3 | FOR BÆVERGRENDA |
3 | GRENDEBOK |
3 | Hermod Skogen |
3 | I KONGSBERG |
3 | Kongsberg Byhistorielag |
3 | Turid Langaas Jensen |
4 | Bokbinderi: Bokbinderiet Johnsen AS |
4 | Illustrasjoner: Mette L. H. / Mette M. |
4 | ISBN 978-82-690994-0-9 |
4 | Omslag: Mette Langaas Holt |
4 | Omslagsfoto: Tor Lindseth |
4 | Sats: Mette Martinsen |
4 | Trykkeri: Zoom Grafi sk AS |
4 | Utgitt av Kongsberg Byhistorielag 2017 |
5 | «De fleste og ældste Pladser og Løkker under Bæver ere ved |
5 | 1801– Jonas Collett Kongelig Majestets Foged. |
5 | Arv, Kiøb og Salg, |
5 | at her er bleven Pladser og Løkker, hvis værd kommer af den anvendte |
5 | Beliggende paa Bæver Grund |
5 | Besidderne haver med deres møysommelige Fliid og Arbeide, |
5 | De ældre med de seenere møysommelig oparbeidede af karie Grund, |
5 | Det er alsaa ved Besiddernes Fliid og Bekostning |
5 | Dyrkning og SølvVerkets periodiske Tilstand,» |
5 | endeel Steengierder af den opdyrkede Jord Grund, |
5 | Gaard paa Søndre og Nordre Eiendele |
5 | Hans Kongelig Majestæts |
5 | hvor forhen ikkun var kratskov, myhr, Flatbierge med paaflyldt Jord og |
5 | I Hedenstad Sogn og Sandsværs Præstegjeld |
5 | Sølvverkets Opkomst og Bergstaden Kongsberg Befolkning gjennom |
5 | uden hvilket de fleste Stæder havde været en Øde og ufrugtbar Grund, |
5 | AarHundrede opdyrkede og bebygde, og have saaledes gaaet i |
6 | Du sitter nå med ei bok i hendene vi i Kongsberg byhistorielag er meget stolte for å |
6 | For Kongsberg byhistorielag |
6 | for å få den på plass. Turid Langaas Jensen og Hermod Skogen har gjort et |
6 | Forord |
6 | fremragende arbeid. I de siste åra har fl ere andre kommet med for bildeinnsamling, |
6 | Gratulerer med grendehistorien Bævergrenda! |
6 | komme, og vi har satt av midler for at dette skal skje. Og endelig i året 2017 skulle det |
6 | korrekturlesing og organisering. Stor takk også til Mette Martinsen som har stått for |
6 | Nå har da Bævergrenda fått sin bok. Det har tatt mange år med innsamling og nedskriving |
6 | Odd Arne Helleberg og Dag Kristoff ersen |
6 | ombrekkingen av de mange sidene. |
6 | skje. |
6 | stå som utgiver av. Distriktene i nord (Flesberg) og sør(Sandsvær) har fått sine bøker. |
6 | Vi har i historielaget i fl ere år annonsert at nå skal grendehistorien til Bævergrenda |
7 | 16-, 17- og 1800-tallet og skrift lige kilder fra denne tiden. Eksempler på kilder er |
7 | 1700-tallet, men da jeg ikke har funnet ut hvor de bodde er de ikke tatt med. |
7 | ble ikke alltid holdt skift e, tinglysninger mangler fl ere steder og få er nevnt i off entlige |
7 | Boka er skrevet av meg, Turid Langaas Jensen, og medforfatter Hermod Skogen. |
7 | Det ble ikke innført grunn-nummer på eiendommene før rundt 1850. Dette gjorde |
7 | det for de siste 70-80 årene er lite skrift lige kilder som er tilgjengelige. Han har også |
7 | det vanskelig å plassere riktig eier på riktig plass, men her har jeg hatt god hjelp av et |
7 | Dette er fortellingen om plassene i Bævergrenda og om folkene som har bodd her opp |
7 | dokumenter. Spesielt på 1700-tallet er oft e opplysninger om alder, fødsel- og dødsår |
7 | egne nedtegninger. Jeg har funnet personer som antagelig bodde i grenda tidlig på |
7 | er de viktigste kildene vi har, og det ga også meg en fi n anledning til å oppdatere |
7 | er oppvokst i grenda og har god kjennskap til befolkningen her på 1900-tallet. Han |
7 | Forord |
7 | forsøkt å vise til andre steder i boka med opplysninger om personene. Flere familier |
7 | gjennom tidene. |
7 | gjerder er også tegnet inn. De gamle plassene har bare løkkenummer, og vi har derfor |
