattebetaling. Så fi nner en ikke dokumenter om Bæver før i
40	skoger som de etter hvert måtte kjøpe inn for å sikre sitt behov for tømmer, ved
40	som på den tid Kongsberg ble anlagt hadde eiendom som strakte seg over åsene og
40	statseid, så her kunne bergverksledelsen bare sette i gang drift , i motsetning til privateide
40	trevirke til husbygging i den nye byen og trekull til smeltehytta, og skogen til Bæver
40	var forholdsvis nærhendig.
40	Ved et skift e i nedre «Veedhugste» i 1708 var besetningen 5 kuer, 20 sauer og
41	27. november s.å. Disse skogteigene ble noen lange, smale skoglinner som
41	Antall plasser økte utover på siste halvdel av 1700-tallet og dermed også behovet for
41	at folk tok det som var lettest tilgjengelig. Arbeidet med tilvisning av tømmer, og å
41	at foretage Afl øsning af Brugsrettigheder i Sølvverkets tilhørende Skov Bæver ….».
41	av en utskift ningsformann og to skjønnsmenn. De la fram resultatet for de bruksberettigede
41	Bæveråsen.
41	det er ikke store snaufl ater som preger skogbildet i Bæveråsen i dag. Sølvverkets skogforvaltning
41	Dette gikk ut på at plasseierne i stedet for bruksrett skulle få en skogteig som eiendom
41	Drift småtene i skog forandrer seg hele tiden. Fram til ca. 1950 var det manuell hogst
41	eierne hadde fast arbeid og inntekt og da var ikke kronene fra tømmersalg så viktige.
41	en hindring, lang kjøring på det som lå øverst i åsen var en annen, så nettoen ble
41	fra slutten av 1900-tallet og fram til nå. Dette har gjort at lite har blitt avvirket, og
41	følge med på utøvelsen av bruksretten, krevde mye av skogfunksjonærenes tid. Dette
41	gikk fra plassenes innmark, opp åsen og endte mot Eiker-delet. Noen av plassene fi kk
41	gjaldt naturligvis ikke bare her i grenda men over alt i Sølvverkets skog hvor plasseiere
41	grunnen, de eide den ikke. Med grunnleia fulgte det rett til beite i skogen, rett til
41	hadde rettigheter.
41	har drevet forholdsvis jevnt på sin teig, og noen få andre eiere har gjort
41	i åsen og deres innmarksarealer lå i veien. Plassene nede ved Lågen fi kk derfor tildelt
41	liten. Kanskje den viktigste grunnen til at mye skog bare ble stående er at mange av
41	men for de fl este har det nok vært en ekstensiv utnyttelse. Mye vanskelig terreng var
41	noen forholdsvis små teiger nedenfor de ovennevnte grendene og ei lengre linne
41	og traktorveier ut fra disse igjen, og dette gjorde at det da ble det tatt ut en god del
41	og tømmer-kjøring med hest som gjaldt. Fra ca. 1960 ble det bygd noen skogsbilveier,
41	ordet som blir brukt her i grenda. Bruken av skogen har artet seg svært forskjellig,
41	ovenfor. Sølvverket ble sittende igjen med ca. 2300 da skog oppe i åsen og østover
41	på sine eiendommer. I 1886 ble det «forlangt af Kongsberg Sølvverks Direktion
41	seg ved. Dette ville Sølvverket ha slutt på, og de begynte å innløse alle bruksrettigheter
41	si at det nødvendige antall trær ble blinket ut, og dette var det Sølvverkets skogfunksjonærer
41	Siden 1886 har da hver enkelt å kunnet skjøtte sin skogteig, eller «linne», som er
41	skogen var ganske uthogd slik at de måtte lenger opp i åsen også for å skaff e
41	skogteiger på to steder. Det skyldtes at plassene i Østby- og Hugstedgrenda lå litt oppe
41	som de kunne bruke som de ville. Arbeidet ble satt i gang 16. april 1886 og ble utført
41	som sto for. På hogst av ved var det ikke tilvisning. Det førte naturligvis til
41	til kommunegrensa, til dels meget bratt og ulendt, men det gjelder jo stort sett hele
41	trevirke. Midt på 1800-tallet var antallet økt til 75 plasser og løkker, og den mest nærliggende
41	tømmer. Verdien av tømmer har falt i forhold til arbeidslønninger og maskinkostnader
41	var antall plasser økt til 21. Eierne betalte grunnleie til Staten, det vil si at de leide
41	ved og tømmer til husbehov og gjerdefang. Bygningstømmer skulle tilvises. Det vil
42	ble praktisert i gamle dager. Sannsynligvis har den ikke hatt stor betydning, men vi
42	bygd et par små hytter oppe på åsen på 1920 og 30-tallet som vesentlig ble brukt i
42	dag er det så å si ikke husdyr igjen i grenda. Skogsbeite blir ikke benyttet og gjerdene
42	Det ble utvidelser og omlegginger som gjør at det bare er deler av den gamle
42	det krøtterhold på mange av plassene, og de fl este av disse benyttet skogsbeitet mer
42	Det var et mye brukt stedsnavn i grenda fram mot annen verdenskrig, men nå er det
42	dette forholdsvis vesle arealet. Det var ingen organisering og ingen som brydde seg
42	eller mindre. Noen fi kk også «satt bort» ei ku eller to for sommeren på ei av setrene. I
42	er forfalt.
42	fall beretninger om ekornjakt som mange dreiv med i første halvdel av 1900-tallet og
42	fanges i snare. Spilljakt på storfugl har det sikkert vært en del av. Vi har ikke mye å
42	fegata som er beholdt.
42	for å beite var det eslet igjen areal til felles vei. Disse ble kalt fegater og var også inngjerdet,
42	For å komme til skogs for å hente tømmer og ved, og for å få drevet dyra til skogs
42	forsvunnet, dels utvidet og eksisterer som veier av høyst forskjellig standard. Vi har
42	fra Sølvverket å ha forsvarlig gjerde rundt løkkene. Å ha gjerdene i orden var det sedvanlige
42	fremkommelig med hesteredskap. Videre var det fegate fra Vigersløvplassen opp til
42	glemt av de fl este. Denne fegata var også gårdsvei til Hugstedgrenda. Her skjedde det
42	Hugstedgrenda, og der var det fra gammelt av ei grind som ble kalt Gulbrandsgrinda.
42	i Østbygårdene og videre oppover i samme standard som for 100 år siden, bare
42	Jakt i Bæveråsen har vi ikke skrift lige kilder om og veit derfor lite om hvordan den
42	jakt-sammenheng. Det ble i alle fall beskatning av viltet, både skogsfugl, hare og rev.
42	kanskje noe lenger. Salg av ekornskinn og reveskinn på «marken» har gitt noen kroner
42	myrene nord for Storemyr. Fra allfarveien nord for Lindteigen startet ei fegate i retning
42	må anta at det også den gang var noen spesielt interesserte som prøvde seg selv om
42	noen steder med steingjerder og noen steder med tregjerder. Fegatene er dels
42	når det gjaldt utøvelsen av jakta, heller ikke Sølvverket. Det var nærmest bare å ta seg
42	omlegging da jernbanen kom i 20-åra, og i 1950 og 60-åra kom krav om bilvei-standard.
42	overalt hvor det var husdyr på beite, det var en forutsetning, ellers ville dyra
42	se etter hvert er nærmest urskoglignende tilstander i de mest ulendte deler av åsen.
42	skrive om det som hendte før det som ennå lever «i manns minne». Der har vi i alle
42	som beitet i skogen fort komme til å beite i andres åker og eng. Fram til ca. 1950 var
42	Som nevnt kom utskift ing av bruksrett i 1886, og dermed ble det 35-40 eiere på
42	Spitegata opp mot Kvartus, og Østbygata som gårdsvei. Her er øvre del, mellom bebyggelsen
42	store uttak på sine eiendommer, men det meste av skogen får stå i fred. Det vi kan få
42	Så litt om beitingen. Rett til beite fulgte med bygsling av plassene. Det var påbudt
42	til de mest ivrige jegerne i grenda opp gjennom årene.
42	til rette, og vi veit at det var jegere fra byen som jaktet her, særlig på fugl. Det ble også
42	utbyttet ikke var så stort. Rev kunne jo skytes på åte eller tas i saks, og hare og storfugl
43	», med 40 felte elg fra 1990 til 1996. Siden gikk det nedover igjen, med 2 og 3
43	1800-tallet. Hører ikke om at folk så elg eller at det ble skutt elg. I tillegg til at den
43	1980 ble det bedre og bedre resultater, med 2 og 3 dyr hvert år. I denne perioden økte
43	alle fall 2 bevere. Det har også i åras løp vært tatt opp spørsmål om laget skal engasjere
43	av dette ble det ikke før i 1972. Da ble Beveråsen grunneierlag dannet, først og fremst
43	bruk og er til glede og nytte for mange.
43	dager, da det er «in» å trene. Stier nede i grenda og oppe i lia er bedre oppgått enn
43	det inn at barn/barnebarn kunne gå inn i stedet hvis grunneier selv ikke var interessert
43	elg-tettheten i hele landet, så det var en generell trend. Her i laget var 90-åra «gullalderen
43	elgen. Men så, først i 1960-åra, begynte det å vise seg streifdyr av elg i området, og det
43	elgfall i året, og de siste åra har det vært hardt nok å få ett dyr i året. Når det gjelder
43	Elgjakt ble satt i gang i 1972, men noe elgfall ble det ikke før i 1975. Men fra ca.
43	elgjakt så skal jaktlaget betale en basispris pr. kg kjøtt for de dyr som felles. Dette går
43	En bruk av utmarka som vi ikke tenker så mye på er at den er rett og slett er til å gå
43	en kuriositet kan nevnes at beverjakt ble satt i gang første gang i 2010, og det er felt i
43	fordelingsnøkkel basert på den enkeltes areal.
43	har det nok til tider vært så som så med, så noen samlet oversikt for felt vilt foreligger
43	har i alle fall blitt i grenda. Rådyr kom nok inn i området litt tidligere enn elgen. Som
43	i å delta. Og for småviltjakt kunne det utstedes gjestekort, men jakt måtte skje
43	i, for rekreasjon og mosjon. Det har skjedd til alle tider, men har muligens økt i våre
43	ikke. Det er skutt mye småvilt, inkludert rådyr, i de åra laget har eksistert, og utbyttet
43	ivrig jeger. Han mente det var grunnlag for å begynne med jakt på elg. Spørsmålet ble
43	klopper i myrene. Trafi kken på stien her er jevn fra snøen går på våren og til elgjakta
43	kontakt med viltnemda, og Bæveråsen ble elgvall nr. 13 i Kongsberg. Han fi kk med
43	med tanke på å få orden på jakta, både elgjakt og småviltjakt. Vedtekter ble utarbeidet,
43	med økt husdyrhold. Husdyras beiting i utmarka var naturligvis i konkurranse med
43	noensinne. Det samme gjelder hovedstien fra Raumyr forbi Fauleplass til Brennesetra
43	Når det gjelder elg ser det ut som den nærmest var utryddet i siste halvdel av
43	og en hovedtanke var at det bare var grunneiere som skulle ha rett til jakt. Siden kom
43	og videre nordover mot Skjennåsknatten. På den siste delen er det lagt ned en del
43	sammen med en grunneier. Rapport om felt vilt skulle gis til grunneierlaget. Dette
43	seg når det gjelder fi ske, men det har ikke skjedd.
43	seg to erfarne jegere fra Flesberg, og det ble felt en elg denne høsten. Noen oppfølging
43	starter på høsten. I det hele tatt kan vi si at Bæveråsen og utmarka i grenda er mye i
43	tatt opp med fl ere av grunneierne i 1968, og det ble enighet om å prøve. Det ble tatt
43	til betaling for leie av arealet, og denne summen utbetales til grunneierne etter en
43	var blitt for hardt beskattet kom dette med fl ere plasser på slutten av 1700-tallet inn,
43	økte på. En som fulgte med på dette var Per Spiten, en ung gutt den gang, men svært
44	«Fredericus Quartus grube blev fundet i 1720 av Gulbrand Iversen og hans sønner
44	1720-årene på østsiden av Lågen kommer han med følgende kommentar, omsatt til
44	1723 var det beste året i gruvas historie. Vi har tatt for oss regnskapet for to forskjellige
44	Av hauere var det 12 mann hvorav 5 var bevergrendinger, nemlig Hans Lia, Halvor
44	beløp etter den tids pengeverdi. Hauerne hadde den gang en årslønn på ca. 60 daler.
44	Christen og Knud Halvorsen og ligger paa Østsiden av Laagen.».
44	Da Jens Gulbrandsen, sønn av Gulbrand Iversen, hørte om dette sølvfunnet, satte
44	dagen og nedover gitt rik erts. Vannet ble pumpet opp med håndpumper, men det går
44	er nevnt er egentlig hans stesønner, det fremgår av deres farsnavn. Finnerlønnen han
44	Ertzgang, noget lengere til Øster de der anlagde Skiærper bleve tagne under een
44	fi kk for dette var 100 spesidaler, «anføres i Berg-Casse Regnskabet for 1721 den første
44	Fridericus Quartus gruver
44	Grubedrifft som gaves Navnet Dronning Anna Sophia Grube.» Som fi nnerlønn fi kk
44	Gulbrand Iversen bodde i Hugsted og hadde Nordre Vedhugsted. Han var fra
44	han den 19. September i samme Eye, men dog noget østerligere, hvor han blottede
44	han også i gang med skjerping. Vi refererer fra Brünnichs skrift er: «dette iværksatte
44	Hedmarken, og hadde bodd her i 20 år da dette sølvfunnet ble gjort. Sønnene som
44	I daglig tale sier bevergrendingene bare Kvartus-gruvene, og hele skogområdet rundt
44	I en rapport vedrørende Sølvverket fra 1749, laget av en kar som het Voss, heter det:
44	i gruva. Dette må ha gitt mersmak, for høsten 1722 ble de første sølvfunn gjort på
44	ikke når en kommer ned på større dyp.
44	Jens Gulbrandsen 222 riksdaler og Gulbrand Iversen 111 rd. Dette var virkelig store
44	letet fram fra den ene skjerpning til den annen av noen bergarbeidere med alminnelig
44	mann. Overstiger er Christopher Wølner og understiger er Jacob Th oresen. To arbeidere
44	mer moderne språkdrakt: Med (fagfolkenes) geografi ske kunnskaper om berglagene
44	måned». Det tilsvarer omtrent to årslønner for en hauer, som er en fagarbeider
44	måneder. I 2. bergmåned er det 45 mann, i 4. bergmåned er det oppe i 54
44	nedleggelsen i 1805 å skrive verkets historie. Når det gjelder disse sølvfunn først i
44	og deres gangformasjoner burde disse oppdagelser vært gjort tidligere, som nå ble
44	praktisk erfaring.
44	Prøver af samme til Oberberghaupt-manden. Kort derpaa blottede Faderen en anden
44	satt i gang drift , og med brukbare resultater de første årene. Gruva hadde fra
44	som ble eid av Sølvverket blir også kalt Kvartus.
44	Som foran nevnt ble funnet av Fredericus Quartus gjort i 1720, og det ble umiddelbart
44	strax en Gang med Sølv udi, og bragte han tillige med sin Fader, Dagen dereft er
44	Sølvverkets siste overberghauptmann, Morten Th rane Brünnich, begynte etter
44	til har høyere lønn enn de andre arbeiderne, de er vel en slags arbeidsformenn.
44	østsiden i Svene av Tron Olsen Trollerud, på gården Rambergs grunn.
45	«kølabånn», det vil si tomta der kullmila ble brent. Slike er det mange av i Bæveråsen.
45	3 mann var over 60 år. Den ene av disse var den 60 år gamle hauer Melcher Vibach
45	annerledes.
45	arbeidsledere. Ole Gundersen er en av dem. Han er i noen sammenhenger kalt
45	Bergmanntallet som ble tatt opp i 1732 viser at det bare var en ansatt ved Quartusgruvene,
45	bor 4 i Bævergrenda, nemlig Lars Gulbrandsen i Hugsted, Gunder Knudsen som bor
45	den 7. bergmåned. I den første er belegget på 20 mann. Det består av en stiger, Tobias
45	den skulle være nedlagt på dette tidspunkt lyder merkelig, for det leveres sølvmalm
45	det tatt ut 6477 mark sølv, altså ca. 1720 kg. Det ble gjort et siste forsøk i 1804 og det
45	Dette var en betydelig arbeidsplass i denne første perioden. Det ble tatt ut mye
45	Drift en ble nedlagt både fordi sølvet forsvant og fordi gruva ble for dyp til å kunne
45	dyp. Det største skjerpet er Beverskjerpet som ligger ca., 2 km. lenger nord, langt opp i
45	en gjennomsnittsalder på 12 år. Det er unntaksvis at noen arbeider som junge til de
45	er 17 år. Det vanlige var at guttene begynte i arbeid når de var 7-8-9 år. Dette var vel
45	er Hans Froersen som bodde i Frodeplass, broren Lars Froersen på Bæverplassen,
45	er nevnt ovenfor.
45	er Sjul Olsen Bæver på Nordre Friskeplass, Jon Peder Peersen (Østbye), Lars Jørgen
45	fra Bevergrenda, Anders Larsen Bæver på Lille Bæver og Halvor Larsen Biring som
45	Fra et bergmanntall i 1724 kan vi fi nne alderen på arbeiderne, og hvor lenge de
45	fra skjerpene.
45	Froersen på Frodeplass som var 9 år.
45	ga 8 mark sølv. Det fant de ved å se nøyere på berghallene (haugene med frasortert
45	gangerne ikke var lønnede». Hovedgruva var altså 130 m. djup. Fra 1720 til 1770 ble
45	gråstein utenfor gruveåpningene), at sorteringen av malmen ikke hadde vært god nok
45	Halvor Larsen Biring, sønn til Lars Torbjørnsen.
45	Halvorsen Biring, 11 og 13 år, Nils Th ommessen Spiten på 17 år og Fredrik Hansen
45	har «anfahret», det vil si hvor mange år de har vært i arbeid. Ut fra dette ser vi at den
45	hauere, og av dem er noen fl ere fra Bevergrenda enn de som er nevnt i 1. måned. Det
45	herfra til smeltehytta i alle år fra 1749 til 1770. Grunnen må være at sølvet kommer
45	heter Hermelin, er det en kort notis: «Fridericus 4.us 65 favner dyp, er nu nedlagt, da
45	hos Peder Østbye, Lars Olsen Bæver på Sunneplassen, og til slutt Ole Jensen Balfot.
45	I 1742 skriver en Ahlertz en rapport om gruvene hvor det heter: «Den (Fridericus
45	I 7. måned er det trappet opp betydelig, da er det 38 mann i arbeid. Det er hele 24
45	I en rapport fra 1768, «Beretning om Bergverkerne i Norge» skrevet av en kar som
45	I en rapport fra Voss (funksjonær i sentraladministrasjonen i København) i 1749
45	i første omgang.
45	igjen. Vi har sett på regnskapene for to av bergmånedene i 1742, nemlig den 1. og
45	Inn til denne gruva går det en stoll som er ca. 60 m. lang. Det er nokså bratt og ulendt
45	Jens Gulbrandsen og Halvor Torkelsen i Hugsted og Torgrim Christophersen på
45	Knudsen (Brua), Sjul Olsen Bæver på Nordre Friskeplass, Ole Trondsen (Mann) på
45	Kølabånn og ned til pukkverket ved smeltehytta der Bergverksmuseet ligger nå.
45	Larsen på Schaareplassen og Nils Th ommessen (Spiten). I det hele tatt er navnene
45	lenses med håndpumper.
45	med gjøpel. Har tømt skeiderts, er 20 lagter (ca.40 m.) dyb, og er atter nedlagt.» At
45	minner oss om at her gikk også transporten av trekull. Straks ovenfor brua er det en
45	Monsen og 11 hauere. To av disse har samme lønn som stigeren, 8 daler og er kanskje
45	maaneder, men da der ikke sporedes nogen malm i gangen, er drift en atter innstillet,
45	ned mot grenda så det ble lagt ned noe arbeid i å få en bedre vei for malmtranspor46
45	nemlig Nils Th omasen Spiten som antagelig holdt oppsyn med gruva.
45	Noe sølv ble det utvunnet også i årene 1740 til og med 1745, men så er det slutt
45	nordvest for hovedgruva, lengre ned og på nordsiden av Kvartusbekken. I dag kan vi
45	nærheten drives 3 skjerp som «viser noget skeidertz». Det ene av disse skjerp ligger
45	og det faktiske forhold når det gjelder aldersfordeling kan derfor være noe
45	Ole Andersen Berg på Nordre Biringsplass. Videre er det 7 junger, og av dem er det 2
45	opprinnelig fra Hedemarken. Videre var det 24 junger, det vil vel si scheidejunger.
45	paa det nær, at der oppe i skakten drives et tværslag». Men han skriver videre at i
45	på Lågen ved Bæverplassen, da elveisen var allfarvei om vinteren. Så opp igjen ved
45	Quartus) ble atter lænset for 2 aar siden, og drift på gesænk og strosser forsøgt nogle
45	Scheiden på tysk betyr å skille, og det var disse guttungene som sorterte sølvholdig
45	Schaareplasen og Th omas Constantsen (Spiten). Videre er det 10 sprengere. Av disse
45	se at det har vært gjøpeldrift der, men det kom nok seinere, når de kom ned på større
45	Skjerper, og bodde der vi i dag kaller Østenløkka. Øvrige bevergrendinger av hauerne
45	skrevet skjødesløst, og det er bare brukt patronymikon (farsnavn), så det er ikke alltid
45	skriver han blant annet om denne gruva: «Har i lang tid været nedlagt, men er atter
45	som hadde arbeidet ved verket fra han var 6 år! 5 mann var mellom 40 og 50 år, resten
45	stein fra gråberg. Noen av dem er bævergrendinger, nemlig brødrene Adam og Peer
45	sølv i årene fram til 1728, da begynte det å skrante, og i 1731 var det slutt, foreløpig.
45	så lett å være sikker på at det er rett person. Av sprengere er det 6, og en av dem er
45	Så var det 4 knekter. Knektene hadde tungt arbeid, f.eks. haspelfordring. To av dem
45	tat i drift for nogle aar siden. Gruben er udstyret med nye anlæg og tyet fordres op
45	ten, bl.a. ble det bygd bru over Lurdalsskarbekken. Denne brua kalles Kølabrua og
45	under 40 år. Vi må her ta det forbehold at det er 7 mann som vi ikke fi nner i bergmanntallet,
45	var Gulbrand Gulbrandsen på Linteigen og Peder Johansen Østbye. Begge disse var
45	Veien videre nedover gikk gjennom Balfothagen, ned ved Østby og sannsynligvis ut
45	Vigersløvplassen. Av sprengere er det 5, og så er det bare 3 junger, og en av dem er
45	yngste av scheidejungene her ved Fredericus Quartus var 9 år og den eldste 17 år, med
45	å merke «i dagen», ikke nede i gruva. I det hele tatt var det et ungt mannskap, bare
45	åsen. Det opprinnelige skjerpet ligger på toppen av det vi i dag kaller Beverskjerpåsen.
47	av og til, men i små mengder. Det er påbegynt en sjakt ved siden av stollens mundloch.
47	bergverksdrift en i Østlandske bergdistrikt» blir det gitt en detaljert beskrivelse av hva
47	beskrevet i detalj hva som er påbegynt av nye tverslag og synker, hvor de var borti sølv
47	bodde en enkemann i huset over gruveåpningen inntil det ble revet. Materialer fra
47	Bæver, Herman Halvorsen i Spiten og Karl Brynsplass. Fra Lurdalen kom Torkel
47	dag. I 1911 er beretningen tynnere. Hovedsynken ble avsynket ytterligere 25 m. og
47	Den utdrevne malm i 1910 ble ikke skjeidet umiddelbart. Belegget hadde i gjennomsnitt
47	denne gang av et engelsk gruveselskap, Fridericus IV syndicate Ltd. I «Beretning om
47	det ble gjort tverrslag av forskjellig lengde og på forskjellige dyp både mot øst og vest,
47	Det er lite igjen av muntlig tradisjon om gruvedrift en i Kvartus. De som kunne
47	Det som kunne selges ble vel revet og solgt ganske snart, men det ble fortalt at det
47	det spisse, bratte taket.
47	Finnebråten som bodde i Breilia. Han var sjakthauer ifl g. Aksel. Så var det Anton
47	for dagarbeid lå på kr.3.50 til kr. 4.00, mens akkord arbeidere tjente 5 til 6 kroner pr
47	fortelle noe var Aksel Bæver og Ragnvald Lia, men de var født så seint at de bare
47	hadde annen hånds opplysninger. Arbeiderne som fortsatt ble husket var Engebret
47	husene i Quartus ble visstnok brukt da Crannergården i Håvet ble satt opp, den med
47	i dagen, og så lagt skinner 180 m. innover i den gamle stollen, inn til sjakten. Det blir
47	laboratorium.
47	lettere for Hans Fauleplass som bodde oppe på åsen og kunne starte i utforbakke.
47	Mangelen på sølv er beskrevet på forskjellige måter, for eksempel «gangen viste
47	materialbod og snekkerverksted. I tillegg ble det bygd stall og vognskjul, kontor og
47	men med enda mindre mannskap. Det blir gjort tverrslag og orter på forskjellige steder.
47	nord og syd. Spor av sølv ble funnet på fl ere steder, men så vel bånd som ganger var
47	når det gjelder arbeidsfolk og ledelse, bortsett fra at muntlig overlevering nevner en
47	og heiseinnretning, spiserom og 3 soverom for arbeiderne, lampe og oljerom,
47	og lønnet ut kr. 13.030, det vil si praktisk talt kr. 5/ dagsverk. I 1912 fortsetter drift en,
47	over alt smale, så de fant ikke drivverdig malm. Dette året gikk det med 2637 dagsverk
47	Over denne synken og stollens mundloch ble det bygd et større hus for dampkjele
47	Papirer når det gjelder dette gruveselskapet fi nnes ikke lenger, så vi veit ikke mer
47	Puntervold som leder for drift en.
47	seg uholdig», eller «ingen sølvførende drummer overfart», eller «fl ere drummer med
47	som ble gjort. Vi gjengir et sammendrag for 1910. Det startet 1. juni med opprydning
47	spor av sølv, men disse kan ikke sies å være drivverdig i dette nivå». Dette året ble det
47	Så var det dødt og stille her i over 100 år før det i 1910 ble satt i gang drift igjen,
47	Transporten av malm til smeltehytta foregikk med hest, men med 2-spann. Folk
47	utført 1020 dagsverk. Det gikk som det måtte gå, i 1913 var drift en nedlagt.
47	vært 25 mann, og det var arbeidet 2205 dagskikt og 2055 nattskikt. Lønnen
47	Ødegård fra Snaret, han gikk beint over åsen. Det var vel en fi n start på dagen? Litt
48	– 1793 Michael Heltzen 1886 – 1903 Even Pedersen Hindklev
48	– 1831 Anders Jørgensen Hugsted 1956 – 1992 enka Avanja Bæver
48	«En Sæter med paastaaende
48	1793 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1890 – 1937 Anton Bæver
48	1803 – Jørgen Andersen Hugsted 1937 – 1956 Karl Bæver
48	1831 – 1839 Halvor Andersen Hugsted 1992 – 2000 Olav og Anker Bæver
48	1839 – 1851 Hans Wølner Kofoed 2000 – Rune Bæver
48	av Gerd Næss. «Brennesetra ligger
48	beliggende i Gaarden Bævers
48	beskrevet i 1850, den
48	ble bygd i 1960-åra gjør det lett å komme videre oppover for å se fl ere rester etter fortidens
48	Brennesetra
48	Bygninger og tilhørende
48	ca.100 m. vest for grensa mot
48	Den hørtes over hele nedre del av grenda.
48	Eiere:
48	Eker - omgivet af Sølvverkets
48	foregått. Det var fi n vei opp til gruva allerede for 100 år siden, og en skogsbilveg som
48	fra boka «Seterdrift i Sandsvær»
48	Gml. G.nr. 954 - H.nr. 8293-1.
48	gruvedrift . Denne veien går i store slynger og har til dels ødelagt berghallene.
48	gården Brenne 1851 – 1881 Ingebreth Wigersløvplads
48	gården Dyrmyhr 1881 – 1886 enka Maren Olene Bendixdtr.
48	husket at det var ei kraft ig dampfl øyte her, som ble brukt som signal ved matpause.
48	i Øst af Pladsene Østby - i Øst
48	Jordvei, Brændesæteren kaldet
48	Nå er det ikke annet enn gruveåpningene og berghallene som viser oss hva som har
48	på Bæveråsen 540 m.o.h. og
48	skov og Udmark.» Slik ble eiendommen
48	Tar også med en beskrivelse
48	Udmark paa Høiden af Aasen -
48	var for øvrig fri for årlig grunnleie.
48	Øvre Eiker. Setra er anlagt på ei Brennesetra og Brennesetertjernet ca. 1930.
49	«at indfrie gjæld for Min Fader Anders Jørgensen». På høsten 1839 måtte han selge
49	(løkke 30) «Plads med tilliggende Sæter Brændsæter». Dette stemmer ikke, Niels Vogt
49	Andersen Hugsted, plassen og setra. Halvor fi kk etter hvert økonomiske problemer
49	av eiendommene står det om Brennesetra «til Huusene paa Brænde Sæter,
49	av et jorstykke på setra sammen med føderådet, men frasa seg nå denne retten. Dette
49	Brenne gård eide hele området sør for Bæver og Dyrmyhr gård har hørt til Brenne
49	Brennesetra hørte til Brenne gård og ble antagelig ryddet før Sølvverkets tid.
49	Da Kofoed døde solgte skift eforvalteren Brennesetra i august 1851 til Ingebreth
49	dekket disse kjøpesummen. Høyet som Halvor hadde slått, avlingen av de nedsatte
49	En tinglysning i 1795 sier at Niri Olsen Garaas selger plassen Mellom Hugsted
49	fra Halvor til Kofoed som fremdeles heft et på setra og som Ingebreth overtok.
49	fulgte Brennesetra med som seter under gården Dyrmyr. Under besiktigelsen og taksasjonen
49	gir et godt innblikk i hvor viktig all dyrkbar jord var.
49	gård. Første gang vi har funnet setra i tinglysningsbøkene er i 1793. Da overtok postmester
49	gård. Han overtok ansvaret for tre pantobligasjoner, og med renter og omkostninger
49	i 1810, men manglet tinglyst hjemmel. I 1831 overtok tredje generasjon, Halvor
49	Ingebreth hadde Vigersløvplassen da han kjøpte setra, men da han solgte Vigersløv
49	Jørgens sønn, Anders Jørgensen Hugsted overtok Mellom Hugsted da faren døde
49	Knudsen Vigersløvplads og prisen var 70 sp. Dette utgjorde summen på en obligasjonen
49	Lia og gården Dyrmyhr fra boet til Oberberghauptmann Heltzen. I denne handelen
49	lita høgde ca. 50 m. øst for Brennesetertjern. Setervollen er til dels bratt, men der hvor
49	Mellom Hugsted (løkke 26). Jørgen betalte 65 rd for setra.
49	nemlig en gl. Sæter Boe og et gml. Fæe Huus hvilket det sidste behøves at underbygges
49	Niels Nielsen Vogt bygselen på Bæver gård samtidig som han kjøpte plassen
49	og fl ytta til Breilia beholdt han setra. Da Ingebreth døde, hadde han og kona skrevet
49	og måtte pantsatte Brennesetra til Morten Olsen Hugsted for 50 sp 5 sk. Grunnen var
49	og nyt Tag paalægges, Ligesom og Taget paa det første tiltrænger forbedring saa blev
49	olle litt høgere enn tjernet, og i den er det iskaldt oppkommevann. Setra har nok opprinnelig
49	potetene og gjødselen som fantes fulgte ikke med. Han skulle oppbevare dette på setra
49	Salget ble først tinglyst i 1863.
49	seterbua står er det slett grasvoll, og opp til fj øsene er det ei lita stigning. Det ligger ei
49	setra til sorenskriver Hans Wølner Kofoed for 140 sp. Kofoed eide på den tida Bæver
49	siden på 1600-tallet.»
49	testamente og kona Maren Olene Bendixdtr. overtok den i 1881. Fem år seinere, i
49	til dettes i Standsættelse Skiønnet at ville medgaa 12 rd». Vedlikeholdet hadde ikke
49	til han kunne bringe det ned på vinterføret. Faren Anders hadde tinglyst rett til bruk
49	tilhørt Brenne i Grosvoldkroken, men har antagelig ikke vært brukt derfra
49	var fremdeles eier og solgte setra i juli 1803 til Jørgen Andersen Hugsted som eide
49	vært helt bra. Kanskje var det Heltzen som kjøpte setra fra Brenne gård.
50	1886, solgte hun setra til Even Pedersen Hindklev som hadde kjøpt Vigersløvplassen
50	a. Etter det
50	Anton hadde Bæverplassen (løkke 75). Handelen ble først tinglyst i 1905 og det var da
50	at det var bare ei seng, men han forklarte at han hadde delt senga i to med et bredt
50	at han bodde på setra noen år. Husholdersken til Even var enke og ble kalt «mor
50	av dem. Even betalte 680 kr. Even hadde solgt Vigersløvplassen i 1882 og det fortelles
50	Avanja Bæver og Rakel Lien. Sigrid Bæver og sønnen Edvin (18 år) med
50	Avanja og Karl Bæver på Brennesetra 1939, første året de var her. Fra v.:
50	bestemte Aksel
50	ble setra leid
50	ble slått. I 1935
50	bord, så han mente å ha sitt på det tørre. Om presten godtok denne løsningen kjenner
50	bort som hytte i
50	brukte 2 uker
50	Det blir fortalt en historie om oppholdet på setra. I seterbua var det bare ei seng,
50	dette, og det ble meldt fra til presten. Presten syntes vel han måtte følge opp saken og
50	fl ere år, det var
50	forhørte seg med Even Pedersen om det var slik som det ble sagt. Jo, Even innrømmet
50	gjerdene til nedfalls,
50	her, men vollen
50	Ifl g. sønnen Aksel Bæver lå da mor hans, Anna Bæver, her med krøtter hvert år fram
50	ingen seterdrift
50	jentene annet arbeid, og i 1920 og 1921 var det Berte Th onhaugen som sto for seterdrift
50	lå også her med
50	måtte tinglyse at han sa fra seg eierskapet til skogen!
50	ned før 1900. Mer der.
50	Nilsen», hun fl yttet hit sammen med ham.
50	nytt gjerde. De
50	og Aksel
50	og Aslaug Bæver
50	og i årene 1918 og 1919 var det døtrene Agnes og Aagot som var budeier her. Så fi kk
50	og siden han og «mor Nilsen» ikke var gift var det naturligvis noen som ikke tålte
50	Olav (4 år) på armen. Karl Bæver med Anker (7 år) foran seg.
50	prøve seg med
50	på å sette opp
50	samme skjøtet. Anton sto som eier av skogen helt til feilen ble oppdaget i 1933. Han
50	seg for at de ville
50	seterdrift . Da var
50	Setra gikk til tvangsauksjon i 1903 og Anton Bæver fi kk tilslaget og betalte 600 kr.
50	sorenskriverkontoret begikk den store feilen å ta med Sølvverkets skog på Bæver på
50	til 1917. Da reiste Anna fra Anton og fi kk seg arbeid som kokke ved Nore-anleggene,
50	vi ikke til! Even var nå blitt en gammel mann, de fi kk leie hus på Roshaugen og fl yttet
51	1950. Det var det Olav Amundsen på Bæver gård som gjorde, men høyet ble liggende
51	Anton Bæver døde i 1937, og det var sønnen Karl som overtok Brennesetra og
51	Bæver skaff et seg ku. De lå på setra i hvert fall i 1941 og 1942. Fra 1945 til 1953 var
51	de åra som gjerdene lå nede. Høyet ble kjørt ned med hest og slepebom på vinterføre.
51	det Dagny Lien som lå her med kuene sine. Etter det har det ikke vært seterdrift her.
51	H.nr.8291-1 og H.nr. 8292-1
51	I alle år som Anton eide setra ble høyet på vollen slått, men det hendte det var lite
51	i låven, og noe ligger igjen den dag i dag. Låven står fortsatt. Karl Bæver døde i 1956,
51	Ifl g. Olav Bæver så ble vollen slått antagelig fram til 1948, det var siste året det var ku
51	kuer i 1936 og 1937. Aksel forteller at de hadde som regel 5 kuer og like mange ungdyr.
51	Lindteigsetra – Nordsetra
51	Lurdalsskardet, der var det oft e tømmervei. Men fra Kippen og til Brennesetra måtte
51	Nordsetra ca 1930.
51	og fra da og fram til 1993 var det kona Avanja som sto som eier. Sønnene Anker og
51	og kunne greie seg med høykjelke og mannemakt. Siste året vollen ble slått var i
51	Olav Bæver overtok da etter moren. I dag er det Olavs sønn Rune som har overtatt.
51	på Sælebakkløkka. Høyet ble da fraktet ut ved Kvartus, og de hadde da ingen motbakker
51	Sælebakkløkka. Setra ble ikke brukt i 1938-39, men så kom krigen og Avanja og Karl
51	veien måkes. Karl og Aksel måtte være med og måke de dagene de ikke var på skolen.
51	Vinterveien gikk nordvestover fra vollen og over Skjærbenkmyra og ned på Kippen i
51	Vollen vokser nå til med skog.
52	«Setra ligger lengst nord på Bæveråsen, i et bakkehell ca. 150 m. fra delet mot Flesberg
52	1700-tallet, men er ikke
52	andre gårder i Bævergrenda, og de siste åra med seterdrift ble det betalt kr. 40 for hver
52	del med forskjellige
52	delen som var viktigst, for der sto husa.
52	den av to setereiendommer,
52	Denne halvdelen av setra er første gang nevnt som egen eiendom under et eierbytte
52	der sto et skur som ble brukt til ysting. Det datt ned, og gryta sto seinere på ei eise av
52	eiere. Seterhusa lå på den
52	En beskrivelse, omtrent slik det står i boka «Seterdrift i Sandsvær», utgitt 1992.
52	en søndre og en nordre
52	er nok ryddet tidlig på
52	fra starten. Sætra var
52	fritatt for årlig avgift . Den
52	har hørt til Lindteigen
52	herred. Omtrent 20 m. ned for bua renner en bekk som kommer fra St.Olavstjern,
52	Ingebreth Olsen Friis/Lindteigen.
52	Ingebreth solgte kun Lindteigsetra til farbroren Peder Larsen Friis som hadde
52	ku. Gris var også med noen år, den fi kk mye separert melk å drikke.»
52	Lindteigsetra ligger helt
52	Lindteigsetra til Knud Jørgensen Finnebraaten, og Knud solgte videre i 1823 til
52	navnet tilsier at den
52	nevnt i noen handel før
52	nord på Bæveråsen og
52	Nordre del – Gml. G.nr. 952 – H.nr. 8291-1
52	nordre delen. Setrene hadde felles havnegang. Navnet Nordsetra er først nevnt i en
52	Nordsetra, kubåser fra eldre tid.
52	opp i bakken, og det er dårlig vedlikeholdt. Låven står i en skrå bakke, så det er høge
52	pilarer på nedsiden. Det ligger ennå plog, harv og høyslede under golvet på låven. Et
52	på en fi n grasvoll, men pipa har ramlet ned og bua er svært dårlig. Fjøset står lenger
52	på Lindteigen i 1819. Enka etter Ole Larsen Lindteigen solgte Lindteigen og halve
52	rett etter 1800. Da består
52	sak i 1860-åra da det bare var en eier. Kanskje navnet sier seg selv, det var den nordre
52	sammen med Brennesetra
52	småfefj øs var bygget inntil låven, men det er ramla ned. Det ble tatt inn leiedyr fra
52	stein. De siste åra var det lite ysting, for melka ble bært ned til gårdene. Seterbua står
53	(8276-1).
53	1865 eksekusjonsforretninger over begge setrene. De var nå en eiendom og ble da
53	97 sk. Taksten ble satt til 60 sp. Sakfører Klem pr. kommisjon fi kk høyeste bud 35 sp.
53	Adkomst». Det vil vel si at vi ikke kommer lenger tilbake i tid på denne delen, da de
53	Augensplass (løkke 33) for 50 sp. Det var bygninger på setra og det kan virker som
53	Augensplass og setra i 1838, men setra er ikke nevnt i noen seinere overdragelser av
53	Augensplass, så det er ukjent når den ble solgt. Under en auksjon i 1867 er det nevnt
53	bare kaldt Nordsetra, navnet som benyttes i dag. Hun hadde et utlegg i Nordsetra på
53	ble nevnt i 1820 da Anne Pedersdtr., enka etter Johannes Olsen Hugsted, skulle gift e seg
53	Denne søndre delen hørte til Søndre Hugsted (løkke 29) på begynnelsen av 1800. Den
53	derimod hverken Selgeren eller de foregaaende Eierne fi ndes at have havt Th inglyst
53	det er Ingebreth som har satt dem opp. Enka etter Peder, Kari Jacobsdtr., overtok
53	Det viste seg da at Østen også eide den nordre delen av setra. Han kan ha kjøpt den
53	en kjøpekontrakt fra januar 1857 og Østen Finnebraaten kan da ha kjøpt denne delen
53	etter at skolen hadde startet. Hun forteller at hun fi kk være med og kjøre høy noen
53	for andre gang. Det er da bemerket at «Paa ovenstaaende ½ Deel i Lindteisæteren kan
53	forlik mellom partene, men oppgjøret uteble og i 1867 krevde hun ved sakfører Klem
53	forteller at de fl yttet på setra så tidlig på sommeren at hun opplevde å gå fra Nordsetra
53	fra Gullik Østby på Nordre Østby. Enka etter Gullik forlangte i juli 1864 og januar
53	fra Nordre Østby. Se mer under.
53	ganger. Høyet ble stappet i sekker, det var en arbeidskrevende transport.
53	hadde han solgt for mange år siden til Østen Østensen Finnebraaten. Det var ikke
53	Han overdro deretter setra til Olavus Østensen Finnebraaten for 40 sp og han fi kk
53	i Hugsted som bla. inneholdt plassen Søndre Hugsted. Han opplyste da at Linteigsetra
53	ikke har tinglyst handelen.
53	Kristian og Gudrun Foss som hadde Larsplassen (løkke 74) fra 1929-1938 brukte
53	off entlig auksjon. Gjelda var nå med renter og omkostninger kommet opp i 27 sp og
53	opprinnelig 9 sp og 78 sk og det blir vist til en kjøpekontrakt fra januar 1857. Det ble et
53	Setra fulgte Søndre Hugsted videre. I 1899 solgte Lars Kittelsen Kaldal sin eiendom
53	setra. Høyet på vollen ble slått og fraktet ned til Larsplassen på vinteren. Dattera Gerd
53	skrevet eller tinglyst noe ved denne handelen.
53	Søndre del – Gml. G.nr. 953 – H.nr. 8292-1
53	til Bæver skole de siste dagene før skolen sluttet. Om høsten hendte det at de lå her
53	til Østen nevnt over. Setra har seinere fulgt familien og hører i dag til Svendsplassen
53	utstedt auksjonskjøte i juni 1868. Olavus hadde Pikkerplassen (8272-1) og var bror
54	av Hans Ulberg,
54	av Lurdalskaret. Den ble mye brukt i forbindelse med jakt i området, og ble også et
54	Brennesetra, på nordsida
54	Bæveråsen. Tomta hadde
54	den visstnok også brukt som skjulested for hjemmefronten.
54	et stykke arbeid han hadde
54	han fått som betaling for
54	I begynnelsen av 1930-
54	imidlertid ikke utstedt
54	Jaktkoia på Bæveråsen, Gustav Spiten til høyre.
54	Koia ble satt opp nord for
54	Koia på Bæveråsen
54	noe skjøte mellom dem.
54	populært mål for grendas ungdom på tur, både vinter og sommer. Under krigen ble
54	Reidar Stangby, Trygve Skogen. Bak: Albert Eriksen, Torger Skalstad, Reidar Brynsplass og Andreas
54	som da eide Bæver Gård,
54	til å bygge ei jaktkoie på
54	Unge bevergrendinger på Beveråsen 1938. Foran fra v.: Helmer Brynsplass, Olaf Østby, Ukjent,
54	utført på Bæver. Det ble
54	Østby.
54	årene fi kk Nils Spiten tillatelse
55	alle fall når vi ser
55	arbeidstaker, i
55	av dette som
55	Bergmennene arbeidet under usikre forhold med stor risiko for skade og død, og dette
55	Bergveggen ligger ved traktorveien som kommer opp fra Balfot, opp forbi Glanerberget
55	Biring i 1759. På den tid levde det to med dette navnet på Kongsberg. Vi velger å
55	deres forhold til
55	Det ser jo ut som han kjenner sin bibel, og vi får håpe at han var sterk i troen.
55	for ham. Ved bergmanntallet i 1771 arbeidet han som hauer ved Dildok skjerp. Vi har
55	fra Sølvverkets
55	frelser og en stridsmann og fri dem ut».
55	Gud år de klager til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en
55	Gud. Men det
55	ha vært en ideell
55	Han henviser til 5 forskjellige steder i bibelen som vi vil sitere her:
55	holdning.
55	i åsen.
55	ikke funnet ut om han noen gang arbeidet i Quartus-gruvene eller Bæver-skjerpet her
55	Inskripsjon i Kroneberget.
55	Jes. 19, 20.: «Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes
55	Jes. 29, 6.: «Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder
55	Kroneberget
55	Kroneberget, er en bergvegg oppe i Bæveråsen hvor det er hogd inn ei kongekrone.
55	Lars Torbjørnsen på Biringsplass. Vi kan vel anta at Bæveråsen var «hjemmebane»
55	mot dem, må du ikke ha noget å gjøre!»
55	mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!»
55	og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue».
55	og videre innover åsen. Kongekrona er Fredrik V’s krone. Dette er utført av Peder L.
55	Ordspr. 24, 21.: «Frykt Herren min sønn, og kongen! Med folk som setter seg opp
55	Peder Biring. Sett
55	Peters 1.brev 2.17.: «Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen».
55	preget sikkert
55	på hans moralske
55	Rom. 13, 12.: «Det lider med natten, og det stunder til dag, la oss derfor avlegge
55	side må jo Peder
55	som var like opptatt
55	tro at den som har gjort det er den Peder Larsen Biring som er født i 1734, sønn av
55	var nok ikke alle
56	– 1715 Peder Paulsen Bechen 1839 – 1846 Carl Wilhelm Boech
56	– 1794 Christian Heltzen 1918 – 1974 Niri Lia
56	«frille», 80 år gammel. I Sølvverksmanntallet for 1711 fi nner vi en Peder Paulsen fra
56	(Løkke 23-24)
56	1. Paul, 1703-1748, g.1738 på Bragnes m. Margrethe Jørgensdtr. Vogt, fra Vågå
56	1715 – 1724 Hans Svendsen Lia 846 – 1854 Peder Christian Holst
56	1724 – 1727 enka Anne 1854 – 1862 Klemet Klemetsen
56	1727 – 1730 Ole Poulsen Frisch 1862 – 1877 Ole Johnsen Lunde/Sødem
56	1730 – 1741 Hans Siulsen Bæver 1877 – 1892 Johan Chr. F. Sunne
56	1741 – 1761 Hans Simon Hansen Bæver 1892 – 1894 Peder Sunne
56	1761 – 1765 enka og Jens Olsen Kolaas 1894 – 1896 Hjalmar Røraas
56	1765 – 1770 Mogens Bentzen 1896 – 1897 Gulbrand Torsteinsen Garder
56	1770 – enka Sophie Helzen 1897 – 1918 Kittel Gulliksen Klev/Lia
56	1794 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1974 – Ragnvald Lia, Roe Lia og
56	1803 – 1814 Jens Olsen Sunne Torill Andersen
56	1814 – 1814 Even Olsen Saarbye 2007 – Kirsten Lia og Torill Andersen
56	1814 – 1822 Lars Gulbrandsen Heramb
56	1822 – 1839 Johannes Holst
56	bebygge en Stenaktige Huse, iligmaade bemelte Plads med Skiegierde vel forvared».
56	BECKEN / LIA
56	Berghauptmann Johan Fredrich Schwabe ble bygsler på Bæver gård i 1705, «som
56	Bævergrendveien 44
56	Eiere:
56	et Huusmands Seede kaldet Beken som hand nu bor, hvilken Plads hand haft ladet
56	Gml. G.nr. 892 – H.nr. 8233-1
56	Han bor «In Bever for der Stadt».
56	hans Kongl. Maj.st. er tilhørende og til mig allernaadigst er bøxlet». I mai 1715
56	har han anfart i 7 ½ år og har før vært matros. Bodde på Dyrmyhr Grund.
56	Hedemark, han er 43 år og har arbeidet 2 år som knekt, 4 som hauer og 11 som understiger.
56	i Gudbrandsdalen, hadde minst 6 barn. Var ved SV og ble sjaktstiger. I 1732
56	Margrethe, 2.gg.1751 m. Siul Olsen Hadeland, d.1757, 37 år gml.
56	Navnet Bechen kan komme fra en bekk som kommer fra åsen og renner ut i Lågen
56	neste eier.
56	Peder bodde her med sin «quinde» Aase Madsdatter, hun døde i 1735 som Peders
56	Peders og Aase hadde bla. en sønn:
56	Plassen ble ryddet i 1700 og er en av de tidligste som ble ryddet på Bæver Grund.
56	Plassen ligger lengst sør i grenda og ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Bechen.
56	på sørsida. Rydningsmannen Peder Paulsen kalte seg Bechen. Navnet Lia kommer fra
56	Schlanbuschs tider og med hans tilladelse og bevilgning… self Rødte og opdørket
56	tinglyste han at Peder Paulsen Becken for «14 aar siden udi Berghauptmann von
57	1. Anne, 1705-1771, g.1727 m. Ole Paulsen Frisch, f.1702, overtok.
57	2. Inger, f.1708.
57	3. Inger Maria, f.1715.
57	4. Anne Marie, f.1717, tvilling med
57	5. Inger Maria, f.1717.
57	6. Hartvig, f.1718.
57	7. Inger, 1722-1747, g.1743 m. Hans Simon Hansen Lia, d.1759, 58 år. De overtok
57	Anne Hartvigsdtr.
57	av Svend Hansen på gården Lia i Sandsvær. En Hans Svendsen gift et seg i 1701 med
57	Dyhrmyr Grund året etter.
57	fem eldste:
57	for heretter kalles plassen i mange år for Bechen eller Lia. Han var antagelig sønn
57	for å beite fritt. Men det var mangel på gode beiter for dyra ellers og Peder som bodde
57	han ønsket å selge plassen, kunne han ikke selge til hvem han vil, den skal tilbake
57	Hans Siulsen Bæver på Friskeplass. Ole fi kk utbetalt 100 rd i mellomlegg. Dette
57	her etter Hans Simons far, se under.
57	hus hos Jacob Jacobsen Snekker. Dette er en god kandidat da han i tillegg heter Lia,
57	Hvis dette skjedde måtte han omgående gi beskjed til bygsleren av Bæver gård. Da
57	I april 1724 døde Hans Lia og hans antatte kone Anna i september 1726. Hun ble nå
57	I manntallet fra 1711 fi nner vi Hans Svendsen Lia, 38 år fra Sandsvær som leier
57	I skjøtet er det bekreft et at han kan ta ved og gjerdefang i skogen, men ikke hogge
57	Januar 1730 ble det tinglyst et makeskift e mellom Ole Paulsen Frisch på Lia og
57	kalt Lia og de betalte for alle klokkene under begravelsen. Datteren Anne og mannen
57	Landsværkgrenda i Hedenstad.
57	mellomlegget ble betalt av Halvor, eldste sønnen til Hans, dette kom fram under en
57	Ole Paulsen Frisch overtok plassen da moren døde. De opptok et lån på 100 rd i
57	plassens rydding og for hus. Dette gikk i orden da han solgte plassen i august 1715
57	rettssak i 1746, mer om dette under. Halvor ønsket at foreldrene skulle bo nærmere
57	september året etter med pant i plassen. De hadde gift et seg i januar 1726. Ole
57	til bygsleren (se over). «Eft er Kongelig Kjennelse» skulle han ha fortjent betaling for
57	til Hans Svendsen. Salgssummen er ikke nevnt. Selv kjøpte han et hus med løkke på
57	tilliggende havn i god stand. Alle som bodde på Bæver Grund kunne slippe ut dyra
57	tømmer f.eks. til husbygging, uten Schwabes tillatelse. Han skulle holde skogen og
57	Under navnet Hans Svendsen fi nner vi de to yngste barna og under Hans Lia de
57	var født ca. 1702 og sønn av Poul Pettersen Frisch og Anna Antoniusdtr. Nolt i
57	ved grensa i sør, ble pålagt å passe på at ikke fremmede dyr kom inn på Bæver Grund.
58	«Kjøbstaden». Mer om Ole Frisch og Anne Hansdtr. Lia under Friskeplass (løkke 13).
58	1. Hans Simon, d.1759, 58 år, 1.gg.1743 m. Inger Hansdtr. 1722-1747, 2.gg.1749
58	2. Halvor, d.1741, 41 år, g.1733 m. Anne Christine (Stine) Andreasdtr. «Eft er
58	40 rd etter farfaren, 20 rd til sønnen og 10 rd til hver av de to døtrene. Arven ble
58	alderen som er oppgitt da han døde. Hans og Anne overdro plassen til sønnen Hans
58	Andersen Sandsværing, hadde 3 barn. Halvor var handelsborger og de hadde 5
58	barn.
58	Det ble holdt skift e året etter. Det var godt med redskaper og løsøre. Av løsøre kan
58	Dorthe Maria, skulle være til oppfostring hos ham på Lia til hun kunne forsørge seg
58	Dødelige Afgang». Taksten på 300 rd ble satt under makeskift et. Gjelda var på 260
58	for foreldrenes begravelser. Faren Hans døde bare en måned seinere 99 år gammel.
58	Forhandlingene ble omfattende da en av Halvors kreditorer, Th eodor Schlanbusch,
58	Forsørger os og udviiser mod os den same Kierlige omhygglighed og opvartning, som
58	Friskeplass rundt 1710. Han var gift med Anne Simensdtr. Hans og Anne var i slekt
58	hadde pant i plassen. Pantet ble stående, og det ble til slutt enighet om at barna arvet
58	han forhen og hidindtil udviist, hvorpaa havde ingen Tvist». Han skulle også sørge
58	Han skulle påse at de fi kk en «sømmelig opdragelse». Den eldste av Halvors døtre,
58	Hans og Anne hadde bl.a. disse barna:
58	Hans og Annes sønn, Hans Simon, var søskenbarn.
58	Hans Siulsen arbeidet ved Sølvverket. I Hugsted hadde han trolig arbeidet med
58	Hans Siulsen hadde først en plass i Hugsted før han fl yttet ned i grenda og ryddet
58	hestestall og et vedskjul.
58	Husa besto av ei stue med to stuer, kammers og kjøkken, to lader, en låve, et fj øs, en
58	i Svene m. Maria Elisabeth Jacobsdtr. Møller, d. 1764, 40 år. Hun 2.gg.1760 m.
58	ikke alt hadde gått riktig for seg og hadde fl ere protester på vegne av deres tre barn.
58	Jens Olsen Kolaas. Hans Simon overtar.
58	Kongebrev, uden foregaaende Lysning», d.1765, 45 år gml. Enke etter SA Ole
58	med den første eieren av Lia, Peder Paulsen. I et skift e er det nevnt at Peders sønn og
58	nevnes 10 tinntallerkener, et dypt tinnfat og tinn lysestaker. De hadde ei rødkollet ku.
58	overtatt. Broren Halvor døde en måned før faren og Halvors kone Stine mente at
58	rd, de resterende 40 rd gikk til sønnen for «at han eft er dags dato til vores Dødsdag
58	selv. Stine var fornøyd og ville ikke forlange skift e når svigermoren døde. Hans Simon
58	sikret med en obligasjon i plassen. Hans Simon ble verge og formynder for barna.
58	Simon i oktober 1741, «mens vi nu er ved Sund Fornuft og Forstand og førend vores
58	Sønnen Hans Simon mente at skift eforhandlingen var en enkel sak da han alt hadde
58	tømmerhogst og kølabrenning. I SV-manntallet for 1711, fi nner vi Hans Schiulsen 68
58	år gml. fra Numedal. Han hadde arbeidet 11 år som junge. Alderen passer godt med
59	1. Hans, 1744-1748.
59	1. Inger Marie, f.d.1750, ble 14 dager.
59	2. Anne Mallene, 1746-1747, ble 14 uker.
59	2. Hans Jacob, f.d.1751, ble 1 time.
59	3. Lars, 1752-1754.
59	4. Johannes, f.d.1755, ble ½ år.
59	5. Caspar Tobias, f.1756, K 1775, han begynte som dreng ved Sølvverket i 1765, og
59	6. Hans Jacob, f.1759, K 1775, var antagelig også bortsatt. Ungslemmer ved Gamle
59	ble åpnet i februar. Skift eforhandlingene denne gang gikk greit, men også denne gang
59	datter til forrige eier og hadde vokst opp hos søsteren Anne på Friskeplass. Da hun
59	datter til klokker Jakob Jakobsen Møller og Marie Larsdtr. på Enga i Svene.
59	de husket eller hadde hørt om hvordan makeskift et i 1739 hadde foregått og hvem
59	gammel, og sønnen Hans betalte for «alle Klokker» under begravelsen.