7 | har oppsøkt og intervjuet beboere og klart å oppspore mange tidligere beboere, da |
7 | hverandre da alle en stund inneholdt navnet Hugsted. Det ble brukt nordre, søndre, |
7 | I off entlige papirer spesielt på 17- og 1800-tallet blir navnet på Bæver oft est skrevet |
7 | i skjøter og på gamle kart. I Hugstedgrenda ble det vanskelig å skille plassene fra |
7 | kan følges i generasjoner. Dette har vært spesielt vanskelig i de eldste familiene. Det |
7 | kirkebøker, skift eprotokoller, tinglysningsbøker og fra Sølvverkets arkiver. Hermod |
7 | løkkekart som ble utgitt i 1804. Vi har fått det trykt opp så dere selv kan orientere dere |
7 | Mange av leserne er interessert i slekta si, og vi har, med henvisninger i parentes, |
7 | med æ. Dette gjelder også jordbruksmatrikkelen fra 1723, og vi har derfor valgt |
7 | mellom osv., og dette forandret seg etter som plasser ble delt eller slått sammen. Det |
7 | på det. Kartet har ingen målestokk, så størrelsen på plassene er ikke nøyaktig. Alle |
7 | samme skjedde også i Breilia. |
7 | seg bøkene for Kongsberg og skrev av det han fant om bævergrendinger. Kirkebøkene |
7 | skogen i grenda og på Bæveråsen. Før kirkebøkene i Norge ble digitalisert, tok han for |
7 | skrevet om Lia hengsle, tømmerfl øtingen, om gruvedrift en i Qartus og om bruken av |
7 | skrift lige kilder f.eks. i kirke- og tinglysningsbøker. Navna på plassene har vi hentet |
7 | startet et samarbeid og resultatet ble denne boka. Jeg har for det meste tatt for meg |
7 | tatt disse med i innholdsfortegnelsen sammen med nye grunn-nummer. Utskilte |
7 | tomter har vi satt inn under hovedbølet. |
7 | Vi har begge drevet med slektsforskning i rundt 40 år, og har slekt i Bævergrenda. Vi |
7 | å benytte den formen. Ellers har vi skrevet navn på personer og steder som de står i |
8 | Byhistorielag som vi tok kontakt med for noen år siden da vi forsto at det kunne bli |
8 | eiendommer og utfl ytting for å skaff e seg arbeid. Folketallet sank drastisk fra 1801 til |
8 | En bildekomité har bestått av Svein Aamodt, Ellen Østby og Yngve Svendsen. Yngve |
8 | en bok av stoff et som vi hadde samlet. Odd Arne Helleberg og Dag Kristoff ersen fra |
8 | Flere personer har vært med i utarbeidelsen av boka. Først og fremst Kongsberg |
8 | fremst tatt med gamle bilder, av plasser og folk, og bilder som viser noe av dagliglivet. |
8 | Først på slutten av mellomkrigstiden ser det ut til at optimismen var i ferd med å ta |
8 | gjort utgivelsen mulig. |
8 | har gjort en stor innsats med digitalisering og arkivering av alle innsamlede bilder, |
8 | har laget omslaget til boka, redigert stoff og korrekturlest. Gerd Spiten Hagen har |
8 | har vært strevsomt og fulgt opp- og nedgangstider ved Sølvverket, stor barnedødelighet |
8 | historielaget har vært rådgivere, og historielaget har fi nansiert trykkingen av boka og |
8 | lest korrektur og i det hele holdt oversikten over alt og alle. |
8 | mest grunnet utvandring. |
8 | nybygging og befolkningsvekst, selv om Kongsberg kommune ikke har lagt opp til |
8 | og for de som har interesse for lokalhistorie. |
8 | også de som seinere vil ligge i historielagets database. Min datter Mette Langaas Holt |
8 | på 1700-tallet, og i 1805 kom nedleggelsen av Sølvverket. Den fi kk |
8 | ringvirkninger i mange 10-år framover, og kommer tydelig fram i oppkjøp av |
8 | seg opp. Tiden etter annen verdenskrig har vært en opptur for grenda når det gjelder |
8 | Som alltid i slektsforskning er det da viktig å søke i primærkilden. |
8 | tellingen i 1840. Tok seg så langsomt opp igjen mot 1870, men sank igjen, antagelig |
8 | Turid Langaas Jensen |
8 | upålitelige. Seinere forekommer det også avvik, og i tillegg kan vi ha unøyaktigheter. |
8 | utbygging her, men tvert imot holdt igjen. |
8 | Vi har hatt bildeinnsamlinger og fl ere av de bildene er med i boka. Vi har først og |
8 | Vi håper at boka vil være interessant lesing, både for folk i Bævergrenda og etterkommere, |
8 | Vi håper å gi dere et innblikk i dagliglivet i grenda i tidligere tider. Livet her |
8 | vært med oss i fl ere år, hun har holdt orden på papirarbeidet, vært med på bildearkivering, |
9 | – fi kk så navnet «Bøevja». Etter hvert som området ble ryddet og andre bruk kom til |
9 | » - Bø – rett og slett. Evja i Lågen rett ved siden av – den nåværende Spitenevja |
9 | 1500-tallet: «Bøeff uia» og «Bieiiff ». I 1513 skrives navnet «Byeiwiiw», i 1547 «Byæue», |
9 | av at den betalte statsskatt i form av gråskinn (ekornskinn). Nabogården i sør var |
9 | Beliggenhet |
9 | Bever gårds eldste historie |
9 | Bever ligger på de bakre deler av den øyra som ble dannet den gang Lågen munnet ut |
9 | Bever var den første gården som ble ryddet i sitt område og beboerne hadde da |
9 | Bever var fra gammelt av siste gård mot Flesberg på østsida av Lågen, det går fram |
9 | Brenne i Grosvoldkroken i Hedenstad sogn i Sandsvær. Mot nord grenser den mot |
9 | BÆVER GAARD |
9 | Bævergrendveien 164 |
9 | del av den skrinne jorda en slik elveøyr består av. |
9 | eller bø. Måten det har oppstått på, er også lett å tenke seg: |
9 | en markert forandring, da kalles den «Beff uer. Basert på forholdet mellom trykklette |
9 | Fra Odd Arne Hellebergs artikkel «Bever gårds eldste historie» i tidsskrift et «Langs |
9 | Første gang vi hører om gården er i et brev av 29.12.1393, der den kalles «Byeffi o». |
9 | Gml. G.nr. 149-1, H.nr. 8249-1 |
9 | Gårdsnr. 144-1 til Sandsvær |
9 | Håvardsrud i Svene sogn i Flesberg, mot øst strekker den seg til delet mot Eiker. |
9 | i havet om lag ved Skollenborg. Jordbunnen består av myr og sandmoll, nok den beste |
9 | i nærheten, ble det behov for å presisere hvilken gård en mente, og så ble det «gården |
9 | ikke behov for å skille mellom sin gård og andre gårder. De kalte den derfor for «gården |
9 | Jordsmonn |
9 | Lågen» 1994 hitsettes: |
9 | Navnet |
9 | og trykksterke stavelser, og «vanskelige» lyd- kombinasjoner, kan en skissere følgende |
9 | tilfellet til «Bøevja» - Byeffi o. Navnet bekreft es ved et par påtegninger på brevet fra |
9 | Tolkningen er ganske grei, navnet betyr «gårdevja», av det gamle ordet for gård, by |
9 | utvikling i navnet: «Byevju» - Byevje» - «Bevje» - «Beve», og så er r’en kommet inn |
9 | ved Bøevja». Slike lange navn blir vanskelige å bruke, og blir forkortet, i dette |
9 | vi ser at det opphavelig navnet fremdeles er lett kjennelig. Men i 1564 er det skjedd |
10 | 5. dag jul 1493 kjøpte Sjur Gunleiksson den nordre gården av Orm Jonsson, den var |
10 | Alder |
10 | At navnet ikke har noe med dyrenavnet Bever å gjøre, vet vi av at det dyret het bjør |
10 | Bevigrenda», for øvrig i overensstemmelse med skrivemåten fra 1594, «Beff ue». |
10 | Bruker- og eierhistorie fram til ca år 1600 |
10 | Det opprinnelige navnet Bø skulle tyde på at gården har en anselig alder, for navnet kan |
10 | eller bjor her i distriktet, kfr. Bjøråsen i Flesberg og Bjorvann på Holtefj ell. |
10 | en eiendom som hadde tilgang på så store ressurser at en måtte ut med ei «forngild» |
10 | enda litt senere, i merovingertiden (ca 500-800), men det blir dog en respektabel alder. |
10 | enn 4 skilling, og det sier mye om hvor stort fallet i leieinntektene av jordegods hadde |
10 | for selve gården. |
10 | for å dele gården. Nordre Bever hadde en landskyld på 2 markebol, sannsynligvis var |