59	gift et seg fi kk hun utbetalt farsarven av svogeren på 100 rd og de kom nok godt med.
59	gjaldt Dorthe Marias oppfostring. Ei tjenestejente fortalte at hun fi kk mat og drikke,
59	Hans gift et seg igjen i Svene i 1749 med Maria Elisabeth Jacobsdtr. Møller. Hun var
59	Hans Simon hadde gift et seg i november 1743 med Inger Hansdtr. Lia. Hun var
59	Hans Simon og Inger fi kk disse barna:
59	Hans Simon og Maria fi kk disse barna:
59	Hertzug Ulrichs pukkverk i 1771. Han startet som 8-9-åring.
59	hjem igjen. Stine vant ikke fram med eierskapet, men fi kk antagelig utbetalt de 100
59	hun ikke var enig skulle hun ha reist dette kravet under skift et til svigerfaren i 1742.
59	Inger døde i januar 1747 og det ble betalt for alle klokker under begravelsen. Skift e
59	krevde at kontrakten som var inngått mellom svigerforeldrene og Hans Simon måtte
59	med svigerinnen Stine som observatør. Det var bra med innbo og løsøre,
59	men oppfostring og omsorg bl.a. lesetrening ble det lite av. Moren hadde hentet henne
59	Men svigerdatteren var allikevel ikke fornøyd, da hun var satt i en «Fattig og slet
59	og svigerinnen avsluttet det hele med et håndtrykk. Svigermoren døde i 1744 86 år
59	oppheves. Det ble ført mange vitner, spesielt de eldre fra grenda. De ble spurt om hva
59	rd som Halvor hadde betalt ved makeskift et i 1730. Først i februar 1747 falt dommen.
59	Retten mente at alle kontrakter og skift er var i orden og kunne ikke oppheves. Om
59	som hadde betalt hva. Gamle og nye tjenestefolk ble utspurt om forholda på plassen. I
59	tilfalle begge sønnene eller gå til henne og barna og da innlemmes i mannens bo. Hun
59	tillegg hadde vitner fortalt at Hans Simon ikke hadde oppfylt sine forpliktelser når det
59	Tilstand». I 1746 prøvde hun en ny sak for retten. Hun mente fortsatt at plassen måtte
59	var da bortsatt i Bergstaden.
60	1 Plaug med sin fulde behør, 1 gl ditto, 1 gl Harv, 1 ditto, 1 hjuleBaar Beslagen, 1 Jern
60	1. Ole, 1761-1764, d. av kopper.
60	auksjon.
60	bordkniver. Inne var det bla. fl ere bord og skap, 7 trestoler, en stol trukket med lær, 2
60	bra med sengetøy og 2 senger. I uthusa var det godt med redskap og «Kiøre Reedskab:
60	Bygning hvorudi er et Kammer med Kakkelovn udi, et Kiøkken med Skaarsteen udi.
60	Da omkostningene ved auksjonen var trukket fra ble det vel 156 rd til inntekt for
60	Det var bra med løsøre. Av tinn fantes 6 tallerkner, en lysestake, 1 brennevinsfl aske
60	ditto, 1 Blaae Cartuns ditto, Jakke, 1 Blaae Bays ditto med foder under, 1 Sort Stoff es
60	dyr fantes 1 hest, 3 kuer og 1 «aars-gris». De hadde en husbibel og fi re andre bøker.
60	en vevstol med tilbehør og 3 vevskier, et hespetre og garnvinne,1 Naale Pute, 2 gl.
60	gl. Sten Slaged Slæde, 1 Kiere med 2de Kister og Ben til». Maria hadde en hjulrokk,
60	gruve og bodde hos en farbror. Sommeren 1757 solgte han ei løkke på nordsida til
60	han kunne overta plassen til denne takst og gi «sine Stebørn en Kristensømmelig
60	Hans Simon begynte i gruva som 8-9-åring og i 1732 var han skeidejunge i Kronprinsen
60	Hans Simon døde i februar 1759, bare to måneder etter at yngstesønnen ble født. I
60	hvilket ei i ringeste maade skal afgaae deres tilfaldne Arve Lodder». Barnas
60	Haand Klæde med Sprang, En Sort huve og en Klædes Kurv samt 4 Lue Baand. Av
60	januar året etter gift et Maria seg med SA Jens Olsen Kolaas/Bæver, f.1723, og sønn til
60	Jens og Maria fi kk en sønn:
60	kubbestoler, en gyngestol, en skammel, en barnestol og 4 kister, alle med lås. Det var
60	Kyse, 1 hvid Demetes ditto, en Modest, 2 Knippels Hatte, og et par Handsker samt et
60	løsøret. I mai ble plassen taksert til 540 rd, og husa registrert som: «8 laft et Vaaning
60	Maria døde i desember 1764, og sønnen Ole tre uker etter. Det ble åpnet skift e i januar.
60	med Stue paa Søndre Side af Indgangen i Svalen uden Kakkelovn i, paa Nordre
60	mestersmed Th ore Olsen. Løkka fi kk seinere nr. 23 og gikk etter noen år tilbake til Lia.
60	Nils Th oresen Aasland og Marias svoger Hans Olsen Graaten ble verger for barna.
60	og en gml. tekanne. Også en sølvskje, og av steintøy 6 blå og hvite tallerkner og 6
60	Ole Larsen Kolaas og Marthe Larsdtr. mer om dem på Lindteigen.
60	opdragelse eft er sin Stand udi Deres Kristendom Saavel som udi andre fornødne tilfelde,
60	Rannede bomulds ditto, 1 blaat Stoff es ditto, 1 grønt Stoff es ditto, 1 hvid Demetes
60	siide af Svalen ere en Stue med Kakkelovn udi og Kielder under, Andre en sex laft et
60	sk--, 1 Sort ulden Popelines trøye, 1 Sort fl anels Trøye, 1 Rød Blomede Cartuns
60	Skift eforvalteren forlangte rask registrering og takst av plassen og løsøret. Jens mente
60	Skilderier. Hennes «GangKlæder» ble beskrevet som : «1 Røed bastes Kaabe med
60	Skoed Vedeslæde, 1 eldre ditto, 1 Høyslæde, 1 løv Kurv, 1 gl. MøkeSlæde samt en
60	Sølv Hager udi, 1 gl Rannede Stoff es ditto, 1 Sort Flanels Skiørt, 1 ældre ditto, 1 blaat
60	Udhuserne ere bestaaende af en Love med 2de Lader inne, item ere en 4re laft ete
60	verger kunne ikke bifalle dette, og mente at plassen og alt løsøre måtte gå til off entlig
61	«fra Søer til Nord som var i Længde 740 allen
61	«Kongelig Commisair og Examinatus Justis Niels Nielsen Vogt». Lia leide han bort og i
61	(løkke 5B).
61	1753 på Eiker. Han var vel en slags forvalter selv om han var SA.
61	1769 møtte Bentzen og plassen ble oppmålt til:
61	1801 bodde Steff en Davidsen Koth her med familien. Han var f.1757 og sønn til David
61	193 allen paa Lang Linnien var Bredden 433 allen
61	4 laft ed Vaanhuus under SteenTag, 2 fag Vinduer, en Kakkelovn og Skorsten, under
61	500 allen paa atermelte Lang Linnie var Bredden 285 allen
61	65 allen fra Søer Enden var Bredden til øst og væst 300 allen
61	av Christian Heltzen. Kjøpesummen for det hele var 7000 rd (Dansk Courant). Han
61	avsto og overførte kjøpet til justisråd Mogens Bentzen.
61	Branntaksten på alle bygningene var i 1767 på 130 rd.
61	brorsønn assessor Christian Heltzen som nå hadde overtatt Dyrmyhr og bygselen på
61	bud og overbud fi kk Zimmermand, bygsleren på Bæver gård, tilslaget på 560 rd. Han
61	Bæver fra farbror Michael Heltzen. I 1787 var det branntakst på bygningen: «8 laft ed
61	Christian Heltzen solgte Lia til Niels Nilsen Vogt i 1794. Niels Nielsen Vogt var
61	Da gjelda og omkostningene ved begge auksjonene var trukket fra ble det 206 rd
61	Den nye eieren Mogens Bentzen var f.1710 på Eidsvold Prestegaard og g.1750 m.
61	ga 600 rd for Lia. Den årlige grunnleia på Lia var nå 2 rd 18 sk.
61	Heltzen. De hadde minst fem barn og bodde i byen. Ved taksasjonsforretningen i
61	Henrichsen Koth og Maren Ebbesdtr., og ble g.1782 m. Anne Olsdtr. Hougsund, f. ca.
61	hver «til deres Forpleigning og Opdragelse». De vokste opp i byen, men det er ukjent
61	hvor. Enkemannen Jens fl yttet til Niels Th omasen Spiten og i januar 1770 gift et han
61	Hæstestald, saa og et Fiire laft et Fæhuus og samme med den tilliggende dyrkede og
61	kjøpmann på Bragernes og kjøpte gården Dyrmyhr med Brennesetra og plassen Lia
61	Mogens Bentzen døde i Skien 1770. Enka Sophie Heltzen overlot seinere Lia til sin
61	morsarv. De tre barnas morsarv var på vel 34 rd til hver. På grunn av den «eldste Søns
61	Niels Vogt ble i november 1799 utnevnt til postmester i Kongsberg og det står da
61	og paa Nordre Ende Runder Gierdet sig»
61	seg igjen med nabodatteren Karen Andersdtr. Brua. Mer om dem på Gaasevolden
61	Sophie Heltzen, f.1720 i Christiania. Hun var søster til oberberghauptmann Michael
61	SteenTag. 8-laft ed Koe og HesteStald under BordTag. 6 laft ed Love og Lade under
61	SteenTag» Branntaksten ble 180 rd. Ti år seinere hadde ku- og hestestallen brent ned.
61	Svaghed og den yngstes Ungdom» ble det ved verge Niels Aasland utbetalt 40 rd til
61	til deling. Jens fi kk sin halvpart, og da sønnen Ole var død mottok han også hans
61	udyrkede Jord vei». Utropssummen på auksjonen ble satt til 500 rd. Etter adskillige
61	Vaanhuus under SteenTag, 4 fag Vinduer, en Kakkelovn og Comesil, under SteenTag.
62	1. David, f.1783.
62	1. Hans Jacob, f.1787, K 1801, SA, var ved Søndre Hanibals Pukverk i 1805.
62	2. Marie, f.1789, K 1805.
62	2. Ole, f.1786.
62	2.gg.1825 m. Anne Margrethe Nilsdtr. Graaner, f.1799, 4 barn i 1840.
62	3. Ambros, f.1789.
62	3. Ole, f.1791, K 1805, SA og «Oppslager i 1805».
62	4. Karen Maria, f.1793, d. liten.
62	4. Paul, f.1794, SA, 1.gg.1822 m. Gunhild Marie Nielsdtr. Graaner, d.1822 i barselseng,
62	5. Johannes, f.1896, g.1817 m. Anne Marie Olsdtr. Hoen, VA, har 5 barn i 1840.
62	5. Karen Maria, f.1796.
62	6. Helle, f.1799, kalt Helle Maria.
62	6. Ole, f.1799, K 1814.
62	7. Anne Margrethe, f.1805.
62	Da SV ble nedlagt i 1805 var Jens overstiger i Fredrich Qvintus Grube. Han fi kk
62	En god eiendomshandel for Saarbye.
62	februar 1804 da Sunne hadde oppfylt kontrakten. Prisen var nå 600 rbd og Jens Sunne
62	gift med Ursula Christiane Grønlund fra Danmark og hadde minst fem barn. Heramb
62	Heramb, men da hadde prisen steget til 3000 rbd og han overtok de samme obligasjonene.
62	I 1801 hadde de bare sønnen David og yngstemann Ole. Steff en var rennemann ved
62	i 5 år. Han døde i 1809.
62	Jens og Inger hadde disse barna:
62	Jens var f.1756, sønn til Ole Sunnet, Hedenstad, og ble g.1782 m. Inger Marie
62	Lars Gulbrandsen Heramb var «JustitsRaad og Overmagasinbestyrer ved Uld og
62	Linnedmanufakturet i Kongsberg» og drev med utstrakt eiendomshandel. Han var
62	Nordfj ord. Han skrev kontrakt med Jens Olsen Sunne i mars 1803. Salget ble tinglyst i
62	Nordre Hertzoug Ulrichs pukkverk da Sølvverket ble nedlagt i 1805 og fi kk hauerlønn
62	Olsdtr. Saarby, f.1760. Datter til Ole Saarby, Eft eløt.
62	overtok en obligasjon på 400 rbd. Jens var overstiger ved SV. Han hadde kjøpt et hus i
62	pensjon og lønna var da 10 rd. Som nevnt over hadde Jens også et hus i byen, og
62	på høsten 1814 solgte han huset og Lia til svogeren Even Olsen Saarbye. Han hadde
62	Steff en og Anne hadde disse barna:
62	Stixrudgata i juni 1801 og hadde dette i tillegg til Lia.
62	til sammen 700 rbd. Saarbye solgte eiendommene videre med en gang til Justisråd
62	Vogt ble utnevnt til «Kong. Majestæts Sorenskriver i Nordfj ord» og fl yttet til
62	vært lensmann i Hallingdal. Prisen ble 2000 rbd og han overtok tre obligasjoner på
63	1200 sp og Klemetsen overtok Holts obligasjon på kjøpesummen. Klemetsen
63	47 år. De ble gift i 1841 og hadde sønnen Ole Johan, f.1841. Andreas var sølvverksarbeider
63	auksjonen og fi kk protokollført at kjøper måtte sette opp nytt gjerde på nordsida av
63	betalte samme prisen, 1200 sp. Han ga Boeck en obligasjon på beløpet og skulle betale
63	Boeck fi kk lov til å sperre fegata, men åpne den når det ble behov. Dette ble en heft else
63	bor i Kristiania. Ny eier ble Peder Christian Holst, direktør på Våpenfabrikken. Holst
63	Carl Boeck (1808-75) var fra Kongsberg og ble gift 1832 med Lovise Christense
63	Det var fl ere med samme navn i byen, men dette var antagelig Johannes Olsen
63	Det var ingen leieboere her i 1840. Boeck inngikk en avtale på sommeren med
63	doktor Carl Wilhelm Boeck. Kjøpesummen var 1200 sp iberegnet gjeld på 600 sp. Han
63	døde i 1822 og familien fl yttet til Danmark. Lia ble solgt på auksjon samme året.
63	en pantobligasjon på 1500 sp. Ved 3. gangs auksjon i november fi kk Ole Johnsen
63	ga også Holst en obligasjon på 400 sp og betalte 200 sp kontant.
63	Gjermundsdtr. og fi kk 7 barn. Lia beholdt han til sommeren 1839, da han solgte til
63	Han var også ordfører en stund og på Stortinget for Kongsberg.
63	Heuch Barth (1804-82). Han var «Bergmedicus» og den første faste legen ved
63	Holst som levde fra 1800 til 1873 og sønn av Ole Hansen Holst og Dorthe Sophie
63	I 1847 bodde Andreas Johannesen Skoug på 30 år her med kona Laurine Olsdtr. på
63	i 1956. Boeck solgte plassen i juni 1846 og skriver seg da som lektor William Boeck og
63	i to meters bredde, stein som ble gravd opp da de anla hage på nordsida av fegata
63	Jørgensdtr. Berggrav. Han ble seinere kjøpmann og drev også med utstrakt eiendomshandel,
63	kanskje var dette hans første handel. Han ble gift med Christiane Wilhelmine
63	kjøpmann Brusgaard, Johannes Holst. Kofoed som nå bygslet Bæver møtte opp på
63	Kofoed som nå eide Bæver gård. Boeck var plaget med at tilreisende slapp hestene sine
63	Komnes som de hadde overlatt til datteren Kirsti og mannen Hans Jørgen Lie.
63	med halvårlige avdrag på 50 sp. Holst var fra Trondheim og var ved KV fra 1842-54.
63	måtte imidlertid la plassen gå på off entlig auksjon i august 1862. Han hadde misligholdt
63	nord på plassen. Det må ha vært hestefølger fra Numedal og Vestlandet. Mellom Lia
63	og arbeidet ved Armen gruve.
63	og madam Horns løkke (løkke 22) gikk det inn ei fegate hvor de tok seg inn på jordet.
63	Ole Johnsen var f.1801 på gården Lunde i Eiker, og var soldat da han gift et seg
63	plassen. Gjerdet var mot ei fegate som skilte Lia og løkke 22.
63	på Eiker 1826 med Ragnhild Rasmusdtr. Flesseberg. Han gift et seg andre gang i
63	På høsten 1854 solgte Holst videre til kjøpmann Klemet Klemetsen. Prisen var fremdeles
63	på plassen og er sist nevnt i skjøtet fra 1898. Sverre Jensen forteller at fegata var steinlagt
63	Sødem eller Lunde tilslaget på 1105 sp. Ole og kona kom fl yttende fra gården Sødem i
63	Universitetet i Oslo fra 1851-62. Familien fl yttet til Christiania.
63	Ved 4. gangs auksjon ble høyeste bud 745 sp, og plassen gikk til handelsbetjenten hos
63	Våpenfabrikken. Boeck ble seinere bla. en anerkjent professor i hudsykdommer ved
64	1. Johan, f.1855,
64	1854 i Komnes med Karen Kristine Svendsdtr. Lie, f.1808, enke etter Ener Lie. De
64	2. Svend, f.1857, SA, g.1880 m. Ragna Amanda Johansdtr., f.1860.
64	3. Berthe, f.1859, kalte seg Bertine i 1875, tjenestejente på Postbrumoen.
64	4. Karine, f.1862.
64	5. Margrete, f.1866.
64	6. Nils Petter, f.1872.
64	7. Janna, f.1876.
64	bodde i 1875 på Bæver gård. (se mer løkke 29)
64	Christiania. De skrev kjøpekontrakt med skoleholder Johan Chr. F. Sunne i mars 1877
64	datteren Kirsti g.m. Hans Jørgen Lie på gården Sødem i Komnes. Karens arvinger var
64	De hadde ei tjenestejente fra Sandsvær, Anne Kirstine Nielsdtr. Skinnes, 23 år. På
64	Guttorm hadde vært ved Sølvverket, men ifølge FT-1875 arbeidet han ved Modums
64	Guttorm og Karen Marie hadde disse barna:
64	Johan Christian Fredrik Olsen Sunne, f.1821, sønn av sagfogd og forvalter Ole
64	Jonsdtr. Aasen f.1832, fra Saggrenda. De kom fl yttende fra Saggrenda.
64	Karen og hennes datter Line Serine Ludvigsdtr. på 2 år. Ole, Karoline og barnebarnet
64	Mekaniske verksted og var antagelig pendler. I FT-1885 losjerte Karen Marie og de
64	Nielsdtr. Graaner.
64	og Karen Turine g.m. Timand Wessel på Eid i Tuft og niesen Th rine Sahlgaard i
64	Ole Christophersen Bæver (løkke 31) og kona Karoline Karlsdtr. Saaby med datteren
64	Ole Lunde døde av koldbrann i mars 1876, 74 år gammel. Han og kona hadde
64	overlot gården Lie til Karens sønn. Ved FT-1865 her på Lia står Ole som jordbruker.
64	plassen hadde de «2 Kveg - ⅛ Lb Rug - ⅛ Lb Byg - 1 Lb Poteter» I drengestua bodde
64	plassen hadde de nå «2 Kjør - ¼ Tønde Byg - 1 Tønde Poteter». Leieboere var Guttorm
64	Poulsdtr. Sunne, f.1830 i Kbg, og datter til Poul Jensen Sunne og Anne Margrethe
64	på 600 kr. Den årlige leia til Statskassen var nå 2 rd eller 8 kroner.
64	skrevet gjensidig testamente og plassen ble solgt av arvingene. Oles arving var
64	som ble tinglyst året etter. Kjøpesummen ble 5.200 kroner og Johan utstedte en pantobligasjon
64	Sunne og Ane Dorthea Klem på Modum. Han ble g.1861 i Eft eløt m. Martine Jacobine
64	Svendsen Dokka, f.1834, fra Jondalen, g.1855 i Hedenstad kirke m. Karen Marie
64	sønnen Ole Enersen Lie, døtrene Anne Helene g.m. lærer Nils Andersen i Stixrudgata
64	Ti år seinere, i 1875, var Live Kirstine Olsdtr. (se Lindteigen) tjenestejente her. På
64	to yngste barna på Postbrumoen. Hun var dagarbeiderske med fattigunderstøttelse.
65	1. Johan Fredrik Kristian, f.d.1896, ble 1 mnd. gml.
65	1. Olaf Peder Anton, 1862-1864, f. i Eft eløt.
65	1870-1867. Overtok.
65	2. Johannes Fredrik, 1896-1972, g.m. Sigrun Natalie Steff ensen, 1892-1975.
65	2. Olava Dorthea, 1865-1903, f. i Eft eløt, g.1894 m. Hjalmar Gustav Røraas,
65	3. Kristian Martinius, 1899-1928.
65	3. Peder Christian Anton, 1870-1897, f. i Eft eløt, ug. Overtok.
65	500 kr og betalte 3000 kr kontant.
65	78. Sandsværboka skriver at han var nevnt som avskjediget. Under FT-1885 bodde
65	datteren Laura g.m. Ola C. Myra fra Jondalen, solgte til Kittil G. Klev fra Lyngdal.
65	de solgte og fl yttet til Hjalmars mor. Hjalmar 2.gg. 1914 m. Astrid Ellefsdtr. Mogen,
65	døde her i desember 1897. Enka Ovidia og arvingene, sønnene Bjørn Aksel, Ola og
65	døde i april 1897 av tuberkulose og bodde på Nymoen. Olava og Hjalmar overtok for
65	f.1887 i Hovin, de fi kk to barn Alfred, 1913-68, og Gudrun, 1916-30. Ny eier her ble
65	Familien kom fl yttende til Kongsberg fra plassen Tyskland, nå kalt Tysland,
65	Garder. Prisen var 5.000 kr og han overtok obligasjoner på 1500 kr, ga Hjalmar en på
65	gjeld og fi kk lånt 900 kr av enka Lina Eriksen (løkke 19-21). Etter to år solgte han
65	Grethe Katrine Pedersdtr. i Christian Augustsgt. De ble bare sittende på Lia i 2 år før
65	Gulbrand hadde gift et seg i 1873 i Svene med Ovidia Marie Olsdtr. Langerud fra
65	Gulbrand handlet med eiendommer. Det ser ut til at de bodde her, for Gulbrand
65	Gulbrand Torsteinsen Garder, fra Tangen i Flesberg. Han kalte seg Tangen, Aas og
65	hengslearbeider. Datteren Olava var tjenestejente i byen. Johan hadde en «lille Pension
65	Hjalmar var kjørselmann og sønn til tømmermann Johannes Gulliksen Røraas og
65	Johan døde i februar 1892. Barna Olava og Peder tok over plassen, men Olava overdro
65	Johan og Anne Margrethe hadde disse barna:
65	kr 4.000, overtok gjelda på 3.000 kr og obligasjonen som Peder hadde gitt til søsteren.
65	Martin Jørgensen Lia og familien. De kjøpte drengestua med tomt av Johan i 1897, se
65	mer under 8233-2.
65	Olava og Hjalmar fi kk disse barna:
65	sin del til Peder for 4.000 kr inkl. en obligasjon på 1.000 kr. Han overtok også noe
65	som forhv. Skolelærer af Oplysningsv. Fond og Sandsvær». Drengestua var utleid til
65	startet her. Johan var lærer ved Nårlia og Rud krets 1852-61 og på Tyskland 1861-
65	sønnen Peder hjemme, men arbeidet ved Eker Kobberverk, begynte seinere som
65	Sønstegard i Flesberg og hadde fi re barn. De hadde Nordre Garder før de kom hit.
65	tilbake til søsteren Olava og mannen Hjalmar Røraas som gift et seg dette året. Peder
65	u/Øyen i Eft eløt. Plassen ble kalt Skoleplassen da Sandsværs første faste skole ble
66	(8294-1).
66	1. Niri, 1894-1988, f. i Flesberg, g.1918 m. Ingeborg Olsdtr. Østby, 1897-1981,
66	1904.
66	2. Hellik, 1898-1969, g.1915 m. Borghild Johansdtr. Aasen, 1899-1981, se Myhra
66	3. En dødfødt jente i
66	4. Borghild, 1916-2002,
66	arbeidet på «Gamlesaga»/
66	Bak fra v.: Kittil Gulliksen Bakke og Marta Helliksdatter.
66	bodd der. Snart etter at de kom hit tok familien Lia som slektsnavn.
66	bygg, ¼ hl havre og poteter.
66	Bævergrendsforhold «en holden
66	de overtok.
66	det videre. Dette drev han
66	f. 1872, også fra Lyngdal. Før de kom til Lia hadde de eid Torvaldsetra i Lyngdal og
66	Foran: Hellik og Niri Lia.
66	g.1939 m. Torleif
66	hadde de tre kuer og 1 gris
66	Kittil Gulliksen Klev, f.1871, var egentlig fra Bakke i Lyngdal, men hadde bodd noen
66	Kittil hadde drevet med
66	Kjennerud, 1911-1970,
66	Kjøpesummen var som før, og han overtok de samme obligasjonene. Kittil kjøpte i
66	kjøpte tømmer på rot og solgte
66	Kongsberg Dampsag. Han
66	mann». Under FT-1900
66	Marthe og Kittil fi kk disse barna:
66	med til i 30-åra, og ble etter
66	med tre værelser og kjøkken.
66	og enke Marit Nilsdtr.
66	og sønnene hadde fulgt med dit. Han ble g.1894 med Marthe Helliksdtr. Karlsrud,
66	på plassen og av forråd ¼ hl
66	Ramberg, f.1820 i Svene her.
66	se 8233-2.
66	skogsarbeid og hadde ei tid
66	slo seg snart på trelasthandel,
66	Sommeren 1901 døde fattiglem
66	tillegg løsøre for 100 kr.
66	Ute var det «5 Ar af Have».
66	Våningshuset hadde en etasje
66	år på Kleiv. Moren hans var enke, hadde gift et seg igjen med Kittil Andresson Kleiv,
67	1. Alfred, 1887-1942, d. på Eiker, K 1902, g.1908 m. Anna S. Gorudvollen, 1888-
67	1. Ragnvald Olaf, 1919-2007, g.1942 m. Gunhild Ødegård, 1918-1981,
67	1983, f.d. på Eiker, LA og tømmerhugger. Bodde i 1910 på Hoens øvre mølle på
67	2. Knut Adolf, f.1894, K 1909, tjenestedreng på Schwabemoen i 1910. Emigrerte
67	3. Anna Margrethe, f.1896, K 1910.
67	36 kroner i året i leie. Etter noen år fl yttet de til Østenløkke, se mer 8235-10.
67	4. Ole, f.1898, K 1912.
67	5. Anders, f.1902, K 1916.
67	6. Karen Johanne, 1905-1906.
67	7. Henry, f.1907, K 1921.
67	Beier (løkke 64). De fi kk sønnen Alfred noen år før de ble gift . Karen hadde sønnen
67	brukt i den nye.
67	Bryggerhuset i Lia brant i 1919, men ble bygd opp igjen på samme sted. Numedalsbanen
67	de stua og bygde opp nytt hus, se 8233-2.
67	det tømmerhogst. Han fi kk arbeid i Våpenfabrikken og var der et år eller to, for den
67	Drammen og sønnen Karl, f.1897 i Røyken. Ole arbeidet som sagarbeider. De betalte
67	drev gården fram til 1918, da overtok sønnen Niri og Ingeborg, men de fi kk ikke
67	Eiker med to sønner.
67	f. i Krødsherad, se neste eier.
67	Flesberg, arbeidet også som sagarbeider og ble gift 1894 med Karen Johanne Knudsdtr.
67	Fra 1901 til 1910 bodde Anton Andersen Engedalen her med familien. De fl yttet
67	hjemme på Moen med sønnene Alfred og Johan i 1891.
67	I 1910 leide Ole Olsen Primskot, f.1860 i Svene, hus her med kona Karoline, f.1863 i
67	Ingeborg og Niri fi kk en sønn:
67	Johan, f.1889, med Johan Andersen fra Sverige som bodde på Eiker. Hun bodde
67	Karen og Anton hadde bl.a. disse barna:
67	Kittil Lia restaurerte hovedbygningen i 1906 og bygde nytt stabbur. Han og Marthe
67	kjøpte de siste løkkene her i 1903 og 1912.
67	kom i 1924. Da måtte låven rives. Noe av tømmeret i låven ble skåret og materialene
67	med den gamle drengestua på sørsida som Kittel hadde kjøpt tilbake i 1919. Her rev
67	ned i Abelsgate på Schwabemoen, hvor de betalte 7 kr pr. mnd. i leie. Anton f.1859 i
67	Niri dreiv med arbeid på hengsle fra han gikk ut av skolen, og om vintrene var
67	På sørøstsida av plassen lå det løkker som var eid av folk fra byen, se under. Kittel
67	skjøte før i 1933. Gamlefolka bodde i 2.etasje i Lia fram til 1920, men overtok tomta
67	til Canada i mai 1912. Reiste over med skipet Eskimo.
68	1. Gerd, 1924-2006, g.m. Arne Løver, 1920-2000.
68	1. Margit, f.1923, g m. Rolf Jacobsen, 1920-1995.
68	1938. Han var fra Gulsplassen i Svene og var g.m. Andrine Kaldal, f.1902, fra Jondalen.
68	1942, men fl yttet da til Jenny Fulsebakke, og familien er omtalt der, se 8237-4.
68	2. Herman, f.1927, g.m. Birgit Øyan fra Uvdal.
68	2. Reidun, 1926-2007, g.m. Oddvar Isaksen, 1923-1993. Drev bokhandel.
68	3. Bjørn, f.1936, g. m. Eva Hegg, bosatt i Horten.
68	3. Liv, f.1929, g.m. Richard Arne Sagvolden, 1924-2006, bosatt i Sunnegrenda og
68	94 år gammel.
68	Aksel og Sofi e hadde disse barna:
68	Andrine og Gulbrand fl yttet til Brydeløkka og leide jorda på Flåtaløkka i mange år.
68	bodde her med familien sin fra 1920 til 1923. De hadde 2 barn, Ella og Per. Ingen av
68	dem hadde begynt på skolen den gang. Etter dem kom Aksel Garder med sin familie
68	Deretter kom Gulbrand Koppangen, f.1898, hit med familien sin og bodde her til i
68	dreiv med skogsarbeid mens han bodde i Bævergrenda.
68	drev kolonialforretning der.
68	Fra 1920 til 1942 var det leieboere i 2. etasje i Lia. Postekspeditør Aksel Brede Hansen
68	Fra 1942 er det sønnen Ragnvald og kona Gunhild som bodde i 2. etasje. Niri
68	gangen fi kk våpenarbeiderne fritak fra militærtjeneste. Men han likte seg bedre på
68	Gulbrand døde i 1973, Andrine i 1994. Gullik og Mary Fosso bodde her fra 1938 til
68	Gulbrand hadde arbeidet ved Sølvverket ei tid, men fi kk astma og måtte slutte. Han
68	Gulbrand og Andrine hadde disse barna:
68	med kuer fram til ca.1965, og foringsdyr fram til 1971. Hun døde i 1976 og Niri i 1988,
68	Midland, f.1898, der borte. Mens de bodde i Lia arbeidet han ved Numedalsbanen.
68	og bodde der til i 1929. Aksel Garder f.1895, het opprinnelig Finnebråten og var vokst
68	ombygd og restaurert i 1977.
68	opp i Breilia. Han hadde vært på gruvearbeid i Hauge i Dalane og fant kona Sofi e
68	Ragnvald og Gunhild fi kk disse barna:
68	Seinere dreiv Aksel Garder forretning på Kongsberg i fl ere år. Han døde i 1961, og
68	skjøtet eiendommen over på Ragnvald og barnebarna i 1974. Hovedbygningen ble
68	Sofi e i 1983.
68	Trevarefabrikk og dreiv der til han gikk for aldersgrensa i 1964. Ingeborg og Niri dreiv
68	utearbeid og gikk tilbake til hengslearbeid og tømmerhogst. De siste årene han var
68	ved Lia-hengsle var han formann. I 1941 fi kk han arbeid ved Kongsberg og Oplands
69	1. Roe Grim, f.1943-1997, g.1972
69	1945 dreiv han med malearbeid til han begynte som vaktmester ved Tinius Olsens
69	2. Torill, f.1946, g.1970 m. Jan
69	2007.
69	Arendal. De bor i Arendal
69	Aust-Agder. Er nå pensjonister
69	betalte 100 kr kontant og disse lånte han mot halvårlige avdrag på 15 kr.
69	Bævergrendveien 40A
69	datter.
69	Det er i dag arvingene, datteren Torill og svigerdatteren Kirsten som er eiere av
69	Dette er et jordstykke på søndre side av våningshuset på Lia og ble solgt av Johan
69	dette huset i Lia fra før FT-1885. Huset hadde et værelse og kjøkken.
69	eiendommene, og huset med en leilighet i 1. etg. og en i 2. etg. er for tiden utleid.
69	Erik Andersen, f.1944 fra
69	Far til Jørgen, Martin Jørgensen Lia, var verge for sønnen ved kjøpet. Det var vel
69	Fire generasjoner: Fra v.: Roe, Ragnvald, Niri og Kittil
69	Fylkeslandbrukskontoret i
69	ga Sunne en obligasjon på 250 kr som skulle betales med årlige avdrag på 20 kr. Han
69	i en spiss mot sør til bekken som går ut i Lågen. På tomta sto ei stue som ble nevnt
69	ikke grunnleie på tomta, den skulle eieren av Lia betale. Prisen var 350 kroner. Jørgen
69	Kona til Martin var Tora Kirstine Johansdtr. Braaten, f.1852, datter til Johan Pedersen
69	Landsverkgårdene.
69	Lia – Gml. G.nr. – H.nr. 8233-2
69	Lia benyttet hun navnet Kirstine og de møtte hverandre som tjenestefolk på en av
69	Lia.
69	m. Kirsten Vestbøstad fra
69	Martin Jørgensen Sunne var født 1850 og oppvokst på Voldesundet i Hostvedt. Han
69	Martin som var den egentlige kjøperen da Jørgen bare var 11 år. Familien hadde leid
69	og har en sønn og en
69	og Margith Th ronsdtr. på Bergsbråten eller Rustanbråten i Hedenstad. Ifl g. Ragnvald
69	og Torill var ansatt ved
69	på Kongsberg Dampsag, så 5-6 år på Stenbek Verktøy i «håndavdelingen». Fra
69	Ragnvald arbeidet først på verkstedet
69	skole i 1967, til han gikk av med pensjon i 1986. Gunhild døde i 1981 og Ragnvald i
69	som drengestue. Nytt gjerde mot Lia skulle kjøperen bekoste og vedlikeholde. Det ble
69	Stord. Se 8233-8.
69	Sunne til Jørgen Martinsen Lia i september 1887. Tomta er på omtrent 1 mål og ender
69	var sønn av Jørgen Helliksen Sommerstad og Anne Katrine Jørgensdtr. Voldesund.
70	«Husdame (steker i selskaber)» da de gift et seg. Bodde i Markveien.
70	1. Jørgen, 1876-1957, f. i Sandsvær, g.1901 m. Hilda Marie Syvertsen, 1870-1954,
70	2. Anne Marie, 1878-1970, f. i Sandsvær, g.1912 i Strømsø kirke m. Hans Olsen
70	3. Jørgine Mathilde, 1880-1933, K 1895, g.1918 i Gamle Aker kirke m. em. Peter
70	4. Th ora Eline, 1884-1984 d. i Oslo, K 1899, syerske, g.1907 m. baker Kristen
70	5. Helga Otilia, f.1886, K 1900, stuepike i Oslo i 1910, g.m. en trelasthandler i
70	6. Karen, f.d.1889, ble en
70	7. En dødfødt gutt i 1890.
70	8. Marthe Sofi e, f.1891,
70	advokatkontor.
70	Alfred Ahrholm, f.1866 i Christiania. Peter var hattemakermester og Mathilde
70	eier bodde ikke her etter at han
70	eller i nytt hus om det ble bygget
70	forskjellige steder i byen.
70	Føderådet ble verdsatt til 25 kr
70	gift et seg, han og familien bodde
70	hadde syv barn. De bodde på Peckelsbakken og han var fl øtningsformann.
70	han blitt formann ved hengslet.
70	hengsle-arbeider og i 1891 var
70	I 1904 solgte han eiendommen
70	i Drammen og Hans var «kjelesmed» da de gift et seg. Bodde i Drammen, en
70	K 1909, bodde i Oslo og
70	Martin og Kirstine hadde disse barna:
70	Martin var tømmerhogger,
70	Mørkassel, 1871-1944, f. på Tangen. Anne var stuepike på gården Kobbervik
70	Nilsen Ytterbø, f.1874, fra Ulefoss. Bodde først på Ulefoss, men fl yttet til Skien
70	nytt. Under FT-1910 bodde bare Martin J. Lia, 1933, f 1850.
70	og foreldrene fi kk føderåd.
70	og hadde 3 barn i 1910, Kristen var da sliperiarbeider.
70	Sarpsborg.
70	sine. De overtok gjelda på huset
70	skulle ha fritt hus i våningshuset
70	sønn og en datter.
70	Sønnen Jørgen som sto som
70	til de tre eldste søstrene
70	uke gml.
70	var kontordame ved et
70	årlig og i fem år 125 kr. De
71	(8233-4). Skjøte på dette ble ikke ordnet før i 1933. Grunnlaget for dyreholdet var
71	1972 og fi kk 2 barn mens de bodde her, Anita f.1972 og Elin f.1974. Odd arbeidet som
71	arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk. Han døde allerede i 1970.
71	Arthur Th on her et eller to år med familien sin. Han var fra Drolsum,
71	av Dyremyr skog og kalles Torbergåsen og Vålahagan. Marte døde i 1956, 84 år. gml.
71	bodde først Øystein Sollid f.1922 og kona Annette f. Rustand, f.1925, fra ca.1965
71	bort. Her bodde bl.a. Hans Strand, f.1938 i Gimsøy, Lofoten og Anne Lise f.Røed,
71	Bortsett fra disse har det stort sett vært leid bort til studenter og andre i kortere
71	Brøstrudløkka og Sagmesterløkka som Kittil eide og som lå inntil grensa mot Lia. De
71	det bygd uthus med fj øs, stall og låve, og som en vinkel av uthuset ble det også bygd
71	Det har vært en del leieboere her opp gjennom åra. Midt i 30-åra bodde veioppsynsmann
71	Døtrene til Martin som nå eide eiendommen solgte til eieren av Lia, Kittil G. Lia
71	Eiendommen ble i 1963 skjøtet over på dattera Borghild. Borghild, f.1916, ble
71	Elgfaret. Bryggerhuset ble gjort om til en egen liten leilighet i slutten av 70-åra. Her
71	er det bare tomta her som er igjen, samt noe skog opp for Kampestad. Dette er deler
71	Etter Kittils død har den ene av leilighetene i hovedbygningen stort sett blitt leid
71	f.1943 på Kongsberg. De kom hit våren 1967 og bodde her i to år. Har nå hus på i
71	fl yttet hit omkring 1920. Det var ikke meningen at de skulle drive med gårdsbruk,
71	g. 1936 m. Th orleif Kjennerud, f.1911, sønn av Olaf Kjennerud og Petra Sønju. Th orleif
71	Grete og Åse.
71	hadde hest, to kuer, gris og et par sauer. Disse løkkene ble etter hvert solgt unna, så nå
71	i det hun kom opp fra Lågen og hadde skylt klær, forteller Ragnvald Lia. Martin Lia
71	Kittil levde til i 1966, ble 95 år gammel og var utrolig sprek. Like til det siste syklet han
71	kjøpt av Nils Hvashovd i 1920 og satt opp igjen på eiendommen hans på Raumyr,
71	kom på gamlehjemmet og døde i 1935.
71	maskinfører for PK. De fl yttet herfra i 1978 da de bygde seg hus i Ljøterudkroken.
71	men etter kort tid fant Kittil og kona Marte ut at de likevel ville ha dyr, og i 1921 ble
71	og kona Arnhild f. Ødegård fra Krødsherad, begge f.1904. De hadde døtrene Oddveig,
71	og mange har bodd der etterpå. Kittil Lia bygde opp en staselig to-etasjes villa og
71	perioder. De siste åra leide også Th or Simensen (se Bæver Skole 8259-2) her.
71	på høsten 1919. Han ga 3000 kroner inkl. ovner og komfyr. Stua som sto her ble
71	serveringsdame. De har en sønn og datter, men barna bodde ikke her. Etter dem kom
71	sommerstue eller bryggerhus. For å få bygd uthuset ble det kjøpt til et areal fra Lia
71	til 1972. Han var bygningsarbeider fra Hovin. Hun fra Flesberg og arbeidet som
71	til byen når han skulle handle, sommer som vinter.
71	Toril Løyte, (se 8241-3) og Odd Urdalen, f.1953, fra Ljøterudkroken. De gift et seg
71	yngstedatteren Marthe hjemme. Kirstine døde i 1911 av hjerneblødning. Det skjedde
72	1. Alma, 1892-1962, g.1916 m. Kristian Røgeberg, 1891-1943, våpenarbeider. De
72	1. Kjell Th orbjørn, f.1947. Har vært gift og har nå samboer. Sønnene Ronny
72	1927 fi kk Erik lov til å slå graset langs jernbanelinna herfra og ned til overgangen i
72	2. Emma, 1896-1985, g.1917 m. Olaf Andreas Olsen, 1894-1976. Han var lokfører
72	3. Konrad, 1898-1966, g.1925 m. Olga Hostvedt, 1903-1982, fra Svene, se neste
72	4. Martha, 1901-1986, ug. bodde delvis her, og arbeidet noen år i Oslo, men levde
72	5. Erland, 1906-1993, g.1937 m. Dagmar Luraas, 1903-1996, se 8249-8.
72	Andre, f.1972 og Th orbjørn, f.1988, bor begge på Kongsberg
72	bodd her hele tiden.
72	Borghild og Th orleif fi kk en sønn:
72	de siste årene på Kongsberg.
72	Dyremyrgata.
72	eier.
72	Erik døde i 1942, og i 1946 skjøtet Karoline eiendommen over på sønnen Konrad
72	Erik Knutsen, f.1860, fi kk kjøpt denne tomta av Kittil G. Lia i 1904. Tomta er den
72	Erik og Karoline hadde disse barna:
72	Familien ble da kalt Lia. De første årene hadde de også hest, og han tok på
72	fortsatt i drift . Borghild Kjennerud fl yttet til Skavangertun i 1998, og døde i 2002.
72	H.nr. 8233-3 Bævergrendveien 58
72	hadde to sønner og to døtre.
72	Hokksund traktene og arbeidet mest på Lia-hengslet. Han ble g.1891 på Eiker m.
72	I FT-1910 hadde de ei enke logerende, Nicoline Halvorsen f.1841, hun ble fattigunderstøttet.
72	Karoline Sandengen, f.1867, fra Eiker, og søster til Borger Sandengen som bodde i
72	Kjell driver fi rmaet Kongsberg Renholdsservice som han startet i 1988, og det er
72	Kjell overtok 1999 og bor her.
72	nordligste av hustomtene på Lia og hadde gjerdeplikt til Lia. Erik Knutsen var fra
72	og de fl yttet til Voss. Hadde dattera Solveig, f.1919.
72	og tok føderåd. Hun bodde i 2. etg. og levde til i 1961. Konrad og familien hans hadde
72	seg forskjellig slags kjøring. Siden hadde de ku i mange år, og etter jernbanen kom i
72	så hvis en regnet på timene med dette arbeidet så ble det dyrt høy, men det var andre
72	tider.
72	Withs gt., altså helt inn til stasjonsområdet. Han trillet stort sett graset hjem i trillebår,
73	1. Anne Tine, f.1970, g.m. Håvard Martinsen fra Oslo, bosatt i Oslo, og har
73	1. Arne, 1927-1972, g.m. Gerd Korsgård, 1924-1989 fra Mjøndalen. De bodde
73	1. Grete, f.1962, g.1987 m. Alf Karlsen fra Kristiansand og bor der, og de har
73	2 sønner.
73	2. Ella, f.1929, g.m. Øystein Spiten, 1933-1994, fra Hønefoss. De bodde på
73	2. Kari Mette, f.1979, g.m. Steinar Marhaug fra Steigen i Nordland. Bor på
73	3. Ragnhild, f.1936, g.m. Kjell Jørgensen, f.1926 fra Drammen. Bosatt i Drammen
73	ble pensjonist. Ingrid har arbeidet som hjelpepleier.
73	bygging. Han solgte derfor videre i 1959 til Ole Ulven, f.1924, fra Rollag. Han gift et
73	der, og hadde 2 sønner og 2 døtre.
73	Eidsvoll og har sønnen Kristian f.2011.
73	f. 1944, fra Øygardsgrend.
73	H.nr. 8234-5 Bævergrendveien 56
73	hadde solgt eiendommen Nordre Håvardsrud i Svene til sønnen Trygve et par år
73	ham kom også foreldrene Kristian Bogstrand, f.1907, og Anne f. Garder, f.1913. De
73	Huset ble påbygd og modernisert i 1984. Odd var gravemaskinkjører og sjåfør, arbeidet
73	i Svene Maskiner før han begynte i Kongsberg kommune hvor han arbeidet til han
73	Ingrid og Odd har disse barna:
73	Kasper Brynsplass fi kk kjøpt denne tomta av Niri Lia i 1951, men det ble ikke noe
73	kjøpte leilighet i Kongsberg. Hun døde i 1982.
73	Kongsberg Dampsag. Han døde i 1966, og Olga solgte eiendommen allerede i 1967 og
73	Konrad arbeidet i yngre år mye på Lia hengsle, men fi kk etter hvert arbeid på
73	Odd Bogstrand, f.1939, fra Svene kjøpte eiendommen og fl yttet hit. Sammen med
73	og har en sønn og ei datter.
73	Olga og Konrad fi kk disse barna:
73	Ragnhild og Ole har en datter:
73	seg samme året med Ragnhild Langås, f.1936, fra Kongsberg. Huset ble bygd ferdig
73	Slependen og hadde 2 døtre.
73	slik at de fl yttet inn i desember 1959.
73	sønnen William f.2007.
73	tidligere. Kristian døde i 1985 og Anne i 2003. Odd ble g.1969 m. Ingrid Henriksen,
74	1. Frøydis, f.1960, 1.gg.1981 m. Egil Nilsen fra Ø.Sandsvær. 2.gg. m. Hans Almeli,
74	1. Svein, f.1957, g.1988 m. Liv Bratterud, f.1964, fra Bekjorden i Lyngdal. De har
74	1962 var med og startet opp bedrift en Hydranor. Der arbeidet han til han gikk av med
74	2. Bente, f.1961, 1.gg. m. Arne Ulleberg. 1 barn, 2.gg.1993 m. Hans Kr. Førli, et
74	2. Johnny, f.1961, g.1987 m. Inger Olsen fra Sandefj ord, f.1962, og bor der, har
74	3. Tove, f.1964, g.1989 m. Steinar Jensen, 2 barn.
74	Anne Lise og Knut fi kk disse barna:
74	barn.
74	Bjørg og Th ormod har to sønner:
74	Bjørg og Th ormod Sandbæk kjøpte denne tomta i 1959 av Niri Lia. Bjørg, f.1938,
74	datteren Malin f.1989 og sønnen Morgan f.1991. Johnny er skogsmaskinkjører.
74	f.1940, fra Svarstad. Fram til 1963 bodde de i 2. etg. i Myra (8294-1) hos Knuts
74	foreldre.
74	H.nr. 8233-6 Bævergrendveien 54
74	H.nr. 8233-7 Bævergrendveien 52
74	har arbeidet som lastebilsjåfør og maskinkjører, men er nå anleggsformann.
74	hus og fl yttet inn i 1960. De innredet leilighet i 2. etasje hvor Bjørgs foreldre, Halvarda
74	hus på Bekjorden og har datteren Lene, f.1988 og sønnen Stian f. 1995. Svein
74	Knut Asbjørn Lia, f.1935, (se 8294-1) kjøpte denne tomta i 1961 av sin farbror Niri
74	Knut ble ansatt ved NSB i 1953, og gikk av med pensjon ved utgangen av 1997. Han
74	Lia. Bygde hus her og familien fl yttet inn i 1963. Knut ble g.1959 m. Anne Lise Skaug,
74	og Bjarne Hellerud, fl yttet inn i 1961. De bodde her til begge døde i 1974.
74	og Bjørg begynte der i 1977. Th ormod startet eget mekanisk verksted hjemme i 1991
74	Ole har arbeidet som bilmekaniker og på Skjalg Stenbeks verktøyfabrikk før han i
74	pensjon. Ragnhild har arbeidet som hjemmehjelp.
74	se 8294-1.
74	Th ormod arbeidet noe på Kongsberg Bruk før han begynte i Våpenfabrikken i 1961,
74	ved siden av arbeidet i KV. Han er fremdeles aktiv i verkstedet.
74	vokst opp på 8235-1, gift 1957 m. Knut Th ormod Sandbæk, f.1937 i Svene. De bygde
75	1. Christin, f.1976, g.m. Knut Magne Alfsvåg, f.1968 fra Bømlo.
75	1. Kristian, f.1979, bosatt i Kongsberg og samboer med Wenche Rudi, f.1977.
75	1. Nora, f. 2003.
75	1800-tallet ble de kjøpt opp og slått sammen igjen. Eierne var alle fra byen, og vi har
75	1912 av Petter Hugsted for 400 kr.
75	1949 i Oslo og er pensjonist. Arne er født i 1954 i Fyresdal, og arbeider som prosjektleder
75	1997. Kirsten er hjelpepleier ved Kongsberg sykehus. Hun fl yttet til Vibeveien. Det
75	2. Håvard, f. 2005.
75	2. Linda, f.1981, bosatt i Oslo og gift med Beni Ameni, f.1978 i Kosovo.
75	Andersen. Han var innkjøper ved Kongsberg Våpenfabrikk i mange år. Han døde i
75	Automotive.
75	Christin og Knut har to barn:
75	De har 2 barn:
75	er nå datteren Christin og familien som bor her. Mannen Knut arbeider i Kongsberg
75	før. Roe, f.1943 ble g.1972 m. Kirsten Vestbøstad, f.1943 fra Stord.
75	H.nr. 8233-8 Bævergrendveien 50
75	hadde antallet doblet seg. Det ser ut som de største løkkene ble delt, men utover på
75	hadde da gått gradene fra bud, telegrafi st og jernbanefullmektig til togleder. Anne-
75	Kirsten og Roe har datteren:
75	Kjøpere var Elisabeth Gislefoss Aasen og Arne Aasen fra Veggli. Elisabeth er født
75	Lia, eier av Lia, kjøpte fi re av løkkene i 1903 av Ole Gundersgaard for 800 kr og to i
75	Lise har drevet som sydame. Anne-Lise døde i 2012. Knut solgte eiendommen i 2013
75	Løkkene ved Lia
75	låver. Ved den første taksasjonsforretningen i 1769 var det fi re løkker her, men i 1801
75	og fl yttet til leilighet i byen.
75	På sørøstsida av plassen Lia ble det rydda i alt åtte løkker. De største løkkene hadde
75	Roe Grim Lia fi kk denne tomta av bestefar Niri Lia i 1972, men huset var satt opp året
75	Roe var også eier av Lia (8233-1) sammen med sin far Ragnvald Lia og søster Torill
75	valgt ikke å ta de med her. To av løkkene «gikk inn» tidlig og ble lagt under Lia. Kittil
75	ved Glitre Energi. I tillegg er han knivmaker.
76	(under vann) etter dette hengsle var synlig til i 1950-åra. Her på Bikjend-kølabånn
76	1960-tallet.
76	Bebyggelsen der ute ble altså
76	bedrift en ESCO ligger i dag.
76	betydning Lågen og tømmerfl
76	Bevergrendingene, Lågen, fl øtingen og Lia hengsle
76	Bikjendhengslet
76	bodde i grenda den første
76	bruke noen uker eller måneder
76	det tilført vannveien. Allerede i 1635 ble det bygget et hengsle ved Bikjend. Rester
76	Fløting av tømmer på Lågen
76	Fløting var sesongarbeid,
76	fordi saga hadde vært der fra
76	før Sølvverkets tid. Riktig
76	før. Om de fi kk tilført noe
76	gang. Det bodde få mennesker
76	Hans Skalstad og Fritjof Olsen, tømmer-fl øting på
76	her så tidlig, og de første
76	i skogen kunne sikkert
76	Men Sølvverkets behov for tømmer og ved ble ganske snart så stort at de måtte få
76	nok lå det et sagbruk ved
76	og de som ellers arbeidet
76	oppsto, den såkalte Haugedal
76	ovafor Kongsberg har nok
76	på fl øting eller hengslearbeid.
76	sag som antagelig lå der
76	seinere kalt Gamlegrenda
76	skjedd i svært liten målestokk
76	som slo seg ned her var bergarbeidere,
76	tiden etter at Sølvverket kom i
76	til hengslet ble nedlagt i 1819. Veden som ble tatt inn ble brent til kull og i deler av
76	Tislegård før byen Kongsberg
76	tok Sølvverket inn en del av tømmeret sitt og det meste av veden sin i over 180 år,
76	tømmer ved fl øting veit vi ikke noe om.
76	vedhuggere og kullbrennere.
76	Vi kjenner lite til hvilken
76	øtingen hadde for de som
77	«Greff uen af Laurvigen», førsterett til tømmerkjøp i Lågen. Grevens tømmer var merket
77	1600-tallet fi kk eierne av Fritzøe-godset Ulrich Fr. Gyldenløve og seinere hans sønn,
77	Allerede i 1643 bygde Sølvverket også et hengsle ovenfor Nybrufossen, det såkalte
77	Fløtning ved Liahengsle, ca 1920. Nr 1 fra venstre: Erland Knutsen, nr 2 Hellik Spiten, nr 4 ant.
77	fra «det Høie og Naadige Herrskabs naadige behag» til deres tømmerfoged Th omas
77	hvor også hengslefogdens bolig lå, og nordover langs elva. Hengslet ble tatt av fl ommen
77	i 1860, gjenoppbygd og var i bruk fram til 1868. Da ble det bygget et sorteringshengsle
77	i 1888 overdratt fra Sølvverket til Øvre Lågens Fellesfl øtnings-forening. Dette var en
77	Johan Spiten, nr 9 Gullik Østby.
77	litt lenger opp som delvis overtok Stadshengslets rolle. Sorteringshengslet ble
77	med en F, og dette ble sortert ut ved Bikjend og sendt videre. I en instruks fra 1724
77	og veden tatt inn til sagene på Kongsberg. Også her var det i perioder kullbrenning.
77	Stadshengslet og sorteringshengslet
77	Stadshengslet. Dette hengslet lå utsatt til, brei elv og stri strøm. Her ble tømmeret
77	Sølvverket var ikke alene om skaff e seg tømmer i Lågen. Allerede på slutten av
77	såkalte mastetømmeret ble ledet inn og dratt opp.
77	ved Bikjend er den såkalte Masteevja, et delvis kunstig utgravd basseng, hvor det
77	vel all grunn til å tro at det også gjaldt Sølvverkets fl øting.
77	Vi snakker da om området på vestsiden av Lågen ved nåværende Kongsberg Kro,
77	Wibe heter det at under vår og høstfl ommene skal fl øtingen drives natt og dag. Det er
77	året har sikkert røyken fra milene preget området. Det mest synlige etter virksomheten
78	1883, men det ble tatt av fl ommen året etter.
78	av noen få erfarne folk sammen med skoleungdom og en del pensjonister som syntes
78	Bevergrendingene siktet seg heller inn på fast arbeid ved våpenfabrikken og Sølvverket.
78	Bevergrendinger som arbeidet ved Liahengslet
78	ble vel utført opp mot 1960.
78	Det er hele 30 kjøpere som er nevnt i innkallingen, så det var virkelig behov for sortering!
78	det var trivelig med noen ukers utearbeid på våren og sommerjobb «på Lågen». Men
78	Disse hengslene lå midt i byen, og bilder med svære vedlager fra slutten av 1800-
78	er det nok en del løsarbeidere som kan ha vært sysselsatt i fl øtingen eller ved hengslet.
78	Etter hvert som de eldre fl øtingskarene falt fra ble det vanskelig å få inn nye
78	Fløtingen fi kk mindre og mindre betydning på grunn av at det ble bygd skogsbilveier
78	folk, og de som var å få tak i manglet erfaring. Fløtingen fortsatte i 60 og 70-åra, utført
78	Folketellingen fra 1865 gir ingen opplysninger om eventuelle fl øtingsarbeidere, derfor
78	for Nybrua.
78	fungerte sammen med det nedenforliggende Stadshengslet frem til 1925. Da ble
78	grunnen til at hengslet og fl øtingen ikke var sett på som en attraktiv arbeidsplass.
78	Hengslearbeid og fl øting er som nevnt innledningsvis sesongarbeid. Dette er vel
78	Hengslet ved Lia ble ombygd i 1896 og enda større ombygginger i 1909. Liahengslet
78	I 1864 hadde eierne av Kongsberg Dampsag anlagt et hengsle ved Lia i Bævergrenda for
78	I 1900 veit vi med sikkerhet at bevergrendinger arbeidet som hengslefolk. Hellik
78	i 1979 var det defi nitivt slutt. Etter det har hengsleinnretningene forfalt, ingen dopper
78	inntak av sitt tømmer. Fem år etter kjøpte de en andel av Skavanger gård på vestsida av
78	Liahengslet
78	Lågen bla. for opplagsplass. Liahengslet ble i 1883 kjøpt av Fellesfl øtningsforeningen,
78	men de hadde allerede i noen år leiet det. Dette lå på en «særdeles hensiktsmessig
78	og transport av tømmer på bil overtok. Kort tid fra hogst til levering gjorde at
78	plass» som det står i Fellesfl øtingens 100-års-beretning. Lågen gjør her en sving mot
78	sammenslutning av alle tømmerkjøperne i Lågen ovenfor Kongsberg, dannet i 1866.
78	Stadshengslet nedlagt for godt, og Liahengslet ombygd og påkostet. Nødvendig vedlikehold
78	står oppe lenger. Et steinkar i ei tømret kasse står fremdeles ved Lia, men er i ferd med
78	tallet viser hvordan hengslet, tømmeret, veden og sagbrukene preget bybildet nord
78	Toresen Spiten (8246-1) som var arbeidsformann, og Martin Jørgensen Lia og sønnen
78	tylvter tømmer oppover elva, blir trykket på hengslet ubetydelig. Rom for inntakslasten
78	tømmeret ikke lenger trengte å barkes. Ubarket tømmer gjorde også fl øtingen vanskeligere.
78	ved Lia viste seg å være for liten, så det ble bygd et nytt hengsle ved Bikjend i
78	vest. Tømmer som kommer ovenfra går da mot stranda, og selv om det lå tusentalls
78	å ramle sammen og forsvinne i djupet.
79	arbeidskar, men arbeidet også ved sagene. Sønnen Konrad Knutsen dreiv som hengslearbeider
79	brødrene kjente til alt som hadde med hengslearbeidet å gjøre, og det besto av mye mer
79	Bævergrendveien.
79	Da var det broren Hellik som overtok som formann og var det til bortimot 1960. Disse
79	enn å stikke igjennom tømmeret. Det var vedlikehold og utskift ing av dopper, lenser
79	fram til 1952, siden ble det sagbruksarbeid. Brødrene Niri og Hellik Lia
79	få mann som dreiv med det. Gunvald Hagen (8243-2) kom til Bævergrenda i 1950-
79	I 1910 er Hellik Spiten registrert som gruvearbeider, antagelig ved Qartus-gruvene
79	Jørgen (8233-2). Jørgen var hengslearbeider all sin tid, men måtte ty til annet arbeid
79	med gårdsdrift og skogsarbeid. Niri Lia var hengsleformann de siste årene han
79	når det ikke var noe å gjøre ved hengslet.
79	og kar, og vedlikehold av båter. Mye av dette var vinterarbeid, og det var bare noen
79	som ble nedlagt i 1912. Etter det var Hellik på plass igjen som hengsleformann. Da
79	som sto på Lågakanten der hvor den gamle veien til Kampestadgrenda tok av fra
79	Tømmer i Lågen ved Liahengsle.
79	var der, sluttet i 1941 da han fi kk fast arbeid på Kongsberg og Oplands Trevarefabrikk.
79	var også Erik Knutsen (8233-3) kommet til. Erik var hengslearbeider så lenge han var
79	vokste opp med hengslet som nærmeste nabo. De begynte tidlig å arbeide der, kombinert
79	åra og han arbeidet ved hengslet i fl ere sesonger. Han bodde noen år i Hengslestua
80	Alt i alt var ikke Liahengslet noen viktig arbeidsplass. Men det lå nå der, tett ved
80	annen rolle, den bandt sammen øst og vest. Det var kortere vei over elva enn ned til
80	bl.a. når det gjelder gift ermål at det knyttes forbindelser på tvers av elva.
80	byen. Dette gjorde at folk fra begge sider hadde mye med hverandre å gjøre. Vi ser det
80	cm over vannet. I denne åpningen ble tømmeret stukket gjennom. De som sto for
80	Det var ei bru på hengslet. Det besto av tre deler, to deler som lå på vannet festet
80	Det var nok helst numedølene som sto for kjøringen. Transport av kull til Sølvverket
80	eksisterer i kommuneplanen, men har ingen høy prioritet.
80	farlig, kanskje en meter brei, og ingen rekkverk. Den forsvant kort tid etter at det var
80	fl at, brei og trygg å kjøre på fra desember til og med mars. Hovedveien på land lå
80	Før dette var isen på Lågen i bruk til mer enn bare å gå på skøyter og å bruke sparkstøtting
80	gjennomstikkingen sto på denne brua.
80	I riktig «gamle dager», det vil si inntil for ca. 100 år siden, hadde Lågen en helt
80	I vår tid ser vi på Lågen som en hindring for forbindelse mellom Bævergrenda og
80	Jo lenger ut på vinteren du kom, jo smalere og dårligere ble veiene, med både
80	Liahengslet – et høvelig brusted også
80	Lågen bandt øst og vest sammen om vinteren
80	Lågen var også brukt som vei om vinteren når vi går langt nok tilbake. Lågen var
80	med fl øtingen. Brua ble mye brukt av folk fra begge sider, selv om den nok var ganske
80	motbakker og utforbakker. Det ble kjørt og kjørt, og sålen av is og snø ble tykkere
80	og tykkere. Dette førte til at veiene ble uframkommelig tidligere enn nødvendig om
80	Om vinteren ble det raskere å komme seg til byen
80	oset i Jondalselva kunne nok være usikker, og Pikkerfossen kunne de jo ikke forsere.
80	Pikerfoss ble utbygd er det utenkelig å ferdes på isen.
80	på den tiden, men en oppkjørt vei var jo grei å gå på også, og til tider var det skøyteis
80	på grunn av kraft utbygging gjorde at en ikke lenger kunne stole på isen, og etter at
80	på i de perioder det ikke var snø. Inntil midt i 1970-åra foregikk Kongsberg
80	på vestsiden, da som nå, og oppkjøringa fra Lågen var ved Røråsstøa. Isen utenfor
80	slutt med fl øtingen. Mange ønsker seg ei bru der i dag, det er et høvelig brusted. Den
80	som også ble benyttet for å komme fort opp og ned til byen.
80	Stengelsrudsida og Jondalen. Slik har det ikke alltid vært. Vannreguleringen av Lågen
80	sysselsatte mange fl esbergbønder vinters tid. I Bævergrenda var det få som hadde hest
80	til land, en på vestsiden og en på østsiden, og mellom disse lå en del som var ca. 50
80	Travselskaps markenstravkjøring på Lågen ved Bikjend/Gomsrud.
80	veien og synlig for folk på vei til og fra byen, så de fulgte nok med på hvordan det gikk
80	våren under snøsmeltinga, dette ble kalt «førefallet».
81	båt ved berget nedenfor Frodeplass hvor en kunne ro over til Tangen, der travbanen
81	Båtstø ja, dem var det fl ere av oppetter Lågen. Ved alle disse plassene var det mulighet
81	Båtstøa for elevene lå på Bævergrend-sida ved Vigersløvplassen, det vil si «hos’n Johan
81	Christopher Olsen Hogsted som ved en ulykkelig hendelse omkom i Loug-elven da
81	Der rodde en over til Bikjend. Og en ved Latherplassen, der Kittil Buin bodde i 70 år,
81	det for om lag 300 år siden også en Sundeplass hvor det var vanlig «å sette over». Det
81	det var starten på skoleåret. Det ble slutt for godt i 1946, da ble Bæver skole nedlagt.
81	Disse «sundstedene» hadde nok enda større betydning så lenge det meste av gruvedrift
81	En båtstø eller sundplass var Lågens fergeleier
81	en foregikk på Overberget, særlig i Kampenhaugområdet. Før sakkerhusene
81	En var visstnok i søndre enden av Bævermoen, omtrent der hvor vannverkets anlegg
81	er der Skriverplassen ligger i dag. Og fra 1900-tallet og fram til i dag har det også vært
81	for å få lånt båt, eller bli «satt over» når en hadde ærend på den andre siden.
81	han paa Isen vilde gaa paa Bierget. Gl. 21 Aar». Han var nok ikke den eneste.
81	har den likevel vært viktig, særlig i tidligere tider, fordi den bandt
81	hvor man rodde over til støa ved Røråsplass. Det lå alltid båt ved Brynsplass. Neste
81	kom, altså før 1805, måtte gruvefolk fra Bævergrenda daglig krysse Lågen, sommer
81	ligger i dag. Det var rett over for Gomsrud, eller Nedre Bikjend. Dette fremgår av papirer
81	ligger i dag. Ved alle disse plassene var det mulighet for å få lånt båt, eller bli «satt
81	Lågen er fortsatt viktig for Kongsberg
81	navnet sier at det var sundsted. Denne plassen er etter hvert blitt kalt Vesle-Bæver.
81	nok problematisk både når isen la seg og når den gikk opp om våren. Kanskje det ble
81	notis i kirkeboken. En ung bevergrending ble begravd 24. april 1795, «Ungkarl
81	opplæring i sløyd og håndarbeid, slik at guttene fra Bævergrenda «gikk på sløyden»
81	over» når en hadde ærend på den andre siden.
81	på Stengelsrud og jentene på håndarbeid på Bæver. Dette sto på i 2 uker om høsten,
81	sammen mer enn den skilte.
81	Selv om lite kan dokumenteres når det gjelder Lågen som arbeidsplass for bevergrendingene
81	Sigvald Asheim i 1946. Men hele tiden etter 1910 var det en ordning når det gjaldt
81	skolefri noen dager? Det var ingen felles lærer etter 1910 så vidt vi veit, bortsett fra
81	som vinter. Det gikk nok galt noen ganger, noen få tilfeller er dokumentert ved prestens
81	Stengelsrud skole og Bæver skole delte lærer
81	Stengelsrud skole og Bæver skole hadde tidvis samme lærer, og læreren bodde på
81	Stengelsrud. Han måtte annenhver dag over elva, enten på isen, eller i båt. Det var
81	var ved Vigersløvplassen, over til Stengelsrud. Bare et par hundre meter nordafor lå
81	vedrørende leie av grunn til Fellesfl øtingen i 1884. Den neste var ved Sundeplass,
81	Åsen».
82	Alle bosteder hadde sin egen vannkilde, mer eller mindre sikker, og når det var
82	at byens vannverk er lagt til Bævertangen.
82	Tømmersoppe ved Liahengsle.
82	vannmangel var Lågen god å ha, både som drikkevann og til klesvask ved elva. Men i
82	våre dager har Lågen virkelig fått en viktig rolle i Kongsberg-samfunnet, nemlig ved
83	– 1739 Gunder Olsen 1920 – 1921 enka Berthe, Berthe og
83	– 1861 Johan Olivarius Horn og Anne Karlsen
83	(Løkke 22)
83	1. Frederica, K 1751, g.1757 m. Hans Jørgen Siulsen Fusche, f.1733 og sønn av
83	1732 arbeidet han i Dronning Sophia Magdalena gruve.
83	1740 – 1776 Ole Gundersen Skjerper Hans Konningen
83	1776 – 1790 Jonas Barth 1921 – 1922 Kittil Lia
83	1776. Da kalles han Christopher Korterud. Sønn av Christopher Hansen
83	1790 – 1802 Hans Simon Bang 1922 – 1959 Einar Gravningsmyhr
83	1802 – enka Ovidia og Johan Horn 1959 – 1966 Ole O. Holtan, Hellik Bækkin
83	1861 – 1889 Anton Emil og Hansine Andersen 1966 – 1984 Henry Hultquist
83	1889 – 1920 Østen Finnebraaten 1984 – Tove og Th or Eriksen
83	2. Anna Dorthea, K 1754.
83	3. Marie Elisabeth, f.1740, i 1776 var hun «i Tieneste på Frederichshald».
83	4. Margrethe, f.1744, g.m. Hans og i 1776 «Boende ved Christiania u/Gaarden
83	5. Maria Magdalena, f.1743, i 1776 «Værende i Kiøbenhavn».
83	6. Hans, f.1746, d. som liten.
83	7. Carina/Karen, 1748-1790, g.1769 m. Hans Christophersen Korterud, skift e
83	Da det ble holdt skift e etter Gunder Olsen gikk plassen på off entlig auksjon i 1740
83	Den første eieren vi vet om er Gunder Olsen. Det ble skrevet skift ebrev i 1740,
83	Eiendommen ble seinere delt og løkka mellom Lågen og hovedveien fi kk nr. 45 og
83	Eiere:
83	fra Hadeland.
83	GAMMEL PLASS
83	Gml. G.nr. 894 - H.nr. 8235-1
83	har selv arbeidet der i 16 år, 5 år som knekt, 5 år som sprenger og 6 år som hauer. I
83	Haav paa CancellieRaad Hiorts Eie».
83	i 1801 er den kalt Spiten. Ble også noen tiår kalt Andersenløkka etter en av eierne.
83	Korterud og Maria Knudsdatter på Mønstreplassen. De hadde to barn og
83	løkka på østsida beholdt nr. 22. Denne ble seinere kalt Solvang og er i dag Østenløkka.
83	men det fi nnes dessverre ikke mer. I september 1739 dør en Gunder Olsen Pikker 65
83	og taksten på plassen var 90 rd. Etter fl ere bud og overbud fi kk sønnen Ole Gundersen
83	Ole og Annichen hadde disse barna under skift et:
83	overstiger Siul Tovsen Fusche og Susane Jonsdtr. Erta. Minst 8 barn.
83	Pikker 43 år gammel fra Jarlsberg grevskap. Han har to sønner i arbeid ved gruva og
83	Plassen lå på begge sider av hovedveien og var den andre plassen sørfra. På et kart
83	Schierper tilslaget på 91 rd. Ole var født rundt 1710 og gift med Annichen Hansdtr.
83	Østenløkka
83	år gammel og dette kan være vår mann. I SV-manntallet fra 1724 står Gunder Olsen
84	«Koestald og Lade» 12 spd. Den årlige leia til Hans Majestets Casse var 72 skilling.
84	«Platzen blev opmaalt som fra Nord til Søer ved Veien var i Længde 342 allen
84	«udi Længde fra Nord til Sør var 99 allen
84	(Han ble i 1777 beskrevet som Aller Høyst Bemelte Hans Kongelige Majestæds Bye-
84	117 allen paa Lang Linnien fra Nordre Ende var Bredden 62 allen»
84	35 allen paa lang Linnien var Bredden 20 allen
84	6 laft et stue med kakkelovn og kjeller under, kammers med skorstein og et tilformet
84	April 1762 tilstaaet Findeløn 40 rd». Skjerpet ble påbegynt i 1758.
84	beskrevet som en «gammel og skrøbelig Kone» og plassen med alt løsøre og «den paa
84	bl.a. kua og alt sengetøyet. Hun fl yttet vel til en av døtrene. Husa ble beskrevet som en
84	bodde her på plassen da Hans døde i januar 1776. Karen 2.gg.1779 m. em.
84	Det virker som husa lå på den vestre delen mellom veien og Lågen.
84	Erich Th omesen Wee/Aardahl.
84	Foged, Bye-Skriver og Skift e-Forvalter samt Under Retts-Dommer ved Sølv-Verket
84	fra Nord til Søer var i Længde 207 allen
84	fra øst til væst i Nordre Ende var Bredden 80 allen
84	fra øst til væst paa Nordre Ende var Bredden 55 allen
84	Husa på plassen ble ved en branntakst i 1767 taksert til «Vaanhuus» 50 spesidaler og
84	I 1732 var han knekt i Segen Gottes gruve og bodde hjemme. Han drev med skjerping
84	I 1733 fi kk Ole sønnen Ole med Oliva Olsdatter, det var fl ere faddere fra Bæver.
84	I SV-manntallet for 1724 er Ole 14 år, har arbeidet i 4 år som dreng og bor hjemme.
84	i Vestre Ende ved Veien var Bredden 14 allen»
84	i østre Ende var Bredden 25 allen
84	kjøkken med skorstein. En låve og lade, et 4 laft et fehus og et vedskjul av bindingsverk,
84	kledd med bord. En urtehage på andre siden av veien og ellers ryddet og uryddet jord.
84	Mens Frue CancelliRaadinde Schwabe hadde Bever gård ble det gitt tillatelse til
84	nevnt som fi nner av Gamle Ravnaas skjerp. Han ble ved «Kongel. Resolution af 26
84	Nok er paa østre Siide af Veien et Indheignet jord Støkke som
84	og fra øst til væst paa Søe Enden var Bredden 24 allen
84	og udi Berg-Staden Kongsberg). Barth bygde ny låve- og ladebygning som ble rødmalt.
84	og udi SøeEnden fra øst til væst var Bredden 94 allen
84	Ole døde i 1776, 66 år gammel, og det ble avholdt skift e i april. Enka Annichen ble
84	oppmålt til:
84	Pladsens Enge bestaaende afgrøde» ble solgt ved off entlig auksjon. Annichen kjøpte
84	Plassen ble taksert til 280 rd og solgt til Canselli Raad og Byfoged Jonas Barth.
84	Sommeren 1790 solgte han eiendommen til husnæringholder Hans Simon Bang
84	Ved den første taksasjonsforretningen på Bæver i 1769 står det:
84	ved siden av, derav navnet. I Brünnichs «Beretning om Nummedals Gruber» er han
84	å innhegne et jordstykke på sørsida av løkka på østsida av hovedveien. Jordstykket ble
85	– tilfalder selgeren».
85	(løkke 13) og hadde gift et seg i oktober 1913 med Ingeborg Kristine Wraalsen,
85	(løkke 23) året etter for 18.000 kroner.
85	200 kroner. Dette var den Østen Finnebraaten som har gitt navn til boligfeltet som ble
85	Andersen. I 1877 gikk alt over til bakerens kone, Hansine Andersen som satt i uskift et
85	at eventuelle «tilkjente erstatning herunder saavel grunderstatning som ulempeerstatning
85	av Kittil løkkene 45 og 20 og ga 7.500 kroner for alt. Det som var igjen av denne parsellen
85	Beboelseshuset var for lengst borte og Østen bygde nytt hus på plassen. Huset
85	betalte 500 kontant og resten på en pantobligasjon. I oktober solgte han tomta som
85	bo. Hun beholdt løkkene til 1889 før hun solgte alle tre løkkene til Østen Olausen
85	Da kjøpmann Horn døde, overtok hans daværende kone Ovidia/Olea. Da hun
85	Den neste eieren ble som nevnt Einar Gravningsmyhr. Han kom fra Friskeplassen
85	døde arvet deres eldste sønn, Johan Olivarius Horn som var tollkasserer i Risør, alt
85	ekspropriasjonlinje, altså mellom hovedveien og jernbanen. Samtidig kjøpte Skinnes
85	etablert her i 1960-åra. Niri Lia fortalte at løkka ble kalt Andersenløkka, men navnet
85	etter at NSB hadde tatt sitt, kjøpte Kittil Lia tilbake i 1927 for 300 kroner.
85	etter dem. Han ga i mai 1861 skjøte til bakermester Anton Emil Andersen. I tillegg
85	f.1894, fra Gamlegrenda. De bodde på Friskeplassen fram til 1917, og leide så hus på
85	Finnebraaten (løkke 1) for 2.800 kroner. Innkludert i prisen var årets avling, taksert til
85	for 400 rd. Han betalte 70 rd kontant og skulle betale 60 rd ved nyttår. Deretter skulle
85	gikk vel ut.
85	Gustav betalte kr 5000 kontant. I september solgte Kittil delen med bygningen på,
85	hadde en etasje med 1 værelse og kjøkken. I 1900 bodde enke Kari Graaten fra Svene i
85	han betale avdrag og renter hvert år på samme tid. Skjøtet ville han få når hele kjøpesummen
85	handelen var også skoglinna som i 1886 ble utskift et fra Kongsberg Sølvverks skog.
85	Horn i februar 1802.
85	huset, mer om henne under 8235-10. Da Østen døde i 1920 gikk plassen til kona Berit
85	I 1924 solgte Kittil en parsell til Ole A. Skinnes, alt på vestsiden av Numedalsbanens
85	lå mellom veien og jernbanen til Einar for 1000 kr som han betalte kontant. Forhandlinger
85	med Numedalsbanen var startet og Kittil hadde med i tinglysningene
85	Møllergata hos Einars svoger, Jørgen Eriksen, før de kom hit.
85	og datteren Berta, gift med Hans Konningen. De solgte hele eiendommen til Kittil Lia
85	og renter. Da hele summen var betalt utstedte byfogd Barths skift eforvalter skjøtet til
85	og som lå på østsida av jernbanen, til Einar Gravningsmyhr for 4500 kroner. Einar
85	parsell sammen med en parsell av løkke 20, som grenset inntil hans eiendom. Med i
85	På høsten 1922 solgte Kittil fl ere parseller av eiendommen. Gustav Spiten kjøpte en
85	seg året etter med kjøpmann Jahn Horn, også kalt Johan. De fortsatte å betale avdrag
85	solgte Johan Østre Spiten (løkke 20), som moren Ovidia Horn også hadde kjøpt, til
85	var betalt. Hans Simon Bang døde i 1792, men enka Lovise Norsted gift et
86	1. Rakel Ingjerd Eldore, 1914-1998, g.1943 m. Kolbjørn Hegstad, 1916-1991, har
86	2. Dagny Helene, 1916-1992, g.1944 m. Arvid Kolkind fra Nakkerud, 1915-1982,
86	3. Herman Einar, 1922-1991, g.1947 m. Marit Sandvold fra Oslo, fl yttet til Oslo
86	4. Egil Ingvar, 1924-1976, g.1948 m. Gunvor Irene Hvamb, f.1925 på Fiskum,
86	bodde på Nakkerud på Tyristrand, ingen barn.
86	boende her til i 1936, da solgte Jøran Gravningsmyhr, mor til Einar, Friskeplass og
86	De hadde sønnene Arne f.1922 og Einar f.1926, og bodde her til i 1933 da de overtok
86	De to siste var søsken, og Ole Holtan var deres søstersønn.
86	der, har 4 sønner.
86	deres ble født her. Så kom Olav Gulli, 1896-1982, fra Hvittingfoss, hit med familien
86	Egil og bodde der til hun døde i 1975. Det var ingen i familien som ønsket å overta
86	eiendommen, så hun solgte i 1959 til Ole O. Holtan, Hellik Bækkin og Anne Karlsen.
86	Einar arbeidet i KV inntil han gift et seg. Da fi kk han arbeid ved Sølvverket. Han
86	Einar ga plassen navnet Solvang og sønnene Herman og Egil benyttet Solvang som
86	Einar og Ingeborg fi kk disse barna:
86	Einar solgte unna noen tomter de siste åra før han døde i 1955, og Ingeborg solgte 3
86	en datter.
86	Etter dem kom maskinagent Magnus Hardangen hit med familien sin. De ble
86	familienavn. Bebyggelsen her besto av en hestestall som lå der hvor 8235-10 ligger
86	fl yttet hit sammen med datterdatteren Ovidia Aasen, f.1919, og dattera Halvarda
86	fra Jondalen. De bodde her til de bygde seg eget hus i 1929 (se 8237-4), og begge barna
86	hvor han arbeidet i en sportsbutikk, 2 barn.
86	i 1926, bryggerhus i 1934 og stabbur i 1943. Det var Ingeborgs far, Ola Wrålsen f.1857,
86	i dag, og en stor tømmerlåve med permanent hesje under overbygg. Låven ble tatt
86	mosjon. De hadde et par kuer, gris og høner, og han hadde også en liten sølvrevfarm
86	ned og tømmeret skåret til materialer og brukt til bygginga. Han fi kk innlagt strøm
86	Numedalsbanen. Hovedbygningen ble bygd i 1923 og hadde to etasjer. Uthus ble bygd
86	og tinglyste i 1923 en tillatelse om å føre en elektrisk lyskabel i ei stikkrenne under
86	overtok eiendommen etter svigerfaren Oskar Hvamb i Krakebakken og bodde
86	sin. Han arbeidet på «Trevaren« og var g.m. Ågot Tveiten, 1899-1986, fra Jondalen.
86	som bygde alle husa. Etter han ble enkemann bodde han i bryggerhuset her en 10 års
86	som han dreiv med like til han døde.
86	som leide hus her var Jenny, Einars søster som nylig var blitt g.m. Hjalmar Fulsebakkke
86	Som ovenfor nevnt var det to-etasjes hus her, og altså leilighet i 2. etasje. De første
86	syklet til arbeidet i Saggrenda og dreiv småbruket her på fritida, så det ble bra med
86	tid fram til han døde i 1945.
86	til mens hun bodde her. Hun likte ikke å bo her aleine, og i 1957 fl yttet hun til sønnen
86	Ågots hjemsted Nedre Storfossene i Jondalen.
87	1966. Hultquist bodde aldri her.
87	Alfh ild og Olaf Bæver bodde i 2. etasje her fra 1965 til 1971, fl yttet så til Kongsberg
87	andre overtok hennes part. I 1966 solgte de hovedbygningen med tilhørende tomt til
87	aug.1970 og bodde her til høsten 1971. Mens de bodde her fi kk de sønnen Ole Einar,
87	Av de tre nye eierne var det to som kom til å bo her, Ole O.Holtan f.1923 fra
87	Dette er hovedbygningen på det opprinnelige 8235-1, med en utskilt tomt. Den ble
87	Etter dem bodde Åge Engedalen, f.1949, fra Jondalen her, antagelig i 1973 og 1974.
87	f.1901. Halvarda var g.m. Bjarne Hellerud f.1900, våpenarbeider. Ovidia ble g.1940 m.
87	f.1917, og kona Gro, f.1920, her. Han var fra Flesberg og arbeidet ved arsenalet på
87	f.1937 fra Svene. Halvarda og Bjarne ble boende her til i 1961, da fl yttet de til Bjørg og
87	f.1949, fra Tinn Austbygd, g.m. Unni Eriksen, f.1949, fra Oslo, fl yttet inn i 1. etg. i
87	f.1951, var fra Uvdal. De har 2 sønner, Kai Roger f.1971, og Kjell Magne f.1973.
87	f.1952, fra nabohuset (8236-1). Hun ble i 1974 g.m. Per Harald Langås fra Lurdalen,
87	f.1971. Familien fl yttet til Vestfold.
87	Familien bygde seg hus på Gamlegrendåsen og fl yttet dit i 1979. Andreas Hagen,
87	for en periode, men bygde hus på Sælebakkløkka i 1974, (se 8250-2). Etter dem i 1971
87	H.nr. 8235-15 Østenløkka 8
87	Hagen fra Rjukan. De har 3 sønner, Roger f.1970, Geir f.1971 og Kai f.1976. Magne
87	ham bodde altså Anne Karlsen f.1887. Hun var søster til mor hans og fra Flesberg,
87	Han var g.m. Vigdis Hegstad, f.1950, fra Surnadal, og de hadde dattera Rita f.1971.
87	Hans Kjenaas f.1918 fra Svene, og de fl yttet dit. Gamle Jøran bodde her til hun døde
87	Henry Hultquist fra Oslo, og denne delen fi kk b.nr.15, se under. Ole Holtan fl yttet til
87	i 1945. Halvarda og Bjarne fi kk dattera Bjørg i 1938, g.1957 m. Tormod Sandbæk
87	igjen i 1979. Ola døde i 1988 og Gro i 1994. Walter Svendsrud bodde mange år i
87	kom Jan Gjestemoen, f.1948, fra Nore hit med familien sin. Kona Inger Tollefsen,
87	Kongsgårdmoen, hun var fra Hovin. De kom til Kongsberg i 1956, og fl yttet til byen
87	Lyngdal. Han var urmaker, ugift og bodde på Kongsberg på den tiden. Sammen med
87	Magne Sandengen, f.1949, bodde i 1. etg fra forvinteren 1971. Han var g.m. Wenche
87	men hadde vært gift og bodd på Kongsberg i mange år. Anne døde i 1964, og de to
87	men har seinere bosatt seg i Veggli.
87	og de leide leiligheten i 1. etasje til ut i 1975. I årene 1977-1979 bodde Ola Frågodt,
87	Oslo hvor han også arbeidet som urmaker og han døde i 1996.
87	Sandengen er rørlegger, og familien bygde hus i Svene og fl yttet dit sommeren 1973,
87	solgt av Ole Holtan og Hellik Bekken til Oslomannen Henry Hultquist i november
87	Tormod på 8233-6, hvor de begge døde i 1974.
87	Åge Engedalen dreiv som murer da han bodde her. Etter dem kom Marit Maurstad,
88	1. Marianne, f.1981, gift og bosatt på Cuba.
88	2. Kristin, f.1983.
88	allerede året etter til Tove Godstad Eriksen og Tor Eriksen. Tove er født 1957, og
88	bryggerhuset, og fl yttet våren 1984 til datteren Jorun og Erling Stangby på naboeiendommen,
88	Eiendommen ble overtatt av John Henry Hultquist, f.1942, i 1983. Han solgte huset
88	f.1958 i Drammen.
88	mens Tor er servicetekniker ved Kongsberg Maskinservice A/S.
88	ombygd og renovert i 1984-85 og utgjør nå en leilighet. Tove arbeider som kontorfullmektig,
88	oppvokst i Spitegrenda, se 8246-1. I 1980 gift et hun seg med Th or Eriksen fra Darbu,
88	se 8235-14.
88	Tove og Th or bodde på Darbu og på Kongsberg før de kjøpte huset her. Huset ble
88	Tove og Th or har to barn:
88	Østenløkka 2017.
89	(Lågdalsmuseet). Solveig døde i 2000.
89	1. Liv, f.1935, g.1955 m. Bjørn Gustav Pedersen, f.1933, fra Drangedal som var
89	1. Aase, f.1946, g.m. Halvor Lie, f.1944, fra Gransherad - se 8235-28.
89	1928-1991, fra Kinn, nær Florø. Før de bygde her hadde de bodd i bryggerhuset hos
89	2. Karin, 1938-1987, 1.gg.1957 m. Ove Svarthumle, f.1936, fra Os ved Bergen, en
89	2. Wenche, f.1949, g.m. Roar Jelstad. Roar døde i 2013. De har en sønn og ei datter.
89	2), og fl yttet til Bevergrenda. Han hadde til da drevet med skogsarbeid, mest hogst,
89	3. Inger Lise, f.1952, g.m. Petter Rekdal fra Stavanger, bor i Oslo. De har en sønn
89	befal på Heistadmoen. De fl yttet seinere til Voss, fi kk 2 sønner.
89	bygde hus her og fl yttet inn i 1952. Olaf, f.1924, fra Darbu ble g.1945 m. Liv Larsen,
89	datter, ekteskapet oppløst. 2.gg. m. Per Hovstad, 1934-1993, fra Setesdal. De
89	døde i 1999. Solveig sto på torvet i mange år, og arbeidet seinere på kafeen på Glitre
89	eier.
89	Einar Gravningsmyhr en 3-4 år og så i den gamle stua som sto på 8235-10.
89	fl yttet fra Bevergrenda i 2010 og solgte da sin andel til Geir Helgerud som er nåværende
89	fl yttet til Holmestrand, fi kk en sønn og ei datter.
89	Geir Helgerud er f.1972 i Kongsberg og har sønnen Eivind, f. 2003.
89	H.nr. 8235-5 Østenløkka 11
89	H.nr. 8235-6 Østenløkka 9
89	Hans og Solveig fi kk 2 døtre:
89	Liv og Olaf fi kk disse barna:
89	Liv og Olaf Th omassen kjøpte en parsell på ca. 4,5 da. av Einar Gravningsmyhr i 1949,
89	men kom inn ved Kongsberg Våpenfabrikk og arbeidet der til pensjonsalder. Hans
89	og ei datter.
89	seinere Hjalmar Aasen. Hans, f.1903, på Skalstad i Lyngdal og sønn av Hans Skalstad
89	sen. og Kari f. Kjølås. Han fl yttet derfra til Jørnsplassen u. Skartum i 1910, og siden
89	solgte Jørgen sin andel til Nina. Hun solgte en andel i 2008 til Geir Helgerud. Nina
89	Solveig og Hans Skalstad kjøpte tomta av Einar Gravningsmyhr i 1948. Han var
89	Solveig solgte eiendommen i 2000 til Nina Østergaard og Jørgen Bakkerud. I 2004
89	Solveigs farbror. Huset ble ferdig i 1950. Før det bodde de på 8260-1 hos Johan og
89	til Vestre Ulland. Ble g.1935 m. Solveig Gravningsmyhr, f.1910, se Haugen (8269-
90	1. Charlotte Nørstebø, f.1993 og samboer med Ole Ivar Sjøberg, f.1994.
90	1. Jannicke Madsen Nordahl f.1976 gift med Lars Nordahl f.1977, bosatt i
90	1). Gerd fl yttet ut i 1977, men Henning bodde her til 1983. Etter han kom Trond
90	1960, og etter det bodde han her mer og mer, og til slutt bodde han her fast. Ingrid
90	1986, da familien kjøpte hus i Kongsberg. Trond drev da som snekker.
90	2. Linda Kristin Nørstebø Lie, f.1999.
90	2. Vetle Kristiansen Larsen, f.1999
90	Adolf Arvesen var g.m. Ingrid Olaussen, f.1906, fra Vestfossen. Hun døde allerede i
90	Bente er barnepleier.
90	Bente og Svein har to barn:
90	Bjørg Simensen satt med huset til i 1986. Da ble skjøte utstedt til Svein Kristiansen,
90	De første åra Bjørg eide huset ble det bortleid til Anders Haga og familien fra
90	eiendommen overført til henne. Hun bor på Nesodden og har en datter. Målebrev på
90	Einar Gravningsmyhr solgte denne tomta i 1954 til Adolf Arvesen, f.1900. Han var
90	f.1955, og Bente Larsen, f.1964, og de er nåværende eiere. Det gamle huset ble revet,
90	f.1968, og fl yttet til byen.
90	Fosso, f.1961, her med familien. Han og kona Vigdis Jakobsen, f.1961, hadde gift et seg
90	H.nr. 8235-7 Østenløkka 3
90	I 1973 ble det utskilt ei tomt til dattera Aase og mannen, og i 1974 ble det solgt ei tomt
90	i 1981, og de fi kk sønnen Are, f.1981, og dattera Silje, f.1986. De ble boende her til i
90	i 1991, og Olaf bodde her aleine til i 1995 da han solgte til dattersønnen Vidar Lie,
90	Krokstadelva.
90	Linda.
90	lokomotivfører ved NSB, og hadde vært bosatt på Voss inntil han i 1946 fl yttet tilbake
90	Nørstebø, f.1971 og hun arbeider som renholder i Kongsberg kommune. De har datteren
90	og Adolf har datteren Bjørg Simensen f.1937. Da faren døde i 1974 ble hjemmelen på
90	og Kristiansen/Larsen bygde nytt på samme sted. Svein er snekker og bilmekaniker,
90	satte opp ei hytte her på tomta, og den ble brukt som fritidsbolig til først i 60-åra.
90	til Kongsberg og bosatte seg med familien i barndomshjemmet i Kragsgate. Arvesen
90	til Tore Strøm. Olaf arbeidet i Våpenfabrikken til han fi kk pensjon i 1984. Liv døde
90	tomta utstedt i 1975, areal 1720 m2.
90	Tunhovd. Fra 1976 bortleid til Henning Th omassen, f.1952, og Gerd Spiten (se 8240-
90	Vidar arbeider som sporskift er i Mantena (NSB). Han er samboer med Wenche
90	Vidar og Wenche har barna:
91	1. Sverre Ludvig, f.1936, g.1962 m. Turid Langaas, f.1940, se 8235-27.
91	1956: Husbygging på G.nr. 8235-9. Bak: Karl Jensen og Hellik Aas. Foran: Ove Svarthumle, Erling
91	2. Torolv Kolbjørn, f.1938, g.1963 m. Solveig Martinsen, f.1942, fra Hakavik.
91	3. Eva Marie, f.1944, g.1969 m. Oddbjørn Ramstad fra Skjåk. Eva er lærer og
91	dreiv der i 2 år. Familien bodde 2 år i Breilia før det ble bygging. De var vel de siste
91	døtre og en sønn.
91	entreprenørfi rmaet Petter Kristiansen A/S, er nå konsulent i Prokonsult A/S på
91	fra 1940 til 1951. De kom i 1952 som forpaktere til Skriverplassen i Bævergrenda og
91	Gunda og Karl har disse barna:
91	H.nr. 8235-9 Bævergrendveien 62
91	Ingeborg Gravningsmyhr solgte denne tomta i 1956 til Karl Meyer Jensen, f.1910. Karl
91	Jensen var f. i Valnesfj ord i Nordland. Han kom til Sør-Norge som 8-åring, og familien
91	Kolbjørn er teknisk utdannet og arbeidet mange år for Selmer i Sarpsborg og
91	Kongsberg. De har en sønn og ei datter.
91	Oddbjørn lærer og fylkesmusiker i Sogn og Fjordane, bor i Kaupanger. Har 2
91	Oslo, men kom til Kongsberg i 1973 og bygde seg hus her. Var teknisk sjef i
91	på Nes. Karl var skogs- og anleggsarbeider, men begynte med forpaktning i Ål og Nes
91	slo seg etter hvert ned på Nes i Hallingdal. Han ble g. i 1936 m. Gunda Anderdal, f.1909
91	som bodde der oppe.
91	Stangby og Kolbjørn Jensen. Solvang i bakgrunnen..
92	«gaar bort i husgjerning». Hun var fra plassen Kleiverud under Hvamb, og enke etter
92	1). I 1910 var hun tilbake på Graaten som hun fortsatt eide. Kari bodde visstnok en
92	1963 var det sønnen Sverre med familie som bodde i 2. etasje. Da de fl yttet inn i eget
92	1977 og kom ikke i arbeid igjen. Gunda og Karl solgte huset i 1987 til barnebarnet
92	bror til Jakob Olsen Spiten (se 8244-1). Han hadde før vært g.m. Berit Torstensdtr.
92	Deretter fl yttet sønnedatteren Ellen inn. Hun overtok huset i 1987, og ble boende her
92	Det er Karoline og Ola Olsen. Han var f.1860 og fra Nordre Primskott i Svene,
92	det står at huset besto av et værelse og kjøkken. Den gamle stallen var «værelset», og
92	døde i 2004.
92	Ellen har fl yttet tilbake og bor her med samboer Th omas Håkonsen Pettersen. Far
92	Ellen Langaas Jensen, og kjøpte seg leilighet i byen. Karl døde samme året, og Gunda
92	fra Kongsberg, var ungkar, og døde i 1998. Nabojenta Anne Tine Bogstrand, f.1970 og
92	H.nr. 8235-10 Østenløkka 1
92	hadde ei datter fra før, Berit som ble g.m. Kristoff er Hugsted på Kalveplassen (8281-
92	Han var innom her mange ganger i 20-åra da Ola og Karoline Olsen bodde her. En
92	Her sto det første beboelseshuset på boligfeltet som i dag kalles Østenløkka. Det sto
92	hus i 1973 var det Turids mor, Magnhild Langaas, som overtok og ble boende til 1982.
92	Huset ble bygd i to etasjer med 2 leiligheter, og Gunda og Karl bodde i 1. etasje. Fra
92	i 1900. Det var da Østen Olaussen Finnebraaten som eide løkkene her, og
92	I 1921 kjøpte Kittil G. Lia løkkene, og det er kommet andre folk i den vesle stua.
92	inn etter ham. I 1. etasje bodde Henning Halvorsen, f.1963, fra 1989 til 1996. Han var
92	Karl og sønnen Sverre startet sprengningsfi rma i 1964. Karl ble rammet av slag i
92	kjøkkenet besto av et tilbygg i reisverk med enkel bordkledning fortalte Ragnvald Lia.
92	kledd med aviser for å stenge litt for trekken.
92	kunne se at møkkagluggen var kledd igjen, og på innsiden var veggene i kjøkkenet
92	lærer Kristoff er Kristoff ersen. De hadde bodd på en av Graaten-plassene i Svene. Hun
92	opprinnelig en hestestall her (se 8235-1) og vi veit at det bodde folk her ved folketellingen
92	periode oppe på Fugleplassen. Hun bodde på Glabak da hun døde i juli 1923.
92	Ramstad som døde i 1892. De hadde ei datter, Anne Marie f.1890, som vokste opp på
92	samboer Per Arne Enger bodde her også en god stund.
92	til 1995. Gjermund Olsen bodde her 1996-97, og Kjetil Kristiansen m. familie fl yttet
92	til Th omas, Einar Pettersen bor i 2.etg.
92	Torsteinsplassen i Svene og døde der som fattiglem i 1905. Sønnen Ole ble f.1891, han
92	Ved folketellingen i 1900 bodde Kari Graaten her, f.1851 i Svene. Hun var enke og
92	vokste opp hos faren. I 1875 fi kk Ola attest av presten for å gift e seg igjen. Han gift et
93	1. Ingrid, f.1929, g.m. Oddvar Andersen fra Sandar. 5 barn.
93	1. Stian, f. 1998
93	1919. Ola og Karoline bodde her til i rundt 1933, da ble de så skrøpelige at de fl yttet
93	2. Tobias, f. 2004
93	2. Tora, f.1931, g.m. Kristen Pladsen fra Ådal, 4 barn.
93	3. Gudmund, f.1932, g.m. Tordis Bjerknes fra Sandsvær, 3 barn.
93	4. Astrid, f.1939, g.m. Arne Nedreberg, Breim i Nordfj ord, ei datter.
93	Andreas, f.1897, i Røyken mens de bodde på gården Dagslet, og Ola arbeidet som
93	Anne døde i 1981 og Gunnar i 1986. Dattersønnen, Tore Pladsen, f.1961, fi kk skjøte
93	Anne og Gunnar hadde:
93	brukt som revematkjøkken. Revefarmen ble avviklet, og stua ble igjen gjort beboelig
93	bygde seg hus i 1952, se 8235-6.
93	da Gunnar døde. Han satt med huset til 1990, da solgte han etter å ha gjort ganske
93	de bodde da på Lia. Sønnen Karl slo seg ihjel ved en sykkelulykke i Klokkerbakken i
93	De gift et seg i 1995 etter å ha vært samboere siden 1989. Ekteskapet oppløst og
93	det ble et hus som svarte mer til tidas krav. Anne og Gunnar bodde her aleine, barna
93	Drammen. Han dreiv som løsarbeider, bl.a. med grøft egraving. De fi kk sønnen Karl
93	Einar Gravningsmyhr kjøpte løkkene av Kittil Lia i 1922. Noen år etter at Olsenfamilien
93	Florø, og er programmerer. De er gift og har barna:
93	for folk. Olaf Th omassen bodde her med familien sin 2-3 år, antagelig fra 1949 til han
93	fortsatte ombyggingen ved å bygge på huset i begge ender. Mette og Eirik har 2 barn:
93	hadde eid og drevet småbruket Nedre Ransåsen før de kom hit. De bygde på stua så
93	Hvashovd. Han var f.1903 i Flesberg og g.m. Anne Gulliksdtr. Kloppås, f.1897. De
93	I 1956 solgte Ingeborg Gravningsmyhr denne stua med et mål tomt til Gunnar
93	I 2007 solgte de eiendommen til Sølve Frøyen og Tone Odberg Karlsen og de er
93	Kjøpere var Mette Berg, f.1964 og Eirik Lie, f.1966. De fl yttet inn her i 1991 og
93	Mette fl yttet med barna til 8235-14.
93	mye ombyggingsarbeid.
93	nåværende eiere. Tone er født 1967 på Kongsberg og er lærer. Sølve er født i 1966 i
93	på gamlehjemmet. Karoline døde i 1939, og Ola i 1941.
93	seg borgerlig på Sorenskriverkontoret i Numedal med Karoline Antonsdtr. f.1861 i
93	var fl yttet ut begynte Einar med en liten revefarm, og da ble dette huset en tid
93	var for lengst voksne og fl yttet ut.
93	ved et tresliperi. De kom til grenda før 1906, da ble sønnen Ole konfi rmert og
93	veiarbeider. Ved FT-1900 bodde de ved Hillestadhengslet i Sandsvær, Ole har arbeidet
94	1. Jan, f.1961, g.m. Bente Stakkestad, f.1967, har 3 sønner.
94	1. Mona, f.1961, samboer med Bjørn Naug og bor i Hof, Vestfold.
94	2. Geir, f.1961, ug., bor i Ljøterudkroken.
94	2. Åge, f.1963, ug. 1 datter, bor i Svene.
94	2). De bygde huset her og fl yttet inn i 1967. Ernst arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk
94	Dampsag, men var så i mange år vaktmester ved Vestsiden skole inntil han gikk av
94	De har to barn:
94	Denne tomta ble solgt i 1956 fra Ingeborg Gravningsmyhr til Ove Svarthumle som da
94	Ei tid bodde også Elsas barn fra tidl. ekteskap her, Toril Moe f.1952 g.m. Bjørn
94	Eriksen (8276-1), og Ole Johnny Moe f.1950, bosatt i Th ailand. Samboerskapet ble
94	fl yttet inn i nytt hus her i 1970.
94	H.nr. 8235 -13 Østenløkka 2
94	H.nr. 8235-11 Østenløkka 13
94	H.nr. 8235-12 Østenløkka 15
94	habil hardingfelespelemann. Han eier også farsgården Øvre Bråten i Eggedal.
94	Han døde i 2011. Hans to barn Mona og Geir arvet eiendommen, og er
94	Hans Skalstad som eide nabotomta fi kk kjøpt den av svigersønnen i 1961. Han solgte
94	i 1969 til Randi og Torleif Bråten. Torleif, f.1928, er fra Eggedal og gift et seg i 1957
94	Kristian Nilsen, f.1923, fra Svartås, kjøpte tomta her i 1961. Han var den gang samboer
94	m. Randi Vinger, f.1934, fra Flesberg. De bodde i Drammen og på Kongsberg før de
94	med Elsa Moe f. Løf, fra Lurdalen. Huset her ble bygd i 1961-62.
94	med pensjon. Randi har arbeidet som ekspeditør i Sverdrups Bokhandel. Torleif er en
94	nåværende eiere.
94	oppløst. Kristian har drevet med mye slags arbeid, mest som snekker og bygningsarbeider.
94	Randi og Torleif har to sønner:
94	Ruth og Ernst Ruud fi kk skjøte på denne tomta av Holtan og Bekken i 1962. Ernst
94	Torleif Bråten arbeidet som høvelmester på Gilhus Bruk og seinere på Kongsberg
94	var g.m. Karin Skalstad, se 8235-5. Ekteskapet ble oppløst og det ble ingen bygging, og
94	Wilhelm Ruud, f.1917, ble gift 1959 m. Ruth Hagen, f.1926 fra Spitegrenda. (se 8243-
95	1. Odd Roar, f.1952, g.1983 m. May Rostad, f.1960, fra Rollag, har en sønn.
95	1. Ståle f. 1972, han er utdannet sjøkaptein, bor i Tønsberg.
95	2007 og er nåværende eier. Hun arbeider som landskapsarkitekt i Kongsberg. Reidar
95	bodde her aleine etter at hun ble enke, men hadde en hybelleilighet som hun leide
95	bort. Ruth døde i 2005. De hadde ingen barn. Ruths bror Rolf Hagen (se 8243-2)
95	De har datteren Ingebjørg f. 2001. Ekteskapet oppløst. Anne kjøpte eiendommen i
95	Ekteskapet oppløst.
95	elektriker. Signe arbeidet noen år på Tinius Olsens skole. I 2001 fl yttet de til byen, og
95	Erling er rørlegger og var ved vedlikeholdsavdelingen i Kongsberg Våpenfabrikk,
95	Erling Stangby, f.1934, (se 8273-3) kjøpte denne tomta i 1963 av Holtan og Bekken.
95	far, Walter Svendsrud 1918-1989, bodde i fl ere år i et eget hus på eiendommen.
95	fl yttet da inn her.
95	fra Ål.
95	H.nr. 8235-14 Østenløkka 19
95	H.nr. 8235-16 Østenløkka 20
95	Huset ble bygget i 1964, og i 1965 ble han g.m Jorunn Marie Svendsrud, f. 1942, og de
95	i nytt hus her i 1968. Signe hadde fra før sønnen Jan Bekkjorden, f.1948. Han er g.m.
95	i Svene fram til 1961, så leide de hus på Gaasvolden og ble boende der til de fl yttet inn
95	Jorunn og Erling har en sønn:
95	kjøpte eiendommen av sin søster i 1999, og huset er nå utleid.
95	mange år i våpenfabrikken og Kongsberg Gruppen. Begge er nå pensjonister. Jorunns
95	Reidar arbeidet som buss-sjåfør mens de bodde i Svene, men har siden arbeidet som
95	Reidar og Signe Sæther kjøpte denne tomta i 1967 av Ole Holtan og Hellik Bekkin.
95	Reidar Sæther, f.1924, er fra Svene og ble g.1952 m. Signe Hvashovd, f.1927. De bodde
95	seinere ved Kongsberg Industritjenester A/S. Jorunn har arbeidet som sekretær i
95	Signe og Reidar har sønnen:
95	solgte eiendommen til sønnen Odd-Roar som da var gift med Anne Ribberud f.1970
95	Solveig Dahlen fra Gransherad og har to sønner.
95	Sæther døde i 2008.
95	til han døde i 1978. Ruth arbeidet også i våpenfabrikken fra 1962 og til 1977. Hun
96	1. Mette, f.1964, g.1995 m. Eirik Lie, se 8235-10.
96	1. Roy, 1963-1991.
96	14-åring. De ble gift 1963 og bodde på Kongsberg de første åra.
96	2. Bente, f.1964, g.1992 m. Jan Morten Gimse, f.1961. De eier og bor på Hagen i
96	2. Roger, f.1968, g.1996 m. Marianne Oskarsen, har ei datter.
96	7-åring og vokste opp der. Britt f. Wetterstad, f.1944 i Ø.Eiker, men kom til Rollag som
96	ble g.1962 m. Målfrid Lande, f.1941, fra Ulleberg-kroken i Hostveit.
96	Britt og Ragnar Berg fi kk skjøte på denne tomta i 1967 av Ole Holtan og Hellik Bekkin.
96	bygd og var klart til innfl ytting høsten1968. Kåre Langgård, f.1937, var fra Svene og
96	De ble gift i 1958 og bodde på Kongsberg før de fl yttet hit på høst-kanten 1968.
96	De hadde to barn:
96	Det ble satt opp grunnmur her samme året, men selve byggingen skjedde i 1968/69,
96	H.nr. 8235-17 Østenløkka 22
96	H.nr. 8235-18 Østenløkka 24
96	H.nr. 8235-19 Østenløkka 21
96	Hostveit.
96	huset og bodde her. Roy døde som nevnt i 1991, og Bente solgte huset i 1993 da hun
96	Kåre var funksjonær i Våpenfabrikken, arbeidet bl.a. på lønningskontoret. Han døde
96	med innfl ytting i 1969. Ragnar er f.1939 i Bingen, Ø. Eiker, men kom til Rollag som
96	Målfrid og Kåre Langgård kjøpte denne tomta av Holtan og Bekken i 1967. Huset ble
96	Ny eier ble Rannveig Tegdal Halvorsen.
96	og mannen tok over moras hjemsted.
96	Olsens skole. Britt arbeidet som kontordame ved Kongsberg Energi A/S. De er nå
96	pensjonister.
96	plutselig i 1983, og Målfrid bodde her til hun døde i 1985. Barna Roy og Bente arvet
96	Ragnar begynte som bygningsarbeider men tok etter hvert mesterbrev og drev
96	Ragnar og Britt har disse barna:
96	som byggmester noen år. I 1985 fi kk han ansettelse som vaktmester ved Tinius
96	Åge Helliksen, f.1930, og Petra Turvoll, f.1934, fra Vik i Sogn kjøpte tomta her i 1967.
97	1. Aud, f.1958, g.1985 m. Tore Engen. De har tvillinger, gutt og jente.
97	1. Nisa, f. 2011.
97	1. Ole Tom, f.1964, g.1996 m. Alzira Soarez, f.1962, fra Portugal. De overtok.
97	2. Bjørn Inge, 1971-1989, omkom ved en motorsykkelulykke.
97	2. Can Deniz, f. 2008.
97	2003 og Torun solgte eiendommen i 2007 til sønnen Ole Tom, men har egen leilighet
97	Alzira som pedagogisk leder.
97	arbeidet som servitør og bartender i mange år. Åge døde i 1977, men Petra ble boende
97	ble boende her til i 1996 da de overtok Solfrids hjemsted, Skinnesløkka (8237-1) mer
97	De nye eierne var Solfrid Elgen, f.1964, og samboer Svein Erik Isaksen, f.1961. De
97	der. Vidar Holte og Bente Teigen kjøpte huset. I 2003 kjøpte Vidar også Bentes andel av
97	eiendommen. Han hadde den til 2008 da han solgte til Sølvi Flogeland. Hun er f.1965
97	er barneveileder på barneskole. Sukru er født i 1977, også i Tyrkia. De har bodd fl ere
97	g.1960 m. Torun Kvislen, f.1943, fra Rollag, de bodde på Kongsberg før de fl yttet hit.
97	H.nr. 8235-20 Østenløkka 26
97	her til i 1990 og fl yttet da inn i egen leilighet i samme hus som datter og svigersønn
97	her.
97	Huset ble bygd i 1969-70, og de fl yttet inn i juni 1970.
97	I 2015 solgte hun eiendommen til Isil og Sukru Dinc. Isil er født 1987 i Tyrkia og
97	i Kongsberg og off entlig ansatt.
97	liv vært sjåfør ved Kongsberg kommune. Torun arbeidet ved Televerket. Olaf døde i
97	Olaf arbeidet noen år i Kongsberg Våpenfabrikk, men var det meste av sitt yrkesaktive
97	Ole Tom gift et seg i 1996 med Alzira Dolores, f.1961 i Lisboa, Portugal. De har
97	Petra og Åge har ei datter:
97	på Kongsberg.
97	sønnen Oliver Dolores Berg, f. 2000. Ole Tom arbeider som sjømann og lastebilsjåfør,
97	Torun og Olaf Berg kjøpte tomta her i 1967. Olaf, f.1930, fra Bingen på Øvre Eiker, ble
97	Torun og Olaf har to sønner
97	Åge hadde vært sjømann i unge år, men arbeidet de siste 20 år i våpenfabrikken. Petra
97	år i Norge. Han jobber som taxisjåfør i Kongsberg. De gift et seg i 2006 og har 2 barn:
98	1. Mette, f.1963, tvilling, g.1999 m. Inge Holt, f.1965, fra Drammen. Har en datter
98	1. Ronja, f. 2015
98	2. Ellen, f.1963, tvilling, g.1996 m. Per Ole Gravningen fra Stengelsrud. Ekteskapet
98	2. Storm, f. 2016
98	2014 ble den solgt til Rikard Åsheim og Marianne Broz og de bygde hus på eiendommen.
98	3. Gro, f.1966, g.1990 m. Ole O. Berg, f.1965. De har døtrene Line, f.1993 og Siri,
98	ble bygd i 1972-73.
98	De er samboere og har 2 barn:
98	Denne tomta ble solgt fra Kongsberg Kommune til Argentum Eiendom i 2013. I
98	Denne tomta er skilt ut fra 8235-9 i 1972. Sverre og Turid Jensen kjøpte den av Sverres
98	er oppløst. Nå samboer med Th omas Pettersen, f. 1970. Se 8235-9. Ellen er
98	f.1996. Ole har Kongsberg Trafi kkskole og Gro arbeider som senior HR-rådgiver
98	foreldre. Sverre, f.1936, og Turid Langaas, f.1940, ble gift i 1962 og bodde et par år i
98	H.nr. 8235-21 Østenløkka
98	H.nr. 8235-22 Østenløkka 17B
98	H.nr. 8235-27 Bævergrendveien 64
98	hun arbeidet i mange år med slektsforskning og å samle data om plasser og folk i
98	Marianne er født i 1985 i Drammen. Hun er utdannet sykepleier.
98	med eget fi rma og Inge er selvstendig næringsdrivende.
98	Oslo før de fl yttet til Bævergrenda og leide hus hos Sverres foreldre, 8235-9. Huset her
98	Pia, f.2000 og en sønn Sverre, f.2004. De bor i Oslo. Mette er intraksjonsdesigner
98	Rikard er født i 1986 i Harstad, er utdannet sivilingeniør og arbeider i Devotek.
98	sammen med faren i 1964. Turid har arbeidet som lærer i barneskolen. I tillegg har
98	Sverre har drevet eget sprengnings- og entreprenørfi rma siden han startet opp
98	Tomta ble overtatt av Kongsberg kommune i 1968 og solgt til Jarle Sætra As i 2013.
98	Tomta er ubebygd.
98	treningsinstruktør og selvstendig næringsdrivende, Th omas er ansatt på Esco.
98	Turid og Sverre har disse barna:
98	ved Kongsberg Protech Systems.
99	1. Jorunn, f.1963, samboer m. Øyvind Mørk, f.1964, har sønnen Robin f.1992.
99	1. Vidar, f.1968, har overtatt huset på 8235-6 etter morfaren.
99	1997. Hun har arbeidet i restaurantbransjen.
99	2. Grete, f.1968, har vært samboer med Lars Green fra Sigdal, har datteren Marthe,
99	2. Torbjørn, f.1976, bosatt i Oslo.
99	arbeidet ved Jernbaneverket og som baneformann. Åse arbeidet som kontordame.