10 | forngild mark regna for ett lodd, slik at prisen nå hadde steget til fi re ganger landskyld. |
10 | gang den trer fram i kildene var det et nordre og et søndre Bever. Dette har sannsynligvis |
10 | grunn, mot å gi Jon et kvart skippund korn på kjøpet. Det står ikke hvor mye han ga |
10 | Gudmundsson, som eide Bever søndre, halve Bever Nordre til Torstein Pedersson. |
10 | I 1547 ble Bever nordre solgt på ny, denne gang for 8 lodd sølv. På den tida ble ei |
10 | i Numedal for øvrig, og jordsmonnet, tilsier nok en plass sent i denne epoken, kanskje |
10 | Landskyld – bruksdeling |
10 | landskyld. |
10 | Landskylda var den leien en måtte betale til eierne av en gård om en ville bygsle den. I |
10 | mark sølv (ca 71 g) i årlig leie. Bever var fra gammelt av delt i to bruk, allerede første |
10 | med danske skrivere, kanskje for å gjøre et for dem uforståelig navn begripelig. Et |
10 | Middelalderen ble den regnet i «markbol», en gård med landskyld på ett markebol var |
10 | Neste handel om Bever ble også gjort i Hedenstad, på Nyhus i 1513. Da solgte Jon |
10 | På 1400-tallet ble ei forngild mark satt til 1 lübeksk eller dansk mark. Det gikk 16 |
10 | påvises helt tilbake til jernalderen (Da 500 før kr. – 500 etter kr.) Bosetningshistorien |
10 | Sjurs farsarv, lå øde og hørte hjemme i Svene sogn, står det. Handelen ble gjort på |
10 | skillinger på marka, og var det disse skillingene en regnet med ved handelen, og mye |
10 | skjedd før Svartedauden i 1349, etter den tid var det jord nok ledig og lite behov |
10 | Søndre Bever like stor, slik at samlet landskyld blir 4 markebol. |
10 | taler for det, hadde altså Sjur kjøpt gården for 1/8 av hva den egentlig skulle gitt i årlig |
10 | Torstein må ha vært en ivrig jeger, for han sikret seg jaktrett på begge Bever-gårdenes |
10 | trekk som styrker denne teorien, er at navnet Bevergrenda av eldre folk uttales «Beveeller |
10 | Tubbehotvedt i Hedenstad, kan hende Orm bodde der. Kjøpesummen var ikke mer |
10 | vært, og hvor lite en gård som lå helt øde var verd: |
11 | «Haulesøn «fra handelen i 1564, det kan være at det besynderlige patronymikonet |
11 | at de hadde sett og hørt lensmannen Knut Tuft på Peder Trulssons vegne tok vitnemål |
11 | at kronen har slått til seg parten i Nordre Bever pga. manglende skatteinnbetaling. |
11 | av Steinar Hotvedt og Rolf Olsson. Steinar erklærte at han hadde brukt søndre og |
11 | blitt statsgods.» |
11 | Bæver Gård 2017. |
11 | de først by det fram til Svein eller hans arvinger. |
11 | deres samtykket i at Kronen heretter skulle eie halve nordre Bever, men at de |
11 | Det kan tyde på at gården nå var tatt opp igjen. Sven Jonsson var selger og Anund |
11 | en av dem, og det var ikke gjort, så vi av vitneprovene. Det er derfor ganske sikkert |
11 | ene) og til evje nordenfor samme huslende, der jondalselva renner ut i Lågen fra |
11 | enn dette gråskinnet til Numedal, erklærte de til slutt. |
11 | er i alle fall at da den dukker opp i Sølvverkets papirer i 1630-årene, er det i sin helhet |
11 | folk til vitner og lagrettemenn, da de kjente forholdene best. Tar en i betraktning at |
11 | fra avdødes familie, dette og det forhold at Steinar også kalles for Hotvedt, tyder på at |
11 | Grimsson og Torstein Bjørnsson. Solve Grimsson kan være den «Salue Gundersønn» |
11 | Grunnen til at Peder Trulsson kom opp i denne saken og måtte gi fra seg halve |
11 | gråskinn av begge Bever-gårdene, og brukt dette til å slå til seg hele gården. Faktum |
11 | Gunnarsson var kjøper. |
11 | han skriver seg da fra Sandsvær. Brevet om handelen ble satt opp på Rydi stevnestue |
11 | han var en slektning av Solve, kan hende en yngre bror. Hvem Solve stammer fra kan |
11 | hans av avskriveren kan være feilskrevet (eller feiltydet?) for «Saluesøn». |
11 | Hedenstad til Simon Solvesson med samtykke fra sin sameier (og trolig søster) |
11 | Hotvedt. Ettersom barna hans ennå var umyndig, må de ha vært født fra om lag 1575 |
11 | I 1542 solgte Anders Ormsson 1 mb i nordre Siggerud, en nå forsvunnet gård i |
11 | I 1597 måtte Peder Trulsson gå med på ei avtale om deling av nordre Bever. 4. juni |
11 | i Heddal så kan hende kjøperen Sigmund (eller Simon) «Haluesøn» var derfra. |
11 | i Sandsvær og Erland Åsulvsson vedrørende nedre Eft eløt. Solve Grimsson |
11 | i skatt («vissøre») til fogden i Numedal. Rolf Olsson erklærte at han hadde bodd på |
11 | ikke sies for sikkert, men noen teorier kan settes opp: |
11 | kan ha vært sønn av Solve Grimsson. Det kan også være grunn til å trekke inn Simon |
11 | Kan hende var det samme Svein Jonsson som på nytt solgte Bever nordre i 1564, |
11 | Kanhende den har forfulgt saken videre, f.eks. ved å hevde at det skulle vært betalt tre |
11 | landskylda og skattene dens. Lagrettemennene Jon Nes og Halvor Gunnes erklærte da |
11 | nordre Bever i seks år, og da betalte han landskyld til Peder Trulsson, og ett gråskinn |
11 | nordre Bever, er også klar: I Numedal skulle det betales skatt av hvert huslende, |
11 | og framover. Siden det var minst fem av dem, må den yngste ha vært født tidligst |
11 | og kan løselig anslås å være født rundt 1540. Som formynder ble helst tatt personer |
11 | om lag 1585. Steinar Hotvedt hadde brukt Bever for Peder Trulsson i en seks års tid. |
11 | samme år hadde han, kona og stebarna Simon, Gullik og Oluf Solvesønner samt søstrene |
11 | Sammenlagt tyder dette på at Solve Hotvedt døde engang i siste halvdel av 1580-årene, |
11 | siden han er nevnt først, kan det være at han var sønn av Simon Solvesson, som igjen |
11 | Sigmund hadde beste retten til gården, men ville han eller hans arvinger selge, skulle |
11 | skrev under på vegne av barna, som han var verge for. |
11 | skulle ha førsteretten på å leie den. Delet gikk fra brua sønnenfor «huslendet» (hustuft |
11 | Solve Hostvedt selv hadde en sønn som het Simon, og som ser ut til å ha vært eldst |
11 | Solve Hotvedt og et gråskinn til fogden i Numedal. Det var aldri blitt krevet mer i skatt |
11 | som etter en senere avskrift var med som lagrettemann i 1538 i en sak mellom sognepresten |
11 | søndre Bever og brukt nordre Bever ved siden av, og at han hadde betalt landskyld til |
11 | Så går det 30 år før vi hører mer om gården: I 1594 ble det tatt opp tingsvitne om |
11 | uavhengig om gården eller gårdsparten var i drift eller ikke. Egentlig skulle skatten |
11 | var også lagrettemann ved handelen om nordre Bever i 1513. En valgte gjerne skyld12 |
11 | vest og så rett østover opp åsen til annet dele støtte imot. Steinar Hotvedt var med og |
11 | være tre gråskinn av hvert huslende, men noen få slapp med mindre. Bever kan være |
11 | Ættelinja er etter dette nokså klar: Peder Trulsson var gift med enka etter Solve |
11 | Åse Ormsdatter. Prisen var 9 kyrlag og en hud i overgave. Medbeselgere var Solve |
13 | «Kølabrennerne» i mange år hadde hatt tilhold på Bæver. Kølabrenning og vedhogst |
13 | 1705 – 1748 Johan Fredrich Schwabe 1916 – 1917 Halvor Bøen og Herbrand Aas |
13 | 1705 Henrich Schlanbusch 1873 – 1916 Torstein og Tor Gregarsen Rua |
13 | 1748 – 1752 enka etter Schwabe 1917 – 1919 Nils Løvli og Th orstein Liverud |
13 | 1752 – 1754 Margaretha Schwabe 1919 – 1923 Nils Løvli |