99	av gangen. Huset ble solgt i 1995 og den nye eieren ble Ole Th orstein Baklid fra
99	ble ansatt ved NSB ble det fl ytting til Hokksund, og i 1967 til Kongsberg. Huset her i
99	Bævergrenda sto klart i 1975.
99	Bævergrenda, og systematisert stoff et slik at det nå blir ei grendebok for Bævergrenda.
99	Denne tomta ble skilt ut fra 8235-6 i 1973, da Olaf Th omassen ga den til dattera
99	Denne tomta er skilt ut fra b.nr.6 og ble solgt av Olaf Th omassen i 1974 til Ester og
99	Esther og Tore har to døtre:
99	fra Tinnoset. De bodde til å begynne med på Mæl ved Rjukan, men da Tore i 1965
99	Gruppen. De er nå pensjonister.
99	H.nr. 8235-28 Østenløkka 7
99	H.nr. 8235-29 Østenløkka 5
99	Huset ble leid bort for kortere tidsrom til studenter som bodde her for et skoleår
99	I 1989 fl yttet de til Sætre i Hurum, men returnerte til Kongsberg i 2008. Har i dag
99	i Gransherad, der Halvor er fra, inntil de fl yttet inn her i nytt hus i 1974. Halvor Lie
99	i mange år ved Lampeland bakeri på Kongsberg og på en av kantinene i Kongsberg
99	Joakim f.1994 og Ole Anders f.2005.
99	Jorun er frisør og driver Salong Hårfi x, Øyvind er ettermarkedssjef hos Volmax.
99	Kongsberg. Ole, f.1967, er håndverker og arbeider for PK-hus. Han har to sønner
99	leilighet på Bekkedokk.
99	Tore arbeidet i Oslo ved NSBs hovedadministrasjon. Esther var ekspeditrise og arbeidet
99	Tore Strøm. Tore, f.1943, er fra Rjukan og ble g.1962 m. Esther Christoff ersen, f.1941,
99	Åse og Halvor har 2 sønner:
99	Åse, f.1946 og svigersønnen Halvor Lie, f.1944. Åse og Halvor ble g. 1967 og bodde
100	– 1790 Johannes Barth 1889 – 1921 Østen Finnebraaten
100	– 1861 Johan Olivarius Horn 1927 – 1839 Sjul Storfossen
100	1790 – 1809 Halvor Pedersn Ringvold 1921 – 1924 Kittel Lia
100	1809 – Jahn Horn 1924 – 1927 Ole A. Skinnes
100	1861 – 1877 Anton Andersen 1839 – 1954 Gunhild og Gunnar Godstad
100	1877 – 1889 enka Hansine Andersen 1954 – Anne og Alf Maurstad
100	1891 ble det frasolgt en parsell langs lågen med strand- og vannrett til Fellesfl øtningen.
100	1927 til Sjul Storfossen (8246-1) for 1.500 kroner. I tillegg kjøpte Sjul årets avling
100	antagelig husa fra starten av. Grunnleia ble satt til 28 skilling i året.
100	Barth hadde satt opp en låve på eiendommen, og den lå på denne delen. Løkka
100	ble solgt til Halvor Pedersen Ringvold for 200 rd. Halvor skulle betale årlige avdrag
100	Bævergrendveien 65
100	De var fritatt for erstatning for skade tømmeret som kom inn på eiendommen kunne
100	delt i to løkker. Løkka på østsida beholdt løkkenummer 22. Denne løkka på vestsida,
100	Eiere:
100	Etter Jahn Horn var det sønnen, «Toldcasserer» Johan Olivarus Horn, som arvet
100	forårsake. Dette gjaldt «blot naar Tømmeret udrulles med utilbørlig Hurtighed».
100	Gml. G.nr. 895 – H.nr. 8236-1
100	Han satt med dem til 1861, og solgte han videre til baker Anton Emil Andersen. Da
100	i 1780-åra. Enka Hansine Andersen solgte så i 1889 til Østen Olaussen Finnebraaten. I
100	kjøpte Ole A. Skinnes løkka. Han fi kk økonomiske problemer og solgte i desember
100	kom det fram at det sto en låvebygning på løkka og det var vel låven som Barth bygde
100	løkka.
100	LØKKE 45
100	Løkke 45 er den delen av løkke 22 som ligger mellom Lågen og hovedveien. Her lå
100	mellom Lågen og veien fi kk nr. 45.
100	Mynta, og han og familien bodde i Egermoe Gaden fra Nye-Broen. Da Halvor døde,
100	Ole Gundersen Skjerper eide hele eiendommen, men Oles enke, Annichen Hansdtr.
100	på 20 rd og renter hvert år ved årsskift e. Skjøtet skulle han få da alt var betalt. Det ble
100	samme eierne som på løkke 22 og løkke 20.
100	samme pris, 200 rd. Horn var gift med Halvors svigerinne og de hadde fra før den
100	solgte enka, Johana Maria Larsdatter, løkka videre til kjøpmann Jahn Horn i 1809 for
100	solgte i 1776 til byfogd Jonas Barth. I juni 1790 solgte Barth, men da ble eiendommen
100	står Byfogd Barth fremdeles som eier i takstforretningen av 1800. Halvor arbeidet ved
100	utstedt av byfogd Redsted på vegne av Barths stervbo i juni 1800. På grunn av dette
100	Østen døde i 1920, og Berit Finnebraaten solgte videre i 1921 til Kittil G. Lia. I 1924
100	Østen Finnebraaten mottok 800 kroner og beholdt retten til å slå gresset på parsellen.
100	østre delen, løkke 22. Dermed var plassen «hel» igjen. I årene fram til 1921 var det de
101	1. Gunnar, f.1966, ug. bor i Oslo.
101	1. Marit, 1952-2011, g.1974 m. Per Harald Langås fra Lurdalen. De bodde første
101	2013 fra Ullandskogen i Svene. De fl yttet inn her i samme året.
101	8246-1). Jan satte i gang bygging her, og ble g.1963 m. Gunvor Th erese Jensrud, 1938-
101	Anne er nå pensjonist.
101	Anne og Alf fi kk en datter.
101	Anne, f.1930 i Rollag, kom til Bevergrenda i 1945, og ble i 1951 g.m. Alf Maurstad,
101	denne løkka. Gunnar døde i 1951 og datteren Anne fi kk skjøte på løkka i 1954 av
101	ei datter, Henrik f.1975, og Gro Katrine f.1981, ekteskapet ble oppløst.
101	f.1924 på Gran på Hadeland, men kom til Kongsberg da han var 4 år. De bodde hos
101	Gunnar Godstad kjøpte Spiten i 1939 av Sjul Storfossen i Spitegrenda inkludert
101	Gunvor og Jan har en sønn:
101	H.nr. 8236-3 Bævergrendveien 73
101	han ble pensjonert. Anne fi kk også arbeid i våpenfabrikken i 1962 og var der til 1992.
101	hennes foreldre i Spiten de første åra, men fl yttet i 1957 inn i nytt hus her, et laft a
101	I 1960 skjøtet Anne Maurstad denne tomta, over på broren Jan Godstad, f.1934, (se
101	Jan er rørlegger og har arbeidet ved fl ere rørleggerfi rmaer i Kongsberg, og har i mange
101	jernbanen, fra overgangen ved Spiten til overgangen ved Østenløkka. Dette var før
101	moren Gunhild som da eide Spiten. Seks år seinere skjøtet hun den nordre delen over
101	på broren Jan Godstad. (se under 8236-3)
101	samt en slåmaskin for 650 kroner. Det hørte også med et jordstykke på ca 2 mål som
101	siden noen år i daværende Kongsberg Våpenfabrikk. Hun døde i 2013.
101	Skinnes hadde fått ved et makeskift e med jernbanen. Jordstykket lå mellom veien og
101	tømmerhus. Alf Maurstad arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk fra 1940 til 1967 da
101	veien ble utvidet.
101	år vært rørlegger ved Kongsberg kommune. Gunvor arbeidet som ekspeditrise, og
101	året de var gift i 1. etg. på 8235-1, men fl yttet så til Lurdalen. De har en sønn og
102	«I den Hellige Trefoldigheds Navn, Haver Vi underskrefen sluttet og oprettet følgende
102	(Løkkene 18–19–21)
102	1. Niels, 1707-1764, g.1732 m. Kirsten Pedersdtr Østby, (løkke 32). De overtar.
102	1732 er han sprenger i Haus Gabel Gruve, hadde før vært hauer og har anfart i 40 år.
102	1736 - 1765 Nils Th omasen Spiten
102	2. Tron, f.1709.
102	3. Ragnhild Maria, f.1711.
102	af sin Tieneste skulle undvige, da skal ieg vere forpligtet, at forskaff e ham tilstæde
102	Constantsen fra Skotselv eller Hokksund. Han er antagelig rydningsmannen og fi kk
102	Constantsen og Johanne Constantsdtr. Alle tre ble også kalt Constanti. Th omas gift et
102	Contract med hverandre, det ieg Tommes Constantsen har sat min Stiff Søn
102	der det er en plass som heter Spiten, mer nedenfor. Den første eieren her var Th omas
102	Eiere: - 1736 Th omas Constantsen Spiten
102	Eigner og anstaa og skuldet imod forhaabning, annerledes udfaldt eller og Drengen
102	hadde til dåpen på Eiker og Th omas og Berthe døpte en sønn for Tron.
102	her, bla. Torgrim, Tollef og Torger Tronsen Spiten. Alle tre ble sølvverksarbeidere og
102	I 1725 inngikk han en lærekontrakt for stesønnen Torgrim:
102	i Fiire Aar, beregnet fra Pinstid Ao 1729, og Gaverer Ieg for at min Søn skal afl egge
102	igien i hans tieneste for Bevislig utroskab Repindere, Skulle Drengen under hans
102	løkke 19 og løkke 21. Den første eieren kan ha tatt Spiten navnet med seg fra Eiker
102	men det kunne gå fl ere år før det ble tinglyst skjøte.
102	Olsen Spiten på plassen Spiten på Eiker. Barnas navn stemmer godt med barn han
102	Plassen lå mellom hovedveien og Lågen, den besto fra nord og sørover av løkke 18,
102	påå Kongsberg, Min Søn Torgrim Tronsen for at lære det lovlige Smede hand verk
102	seg november 1706 på Kongsberg med enke Berte Trygsdtr. Bertes barn vokste opp
102	Sine Drenge Aar med ald Troskab og fl ittighed, som det sig een ærlig Dræng vel
102	slo seg ned i byen. Antagelig var Berte også fra Eiker. Hennes mann kan være Tron
102	som knekt, 9 som sprenger og 5 som sjeider og hadde eget hus. Ifølge manntallet fra
102	SPITEN
102	SV-manntallet fra 1724 sier at Th omas var 50 år og hadde arbeidet 2 år som dreng, 4
102	Th omas og Berte hadde disse barna:
102	Th omas var født ca. 1674 og faren var Constants Hammersmed, trolig på Hassel
102	tinglyst skjøte i november 1722 av Johan Fredrich Scwabe som bygslet Bævergård,
102	udi Lære hos Erlige og Velagte Mand Med mer Petter Pedersen Holmer boende
102	verk. Th omas hadde to søsken på Kongsberg som var faddere for barna, Niels
102	Videre hadde han seks barn og stebarn, fi re av dem arbeidet ved Sølvverket.
103	1. Th omas, 1736-1797, g.1759 m. Goro Valentinsdtr. Friis, 1729-1792, f. på Lundeeie,
103	2. Karen, f.1739, d. liten.
103	3. Karen, 1741-1817, g.1759 m. Arne Andersen Bragnæs, d.1801, 70 år gml. overtar
103	4. Pernille, ca. 1743-1804, K 1769. Pernille var krøpling. Hun bodde hjemme hos
103	alle maade med største fl ittighed udi Mine Pofeshion, at lære og underviise for den
103	antagne Dreng som det Sig hør og bør, Så min ufl id ei i saa maade skal fi nde at han
103	arva plassen etter foreldrene og hadde gift et seg august 1732 med Kirsti Pedersdtr.
103	bevare. Actum Kongsberg den 28de october 1725” Underskrevet av stefar Th omas,
103	bodd mange steder rundt om, det siste året hos onkelen på Bæver. En søndag kveld
103	brennende kull eller bære glødende jern. Hvor, når eller om straff en ble fullbyrdet står
103	Derimod bleve og tilsiger ieg Petter Pettersen Holmer Nest Guds hielp, og allene i
103	det dessverre ingenting om i Tingboka.
103	en del av plassen og seinere på løkke 44.
103	etter bor hun hos søsteren Karen og mannen Arne, bodde der til hun døde.
103	fornødentlig Mad og Drike samt vask og Senge Klæder udpaaklagelig at forsyne,
103	forskaff e til denne contractes fuldkommen eft er bedste, af os paa begge side haver
103	hadde Annes datter Tronette fortalt at Ole hadde kommet ut fra fj øset til bestefaren,
103	Holmer og Torgeir Olsen.»
103	imod Naturen». Han var anmeldt av Anne Sørensdtr., kona til stesønnen Tollef
103	jør for En Døgtig Svend skal kunde Passere, Mens og samme udi Sin Lære Aar med
103	Mens ald samt Skor og videre er mig uvedkommende, som drengen sig maa Self
103	Mesters forlov vere nogen Nadt af hans hosboende Huus, Medens hans Lære Aar
103	moren og stefaren da hun ble konfi rmert 23 år gammel. Men allerede tre år
103	neede». Under rettssaken ble det ført fl ere vitner. To av dem var gjeterjenter på Bæver
103	Niels og Kirsti fi kk disse barna:
103	og skulle «straff es paa bird (byrd) med Baal og Brand». Det vil si at han skulle gå over
103	omkommet i gruva. Berte levde til november 1745 og ble 80 år gammel. Sønnen Niels
103	Pettersen Holmer originalen til mig og videmeret Copie deraf til Drængens Fader
103	På våren 1735 hadde Th omas hatt nevøen Ole Christophersen fra Eiker boende hos
103	Se mer på naboløkka løkke 20 og 49 i Spitegrenda.
103	seg. I mai ble Ole arrestert på grunn av «behørlig Mistanke om at have Omgiengelse
103	som hadde møtt ham og observert at han «fi kk viljen sin med Koen». Ole ble dømt
103	Søren Sadelmager, «med sine Boxer i Haanden opknapped, og skjorten var hengede
103	Th omas døde februar 1736 og hadde «Fri Klokker» ved begravelsen. Da har han
103	Trondsen Spiten som bodde i byen. Tollef var stesønn til Th omas. Denne Ole var 26
103	varer da skal hand for hver Nadts udeblivelse straff es paa 2 lod Sølf til de fattige.
103	Vi den med Vaares Egene Hænder og Zignetter Bekreft et, og Annammer ieg Petter
103	Østby (løkke 32) før han overtok.
103	Øvre Eiker, datter til Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsdtr. Berg på Eiker.
103	år, sølvverksarbeider og arbeidet som knekt i Christanus Sextus gruve. Han hadde
104	(løkke 5) og fl yttet til ham på plassen Mogen i Svene sammen med datteren Pernille.
104	18).
104	5. Berthe Maria, f.1745, d. etter 1801, 1.gg.1766 m. Berthel Berthelsen Sund/
104	6. Elen Catrine, f.1749. Hun var blind/svaksynt og var hos mor og stefar i 1766,
104	Datteren Karen gift med Arne Andersen overtok den nordre delen hvor husa sto,
104	Det ble skrevet et skift ebrev etter Niels mars 1764, men dette fi nnes ikke mer.
104	Enka Kirsti gift et seg igjen juni 1765 med enkemann Fredrich Hansen Froersen
104	Fæhuus med Pladsens tilliggende Jordvei som bestaar udi Engeland og er Oprøddet,
104	han som fyrvarter i Fredericus Quartus gruve eller «Kvartus» som ligger innerst i
104	I 1755 solgte Niels «et Støkke af min paaboende Plads Spiten til min Kiære Svoger
104	Johannes Pedersen Østby - Længde 244 Alen - Brede 115 Alen». Johannes ga 40 rd for
104	Johannes Østbys Græsløkke paa Søndre og Vestre Side, af store Bæver paa Nordre
104	Kirsti døde 60 år gammel i 1775 og Fredrich 3 år seinere.
104	løkka og måtte pantsette den for 36 rd og 93 1/3 sk. Løkka lå på sørsida mellom veien
104	med Skaarsteen, Madboe under et Tag i Gaarden, 4 laft et Lade og foerHuus, 4 laft et
104	men året etter arbeidet hun hos sølvbrender P. Danielsen i byen.
104	Niels begynte ved Sølvverket som 13-åring og gikk gradene, 10 år som junge, 4 år
104	OberBerghauptmand Heltzen». Heltzen var da bygsler på Bæver gård.
104	og lågen og fi kk seinere nummer 21.
104	Plassen ble beskrevet med: «6 laft et Stue med Kakkelovn udi, Kjelder, Kjøkken
104	Plassen ble taksert til 250 rd og løsøre til 37 rd. Foruten en obligasjon til Schwingel
104	på plassen. Sønnen Th omas hadde allerede ryddet plassen Østre Spiten (løkke 20)
104	på vel 202 rd kom gjelda opp i 270 rd. Bare begravelsen til Niels kostet 24 rd 30 s.
104	seinere løkke 18. Datteren Berthe Maria, da forlovet med Bertel Bertelsen Sund, overtok
104	Side hvoraf svares Grundleie 64 sk til Høyadlige og Høyagtede Hr EtatsRaad og
104	som knekt, 1 år som hauer og deretter Understiger. Da han gift et seg i 1732 arbeidet
104	som lå rett over hovedveien. Se mer om familiene på hver løkke.
104	Spitegrenda. I 1745 hadde de ei tjenestejente, Trine Christensdtr.
104	Spiten, – se familien på løkke 19 og 48, 2.gg.1794 m. Jon Andersen Brua (løkke
104	stykket på sørsiden som seinere ble løkke 19. De overtok arven mot å dele gjelda
105	(løkke 23). De kjøpte Gaasevolden (løkke 5B), familien står der.
105	1. Bendt, 1743-1790 på Eiker, SA, g.1766 m. Anne Marie Larsdtr. Zverck, 3 barn.
105	1764 – 1765 Arne Andersen Spiten 1859 – 1877 Niri Gulliksen Garder/Spiten
105	1765 – 1768 Anders Pedersen Brua 1877 – 1882 Gullik Gulliksen Berget
105	1768 – 1790 Fredrich Christiansen Buch 1882 – 1914 enke Jøran Gulbrandsdtr.
105	1790 – 1806 enke Kari Hansdtr. Froersen 1914 – 1929 Syvert Knudsen Lia
105	1806 – 1844 Frode Fredrichsen Buch 1929 – 1935 enke Jøran Gulliksdtr. Lia
105	1844 – 1846 enke Dorthe Z. Østby 1935 – 1980 Birger Lia
105	1846 – 1848 Dorthe og Lars M. Otterbekk 1980 – Anni Lia og Kjell Darrud
105	1848 – 1852 Morten Olsen Hugsted
105	1852 – 1859 Ole og Niri Gulliksen Garder
105	2. Karen, f.1745 på Eiker, også kalt Kari, g.1770 m. SA, enkemann Jens Olsen Lia
105	3. Jens, 1746-1748.
105	4. Ingeborg Maria, f.1750, d. før 1799, var i 1770 pike hos Anders Ingebrethsen
105	5. Jon, 1753-1801, hadde «Smaae Kl. fri» ved begravelsen. Var «Huusburst» hos
105	6. Peder, f.1756, skift e i 1801. Var dreng i 1772 og bodde hjemme til han gift et seg
105	Anders kom fl yttende fra plassen Tronrud i Svene. Han var fra Eiker og ble skrevet
105	Anders og Anne hadde disse barna:
105	Brua. Kjøpesummen ble satt til 135 rd. Anders betalte 100 rd kontant og skulle betale
105	Bævergrendveien 99
105	Eiere:
105	Gml. G.nr. 897 – H.nr. 8239-1
105	hadde han begynt i Sølvverket og gikk i smedlære, g.1794 med Berthe Maria
105	Hansdtr. enke etter Johan Frederik Fleck.
105	Hugsted.
105	Karen Nielsdtr. Spiten og Arne Andersen Bragnæs, som nå kalte seg Spiten overtok
105	Lars Smedsrud, dreng hos Peder Iversen Bratstad i Hugsted i 1772, men i 1781
105	nedenfor, så har Arne fått lagt til et ekstra stykke på nordsida av den forrige bygsleren
105	Nielsdtr. Spiten, datter av forrige eier og enke etter smed Berthel Berthelsen
105	Nordre Spiten – løkke 18
105	på Bæver gård. Løkka ble dobbelt så stor. De solgte alt i april 1765 til Anders Pedersen
105	på Eiker mars 1742. Hun var datter til Bent Borgersen og Inger Ougensdtr. på Nyhus
105	resten i to avdrag. Mer om Karen og Arne på løkke 44.
105	Smed, g.1773 m. Hans Mogensen Schielbreivigen/Viker. Hans 2.gg.1799 m. Eli
105	som nevnt denne nordre delen. Når vi leser taksasjonsforretningen fra 1769, se
105	som soldat Anders Pedersen Hoeneie da han gift et seg med Anne Bentzdtr. Nyhuus
105	Sund/Spiten, se løkke 48 i Spitegrenda.
105	under Skjøl på Eiker. Søsteren Johanna og broren Børre var på løkke 26 og 27 i
106	«en rød og hvid Kolled Koe» på båsen som var verdt 8 rd. Hadde også en «Huuspostil»
106	«fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 65 allen
106	1. Frode, 1768-1844, K 1782, 1.gg.1807 m. Ingeborg Helliksdtr. fra Nord-Rustan
106	1785 m. Maren Kristina Andersdtr. Torgersen.
106	29 allen fra Vejen og østre Ende var Bredden 69 allen
106	4 laft et Fæe Huus, Foer Huus af bindingsVærk indklæd, 1 Veede Skjul indklæd med
106	7. Anders, d.1762, 2 år gammel.
106	Anne døde her mars 1767, 52 år gammel, og det var skift e samme året. De hadde
106	bodde da på Schvabemoen hvor det var skift e etter Anders i 1781.
106	Bord.» Jordvei med ryddet og uryddet jord, alt taksert til 150 rd. Den årlige leia var
106	bror Bent var verge for de umyndige barna. Plassen solgte Anders i mai 1768. Han
106	Da sønnen Jens ble født i 1746 står det i kirkeboka at de bor i Vedhugsted, det må ha
106	De to yngste barna er født på Eiker og de bodde antagelig på Skjøl hos Annes foreldre.
106	Den nye eieren var Fredrich Christiansen Boch, kjøpesummen var 190 rd. Året
106	etter var det taksasjonsforetning i grenda og den sa følgende:
106	Faren Christian hadde familie på stedet og de hadde kontakt med ham. Faren og
106	for 1765 arbeidet Anders som sprenger og hadde vært ansatt i 22 år.
106	fra øst til væst til Evjen,
106	Fredrich Christiansen Buch var født i 1741 og sønn av Anna Sophia Pedersdatter
106	Fredrich og Kari fi kk disse barna:
106	gift et seg igjen januar 1770 med Berte Siulsdtr. enke etter Ole Larsen Ringnæs. De
106	hvor Gierdet Spitser sig opad ligesom Evien var Længden 138 allen
106	i Svene, 1749-1810, enke etter Ola Andersen Solom, 2.gg.1811 m. Astri Maria
106	Kammers med Kakkelofn, Kielder under, Kjøkken med Skaarsteen og Spidskammer.
106	Linnie til Evien, for det øvrige var Enderne til øst og væst urørt, man ansaa dette
106	Moren gift et seg i 1745 med bergsmed Johan Carlsen og bodde på Krudthusmoen.
106	morens familie gikk oft e til kirke sammen. Fredrich og kona Kari Hansdatter Froersen
106	Nyrup. Oppgitt som far var Christian Ulrich Buch «som nu skal være ud-comanderet».
106	nå satt til 36 skilling. Det ble 69 rd til overs, dette ble fordelt og utlagt i plassen. Annes
106	og 105 allen fra Vejen paa østre Ende var Bredden fra Søer til Nord 96 allen
106	paa denn bredde var Gierdet indfl øt paa Mitten til Nord 4 allen for at faae Been
106	paa Mitten udfl øtte Støkke af liden eller ingen betydelse eft erdi paa dette lille Støkke
106	uklart når de kom dit. De kjøpte her i 1765 og solgte Tronrud i 1766. I SV-manntallet
106	var ingen Skov».
106	var nygift e da de fl yttet hit 1768. Kari var datter på Finnebraaten (løkke 1).
106	verdt 1 rd. Husa er beskrevet som: «Huusvaaning med en Stue med Kakkelofn udi, et
106	vært hos broren til Anne på løkke 27. De kjøpte plassen Tronrud i Svene, men det er
107	«Condition» hos skredder Rud i Drammen.
107	«Imod afgift e svarelse af vore under Bæver beboende Pladse, har vi Stedse rydt fornøden
107	«Pro Memoria. Den største Del af mine Naboer paa Pladserne under Bæver Grund,
107	2. Hans, f.1770, d. liten.
107	3. Peter, 1771-1802, fi kk «Smaae Kl. frit» da han omkom i gruva, han arbeidet
107	4. Anne Sophia, 1773-1775.
107	44 kan vi se at han eier en del mellom hovedveien og evja, men målene som er oppgitt
107	5. Christian, 1777-1780.
107	6. Anne Sofi a, 1780-1949, g.1801 i Lardal m. Ole Hansen, 1776-1842 f. på Søndre
107	7. Anne Marie, f.1784,
107	8. Marie/Maren, f.1785, K 1797, i 1806 tjener hun på Eiker.
107	9. Hans Frode, f.1789, K 1803, i 1805 er han dreng ved Norske Løve gruve med
107	brevet til HøjKongl. OberbergAmt:
107	ei lønn på 2 rd og 48 sk pr bergmåned. Han fi kk avskjed og året etter er han i
107	Fredrich startet i gruva som tiåring, i 1765 var han hauer, men steg etter hvert i gradene
107	Fredrich var en aktiv mann og i juli 1775 sender han en søknad:
107	Han fi kk ikke noen løkke her, men ei som ligger lenger inn i Spitegrenda – løkke 51,
107	have om Sommeren til vore Creature i Baarden Bævers Udmark Men da
107	Hvaal i Svarstad, hadde gården Pinnestad i Svarstad og minst 5 barn.
107	I juli 1779 sender Fredrich og nabo og forrige eier Arne Spiten på løkke 44 dette
107	Længden er fra Allfahr Veien til Eviuen», for 80 rd, mot at Fredrich betalte hans gjeld
107	Mortensdtr. Grue, enke etter SA Christen Haagensen, 3.gg.1834 m. Dorthe
107	OberBergAmt om tilladelse at Indhængne til Havne Løkke, et Nyhe Stykke beliggende
107	og ble stiger. I august 1774 kjøpte han av Arne Andersen, tidligere eier og nabo
107	Peder Svendsen tagne øyesyn og opmaalet.»
107	på løkke 44, «et GjordeStykke af Min Eiendoms Nordre Siide, 44 Alen breede og
107	paa Østre Side af Hendrik Wiborgs Havne Løkke. Hvilket er af HoltzFørste
107	se mer der.
107	som hyttemann, g.1792 m. Christine Maria Th omasdtr. Spiten (løkke 49). Fikk
107	stemmer ikke overens.
107	Saavel som endel andre, har Indhægnet Havne Løkker paa bemeldte Grund. Den
107	til BergCasserer Schwingel. Det er lite informasjon i teksten, men Arne må ha holdt
107	tilbake noe mellom hovedveien og evja da han solgte. I taksasjonen for 1769 på løkke
107	tre gutter og ei jente. Christine 2.gg.1804 m. SA og enkemann Joen Erichsen.
107	vi for nogle Aar har erfaret hvorledes een eft er anden han inheignet og tilegnet sig
107	Zachariasdtr. Østby (løkke 32). Frode overtok plassen.
107	Aarsage da min fomue er forringen er det ieg Underdanigst Bønfalder HøyKongelig
108	20 rd. Frode kalte seg både Boch og Spiten. Han arbeidet i gruva og ved nedleggelsen
108	55 rd.
108	Astri døde mai 1833, 68 ½ år gammel. De hadde i 1828 skrevet gjensidig testamente
108	betydede os at memelte jordestøker til nogenledes erstatning og hjelp, for den til
108	Branntaksten i 1797 beskriver husa som et 10-laft et våningshus med 4 vinduer,
108	de beste Stæder i udmarken hvor havn og beete var at faae Saa seer vi os samme
108	den vi allerede savner. Kunde betiene os af og som vi med anseelige familie Højlig
108	det sammen og at Arne har overtatt den delen.
108	disse 2de smaae jordestøker, saa dristede vi os, i tillid til een bevaagen Resolution
108	eide da etter forholdene bra med løsøre. Det ble solgt på auksjon og verdien var vel
108	Flesberg. Etter bare tre års ekteskap døde Ingeborg her september 1810. Frode gift et
108	for 3. gang med Dorthe Zachariasdatter Østby i november året etter. Dorthe var datter
108	forhje den afgift som ellers af vore Pladser aarlig svares til Hands Majestæts Casse,
108	Fredrich døde april 1790 bare 48 gammel. Det ble betalt for «alle Klokker» i begravelsen.
108	Frode ble første gang gift september 1807 med Ingeborg Helliksdatter Rustan fra
108	Hvordan dette gikk er vanskelig å si, men det er ikke noe tillegg på plassene ved neste
108	HøiKongeligOberbergamt Højgunstigst ville tillade os saavelsom andre at indheigne
108	Haagensen. De hadde bodd i Stixrudgata og Frode solgte det huset i 1814 for 400 rd.
108	i 1805 var han sjakthauer i Norske Løve Gruve, han hadde i lønn 4 rd og 48 s pr bergmåned
108	kakkelovn og skorstein assurert for 50 rd, og en 8-laft et lade og låve med kustall for
108	maae vorde os Højgunstigst tilgivne – Da nu Hr BergRaad Rømke Gaarsdagen
108	noget af de vore Pladser nærliggende Støeker som vi til hiemhavn i Stæden for
108	og arvingene skulle ikke få utbetalt eventuell arv før begge var døde. Frode gift et seg
108	og bekostning for os som fattige Bergarbeidere, og som vi havde foremodet at det
108	og den beholdt han i ett år.
108	og hvorom vi underdanig udbede os en bevaagen og Bønhørlig Resolution.»
108	oppmålingsforretning i 1799. Løkke 44 har derimot et tillegg, så kanskje de har hatt
108	plassen til sønnen Frode. Frode betalte 200 rd, men han skulle betale ut sine to
108	paa vor ansøgning, at indheigne disse jordestimler, Hvilket vi Underdanig bede
108	på Østby (løkke 32).
108	Resolution herpaa, og vi dette Foraar mer skede at andre ville tilegne sig og indhegne
108	Raad Heltzen i hands Sæterhavn, er umulig at lade vore Creature havne i denne
108	seg andre gang oktober 1811 med Astri Maria Mortensdtr. Grue, enke etter Christen
108	Svene. Ingeborg var enke etter Ola Andresen Solom, de hadde bodd på Kallerud i
108	søsken. Bare en måned etter overdragelsen av plassen døde Kari i april, 62 år. Hun
108	saa aldeles betagen at det paa ingen maade, uden at fornerme (S.T.), Hr Justits
108	tiltrænger, Saa har vi Herom for meere end et Aar siden underdanig insinueret
108	udmark, men nøder at bortleie dem til langt fraliggende Stæder til nogen uleilighed
108	umyndige søsken, Hans og Maren med 44 rd. Resten ble betalt til moren og andre
108	Utstedt skift ebrev i juni 1792, men først tinglyst i mars 1806 da enka Kari overlot
108	vore anføyende herom Men da vi ike har været saa Lykelige hidtil at erholt nogen
108	vore Creature havenende Havn og Bete da vi endog derimod erbyde os at lade
109	«Da askillige uberettigede Personer benytter Fiskerie paa de vores havende
109	«Ligeledes fredlyser jig paa samme Maade min i Brughavende Gaard Bæver samme
109	1837 til hytteskriver Mathias Werner for 9 sp. Rundt 1840 bodde Th ore Olsen Lyng
109	200 sp. Faren Gullik hadde kjøpt løkke 46 i Spitegrenda to år tidligere, mer om hele
109	80 sp og Ole Pettersen Weido et «quindeslod» på 40 sp, de utstedte en 1.prioritets
109	advarer off entligen til Tinge imod samme under forbeholdenhed av vor lovlige Ret,»
109	benevnte vore Eiendommer fredlyste i Henseende til al slags Benytelse af Fiskeriet og
109	De nye eierne var brødrene Ole og Niri Gulliksen Garder og kjøpesummen var
109	deraf som uhjemlet og fornærmende for mig.»
109	Dette ble også attestert av byfogd Kofoed som hadde Bæver Gård.
109	Dorthes nevø, Zacharias Christiansen Myhra (løkke 34) hos dem.
109	Eiendomme Spitenløkken og Spitenpladsen tilhørende Strands og Bugter og derved
109	emigrerte til Amerika så tidlig som i 1853. Mer om familien på løkke 26. I 1844 bodde
109	familien der. Brødrene arbeidet ved våpenfabrikken. Niri kjøpte ut broren Ole i 1859
109	faren. Året etter ved FT-1865 bor Niri, foreldrene og brødrene Ole, Gullik og Nils her
109	Fiskerettighed og forbeholder mig et lovlig Ret til at forekomme andres Benyttelse
109	Frode døde juli 1844 og hadde ingen barn fra de tre ekteskapene. Dorthe arvet plassen
109	hos dem, han var fast ansatt ved Armen Gruve. Han ble gift i 1848 med Dorthes
109	hus. Løkke 48 i Spitegrenda ble stort sett leid bort. Dorthe og mannen Lars solgte den
109	Huset her ble leid i 1848 ut til Mari Rasmusdtr. Spiten på 17 år og Jøran Aslesdtr.
109	i 1852 til Niels Th omasen Spiten som fra før hadde løkke 47.
109	Lande på 24 år. Jøran hadde broren Hellik på løkke 49 i Spitegrenda. Hun ble gift
109	Løkke 51 som faren Fredrich hadde ryddet i Spitegrenda, solgte Frode i september
109	Magnus Schultz som eier løkke 19 og 21, fi sket i Spiteevja:
109	med 100 sp. Da hadde Ole kjøpt løkke 51-52-53-54 innerst i Spitegrenda tre år før,
109	med Johan Christiansen Myhra, løkke 48 i Spitegrenda. I oktober 1848 solgte Lars
109	mer om hans familie der.
109	needtrede Ager og Eng i Nærheden af Fiskepladserne, saa er det vi herved vil have
109	niese, Henricha Johnsdtr. Østby fra Tangen i Kjennerudgrenda. Th ore og Henricha
109	Niri kjøpte også løkke 46 av broren Gullik i 1864, som igjen hadde kjøpt den av
109	og Dorthe plassen her til Morten Olsen Hugsted for 200 sp. Morten hadde fra før en
109	og løkke 48 i Spitegrenda, som Frode hadde kjøpt i 1807. Hun betalte nå morsarven
109	pantobligasjon i plassen. Dorthe gift et seg igjen september 1846 med enkemann og
109	plass i Hugsted, men da han kjøpte Bæver gård 1851 ble denne plassen solgt året etter.
109	poteter.
109	på plassen. De hadde to store kveg på båsen og ellers ⅛ Lb bygg, ⅛ havre og ½ med
109	På sommeren 1816 fredlyser Frode, nabo Aron Spiten som nå har løkke 44 og
109	SA Lars Mortensen Otterbeck og fl yttet til byen. Lars var tømmermann og arbeidet
109	som snekker ved «Værkstedet». De bodde antagelig i Stixrudgata hvor Lars hadde
109	til Astri Marias to barn, Frodes andre kone. Politibetjent Anders Semb fi kk
109	tilføyer os Skade og alt som paa Fiskerie os som Eiere tilkommer, men ogsaa ved at
110	«Oslo» og hadde billett til Wisconsin i september 1906, Anne dro i februar året
110	(løkke 12). De overtok.
110	1. Jørand, 1859-1945, f. i Flesberg, g.1881 m. Hans Syvert Knudsen Lia
110	1888, billetten var betalt. Han reiste sammen med Olaus Evensen Bæver (løkke
110	2. Ole, 1862-1944 i Flesberg, K 1777, emigrerte i 1890, g.1891 i Vernon, Dodge
110	3. Gunhild, 1865-1894, f. i Flesberg, K 1879, g.1891 m. SA Olaus Antonsen,
110	4. Gullik, 1869-1951, f. i Flesberg, K 1883. Gullik reiste til Chicago med «Geysir» i
110	5. Gulbrand, 1872-1951, f. i Flesberg. Reiste til Cayson, USA i 1882, billetten var
110	6. Anne, f.1875, K 1890, tjenestepike hos kjøpmann Lorentzen i 1900, g.1901 m.
110	7. Berit, f.d.1878, hjemmedp. av far, mor og Barbro Frodesdtr.
110	75). Ble g.1902 m. Emma Lovisa Bungum, 1879-1968, f. i Hayfi eld. Bosatt i
110	8. Berthe, f.1879, K 1894, var tjenestepike hos Falch før hun reiste til Minnesota i
110	9. Ingeborg, f.1881, K 1896, reiste med skipet «Angelo» til USA i 1905 – se søsteren
110	Albert Halvorsen, f.1878 i Min., og bodde i Stuttsman Co. N. Dakota, tre barn.
110	Amalie Olausdtr. Bryn. Hun var fra plassen Myhra (løkke 34) i Østbygrenda. Før
110	april 1905 sammen med søsteren Ingeborg og niesene Emma Jørgine og
110	Berget og Løstadåsen før de fl yttet til Bævergrenda i 1875. Her var Gullik forpakter på
110	Berthe. Gift 1908 m. Christopher Evensen, 1874-1935, bodde i 1930 i
110	betalt. Ble g.1893 m. Betsie Johnson, 1861-1942, 2 barn og bodde i Hayfi eld.
110	bryllupet. Fikk en datter mens de bodde i Bævergrenda. Flyttet på Korpemoen.
110	Brynsplass (løkke 12) før han kjøpte her i september 1877.
110	Co. m. Mathilde Kyllo, 1870-1964, hadde 2 barn. Bosatt i Hayfi eld, Minnesota.
110	etter med «Montebello» og hadde en betalt billett til Minnesota. De bodde i
110	f.1839 fra Søre Væråsmogen, også i Flesberg. De gift et seg i 1859 og bodde på Øvre
110	f.1869 i Laurdal. De var dissentere, hun meldte seg ut av Statskirken dagen før
110	fra Flesberg. Han var f.1836 på Løstadåsen i Flesberg og kona Jørand Gulbrandsdtr.
110	gikk ved et «underhåndsbud» for 350 sp eller 1400 kroner til Gullik Gulliksen Berget
110	Gullik og Jørand hadde disse barna:
110	Hayfi eld eller Stewartville, Minnesota.
110	Hayfi eld, Min. og hadde 7 barn.
110	hun gift et seg var hun tjenestepike hos sogneprest Th orne sammen med søsteren
110	Jetta. Niri og Barbro fi kk ingen barn og begge døde i 1875. Under FT samme året
110	Karoline Gustava, se under. Billettene var betalt. Berthe ble g.1906 m. Johan
110	med havre og 1 med poteter. Skift eforvalteren i boet solgte plassen på auksjon og den
110	Niri var født i Svene i november 1824 og gift et seg i april 1867 med Barbro Marie
110	Stewartville, Minnesota, hadde fi re barn.
110	står det at plassen er ubebodd og forrådet på plassen da de døde var ¼ tønne bygg, ¼
110	vognmann Jacob Emil Toresen Damtjernhaug, f.1873. Jacob reiste med skipet
111	Av de ni barna var det bare de to eldste døtrene, Jørand og Gunhild som ble igjen
111	Birger, Emma og Jørand. Foran Sverre.
111	Biringsplass (løkke 11B) etter hans foreldre. De solgte Biringsplass i 1903 og fl yttet til
111	Det var trange kår for de fl este og mange ungdommer i grenda reiste «over there».
111	Fire år etter da Ingeborg og søsteren Berthe med to nieser dro til Amerika, ble
111	Gullik var jordbruker og arbeidet ved våpenfabrikken alt før han fl yttet fra Flesberg,
111	han døde i 1882. Jørand ble alene med en ungefl okk på åtte, hun hadde sikkert harde
111	i gamlelandet. Etter muntlig tradisjon dreiv gamle Jørand Spiten noe med salg av
111	Jørand alene på plassen. Datteren Jørand gift med Syvert Knudsen Lia hadde overtatt
111	Korpemoen. Men i desember 1914 overtok de her og mora Jørand skulle ha «Husvære
111	Kaalrabi - 1 Kjør»
111	med «husgjerning» hjemme. Våningshuset hadde 1 etasje med 1 værelse og kjøkken,
111	mineralvann, sjokolade osv., nærmest en kiosk, og Spiten var da et samlingssted for
111	og alderdoms tilfælde og alt hva jeg maatte tiltrænge ved siden av min enke-
111	sammen med husets folk og fri ved, fri og forsvarlig røkt, pleie og oppvartning i sykdom
111	Syvert Knutsen Lia og Jøran Gulliksdatter Spiten med barn. Fra v.: Carl Johan, Syvert, Caroline,
111	til Amerika, en etter en.
111	ungdommen. I FT-1900 står Jørand som jordbruker og yngstedatteren Ingeborg drev
111	utenfor var det 5 Ar af Have og de hadde «1 Hl Poteter - 3 Ar Gulerødder - 1 Ar
111	år med å fø fram resten av barnefl okken. Men barna var også til god hjelp før de reiste
112	1. Emma Jørgine, 1882-1886, døde av dift eri.
112	1. Gunnar, f.1928, g.1946 m. Gerd Foss. Se under 8239-2.
112	1925.
112	1929, visstnok av gruvetæring (silikose) og kona Jøran drev plassen videre med hjelp
112	2. Karoline Gustava, 1884-1886, døde også av dift eri bare fi re dager etter søsteren.
112	2. Sigurd, f.1930, g.1949 m. Gerd Lund. Se under 8239-3.
112	3. Emma Jørgine, f.1887, K 1901, reiste til Minnesota i 1904. Billetten var betalt.
112	3. Randi, f.1931, g.1962 m. Finn Knutsen fra Oslo. Bor der, har en datter og en
112	4. Karoline Gustava, f.1889, K 1903, reiste til Minnesota med søsteren, se over.
112	4. Signe, f.1936, g.1956 m. Ove Jordskogen fra Brandbu. Bor i Karlstad, Sverige, 3
112	5. Annie, f.1939, g.1959 m. Kjell Darrud, f.1938. Se neste eier.
112	5. Karl Johan, f.1891, K 1905. Reiste til Minnesota i mai 1908. Billetten kostet 237
112	6. Signe Jensine, 1893-1896, d. av skarlagensfeber.
112	7. Jon Sverre, f.1896, K 1910.
112	8. Birger Ingolf, 1900-1988, g.1926 m. Gunvor Vetterstad, 1905-1979. Hun var fra
112	arbeid som sjåfør i 1924. Sønnen Sigurd forteller at Mineralvannfabrikken plutselig
112	av yngstesønnen Birger.
112	barn.
112	besiktning av geværdeler, men han trivdes ikke og sa opp i mai 1918. Han tok isteden
112	Birger begynte på 3 måneders fi lerkurs i KV oktober 1915 og arbeidet med fi ling og
112	Birger gift et seg i 1926 med Gunvor Vetterstad og de overtok plassen i april 1935.
112	Birger og Gunvor fi kk disse barna:
112	Birger overtok gjelda på plassen og restbeløpet var «godtgjordt for det arbeid, hjelp og
112	Hun hadde med seg 100 kroner og dro sammen med søsteren Karoline og to
112	i året eller 1800 i 5 år.
112	kroner, han hadde med seg 40 kroner. Bodde i 1930 i Fairchild, Montana.
112	pensjon av KV til fornødent livsophold og en anstendig begravelse, alt jeg har tilfalder
112	på 520 kroner var pensjonen på 364 kroner, som økte etter hvert til 375. Han døde i
112	samme vilkår som hennes mor hadde hatt. Føderådet hadde nå en verdi på 360 kroner
112	støtte som han gjennom en årrekke har ydet meg». Moren Jørand tok også føderåd på
112	Syvert og Jørand fi kk disse barna:
112	Syvert startet ved SV i juni 1873 og gikk av med pensjon i februar 1912. Av ei årslønn
112	Syvert». Føderådet ble verdsatt til 100 kroner årlig eller 500 i 5 aar. Jørand levde til
112	sønn.
112	tanter, se over.
112	Vetterstadplassen i Passebekk. De overtok.
113	1. Erik, f.1959, 1.gg. m. Marit Sætra, har barna Th omas f.1980 og Heidi f.1982.
113	Annie og Kjell har en sønn:
113	Bryggeribilen som Birger Lia kjørte. Fra v.: Sverre Lia, Gustav Spiten og Birger Lia.
113	de har sønnen Anders, f.1998.
113	der som bryggerhuset nå står. Det ble bygd ny hovedbygning i 1965. Det gamle huset,
113	Ekteskapet oppløst. 2.gg.1994 m. Elfriede Maria Buchner, f.1962, fra Tyskland,
113	Gunvor og Birger hadde som regel 2 kuer, men krøtterholdet ble slutt i 1961. Det
113	huset. Skogstykket ble solgt til sønnen Sigurd og fi kk b.nr.6. Birger døde i 1988.
113	i 1938, antagelig som den første i grenda, og det var en ombygd lastebil. Den var
113	i bruk til i 1960.
113	med en gang utenfor i hele husets lengde. Birger skaff et seg motorisert trekkraft allerede
113	Noe av jordet ble utskilt til sønnene i 1956 og 1960, og i 1980 ble tomter også skilt ut
113	på Lia-hengsle den gangen, og de kom og tok han ut av jobben. Og der ble han!
113	som lå nærmere veien, besto av 2 tømmerstuer, så det var stor stue og stort kjøkken,
113	til datteren Annie og svigersønnen Kjell Darrud, men beholdt bruksretten til en del av
113	til døtrene Randi og Signe. Gunvor døde i 1979, og i 1980 solgte Birger eiendommen
113	var blitt opprådd for sjåfør, og de visste at Birger hadde tatt sertifi kat. Birger arbeidet
113	var et problem at det ikke var noe beite her. Nytt uthus ble bygd i 1936, det gamle lå
114	1. Grethe, 1946-1987. Hun var g.m. Olaf Dorholt fra Lunde, bosatte seg der. De
114	2. Berit, f.1949, g.m. Rolf Martinsen fra Drammen. Se nedenfor.
114	3. Kari, 1954-2012, g.1971 m. Kåre Urdalen, f.1946, fra Ljøterudkroken og bosatt
114	4. Jørn, f.1961, ug.
114	5. Gunn, f.1965 g. og skilt, bor i Oslo, har en sønn.
114	A/S i Kongsberg, mens
114	Annie var tannlegeassistent
114	Birger Lia skjøtet denne tomta over til sin eldste sønn Gunnar i 1956. Ifl g. Gunnar
114	daglig leder i Darrud
114	Darrud Eiendomsdrift
114	De bygde nytt, stort hus
114	der. 3 døtre.
114	Eiendomsdrift .
114	er snekker av yrke og
114	fl yttet dit.
114	fl yttet hit i 1992. Han
114	foreldre, men leide så hus i 6 år oppe i Løkka hos Magnhild Hagen inntil de fl yttet
114	fra 1957. Sønnen Erik
114	fra 1984 til 1994. Han har
114	Gerd og Gunnar har disse barna:
114	Gunnar ut at de ville starte en dagligvarehandel i Bævergrenda, og satte opp et tilbygg
114	H.nr. 8239-2 Bævergrendveien 119
114	har 2 sønner.
114	Høyonn med ombygd bil som traktor ca 1940. Bak rattet Birger Lia
114	I 1975 fi kk Gunnar stillingen som bestyrer for Vinmonopolet på Rjukan, og familien
114	inn i eget hus. Gunnar var ekspeditør ved Vinmonopolet. Etter noen år fant Gerd og
114	inntil det gamle i 1981.
114	Kjell Darrud hadde travhester
114	kort, og konkurransen ble for hard. De måtte legge ned drift en i 1971, etter få års drift .
114	med døtrene Signe og Randi. Helge Bolstad med høygaff el.
114	på eiendommen
114	se 8286-1. Gerd og Gunnar bodde til å begynne med i bryggerhuset hos Gunnars
114	til butikk. Det viste seg at avstanden til de store dagligvarebutikkene på Kongsberg var
114	var huset allerede bygd og tatt i bruk i 1954. Gunnar, f.1928, ble g.1946 m. Gerd Foss,
114	ved Folketannrøkta
115	1. Heidi, f.1970.
115	1. Susann, f.1978, bosatt i Oslo.
115	1. Terje, f.1949, g.1972 m. Astrid Landemoen fra Sandsvær, har to barn.
115	1993. Gerd er utdannet sydame og var i mange år bestyrer av kommunens
115	2. Anne Marit, f.1956, g.1982 m. Vegard Fusche Hansen, har to døtre, se 8257-3.
115	2. Connie, f.1971.
115	2. Stian, f.1982, bosatt i Bergen.
115	Anne og Vidar har to barn:
115	Avanja Bæver noen år, og i bryggerhuset på gården til Sigurds foreldre.
115	Berit og Rolf har disse barna:
115	bygde her. Gerd, f.1929, datter av Anne og Olaf Lund fra Bakkane i Jondalen. Sigurd,
115	Denne tomta ble skilt ut fra hovedbølet i 1960, og det var Gerd og Sigurd Lia som
115	døde i 2016.
115	f.1930 og oppvokst her på Spiten. De gift et seg i 1949 og hadde tidligere bodd hos
115	Familien bygde seg hus på Ulland i Svene og fl yttet dit i 1980.
115	Gerd og Sigurd har to barn:
115	H.nr. 8239-3 Bævergrendveien 109
115	hjelpesystue. Da den ble nedlagt arbeidet hun som barnehage-assistent. Gerd
115	Huset ble ikke solgt før i 1980, og i mellomtiden var det datteren Berit og hennes
115	Kongsberg Kommune.
115	Kongsberg siden 1976. Han er gift med Anne Grinderud, f.1955, fra Mjøndalen. De
115	mann, Rolf Martinsen som leide huset.
115	Mineralvannfabrikk. Fra 1973 var han ansatt ved Kongsberg kommune, og ble førtidspensjonert
115	Ny eier ble Vidar Pettersen, f. 1952, opprinnelig fra Drammen, men hadde bodd på
115	Sigurd arbeidet ved Stenbek Verktøyfabrikk, og 10 år som sjåfør ved Kongsberg
115	utvidet og bygde om huset i 1984.
115	Vidar Pettersen driver fi rmaet BMO Entreprenør i Kongsberg. Anne er ansatt i
116	«Jordløkke og et derudi staaende Gammel Lade, begge Deele til at følge ham.» Schanke
116	«Søndre Spiten kaldet -
116	». Berthel leverte restene av ovnen til SølfVerkets JernHammer for omsmelting og
116	1766 – 1786 Berthel Berthelsen Sund/Spiten 1816 – 1820 Enka Aase Larsdatter
116	1786 – 1797 Knud Andersen Schanke 1820 - Aase og Ole Gj. Skajem
116	1797 – 1816 Magnus Schultz
116	bedærvet.» Saken kom opp for retten hvor Hellik, Peder Moing og kona måtte vitne.
116	Berthe Maria og Berthel overtok denne søndre halvparten som ble løkke 19. Datteren
116	Berthel Berthelsen og Arne Andersen mot at de betalte gjelda på plassen. Datteren
116	Berthel og Berthe Maria gift et seg samme året som de overtok og bosatte seg her. Ved
116	Berthel og Berthe Maria hadde begynt å rydde en plass i Spitegrenda. Denne plassen
116	Berthel solgte plassen i august 1786, året etter brannen, til Knud Andersen Schanke,
116	betalte 102 rd og 73 sk, kanskje var dette summen på gjelda Berthel hadde overtatt.
116	ble i 1820 slått sammen med løkke 21.
116	ble seinere løkke 48, se mer om familien der. Knud Schanke hadde denne løkka i ni
116	Datteren sprang over veien og varslet naboen Peder Moing og kona Else som straks
116	Denne løkka hørte til Nordre Spiten som besto av løkke 18-19-21 fra starten av. Den
116	døde og enka Kirstine Pedersdtr. Østby delte plassen i 1766 mellom svigersønnene
116	Eiere:
116	fi kk utbetalt 1 rd og 94 sk fra den Kongelige BergCasse. Han mottok en attest som han
116	for å se om kakkelovnen var noe verdt. De kom tilbake til retten og fortalte at de
116	foreviste i retten.
116	fra Nord til Søer langs Evien var Længden 143 allen
116	hadde «besigtiget Jern Kakkelovnen, den var saa bedærvet at den ike kunde opsættes
116	Ingen visste hvordan brannen hadde startet. Det ble sendt to mann til branntomta
116	Kari og Arne overtok den nordre halvparten som ble løkke 18.
116	kom for å hjelpe. Men det var et «stormende Vejr og Ilden tog til, huset var gammelt
116	ligger mellom Lågen og hovedveien og er den midterste delen av Nordre Spiten. Løkka
116	Niels Th omasen Spiten eide Nordre Spiten. Han hadde solgt løkke 21 i 1755. Nils
116	og lldet og nedbrendt strax og Kakkelovnen som stod tilbage, blev af Ilden noget
116	Platzen blev opmaalt fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 119 allen
116	sto opp av taket. Han banket på vinduet og fi kk Berthe og ungene ut av huset.
116	Søndre Spiten – løkke 19
116	taksasjonsforretningen i 1769 står det:
116	til Evien fra øst il væst var Bredden 133 allen
116	udi dette Søedvæstre Hiørne Spidser Gierdet sig
116	Ved sekstida en morgen i mai 1785 gikk Hellik Andersen forbi huset og så at fl ammene
117	- Længde 244 7/8 Alen - Brede 115 1/8 Alen». Johannes betalte 40 rd for løkka og pantsatte
117	«at hand ikke har Kundet indtage noget der til, Viiser sig, i det paa Søndre og Nordre
117	1755 – 1772 Johannes Pedersen Østby 1797 – 1820 Aron Rasmussen Spiten
117	1772 – 1776 Enka Eva Johannesdtr. Aasland 1820 – Ole Gjermundsen Skajem
117	1776 – 1797 Enka Eva og Johan O. Smaaland
117	ble i 1820 slått sammen med løkke 19.
117	den for 36 rd og 93 1/3 sk. Årlig grunnleie til Bæver Gård var i begynnelsen 36
117	Eiere:
117	eller Laugen»
117	fra øst til Væst og Evien paa Nordre Ende i Bredde 110 allen
117	gift et seg igjen med enkemann Johan Olsen Smaaland. De solgte videre i 1797 for 100
117	Gjermundsen Skajem for 80 rd. Ole overtok også naboløkka nr. 19 ved et gift ermål
117	Johannes døde i 1772. Kona Eva Johannesdtr. Aasland hadde løkka i fi re år før hun
117	ligger mellom Lågen og hovedveien og er den søndre delen av Nordre Spiten. Løkka
117	Løkka ble i mai 1755 solgt fra Niels Th omasen Spiten, eier av Nordre Spiten, «et
117	Løkka hørte fra begynnelsen av til Nordre Spiten som besto av løkkene 18-19-21. Den
117	Løkken blev opmaalt som fra Nord til Søer langs Veien var i Længde 221 allen
117	og familien under løkke 44. Han hadde løkka til 1820 før han solgte til kjøpmann Ole
117	og fra Veien øst til væst i Bredde paa Søndre Ende 55 allen
117	rd til Aron Rasmussen Spiten. Aron bodde på løkke 20 tvers over veien. Mer om Aron
117	samme året og begge løkkene har seinere vært sammenslått. Se videre løkke 19-21
117	seinere med kjøpmann Ole Gjermundsen Skajem. De kjøpte også løkke 21 som lå på
117	siide Naboe Platz Haver Støder til hans, paa øst siden Veien, og væst Siden Evien
117	skift eforretning etter Magnus og enka Aase Larsdatter overtok. Hun gift et seg fi re år
117	skilling, men ble senere satt ned til 32 sk. Johannes og kona bodde på Schwabemoen.
117	Spiten/Spitenløkka – løkke 21
117	Støkke af min paaboende Plads Spiten til min Kiære Svoger Johannes Pedersen Østby
117	sørsida, i 1820. Siden har disse to løkkene vært en eiendom. Se videre under.
117	Under taksasjonsforretningen i 1769 forklarte Johannes
117	under.
117	år før han solgte videre i august 1897 til Magnus Schultz på Nymoen. I 1816 var det
118	1820 – 1834 Ole Gjermundsen Skajem 1896 – 1909 Ole Hansen Braata/Lillemoen
118	1834 – 1834 Tosten Gj. Skajem og Ole O. Eie 1909 – 1924 Kittil G. Lia
118	1834 – 1855 Anders Laugerud 1924 – 1928 Ole Andersen Skinnes
118	1855 – 1862 Even Gulliksen Østby 1928 – 1959 Kittil G. Lia
118	1862 – 1888 Johan Fredrik Eriksen 1959 – 1996 Erland og Inger Elgen
118	1888 – 1892 enka Lina Eriksen 1996 – Solfrid og Svein Erik Isaksen
118	1892 – 1896 Hellik og Niri Levordsen Ramsrud
118	1896.
118	betalte 100 kroner for skogstykket som fi kk g.nr. 896b. I 1876 tillot han Dampsaga å
118	ble eiendommen solgt til Oles bror, Tosten Gjermundsen Skajem i Nore og Ole Olsen
118	bygde nye hus på løkkene som nå ble en beboelig plass. Etter sju år solgte Even videre
118	Bævergrendveien 83
118	da utskift ningen av Sølvverkets skog skjedde i 1886. Han var ikke interessert i skogen
118	Eie på Risteigen i Rollag. De betalte 512 sp for begge løkkene. Skajem og Eie solgte
118	Eiere:
118	Fellesfl øtningen. De var fritatt for eventuell skade tømmeret som kom inn på land
118	Gml. G.nr. 896 a – H.nr. 8137-1
118	Hellik og Niri Levordsen Ramsrud for 1.900 kroner.
118	I 1834 ble det holdt auksjon over kjøpmann Ole Skajems bo og ved 3. gangs auksjon
118	kunne forårsake, når tømmeret «utrulles med tilbørlig hastighet». De fi kk også lov til
118	Lina Eriksen, som nå var eier, et jordstykke langs Lågen med strand og vannrett til
118	løkke 18. Plassen ble kalt Plassen Spiten og overtok også navnet Søndre Spiten,
118	Løkkene ligger mellom hovedveien og Lågen. På sørsida har vi løkke 45 og på nordsida
118	løkkene videre samme året til stiger Anders Laugerud med «paastaaende Bygning og
118	men det ble etter hvert Skinnes-løkka etter en av eierne.
118	Nedre Bråta i Svene, og ble også skrevet for Ole Hansen Braata. Lillemoen var en
118	og solgte den videre ved årsskift et 1889-90 til Aron Rasmusen Spiten (løkke 44). Aron
118	Ole Hansen Lillemoen kjøpte eiendommen av Hellik og Niri Levorsen Ramsrud i
118	Ole, f. 1848 i Svene. Han var ugift og rentenist står det i FT-1900. Han var f. på
118	oppføre pæler og anlegge lenser utenfor Spite-evja, uten erstatning. I 1891 solgte enka
118	original og hadde fartet mye om i verden. I en artikkel i «Langs Lågen» - nr.1-1993
118	paa Bæver Grund for 600 Spd» til Even Gulliksen Østby (løkke 32) i juni 1855. Even
118	Stiger Laugerud hadde løkka i 21 år før han solgte «Græsløkke med Lade i Spiten
118	står det at han hadde tatt underoffi sers-skole og vært brannkonstabel i Kristiania,
118	Søndre Spiten / Skinnesløkka – løkke 19 – 21
118	til baker Johan Fredrik Eriksen i 1862, til en pris av 550 sp. Eriksen var eier av plassen
118	utvandret til Australia i 1871 og var der i fl ere år, og siden mange år i Amerika. Der
118	øvrige Tilhørigheter» for 490 sp og tapte penger på salget.
118	å oppsette 2 à 3 kar utenfor evja. Hun hadde eiendommen i fi re år før hun solgte til
119	1. Gunvor, f.1906 på Fiskum, fl yttet til Oslo, g. der med en som het Kurt. Ingen
119	2. Alf, 1907-1991, f. på Fiskum, ug. Var sagmester på Hellebæk-saga og bodde i
119	27. Han ble g.1906 på Fiskum m. Gunda Andreassen, 1885-1963, fra Fiskumplass på
119	2800 kroner. Han fl yttet så til Svene der han bygde seg ei stue ved Furuly og levde der
119	3. Gustav Hjalmar, 1911-1989, g. m. Synnøve Wetterstad, 1920-1996. Ingen
119	4. Jone, 1912-1980, g.1939 m. Peder Kolberg, 1904-1989, bodde på
119	5. Esther, 1915-1972, g.m. Helge Olsen, bygde hus på tomt utskilt fra Dildokk. Ei
119	6. Hjørdis, 1917-1997, 1.gg. m. Erik Halvorsen, en sønn, 2.gg.1947 m. Martin
119	7. Solveig, 1919-1943. Ugift , fl yttet til Oslo.
119	at Ole Hansen hadde laget en slags ovn som han kunne fyre med sagfl is, en patent
119	av sin far at det bodde en kar her som hette Ola Skyrud som var fra Solørtraktene.
119	barn. Gustav var også sagmester.
119	barn. Hun døde før hun var 30 år.
119	datter.
119	Det var andre tider det. I hans eiertid brant huset her ned. Ragnvald Lia forteller
119	Dildokk.
119	En annen kar som bodde her ei tid var «Fyrsten». Han het Sigurd Johnsen, f.1883,
119	f.1913. Sigurd Johnsen var anleggsarbeider, og en kjempekar i likhet med Ola Skyrud.
119	Familien fl yttet mye etter som det var arbeid å få, og de bodde bl.a. på Røråsplassen,
119	fra distriktet, ble nærmest lassis til slutt. Siste gang Niri Lia traff Ola Skyrud var han i
119	Gamleveien. Karl Johan var tippoldebarn av Ole Christophersen Hugsted på løkke 29.
119	gift , men hadde visst ingen barn, i hvert fall ikke som bodde i grenda. Han forsvant
119	han kjente til fra Amerika. En kveld han var borte hos Gustav Spiten hvor de satt og
119	Han var stor og tjukk og veldig sterk, dreiv med muring og anleggsarbeid. Han var
119	Her fra Bævergrenda har vi muntlig tradisjon om at han jakta litt, skjøt bl.a. ekorn
119	i Sunnegrenda, Vestfossen og til slutt i Sandsvær. «Fyrsten» ble slått ihjel med ei bilsveiv
119	I årene 1909 til 1918 vet vi ikke nøyaktig hvem som bodde her. Ragnvald Lia hørte
119	Karl Johan Hugsted, 1882-1955, bodde her med familien sin fra ca. 1918 til 1926-
119	Karl Johan og Gunda hadde disse barna:
119	lag med noen tatere.
119	Myrmel, 1922-1995. Bodde i Dildokk i mange år, har 2 døtre.
119	Numedalsveien. Ei datter Grethe.
119	og brukte kjøttet. Han fortalte at av kjøttet på ett ekorn fi kk han to pene kjøttkaker.
119	og kona Anna Nikoline, 1884-1978, var begge fra Oslo. De hadde en sønn, Helge,
119	spilte kort eksploderte ovnen, og stua brant ned. Han fi kk da kjøpt stua på Tangane i
119	til 1935.
119	Tverrelvdalen, og den ble satt opp her. Sommeren 1909 solgte han til Kittil G. Lia for
119	var han mesteparten av tida i Chicago, men også et par år i Nebraska og Georgia.
119	ved et slagsmål i Smedkroken omkring 1930.
120	1. Eugen Wolff , 1908-1983, reiste til Canada i 1927, g.m. Th elma Walstrøm og
120	2. Asbjørn Kåre, 1911-1993, reiste til Oslo, g.m. Edith, 1919-2001, de fi kk ei
120	3. Aslaug Signe, 1913-1982, f. i Oslo, g.1933 m. Aksel Bæver, se 8290-1
120	4. Tormod Sten, 1916-1992, g.m. Borghild Th erese Gjestemoen, 1915-2004, fra
120	5 barn.
120	5. Leif Henry, 1918-1939, ug., omkom ved vådeskuddulykke.
120	6. Elsa Marie, f.1922, reiste til Oslo og er gift der, ei datter.
120	7. Egil, f.1925, dro til Sverige under krigen, og slo seg ned i Dalarne. Drev som
120	8. Th or, f.1927, reiste til Oslo, arbeidet v. Standard Telefon & Kabel. Gift og har ei
120	9. Einar Magne, f.1933, bor i Saggrenda, g.1953 m. Ingjerd Tomta, 1934-2012,
120	Aksel Bæver forteller: Trelasthandler Skinnes, som bodde på Glitre, eide
120	Bæverplassen.
120	datter.
120	datter. Arbeidet ved Standard Telefon & Kabel.
120	De ble gift i november 1908.
120	Denne familien fl yttet over til plassen Dildokk på andre sida av Lågen.
120	ei tømmerstue med to forholdsvis store rom. Det ble fortalt at ved storfl ommen i 1927
120	fi kk 5 barn. Bodde i 1983 i Quesnel, British Columbia, Canada.
120	fra det gamle veiskillet til Kampestadgrenda, men i 1937 kom de igjen fl yttende til
120	har 2 sønner. Arbeidet i Våpenfabrikken.
120	havn der oppe. Det sto en liten stall (et skur) nede ved evja. Huset her var fram til 1960
120	Henrik Syvertsen. Kona var Marie Pedersen, f.1890, datter til sagmester Lars Pedersen.
120	her i 1927 var Marie og Einar Syvertsen. Einar, f.1886, var fra Gamlegrenda, sønn av
120	i dørhandtaket. Kjellerlemmen lå og duppa i vannet.
120	Kittil Lia solgte plassen i 1924 til Ole A. Skinnes sammen med løkke 45 og noen
120	Marie og Einar hadde disse barna:
120	men litt nærmere evja. Muligens var det en stall i låven, og Skinnes hadde hester på
120	Nore. De eide eiendommen Ommen i Nore, og drev med forpaktning. Har
120	parseller av løkke 22.
120	Skinnes kom i økonomiske vanskeligheter, og i 1928 ble eiendommen solgt på
120	Skinnesløkka.
120	Skinnesløkka. Den gang sto det en låve omtrent der som Bævergrendveien 89 nå står,
120	skogsarbeider, seinere som snekker og tømmermann. Gift og har 5 barn.
120	sto vannet så høyt at de måtte bruke båt mellom stua og uthuset, og båten ble fortøyd
120	Syvertsen-familien bodde her i første omgang til 1933, da fl yttet de opp til Berte
120	Th onhaugen på 8243-2. Derfra fl yttet de i 1935 til et hus som Kittil Lia eide, rett opp
120	tvangsauksjon. Det ble Kittil G. Lia som overtok igjen. De nye leieboerne som kom
121	1. Roger, f.1960, g.1980 m. Inger Wedvik, har en sønn og to døtre.
121	1. Steinar, f.1990.
121	2. Solfrid, f.1964, g.1995 m. Svein Erik Isaksen, se neste eier.
121	2. Stian, f.1992.
121	3. Simen, f.1997.
121	arbeider som tekniker i Kongsberg Gruppen. Solfrid arbeider som renholder.
121	bosatte seg her.
121	bygd ny generasjonsbolig inne på det gamle tunet, hvor også moren Inger har fått
121	De bodde her til de døde, Th ora i 1974 og Tarald i 1975.
121	egen leilighet. Det nye huset ble tatt i bruk i 1997. Gamlebygningen er revet.
121	Erland var elektriker ved Våpenfabrikkens gassturbindivisjon, seinere ved Dresser
121	Erland, Tarald Elgen, f.1897 og hans andre kone, Th ora Brath f.1899, fl yttet hit. Han
121	Etter dem kom Einar Syvertsens datter Aslaug som i 1933 var blitt g.m. Aksel Bæver
121	f.1930, fra Labro og Inger Stordalen, f.1938, fra Jondalen, gift et seg samme året og
121	familien tilbake hit. Han dreiv mest som snekker og tømmermann og overvintret også
121	fl yttet til byen i 1959. Marie døde i 1976 og Einar i 1980.
121	hadde tidligere vært g.m. Olga Amalie Lindås, f.1899, som var Erlands mor. Hun døde
121	her et års tid i 1933-34, og fi kk datteren Hanna, f.1933, g.1954 m. Th orleiv Sæther fra
121	hit. De fl yttet herfra til Bæverplassen i 1937 fordi Anton, Aksels far, var blitt sjuk og
121	i 1937. Han var pensjonist etter å ha arbeidet på kraft -stasjonen på Labro i mange år.
121	I 1961 bygde de på stua så den ble større, fi kk to etasjer og det ble to leiligheter. Far til
121	I mellomtiden bodde det andre folk her, først Karl Løcka, f.1903, fra Kongsberg,
121	ikke greide seg aleine. Familien er omtalt under 8290-1. Så kom Einar Syvertsen og
121	Inger og Erland fi kk to barn:
121	Kittil Lia solgte den nordre delen av eiendommen i april 1929 til Hjalmar Fulsebakke,
121	men hadde vært samboere i mange år. Svein Erik Eriksen er f.1961 på Notodden, og
121	på Bjørnøya 2-3 sesonger først i 20-åra. Gamlefolka bodde aleine her på slutten og
121	Rand. Erland døde i 1995 og Inger solgte året etter eiendommen til datter og svigersønn
121	se 8237-4 under. Den gjenværende delen solgte Kittil i 1959 til Erland Elgen. Erland,
121	Solfrid og Svein Erik har solgt unna 2 tomter på sørsiden av huset, se under. De har
121	Solfrid og Svein Erik har sønnene:
121	som ble g.1933 m. Magnhild Gyrud, født i Oslo, oppvokst på Hedmark. De bodde
121	som til da hadde bodd på 8235-19. Som ovenfor nevnt gift et de seg i 1995,
121	Svene, bosatt på Kongsberg. Året etter fi kk de sønnen Bjørn, g. m. Anna Børsheim fra
121	Ulvik i Hardanger. Karl Løcka kjøpte seinere gård i Svartås og slo seg ned der.
122	(8233-1). Mary, 1908-1986, var fra Vestfossen, og Gullik, 1905-1976, var fra Hovin og
122	(Knutstad) og Leif Fulsebakke. Bak til v.: Jenny Fulsebakke f.
122	1. Leiv Harry, 1924-2004, g.1954 m. Berit Pettersen, f.1929, fra Mjøndalen, de
122	1923 med Jenny Gravningsmyhr, f.1894, fra Friskeplass (løkke 13). De bodde på
122	2. Mildrid Th erese, 1926-2000, g.1952 m. Arild Knutstad, 1926-1976, se 8237-5
122	av denne parsellen og hovedbølet.
122	De bygde også fj øs og låve og hadde som regel 2 kuer, gris og høner fram til 1946.
122	De hadde sønnen Terje,
122	der bodde Mary og Gullik Fosso fra 1942 til 1953. De hadde tidl. bodd et par år i Lia
122	der i 1985.
122	f.1939, g.m. Kari. Familien
122	familien sin til da. Det ble
122	fl yttet til Kongsberg.
122	Foran: Jøran Gravningsmyr og Mildred Fulsebakke
122	Friskeplass hos Jennys bror før de kom hit.
122	Fulsebakke og Kristiane Borgersdtr. (se Bæver skole). Hjalmar gift et seg i oktober
122	før hun på slutten kom på
122	gjerdet mot sør. Eventuell landleggsgodtgjørelse skulle deles likt mellom eierne
122	Gravningsmyr.
122	H.nr. 8237- 4 Bævergrendveien 95
122	Hjalmar var fra gården Fulsebakke i Jondalen, f.1894 og sønn til Knud Jacobsen
122	Hjalmar var sølvverksarbeider og gikk av med pensjon på høsten 1941, pensjonen
122	Jenny og Hjalmar hadde to barn:
122	Jenny satt med eiendommen
122	Kittil Lia solgte denne eiendommen til Hjalmar Fulsebakke på våren 1929. Tomta
122	Mildrid på sørsida, se
122	opp i 2. etg. og bodde der
122	overtar.
122	Skavangertun. Hun døde
122	skjøtet over på sønnen Leiv,
122	som hadde bodd her med
122	strakk seg fra hovedveien til Spitevja og var på ca. 9 mål. Hjalmar betalte 3.500 kr. På
122	til i 1958, da ble den
122	tomta sto det en ladebygning med hesje. Han forpliktet seg til å oppføre og vedlikeholde
122	under.
122	under. Moren Jenny fl yttet
122	utparsellert ei tomt til søsteren
122	var maler av yrke.
122	var på 325 kr. Hjalmar døde i oktober 1944. Det ble innredet leilighet i 2. etg. her, og
123	1. Anne, 1955-2006, g.m. Steinar Bergersen fra Oslo, tre barn.
123	1. Erik, f.1953, g.1972 m. Anne Marie Bang Henriksen, f.1954, fra Rollag. De har
123	2. Knut, f.1971, g.m. Zahra fra Marokko, bor i Oslo, to barn.
123	2. Unni, f.1957, g.1984 m. Øyvind Nordal fra Nesbyen. Bosatt i Oslo, har en sønn
123	annet i den tysk-østerrikske hoppuka.
123	arbeidet han i Drammen hvor han gikk gradene fra telegrafi st til togdrift ssjef for
123	Arild Knutstad døde i 1976. Mildrid utdannet seg til hjelpepleier og arbeidet ved
123	av en muskelsykdom, og de fl yttet tilbake til Kongsberg. Huset her sto ferdig i 1966.
123	Berit og Leiv har to barn:
123	bodde på Kongsberg hvor Arild arbeidet i politiet. I årene 1959 til 1965 var han ansatt
123	Brynsplass (8257-1).
123	Denne tomta ble skilt ut fra 8237-1 i 1975, og skjøtet ble gitt fra Erland Elgen til
123	Denne tomta ble skilt ut fra 8237-4 i 1965 av Leiv Fulsebakke og skjøte ble gitt til
123	Drammen distrikt. Han var aktiv skidommer fra 1949 og tok internasjonal dommergrad
123	eiendommen i 2009.
123	Ekteskapet ble oppløst.
123	H.nr. 8237-5 Bævergrendveien 89
123	H.nr. 8237-7 Bævergrendveien 75
123	i 1966. Han dømte i mange internasjonale renn både i Norge og i utlandet, blant
123	Knut er lærer ved videregående skole i Oslo og Zahra er ingeniør.
123	Kongsberg Sykehus til hun fi kk pensjon. Hun døde i 2000. Datteren Unni overtok
123	Leiv var ansatt ved NSB fra 1944 til han gikk av med pensjon i 1990. De fl este årene
123	Mildrid og Arild har to barn:
123	og en datter.
123	som lensmannsbetjent i Nissedal og familien bodde på Treungen. Arild ble rammet
123	Stordalen, f.1942, er fra Jondalen og var g.m. Jorunn Simensen, f.1948 fra Meheia.
123	svogeren Birger Stordalen i 1971. Samme året ble huset bygd og tatt i bruk. Birger
123	søsteren Mildrid og hennes mann Arild Knutstad fra Brandbu. De ble gift i 1952 og
124	1. Alan Hasselgård Jørgensen, f.1975, g.m. Miriam Hasselgård, bor på Nesodden,
124	1. Boge, f.1965, bosatt i Sauargrenda i Eft eløt
124	1. Stine f.1992 og bosatt i Haugesund. Hun er samboer med Rune Rundhaug
124	2. Heidi, f.1969, g.m. Christian Skredsvig, bosatt i Knivåsen i Drammen,
124	2. Helene f.1995, bosatt i Oslo.
124	2. Lina Jørgensen, f.1978, g.m. Nils Erich Sommer Mathiesen, se 8252-6.
124	3. Kristian f. 2001.
124	4. Ingrid f. 2004.
124	Birger bor her, men han har overdratt eiendommen til datteren Heidi Stordalen
124	bygget huset her i 1998.
124	Bævergrenda. Tor er ingeniør i Kongsberg Gruppen, og Britt Elin er samhandlingssjef
124	Denne tomta ble solgt fra Solfrid og Svein Erik Isaksen i 1997. Kjøpere var Siv og
124	eier fi rmaet Imago Invest. Siv er utdannet barnepleier og født i 1968 i Lofoten. De
124	f. 1987.
124	H.nr. 8237-10 Bævergrendveien 81
124	H.nr. 8237-11 Bævergrendveien 77
124	Han er ivrig trekkspillentusiast og har spilt til dans i mange år med «Stordalens Trio».
124	har 3 barn.
124	i 1997, og bygde hus her. Tor Jørgensen er f.1949 i Narvik, og er gift med Brit Elin
124	i Vestre Viken Helseforetak (Kongsberg Sykehus).
124	Johnny Glenn Liverød. Johnny er født i Australia i 1966, og er ingeniørutdannet. Han
124	Jorunn og Birger har to barn:
124	Jørgensen, f.1951 i Trondheim.
124	Siv og Johnny har 4 barn:
124	Skredsvig i 2011. Birger har arbeidet som kontrolltekniker ved Den Kongelige Mynt.
124	Tor Jørgensen og Brit Elin Jørgensen kjøpte tomt av Solfrid og Svein Erik Isaksen
124	Tor og Brit Elin fl yttet til Kongsberg i 1980, og bodde på Gomsrud før de fl yttet til
124	Tor og Brit Elin har to barn:
125	«Platzen blev opmaalt fra Noer til Søer paa Mitten hvor længden var 442 Allen
125	(Løkke 20)
125	1713. Peder ble gift 1751 med Maren/Mari Christensdatter Friis, datter til Christen
125	1755 – 1769 Th omas Nielsen Spiten 1861 – 1889 Anton Emil Andersen
125	1769 – 1769 Anders Pedersen Brua 1889 – 1921 Østen Olsen Finnebraaten
125	1769 – 1793 Peder Pedersen Moing 1921 – 1924 Kittil G. Lia
125	1793 – 1827 Aron Rasmusen Spiten 1925 – 1925 Ole A Skinnes
125	1827 – 1848 sønnene Rasmus og Knud 1925 Delt mellom fl ere eiendommer.
125	1848 – 1861 Enkemadam Olea Horn og
125	Anders Pedersen Brua kjøpte plassen for 260 rd, men han bodde nok ikke her for
125	av en ny plass innerst i Spitegrenda (løkke 49), mer om familien der.
125	av Sr. Zimmermann som bygsla Bæver gård. Årlig leie ble satt til 64
125	de bla. sønnen Peder og datteren Berthe Maria som begge døde som små. Maren
125	Denne Nordre Ende Runder sig 85 Allen
125	Denne plassen ble kalt Østre Spiten, men er også nevnt som Øvre Spiten. Plassen lå på
125	der.
125	Eiere:
125	Gml. G.nr. 898 – H.nr. 8238-1
125	løytnant Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsdtr. Berg på Vestfossen. Arbeidene
125	lå der vi nå fi nner Numedalsbanens stoppested Spiten. Han fi kk tillatelse til nyrydningen
125	Moing og hans første kone Berthe Andersdatter. Familien kom hit fra Modum rundt
125	Peder Pedersen Moing ble født på Kongsberg ca 1727, sønn av SA Peder Larsen
125	paa bemelte lang Linnie var Bredden fra øst til væst i Søndre Ende 59 Allen»
125	paa lang Linnien fra øst til væst var bredden 148 og 335 Allen
125	Reiersen Døhl. Peder og Maren kjøpte seg et hus på Schwabemoen i 1757. Der fi kk
125	samme året solgte han videre til Peder Pedersen Moing for 280 rd. Anders kjøpte i
125	Skarragruvene. Etter noen år returnerte de til grenda og Th omas starta med rydding
125	skilling.
125	skog og i Spitegrenda var kun Falkenbergløkka (løkke 35) som var ryddet.
125	solgte plassen i mars 1769 og fl yttet til Eiker noen år mens Th omas arbeidet ved
125	sommeren 1757 med Goro Valentinsdatter Friis fra Eiker. Hun var datter til
125	stedet Nordre Spiten (løkke 18) på andre sida av hovedveien og familien står beskrevet
125	sønnen Johan Olivarius
125	Th omas Nielsen Spiten var den som ryddet løkka og bygde hus før 1757. Husa
125	Th omas var sønn på Nordre Spiten (løkke 18-19-21). Han gift et seg på Kongsberg
125	ved Skarragruvene ble satt i gang og Th omas var blant de første arbeiderne der. De
125	Ved taksasjonen dette året, 1769, står det om plassen:
125	ØSTRE SPITEN
125	østsiden av hovedveien og hadde Spitegata på nordsida. På østre side lå Bæver Gaards
126	(løkke 12), dette var kanskje en grunn til at de kjøpte plassen på Spiten. Elen døde
126	1. Anne Maria, f.1777, K 1792.
126	12 slag» i begravelsen. Det var skift e i februar, og Peder gift et seg annen gang 1764 med
126	1765 var han hauer. Rundt året 1772 bodde nevøene Peder Andersen Moing og Ole
126	1793 for denne summen. Han solgte den videre samme dag til Aron Rasmusen for
126	2. Elen Christine, f.1780, K 1795.
126	50 rd. En 6-laft et låve og lade var ganske ny, takst 20 rd. Et 4-laft et fj øs var nytt året før
126	Aron var f.1765 og sønn av Rasmus Jensen fra Belgen i Svene og Gunhild Marie
126	døde i barselseng januar 1763, 35 år gammel og det ble betalt for de «Store gl. Klokke,
126	døtrene var konfi rmert og var antagelig i tjeneste.
126	Elen Gulbrandsdtr. Helgeløcka fra Sandsvær. Elens søster Else var gift på Biringsplass
126	Erichsdtr. Rolvsen på Stengelsrud. Han hadde dette året gift et seg med Marthe Maria
126	Husa på plassen besto av en sekslaft et bygning med en stue uten kakkelovn,
126	I 1801 hadde de ei tjenestejente, Goro Nilsdtr. på 32 år, som seinere gift et seg på
126	Ingebrethsdtr. Trosvig fra Myhra (løkke 34), og de fi kk samtidig utbetalt farsarven
126	inntil huset en «tilformed» matbod og et vedskur. Huset hadde bordtak og taksten var
126	kammers med kakkelovn, sidekammers, kjøkken med skorstein, en liten matbod og
126	kjelder under. Alt var belagt med bordtak. Ellers et fi relaft et fehus og et fòrhus også
126	Larsplassen (løkke 74). Familien bodde her til 1805 da Aron kjøpte løkke 44 på andre
126	og 2 vinduer, kjøkkenet hadde skorstein og 1 vindu, under huset var det kjeller og
126	og det ble ingen arv til døtrene. Plassen var vanskelig å selge og leverandør Niels
126	oktober 1774, 46 år gammel og det ble betalt for de «3 minste Klokker» i begravelsen.
126	Paule.
126	Peder døde også i løpet av skift ebehandlingen og derfor ble hans bo en del av hennes
126	Peder gift et seg for tredje gang på Eiker november 1776 med Else Amundsdtr.
126	Peder og Else fi kk disse barna:
126	Peder var bergarbeider, startet i gruva som 11-åring ved 2.Revers pukkverk, i
126	Pedersen Berger her og var drenger på plassen. Det ble skift et etter Else i juni 1792.
126	Plassen ble taksert i 1796. Våningshuset var en 6-laft et stue med en enkel kakkelovn
126	Rasmusen Spiten.
126	Rogstad som hadde et krav på 121 rd i boet, overtok den ved 3. gangs auksjon i august
126	samme pris.
126	sida av veien til Kvartus. Alt om Aron og familien står der. Han kalte seg nå Aron
126	skift e. Elses søster Berthe og mannen Ole Olsen Suntz tok seg av skift eforhandlingen,
126	til Marthe på 80 rd som de plasserte i plassen. De fi kk fem barn mens de bodde her.
126	uden Horn» taksert til 16 rd. Plassen ble taksert til 180 rd. Skift et gikk i underskudd
126	under bordtak. Løsøret ble solgt for 64 rd og 49 sk. De hadde en «sort droplet Koe
127	1150 sp. Familien Andersen beholdt løkkene i nesten tredve år før enka Hansine
127	45 som lå på vestsida av veien til Sjul Storfossen (løkke 49).
127	Andersen solgte dem til Østen Olausen Finnebraaten (løkke 1B) i 1889 for 2.800
127	Aron døde i 1827 og sønnene Knud og Rasmus overtok eiendommen som nå
127	assurert for 40 rd. En 10-laft et låve, lade og fj øs under bordtak assurert for 20 rd. Dette
127	avståelse til Numedalsbanen ferdig, men Kittil skrev i skjøtet at eventuelle framtidige
127	erstatninger angående jernbanen skulle tilfalle ham. Løkka ble delt i «småbiter».
127	fra før kjøpt løkke 22 og 45. Deres eneste sønn, Johan Olivarius Horn som var tollkasserer
127	i Risør, arvet løkkene og solgte alle tre til baker Anton Emil Andersen i 1861 for
127	Jernbanen tok sitt og stykket på østsiden av jernbanen ble sammen med en parsell fra
127	Kittil løkkene videre til Ole A. Skinnes for 7.500 kroner. Da var forhandlingene om
127	Konningen solgte de tre løkkene året etter til Kittil G. Lia (løkke 23) for 18.000 kroner.
127	kroner. Dette er mannen som løkke 22 i dag har fått navnet sitt etter, Østenløkka.
127	løkke 22 solgt til Gustav Spiten (løkke 44). Et lite stykke i sør gikk til løkke 22. Til slutt
127	Nå kom Numedalsbanen og den berørte eiendommen. På sommeren 1924 solgte
127	og fi kk takst 5 rd. Jordveien var i god stand, og taksten på hele eiendommen ble 120
127	og taksert til 15 rd. Disse to husa hadde bordtak. En 4-laft et hestestall hadde torvtak
127	Prisene på eiendommer hadde i disse årene steget betraktelig.
127	rd. Under en branntakst året etter er husa beskrevet annerledes, det står nå et 8-laft et
127	smalere og all brukbar jord ble tatt vare på. Skinnes solgte dette sammen med løkke
127	til enkemadam Olea Horn for 100 sp. Hennes mann, kjøpmann John Horn hadde
127	var stykket mellom veien og jernbanen igjen. I dag er det lite igjen her, men veien var
127	var uten hus og ble nevnt som løkke. De beholdt løkka til i 1848, da solgte de den
127	virker noe mer sikkert da disse takstmennene oft est reiste rundt til kundene.
127	våningshus med 5 vinduer, kakkelovn, skorstein og et tilformet skur av bindingsverk,
127	Østen døde høsten 1920 og kona Berit, datteren Berta og hennes mann Hans
128	«Arne Andersen tilhørende var tilstæde og paa begier sagde sig ei at have nogen
128	(Løkke 44)
128	14 allen fra Nordre Ende udi denne Linnie holt Bredden 51 allen
128	1764 – 1798 Arne Andersen Spiten 1861 – 1900 Aron Rasmusen Spiten
128	1798 – 1801 Søren Knudsen 1900 – 1908 enka Barbara Spiten
128	1801 – 1803 Johan Jacobsen Ruud 1908 – 1950 Gustav Spiten
128	1803 – 1805 Hans Helgesen Brua 1950 – 1978 Nils Spiten
128	1805 – 1827 Aron Rasmusen Spiten 1978 – Per Gustav Spiten
128	1827 – 1861 Knud og Rasmus Aronsen Spiten
128	39 allen fra Nordre Ende udi bemelte Linnie var Bredden 60 allen
128	afviste Aar 1768.-
128	Bævergrendveien 110
128	deelt Platzen imellom Sig som nermere af Skift e Brevet eft er afg: Niels Th ommesen
128	delen og det som lå på østsida av veien. Jordstykket på østsida av veien, som ble denne
128	den Skade som Spitte Evien hvert aar giør paa sin beboende Platz dette
128	denne Indheigning, hvilke indheigning eft er tilladelsen med Steengierde burde
128	Een Videre anviste Eieren Arne Spiten et Støkke jord, som han var overladt formedelst
128	eft er Eierens sigende Mand opmaalte dette Støkke som
128	Eiere:
128	Endelig er udi Søndre Enden Gierdet Rund Spidsig, ligesom den ganske indheigning
128	er at erfare samme Skift e Brev blev os forevist -
128	fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 120 allen
128	fra Nord til Søer paa Væst Siiden Langs Evien var Bredden 133 allen
128	første eieren og han som rydda plassen var Arne Andersen Bragnæs. Kona Karen
128	G.nr. 906 - H.nr. 8248-1
128	hand er Multeret til qvæst Huuset 1 1/2 Rigdr eft er OberbergAmteds forandstaltning
128	I taksasjonen fra 1769 er plassen kaldt Nordre Spiten og blir beskrevet slik:
128	item i samme Linnie fra Nord Enden 76 allen var Bredden 72 allen
128	Løkka ligger på nordsida av veikrysset mellom Bævergrendveien og Spitegata. Den
128	løkka, hadde han fått som erstatning for ødeleggelser som Spitevja hadde forårsaket.
128	Mand opmaalte Platzen ved Veien fra øst til væst som vari Længde 138 allen
128	Nielsdtr. Spiten arvet i 1764 nordre del av Spitenplassen (løkke 18-19-21) på motsatt
128	Platzen og betalede den for Sviger Moderen paahæft ende Gield, da de siden har
128	paa Gierdet er ingen lige Linnie.»
128	paa Nordre Siide af Veien til Friderici 4te Grube ved Een Beck som Riner imellom
128	side av hovedveien etter faren Niels Th omasen Spiten. Denne delen ble løkke 18. Alt
128	Skiøde, henseende hand med Svoger Bertel Bertelsen eft er sin Sviger Moder antoeg
128	SPITEN
128	Støkke jord er beliggende udi Nordøst fra hans forhen beskrevne Platz Spiten, og
128	udi Længde fra Søer til Nord angifær i Mitten holt 117 allen
128	været Inheignet, som ikke er til fyldigt Steed, men i dens stæd med Ræker, hvorfore
128	året etter i 1765 solgte Arne den søndre delen av løkke 18, men beholdt den nordre
129	1. Johan Andreas, 1760-1780, K 1775. Forulykket i Kronprinsgruven sammen
129	10. Anne Malene, f.d.1779.
129	11. Johanna Andrea, f.1780, K 1794, g.1800 m. SA og enkemann Hans Hansen
129	2. Anne Sophia, f.1762, 1.gg.1789 m. soldat Bjørn Tollevsen Viljugrein fra
129	2.gg.1801 m. SA og em. Johan Baltzer Jacobsen Ruud fra en plass under Bikjend.
129	3. Niels, f.d.1765.
129	4. Sirene, f.1766, K 1780, g.1791 i Bø m. em. Søren Knudsen Hegna, f.1755,
129	5. Kiersten, f.1769, K 1786, hjemme i 1792.
129	6. Peder, f.d.1771.
129	7. Kirsti, f.1772, 1.gg.1791 m. skomaker Hans Halstensen Stengelsrud, 1766-1824.
129	8. Johane Marie, f.1775, K 1790. Hun var tjenestejente i Jondalen før hun ble
129	9. Malene, 1777-1778.
129	Arne Andersen var fra Bragernes og konfi rmert på Kongsberg i 1751. Han gift et seg
129	Arne og Karen fi kk disse barna:
129	begravelsen. Fikk med Anna Catharina Olsdtr. Former v/Masovnen datteren
129	Brun.
129	Buch, som nå eide løkke 18, for 80 rd. Arne hadde igjen jordstykket på østsida av
129	Bæver, 1767-1835, fra Jondalen, d. på Tromøya. Hans første kone Marthe
129	de ble gift mens de begge tjente hos kanselliråd Barth. Hadde hus på Stranden.
129	Foreldre Halsteen Halsteensen Stengelsrud og Karen Pedersdtr. Kusch, se mer
129	g.1797 m. SA Hans Helgesen Brua, f.1766, sønn av Helge Olsen Brua v/Lensen
129	givet Hinder og paa Grund af dette bliver dette Barn døbt Ægte.» Anna g.1786
129	hammersmed v/Ulefoss Jernverk. Overtok i tre år fra 1798, se under.
129	havde skeed dersom ikke hans pludselige Død ikke hafde indfaldet, og deraf
129	Helgesdtr. Brua d.1799 bare 24 år gml. to barn. Hun var søster til Johane Maries
129	Hemsedal, d.1799, 48 år. Hadde 4 barn. Den eldste datteren ble født fi re år før
129	I 1774 selger han også det nordre stykke av løkke 18 på vestsida av veien til Fredrik
129	Johana Andrea 1780-1781. Fra kirkeboka ved dåpen: «NB! Disse Folk der hverken
129	Jørgensen. Bodde på Stranden i byen.
129	m. SA Ole Østensen Konnerud, enkemann etter Johanna Marie Povelsdtr.
129	med fi re andre bl.a. Ole Jacobsen Aardal (løkke 16), fi kk alle klokker fri ved
129	med Kari Nielsdtr. Spiten november 1759.
129	Mer under og på løkke 9. De overtok her i 1802.
129	og Berthe Hansdtr. Saga. De overtok her i to år fra 1803. Bodde på Sagstua
129	troloved eller ægtevied, men beviislig, at skulde ægte hverandre, som ogsaa
129	under gården Jondalen.
129	under løkke 47 i Spitegrenda. 2.gg.1826 m. enkemann Petter Hans Jacobsen
129	veien og det blir bygd hus på løkka som seinere fi kk nummer 44.
130	(nr. 8) mann Hans. Johanna og Hans fi kk 4 barn. Far til Hans var fra løkke 17.
130	12. Karen Malene, f.d.1784
130	13. Gunhild Marie, d.1796, 2 år gml.
130	Afgift 40 skilling». Resten av plassen ble ikke oppmålt, men plassen ble stadig litt
130	Alt i FT-1801 fi nner vi dem igjen ved Ulefoss. Søren var da husmann med jord under
130	Anne f.1792, Arne f.1794, Ole f.1797, bodde hjemme.
130	Arne begynte ved Sølvverket rundt 1745 da han var 10 år. Alderen tyder på at foreldrene
130	Arne døde som pensjonist januar 1801, 70 år gammel. Svigersønnen Johan Ruud
130	ble det bygd til låve. I 1787 er de beskrevet som «8-laft et Huus under bordTag med 5
130	Bodde i Glitregata og fl yttet til Neskil gruver i Tromøy sogn, Aust-Agder etter
130	Bondelønning her ved Sølvverket og begynder med neste års Bondelønning.» Arne
130	bordTag». Husa ble da assurert for 60 rd.
130	Da skift et ble avsluttet i desember 1802 overtok Johan plassen, men tre måneder
130	De første husa han satt opp var et våningshus og en kustall med forhus. Etter hvert
130	dyra i utmark, se brevet på løkke 18.
130	et Stykke som fra Nord til Sør er bredt 190 Alen, fra Øst til Vest 100 Alen, sandjord
130	etter solgte han til svogeren Hans Helgesen Brua og Johanne Marie for 240 rd. Etter at
130	Fag Vinduer, 1 Kakkelovn og Skaarsteen. 8-laft et Laave og Lade med Koestald under
130	fi kk ansvar for å ordne med skift e. Når alt var gjort opp ble enkas arv 39 rd og de fem
130	gjenlevende døtrene vel 7 rd hver. Arveloddene og begravelsespenger til enka skulle
130	gården Holden. Sønnen Knud, f.1782, fra Sørens første ekteskap og deres felles barn,
130	hadde også Vigersløvplassen og den sto tom under FT-1801, men familien fl yttet til
130	Heltzen, bygsler på Bæver gård. De var ikke fornøyd med beiteforholdene for
130	I 1801 var det svigersønnen Johan Ruud som møtte da et ekstra jordstykke skulle
130	nedleggelsen i 1805. De har stor etterslekt i Neskilen-området.
130	og Karen skulle ha føderåd med «frit Huus og varme i den paa Pladsen nu staaende
130	også bodde på Kongsberg. I 1771 arbeidet han som hauer ved Dildokk skjerp.
130	på 100 rd. De resterende 120 rd skulle han betale med «20 rd Aarligen hvert Aars
130	På høsten 1798 solgte han plassen til svigersønnen Søren Knudsen Hegna og
130	Sirene. Kjøpesummen var 270 rd. Søren betalte 50 rd kontant og ga Arne en obligasjon
130	skilling. Søren og Sirene må ha gitt opp ganske fort og plassen gått tilbake til Arne.
130	Sommeren 1779 skrev Arne og naboen Fredrich Buch en klage til overberghauptmann
130	Stue, samt fornøden Opvartning i Sygdoms Tilfælde». Den årlige grunnleie var 16
130	større. Johan og Anne Sophia bodde da på Stranden i huset hun hadde fra før. Johan
130	stå i plassen.
130	takseres og oppmåles. «Indlagt under samme gierde med hans Plads, paa østre Side
130	uden Skov ansadt Aarlig til 24 skilling, Saaledes at af No 44 hereft er i Aarlig
130	Vigersløvplassen og det er mer om dem der.
131	1. Berthe Carine, f.1797, K 1811.
131	1. Gunhild Marie, 1794-1797.
131	180 rd. Enka Karen fi kk utbetalt 12 rd som var avsatt til hennes begravelse og hun fl yttet
131	1805-1883, fra Jondalen. Overtok sammen med broren Knud.
131	1805, 150 rd og «herunder en del Løsøre Eff ecter». Arven ble vel investert i plassen for
131	2. Ingebreth, 1797-1798
131	2. Marthe, f.1803, K 1819.
131	3. Ingebreth, 1799-1813.
131	4. Knud, 1802-1878, K 1817, Knud var ugift og overtok plassen sammen med
131	5. Rasmus, 1805-1889, K 1820, 1.gg.1834 m. Cathrine Rasmusdtr. Th ekop fra
131	8 rd pr. bergmåned. Han mottok den lønna i 2 år. I 1814 var han mester ved Grøsliskjerpet
131	Aron hadde fra før også løkke 21 som han hadde kjøpt i 1797. I 1790 var han hauer
131	Aron og Marthe hadde disse barna:
131	Aron var f.1765 og sønn av Rasmus Jensen fra Belgen i Svene og Gunhild Marie
131	brannen. Kanskje dette var grunnen til at familien fl yttet til Flesberg. Alt i 1826 var de
131	broren.
131	de beholdt Østre Spiten i mange år.
131	Dronning Juliana Maria Grube ved nedleggelsen. Som skjerper hadde han god lønn,
131	Erichsdtr. Rolvsen. Han og Marthe Maria Ingebrethsdtr. Trosvig gift et seg i juni 1793.
131	gjeld var trukket fra, sto det 70 rd i rest som de skulle betale med 10 rd årlig. (Plassen
131	Hans ble pensjonert i 1824 etter 38 år ved Sølvverket. Han hadde ødelagt en arm.
131	Hans og Johanne Marie hadde to døtre:
131	Hans og kona Johanne hadde bodd på Sagstueplassen i Jondalen. Heller ikke Hans
131	I 1819 var hovedbygningen brent ned. Uthusa hadde klart seg, men var skadet i
131	i Flesberg. I juni 1816 fredlyste Aron og fl ere naboer fi skeriene i Spiteevja.
131	i mange år framover. Aron arbeidet som skjerper ved Schierpingen ved
131	Jondalen, 1792-1836, 2.gg.1837 m. enke Gunhild Marie Anundsdtr. Haugen,
131	kalt Tveten i tinglysingsboka.)
131	klarte å beholde plassen og han solgte i oktober 1805 til Aron Rasmusen Spiten for
131	Marthe var fra plassen Myhra i Østbygrenda (løkke 34).
131	og familien bodde der til de fl yttet hit. Kona Marthe fi kk utbetalt morsarven sin i
131	til en av døtrene. Aron hadde fra før Østre Spiten (løkke 20) på sørsida av Spitegata
131	tilbake, og Aron døde på vinteren 1827. Sønnene Rasmus og Knud overtok, men det
131	Tinglysningen står under løkke 18.
131	ved Christianus 6tus Grube. Nedleggelsen av Sølvverket kom og tidene var vanskelige
132	«a) Vaaningsbygning, opført av tømmer, 8 laft et, 13 ahlen lang, 11 ¾ ahlen dyb og
132	(1808-1883). Gunhild var også fra Jondalen og enke etter Ole Hansen Fulsebakke.
132	1. Anund, 1837-1911, K 1852, tvilling. Han emigrerte sammen med Ole
132	1. Marthe Marie, 1835-1914, K 1850. Hun fi kk sønnen Hans Christian August i
132	13), 1841-1914. De overtok.
132	1837. Rasmus gift et seg igjen i april 1837 med Gunhild Marie Anundsdtr. Haugen
132	1865 bodde Aron, foreldrene, Knud og søsteren Marthe med sønnen Hans Christian
132	2 etages jernkakkelovn og bagstovn, hvortil hører 2 piper, den ene loddpibe, 4 fag
132	2. Aron, 1837-1900, tvilling, g.1874 m. Barbro Marie Frodesdtr. Langei (løkke
132	3. Ingebreth, f.1840, ug. Emigrerte til Minnesota i april 1861 og ble farmer.
132	4. Anne Marie, f.1842, K 1858. Reiste til Kristiania i 1864 og arbeidet på slottet.
132	5 ½ ahlen høi, indrettet til stue, kammer og kjøkken samt gang, hvori forefi ndes en
132	5. Maren Cathrine, f.1844, K 1860. Maren var i 1865 tjenestepike hos Compagnichef
132	6. Olavus, f.1847, K 1862. Emigrerte til Minnesota mai 1865. Arbeidet som barberer
132	a) At Tømmermester Even P. Hindklev paatager sig herved at opføre for Aron
132	af Stue 1 Kammer og Kjøken samt Trapeopgang og av qvistværelse alt eft er som
132	alen dyb og 5 ½ alen høi indrettet til laave og lade under bordtag som mangler sten.
132	Amerika.
132	Andreasen på en plass under Høland prestegård. De emigrerte til Minnesota
132	b) I 28 alens afstand til sydøst er opført en 4 laft et tømmerbygning 6 ½ alen lang med
132	bindingsverk med bord 4 alen lang, 6 ½ alen dyb og 3 alen høy, under bordtag, som
132	ble ikke tinglyst noen overdragelse. Marthe døde seks år etter mannen i april 1833.
132	ble oppdaget fl ere feil i kirkeboka! Brødrene eide nå plassen sammen, men Knud
132	ble satt opp av tømmermann Even Hindklev på Vigersløvplassen. I april ble det skrevet
132	Bodde den første tida hos halvbroren Anund Spiten i Kerkhoven, Minnesota.
132	bordtag, som mangler sten, Taxeres til 90 Spd.
132	Brødrene Knud og Rasmus har skrevet ned alle fødsels- og bryllupsdatoer så det
132	c) Ved siden i syd en 4 laft et tømret bygning av tømmer tilbygget 9 ½ alen lang, 12 ½
132	Cathrine døde januar 1836, bare et halvt år etter datterens fødsel. Det ble skift et i
132	De hadde sønnen Hans, f.1828. Han vokste opp hos besteforeldrene i Jondalen og
132	Decop.
132	emigrerte i 1870 med Katrine og Maren Bæver på Bæver gård. I mai 1866 gift et
132	emigrerte til Minnesota allerede i 1854. Gunhild fi kk mens hun var enke datteren
132	en kontrakt som viser at begge parter ble tatt godt vare ved avtaler for 150-60 år
132	en tømmerbygning, 9 ½ alen lang, 4 alen dyb og 3 ½ alen høi, til matbod under
132	etter for å gift e seg. Aron fi kk satt opp ny låvebygning i 1861. Nytt våningshus i 1869
132	f.1850 på Vinger. De fi kk åtte barn og bodde i Kristiania. Tok navnet Arneberg.
132	far var Ole Olsen Voro fra Kristiania. I 1870 reiste hun til Kristiania, traff man133
132	Flyttet senere til Sør-Dakota, fi kk 4 barn til i Amerika.
132	For 10 Spd Til samme 110 Spd.»
132	Helga Larsdatter Eskelson fra Värmland Sverige, 1849-1893. Drev som farmere
132	I 1840 hadde de på plassen en gammel tjenestejente, Sissel Amundsdtr. 74 år. I 1848
132	I 1846 hadde de branntakst på plassen og vi får vite størrelsen på husa:
132	i Minneapolis. Kalte seg Louis Rasmusson i USA. Gift der med Anetta
132	i Minnesota, 9 barn.
132	I september 1861 overtok sønnen Aron plassen etter Rasmus og Knud for 260 sp. I
132	Jondalen, datter av Rasmus Hansen Fulsebakke og Helle Maria Johannesdtr. Th ekop/
132	Lars Otterbekk (løkke 18). Mari ble kalt Maren, g.1855 i Hjartdal m. skredder Halvor
132	mai 1857. Faren var handelsbetjent Henrik Th eodor Hansen, 1837-1914, fra
132	mangler sten. For 10 Spd.
132	Mari, f.1831, K1845, med Helge Olsen Th orsdalen fra Jondalen. Hun bodde i 1848 hos
132	Marthe og Henrik seg og reiste med tre barn til St. Claud i Minnesota i 1870.
132	med to små barn i mai 1872. Billettene var betalt. Tok navnet Rockstad i
132	Mortensen Bæver på Bæver gård i 1858, g 1871 i Kerkhoven Minnesota med
132	nen sin og gift et seg på Kongsberg 1874 med skomakersvenn Tosten Arnesen,
132	og Capitian Bloch på Korpemoen. Hun fi kk en datter, Mathilde Gustava, f.1868,
132	Olea Horn for 100 sp.
132	Peterson. 1 sønn. Flyttet senere til Nord-Dakota hvor han drev en «Barber
132	på plassen. De hadde «2 Kveg, ⅛ Lb Rug, ¼ Lb Byg, ¾ Lb Havre og 1 ½ Lb Poteter».
132	Rasmus gift et seg første gang mai 1834 med Cathrine Rasmusdtr. Th ekop fra
132	Rasmus og Cathrine fi kk datteren:
132	Rasmus og Gunhild fi kk disse barna:
132	Rasmus var pensjonist, mens Knud fortsatt sto som løsarbeider. Marthe fl yttet året
132	Rasmus var smed ved Sølvverket og rundt 1840 arbeidet han i Gottes Hülfe.
132	Rasmusen Spiten paa hans Eiendom, en Vaaningshusbygning bestaaende af
132	Rummet tillade det. Dog er selve Trapen denne Contragt uvedkommende.
132	Shop» i Mayville.
132	siden:
132	Skuterud på Modum. Marthe og sønnen bodde hjemme på Spiten. August
132	solgte de Østre Spiten (løkke 20), som familien hadde hatt i 50 år, til EnkeMadame
132	som var eldst gift et seg aldri og bodde på kvisten. Han arbeidet på Mynta og ved
132	Th orsen Smeland, f.ca. 1826. 8 barn.
132	Tømrede Vægge og sinkelaft er, Cirka 16 al. Lang 12 al. Dyb og 6 al. Høi, bestaaende
132	Var hjemme en tur og dro til Høland i 1869, der g.1869 m. husmann Christian
132	vinduer, 4 døre og kjelder, under bordtag som er teglhengt. På nordsiden er tilbygget
132	Våpenfabrikken. Han fi kk i fl ere år understøttelse av fattigvesenet og døde i 1878.
134	«melkehandlerske» Anna Sofi e Hansdtr. Aasen, 1878-1972. To barn og bodde
134	(løkke 13) og de fi kk disse barna:
134	1. Eft er at Kjelder og
134	1. Fredrik Ricard, 1875-1940, K 1890, var formann ved Sølvverket, g.1907 m.
134	1890.
134	2. Tømmeret i Væggene høvlige
134	3. Da fornødne Dører udsjæres
134	4. Røstet opføres med
134	5. Over disse ender Klædes
134	6. Hvad andet snedker og murerarbeide angaa som ikke er benevt av denne Contragt
134	7. For overnemte arbeide betaler Aron Spiten til Even Hindklev den Summa 55 fem
134	Aron gift et seg i september 1874 med Barbro Marie Frodesdtr. Langei fra Friskeplass
134	at det forestilles som saa
134	at være behjelpelig dermed,
134	Bjelkeene paa Loft et, ligeledes
134	Bord saa vel i Enderne som
134	de fornødne Vinduer.
134	de udvendige sider paa
134	dog intager innvendig over
134	dætte Aar.
134	egenhændige underskrift er.
134	Foran: Bæver, Th omas Nilsen. Bak: Aron Spiten, ukjent, ca
134	Grunmur er bekostet af Aron
134	Hindklev at forsørge inlagt
134	Huset sto ferdig i oktober. Huset og låven fra 1861 står fortsatt på plassen i dag nokså
134	innvendig imod at Aron
134	kaldet Sveisetag.
134	ligeledes paasættes almindelige Vinskider med Jerlækter paa.
134	Lægtes og inlægges Tagsten,
134	med Høvlede og Pløiede
134	muresviler og Lunder, saa vel
134	nogle Udstikkere som
134	og insættes saa vel som
134	Overenstkomst under opførelsen av halve Bygningen vilke bekræft es med vaare
134	på Sandsværmoen.
134	paa siderne, samt Tækkes
134	Qwistværelset. Arbeidet bør
134	som fornødne Bjælker.
134	Spiten paaligger det Even
134	Spiten skaff er en mand til
134	saa vel udvendig som
134	ti og fem Spedsidaler, for av 20 sp erlæger nor Tømmeret er Telget, og de Øvrige eft er
134	Tømrede Gaveler og anbringes
134	udsjæres noget i enden, saaledes
134	uforandret.
134	uvedkommende og alle fornødne matrialier anskaff es af Aron Spiten.
134	være udført til 14de October
135	⅛ Tønde Byg – ½ Tønde Havre – 1 ½ Tønde Poteter». I 1885 har de en tjenestejente
135	1884-1909, f. i Skjærdalen i Hole på Ringerike. De overtok.
135	1889. Aron gikk av med pensjon i 1899, og pensjonen var 364 kr av en årslønn på
135	2. Gustav Martinius, 1878-1965, K 1893, VA, g.1908 m. Anne Nubsdtr. Heieren,
135	3. Anna Marie, 1881-1955, K 1896, g.1907, m. VA Adolf Halvorsen Hvamsahl fra
135	520 kr. Han fi kk ikke så mye glede av å være pensjonist for alt januar 1900 døde han
135	Aron etterlot seg mange dokumenter som fremdeles er i familiens eie. Dokumentene
135	Aron var en drift ig kar og ved å kjøpe naboeiendommer ble plassen tilnærmet det den
135	Aron var som faren smed ved Sølvverket og begynte her som smedsvenn i 1857.
135	av «uforsvarlig udøvelse af Brugsretten i Bæver Skov». Vi vet ikke hva han hadde gjort,
135	bor på kvisten. Han understøttes «af Fattigvæsenet» og dør tre år seinere. De hadde
135	Bævergrenda fra 1872 som har vært til god hjelp, spesielt når det gjelder leieboere
135	en tjenestejente Anne Malene Johansdtr. f. 1817. De har da: «1 Kjør – ⅛ Tønde Rug –
135	er en studie i skjønnskrift . Han skrev også et eget manntall over innbyggerne i
135	er i dag. I 1878 fi kk Aron kjøpt «Vogtbraaten - Havnegang med Skov» (8234-1) på
135	Eriksen, en kontrakt som gjaldt i elleve år. Ved årsskift et 1879-80 kjøpte han også
135	for 280 kroner. Brødrene hadde tre år før solgt hogsten på denne eiendommen til sagmester
135	fra Flesberg, Maret Olsdtr., f.1863.
135	g.nr. 896B. I mai 1879 måtte Aron møte i Kongsberg Forligelseskommition på grunn
135	Herr Sølverkts-Direkcion at maatte blive bevilget at hugge i Bever Gaards Skov som
135	I august 1886 sendte han en søknad «Til de Herr Sølvverks Direktion. Da jeg paa
135	ikke innvilget dette den høsten, men kanskje året etter.
135	jeg er opsidder under, mod at erlegge den bestemte Skovleie 40 øre per Tylt.» Han fi kk
135	Langeid. De hadde den i ti år før den ble solgt til Narve Olsen Lindteigen (løkke 4).
135	men han fi kk ei bot på kr 10 og Forligsomkostninger på kr 2,80. I 1880 kjøpte han
135	min Plads Spiten tiltrenger til Kledningsbord og til Tagbord og til dette trenger jeg 6
135	Moren Gunhild døde på plassen mars 1883, mens faren Rasmus levde til februar
135	plassen Kastet, som ligger rett over kommunegrensa til Flesberg, av svigerfaren Frode
135	Samme året kjøpte de også Friskeplass av svigerfaren og hadde den til 1889, se mer
135	Skogen ble kjøpt av Lina Eriksen, enka etter baker Eriksen for 100 kr. Skogstykket fi kk
135	skogstykket til løkke 19-21, «Det ved Udskift ing tillagde Skovstykke af Bæver Skov».
135	som ellers er vanskelige å fi nne ut av.
135	sørsiden av Spiteganga. Den kjøpte han av Tosten og Th or Gregarsen på Bæver gård
135	tre barn.
135	Tylter Sagtømmer 8 alen langt, 10 a 11 Tømmer Top, Hvilke Tømmer jeg andrager
135	Under FT-1875 er sønnen Fredrik nyfødt, og foreldrene lever fortsatt. Onkel Knud
135	under løkke 13.
135	Vestfossen, 1876-1955, f. i Sandsvær. Kjøpte hus i Kluft ebakken i 1906, hadde
136	– 2 Værelser og Kjøkken, Bryggerhus: 1
136	– 8 Frukttrær» og 2 kyr på båsen. Husa
136	1. Nils Arthur, 1909-2002, g.1950 m. Gunvor Flatstrand, 1918-2009, f. i Flesberg,
136	15 Ar Have – Heraf 1,5 Ar Kjøkkenhave
136	1901.
136	1908 fra moren og søskna. Han betalte
136	6.000 kroner for plassen med alt løsøre,
136	ansatt måtte han fullføre et 2 måneders «Filecursus». Da var timelønna 15 øre, men
136	av slag. Barbro mottok da en enkepensjon
136	ble født. Hennes søster, Hanna Heieren, f.1868, kom hit som husholderske, og hun ble
136	ble samtidig holdt branntakst på bygningene.
136	bodde da fremdeles hjemme. Barbro
136	datter til gårdbruker Ole Eriksen Flatstrand og Marit Evensdtr. Krokmogen
136	de «af Forraad – 0,4 Hl Byg – 0,7 Hl
136	døde i 1914 hos datteren Anna Marie.
136	er beskrevet som: Vaaningshus: 1 Etasje
136	Fjøs – Skur.
136	for ca. 24 år siden. Samtidig ble det satt opp en stolpebod. Alle husa var godt
136	Gustav begynte som sliper i Smergelverkstedet på våpenfabrikken i 1895. Før han ble
136	Gustav og Anne fi kk en sønn:
136	Gustav Spiten i Militærtjeneste på Gardermoen
136	hadde i 1907 steget til 32 øre. Han var ved KV til han gikk av med pensjon, etter 44 års
136	her til hun døde i 1951. I 1910 var nabojenta, Helga Th onhaugen, tjenestejente her.
136	opp for 40-50 år siden. Bryggerhuset
136	Poteter – 0,3 Ar Gulerødder – 0,2 Ar
136	på 104 kr i året. Hun drev plassen
136	på Ringerike. Anne var niese til Karen Spiten (løkke 54).
136	redskaper, besetning (2 kyr) m.m. Det
136	Sønnen Gustav overtok i januar
136	tjeneste. Han var en ivrig jeger og fi sker. Anne døde i barselseng få uker etter at Nils
136	Turnips – 0,2 Ar Kaalrabi + 0,7 Ar,
136	var mye eldre, men hadde blitt forandret
136	Ved folketellinga samme året hadde
136	vedlikeholdt. Samme året gift et Gustav seg med Anne Nubsdtr. Heieren, f.1884 i Hole
136	videre sammen med barna. Alle tre
136	Værelse og Bakerovn, Lade – Stabur –
136	Våningshuset og låven var satt
137	1. Bjørnar, f.1982
137	1. Per Gustav, f.1951,
137	2. Gerd Marie, f.1953,
137	2. Steinar, f.1996
137	ammekyr og kjøttproduksjon. Det
137	av brukte ting og antikviteter.
137	ble bygd ny drift sbygning på gården
137	ca. 40 da. ny jord. I likhet med faren
137	De har overtatt en del av
137	det eksisterende jordet. Sønnen Per overtok gården i 1978.
137	driver nå (2016) med kjøp og salg
137	eiendommen som fi kk
137	Ellen og Per har barna:
137	enn for de to andre. Per avsluttet
137	f.1957 fra Vestfossen. Se
137	g.1978 m. Ellen Sunde
137	g.m. Nils-Oddvar Hagen.
137	Gnr. 8240-1 og bygde
137	Gunvor og fi kk 2 barn:
137	hjemme, mens Per drev egen og
137	hobby, kanskje i enda større grad
137	hus der, se under.
137	husdyrholdet i 2010, og Ellen la
137	i 1950 og Nils og
137	i 1954 et jordstykke av Bertha Nesna på nordre del av eiendommen og la dette inntil
137	i 1994-95, og det er dyrket opp
137	jeger og fi sker. Gunvor og Nils hadde dyr på gården i nesten hele sin eiertid. De kjøpte
137	leid jord. I 1994 begynte han med
137	med fj ellsprenging. Ellen og Per bygde kårbolig i 1982. Ellen drev egen frisersalong
137	ned sin frisørsalong i 1999. Hun
137	neste eier.
137	Nils arbeidet i Våpenfabrikken mesteparten av sitt yrkesaktive liv, og han var en ivrig
137	Nils og Gustav Spiten i stua, ca 1920.
137	Nils og Gustav Spiten utenfor huset i Spiten, ca 1913..
137	Nils overtok eiendommen
137	og bestefaren er det jakta som er
137	Per var i Forsvaret i 12 år, hvorav de siste 7 år på Heistadmoen. Han dreiv seinere
138	1. Elin, f.1981, 1.gg. m Børre Hagen, f.1975 i Mo i Rana, en datter Amalie f. 2004,
138	2001 til 2012 drev hun antikvitetsforretningen Maries Nostalgi i Spitegrenda 6.
138	bygde hus på eiendommen i 1986 og fl yttet hit etter å ha bodd i Kongsberg noen år.
138	divisjonsdirektør ved Kongsberg Gruppen. Han ble pensjonist i 2014.
138	ekteskapet oppløst, 2.gg. 2012 m. Jurn van den Bovenkamp, bor på Kongsberg,
138	er f.1953, g.1978 med Nils-Oddvar Hagen. Han er f.1951 i Engdal på Nord-Møre. De
138	Gerd har arbeidet som sekretær ved Kongsberg Våpenfabrikk og ved Defa AS. Fra
138	Gerd Marie Spiten overtok i 1974 som forskudd på arv fra sine foreldre. Denne eiendommen
138	Gerd og Nils-Oddvar har en datter:
138	H. nr. 8240-1 Spitegrenda 6
138	Han begynte da ved Kongsberg Våpenfabrikk, og har de siste 12 årene jobbet som
138	har Elise f. 2012.
138	Høyonn i Spiten 1930 tallet. Fra v.: Gunvor Lia, ant. Herman Halvorsen, Hanna Heieren, Gunnar
138	Nils-Oddvar fl yttet til Kongsberg i 1977 etter endt utdannelse ved NTH i Trondheim.
138	og Sigurd Lia i høylasset, og Birger og Sverre Lia med høygafl er.
138	var da ubebygget, og var tillagt de andre eiendommene til Nils Spiten. Gerd
139	(Løkke 46 – 47 – en del av løkke 48)
139	1780 – 1792 Henrich Olsen Wiborg 1860 – 1864 Gullik Gulliksen Garder
139	1792 – 1795 Ole Hendrichsen Wiborg 1864 – 1878 Niri Gulliksen Garder
139	1795 – 1804 Johannes Hendrichsen Wiborg rundt 1865 leier Kari Nilsdatter
139	1804 – 1809 Ole Andersen Braathen rundt 1875 leier Niels Langeid
139	1809 – 1836 Jens Esmarck 1878 – 1894 Th orsten Gjertsen Heggen
139	1836 – 1850 Hans Wølner Kofoed Fortsetter under.
139	1850 – 1860 Gullik Nirisen Garder/Spiten
139	auksjonen etter faren på høsten 1795. Tre år etter solgte han løkka til broren Johannes
139	avskjedsmanntallet. I følge samme mantallet var han født på Kongsberg i 1764. Ole
139	borhauer i Kronprinsesse Maria Grube og i 1805 er han borhauer ved Schierpingen
139	dem lånte Ole av Jacob Finnebraateh på løkke 1A, men handelen ble først tinglyst
139	Det gikk fem år, og Ole og Guri solgte til assesor Jens Esmark for 50 sp. Skjøtet har
139	Eiere:
139	et uthus for 20 rd. Taksten er nok noe for høy.
139	for 49 rd. Han skulle betale litt gjeld og resten til Ole. Løkka må ha gått tilbake til Ole
139	for han står som selger til neste eier, Ole Andersen Braathen.
139	forbedret boligforholdene etterhvert, for i 1807 ble våningshuset assurert for 70 rd. og
139	Gml. G.nr. 899 – H.nr. 8241-1
139	Han skrev kjøpekontrakt med Ole Braathen i april 1799. Prisen var 70 rd, førti av
139	Henrich Olsen Wiborg rundt 1780. Han hadde hus og ei grasløkke på Schwabemoen.
139	Huusene og Jordvei.» De skulle bo her så lenge de levde og oppfylle kravene i kontrakten.
139	I 1799 ble plassen oppmålt og årlig grunnleie til Bæver bestemt: «Ole Andersen,
139	i september 1804, da var hele kjøpesummen betalt. Ole Andersen må ha bygd et
139	Jordvei paa Bæver Grund. Betale aarlig 2 rdl. og afgift til Bæver Gaard og vedligeholde
139	lite hus på løkka for han bodde her i 1801 sammen med kona Guri Knudsdatter.
139	Løkka var den første du kom til i Spitegrenda og lå på sørsida av veien. Den ble ryddet av
139	Ole døde i november 1825, 61 år gammel. Han etterlot seg bare litt løsøre og det
139	Plassen hadde ikke noe nummer, det står bare «ere saasom». Ole arbeidet da som
139	På løkka satte han opp en ladebygning. Da Henrich døde kjøpte sønnen Ole løkka på
139	Spitegrenda
139	SPITEN
139	Spiten/Braathen – løkke 46
139	søndre Ende 100 Alen, den nordre Ende 22 Alen, bestoed af sandig Jord uden Skov,
139	saa taxered til aarlig Afgift 48 sk».
139	tilføyelse om bruksrett : «Brug og Beboelse for hans og Hustrus Levetid - de Huuse og
139	ved forretningen til stede, der under Indhegning fra Nord til Sør 230 Alen i den
139	ved Kronprins Fredrichs Grube. Han fi kk lønna, 4 rd 48 sk pr. bergmåned i to år ifølge
140	(løkke 34), 1841-1875. Overtok her.
140	1. Niri, 1824-1875,f. i Svene, VA, g.1867 m. Barbro Marie Amalie Olausdtr. Bryn
140	1841. De fi kk attest av presten med «Godt Skudsmaal» Yngste sønnen Nils er
140	1845. Mer om familien på plassen Spiten (løkke 51-54).
140	2. Ole, f.1828 i Svene, VA, g.1871 m. Kristine Marie Hansdtr Vego, f. på Eiker
140	3. Marit, 1831-1842, f. i Svene.
140	4. Kari, f.1835 i Svene. Dro som tjenestejente til Drammen ca 1856 og fi kk presteattest
140	5. Gullik, 1838-1879, f. i Svene, K 1853 i Kbg, våpenarbeider og handelsborger.
140	6. Nils, f.1841 i Kongsberg, K 1856, VA. Reiste til Sandsvær i oktober 1866 og
140	Amundsen Moen og var 68 år. Hun «har av Fattigvæsenet». Sønnen Hans på 28 år
140	Berit Nielsdtr. Hun kalte seg Ulland, men var fra Nilseplassen/Berg under Fløttåker i
140	ble g.1866 m. Anne Dorthea Th orsdtr. Hagen, f. på Laugerud. Han var gårdbruker
140	bodde sammen med henne. Familien er nevnt under Bæverplassen (løkke 17).
140	Da Guri var død solgte Esmark i desember 1836 til sorenskriver Hans W. Kofoed
140	etter ti år til sønnen Gullik for 200 spd. Etter fi re år, i desember 1864 solgte
140	Fem barn under tolv år hadde de med seg på reisa. Billetten var til Marinette,
140	fi kk kona beholde. Guri levde til oktober 1835, og ble 86 år gammel. Plassen ble etter
140	fra Ås, Carlanda i Sverige. Bodde på Strømsø i 1865 med to døtre. Brynte skrev
140	født der. De leide på Skriverplassen til de kjøpte her i 1850. Gullik solgte plassen
140	Gullik og Berit hadde disse barna:
140	Gullik og familien kom fl yttende fra Svene til Skriverplassen (løkke 6-7-8) i
140	i januar 1861 for å gift e seg i Bragernes kirke med matros Brynte Olsen
140	isteden Skriverplassen, se mer der. Brødrene Gullik og Niri eide også løkke 18 sammen
140	Kalte seg både Spiten og Garder, g.m. Berthe Olsdtr. Lande, f.1844 på Land. Se
140	mer under Skriverplassen.
140	Nedre Garder i Svene på odel rundt 1822 og gift et seg november 1824 i Svene med
140	Nilseplassen.
140	Ole kalt plassen Braaten i tillegg til Spiten.
140	plassen for 109 sp 12 sk. Gullik var født på Søndre Søre Garder i Svene ca 1794 og
140	På høsten 1850 var det auksjon i boet etter Kofoed, og Gullik Nirisen Garder kjøpte
140	på Landehagen i Sandsvær, men familien emigrerte til Amerika i 1880.
140	seg også for Borger. Han døde før 1875.
140	som hadde Bæver Gård. I 1840 fi nner vi Anne Olsdtr. her, hun var enke etter Ole
140	Svene, født der 1791 og datter av Nils Tørjerson, egentlig fra Rollag og Kari Jakopsdtr.
140	sønn av Niri Gundersen Kleivjord og Maret Gulliksdtr. Nordre Garder. Han overtok
140	sønnen Gullik den videre til broren Niri for den samme prisen og kjøpte
140	Wisconsin og kostet 828,25 kroner.
141	1. Johan, 1855-1925, g.1883 i Oslo m. Karoline Mathilde Jacobsen. se mer om
141	2. Maren Gurine, f.1857.
141	3. Petter, 1859-1928, g.1890 m. Karoline Helliksdtr. Vestfossen, 1859-1947. Det
141	4. Anders, f.1860, delvis fattigunderstøttet, var sinnsvak.
141	5. Anne Marie, f.1862.
141	6. Olaus, f.1865, ugift , reiste til Wisconsin i august 1903, billetten var betalt.
141	7. Nils, f.1868, dp. på Heggen, Modum.
141	8. Nina Martine, f.1871, dp.1872 på Fiskum.
141	av lungeslag.
141	Berit. Kari hadde bodd på plassen Uksedalen under Skartom hos broren Ola. Han
141	Bodde på Steglet og seinere i Saggrenda.
141	datteren ble født på Fiskum i 1871, men døpt på Kongsberg. De bodde her på Spiten
141	de bodde der i 1865. Gullik døde mai året etter av alderdomssvaghet. Gullik hadde
141	Deretter leide Nils Jakobson Langeid og kona Jørand Gulliksdtr. her med familien.
141	disse under løkke 51-52-53-54.
141	døde i 1837 og Uksedalen ble solgt. Kari fi kk kjøpt den i 1840 og hadde den i 15 år før
141	en stund, se mer der. Ved kjøpet frasier Niri seg følgende: «...herved frafaldes Ret
141	Flesberg.
141	Foreldrene Gullik og Berit fl yttet til sønnen Niri på Nordre Spiten (løkke 18) og
141	her ved folketellinga i 1865, var ugift , 66 år og «Lever af Haandarbeid», kalte seg da
141	hun solgte og fl yttet hit til Spiten. I 1865 var det på plassen et forråd av «16 Lb Hvete
141	Ifølge Flesbergboka bodde de lenge i Langeidbråtan på vestsida av Lågen. Den hørte
141	Nils og Jørand hadde disse barna boende hjemme i 1875:
141	Nils var svensk og født i Arvika 1827. Kona Jørand var født 1829 på øvre Bjøråsen i
141	nå rundt hos sønnene. I 1872 bodde hun og sønnen Gullik her med ei tjenestejente
141	og ¼ Lb Byg». Det var vel eier og nevø Niri som dyrket jorda. Kari døde i mai 1868
141	På våren 63 var også presten innom en dag han hadde bibellæring på Bæver skole.
141	september 1879.
141	som het Tone. I 1875 bodde hun hos sønnen Ole, men hun døde hos sønnen Gullik i
141	Spiten. Kari var i følge Flesbergboka fra Nilseplassen i Svene, altså søster til mora
141	sønnen Nils ble født i1868 var de på Modum og Nils arbeidet som møller. Yngste
141	Sønnen Niri eide nå plassen og han leide den ut til tanta Kari Nielsdtr. Hun bodde
141	til Havnegang og Bygnings-tømmer og Brænsved i Sølverkets Skov».
141	til Kongsberg og lå på det vi kaller «Den grønne fl ekken». De bodde der i 1865. Da
141	var minst seks barn. I 1885 var Petter sjømann, men var ved SV fra 1888 –1921.
141	Ved skift et «eft erlot han sig intet». Berit fi kk pensjon fra Våpenfabrikken. Hun fl yttet
141	vært syk i lengre tid, han hadde «sognebud» av presten på sommeren 1860 og 61.
142	– 1799 Hans Halstensen Stengelsrud (1865 leier Olaus Adamsen Bryn)
142	«Udi denne min andliggende, er Jeg ledsaget udi underdanigste at Andrage for det
142	1770 – 1794 Erich Pedersen Wolkenhauer 1822 – 1856 Anders Hansen Sønemyhr/Spiten
142	1794 – 1822 Christopher Olsen Sønemyhr 1873-1894 Th orsten Gjertsen Heggen
142	1907 og Nils i 1908.
142	47 og ei havneløkke – en del av løkke 48 av mora Anne Dorthe og stefaren Niels
142	Arbeide at Nyde og beholde til at i Tiden at benytte mig af I Foretning af en Naadig
142	at mig Fattige og Trængende Bergmand Naadigst Maatte Tillades dette mit Svære
142	Bak på brevarket har Heltzen skrevet: «Ansøgeren er en fattig Mand og har paa
142	begiæring Til de øvrige Høye Naadige Herrer, udi det HøyKongelige OberbergAmt
142	Bønhørelses Resolution Er og Forbliver ieg med Dybeste Underdanigsted De Naadige
142	de ut på Steglet og i 1900 bor de hos sønnen Petter og hans familie. Jørand døde der i
142	det Konglige OberbergAmt bevilges. Kongsberg, 11.oct. 1773 Heltzen». Vi må regne
142	Dette brevet ble sendt til overbergamtet i Kongsberg Sølvverk, 11. oktober 1773:
142	Eiere:
142	er bestaaende af en Liden Myhr hvorpaa var en deel Smaa skaug, som ieg Selv benyttet
142	fi ndes ikke, af Poteter sættes 1 Tønde. Kreaturhold fi nder ikke Sted.» Seinere fl yttet
142	Gml. G.nr. 900 - H.nr. 8242-1
142	Gulliksen og kona Barbro for 420 sp. Th orstein hadde fem år før kjøpt naboløkka
142	haver indhegnet, paa den saakaldede Bæver Grund, og er beliggende bagenfore Peder
142	Hr. Assesor Heltzen derom, Saa er og Min aller Ydmygeste og Underdanigste Bønn og
142	HøyKongelig OberbergAmt min Væmodige Klage, angaaende et Lidet Støke Jord ieg
142	I 1878 kjøpte Th orstein Gjertsen Heggen (løkke 16) plassen i boet etter Niri
142	ihvertfall beholde den og grunnleia ble satt til 46 skilling.
142	jeg fra min siide intet derimod til erinden, naar hans ansøgning elles maatte have af
142	med at Erich har innhegnet denne løkka på sommeren før han skrev brevet. Han fi kk
142	mig af til GiærdeFang, Indtil ieg I Fremtiden kand faa det Indhegnet, med Steen Jærder
142	Moings Græsløke hvor han og er beboende, og forbenevnte mit inhegnede Støke Jord
142	og Høybyrdede Herrenes Underdanige og ringe Tiener, Erich Wolkenhauer (med
142	og i saa maade maa Rardeseres, og da ieg iligemaade haver bemodet Grund Herren
142	Peder Erichsen Wolkenhauer 1856 – 1873 Nils Th omasen Spiten
142	paaholden Pen)»
142	Spiten – løkke 47
142	Saadan en Maade uden Ophold begivet min Constense til hans ansøgning, Saa at
142	Th omasen Spiten. Fortsetter under avsnittet «Løkke 46, 47 og en del av løkke 48».
142	under FT-1875 og Nils og sønnen Petter arbeidet ved Berg gruber på Eiker. «Udsæd
143	(løkke 44).
143	1. Fredrica Wilhelmina, f.1792, g.1813 m. Ole Nielsen Smed.
143	10. Maren Olene, f.1815, K 1832, g.1841 m. møllearbeider Christian Amundsen
143	171 rd for plassen. Christopher Olsen Sønemyhr var født på Eiker 1757. Han
143	2. Halsten, 1794-1798, d. av blodgang.
143	3. Johan, f.1797.
143	4. Else Kirstine, f.1800, K 1816, reiste til Kristiania som tjenestepike i 1825.
143	5. Anne Malene, f.1802, d. liten.
143	56 år gammel. Kirsti gift et seg igjen april 1826 m. enkemann Petter Hans-Jacobsen
143	6. Anders, f.1805, d.liten
143	7. Anne Cathrine, f.1807, K 1822, reiste med søsteren til Kristiania i 1825, g.1830
143	8. Anne Malene, f.1809, K 1825, hun var ikke i skift et til faren i 1825.
143	9. Marthe Kristine, f.1813, K 1827. Bodde i Egermogaden i 1865.
143	Brun.
143	de solgte i 1799 og kjøpte hus på Nye moen. Hans var skomaker og døde januar 1824,
143	Det var Hans som bygde våningshus her. Branntaksten ved salget var 20 sp for vånningshuset
143	Erich Pedersen var bergmann og født i Holmestrand august 1726, sønn av Peder
143	Erichsen Kokier og Anne Nielsdtr. Meygaard. Han startet i gruva som 12-åring og må
143	Fjerdingen i Oslo i 1836.
143	ha kommet hit med foreldrene eller bare med mor. Hun ble gift med en Christopher
143	Han hadde løkka sammen med sønnen Peder som også var bergmann og begynte i
143	Hans Halstensen var sønn av Halsten Halstensen Stengelsrud og Karen Pedersdtr.
143	Hans og Kirsti hadde disse barna:
143	hele kjøpesummen for 110 rd.
143	I 1799 ble løkka oppmålt og taksert: «smal i begge disse tvende Ender… sandig Jord
143	i januar 1794, samme året som han døde. Hans utstedte en obligasjon til en Bakke på
143	i Oslo Domkirke m. garver Henrich Olsen Augedal, fra Aurdal. Bodde i
143	Kusch på Stengelsrud. Han gift et seg desember 1791 med Kirsti Arnesdtr. Spiten
143	med Liden Skov, saa taxered til aarlig Afgivt 48 s.» På plassen lå ei 6-laft et stue med to
143	Neste eier Christopher Olsen Sønemyhr var tilstede ved takseringen. Han betalte
143	og 10 sp for uthuset. Plassen ble nå kalt Spiten. De hadde løkka i fem år før
143	og lade og et 4-laft et fj øs, begge assurert for 10 rd.
143	seg med Karen Syvertsdtr. i juni 1750, hadde seks barn og hus på Schwabemoen.
143	skift e etter begge samme året. Det er Peder som selger til Hans Halstensen Stengelsrud
143	Sølvverket som 8-9-åring. Erich døde i april 1794 to dager før sønnen Peder og det var
143	vinduer, kakkelovn, skorstein og en bod, assurert for 20 rd. To uthus, en 6-laft et låve
143	Wolkenhauer og hennes sønner, Erich og Niels tok navnet Wolkenhauer. Erich gift et
143	Aasen, f.1811.
144	(løkke 49), 2.gg.1833 m. svogeren Hans Hansen Langaas, enkemann etter
144	1. Anne, 1786-1864, f. på Modum, K 1801, gm. Anders Hansen. De overtar
144	2. Pernille, 1788-1866 på Modum, K 1804, 1.gg.1819 m. Th omas Nielsen Spiten
144	3. Ole, f.1792 på Eiker, d. som liten.
144	4. Ole, f.1793 på Eiker, K 1808, g.1821 m. Anne Pedersdtr. Hugsted, enke etter
144	5. Christopher, 1797-1817, f. på Eiker, K 1811, ugift og SA.
144	Anne og Anders fi kk ingen barn. Nevøen Niels Th omasen Spiten (løkke 49) og
144	arbeid igjen ved «Nørrpe Løve Grube». En sønn og en datter bodde da hjemme.
144	arbeidet ved Blaafarveverket da han gift et seg på Modum 1785 med Kirsti/Kirsten
144	begravet ved Fiskum Kirke. Da Ole ble enkemann solgte han plassen i august til
144	besørger mig hederligen begravet». Anne og Anders betalte 80 sp og Christopher
144	bodde de i fi re år før de solgte og fl yttet hit til Anne og Anders som nå var godt
144	Christopher og Kirsti hadde disse barna:
144	Christophersdtr. Klunderud.
144	datteren Anne og mannen Anders Hansen, plassen med alt «mit ejende Løsøre af
144	De to eldste barna ble født på Modum. Før 1792 fl yttet de til gården Sønju på Fiskum
144	delte opp summen med 40 sp til sønnen Ole, og 20 sp til hver av døtrene, Anne og
144	der Noth. Ved FT-1840 bodde Ole Sælebakke her (løkke 55). I 1844 bodde også en
144	Det står et sted at Anders var fra Vardal i Oppland, men ifølge 1865-tellinga var han
144	en lønn på 4 rd 48 sk pr. bergmåned som han mottok i 5 år uten trekk. 1812 er han i
144	familien bodde i 3de Tverrgade fra Egermoen hvor de hadde kjøpt hus i 1843. Her
144	født i Hof i Vestfold. Han kalte seg både Spiten og Sønemyhr. Anders var bergmann
144	hva Mann nævner kan». Vilkår i skjøtet: «forskaff er mig Sede, Klæde, Opvartning
144	Johannes Olsen Hugsted. Se mer løkke 29.
144	Kirsti døde «under Lægdet Synju paa Eger» i januar 1822, 68 år gammel, og ble
144	nå ved Sølvverket. I 1805 var han borhauer i Dronning Juliana Maria Gruve og hadde
144	og Huslye, alt forsvarligen, for min Levetid i sit Huus, naar jig ved Døden er afgaaet,
144	og i 1839 var han dagarbeider ved Gabe Gottes gruve. Året etter ved Gottes Hülfe in
144	opp i årene. Niels hadde gift et seg i Eft eløt kirke i mai 1841 med Elen Maria Olsdtr.
144	Pernille, som arv. Christopher døde på sommeren 1827, 70 år gml.
144	plassen.
144	på gården Skullestad. Ellens søster var gift med Hans Hansen Langaas som var fetter
144	Skullestad. Hun var født august 1817 og datter til Ole Amundsen og Alet Arvesdatter
144	slektning, Ole Christophersen Sønemyhr her, han var da 22 år og løsarbeidet i gruva.
144	som antagelig er gården hvor Christopher kom fra. Han fortsatte som gruvearbeider,
144	svigerinnen Guri Nielsdtr. (løkke 49).
144	til Niels.
145	1. Th omas, 1841-1913, K 1856. Skreddermester, g.1864 m. Maren Barbara
145	2. Olavus Anthonius, 1844-1847.
145	3. Olavus, f.1848, K 1863. Han var i 1865 «Læredreng hos Skreddermester Halvor
145	80 år gml. Anders fl yttet ned på Nymoens torg til Th omas Nilsen Spiten,
145	Amerika.
145	Anders og Anne var igjen alene på plassen og solgte til nevøen, som nå
145	Arnesen», og bodde hos broren Th omas på Nymoens Torg. Reiste seinere til
145	bodde på Latherplassen i 1856 for 200 sp. Niels overtok to obligasjoner på til
145	Christiansdtr. Myhra og fl yttet til henne. Han ble da sin sønns stesvigerfar! Se videre
145	Da Anders fl yttet kom Olavus Adamsen Bryn med familien sin hit. Familien hadde
145	da Bikjend, men da han døde mars-68 ble han kalt Spiten. Ansatt ved Sølvverket. I
145	da bodde bare yngstedatteren hjemme. Hun og faren fl yttet til Spitenplassen innerst i
145	Daniel hadde «Pladsen Robak i Nærheden af Bikjen». Da datteren Danielle Nilsine
145	denne plassen, løkke 48.
145	Desember 1839 ble Niels «utpekt som barnefar til Daniel – uekte sønn av konfi rmeret
145	døde i mars 1851 bare 33 år gammel og det var skift e etter henne i januar året etter.
145	eid plassen Myhra (løkke 34) i mange år, men den ble solgt på auksjon i 1864. Olavus
145	Eieren Niels Spiten døde i januar 1872, og Anne Dorthea ble enke for andre gang.
145	eldste sønn fra første ekteskap, Th orsten Gjertsen Heggen. Med i handelen var også ei
145	er navnet Spiten strøket ut i kirkeboka og det er skrevet Bikjen. Kalte seg også Wigant.
145	Familien bodde fortsatt på Latherplassen, men nå solgte hun denne plassen til sin
145	Fattigvæsen». De hadde på plassen ½ Lb. bygg. Kona Olea døde her februar 1872 og
145	Gjertsdtr. Heggen, familien står under Latherplassen (løkke 14).
145	han også løkke 46 i boet etter Niri Gulliksen Spiten og kona Barbro. Nå ble løkke 46,
145	havneløkke som var en del av løkke 48. Th orsten betalte moren 300 sp. I 1879 kjøpte
145	januar 1867 gift et han seg med Karen Kirstine Hansdtr. Hvambsahl fra Sandsvær. Da
145	Karoline ble døpt, var bestefar Niels fadder.
145	løkke 47 og ei havneløkke av løkke 48 slått sammen til en plass. Videre om denne
145	Niels gift et seg annen gang i februar 1852 med enka på Latherplassen, Anne Dorthea
145	Niels og Ellen Maria fi kk disse barna:
145	Niels var ved Sølvverket og han arbeidet fast ved Armen Grube rundt 1839. Ellen
145	og kona Olea Marie Christiansdatter Myhra var begge i femtiåra og hadde de fi re
145	om familien på Latherplassen (løkke 14). Dette året kjøpte han også naboløkka til
145	pike Marie Kittelsdtr. Bikjend paa Stengelsrud.» Daniel ble K 1854 og kalte seg
145	plassen og familien til Th orsten under.
145	sammen 150 sp og betalte dem 50 sp kontant. Anne døde her i januar 1864,
145	Spitegrenda (løkke 51-2-3-4), mer der.
145	sønn til Niels som nå eide plassen. Anders døde der i mars 1870, 82 år gml.
145	yngste jentene boende hjemme. Yngstejenta Martine Ellevine på 8 år «Understøttes af
146	«Fattiglem». Hun var tante til Th orstens mor,
146	1. Gustav Adolf, 1867-1869.
146	1873 – 1894 Th orsten Gjertsen Heggen 1957 – 2003 Stein Loft hus
146	1885-1961 f. i Avaldsnes, (se Haugen u/
146	1894 – 1919 Berthe Th onhaugen 2003 – Randi Loft hus
146	1919 – 1957 Kristian Loft hus
146	2. Anna Dorthea, 1871-1959, d. på Rødberg. 1.gg.1905 m. Anton Evensen Bæver.
146	26/27). De fi kk eldstesønnen før de gift et seg.
146	3. Gjert, 1874-1968, emigrerte før 1900, g.m. Ella, f. ca.1873 i Iowa, hadde 3 barn
146	4. Gunhild, 1876-1961, gm. Ola Olsen
146	5. Olava, 1879-1892, f.d. i Avaldsens.
146	6. Maren Johanne, f.1882 i Avaldsnes.
146	7. Olava, 1884-1971, f. i Avaldsnes, K 1899
146	Andersen.
146	Eiere:
146	Eikermoen. Se i Hugsted, g.nr. 8287-1.
146	for andre gang. Hun hadde også eid løkke 48.
146	G.nr. 899 - H.nr 8241-1, G.nr. 900 – H.nr. 8242-1 og G.nr. 903 – H.nr 8243-1
146	hadde vært gift på Nordre Spiten og var nå enke
146	hos dem, hun var blitt 81 år og blir skrevet som
146	I 1872 bodde enka Dorte Zachariasdtr. Østby
146	i 1910, han døde i Marshall, Minnesota.
146	i Metodistsamfunnet i Haugesund. Var
146	Johan W. Hansen, 1871-1965. Bodde på Rødberg.
146	løkke 5B). Bodde i Saggrenda og kalte seg
146	Nygård, 1883-1953, f. i Flesberg, bodde på
146	Se mer under løkke 75. De ble skilt i 1920 og Anne Dorthea 2.gg. m. enkemann
146	smed Søren Henrik Graaten fra Svene,
146	Spitegrenda 22
146	Spiten – løkke 46-47 – del av løkke 48
146	sto på løkke 47. Th orsten hadde gift et seg i 1868 med Gurine Olsdtr. Bæver (løkke
146	Th orsten Gjertsen Heggen var nå eier av disse tre løkkene. Familien bodde i husa som
146	Th orsten og Gurine hadde disse barna:
146	tjenestepike før hun gift et seg 1905 med
146	Ved folketellinga i 1875 arbeidet Th orsten ved Torsten Heggen.
147	beholde plassen, den gikk på auksjon i 1894. Høyeste bud på auksjonen hadde handelsborger
147	det vanskeligere å fi nne data. Th orsten arbeidet som verksarbeider. Gurine døde
147	et nikkelverk - «Gruber i Risør - Vegaarshei Grube». Hjemme på plassen logerte en
147	god hjelp på plassen for Gurine. Forråd på plassen: «1 Kjør - 1 Kalv - ¼ Td Byg - ½ Td
147	Hagbart Nilsen, f.1880 i Kongsberg boende hos seg. Th orsten klarte ikke
147	Havre - 3 Lb Frø - 1 Td Poteter»
147	Hele familien fl yttet til Vigsnes, Avaldsnes før 1879. De ble metodister så nå er
147	Kristoff ersdtr. Th onhaugen, som nå hadde blitt enke, for 2.000 kroner.
147	Martinius Th omasen med 1.600 kroner. Han overførte den direkte til Berthe
147	Plassen var i 1885 utleid til Hellik og Berthe Th onhaugen. De hadde da fostersønnen
147	på høsten 1887. Barna var fremdeles umyndige. Det er uklart når Torsten og barna
147	returnerte. Th orsten fl yttet til Svene før 1900, der bodde han på Bråtahaugen/
147	Sakrisplassen hos onkelen Zacharias Christiansen Myhra (løkke 34). Han døde der
147	som enkemann og pensjonist i 1911.
147	Spitegrenda, slutten av 1950-tallet.
147	tilreisende skomagersvend fra Hønefoss - Johan Edvard Skaustad. Han må ha vært til
148	(8243-2).
148	1. Inga Marie, 1887-1969, K 1901, g.1911 m. Harald Gundersen, f.1889.
148	1897-1953, f. i Sandsvær. De overtok.
148	1903 fi kk Berthe datteren Magnhild med Hans
148	2. Hanna Karoline, 1890-1906, d. av dift eri. Arbeidet som tjenestejente.
148	3. Helga Berthine, 1893-1963, K 1907, g.1919 m. Kittil Karlsen Loft hus (løkke 16),
148	at Berthe var et «grepa kvinfolk med tæl». Da
148	Berthe hadde nå en pensjon på 21 kroner i
148	Berthe og det var hun som fi kk all støtte og sympati.
148	Berthe og Hellik hadde disse barna:
148	Berthe solgte plassen til datteren Helga og
148	Berthe Th onhaugen.
148	Berthe var født 1862 og datter av Kristoff er Knutson Gravningsbråten og Maret
148	De hadde to leieboere, Peder Garder fra Lyngdal
148	det ikke ble noe gift emål, slo grenda ring rundt
148	en årslønn på 520 kroner og «understøttelse kr 65 til levnet af hendes 2 Børn». Plassen
148	født i Lyngdal 1855 og sønn av Hellik Olson Th onhaugen og Ingebjørg Jonsdtr.
148	gift et seg på Kongsberg desember 1884 med Hellik Helliksen Th onhaugen. Hellik var
148	Gundersen fra Sandsvær som seinere ble gift
148	hadde våningshus, uthus og lade med fj øs.
148	Hellik var skogsarbeider da de kom, men begynte raskt i Sølvverket. Berthes søster
148	hos dem. Hellik døde mai 1893, «død som følge av Beskadigelse i Gruben». Dette var
148	hos Gustav Spiten (løkke 44),
148	I 1900 bor alle tre døtrene hjemme og besetningen var «2 kjør, 1 kalv, 1 Svin». I
148	I 1910 bor døtrene Inga og Magnhild hjemme.
148	jordbruk. Hun fi kk pensjon fra Sølvverket da Hellik døde. Den var på 104 kroner av
148	kroner. Berthe holdt av en tomt på løkke 47
148	mannen Kittil i august 1919. De betalte 14.000
148	Marit var tjenestejente hos dem og i 1891 losjerte en svenske, Johan Narvesen, f.1860,
148	med datteren Inga. Datteren Helga var tjenestejente
148	måneden.
148	Olsdtr. Trøllsås på Søre Nord-Håvardsrud i Svene. Berthe skrev seg som Mo da hun
148	Petter Lassegaard (løkke 34). Niri Lia fortalte
148	Se 8249-7.
148	som før hadde «Wesselstua» og SA Harald
148	tiden. Men vi forstår at Berthe var en drift ig dame som klarte både hus og barn, dyr og
148	året før Berthe fi kk skjøte på plassen. Det var tøft å bli alene med tre døtre på den
149	1. Gerd Hildur, 1920-2006, g.1946
149	1. Randi, f.1954, g.1978
149	2. Stein Arvid, 1922-2003, g.1952 m.
149	2003, og i 2004 solgte hun
149	barn:
149	Bævergrendens Skiforening, var formann i
149	datter:
149	døde i 1981 og Stein i 2003.
149	foreningen noen år, og sjøl en habil skihopper.
149	fra 1939 til 1985. Gunvor
149	fra Vestfossen, se 8241-2 under.
149	Førde, de bor der og
149	Gunvor Foss, 1929-1981, de overtar.
149	har ei datter og to sønner.
149	Helga Loft hus, f Th onhaugen .
149	Helga og mannen Kittil Loft hus fi kk to
149	huset med tomt til Toril
149	Kittil ble ingen gammel mann, han fi kk
149	Kittil hadde først arbeid på Pikerfoss
149	levde til i 1963.
149	m. Oskar Olaf Sjøblom, 1920-1974,
149	m. Rune Berge fra
149	Magnhild Hagen, Stein Loft hus og Ruth Hagen. I forbrunnen
149	men fra 1920 fi kk han arbeid
149	Randi arvet eiendommen i
149	Rolf Hagen og Britt Sjøblom.
149	se 8241-2 under. I 1957 ble det solgt
149	se 8241-3 under. Seinere samme året får sønnen Stein skjøte på eiendommen. Helga
149	silikose og døde i 1953. Det var dyr på plassen
149	Stein Loft hus gjorde som så mange andre bevergrendinger, han tilbrakte hele sitt
149	Stein og Gunvor hadde en
149	til i 1955. I 1956 ble en del av tunet skilt
149	Trevarefabrikk og var også noe ved Noreanleggene,
149	unna ei tomt til Hjalmar og Sigvart Løyte,
149	ut og skjøtet over på datteren Gerd og mannen,
149	ved Sølvverket. Kittil var en av stift erne av
149	Våpenfabrikk hvor han arbeidet
149	yrkesaktive liv i Kongsberg
150	1. Birk, f. 2001.
150	2. Emilie, f. 2003.
150	3. Rasmus, f. 2006.
150	8241-1 i 1955.
150	8241-1, av Randi. Denne eiendommen besto som før nevnt av 3 grunn-nr., som
150	Berthe bygde hus her kanskje allerede i 1920. Her bodde hun i mange år, hun
150	Denne eiendommen har nå fått H.nr. 8241-7.
150	døde i 1939. Eiendommen ble hetende Løkka, og det var bygd i to etasjer slik at det
150	en som dreiv Pikerfoss Trevare på slutten. Andreas og Ragnhild hadde disse barna:
150	er oppløst.
150	familien ei tid. Det må ha vært mellom 1928 og 1932. Han arbeidet ved anlegget på
150	fra 1933 til 1935. Se mer løkke 19-21. Etter dem var det Ulrik Pedersen, f.1888, fra
150	grenda. Familien fl yttet herfra til Kampestadgrenda, men videre over til Notodden
150	Herman Trollerud (løkke 5). Han var g.m. Ragnhild Johansen fra Kongserg, datter av
150	høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Th omas er f.1972 i Danmark. Ekteskapet
150	i 1933 hvor de visstnok hadde hjemstavnsrett. Einar og Marie Syvertsen bodde her
150	I 2005 kjøpte Rolf Hagen (8243-2) utmarka og skogstykket som tilhørte eiendommen,
150	I 2010 kjøpte Toril også Th omas sin andel av eiendommen og hun er nåværende eier.
150	I forbindelse med at Berthe Th onhaugen solgte plassen sin til datteren Helga og mannen
150	Kittil Loft hus i 1919, ble det avtalt at Berthe skulle holde unna ei tomt på 3-4 mål.
150	Lia bodde Jøran Th ohaugen, Berthes svigerinne, her da hun døde i 1927, 86 år gml.
150	Løkka – Gml.G.nr 903b – H.nr. 8243-2
150	Numedalsbanen og hadde visst bodd i bryggerhuset i Tronrud og i bryggerhuset hos
150	Ragnar, Hjørdis, Th orleif f.1922 og Reidun f.1925. De eldste ungene gikk på skole i
150	Ruth Ruud forteller at Andreas Kristiansen, kalt «Kragerø-kjempa», bodde her med
150	seinere ble gitt H.nr.8241-1, 8242-1 og 8243-1. Disse ble sammenføyet til ett nummer,
150	Spitegrenda 28
150	tinglyst og tomta oppmålt til drøyt 2 mål. Verdien på tomta ble satt til 1.000 kroner.
150	Tomta ligger innerst på løkke 47 og grenser mot løkke 48.
150	Toril og Th omas har disse barna:
150	var to leiligheter. Det har bodd mange familier her opp gjennom åra. Ifl g. Ragnvald
150	Ved en forglemmelse ble dette ikke innført i skjøtet. Først i august 1923 ble avtalen
150	Aagaard og Th omas Brethvad. Toril er f. i 1974 i New York, USA. Hun jobber nå som
151	1. Anne Helen, f.1936, g.1956 m. Per Andersen, 1925-1972, f. i Oslo, oppvokst på
151	2. Tove, f.1943, g.1970 m. Birger Fremming fra Kongsvinger, ekteskapet er oppløst.
151	3. Vigdis, f.1945, g.1968 m. Jan Ivar Bjerknes, de har ei datter og en sønn.
151	De har en datter sammen, mens Tove hadde en sønn fra før.
151	Dokka. Han var befal på Heistadmoen. De har en sønn og to døtre.
151	Fossan vokterbolig, og de bodde der til i 1964 før de fl yttet tilbake til Kongsberg.
151	Gamleveien med familie som bodde her ei kortere tid. Kona het Mari, f.1888, og de
151	hadde sønnene Th orleif f.1917, Kåre f.1919, og Øystein.
151	Hagen, Spitegrenda 28 ca 1965.
151	hus i 1954. (8239-2). Johan Rasmussen som drev bok og papirhandelen «Biblia» i
151	I 1936 fl yttet Ragnhild og Kristian Loft hus hit. De hadde gift et seg samme året.
151	I 1948 fi kk Kristian stillingen som baneformann ved Numedalsbanen med bosted
151	Kristian døde 1981 og Ragnhild i 1979. Leieboere var det her hele tida. Da Kristian
151	og Ragnhild Loft hus fl yttet, bodde Gunnar og Gerd Lia her til de fl yttet inn i eget
151	Ragnhild og Kristian fi kk tre døtre:
151	Ragnhild Ulfsten var født i 1906. Kristian var fra grenda, se Pikerplassen (løkke 3)
152	1. Ruth Lilly, 1926-2005, 1.gg.1950 m. Charles Anderson fra Charlottenberg,
152	1926 på Rødberg, men fl yttet i 1927 til Skien og ble boende der i mange år.
152	2. Leif, f.1928, g.1955 m. Lill Eva Lie, f.1936, se nedenfor.
152	3. Rolf, 1948-2015, g.1971 m. Berit Omholt, f.1949, fra Vines i Sandsvær.
152	50-åra bodde her med famllien fra 1950-53 mens Magnhild og Rolf bodde en periode
152	8235-13.
152	Anna ble gift med en russisk krigsfange straks etter krigen. Både hun og dattera Astrid
152	begynte på skolen, men kom så til en familie ute i Sandsvær og vokste opp der.
152	Da Berthe døde i 1939 arvet døtrene huset. Magnhild kjøpte ut søstrene og overtok
152	Da Berthe døde i 1939, ble hennes leilighet ledig og Anna Nergård bodde der noen
152	da han døde i 1969. Magnhild arbeidet i mange år som nattsøster ved sykehuset, noe
152	Datteren Magnhild bodde hjemme med Berthe. Hun var forlovet med Kristian
152	De overtok.
152	døde av tuberkulose før bryllupet og Magnhild fødte i 1922 sønnen Tom Kristian.
152	døtre, Astrid og Laila som bodde med mora, faren var til sjøs og seilte under krigen.
152	havnet i Sovjetsamveldet. De ble der i mange år før de omsider fi kk lov til å reise
152	her med Magnhild, og de fi kk yngstesønnen Rolf. Gunvald drev med maling og tapetsering,
152	Hun gift et seg med en sjømann som hette Per Nergård, straks før krigen. De hadde to
152	hun også var i Skien. Hun spilte gitar, hadde god sangstemme og var med i kirkekoret
152	huset i 1941. Hun fl yttet hit i 1943 etter at hun og Gunvald skilte lag. Gunvald fl yttet
152	I 1956 fl yttet Magnhilds eldste sønn Tom hit fra Trondheim. Han ble g.1943 m.
152	i Kristiansand. Han arbeidet på anlegg ved Noreverkene, og de bodde i hvert fall i
152	i Sverige. Han var gm. Rakel Gjertsen og de hadde to døtre. Østen Midtgard bodde
152	Langaas, sønn til Fritjof Langaas og hans første kone, Th ea Langekjen, men Kristian
152	Magnhild og Gunvald fi kk barna:
152	men arbeidet på Lia-hengsle i fl øtningssesongen. Han bodde i Hengslestua
152	Mer om Tom og familien under. Magnhild gift et seg 1926 med Gunvald Hagen, f.1892
152	noen år. Hun og Alma Aas sto som regel for underholdningen eller ledet den når
152	også her en periode på 1950-tallet.
152	også tilbake og bodde i mange år i Hengslestua som nå er borte. Bodde en kort tid
152	Sanitetsforeningen hadde sine tilstelninger. Hun døde av hjerteinfarkt i 1972.
152	Sverige, 2.gg.1959 m. Ernst W.Ruud,1918-1978. Bygde hus i Bævergrenda, se
152	tilbake til Norge. Laila var hos naboene Helga og Kittil Loft hus noen år før hun
152	Tordis Vangsmo fra Trondheim.
152	år. Anna var datter av Olava Fugleplass og Konrad Sundin og vokste opp i Svene.
153	(8243-2) kjøpt av Randi Loft hus Berge etter at hun hadde solgt hovedhuset.
153	1. Sølvi, f.1974, g.2006 m. Ole Petter Hoem, f.1974 i Larvik, bosatt i Larvik.
153	1. Th orstein, f.1944, gift og bor i Trondheim
153	2. Laila, f.1946, gm. Arild Tuff , bor i Trondheim.
153	2. Tommy, f.1976, samboer med Geir Farstad Pettersen, f.1974 i Kristiansund,
153	3. Turid, f.1952, gm. Rolf Amundsen fra Kongsberg, har en datter og bor her.
153	Berit har arbeidet som lærer i grunnskolen og er nå pensjonert. Rolf arbeidet som
153	Berit og Rolf har alltid vært meget aktive i det som skjer rundt Bever’n og
153	Berit og Rolf har barna:
153	Berit og Rolf overtok altså eiendommen i 1973. De foretok en større utvidelse og
153	Beverlokalet. Rolf døde i 2015.
153	bodde her til i 1973 da den yngste broren Rolf overtok. I årene 1967 til 1971 var det
153	bosatt i Oslo.
153	butikkmedarbeider, først noen år hos Windsvold og etterpå i alle år hos Byggco, nå
153	De ble boende her til 1967 da de fl yttet til Bø. Der ble de i to år og kom tilbake til
153	De overtok huset til Rolfs søster Ruth (8235-13) i 1999 og i 2004 huset til naboen
153	Ekteskapet ble oppløst i 1956 og Tom fl yttet hit sammen med døtrene. Han fi kk arbeid
153	Gerd Sjøblom (8241-2). Året etter ble utmarka og skogstykket til naboeiendommen
153	gift et seg i 1946 bodde de i bryggerhuset hos Helga. Oskar var snekker og restaurerte
153	H.nr. 8241-2 Spitegrenda 24
153	Helga Loft hus skjøtet denne delen til datteren Gerd og mannen Oskar Sjøblom. Da de
153	i KV, og i 1960 fl yttet de inn i ny tomannsbolig på Raumyr. Samme året gift et han seg
153	Kongsberg. Leif fi kk arbeid på Esco og Lill Eva i KV. I 1971 kom de igjen til Løkka, og
153	Lillian og Eldar Grønvold fra Hvittingfoss som bodde i denne leiligheten.
153	med Anna Øksnes. Tom døde i 1968.
153	Monter, i Dyrmyrgata. Han drev fra 1987 fi rmaet Kongsberg Låsservice sammen med
153	Neste leieboer var sønnen Leif og kona Lill Eva. De hadde sønnen Åge, f.1955.
153	og bygde på huset. De fi kk kjøpt det i 1956 med en del av tunet og jordet som tomt.
153	ombygging av huset i 1981-82.
153	Tom arbeidet som politi i Trondheim noen år og var medeier i en skofabrikk.
153	Tom og Tordis har disse barna:
153	Willy Stordalen.
154	1. Britt, f.1947, g.1974 m. Trygve Bråthen fra Lørenskog. Bor på Lørenskog og har
154	1. Toril, f.1953, g.1972 m. Odd Urdalen fra Ljøterudkroken og bor der. De har to
154	2. Knut Roar, f.1956, g.1987 m. Norunn Repaal fra Norheimsund. Bor der og har
154	2004 til Rolf Hagen (se 8243-2). Huset leies ut.
154	3 barn.
154	Brødrene Hjalmar og Sigvart Løyte kjøpte tomta sammen i 1957 av enka Helga
154	Det ble husbygging og innfl ytting skjedde i 1960. Martin, f.1930, var g.m. Reidun
154	døde i 2006 og bodde hos sin datter i Lørenskog de siste åra. Eiendomen ble solgt i
154	døtre.
154	en sønn og ei datter.
154	Forsvarsteknologi A/S. I 2009 solgte de eiendommen til Gunn Inger Svendsrud.
154	født 1919 i Gjerstad, Aust-Agder og gift et seg i 1952 med Helga Skarpås, f.1933, fra
154	Gerd og Oskar har en datter:
154	Gunn Inger Svendsrud er f. 1967 i Kongsberg og arbeider på høyskolen Buskerud
154	H.nr. 8241-3 Spitegrenda 16
154	H.nr. 8241-4 Spitegrenda 14
154	Helga i 2012.
154	Helga og Hjalmar har barna:
154	Hjalmar og Helga har begge arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, seinere Norsk
154	Hjalmar og Helga kjøpte leilighet i Skolegata og fl yttet dit. Hjalmar døde i 2010 og
154	Kongsberg Konfeksjonsfabrikk og seinere på Kongsberg Mineralvannfabrikk. Hun
154	Loft hus, men Sigvart skjøtet sin halvpart over til Hjalmar året etter. Hjalmar var
154	Martin Olai Dalen fra Hermansverk i Sogn fi kk kjøpt tomt her av Stein Loft hus i 1959.
154	Nilsen, f.1930, og datter av Nils Nilsen i Svartås.
154	Oskar døde i en bilulykke på Basserudåsen i 1974. Gerd arbeidet i yngre år på
154	Vestfold. Hun har datteren Madelene Svendsrud Berg f.1994.
154	ytting i 1959.
154	Øygardsgrend. De hadde bodd i byen før de fl yttet hit. Det ble bygging i 1958 og innfl
155	1. Bjarne f.1951, samboer m. Turid Kristiansen, bor på Kongsberg.
155	2. Terje f.1952, g.m. Bente, og bor på Kongsberg.
155	81 da han arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikks datterbedrift i Narvik og de fl yttet
155	Andreassen og Per Tørrisplass, men overdro det til Marina i 2014. Marina er f.1983,
155	ble gift 1959 med Gunhild Renefl ot, f.1934 i Tuddal, men oppvokst i Gransherad. De
155	bodde først i byen. Ole arbeidet i Kongsberg Gruppen, men hadde et avbrekk i 1978-
155	dit. Jorun og Torleiv Aas leide huset her i de åra hvor Gunhild og Ole var nordafor.
155	Gunhild arbeidet som hjelpepleier ved Kongsberg Sykehus. De har ingen barn og er
155	H.nr. 8241-5 Spitegrenda 18
155	H.nr. 8241-6 Spitegrenda 26
155	her. Samboer med Anette Haugen f.1974 i Kongsberg. De har datteren Martine f.1997.
155	i MC og Fritidssenteret og Marina er p.t. renholder i Ren Pluss.
155	Ingar Lia, f.1972 i Kongsberg kjøpte denne tomta av Stein Loft hus i 1997/98. Han er
155	Martin arbeidet i våpenfabrikken frem til han ble pensjonist, og det samme gjorde
155	nå pensjonister.
155	og malearbeider. Martin døde i 2000 og Reidun i 2009.
155	og Per f.1974 i Drammen. De har 2 barn, Th eodor f. 2009 og Sara f. 2012. Per er bilselger
155	Ole Foss, f.1935, fra Kongsberg fi kk kjøpt denne tomta i 1964 av Stein Loft hus. Ole
155	Reidun og Martin fi kk to sønner:
155	Reidun. Reidun var fl ink med hendene, og har etterlatt seg mange fi ne håndarbeider
155	Reiduns søster Kari Nilsen. Hun leide bort huset til barnebarnet Marina Dørmenen
155	Samboerskapte oppløst. Huset er nå utleid og Ingar bor i Sem.
155	Sønnene Bjarne og Terje arvet eiendommen i 2010, og samme året solgte de til
155	sønnesønn til Gerd og Sigurd Lia, (8239-3). Ingar er utdannet tømrer og satte opp hus
156	(løkke 13), 2.gg.1816 m. Hans Christiansen Heiberg, 1 datter.
156	(Løkke 48)
156	1. Niels, f.1767, SA, bodde hjemme hos moren så sent som i 1793.
156	1785 – 1793 Berthel Berthelsen Sund/Spiten 1859 – 1874 Johan Christiansen Myhra
156	1793 – 1796 enka Berthe Nielsdtr. Spiten 1874 – 1884 Erik Andersen
156	1796 – 1800 enka og Jon Andersen Brua 1884 – 1913 Jacob Olsen Primskot
156	1800 – 1807 Halsteen Tostensen Ramberg 1903 – 1978 Johan Jacobsen Spiten
156	1807 – 1844 Frode Fredrichsen Spiten 1978 – 1980 Døtrene til Johan
156	1844 – 1852 enka Dorthe Z. Østby og 1980 – 2003 Kongsberg Kommune
156	1852 – 1859 Niels Th omasen Spiten Yngve Svendsen
156	2. Anne Catrine, f.1769, K 1785. Var tjenestejente hos Madam Hagelund i 1793 og
156	3. Berthel, f.1771, d. liten.
156	4. Berthel, f.1772.
156	5. Else Kristine, f.1774, K 1790, 1.gg.1798 SA Wilhelm Antønnesen Frisch
156	6. Kiersten, f.1779, d. liten.
156	7. Th omas, 1781-1783.
156	Andreas Olafsen Mosgaard.
156	Berthel Berthelsen Sund/Spiten ryddet denne løkka. I skift et til Berthel 1793, uttaler
156	Berthel og Berthe Maria fi kk disse barna:
156	Berthel Olsen Sund og datteren til overstiger Niels Jensen Berggrav. Han hadde en
156	Berthel var smed ved Sølvverket og født på Kongsberg 1741. Han var sønn av smed
156	bror hadde alt ryddet naboplassen, løkke 49. Løkkene her inne var frodige med god
156	Eiere:
156	Gml. G.nr.902 – H.nr. 8245-1
156	halvbror på Kongsberg, Halsteen Andersen. Hans stefar i 1761 var SA Niels Th oresen
156	hendes Salige afdøde Mand Selv for ongefær nu 8 Aars Tiid siden har ladet Disse
156	hovedveien. De arvet den etter konas foreldre i 1764. Året 1785 brant huset deres ned
156	Huuse af Myhr Opbyge og den vedliggende Jordveie har af hendes afdøde Mand
156	jord.
156	kona Berthe Maria Nielsdtr. Spiten følgende: «Ingen Hjemmel for denne Plads. Da
156	Lars Mortensen Otterbeck 2003 – Anne Gregersen og
156	Nielsdtr. Spiten. Berthe var f.1745 og datter på Nordre Spiten (løkke 18).
156	og det var da Berthel bestemte seg for å selge løkka og satse på Spitegrenda. Berthes
156	oprydet og opdyrket af Ødemark». De bodde først på løkke 19 som ligger nede ved
156	senere hos Madam Barth. Hun var hjemme hos mor og stefar i 1795. G.1799 m.
156	Spitegrenda 32
156	SPITEN/RAMBERG
156	Aasland. Berthel bodde hjemme til han gift et seg mars 1766 med Berthe Maria
157	- Kammers med Kakkelovn - Kiøkken med Bagerovn og Skaarsteen - Spidskammer.
157	1. Tosten, 1787-1852, f. på Eiker, K 1801 i Kongsberg, g.m. Margrethe Larsdtr. Li.
157	2. Otter, f.1789 i Svene, var dreng ved Norske Løve Grube ved nedleggelsen i 1805.
157	3. Dorthe Marie, f.1791 i Svene, K 1806 i Kongsberg.
157	4. Kari, f.1793, d. liten.
157	5 fag Vinduer - Kakkelovn og Skaarsteen - Boed. Samt et tilformet Brøndeskur. 4-laft et
157	5. Kari, f.1795 i Svene, K 1811 i Kongsberg. Kalt Marie i farens skift e.
157	6 barn.
157	6. Hans, f.1798 i Svene, K 1816 i Kongsberg.
157	7. Anne, f.1800 i Svene, K 1816 i Kongsberg.
157	8. Ole, 1803-1811, f. i Spitegrenda.
157	8. Th omas, f.1784, d. liten.
157	9. Kiersten, 1786-1789.
157	Alle er under Bord og HonTag. En Græsløkke og UhrteHauge. Endeel opdyrket».
157	Berthe gift et seg igjen med bergmann og smed Jon Andersen Brua på høsten 1794.
157	Berthel ble begravet på sommeren 1793, 57 år gammel og pensjonist. Han «fandtes
157	De solgte plassen til Halsteen Tostensen Ramberg for 236 rd og kjøpte hus i Flaaren.
157	druknet i Laugen». Berthel hadde stadig bygd og forbedret forholdene på plassen. I
157	fl yttet hit til grenda.
157	fl yttet til Eiker. Halsteen ble født 1763 på Bergseie på Eiker da faren arbeidet ved
157	for plassen ble satt til 120 rd.
157	Halsteen og Anne hadde disse barna:
157	Halsteen var bergarbeider og sønn av Torsten Halstensen Ramberg og Dorthe
157	han som skomakermester på Kongsberg. FT-1840 var han bytjener og hadde
157	Han var av dem som fi kk tilbud om annen utdannelse og var i 1807 i skredderlære
157	Husa på plassen ble i 1787 assurert for 60 sp: «Vaanhuus – 9-laft et under BordTag -
157	i Kristiania.
157	Jon omkom i gruva året etter og det ble holdt skift e. Berthe døde i 1803.
157	Jon, f.1753, var sønn på Nordre Spiten (løkke 18). Berthe og Jon drev plassen til 1800.
157	Koestald under BordTag».
157	Låven var bare 3-4 år gammel og våningshuset var romslig og innholdsrikt. Taksten
157	Marie Svendsdtr. De hadde nordre del av gården Nord Ramberg, men solgte den og
157	på Eiker 1787 med Anne Ottersdtr. f.1763 på Modum. Bodde først på gården Holte
157	på Eiker, men kjøpte i 1789 plassen Myra under Garder i Svene. De solgte i 1795 og
157	Skara-gruvene. Han begynte i gruva som 15-åring, antagelig ved Skara-gruvene. Gift
157	skift et ble husa beskrevet slik: «8-laft et Bygning – 5 fag Vinduer - Stue med Kakkelovn
157	Tilformet Vedeskuul af Bindingsværk. 6-laft et Love og Lade Bygning. 4-laft et Kostald.
157	Under skift e til faren i 1807 gikk han i skomakerlære i Drammen og i 1820 drev
158	» bodde her i 1865. Johans niese Anne Zachariasdtr. Braaten, 14 år, var tjenestejente.
158	1 ½ Lb Poteter» på plassen. Jøran døde juli 1870.
158	1807 og det ble holdt skift e i november. Løsøret og plassen ble solgt på auksjon og det
158	4 rd og 48 sk pr. bergmåned. Det ble harde tider for bergfolka og familiene, og Halsteen
158	74 år, enke og inderst, bodde også på plassen, men hadde egen husholdning og hjalp
158	arbeidet ved Sølvverket. Kalte seg Spiten mens de bodde her.
158	Armen gruve. Han gift et seg i Hedenstad kirke 1850 med Jøran Aslesdtr. Lande. Hun
158	ble en liten arv på hver av barna. De to eldste var i håndverkslære, den yngste sønnen
158	ble fengslet for tyveri av brød og sendt til Christiania Stift s Tugthus. Her døde han i
158	Christiansdtr. Myhra. Niels ble da sin sønns stesvigerfar! De fl yttet til Latherplassen,
158	Christiansen Myhra som hadde kjøpt ei tomt (se ovenfor). Han var bror til Anne
158	Dorthea. Niels og hans første kone er omtalt under naboplassen, løkke 47.
158	Fra ca 1870 til 74 leier Henrik Olausen Sætra og Oline Maria Jensdtr. Myhra her. De
158	Frode Fredrichsen Spiten kjøpte plassen på auksjonen i 1807. Han hadde overtatt
158	hadde naboplassen løkke 49.
158	Hun var fra Sakrisplassen i Svene. Johans tante, Dorthe Zachariasdtr. Østby var
158	I 1797 var Halsteen borhauer i Nye Segen Gottes gruve, og i 1805 var han fyrhauer
158	i boet til Elen M. Olsdtr. og alt blir overført til enkemannen, Niels Th omassen
158	i Christian den 6.s Gruve. Han ble 5-års pensjonist ved nedleggelsen i 1805 og fi kk
158	i Flesberg og født 1822. Hun bodde på Nordre Spiten før hun gift et seg. Jørans bror
158	Johan bygde hus på tomta han hadde kjøpt. Han betalte Niels 150 sp for resten av
158	Johan og Jøran fi kk ingen barn. En gutt på fi re år, Gustav Gulliksen som «understøttes
158	Kongsberg. Enka Anne døde mai 1813, 54 år.
158	Mortensen Otterbek. De solgte her i 1852 til Niels Th omasen Spiten eller som det står,
158	Niels gift et seg annen gang i februar 1852 med enka på Latherplassen, Anne Dorthea
158	Nordre Spiten (løkke 18) og bodde der. Frodes tredje kone, Dorthe Zachariasdtr.
158	november 1864. Henrik var husmann på Myhra de første årene før de kom hit, han
158	og den yngste datteren var hjemme hos moren, mens de tre andre var på fattighuset i
158	Otterbæk en obligasjon på 80 sp med pant i plassen. Samtidig ble det solgt en tomt
158	plassen. Johan var hauer og startet i Sølvverket i 1838 og var i mange år fast ansatt i
158	på «¾ Maal Tomt med Hauge for 10 Spd.» til Johan Christiansen Myhra (løkke 34).
158	se videre om familien der. Niels beholdt plassen i seks år, og solgte den i 1859 til Johan
158	Spiten. (se Spiten - 8246-1).
158	til boet etter hans kone Ellen M. Olsdtr. Prisen var 150 sp og boet ga Lars Mortensen
158	til. (se løkke 18.) De hadde «1 Kveg - 2 Faar - ⅛ Lb Rug - ⅛ Lb Byg - ½ Lb Havre -
158	Tomta lå antagelig på sørsida ut mot veien. Se mer nedenfor. Året etter er det skift eutlegg
158	var datter av Asle Gunnarson Lande og Jøran Helleksdtr. Lampeland på Østre Lande
158	var fra plassene Sætra og Myhra under Spisholt på Fiskum. De ble gift på Kongsberg
158	Østby, overtok begge plassene i 1844 da Frode døde, og gift et seg igjen med Lars
159	1. Hans Andreas, f.1872 på Fiskum.
159	1. Oluf Johannes, f.1864 på Fiskum, dp på Kongsberg.
159	1/8 Tønde Byg - 6 Tønde Frø - 1 Tønde Poteter».
159	2. Karl Andreas, f.1874, K 1889.
159	2. Malla Kirstine, f.1866 på Fiskum, dp på Fiskum.
159	3. Karl Julius, f.1868 på Fiskum, dp på Fiskum.
159	3. Martin Ludvig, f.1877.
159	4. Anders, 1880-1972, tvilling med Anna. Slipearbeider da han gift er seg 1906
159	4. Rudolf Andreas, f.1871 på Spiten.
159	5. Anna, 1880-1917, tvilling med Anders. Hun reiste til Christiania i 1896, g.1900
159	Eiker. Familien kom fl yttende fra Fiskum i mars 1873 fordi de skulle kjøpe en plass
159	Erik Andersen Liverudeie var skomaker og gruvearbeider ved Berg Grube på
159	Erik og Gunhild fi kk disse barna:
159	Erik skrev seg også som Fiskeløs i 1879, ellers kalte familien seg Spiten. De hadde
159	f.1852 på Eiker og datter til Ole Jonsen og Hege Nilsdtr. på Håvenga i Svene. Th one
159	født i 1854 og gift på Kongsberg 1882 med Th one Marie Olsdtr. Håvenga. Th one var
159	Gunhild hadde fra før sønnen Hans Andreas født i mars 1872 med telegrafi st Hans
159	hadde vært tjenestepike på naboplassen (løkke 51-54).
159	Henrik og Oline Maria hadde bl.a. disse barna:
159	I 1875-tellinga, året etter at de kom til Spiten, står det at de hadde: «1 Kjør - 1 Faar -
159	Jacob Olsen Primskot fi kk tilslaget på auksjonen i 1874 og betalte 900 kr. Jacob var
159	Johan solgte plassen 1874 til Erik Andersen fra Fiskum for 150 sp. Johan fl yttet
159	Marie hadde jobb som vaskekone.
159	Marie og yngstesønnen Anders hus i 2de Baggade fra Egermoen. De leier et værelse
159	med Otilie Antonette Muggerud, f. i Sandsvær 1886. De bodde på Steglet og i
159	Mønstreplassen.
159	Nilsen fra Randsfj ord.
159	og ¾ kjøkken i annen etasje. Det betydde at de delte kjøkken med andre leieboere.
159	plassen i ti år før den ble solgt på tvangs-auksjon. Erik døde før 1900 for da leier kona
159	på Kongsberg m. kusk ved Kongsberg Træsliberi Otto Eberhardsen Sæter, f.1871
159	på Spiten. Erik var født 1848 og fra plassen Fiskeløs under Liverud på Fiskum og gift et
159	på Aasnes. Bodde i Gamlegrenda, men reiste med datteren Marie Nicoline på 2
159	Saggrenda, hadde to barn i 1910.
159	seg oktober 1872 med Gunhild Marie Christophersdtr. Løvlien, f. på Fiskum i 1847.
159	sønn av Ola Eivindson og kona Mari Ketilsdtr. på Nordre Primskot i Svene. Jacob var
159	til byen og bodde noen år i Skolegata, da han døde på høsten 1894 bodde han på
159	år til Dakota, USA, i juli 1903.
160	1. Hulda Marie, 1883-1905, K 1898, d. av hjertefeil. Hun var tjenestejente.
160	1. Odd Olsen, f.1900 i Kristiania, ble lokfører, gift et seg og bodde i Drammen
160	2. Asta Th erese Marie Johansen, 1900-1961, f. i Kristiania, kafejomfru da hun ble
160	2. Ole, 1885-1918. Han reiste til sør Dakota i USA i april 1907, bill. kostet 254
160	3. Johan, 1888-1978, g.1911 m. Gina Kristine Olsdtr. Loft hus, 1889-1966, fra
160	3. Ole Jørandsen, f.1900 i Kristiania, bodde ikke her i 1910.
160	4. Andreas, f.1890. Reiste til Amerika.
160	5. Kittel.
160	da mottok Th one enkepensjon på kr 375 – regnet av en årslønn på 900 kr. Tre år før
160	De hadde også tre «Pleiebarn fra Forsorg og Fattigvæsen»:
160	den gamle ordningen: «Arbeidstid eft er den gamle Ordning med Hjemfaring Fredag
160	FT-1900. Forrådet ellers var: «0,4 Hl Byg - 1,5 Hl Poteter - 0,2 Ar Gulerødder - 0,3 Ar
160	g.1921 m. brødkjører Morten Børresen (Martin), 1898-1976, f. i Lier. Bodde i
160	gift et seg 1911 med «Sypige fra Jondalen» Gina Kristine Olsdtr. Loft hus, f.1889. Hun
160	gjeldende». Arbeidstida i gruva var under endring, men dette var en ordning
160	Graaten på Aardalsplass (løkke 16). Ole var sliperiarbeider og kjørselmann.
160	Graaten, kalte seg Hedenstad. Martha var tjenestepike og datter til Søren
160	han gikk av med pensjon overdro Jacob plassen til sønnen Johan for 2.800 kr. Johan
160	Have - Heraf 0,2 Ar Kjøkkenhave». Husa sto beskrevet slik: «Vaaningshus: 1 Etasje - 2
160	i Jondalen. Johan og Gina bodde på Mønstreplassen før de overtok i 1913 og de to
160	i Svene. Broren Kittil hadde noen år Kvernstua (8247-2), og han ble andre gang gift
160	Jacob gikk av med pensjon 1916 og fi kk 540 kr i året i pensjon. Han døde i 1924 og
160	Jacob og Th one hadde disse barna:
160	Jacob var sølvverksarbeider og begynte i gruva da han var tjue år. Han ble ansatt etter
160	Jakobs søster Anne hadde datteren Maren Olea Brekke, f.1881. Anne døde i 1882 og
160	Jondalen. De overtok.
160	kr. og han hadde med seg 50 kr. Han returnerte og ble g.1909 m. Martha Sofi e
160	Lier.
160	Maren Olea vokste opp her hos onkelen. Hun ble delvis understøttet av Fattigvesenet
160	med Th ones søster.
160	Middag og paa de med hensyn til Antal Schichter, Sygeløn, Skadeløn og Pension tidligere
160	sin hos Jakob og Th one. Asta skrev seg som Jakobsdtr. Spiten da hun gift et seg.
160	som passet en gruvearbeider som ved siden av drev en plass. I tillegg hadde han også
160	to løkker på Kampestad hvor han bl.a. dyrket bygg. Men de har ikke dyr i fj øset under
160	var datter til Ola Kittelsen Aasen og Kari Helgesdtr. Løkemoen på Nordre Loft hus
160	Værelse og Kjøkken. Lade, Fjøs, Skur». Fosterbarna Odd og Asta hadde hele oppveksten
160	yngste døtrene er født der.
161	1. Jenny Marie, 1912-1999, g.1943 m. Knut
161	2. Gudrun Kaspara, 1913-1998, g.1936 m. VA
161	2004 begynte de å pusse opp og helrenovere huset. Huset er verneverdig, så utvendig
161	2004 og de fl yttet inn i dette i 2006. I dag fremstår plassen som en fl ott sted. Bjørn Ole
161	3. Hulda, 1914-2003, g.1950 m. Wilhelm
161	4. Dagny 1919-2010, g.1949 m. Torger
161	av sitt arbeidsliv. Har bodd i Kongsberg siden 1972. Yngve har 2 barn fra sitt
161	Bringsrud, 1913-1959, har en sønn.
161	Da de overtok stedet her var det svært forfallent og kondemnertbart. Men våren
161	De siste årene var han i Mynta og også noe ved
161	Døtrene solgte eiendommen til Kongsberg kommune i 1980. Plassen Spiten eller
161	Eiendommen ble solgt fra Kongsberg kommune i 2003 til Anne Gregersen, f.1950,
161	er bygget på etter som tidene har forandret seg. Sammen med husa på løkke 49 og
161	er det meste av den gamle fasaden og panelet beholdt, mens det innvendig er modernisert.
161	folk. De hadde vanligvis hest, 2 kuer, gris og kalv. De hadde løkker ute ved Kampestad,
161	fra Sande i Vestfold. Hun er samboer med Yngve Svendsen, f.1946 i Bodø. Anne er
161	hele tiden. Deler av våningshuset og uthusene er meget gamle. Det virker som de bare
161	Henry Nygård,1912-1988, har en datter.
161	i Oslo. Flyttet til Kongsberg i 2001. Yngve har vært ansatt i Forsvaret mesteparten
161	Johan drev til å begynne med skogsarbeid, mest
161	Johan og Gina fi kk disse barna:
161	Johan og Gina Spiten.
161	kjøring. Omkring 1917 fi kk han arbeid ved
161	Kjørstad f.1943, bor for tiden i gamlehuset. Anne og Yngve er nå pensjonister.
161	Kongsberg og har en datter.
161	mange år, men kom på gamlehjemmet det siste året og døde der mars 1978.
161	og det var mye arbeid med frakt av fòr, løkkene ble brukt til beite og dyra drevet fram
161	og Helene Meaas Svendsen f.1984.
161	og tilbake morgen og kveld. Gina døde mai 1966 og Johan ble boende aleine i Spiten i
161	Ottar Fusche, 1904-1982, har en sønn.
161	på en bergmannsplass.
161	Ramberg har omtrent de samme grensene som i starten. Husa har ligget ved veien
161	Skalstad, 1916-2002, fra Svene, bodde på
161	Sølvverket og arbeidet der til det ble nedlagt.
161	Sølvverksmuseet. Gina og Johan var arbeidsomme
161	tidligere ekteskap med Laila Meaas fra Kongsberg: Christian Meaas Svendsen f.1988,
161	utdannet radio-offi ser, og har vært i utenriksfart i 12 år. Senere arbeidet hun på rederikontor
161	Uthusa har de også helrenovert. Yngve bygget selv nytt hus på eiendommen i
161	uthusa på løkke 44 er nok disse blant de eldste i grenda. Her har vi et typisk eksempel
162	– 1837 Maria Hansdtr. Laugerud 1960 – 2004 Olav og Erna Godstad
162	– 1850 Hellik Aslesen Lande 2004 Erik Godstad
162	(løkke 20) men solgte den i 1769 og fl yttet til Skjelbereid på Fiskum hvor de bodde
162	(Løkke 49-50-35)
162	1. Niels, 1759-1760.
162	1780 – 1791 Th omas Nielsen Spiten 1853 – 1891 Isak Eriksen Kofstad
162	1780. Fra før var det kun ryddet ei løkke her inne, det var Falkenbergløkka (løkke
162	1791 – 1826 Niels Th omasen Spiten 1853 – 1891 Gullik Olsen Hvammen
162	1826 – 1833 Ole Jensen Lie 1891 – 1936 Sjur Olsen Storfossen
162	1833 – Jacob Andersen Spiten 1936 – 1960 Gunnar og Gunvor Godstad
162	1850 – 1853 Ole Olsen Braaten
162	2. Christine Maria, f.1761, K 1777, 1.gg.1792 m. hyttemann Peter Fredriksen
162	3. Niels, 1763-1825, g.1786 i Svene kirke m. Gunhild Olsdtr. Lia. De overtok.
162	4. Valentin, f.1766, K 1779, d. før 1805. g.1790 m. Ingeborg Maria Larsdtr.
162	50) som lå på oversida og inntil Kvartusveien. Seinere ble denne tilkjøpt plassen. På
162	arbeiderne der. De returnerte til grenda og Th omas starta med nyrydding og bygging
162	av hus som nevnt rundt 1780. Fire av barna ble født mens de hadde Østre Spiten og
162	Berg på Eiker og født på gården Lunde-eie 1729. Th omas ryddet først Østre Spiten
162	Bergmannen Th omas Nielsen Spiten ryddet denne plassen innerst i Spitegrenda rundt
162	Boch (løkke 18). Hadde tre barn og bodde i Stixrudgaden. Peter døde i 1802, 31
162	døde rett etter, skift e i 1809. 3.gg.1810 m. em. og SA Johan-Friderich Johansen
162	Eiere:
162	først på Postbrumoen og seinere på Korpemoen.
162	Gml. G.nr. 904 – H.nr. 8246-1
162	John Eriksen Waale, f.1759, bodde på Mønstrepladsen. De fi kk en datter. John
162	Løkke 49
162	med Goro Valentinsdtr. Friis. Datter til Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsen
162	noen år. Arbeidene ved Skarragruvene var satt i gang og Th omas var blant de første
162	Opjorden, f. ca 1766. Datter til Lars Andersen Opjorden. Fem barn. Bodde
162	samme tid ryddet svogeren Berthel Berthelsen Spiten naboløkka i sør, løkke 48.
162	Spitegrenda 36
162	SPITEN
162	Stengelsrud, f.1759. Bodde i Nordmoengaden (Korpemoen).
162	Th omas og Goro fi kk disse barna:
162	Th omas vokste opp på Nordre Spiten (løkke 18-19-21), og gift et seg i mai 1757
162	yngstesønnen ble født mens de bodde på Fiskum.
162	år gammel, skift e i 1804, Christine fi kk beholde huset. 2.gg.1804 m. em. og SA
163	1. Kirsti, f.d.1787, ble 10 uker gml.
163	1729-1866 (løkke 47). De overtok. Pernille 2.gg.1833 m. svogeren Hans Hansen
163	1757 og skrev seg som Gunhild Olsdatter Lia da de gift et seg i Svene kirke juli 1786,
163	1792 og Th omas april 1797, 66 år gl og pensjonist.
163	2. Kirsti, 1789-1797.
163	3 fag Vinduer, Kakkelovn og Skaarsteen – 30 sp. Bryggehuus – 6-laft ed under BordTag,
163	3. Guri, 1791-1833, K 1805, arbeid hos Aron Rasmussen på Nordre Spiten før
163	4 rd og 48 sk pr. bergmåned i fem år uten trekk. I 1812 var han igjen i arbeid og nå ved
163	4. Guro, 1794-1795.
163	5. Peder, f.1769, dp i Fiskum kirke, K 1782. Kalte seg Schoug da han ble g.1799 m.
163	5. Th omas, f.d.1796.
163	6. Th omas, 1799-1825, K 1813, g.1819 m. Pernille Christophersdtr. Sønemyhr,
163	arvet barna da faren Th omas døde, se mer under løkke 52. Goro døde her juni
163	Av de seks barna var det bare to som vokste opp. Niels begynte som vaskedreng i
163	barn. Peder og Maria fi kk 5 barn. Peder står som skolelærer og kjøpmann. De
163	bodde i Bussedal-gaden. Mer om Peder under løkke 52 og 53.
163	Branntaksten på husa i 1787 og 97 var 50 sp «Vaanhuus – 6-laft ed under BordTag,
163	det forsikret for 80 sp og uthusene 10 sp.
163	fi kk føderåd, «frit Huslye saa længe den Almægtige Gud forunder os Livet, et Stykke
163	Hans 2.gg.1833 m. svigerinnen Pernille - se under.
163	Haus Sachsen Gruve. Det ble oppgitt at han hadde ½ Koe, den delte han kanskje med
163	hun gift et seg 1812 m. SA og tømmermann Hans Hansen Langaas fra Graaten i
163	I 1805 var han i følge avskjedigelsesmanntallet hovslager ved Cronprinds Friderichs
163	Joensdtr.
163	jord der er beliggende paa den Nordre Side av Pladsen som er indhegnet». Dette jordstykket
163	Langaas (se over).
163	Marthe Maria Bendtsdtr. Muggeberg, enke etter Joseph Henckel og hadde to
163	men det er ukjent hvor hun kommer fra. De betalte 120 rd for plassen og foreldrene
163	naboen. I manntallet står av en eller annen grunn dåpsdatoen til lillebroren oppgitt
163	Niels og Gunhild fi kk disse barna:
163	September 1791 overtok eldste sønnen Niels og kona Gunhild. Gunhild var født ca
163	Skarra-gruvene på Eikeråsen i 1771. Han var ni år og arbeidet sammen med faren.
163	Skaarsteen og Madboe –10 sp. Laave med Koestald – 8-laft ed under bordTag – 10 sp.»
163	som fødselsdato. I 1816 hadde de ei tjenestejente, Marit Olsdtr. og året etter Marith
163	Svene, 1788-1852. Bodde først i Svene, men kjøpte hus på Eikermoen, tre barn.
163	Søndre Stoll. En liten stoll med bare fi re arbeidere. Han hadde legeattest og fi kk lønn
163	Taksten forandret seg vel noe og de gjorde kanskje noe med våningshuset for i 1817 er
164	«Intet kunde paavises af nogen Ting der kunde registreres thi den Afdøde var i yderlig
164	(løkke 34). Se også løkke 45 og 14.
164	1. Anders, 1827-1904, dp. i Eft eløt kirke, 1.gg.1850 m. Berthe Hansdtr. Rustan
164	1. Nils, 1820-1871, K 1834, 1.gg.1841 i Eft eløt kirke m. Ellen Maria Olsdtr.
164	1820-1880, bodde på Korpemoen. Minst 3 barn.
164	1827 med Anne Kirstine Antoniusdtr. Wiungsdahl, datter til SA Antønnes Jørgensen-
164	2 Indhegninger som fra Øst til Vest er 530 Alen, i den vestre Ende100 Alen, på midten
164	2. Andreas, 1831-1879, K 1845, våpenarbeider, g.1855 m. Grethe Helene Petersdtr.
164	begge var blitt alene. Gunhild døde hos Hans og Pernille året etter og ble begravet på
164	Den nye eieren, Ole Jensen Lie, kjøpte opp fl ere plasser og løkker på Bæver i disse
164	død, ble plassen solgt på auksjon høsten 1826. Etter mange bud fi kk svigersønnen
164	fattigdom». Enka Gunhild var nå godt opp i årene, og da også sønnen Th omas var
164	fattigkirkegården.
164	fra Eger, ca 1818-1863, skift e holdt 1867. De hadde tre barn. Anders 2.gg.1867
164	fra Nord til Sør 260 Alen, deels sandjord, deels Berg med ubetydelig Skov paa den
164	gikk av med pensjon i 1902 og bodde i Gamlegrenda.
164	Hans Hansen Langaas tilslaget for 230 sp. Hensikten var vel å få opp prisen, for han
164	Havneløkke, samt en liden Urtehauge.» og «Jordvei, som bestaar af Ager og Engeland».
164	høsten gift et hun seg med svogeren Hans Hansen Langaas. En grei ordning da de
164	I november 1825 døde også Th omas, en måned etter faren, og det ble holdt skift e
164	Jacob og Anne Kirstine hadde disse barna:
164	Laaft er samt Taget Lagtegt. Et Veedeskuur af Bindingsverk under Bordtag. En Laave
164	m. Anne Malene Hansdtr. Siljan, 1836-1905. Var nattopseer ved hytten da han
164	Niels døde oktober 1825, og det ble holdt skift e. Husa på plassen ble nå beskrevet
164	Nils fortsatte antagelig å leie hus her. Svigerinnen Guri døde i februar 1833 og ut på
164	og Kammers med Kakkelovn og et fag Vindu, under Bygningen Kjelder og det ere
164	og Ladebygning under ditto og 3 Koer. Hertil er med gjærde indhegnet Jordstykke og
164	prisen. Gunhild fl yttet til datteren Guri og Hans på Eikermoen. Pernille og sønnen
164	SA og fra Sandsvær. Han skrev seg Hvam da han ble gift i Hedenstad kirke oktober
164	Skullestad, 1817-1851, 2.gg.1852 m. enke Anne Dorthea Christiansdtr. Myhra
164	slik: «6 laft et Vaaning indrettet til Stue med Skaarsteen. Haves 2 fag engelske Vinduer
164	solgte den videre til eiendomshandler Ole Jensen Lie i februar året etter for samme
164	Sønnen Th omas og kona Pernille bodde her etter at de gift et seg og fi kk en sønn:
164	Ved oppmålingsforretningen i 1799 ble plassen oppmålt til: «et Stykke under
164	Wiungsdahl og Anne Torbiørnsdtr.
164	Østre Deel, ansadt til aarlig Afgivt 1 rd 24 s». Seinere ble leia 7 kroner og 6 øre.
164	åra. I 1833 selger han eiendommen videre til Jacob Andersen for 290 sp. Jacob var
165	1. Andreas, f.1841.
165	1. Hans Jørgen, f.1823 i Hedenstad, g.1843 i Hedenstad m. Anne Olsdtr. Lindbo.
165	1828. I 1850 fi nner vi at: «Hellik Aslesen mangler Th inglest Hjemmel paa Eiendommen,
165	2. Anne Johanne, f.1825 i Hedenstad, g.1845 i Hedenstad m. Inderst og vanlig
165	2. Teodor Martinius, f.1843.
165	3. Anne Marie, f.1836, K 1858, adresse da i Svene, g.1857 m. Steff en Halvorsen,
165	3. Berthe Maria, f.1829, i Hedenstad, g.1848 m. Student Proferitas Franz Christain
165	3. Helene Jørgine, f.1845.
165	4. Hellik, f.1847, g. i USA m. Marit Kittilsdtr. Lampeland, f.1848, fi kk 11 barn.
165	4. Jørgen, f.1832, i Hedenstad.
165	5. Johan Jørgen, f.1851.
165	arbeider Jens Andreasen Schaar, bodde i Hedenstad.
165	datteren Anne Olea (løkke 55). Hvordan det gikk med Maria og barna vet vi ikke.
165	Den nye eieren, Hellik Aslesen Lande var oppvokst på Kongsberg, men f.1813
165	Hellik og Marit bodde i Brenna Township.
165	Hellik og Turi hadde disse barna:
165	Helliksdtr. Lampeland. Han gift et seg 1841 med Turi Torgersdtr. Ruud, f.1815.
165	Jacob gift et seg annen gang mars 1866 med Gunhild Marie Nielsdtr. Th orrud fra Hoff
165	Jacob og Anne Kirstine hadde bare plassen i 2-3 år før familien fl yttet til Gamlegrenda.
165	Jacob solgte plassen i april 1837 til Maria Hansdtr., enke etter Petter Jørgensen på
165	kalte seg Spiten og medlemmer av denne slekta eier i dag Skriverplassen.
165	ligesom det samme er Tilfældet med den foregaaende Besidder Capitain Meyn…»
165	Maria hadde de to yngste barna med seg til Spitegrenda. I 1839 var hun sengeliggende
165	Marit emigrerte til Grand Forks i Nord-Dakota sammen med faren i 1869,
165	og svak. Hun hadde to losjerende som sikkert var til god hjelp, Ole Sælebakke og
165	overdragelsen er ikke tinglyst. Meyn eide også naboløkka 35 som han hadde kjøpt i
165	Peckels på nordre Rogstad, f.1804.
165	Petter og Maria hadde disse barna.
165	Plasseier på Haugen under Landsverk.
165	Plassen sto ubebodd 1840 og Artillerie Capitaine Fredrich Meyn står som eier. Denne
165	på resten, vel 92 sp.
165	på Øvre Lande i Flesberg. Foreldrene var Asle Gunnarson Østre Lande og Jøran
165	sagarbeider, f.1826 i Vestfossen, Eiker. Bodde på Haugene, minst 4 barn.
165	Sogn. De bodde på Postbrumoen hvor Jacob døde som enkemann i 1885. Familien
165	Øvre Laugerud i Hedenstad. Maria betalte 200 sp kontant og overtok en obligasjon
166	1. Anne Emilie, f.1856, K 1870, var «Handlende».
166	2. Amalie, f.1858, drev med husgjerning hjemme og ble «Handlende».
166	3. Elise, f.1859.
166	4. Dødfødt barn 1863.
166	48. Han hadde tatt opp fl ere lån i disse åra og fi kk store problemer med å klare
166	5. Elevine Martine, 1864-1893, d. av tuberkulose.
166	Christoff ersdtr. Han var f.1818 og ble gift oktober 1852 med Else Mathea Amandusdtr.
166	en av kreditorene, Ole Olsen Braaten for 350 sp. Hellik og Turi emigrerte til Amerika
166	Eriksen Kofstad for 500 Sp. Isak var sønn av SA Erik Isachsen Kofstad og Anne O.
166	Familien Storfossene i hagen i Spitegrenda. Fra v.: 1. Ukjent. 2. Ingvald. 3. hans kone
166	Fischer, f.1819 og datter av skomaker og SA Amandus Mathiasen Fischer og Ambor
166	Hellik var kjørselmann. I 1843 kjøpte han et hus i Stixrudgata av Kofoed for 145 sp
166	i 1854 med fi re av barna. Turis søster hadde reist så tidlig som i 1841.
166	Isak og Else fi kk fi re døtre mens de bodde på Spiten:
166	Margrethe. 4. Inga. 5. Ole. 6. Bjarne. På benken Sjul og Berthe Storfossene.
166	må anta at det var da han kjøpte denne plassen. Helliks søster Jøran var gift på naboløkka
166	Nilsdtr. Carlsen.
166	og hadde også ei løkke på Gamlegrendåsen. Huset solgte han etter to år for 350 sp. Vi
166	Ole Braaten beholdt plassen i tre år før han solgte den til sølvverksarbeider Isak
166	utgift ene. Plassen, unntatt kakkelovnen som var lånt, gikk på auksjon i oktober 1850 til
167	1. Ole Severin, 1895-1978, f. på Dildok, g.m. Bergljot Laura, 1910-1968. Ole ble
167	½ Td Havre og 1 Td Poteter».
167	16 år, hun var barnebarn på Myhra.
167	1841 og gikk av med pensjon i 1888.
167	2. Johan Sverre, 1896-1897, d. av «Medfødt Svaghed».
167	2.500 kroner og kjøpte også løsøre for 100 kroner. Sjur overtok Gulliks obligasjon med
167	av gårdbruker Ola Sjurdsen Bjørhovden og Boel Olsdtr. Bjørkeset på plassen søndre
167	bodde hos dem.
167	de samme forpliktelser.
167	Den nye eieren var Gullik Olsen Hvammen og kjøpesummen var på 3.300 kroner.
167	drev en liten forretning. Isak døde i mai 1905 og døtrene overtok huset.
167	en dreng, Johan Andersen Wall på 16
167	fl yttet til Korpemoen. Huset lå i
167	fra Svene, Kari Zakariasdtr. på
167	Gullik Luraas.
167	Han utstedte en obligasjon pålydende kr. 2500, «med Forpliktelser til ikke at hugge
167	I 1865 hadde de på plassen «3 store
167	I 1885 bodde Isak og Else her med
167	I mars 1871 døde pensjonist
167	Kveg, 1/8 Tønde Rug, 1/8 Td Byg,
167	med døtrene Anne og Amalie som
167	mere end til Husbehov i Pladsens Skov før der er afb etalt mindst 1000 kroner». Gullik
167	Noen år senere hadde de ei tjenestejente
167	Pensjonen var på 364 kroner av
167	pensjonist og enkemann på 84 år og
167	Rasmus Sørensen Brua på plassen.
167	sinnsyk.
167	Sjur og Berte fi kk disse barna:
167	Sjur Olsen Storfossene var våpenarbeider og gårdbruker. Han ble f.1869 og sønn
167	solgte plassen etter fem år til Sjur Olsen Storfossen fra Svene i april 1896. Han betalte
167	Storfossan u/Jondalen. I desember 1894 hadde han gift et seg med Birthe Karine
167	Svendsdtr. Luraas. Berte, som hun ble kalt i dagligtale, var født 1870 på nedre Luraas i
167	Svene og datter til Ingeborg Jan-Pettersdtr. Luraas og Svend Gulliksen Luraas.
167	Svigerfaren Amandus Fischer var
167	Søstra Anne var på naboplassen.
167	ytterkant mot Håvet. Han bodde der
167	år. Isak hadde startet ved Sølvverket i
167	Året 1891 solgte Isak plassen og
167	årslønna på 520 kroner.
168	1977. De hadde fi skebutikk på Nytorget. Har en datter og to sønner.
168	1980. Sverre var ansatt i Våpenfabrikken, hvor han begynte i 1913. De fl yttet til
168	3. Sverre, 1897-1984, K 1912, d. i Drammen, g.1919 m. Borghild Kjørstad, 1896-
168	4. Borghild Olava, 1899-1987, K 1914, ugift . Var bestyrer på barne- og aldershjem
168	5. Ingvald, 1901-1974 på Kongsberg, g.m. Margrethe Johansen. Han var jernbanemann
168	6. Karen Marie, f.1904, ugift , bodde i Drøbak, hun har vært kokke og hjelpepleier.
168	7. Bjarne Sigmund, 1907-1989, ugift . Arbeidet som sveiser fl ere steder, bodde på
168	8. Josef, 1909-1992, g.1932 m. Bergljot Laura Hansen, 1910-1968, har to sønner.
168	9. Inga Beate, 1911-1996, g.1932 m. kjøpmann Anton Louis Kristoff ersen, 1909-
168	av våningshus i en etasje med to rom og kjøkken, stall, fj øs, og ladebygning, skur og
168	Berte i 1938.
168	bryggerhus. I 1910 hadde de fått åtte av barna og sønnen Ole arbeidet som malersvenn.
168	Drammen, har en sønn og en datter.
168	e med jernbanen.
168	forskjellige steder, bodde i Drammen på slutten.
168	før veien ble utvidet.
168	fått ved et makeskift
168	Gården ble solgt I stua hos Sjur og Berte Storfossene.
168	Hellik Sjulsen, f.1837, fra Svene var fattigunderstøttet og bodde hos dem. Sjur
168	i mange år sammen med maler Hansen. De hadde også møter for de voksne hjemme
168	i Spiten, og Berte sto for servering av kaff e og kake. Ved FT-1900 bodde Bertes mor
168	I tillegg kjøpte han
168	Ingeborg og broren Gullik som var sagarbeider hos dem. Husa på plassen besto da
168	jernbanen, dette var
168	Jordstykket lå
168	kjøpte løkke 45 som ligger nede ved Lågen av Ole Skinnes i 1927 for 1.500 kroner.
168	kroner. Det hørte
168	mellom veien og
168	Mysen til slutt.
168	og stasjonert bl.a. på Voss, Neslandsvatn og Oslo. De hadde to døtre.
168	også med et jordstykke
168	på ca 2 mål
168	Sjur arbeidet i Våpenfabrikken. Han hadde lenge slåtten på «Fabrikkløkkene» nede
168	Sjur døde i 1937 og
168	slåmaskin for 650
168	som Skinnes hadde
168	ved Lågen. Han og Berte var med i Blaa Kors, og Sjur dreiv søndagsskole i Bevergrenda
168	årets avling samt en
169	1 sæng og 2 gryder verd 16 skilling. Dog har han anlagd til et stykke Jord som tilhører
169	1. Anders, f.1993.
169	1. Anne, f.1930, g.1951 m. Alf Maurstad, f. 1925 på Gran, bygde hus på 8236-1.
169	1. Niels, 1761-1762, på Ringebu.
169	1. Tove, f.1957 g.m. Tor Eriksen fra Darbu. De har kjøpt 8235-15.
169	2. Amalie, f.1998.
169	2. Grethe, f.1960 g.m. Gunnar Grette fra Svene, de bor der. Har to døtre: Lise
169	2. Mari, f. 1762 på Ringebu, ant. ug og bor i Stixrudgata i 1801
169	2. Olav, 1931-2004, g.1957 m. Erna Alvilde Elgen, 1932-1999, fra Labro, se neste
169	28 s». Denne Torger er opphavet til navnet på løkka.
169	3. Erik, f.1764 på Ringebu.
169	3. Jan, f.1934, g.1963 m. Gunvor Jensrud fra Svene, bygde hus på 8236-3.
169	3. Svein, f.1965, tvilling med Erik. G.m. Britt Larsen Bauer fra Gamleveien. Bor på
169	4. Erik, f.1965, samboer med Lise Andersen fra Finnsnes. De overtok.
169	4. Niels, f.1767 på Ringebu.
169	5. Christen, f.1769 på Ringebu.
169	6. Jacob, f.1771 på Ringebu, K 1790 på Kongsberg.
169	7. Christen, f. 1774 på Ringebu, K 1793 på Kongsberg.
169	8. Berthe, K 1793 på Kongsberg.
169	8247-1 i 1996.
169	9. Hans, 1777-1833, f. på Ringebu, ug i 1801, fl yttet til Vinje og ble der g.1809
169	arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk fra 1947 til han fi kk pensjon i 1991, mens Erna en
169	Bjørgevangen.
169	ble slutt i 1983 eller 1984. Begge nabogårdene var solgt til Kongsberg Tomteselskap,
169	brukt. Erna døde i 1999 og Olav i 2004. Sønnen Erik overtok eiendommen i 2000 og
169	Denne løkka har nok alltid hørt sammen med løkke 49, over. Den lå inntil veien i
169	derfor eget nummer under oppmålingsforretningen i 1799. Den sier følgende: «Torger
169	Det ble også drevet med revefarm her en tid. Gunnar døde allerede i 1951, og enka
169	drev med sauehold fram til 2005.
169	eier.
169	Erik er ansatt ved Kongsberg Gruppen som prosjektingeniør, og Lise er logistikk170
169	Erna og Olav fi kk disse barna:
169	Familien kom til Kongsberg før 1790 da sønnen Jacob ble konfi rmert. Barna skrev
169	Gunhild satt med gården til 1960. I 1954 skjøtet hun løkke 45 som ligger nede ved
169	Gunnar Godstad arbeidet på Kongsberg Skifabrikk ved siden av at han dreiv gården.
169	Gunnar og Gunhild hadde disse barna, født i Rollag:
169	Helen f.1987 og Liv Anita f.1992.
169	het Koppangen, som visstnok leide hos Kjennerud ved Lia-bakken. Koppangen drev
169	i Rollag m. Gunhild Olsdtr. Venås, f.1896 i Nore.
169	krysset mellom Spitegata og Kvartusveien. Det sto ei 4-laft a stue med 1 vindu og skorstein
169	Lise og Erik har barna:
169	Lukosiunaite.
169	Lukosiunas og Sandra Bepirstyte fra Litauen som er leietagere. De har datteren Adrija
169	Lågen til datteren Anne. Gunhild døde i 1965 og sønnen Olav overtok gården. Olav
169	m. Berthe Erichsdtr. f.1737. På Ringebu bodde de bl.a. på plassene Lundestuen og
169	m. Birgit Jonsdtr., d.1838, 67 år gml. Han kalte seg Spiten og var husmann på
169	med hogst og tømmerkjøring med hest, og i denne sammenhengen ble dette uthuset
169	Niels Spiten udlagt, men da Niels Spiten har haft umage med avdøde i hans sygdom og
169	Nielsen Spiten, tilstede ved Forretningen, under en 1 mdh. et stykke som fra Nord
169	og Olav fi kk kjøpt skogen til 8244-1 i 1987, og øvre del av skogstykket som hørte til
169	operatør i samme bedrift . Gamlehuset leies bort, og det er nå (2014) Th omas
169	over hans bo: «Niels Th omasen Spitens kone Gunhild Olsdtr. var tilstæde og faareviste
169	periode var butikkansatt. Fjøset ble rehabilitert på midten av 70-tallet. Husdyrholdet
169	på auksjon i 1939 til Gunnar Julsen Godstad fra Rollag. Han var f.1895 og ble g.1929
169	på løkka. Stua hadde en branntakst på 10 rd i 1797. Løkka var inngjerda og fi kk
169	seg som Spiten ved konfi rmasjonen. Berthe døde her i Torgerstuen september 1800.
169	Sønnen Erik kjøpte tomt av foreldrene i 1993, og startet bygging av eget hus. Han
169	til Syd er 200 Alen mest Myhr med noget Berg uden Skov, Taxered til Aarlig Afgift
169	Torger fortsatte å bo her sammen med sønnen Hans, som var ugift og arbeidskar.
169	Torger Nielsen Lundestuen var fra Ringebu i Opland. Han ble f.1734 og g.1760
169	Torger og Berthe fi kk disse barna:
169	Torger sto da som «Almisselem» og døde juni 1809. I juli var det skift eforhandling
169	Torgerstuen – løkke 50
169	Tunbåsen under Heggestøyl i Vinje.
169	umage ved Begravelsen, frafalt alt videre». Barna til Torger ble ikke nevnt.
169	utførte mye av byggingen selv, og huset var klart til innfl ytting i 1999. Huset er bygd
169	ved uthuset som ble kalt «Koppangen». Navnet Koppangen kommer fra en mann som
169	Venås i Rollag, 2 barn.
171	«Bergmanden Paal Jørgensen tilhørende, Bemelte Løkke er beliggende paa Søndre
171	150 allen paa denne Linnie var Bredden 151 allen
171	1758 – 1788 Paal Jørgensen 1828 – 1836 Fredrich Meyn
171	1769 står det følgende:
171	1788 – 1812 Hans Hermansen Falkenberg 1836 – 1850 Hellik Aslesen Lande
171	60 sp og overtatt en obligasjon på 70 sp. Løkka solgte han sammen med løkke 49,
171	Alen og fra Øst til Vest 190 Alen, hvis Grund besto deels af Berg deels af god Jord
171	arvet, men hand foreviiste Eet afk alds Brev af Ole Rogstad sin Svoger som viiser at
171	bodde på Nye Moen. Hans døde i 1791 og enka Anne overtok løkka, men skift ebrevet
171	Eiere:
171	er vel brugt og dyrket» og i 1796 taksert til 250 rd.
171	etter mannen ble først ferdigstilt i 1812.
171	etter Povel i 1784, og løkka blir solgt på auksjon til Geshvorner og Einfahrer Hans
171	Falkenbergløkka – løkke 35
171	Falkenbergløkka er den første løkka som ble ryddet i Spitegrenda. Den ligger innerst
171	for, - Løkken havende adkomst, svarede at hand ikke havde noget Skiøde, henseende
171	hadde solgt løkka til Artillerie Capiteine Fredrich Meyn før hun døde. Kjøpesummen
171	hand eft er sin Sviger Fader afga: MæsterSmed Peder Jørgensen Denne Løkke havde
171	hand er Eier af denne løkke dette afk ald er dat: 22de April 1758:
171	Hermansen Falkenberg for 166 rd. Hans arbeidet både som Schachtstiger, Geshvorner
171	i den østre Ende var Bredden fra Nor til Søer var Bredden 212 allen
171	løkka: «indtaget på den søndre Side af Løkken et Stykke som fra Nord til Sør er 170
171	Løkken er fra øst til Væst udi længde 220 allen
171	låve og lade under bordtak. Jorda var bestående «af en betydelig Strækning Jord som
171	Mestersmed Peder Jørgensen er rydningsmannen. Ved oppmålingsforretningen i
171	og Einfahrer ved Sølvverket. Han gift et seg i 1777 med Anne Johannesdtr. Smith og de
171	og på sørsida av Kvartusveien. Den blir seinere også nevnt som løkken Spiten.
171	og udi den væstre Ende var Bredden 125 allen»
171	Peder Jørgensen 1812 – 1828 enka Anne Johannesdtr. Smith
171	plassen Spiten til Hellik Aslesen Lande.
171	Povel Jørgensen var gift med Peders datter Christine og de arvet løkka. Det var skift e
171	Siide af Frideric Qvarti Gr: Vei, Eieren var nærværende, og blev anmodet om det
171	Skift eforhandling over Annes bo ble holdt i 1830, her kommer det fram at Anne
171	uden Skov». Den årlige grunnleia ble hevet med 48 sk til 1 rd. På løkka sto en 6-laft et
171	var betalt, men salget var ikke tinglyst, det skjedde først i juli 1836. Meyn hadde betalt
171	Ved en oppmålingsforretning i 1801 ble det oppmålt et jordstykke som var tillagt
172	«Udi denne min Andliggende, er Jeg ledsaget udi ____ underdanigste at Andrage
172	(Løkke 51-52-53-54)
172	1773 – 1790 Fredrich Christiansen Buch 1837 – Mathias Werner
172	1790 – 1806 enke Kari Hansdtr. Froersen Fortsetter under avsnittet 51-52-53-54.
172	1806 – 1837 Frode Fredrichsen Spiten
172	Afgivt 28 s.»
172	aller Ydmygeste og Underdanigste Bønn og begiæring til de øvrige Høye Naadige
172	bagenfore Peder Moings Græsløke hvor han og er beboende, og forbenevnte mit
172	benytte mig af I Foretning af en Naadig Bønhørelses Resolution Er og Forbliver Ieg
172	Buch på Nordre Spiten (løkke 18). Han søkte om tillatelse til å rydde ei ny løkke, men
172	Da panteregisteret for Kongsberg ble samlet i protokoller ca. 1850, er det under
172	Denne løkka ble ryddet av «øde Skov og Mark» av overstiger Fredrik Christiansen
172	Eiere:
172	fi kk ikke noe svar på søknaden. Den 11. oktober 1773 sender han en ny «bønn» til
172	for det HøyKonglige OberbergAmt Min Væmodige Klage, Angaaende et Lidet
172	faa det Indhegnet med Steen Jærder og i saa maade maa Rardeseres, og da Ieg iligemaade
172	Gml. G.nr 905 – H.nr 8247-1
172	Grund». I huset bodde enka Berthe Qvernhusen, skal kanskje være Qvernstuen. Hun
172	haver bemodet Grund Herren Hr. Assesor Heltzen derom, Saa er og Min
172	Herrer udi det HøyKongelige OverbergAmt at mig Fattige og Trængende Bergmand
172	I 1806 gikk løkka og plassen Nordre Spiten til sønnen Frode. Frode eide den til
172	innhegnede Støke Jord er bestaaende af en Liden Myhr hvorpaa var en Deel Smaa
172	Løkke 51
172	løkke 51 en anmerkning, «I den søre Ende af 51 et lidet Hus paa en liden indhægnet
172	løkkene ble da en ny plass, også kalt Spiten. Se mer under.
172	med Dybeste Underdanigste De Naadige og Høybyrdede Herrenes Tiener.»
172	Nord til Sør er 200 Alen, mest Myhr med noget Berg uden Skov, taxered til Aarlig
172	Naadigst Maatte Tillades dette mit Svære Arbeide at Nyde og beholde til at i Tiden at
172	september 1837, da solgte han til hytteskriver Mathias Werner for 9 sp. Mathias hadde
172	Skaug, som ieg haver benyttet mig af til GieærdeFang, Indtil ieg i Fremtiden kand
172	SPITEN / SPITELØKKEN
172	Støke Jord ieg haver indhegnet, paa den saakaldede Bæver Grund, og er beliggende
172	Sølvverket:
172	Tillatelsen gikk i orden, og Fredrik eide og brukte løkka til han døde. Sønnen Frode
172	tre år før kjøpt naboløkkene 52, 53 og 54 av kjøpmann Daniel Henckel. Disse fi re
172	var tilstede under oppmålingsforretningen i 1801: «under 1 mdh. et Stykke som fra
173	– 1791 Th omas Nielsen Spiten 1809 – 1833 Peder Th omasen (Spiten)
173	1791 – 1800 Niels og Valentin Th omasen 1833– 1834 Daniel Henckel
173	1800 – 1804 Peder Th omasen (Spiten) Fortsetter under løkke 51-52-53-54.
173	1804 – 1809 Christen Kyring
173	51-52-53-54.
173	barna, Niels, Valentin og Christine Maria, arvet løkka. På høsten 1800 solgte de løkka
173	Berthe er.
173	Betydenhed paa den Østre Deel, taxered til Aarlig Afgivt 1 r 48 s».
173	blir nå kalt Spitenløkka. Daniel hadde nå løkke 52, 53 og 54 og solgte året etter til
173	Eie på Dyrmyhr gård. Dette er ikke nevnt i noen skjøter og vi vet ikke hvem denne
173	Eiere:
173	en Spitenplass. Den ligger hendig til på nordsida av veien opp til Kvartus, og Th omas
173	er indhegnet». De mente da et stykke på denne løkka. Th omas døde i 1797 og tre av
173	for 400 sp. Daniel betalte 130 sp kontant og underskrev en obligasjon på 270 sp. Løkka
173	fra Nord til Sør 450 Alen, i hvilke begge Ender det Spidser sig og fra Øst til Vest
173	han også naboløkka 52, sto da som skolemester og bodde på Eikermoen. Han begynte
173	hos Peder, han var konkurs. Ved oppbudsauksjonen gikk løkka til en av kreditorene,
173	hytteskriver Mathias Werner for samme sum, 400 sp. Se videre under – løkkene
173	I 1809 kjøpte Peder løkka tilbake i dødsboauksjon etter Kyhring. Samme året kjøpte
173	kjøpmann Christen Kyhring, for 253 rd. Det sto en låve og ladebygning på løkka.
173	kjøpmenn i Drammen og datteren Sophie gift med en kjøpmann der.
173	kunne benytte «et Stykke jord der er beliggende paa den Nordre Side av Pladsen som
173	Løkka tilhørte plassen Spiten (løkke 49) og er den største av de fi re løkkene som ble
173	Løkke 52
173	Nielsen Spiten ryddet løkka. Th omas og kona Goro tok føderåd i 1791, skulle de
173	Oppmålingsforretningen som foregikk mellom 1799 og 1801 sier: «Kiøbmand
173	P. Th ommasen Spiten tilstede ved Forretningen, Et Stykke under 3 Indhegninger
173	Peder hadde gift et seg med enkemadam Marthe Maria Bendtsdtr. Muggeberg. Hun
173	På høsten 1833 solgte han begge løkkene til stesønnen, kjøpmann Daniel Henckel
173	paa midten 230 Alen, deels Myhr deels Sand og noget Berg med smaae Skov uden
173	rundt 1830 som undertollerbetjent i Drammen. To av sønnene, Th omas og Joseph var
173	skulle bo her så lenge hun levde og betale en årlig leie til eieren som da var Ole Olsen
173	Spiten og Peder Friderichsen Boch 1834 – Mathias Werner
173	til broren Peder.
173	var enke etter kjøpmann Joseph Henckel i Bussedalen. I 1804 var det «oppbudsbo»
174	1. Boel, 1798-1800.
174	12 s.» Plassen hadde ikke noe nummer i 1801, «endnu paa Bæver Grund fandtes
174	1801 står det: «et Stykke fra Nord til Sør 100 Alen, i den søndre Ende bred 70 Alen
174	1804 – 1809 Frode Fredrichsen Spiten
174	1809 – 1809 Peder Th omasen (Spiten)
174	1809 – 1833 Daniel Henchel
174	2. Boel, f.1800, K 1817, kalte seg da Hugsted, g.1829 m. Syvert Olsen, 5 barn,
174	220 rd. Arven til Anne og barna ble utlagt i Spiten.
174	3. Ragnhild, f.1803.
174	4. Olaug, f.d.1809.
174	5. Christen, f.1812
174	6. Anne, f.1818.
174	Anne og boet overtok her i Spiten for 56 rd og Jacob overtok Bruahagen fra boet for
174	Anne var enke etter Tosten Johnsen Løvig. De kom fra Vestre Løvig i Svene. Anne
174	behov for en større plass. Han makeskift et derfor i september 1805 med enka Anne
174	Boel hadde en datter fra før.
174	Brekke, 1773-1852, datter til Tørkjell Jonson og Ragnhild Nilsdtr. på Brekke i Svene.
174	Bæver Grund opførte, men endnu ikke Brand Assurerede Huuse med dermed følgende
174	De fi kk tre døtre sammen. Tosten døde rett etter og de skift et på Bruahagen i 1803.
174	De hadde bl.a. disse døtrene:
174	Denne løkka ble ryddet av Jacob Gulbrandsen Langeid rett før 1800, «mig selv paa
174	Det ble mye fram og tilbake om denne handelen, men til slutt gikk makeskift et i orden.
174	Dorthea Johannesdtr. Løvig som bodde på Bruahagen i Jondalen.
174	Eiere: – ca. 1804 Jacob Gulbrandsen Langeid
174	Fortsetter under løkkene 51-54
174	Grund og Jord som ogsaa af mig opdyrket.» Ved oppmlålingsforretningen i
174	Gruve. Han fi kk lønn i to år og etter det avskjed. Det ble trange tider og Jacob hadde
174	hadde Hølet i Svene, men kalte seg Langeid. Han ble gift 1798 med Olaug Torkildsdtr.
174	Huuse uden No. hvor bemelte Familier ere Saasom.» Løkka var liten og huset var
174	Jacob var bergmann og i 1805 arbeidet han som borhauer ved Dronning Juliana
174	Jacob, 1776-1850, K 1891, sønn til Gudbrand Jakopson og Boel Hallesdtr. som
174	Løkke 53
174	og i den nordre Ende bred 30 Alen, sand Jord uden Skov, taxered til Aarlig Afgivt
174	sikkert ikke av noen størrelse. Denne er den minste av de fi re løkkene som ble en
174	Spitenplass.
174	var også enke der da de gift et seg i 1798. De solgte Løvig i 1802 og kjøpte Bruahagen.
175	(løkke 15) i 1785 fra svigerfaren Christopher Olsen Fossum. En av disse har ryddet
175	1785-1829 Ole Torstensen Bikjen
175	1829-1834 Daniel Henckel
175	1834 – 1844 Mathias Werner rundt 1872 leier Gullik Gulliksen Garder/
175	1834 Mathias Werner
175	1844 – 1854 Ole Olsen Eie/Dyrmyhr Spiten og Olaus Adamsen Bryn
175	1854 – 1856 Torger Kittelsen Graaten 1879 – 1881 Hans Christian Olsen Stenberg
175	1856 – 1879 Ole Gulliksen Garder/Spiten 1881 – 1927 Hellik Th oresen Moeneiet/Spiten
175	34) og ble delt av Bæverbekken, ellers omringet av Sølvverkets skog. Fra oppmålingsforretningen
175	Anne og barna ble boende her noen år, men hun solgte ved verge Anders Halvorsen
175	Bæverbakken – løkke 54
175	Daniel Henckel fi kk tilslaget. Henckel kjøpte seinere også løkke 52 og 53. I 1834 solgte
175	Den første eieren med skjøte er Ole Torstensen Bikjend som overtok Bureplassen
175	Eiere:
175	Eiere: - 1785 Christopher Olsen Fossum
175	Fortsetter under løkke 51-52-53-54.
175	fra boet etter Ole. Løkka ble taksert til 20 rd, men høyeste bud ble 15 rd og kjøpmann
175	fra Modum 1970 – Kongsbeg Tomteselskap.
175	Gml. G.nr. 908
175	Gaaserud plassen i juni 1809 til Frode Larsen Froersen (løkke 17) for 42 rd. Alt i
175	han alle tre til hytteskriver Mathias Werner, se under.
175	Hytteskriver Mathias Werner hadde fra 1834 tre av løkkene og i september 1837 kjøpte
175	i 1801: «et Stykke under en Indhegning fra Øst til Vest 300 Alen, Spidser
175	Løkka var den nordligste av disse løkkene. Den grenset i nord til plassen Myhra (løkke
175	løkka. Den er beskrevet som havneløkke. I 1829 ble løkka solgt ved off entlig auksjon
175	Løkke 54 – Gml. G.nr. 908
175	Løkkene 51-52-53 – Gml. G.nr. 905 – H.nr. 8247-1
175	november samme året solgte Frode til Peder Th omassen som også hadde løkke 52, mer
175	også løkke 54. Se mer under – Løkke 51-52-53-54.
175	om Peder der. Prisen ble nå satt til 30 rd. Peder arbeidet på høsten 1833 i Drammen og
175	rundt 1865 leier Christian Corneliusen 1927 – 1970 Agnes og Herman Halvorsens arvinger
175	sig i den østre Ende og er bred paa Midten fra Nord til Sør 150 Alen, MyhrGrund
175	solgte begge løkkene til stesønnen, kjøpmann Daniel Henckel for 10 rd. Daniel eide
175	Spiten
175	uden Skov af Verdie, taxeret til Aarlig Afgift 48 s.»
176	(løkke 18). Han solgte sin del av plassen til Niri etter noen år. I FT-1865 bor han
176	1. Hilda Gustava, f.1872, g.m. Torstein Eriksen, f.1861, d. før 1910. I 1900 var
176	28 sp, vekselobligasjon 72 sp og en obligasjon på 600 sp. Dette er et godt eksempel på
176	dette huset. Hun har vært en trofast tjener på Dyrmyhr gård hos Ole Olsen Eie.
176	dødsboet etter faren til Torger Kittelsen Graaten. Torger betaler 650 sp, han overtar
176	Eie eller Dyrmyhr på høsten 1844. Han betaler 700 rd og det gjøres opp med kontant
176	Eies obligasjon på 600 sp som nå står i 550 sp og betaler 100 sp i tillegg. Som en
176	Eikermoen og kalte seg da Tollef. Ifl g. Flesbergboka døde han antagelig i Trondheim.
176	for det samme han betalte for den, 650 sp. Den nye eieren Ole Gulliksen Spiten overtok
176	fra Eiker i oktober 1871. Hun kom fl yttende august «For at Ægtevies med Ungkarl
176	Han beholdt ikke plassen lenge, men solgte videre i mars 1856 til Ole Gulliksen Spiten
176	han løkke 51. Nå hadde de fi re løkkene samme eier og eiendommen ble kalt Plassen
176	heft else på plassen står det i 1850: «I søndre del af Løkken 51 er opbygget et lidet Huus
176	her de første åra. Sammen med broren Niri hadde han fi re år før kjøpt Nordre Spiten
176	het Tone. Gullik har kjøpt Skriverplassen, men bodde ikke der fast, mer om ham der.
176	hvordan de handlet. Eiendommen har nå våningshus og to lade- og låvebygninger.
176	I 1872 bor Oles bror Gullik her sammen med moren Berit og ei tjenestejente som
176	I tillegg hadde Olaus Bryn (løkke 34), som nå var enkemann, fl yttet hit fra løkke 46
176	jordbruksarbeider Christian Corneliusen fra Modum. Han var gift med Anne Marie
176	levetid med svarelse af afgivt til Pladsen.» Kan ikke fi nne noen andre nedtegnelser om
176	Marie på Vego i 1845.
176	med barna Olaus f.1894 og Karen f.1897.
176	også Ole Eies obligasjon og betalte 100 sp i tillegg.
176	Ole Gulliksen Garder, født og fl yttet fra Vego». Ole var født i Svene 1830 og Kristine
176	Ole Gulliksen, som nå eide plassen gift et seg med Kristine Marie Hansdatter Vego
176	Ole og Kristine Marie fi kk en datter her:
176	Ole var sønn av Gullik Nirisen Garder eller Spiten på løkke 46. Han bodde ikke
176	Olsdtr. fra Sandsvær og de hadde to barn, Kari på 17 år og Lars på 13 år. Av forråd på
176	plassen hadde de ½ Lb bygg og ½ Lb med havre.
176	paa en liden indhægnet Grund, hvilken skal besiddes af Enken Berthe Qvernhusens
176	sammen med foreldrene hos broren Niri på Nordre Spiten. Plassen leier han ut til
176	sammen med Gurine Mortensen Bæver (løkke 17) og hennes fi re barn. De reiste med
176	sammen med yngstedatteren Ellevine. Olaus reiste i april 1875 til Casson, Minnesota,
176	skipet «Angelo» og Olaus betalte 49 sp og 8 sk. Olaus døde i Amerika.
176	Spiten eller Spiteløkken. Mathias sitter på løkkene i ti år og selger videre til Ole Olsen
176	Sønnen til Ole Olsen Eie, Torsten Olsen Dyrmyhr selger i mai 1854 på vegne av
176	Torger var fra Nordre Gråten i Svene og f.1825. Torger var i 1865 handelsborger på
176	Torstein gårdbruker og tømmermann og de bodde på Hostvedt gård i Sandsvær
177	». På plassen hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 får. I tillegg fantes det ¼ tønne rug, 1 med
177	bodde her fremdeles og står som «Føderaadskone med Pension som Vaabenarbeiderenke
177	bygg, 1 med havre og 3 med poteter. Samme året kjøpte Ole Skriverplassen av broren
177	f.1836. Hellik og Karen kom fl yttende fra Svene i 1880 da de kjøpte plassen. Niri Lia
177	fortalte at bror til Karen var i Dyrebu i Svene og at Hellik kom dit som tjenestegutt.
177	Gullik som hadde blitt handelsborger og kjøpt seg hus i Hyttegata.
177	Hele familien dro til Amerika i 1880 og samme året overtok Ole gården Landehagen
177	Hellik var sønn av Tore Amundsen og Kari Gulbrandsdtr Evjuåsen på Toresplassen
177	Hos Hellik og Karen Spiten med familie. Bak: Deres adoptivdatter Agnes med barnet
177	Karen og Hellik fi kk ingen barn sammen, men hadde «to familiemedlemmer
177	Karen Randine Narvesdtr Heieren. Hun var datter til Narve Nubsen på Tyristrand og
177	og familien fl yttet dit. Skriverplassen solgte han i samme året, men plassen ble først
177	Ole var våpenarbeider og under FT-1875 bodde Ole, her med familien. Moren Berit
177	Oles bror Nils Gulliksen hadde gården Landehagen under Hostvedt i Sandsvær.
177	på fanget, og hennes mann Herman Halvorsen.
177	solgt i mai 1879 til eiendomshandler Hans Christian Olsen Stenberg for 850 sp.
177	som ble forsørget av Kongsberg Fattigvæsen». Moren til fosterbarnet Ole døde som
177	Stenberg solgte videre i mai året etter til Hellik Th oresen Moeneiet for 3.800 kroner.
177	tjenestepike og fattiglem her i 1882. Hun arbeidet nok her.
177	under Nordre Moen i Svene. Hellik ble født der 1856 og gift et seg 1877 i Svene med
178	1. Magda Kaspara, 1912-1948, g.m. Einar Løwer, 1919-2005.
178	1. Ole Hansen, 1878-1907, f. i Hugsted, K 1894, Ole var krøpling, sønn av Hans
178	2. Agnes Arnesen, 1891-1924, datter til Amund Arnesen og Marie Olausdtr.
178	2. Alf Reidar, 1914-1992, g.m. Anna Hoff fra Rollag, 1920-1999, en sønn. Arbeidet
178	3. Kåre Harald, 1915-1967, g.m. Helga Bråthen fra Saggrenda. De har en sønn.
178	4. Bjarne, 1917-1993, g.m. Randi Tomta, 1928-1990. Har to sønner og bodde i
178	46), se under på gr.nr. 8247-2. På denne tiden hadde de en leieboer fra Telemark,
178	5. Halvor, 1919-1991, g.m. Oddborg Aamodt, 1926-1997, (8251-1). Hadde ingen
178	Agnes og Herman fi kk disse barna:
178	Agnes og Herman fra den dagen hadde full bruksrett over det sammen, og at de skulle
178	barn. Halvor var også sjåfør ved kommunen hele sitt yrkesaktive liv. Bodde på
178	ble sendt til Drammen sykehus og døde der.
178	ca. ½ mål tomt på østsida av plassen. Huset ble solgt til Johan Nilsen Langeid (løkke
178	enkemannen Rollef Olsen Dyrboeie, f.1822.
178	Gulbrandsen, f.1864, fra Bekkin i Flesberg. Hun var der fortsatt i 1910. Gunhild var
178	gården skulle tilfalle fosterdatteren Agnes og mannen Herman Halvorsen Spiten ved
178	hans død. Inntil sin død beholdt han eiendomsretten til eiendommen og løsøre, mens
178	hans siste vilje at gården med innbo, redskaper, besetning og alt som ellers tilhørte
178	Hellik var en fi rskåren, kraft ig kar med stort skjegg. Han var tømmerfl øter og ble
178	hengsleformann, i tillegg var han grendas slakter. I juni 1890 solgte Hellik et hus med
178	Herman. Hellik forpliktet seg også til ikke å tilbakekalle eller forandre dette uten
178	kan vi lese 0,4 hl bygg, 0,4 hl havre, 2 hl poteter. Ellers har de 0,5 ar gulrøtter, 0,2 ar
178	Karen og Helliks fosterbarn:
178	Karen Randine døde oktober 1915 og i juli 1918 skrev Hellik en arvepakt. Det var
178	Kåre begynte svært ung som sjåfør ved kommunen. Bodde i Treatrumsgt.
178	levde i 1914 og er da skrevet for Spiten.
178	Numedalsveien.
178	og var der til han ble pensjonert.
178	Olsen Moen (8251-1) og Maren Helene Halvorsdtr. Hugsted (løkke 26).
178	Prahmsgate. Bjarne begynte også som sjåfør, men fi kk arbeid ved Våpenfabrikken
178	Ragnvald Lia lå han der oppe med krøttera om høsten i 1927 da han fi kk tarmslyng,
178	samtykke. Hellik Spiten eide også Fauleplassen ei tid og brukte den som seter. Ifl g.
178	søster til kona til Helliks bror Gudbrand Toresen som bodde i Refsrud i Svene. Hun
178	turnips, 0,2 ar kålrabi, 1 ar hage og 4 kg gressfrø. De hadde ei tjenestejente Gunhild
178	Tørseth, g.1912 m. Herman Halvorsen, 1891-1977, f. i Skoger. De overtok.
178	Under FT-1900 består huset av 3 værelser og kjøkken. De har 3 kyr og av forråd
178	ved Kongsberg kommune som sjåfør til han gikk av med pensjon.
178	yte ham fritt opphold og nødvendig pleie. Alle inntekter og utgift er tilfalt Agnes og
179	1. Henning, f.1926, 1.gg. m. Lene, en dansk dame, de har to døtre, ekteskapet
179	2. Willy, 1929-1990, g.1953 m. Helga Fønnebø, f.1933, fra Uvdal, har en sønn og
179	6. Gudrun, f.d.1921, ble en uke gml.
179	7. Harda Marie, 1922-1998, g.m. Eugen Stengrimsen fra Vestfossen, 1918-2002.
179	anlegget på jernbanen. Agnes døde her april 1924 bare 33 år gammel og Herman satt
179	bodde her til de fl yttet inn i eget hus i 1955, se 8294-2. En av de som bodde her lengst
179	bodde her til i 1951, da de fl yttet til Oslo. Etter dem var det et ektepar som het Hansen
179	De fi kk to sønner:
179	ei datter.
179	Eiendommen ble verdsatt til 12.000 kroner og hver av barna fi kk utlagt en sjettedel.
179	eiendommene g.nr. 905, 905b og 908 ble sammenføyet til en eiendom med g.nr. 905.
179	Ekteskapet ble oppløst omkring 1933. Sissel og guttene fl yttet til byen og hun bodde
179	er nåværende eier og det var mange leieboere her opp gjennom åra. Dattera Harda
179	f.1946, fi kk krabbet ned til jernbanelinja og ble påkjørt av toget. Han ble sterkt skadet
179	for Magda, Reidar og Kåre var Kittel Lia og Johan Aasen for Bjarne, Halvor og Harda.
179	for sine barn så lenge de var ugift e.
179	Fønnebø).
179	Halvorsen-søsknene solgte eiendommen i 1970 til Kongsberg Tomteselskap som
179	Har to sønner, Jonny og Torbjørn. Bodde i Rogstadbakken før de bygde hus i
179	Herman fi kk arbeid ved Kvartusgruvene som var i drift igjen rundt 1910-12, og
179	Herman gift et seg igjen i 1925 m. Sissel Stavehaugen, f.1888, fra Ål i Hallingdal.
179	Herman var f.1891 på gården Luttevold på Konnerud, Skoger. Det blir fortalt at
179	hos sønnen Willy i mange år før hun kom på pleiehjem. Hun døde i januar 1995, 106
179	i 1912. Herman arbeidet bla. som smed, snekker, hengslearbeider og formann ved
179	I februar 1932 sendte vergene Lia og Aasen en begjæring til Overformynderiet om at
179	I mars 1931 ble det utstedt et dødsboskjøte til Hermanns seks umyndige barn. Verge
179	igjen med 6 barn fra 2 til 12 år. I året 1927 ble det føyd til i arvepakten at Herman
179	leide seg hus i Spiten. Her traff han Agnes, men fi kk arbeid ved Pukerud fabrikk på
179	og mannen bodde her et par år. De bodde her i 1947 da eldste sønnen deres Johnny,
179	og mistet en arm og noe av det ene beinet. Så kom et ektepar som het Friling og
179	oppløst. 2.gg. m. Olaug, har en sønn og ei datter og bor i Oslo. (oppl. v. Bente
179	pensjon hos Inger Dokken i Svene hvor han døde i 1977, begravet i Kongsberg.
179	skulle ha bruksrett etter Helliks død så lenge han levde og rett til «bolig og brenneved»
179	som leide fram til 1953. Deretter kom nygift e Bjørg og Gunvald Gravningen som
179	Strømsgodset før de gift et seg. De tok ut lysning i Strømsø, men gift et seg i Kongsberg
179	Sulusåsen.
179	år gml. Herman dreiv gården fram til 1965-70. Han bodde her til 1972 og kom så i
180	– 1890 Hellik Th oresen Spiten 1903 – 1963 Hellik Th oresen Spiten
180	(Kittel Olsen Primskot) Bente Heggland Hess.
180	1890 – 1896 Johan Nilsen Langeid 1963 – 2001 Ragnvald Høgenhaug
180	1896 – 1903 Mari Kittelsdtr. Primskot 2001 – Hans Christian Hess og
180	1970. Kommunen fi kk da benytte gården her som lagerplass for forskjellig materiell,
180	1977, og på høsten samme året brant uthuset ned. Våningshuset sto tomt noen år og
180	ble ikke tinglyst før i juni 1890. Prisen ble satt til 155 kr og ble betalt kontant. Johan
180	De siste åra Herman bodde her leide Anders Lie, som ble kalt Stomp-Anders, hus
180	Eiere:
180	Eivind Flåterudsundet, f.1907, bodde her sammen med dem. Han var meieriarbeider
180	en paa Jordstykket staaende Stuebygning» til Johan Nilsen Langeid. Johan måtte
180	f.1913 fra Flesberg. Hun hadde vært tjenestejente hos Gustav og Nils Spiten. Gunhild
180	forfalt mer og mer. I slutten av 70-åra ble det brent ned ved en kommunal brannøvelse.
180	Frank Engh leide uthuset her 2-3 år og hadde hester stående på stall her til våren
180	Gml. G.nr 905b – H.nr. 8247-2
180	her. Som ovenfor nevnt var det Kongsberg Tomteselskap som overtok eiendommen i
180	Johan og familien må ha kommet hit før datteren Magda ble født i 1887, men kjøpet
180	Jordene gror nå til med skog. Olav Godstad på nabogården fi kk i 1996 kjøpt
180	jordstykke af omtrent et halvt Maals Størrelse paa den østre Side af Gr.No.905, tilligemed
180	Karin, f.1950, g.1968 m. Olaf Trygve Aase fra Sauherad, se 8260-1. Gunhilds bror,
180	Kristiansen, f.1920, fra Rustanlia i Ljøterudkroken i mange år, til han døde i 1993.
180	Kvennestua
180	med det til han fi kk pensjon. Familien fl yttet til Skolegata i 1968. Gunhild døde i 1981
180	Midt i 70-åra ble det også plassert en Moelven-brakke her. Der bodde Ove
180	Nilsen Langeid var f.1855 og sønn av Niels Johansen Langeid som leide løkke 46 noen
180	og Bør hadde bodd på Bæver før de kom hit, antagelig i 1955. De fi kk ei datter, Ann-
180	og Bør i 1986.
180	og døde på Kongsberg i 1980. Bør begynte som bygningsarbeider i 50-åra og dreiv
180	og lagring av stein og fyllmasser.
180	Spitegrenda 51
180	Tomta ligger på østsida av plassen og inn til veien opp til Kvartus. Hellik solgte «et
180	var Asbjørn Olsen, f.1912, til daglig kalt Bør. Han var g.1950 m. Gunhild Ransaasen,
180	vedlikeholde gjerdet som omringet tomta. Når stua var satt opp veit vi ikke. Dette har
180	vært et kjekt sted å bo for folk som arbeidet i Kvartus-gruvene.
180	øvre del av skogstykket som tilhører eiendommen.
181	1. Mari, f.1886, K 1900, 1900 i tjeneste hos lærer Dahl på Stengelsrud skole.
181	1. Oscar, f.1884 på Grorud i Kristiania.
181	2. Alfred, f.1885 i Røyken.
181	2. Anne, f.1889, K 1903.
181	3. Berit, f.1891, K 1905.
181	3. Magda Johanne, f.1887 i Kongsberg.
181	4. Ole, f.1894, K 1909, g.m. Anna Karolina Løkke, f.1892 i Eft eløt, hadde 4 barn.
181	4. Trygve, f.1889 i Kongsberg. (ifl g. FT-1891
181	5. Gotfred, f.1895 i Kristiania.
181	6. Aagot, f.1900 i Kristiania.
181	Alle barna er født og døpt i Svene og konfi rmert på Kongsberg. Berit døde her i 1899
181	G. Larsen mot pant i huset. Kittil kalte seg Spiten mens han bodde her. Broren Jacob
181	gift på Kongsberg 1898 med Maren Olava Evensdtr. Primskot, f.1874, i Sandsvær,
181	hadde løkke 48 her i Spitegrenda og broren Ole bodde en stund på Lia.
181	huseieren Kittil. Jens var født 1874 på Avaldsnes, Karmøy i Rogaland, av foreldrene
181	I 1896 sendte han en fullmakt til baneformann J. Berntsen, for at han skulle ordne
181	i 1899. Kittil og barna fl yttet til henne på Dildok. Datteren Mari arbeidet som
181	Jens Olai Olsen Engedalen og familien leide huset i 1900. Kona Maren var niese av
181	Johan og familien var metodister. De bodde her noen år før de fl yttet tilbake til
181	Johan og Karoline hadde bl.a. disse barna:
181	Kittil og Berit hadde disse barna:
181	Kittil var f.1863 på Nordre Primskot i Svene og gift et seg i Flesberg 1886 med Berit
181	Kristiania. Johan arbeidet der som handelsagent. Ved FT-1900 bodde de i Bækkegade,
181	kroner. Marie var bare 10 år og umyndig så det var faren Kittil Olsen Primskot som
181	Mathilde Jacobsen. Karoline var f.1860 på Øvre Eiker.
181	men ti år seinere i Mandalsgt. på Grønland.
181	og Kittil gift et seg igjen året etter med Anne Johanne Olsdtr. Håvenga. Hun var svigerinnen
181	Olsdtr., f.1858 på Rudmogen i Svene. De fi kk eldstejenta før de gift et seg.
181	salg av huset her i Spitegrenda. I juli solgte han til Marie Kittilsdtr. Spiten for 140
181	til broren Jacob, f.1850 på Eiker og enke etter Anton Olsen Gravdal som druknet
181	tjenestejente hos lærer Dahl på Stengelsrud skole. Anne døde i 1918 og Kittil i 1938.
181	ungkar Ole Jensen fra Kongsberg og pike Marthe Jakobsdatter fra Skjold. Han ble
181	var den egentlige kjøperen. Han var verge for datteren og lånte 200 kr av kjøpmann
181	år. Johan fl yttet til Asker i 1883, og gift et seg i Kristiania samme året med Karoline
182	(8249-6). Han forteller at dagen etter at han sluttet skolen, dro han over til Ulland, til
182	1. Emma Sofi e, f.1898 i Sandsvær, betyr vel Jondalen/Sandsvær.
182	2. Ole Johannes, f.1900 i Spitegrenda.
182	3. Jenny Marie, f.1904 på Sandsværmoen.
182	4. Julius Martinius, f.1906 på Gladbak.
182	5. Erling Albin, f.1909 i Kristiania.
182	Aksel Kongsgaarden.
182	bodde de i Lakkegata. Jens var gjerdemontør og Maries sønn Alfred arbeidet som
182	bygde hus og fl yttet inn i 1965. Han var 2.gg.m. Kristine Bjørnlie fra Røyken. De
182	Da Jens gift et seg arbeidet han som sliperiarbeider på Hønefoss, men de slo seg ned
182	dette ekteskapet dattera Betzy, f.1936 og sønnen Arvid f. 1939.
182	eieren her, se over. Peder overdro huset med en gang til Hellik Spiten for 170 kr. Nå
182	f.1978 i Kristiansand, begge er ingeniører. De gift et seg i 2007, etter å ha vært samboere
182	fj erde gangs auksjon fi kk Peder Langeid tilslaget på 140 kr. Han var bror til den første
182	fra Nordre Primskot i Svene. Maren hadde fra før sønnen Alfred Ingval, f.1894, med
182	hadde først bodd 2 år hos Avanja Bæver (8250-1). Ragnvald ble 1.gg. i 1936, og har fra
182	Han arbeidet så i Våpenfabrikken til i 1981, da han, som mange andre ble førtidspensjonert.
182	her i området. Hit kom de før sønnen Ole ble født, og i 1900 drev han med tømmerkjøring.
182	Hess og Bente Heggland Hess. Hans Christian er f.1974 i Kongsvinger og Bente er
182	Huset hadde en etasje med et værelse og kjøkken. I tillegg var det et skur.
182	hørte tomta igjen til Spiten-plassen, og det gikk 60 år før den igjen ble solgt. Stua ble
182	i 1953. Arbeidet da ved SAS som fl ymekaniker til i 1963, da de reiste til Kongsberg.
182	I 2001 solgte Kristine og Ragnvald Høgenhaug eiendommen til Hans Christian
182	I januar 1903 kom det begjæring om auksjon av plassen pga. skyldig skatt. Ved
182	i mange år. De har ingen barn. Ekteskapet oppløst.
182	ifl g. Ragnvald Høgenhaug, revet omkring 1910-12. Det innvendige panelet ble tatt
182	Jens og Maren hadde bla. disse barna:
182	Når vi ser hvor barna er født må de ha fl yttet en del rundt før de fl yttet til Oslo. I 1910
182	Ole Ulland, og var der i to år. Reiste så til Oslo, fl yttet til Lillestrøm, og kom til Bærum
182	pent ned og brukt til panel i det ene rommet da storstua hos Hellik Spiten ble delt i to.
182	Ragnvald Høgenhaug, f.1917, kjøpte denne tomta av Hellik Spitens arvinger i 1963,
182	Ragnvald var oppvokst i Bevergrenda, det stedet som nå kalles «Nesna-huset»
182	visergutt.
183	– 1854 Ole T. Sælebakke/Luraas 1956 – 1993 enka Avanja Bæver
183	– taxered til Aarlig Afgivt 16 skilling». Løkka må ha fulgt løkke 17 noen år da det
183	(1801) Lars Hansen Froersen 1890 – 1937 Anton Bæver
183	(Løkke 55)
183	1. Adam, f.d.1812, ble 5 uker og 4 dager.
183	1803-1887. Se Bæverplassen (løkke 75).
183	1812 med Marthe Kirstine Adamsdtr. Smaaland fra Kjennerudgrenda, f.1778, datter
183	1854 – 1855 Anne Olea Olsdtr. Luraas 1993 – Rune Bæver
183	1855 – 1890 Anne Olea og Even Chr. Bæver
183	2. Malene, f.d.1812, tvilling med Adam, ble begravet samtidig.
183	3. Berthe Malene, f.1814, K 1829.
183	4. Anne Olea, f.d.1817, ble 3 måneder gml.
183	5. Anne Olea, 1819-1898, K 1835, g.1856 m. em. Even Christophersen Bæver,
183	Bæverbekken».
183	ca.1792 i Nore. Han kalte seg Løsgaarden, Sælebakke og Luraas. Han gift et seg i april
183	Den er rydda rundt 1770-80 av Lars Hansen Froersen på Bæverplassen (løkke 17).
183	Eiere:
183	er mulig at han mistet Nedre Luraas samtidig selv om dette ikke er tinglyst i Flesberg.
183	Gml. G.nr. 904 – H.nr.8250-1
183	hadde han også noen løkker i Breilia (70-71-67) som ble solgt ved auksjon i 1829. Det
183	I 1811, året før han gift et seg, kjøpte han Søndre Breili (løkke 72), men solgte etter to år
183	ikke fi nnes tinglysninger på salg av eiendommen. I 1850 er den beskrevet som «En
183	Lars døde i 1801 og enka Johanne Sørensdtr. overtok. Hun var tilstede da løkka skulle
183	liden Græsløkke med et paastaaende daarligt Huus. Løkken er gjennemskaaret af
183	Løkka ligger nederst i Østbygrenda, grenser til Bæver gård og deles av Bæverbekken.
183	og fra Vest til Øst 100 Alen, runder sig paa den Østre Side, Myhr Jord uden Skov
183	og kjøpte den søndre delen av Nedre Luraas i Svene av Knud Jørgensen Finnebraaten.
183	Ole Christopher Sønemyhr 1937 – 1956 Avanja og Karl Bæver
183	Ole og Marthe Kirstine bodde først i Svene og benyttet kirke på Kongsberg:
183	Ole Torstensen Luraas hadde ikke tinglyst hjemmel på løkka, men en fortegnelse
183	over den årlige avgift en til Statskassen i 1851, bekreft er Ole som eier. Ole var født
183	Plassen ligger rett over grensa til Svene og familien bodde her til rundt 1830. I tillegg
183	på Vigersløvplassen (løkke 9). I 1801 var hun tjenestejente i Holmestrand.
183	SÆLEBAKKLØKKA
183	takseres og oppmåles dette året: «et Stykke som i den vestre Side er bred 100 Alen
183	til Adam Andersen Smaaland og Gjertrud Jacobsdtr. Hun var søster til Ole Adamsen
183	Østbygrenda 22
184	«dagarbeider» og tok arbeid rundt omkring.
184	«husmaker» og Avanja var hushjelp i Nore. Far til Avanja, Svend Magnus Nilsen, var
184	«men som jeg dog ved beviiselig Kjøb og af foregaaende Eier Ole Christophersen
184	Anne Olea betalte faren 12 sp og forpliktet seg til å skaff e ham «frit Huus saa
184	Begravelse». Anne Olea gift et seg året etter med em. Even Christophersen Bæver på
184	besiddet og brugt». Ole Sønnemyhr hadde løkke 29 og solgte unna i 1830-åra for å
184	blakk hest verdt 6 sp, ei arbeidskjerre 1 sp 60 sk, en tre-slede 48 sk, en arbeidssele 60
184	Bæver kunne ikke bekreft e at Ole hadde eiendom på gårdens grund. Men han hadde
184	Bæverplassen (løkke 75). Plassen fulgte nå Bæverplassen. Det var ei gammel stua som
184	Da sønnen til Even og Anne Olea, Anton døde, arvet sønnesønnen Karl Bæver
184	de her ifølge hennes skift e samme høst. Døtrene Berthe Malene og Anne Olea var i
184	Det ble tøft for Ole nå. Kona Marthe Kirstine var syk og døde alt i juni 1830. Da bodde
184	eiendommen i 1937. I tillegg til eiendommen her fi kk han Brennesetra og en del av
184	en Hest». Taksten ble satt til 8 sp. Han skyldte høker Lochting 6 sp for begravelsen,
184	enka Marie Laugerud innerst i Spitegrenda. Hun var sykelig så de var vel til god hjelp.
184	fi kk takst 48 sk, 2 spann og 2 trau til 16 sk og en gryte med hank 24 sk. De hadde en
184	fl ytte til Modum.
184	for et par år siden bygd ei jordhytte som «havde til følge at dette Fortagende blev ham
184	ganske snart, fordi den var så dårlig. Avlingen her ble fraktet til Bæverplassen og foret
184	hos fru Strengehagen.
184	Høsten 1831, året etter skift et, kom skift eforvalteren med en anmerkning. Gården
184	Karl, f.1902, gift et seg 1931 m. Avanja Nilsen, f.1905 i Karlskrona. Karl står som
184	lenge jig lever samt tilsyn med mig i min Alderdoms Svagelighed og en sømmelig
184	negtet og er også Hytten siden faldet igjen og ubrukelig». 1854 tinglyste han imidlertid
184	Ole bodde nå forskjellige steder i grenda. 1839 bor han og datteren Anne Olea hos
184	Ole Finnebraaten 12 sp og Gisle Ulvstad 5 sp for en hest. Han fi kk beholde boet for
184	opp der, en ganske tung vei enten en skulle kjøre eller bære. Anton fi kk satt opp et
184	overdragelse av løkka til datteren Anne Olea. Han hadde som nevnt ikke hjemmel,
184	sk, en gammel plog og harv til 96 sk. I tillegg er nevnt et lite jordstykke som er i «udyrket
184	skogstykket som hørte til Bæverplassen (8290-2).
184	steinhogger og anleggsarbeider. Familien kom til Norge da Avanja var 5 år og bodde
184	sto på bakkebrøttet framfor der som uthuset sto, men ifl g. Aksel Bæver ble den rivi
184	Sønnemyhr er samme overdraget til Eiendom og hvilken jeg langt over Hevdstid har
184	Tilstand», innhegnet med tregjerde. Her sto ei jordkoie som hadde et «afl ukke til
184	tjeneste og bodde ikke hjemme. Ole oppga lite løsøre: 1 seng, et skydd og en skinnfell
184	uthus i 1928. Det var samme tømmermann som satte opp Ungdomslokalet som bygde
184	uthuset, en som het Barkost.
184	å tilfredstille kreditorene. Hesten og redskapen hadde han god bruk for, da han var
184	Året etter bor han hos Anders Hansen og kona på løkke 47 og Anne Olea leide i byen
185	- se 8239-3. Så kom Gullborg og Egil Bollerud fra Gamleveien hit og bodde her til
185	1. Gjert Anker, f.1932, g.1957 m. Karin Irene Hedenstad, f.1937, bor på gml.
185	1. Lise, f.1994.
185	1956 av skader etter et fall fra stillas under byggearbeid i Våpenfabrikken.
185	2. Elin, f.1999.
185	2. Olav Otto, f.1935, g.1964 m. Alfh ild Ulleberg, f.1944, overtok en del av eiendommen
185	Anker stykket på østsida av bekken og Olav vestsida hvor han alt hadde bygd hus.
185	Avanja døde i 2009 over hundre år gammel.
185	Avanja satt med eiendommene til 1993, da overtok sønnesønnen Rune Bæver selve
185	bl.a. en periode på Rødberg i forbindelse med Nore-anleggene. Karl og Avanja leide
185	ble revet først i 90-åra for å få bedre innkjøring til Olavs hus, og for å få plass til ny
185	Det ble innredet leilighet i 2. etg. som ble leid ut i noen år. De første som leide
185	Drammensveien og har to døtre. Overtok en del av eiendommen.
185	f.1944, fra Uvdal, de bodde her et års tid og hadde to småjenter. De fl yttet til byen.
185	garasje. Familien står på h.nr. 8250-2 under.
185	gris og ti høner. Høyet på Brennesetera ble slått og dratt ned på skikjelke. Karl døde i
185	her var Gerd og Sigurd Lia fra 1957 til like før jul i 1960 da de fl yttet inn i eget hus
185	hovedbygningen og tomta den står på. Han hadde bodd her siden 1989. Brennesetra
185	hus hos Ruth og Herman Trollerud de første åra. Da de overtok her ble det husbygging,
185	høsten 1962. De ble avløst av Odd Haugen, f.1941, fra Rødberg, g.m. Gro Tollefsen,
185	i 1971 da de fl yttet inn i eget hus på Kongsberg. Deretter kom Ellen og Ole Østby hit
185	I 1973 ble det utskilt ei tomt til yngstesønnen Olav som forskudd på arv. Uthuset
185	i Spitegrenda i 1965, se 8247-2. Så kom Nils Tore Kjørbeck, f.1943, han var fra Lunde
185	jord (brekkjord) og 70 dekar produktiv skog oppe i åsen. De hadde ei ku, et ungdyr, en
185	Karl Bæver dreiv noe med skogsarbeid i yngre år og arbeidet ved Noreanleggene, men
185	Karl og Avanja har disse barna:
185	kom etter hvert over i bygningsfaget. I 1948 oppgis det at de har 12 dekar med dyrka
185	og arbeider som oppsynsmann. Nancy er økonomimedarbeider.
185	og ble boende til de fl yttet inn i nytt hus på Nedre Østby våren 1975.
185	og bygde hus her, 8250-2.
185	og i 1938 kunne de fl ytte inn.
185	og skogstykket ble delt mellom sønnene Anker og Olav. Brennesetra har de overlatt
185	og var blitt gift året før med Signe Zarissen, f.1944, fra Uvdal og de ble boende her til
185	Ragnvald og Kristine Høgenhaug bodde her fra høsten 1963 til de fl yttet inn i eget hus
185	Rune Bæver, f.1964, samboer m. Nancy Jensen, f.1967 i Tromsø. Rune er elektriker
185	Rune og Nancy har 2 døtre:
185	til Olavs sønn Rune. Den gjenværende delen av løkka ble også delt mellom sønnene,
186	1. Aksel, f. 2011.
186	1. Rune, f.1964, samboer m. Nancy Jensen, f.1967, fra Tromsø - se 8250-1.
186	2. Malene, f. 2013.
186	2. Mona, f.1966, g.1991 m. Arne Holte, f.1963, bor i Sulusåsen og har sønnene
186	2.gg.1993 m. Frode Kibsgaard Larsen, har barna Martine f.1993 og Marius f.1996.
186	2009 ble eiendommen solgt til Th omas Steiro og Bente Zachrisen Steiro. Th omas er
186	3. Anita, f.1971, g.2007 m. Steff en Ormåsen, f.1968, bor i Mjøndalen og har barna
186	Alfh ild har drevet med renholdsarbeid etter barna fl yttet ut.
186	Alfh ild og Olav har disse barna:
186	Ane f.1999, Mina 1902 og Th ea f.2005.
186	Bente og Th omas har disse barna:
186	bygde hus her. Vigdis, f.1958, 1.gg.1986 m. Per Lunde, har sønnen Christoff er f.1987.
186	den ble da bebygd. Hilde var 1.gg.1983 m. Bjørn Arild Bjerke, de har barna Kenneth
186	Denne tomta ble overdratt fra Anker Bæver til datteren Hilde Kristin Bæver i 1998,
186	Denne tomta ble overdratt fra Anker Bæver til datteren Vigdis Bæver i 1997, og de
186	f.1981 i Mo i Rana og Bente i 1978 på Kongsberg. De gift et seg i 2009. Th omas arbeider
186	f.1984, Camilla f.1986 og Kristina f.1989, 2.gg. 2016 m. Torgeir Gjermundstad fra
186	H.nr. 8250-2 Østbygrenda 20
186	H.nr. 8250-4 Østbygrenda 24B
186	H.nr. 8250-5 Østbygrenda 24
186	Hønefoss. Torgeir er ansatt i Kongsberg Gruppen.
186	i 1971, da fl yttet de til leilighet på Risteigen-feltet i Kongsberg. De fl yttet inn i nyhuset
186	i 1974.
186	I 2001 solgte hun eiendommen til Laila Røyse Larsen og Lars Henning Arnhøy
186	Kallevik, og i 2006 ble den solgt til Jan Bjørneby. I 2008 ble denne eiendommen igjen
186	Larsen. I 2003 ble eiendommen igjen solgt til Ingrid Kristin Steinmoen og Ronny
186	leide så hus i 2.etg. i h.nr.8235-15 som den gang tilhørte Ole Holtan. De bodde der til
186	Olav Bæver er elektriker og har i mange år arbeidet for Forenede Montører A/S, mens
186	Olav Bæver, f.1935, fi kk denne tomta i 1973 av sin mor. Olav ble i 1964 g.m. Alfh ild
186	Raymond f.1989, Tommy f.1992 og Martin f.1996.
186	solgt til Lene Bekken og Stein Arne Wulfsberg.
186	som ingeniør og Bente som osteopat.
186	Ulleberg, f.1944, fra Sunnegrenda. De bodde det første året på Sandsværveien, men
186	Vigdis driver Svansen Hundeskole og Frode arbeider i Helsevesenet.
187	– 1759 Knud Th oresen Bæver 1910 – 1913 Hans Petter Myhra
187	(Løkke 34 – 76 – 77)
187	1759 – 1773 Ingebreth Ing. Trosvig 1913 – 1918 Kristoff er Bjørnsrud
187	1773 – 1777 enka Maren Olsdtr. Byestad 1918 – 1969 Hellik Kittelsen Lia
187	1777 – 1805 enka og Knud Olsen Medalen 1969 – 1974 enka Borghild Lia
187	1805 – 1805 Ole Ambrosiusen Landsverk 1974 – 1995 arvingene
187	1805 – 1834 Christian Olsen Hugsted 1995 – 2001 Frøydis Lia og Egil Nilsen
187	1834 – 1863 Olaus Adamsen Bryn 2001 – Frøydis Lia
187	1863 – 1865 Carl Johannesen Lia
187	34, løkke 76 og 77 ble kjøpt til seinere. Årlig grunnleie for løkke 34 var 48 skilling. I en
187	Bæver Grund og det blir bekreft et i en oversikt i 1739. Han var da pensjonist og
187	Den første eieren vi skriver om her må bli en antagelse. Th ore Bæver bor på
187	Eiere:
187	Gml. G.nr. 909 – H.nr. 8294-1
187	MYHRA
187	oversikt over plassene i 1750 er plassen kalt «Kulta», men navnet er ikke nevnt andre
187	Plassen Myhra er den søndre av tre plasser i Østbygrenda. Den besto i starten av løkke
187	steder.
187	Th ore Bæver 1865 – 1910 Tollef Halvorsen Lassegaard
187	Østbygrenda 36
187	Østbygrenda.
188	«Mand» Even Olsen fra Svene. Hun var da hos Siul Olsen Bæver. Arbeidet som
188	1. Johanne Maria, f.1741, ant. d. liten
188	1. Knud, f.ca 1710 på Bæver, g.1733 m. Maria Hansdtr. Lia, de overtar plassen.
188	2. Ingeborg, d.1773, 88 år gammel, g.1746 m. Henrich Ingebretsen Øen.
188	2. Peder Andreas, f.1743, ant. d. liten.
188	2.gg.1760 m. Ingeborg Jørgensdtr. Haugerud.
188	3. Jon, f. ca.1705, hadde i 1724 anfart 8 år som dreng og 1 år som sprenger, i 1732
188	3. Jon, f.1746, var i 1765 SA, g.1777 m. Karen Andersdtr. Bikjen, enke etter Halvor
188	4. Ingeborg Marie, d.1775, 64 år gml., g.1738 m. Ole Pedersen Hoen, mer under.
188	4. Johanne Maria, f.1749.
188	5. Anders, f. ca. 1717 på Bæver, d.1747, skift e i 1759, g.1736 m. Berthe Larsdtr.
188	5. Peder, f.1750.
188	6. Martha, f.1720 på Bæver, d.1773 ug. hos Hans Peterson Hesselberg på
188	Alle barna kalte seg Bæver og var bla. faddere for hverandre. Th ore Bæver nevnes
188	at mannen hadde reist fra henne for mange år siden. Hun døde hos en Jørgen
188	Bikjen, minst fi re barn og hadde en plass som i dag heter Nordre Dildok på
188	Bikjen. Hadde i 1732 anfart som vaskejunge i Christianus Sextus gruve i 7 år.
188	bodde hjemme hos moren som var enke, men da moren døde i 1775 står det i kirkeboka
188	De fi kk bla. disse barna, alle hadde fl ere faddere fra grenda:
188	Den første eieren vi vet sikkert om er Knud Th oresen Bæver og da antatt sønn av
188	Deres sønn Jon var slemmer ved et stadspukkverk i 1765 og hadde anfart i 10 år. Han
188	gift med Eli Knudsdtr. Han kan være den samme som Th ore Olsen Bæver, nevnt i
188	Hansen Tronhus.
188	hus på Bæver. Om han kom til Kongsberg rundt 1710 kan dette stemme med fødslene
188	ikke i manntallet fra 1732, men som nevnt over var han pensjonist i 1739. Datteren
188	Ingeborg Maria og mannen Ole bodde hos ham i noen år.
188	Jørgensen Hougen.
188	plassen. Knud ble i januar 1733 gift med Maria Hansdtr.
188	Postbrumoen, tjente i 1740 på Finnebraaten. Fikk i 1754 datteren Elen med
188	Sølvverksmanntallet for 1729. Han var fra Numedal, 62 år, hadde anfart i 20 år og eide
188	Th ore Bæver hadde bla. disse barn:
188	Th ore Bæver. Vi har ikke funnet noen tinglysning på når eller hvordan Knud overtok
188	til barna som er oppgitt å være født på Bæver.
188	tjenestejente.
188	var han gift og knekt ved en kjerrat i Segen Gottes gruve.
189	1. Ingeborg,.1735-1737.
189	15 dager etter dommens forkynnelse.
189	6B. Ingebreth hadde vært på Kongsberg i 13 år da han gift et seg og hadde arbeid som
189	at han kjøpte Myhra, i 1760. Maren var tante til Eli Christensdtr. Byestad på løkke
189	av deres omkostninger til diettpenger og hesteleie. Pengene skulle Knud betale innen
189	barn, fi re av dem døde av kopper. Det var mangel på gravplasser på den tida og man
189	ble taksert til 5 rd pr. tylt og han ble dømt til å betale 40 rd til Kongens Casse. Det er
189	Bouers, men dette kunne ifølge retten ikke bevises og saken ble anmeldt. Tømmeret
189	Den nye eieren i Myhra var Ingebreth Ingebrethsen Trosvig og kjøpesummen
189	fylte opp kistene med små barn. Dette er kanskje hans andre kone om ikke navnet er
189	gammel og det ble betalt for de «smaae Klokker». Sammen med henne i kista lå 5 små
189	gift et seg igjen på våren 1760 med Ingeborg Jørgensdtr. Haugerud. De fi kk en sønn,
189	hadde hatt et avslag på 2 rd og 24 sk. En fi n gest da denne summen var en fj erdedel
189	Han hadde vært gift med Martha Th oresdtr. fra Veggli som døde i april dette året 39
189	Han var utsatt for ei ulykke i gruva og hadde 12 klokker fri ved begravelsen. Enka
189	hauer ved Sølvverket. Han kan være i slekt med Alhed Ingebretsdtr. født ca. 1713 på
189	I 1732 arbeidet han i Gottes Hülfe in der Noth gruve, hadde anfart i 14 år som knekt
189	I april 1749 ble Knud dømt for ulovlig hogst i Bæver Skog sammen med naboene
189	ikke nevnt noen mulkt som ellers var vanlig. Knuds fj erdedel av saksomkostningene
189	Ingeborg gift et seg igjen i 1764 med enkemann Ole Torkildsen Risteigen fra Rollag.
189	Iversen i Hugsted. Knud hadde hatt brann på plassen og derfor hadde han hogd 8 tylter
189	Joen Pedersen Østby, Mogens Nielsen og Mads Pedersen på Augensplass og Peder
189	Knud og Maria fi kk en datter:
189	Knud startet tidlig i Sølvverket og oppga i 1724 at han hadde arbeidet i 5 år som dreng.
189	Maren Marie Olsdtr. Byestad oppe i Balfodplassen. De gift et seg i mai 1760, året etter
189	mulig bror, Torger Ingebrethsen Trosvig fra Ringebu, kom fl yttende til Kongsberg fra
189	og bodde hjemme hos foreldrene.
189	På våren 1759 døde Knud Th oresen Bævers hustru Maren Johansdtr. Lia, 60 år
189	Ringebu i Opland. Hun var gift med Søren Christophersen Røgeberg, se løkke 7. En
189	Sandsvær i 1745.
189	skrevet feil. På høsten dette året solgte Knud plassen og fl yttet på Stengelsrud. Han
189	Th ore, 1761-1764, som døde av koppene. Knud døde i januar 1762, 53 år gammel.
189	til Engebret Opsahl og Kari Olsdtr. Løsnes. Han hadde funnet sin fremtidige kone,
189	tømmer for å sette opp nytt hus. Han mente at han hadde fått tillatelse av HolstForster
189	var 5 rd og 28 sk. Av rettsbetjentene fi kk han på grunn av fattigdom og brannen han
189	var på 140 rd. Ingebreth var fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Han var f.1722 og sønn
189	år gml. Ole omkom i gruva 1777, 50 år gml.
190	«Mand opmaalte Platzen fra Nordøst til Søervæst da længden var 354 allen
190	1. Martha Maria, 1761-1833, K 1776, i 1788 var hun tjenestejente hos søsteren
190	179 allen i bemelte Linnie fra Søervæstre Ende var Bredden 250 allen
190	2. Anna Carina, f.1766, K 1780, 1.gg.1784 m. Jens Pedersen Hugsted, se Mellom
190	3. Ole, f.1870, d. liten.
190	44.
190	67 allen i denne Linnie fra Søedvæster Ende var Bredden 311 allen
190	av justisråd Herman Lange som hadde naboplassene, Augensplass og Bæver gård,
190	ble taksert til 300 rd og løsøre vel 56 rd. De hadde ei svart ku med horn som hadde
190	Bygningene i disse åra ble beskrevet som: 8-laft et våningshus med 5 vinduer, stue med
190	Denne Platzes gierde er ingen Ret Linnie udi, men for det mæste Rundagtig hvorfore
190	det bl.a. «1 par blaae Kledetsboxer med 7 Sølv Knapper og 1 grøn Damaskes Trøie
190	døtrenes arv på 80 rd til hver, ble utlagt i plassen. Blant gangklærne til Ingebreth var
190	Enka Maren gift et seg igjen i juni 1776 med Knud Olsen Medalen. Han var yngre
190	enn henne og sønn av Ole Knudsen og Marthe Knudsdtr. fra plassen Medalen i
190	for 150 rd, årsleia var 32 skilling. Ni år seinere kjøpte han løkke 77 av Lars Hansen
190	Froersen på Bæverplassen (løkke 17). For denne betalte han 20 rd. Se hver løkke
190	hadde ikke nær slekt på Kongsberg da. Verge for døtrene ble Marens bror Ole Byestad
190	hadde steintak, de andre bordtak. Alt ble assurert for 150 rd i 1787. Jorda var dyrket
190	Hedenstad. Knud var skoleholder og arbeidet antagelig i grenda også. Han utvider
190	Hugsted (løkke 26). 2.gg.1791 m. enkemann og overstiger Th omas Siulsen
190	I 1780 åra ble det bygd et 6-laft et stabbur og en 4-laft et hestestall. Huset og stabburet
190	Ingebreth døde i mai 1773, 50 år gammel og det ble holdt skift e på sommeren. Han
190	Ingebreth og Maren fi kk disse barna:
190	kakkelovn, kammers med kakkelovn og kjøkken med skorstein. 4-laft et og bryggerhus
190	Mand var nød-saget at giør saadan opmaaling:»
190	Maren og Knud døde begge i 1805, Maren i januar, 76 år gammel og Knud i
190	med 13 Sølv Knapper».
190	med skorstein og innmurt jernpanne. 8-laft et låve og lade. 4-laft et fj øs og fôrhus.
190	Myhra med to løkker som grenser til plassen i sør og vest. Løkke 76 kjøpte han i 1790
190	Nok den beskrevne Linnie 279 allen fra Søervæst var Bredden 240 allen
190	og svoger Hans Jonsen Myhre. Hennes laugverge var naboen Jon Peder Østby. Plassen
190	oppe i Hugsted, g.1793 m. Aron Rasmussen Spiten, 1765-1827, se Spiten - løkke
190	Spille, hadde tre barn og bodde på Sandsværmoen.
190	til «EngeLand, Ager og Udhavn, som er indhegnet med Træegjerdet».
190	under. I 1801 hadde de ei tjenestejente som het Marte-Karine Olsdtr. Kult.
190	Ved taksasjonsforretningen i 1769 står det om plassen:
190	verdi 7 rd. Maren fi kk sitte med plassen mot at hun betalte gjeld til sin svoger og at
191	1. En dødfødt sønn i januar 1807.
191	1808-1890, se Friskeplass (løkke 13).
191	2. Dorthe, f.d. i desember 1807, ble 5 timer gammel.
191	3. Marthe Kristine, 1809-1888, K 1823, g.1837 m. Frode Johan-Fredriksen Langei,
191	4. Anne Dorthea, f.1812, K 1826, d. i Amerika, 1.gg.1830 m. Gjert Th orstensen
191	5. Olea Maria, 1816-1872, K 1832, g.1837 m. Olavus Adamsen Brynd, fra
191	6. Johan, 1820-1894, K 1834, d. på Mønstreplassen, g.1850 i Hedenstad kirke m.
191	7. Zacharias, f.1824, K 1838, 1.gg.1846 i Svene m. Gunhild Torstensdtr.
191	8. Olavus, f.1829, K 1843.
191	A. Rasmussen og Th . S. Spille. Det tyder vel på at de også fi kk sin arv.
191	Arv - bekreft er salget til Christian Olsen Hugsted … Eft er afdøde Knud
191	Arven var på 400 rd og 100 rd skulle hun dele med sine fi re søsken. Dette var en
191	Brynsplass (løkke 12), de overtar her.
191	Braatenhaug, 1816-1909, hadde 2 barn. De overtok først halve Braatenhaug
191	Christian og Barbro fi kk disse barna:
191	Christian Olsen var født 1779 og fra Søre Hugsted (løkke 29). Han gift et seg i
191	Christian var ved Sølvverket. I 1801 var han ledesprenger ved Julianne Haab Gruve
191	da de kjøpte Myhra.
191	desember 1804 med Barbro Maria Zachariasdtr. fra naboplassen Øvre Østby. Dette
191	desember, 60 år gammel. For begge ble det betalt for klokkeringing i begravelsen. De
191	etter Gunhilds foreldre og seinere også den andre halvparten. Plassen ble etter
191	fi kk ingen barn, og plassen ble testamentert til Knuds søstersønn Ole Ambrosiusen
191	for 700 rd. Svigersønnene til Maren tinglyste bl. a.dette: «Ole Ambrosiusens testamentarisk
191	Heggen, 2.gg.1852 m. em. Niels Th omassen Spiten (løkke 47), se Bureplassen
191	Helliksdtr. Trolsaas, f.1811 i Svene og enke etter Nils Pedersen Rust i Svene.
191	hvert kalt Sakrisplassen. Datteren Gunhild er i 1865 tjenestejente her i Myhra,
191	Jøran Aslesdtr. fra Øvre Lande i Flesberg, d.1870, 50 år gammel. Se Spiten,
191	Landsverk fra Hedenstad. Ole solgte plassen samme året til Christian Olsen Hugsted
191	løkke 48.
191	og Latherplassen (løkke 14/15).
191	og søsteren Anne hos onkel Johan i Spitegrenda. Zacharias 2.gg.1872 m. Anne
191	Olsen Medahl. SvigerModer Maren Olsen Byestad har faaet sitt.» underskrevet
191	sammen med svigerfaren Zacharias Østby. Ved nedleggelsen i 1805 var han borhauer
191	skift e etter moren. Arven var utlagt i boets tilgodehavende og kom sikkert godt med
191	stor arv etter forholda i grenda. Henrich Wærner er nevnt som nærmeste pårørende i
191	var året da Barbro mottok en arv etter en slektning av moren Dorthe, Henrich Wærner.
191	Zacharias kalte seg Myra og Braaten.
192	1. Adam, 1837-1838.
192	16 sp. De skulle drive plassen sammen og dele på husbygningene. Hvis en av partene
192	1846 bestemte Christian seg for å selge sin halvpart til svigersønnen mot at han selv
192	2. Adamus, 1839-1843.
192	28 sk. Løsøre ble taksert til vel 33 sp. Begravelsen kostet 20 sp og det ble nesten 270 sp
192	3. Barbra Marie Amalie, 1841-1876, ble kalt Barbro, g.1867 m. Niri Gulliksen
192	4. Maren Cathrine Magdalena, f.1843, g.1864 m. møllearbeider Ole Jørgensen
192	5. Carl Christian, f.d.1846, ble 7 dager gammel.
192	6. Jetta Olava, 1847-1880. Hun var tjenestejente i 1875. Ble kalt Gjertrud Olava
192	7. En dødfødt gutt i 1849.
192	8. Christine Adama, f.1851, 1875 tjenestejente i Christiania, g.1880 i Vår Frelsers
192	9. Nina Dortea, f.1853, bosatt i Drammen i 1875.
192	Barbro døde desember 1840 og det ble holdt skift e i januar året etter. Plassen Myhra
192	barn.
192	ca. 15 sp hver. Christian beholdt plassen og skulle ha ansvaret for de umyndige barna.
192	da hun døde. Hun fi kk sønnen Oscar i 1880 med skreddersvenn Nils Gustav
192	Datteren Olea Marie og mannen Olavus Bryn hadde bodd på øvre Østby og fl yttet
192	Eikermoen. Ole 2.gg. 1873 m. Karen Johanne Kristensdtr. Ljøterud, hadde 6
192	etter svigermoren Barbro som var utlagt i plassen, og betalte en rest på vel
192	fi kk føderåd. Det ble for fem år verdsatt til 30 sp, regnet etter 6 sp i året. Kjøpesummen
192	for halve plassen ble 200 sp og Olavus fi kk en obligasjon i banken på beløpet med
192	Garder/Spiten, 1824-1875, se Nordre Spiten (løkke 18).
192	henne.
192	Hvamb, f. 1843, sønn av Jørgen Olsen Hvamb. Hadde en datter og bodde på
192	Johannes hjem til Hugsted etter et besøk hos broren. Det hadde snødd kraft ig og på
192	kirke m. murer Adam Andreassen, f.1855 i Håbol, Elfsborg Län, Sverige.
192	Larsen fra Sverige. Sønnen døde en måned gml. og ble gravlagt sammen med
192	november 1855.
192	nå som «Fast Kongelig TømmerMand». Første nyttårsdag 1820 skulle Christians bror
192	og løkkene 76 og 77 ble taksert til 300 sp, grunnleia for hele eiendommen var nå 1 sp
192	Olavus og Olea fi kk disse barna:
192	plassen til dem. Kjøpesummen ble satt til 150 sp. Olavus overtok ansvaret for arveloddene
192	seinere ønsket å selge sin halvpart, hadde den andre eieren forkjøpsrett. Sommeren
192	svogeren Gjert Heggen som selvskyldnerkausjonist. Svigerfaren Christian levde til
192	ved et skjerp på nordre side av Ulricha gruve. Rundt 1840 arbeidet han fortsatt, men
192	veien opp åsen falt Johannes og skada seg så han døde.
192	vel hit da moren Barbro døde. I februar 1843 bestemte Christian seg for å selge halve
192	å dele mellom Cristian som skulle ha halvparten, sønnene ca. 30 sp hver og døtrene
193	1. Johan, f.1861.
193	10. Tina Oline, f.1856, bosatt i Christiania i 1875. Reiste i 1876 med skipet «Angelo»
193	11. Martine Ellevine, f.1858, bosatt i Drammen i 1875.
193	1863. Adam overdro tilslaget til Carl Johannesen Lia som fi kk utstedt auksjonsskjøtet
193	1875 og hadde billett til Casson, Minnesota. Olaus betalte 49 sp og 8 sk for sin billett.
193	2. Ragna Martine, f.1863.
193	3. Fredrik, f.1866.
193	4. Martha Karoline, f.1868.
193	5. Anne Malene, 1871-1873.
193	Amund Mortensen Bæver, se mer under Bæver gård.
193	Bæver (løkke 16 og 17) og hennes fi re barn. De seilte med skipet «Angelo» i april
193	Carl Christian og Anne Malene fi kk disse barna:
193	Datteren Tina dro samme vei året etter. Olavus døde i Amerika.
193	De bodde aldri i Myhra, under FT-1865 bodde de i Møllergata og hadde ei ku, en
193	de leide hus av Nils Spiten, som nå var blitt gift med Oleas søster på Latherplassen.
193	Den nye eieren av Myhra i 1863 var sølvverksarbeider Carl Christian Johannesen
193	eldstesønnen som var blitt ti år, reiste med skipet «Scotia» i april 1872. Billettene
193	Ellevine fl yttet til den innerste av Spitenplassene (løkke 51-2-3-4). Olavus var blitt 60
193	hadde gift et seg i 1861 med Anne Malene Frodesdtr. Langei på Friskeplass (løkke 13).
193	i august 1866. Tollef overtok Myhra til en verdi av 600 sp. Dette ble oppgjort ved at
193	i Stixrudgata til en verdi av 200 sp. Huset i Stixrudgata ble etter Carl Christians ønske
193	inn et bud på 500 sp. Det kom ikke fl ere bud og han fi kk tilslaget ved 3. gangs auksjon i
193	Lia, f.1836, sønn av Johannes Knudsen Lia og Regine Christiansdtr. Gerthner. Han
193	med billett til Casson, Minnesota. Billetten kostet 49 sp 8 sk. Gift i USA med
193	Myhra i nesten 20 år. De fi kk etter hvert vanskeligheter med banken og plassen gikk
193	og Carl Christian og Anne Malene bestemte seg også for å reise. Carl Christian og
193	Olavus arbeidet ved Sølvverket og i disse åra var han fast ved Armen gruve. De hadde
193	Olavus, kona Olea og de fi re yngste jentene fl yttet til Spitegrenda (løkke 47) hvor
193	Olea døde av magekreft i 1872. Tre av døtrene fl yttet ut, og Olavus og yngstedatteren
193	overdratt direkte til Ole Ellefsen Pukværket. Mange fra grenda emigrerte i disse åra
193	på tvangsauksjon i 1860. Ved 2.gangs auksjon året etter la faren til Olavus, Adam Bryn
193	sau og noe poteter. På Myhra bodde Tollef Halvorsen Lassegaard med familie. Det
193	Tollef overtok to pantobligasjoner på hver 200 sp og Carl Christian overtok hans hus