13 | 1754 – 1763 Margaretha og Arnt Zimmerman 1923 – 1941 Hans H. Ulberg |
13 | 1763 – 1770 Michael Heltzen 1941 – Lie Rasmussen og Andersen |
13 | 1770 – 1794 Christian Ernst Heltzen 1953 – 1974 Harry Chr. Berg Fonsdal |
13 | 1794 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1974 – 1993 Harry Chr. Berg Fonsdal |
13 | 1803 – 1832 Staten Guri, Berit og Trine Fonsdal |
13 | 1832 – 1851 Hans Wølner Kofoed 1993 – 1993 Guri, Berit og Trine Fonsdal |
13 | 1851 – 1853 Morten Olsen Hugsted/Bæver 1993 – 2006 Guri Fonsdal |
13 | 1853 – 1870 enka Aleth Olsdtr. Dørgebo 2006 Henrik Fonsdal |
13 | 1870 – 1873 Christen Gulliksen Underberget |
13 | av gården som vi har funnet ble tinglyst i 1705. Ved befaringen ble det opplyst at |
13 | av Schlanbush. Både han og kona, Ilse Dorothea Schlütter, var fra Hannover |
13 | Bygslere (fram til 1832) og eiere: |
13 | Bæver gårds nyere historie |
13 | Den første bygsleren vi kjenner er Henrich Schlanbusch som var overberghauptmann |
13 | Dette var folk som søkte eller hadde arbeidet ved Kongsberg Sølvverk. |
13 | eller hvem alle eierne var. Mellom 1685 og 1705 ble det rydda to plasser nede i grenda. |
13 | ene værelset hadde tre vinduskarmer med vinduer. Her inne var det et lite bord og |
13 | fl ere eiendommer, og ved skift et ble det foretatt besiktelser på disse. |
13 | for Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk fra 1686. Han eide også Eidsvold |
13 | for seg husa og derpå jorda. Schlanbusch hadde satt opp ei stue med to værelser. Det |
13 | Gården ble bygslet bort til de «høye herrer» ved Sølvverket. Den første befaringen |
13 | I mai 1705 ankom Lagretten til «Platz Bever» for å ta gården i øyesyn. De tok først |
13 | i Tyskland og døde på Eidsvold i 1705. Her på Kongsberg og i Sandsvær hadde han |
13 | Kongelig Majestets Gaard Nordre og Søndre Bæver» og lå under Hedenstad sogn i |
13 | Lagretten mente under befaringen at plassmennene kunne fø 3-4 geiter og noen ei ku. |
13 | mange på disse plassene i åra rundt 1700, men vi vet dessverre ikke hvor alle bodde |
13 | og ble kalt VedHogsted, her holdt tømmerhoggere og vedhoggere til. Det bodde |
13 | området fantes fem små plasser. Tre av plassene som kom før 1685 lå oppe i Hugsted |
13 | Sandsvær prestegjeld. |
13 | startet tidlig i skogen på Bæver, da Sølvverket alltid hadde stort behov for trevirke. På |
13 | to trestoler. I det andre var det en dobbel vinduskarm og skorstein. Huset hadde loft . |
13 | Verk som han hadde fått i gave av Christian V. Den Kongelige Mynt ble også opprettet |
13 | Vi begynner den nyere historien på slutten av 1700-tallet. Gården var nå «Hans |
14 | «anded end som een tør Lyngmo». Jorda var ikke dyrket på minst tre år, så Lagretten |
14 | «Jordveien af Ager og Eng». Jorda av «een Grov Sand, meeget ringe» og de mente det |
14 | Alle plasseierne på denne tida arbeidet ved Sølvverket, men hadde fri lørdag og |
14 | av Bæver. Han bestemte hvem som skulle overta og tinglyste skift e av eier. Denne |
14 | Barth etter moren, samme året som han overtok bygselen på Bæver. Schwabe ble etter |
14 | bebodd av kølabrennerne. Jorda på Bæver var heller ikke noe å skryte av, den var ikke |
14 | dager i året, men vi har ikke funnet nærmere opplysninger om disse «arbeidsdage». |
14 | De fi kk minst fi re barn. |
14 | Foeged Sr. Broager og Lænsmanden Torkel Raagstad paa dend Gaard Bever, kaldet |
14 | Fram til 1723 ble det rydda 10 plasser til nede i grenda, antallet var nå 15 |
14 | ganske uthogd, «een Del til Kongens Tieneste» og en del brenneved til Kongsbergs |
14 | geiter. |
14 | gården var «Tør og sandig, ligger i Solli» og «Dend Skov som befi ndes er Sølvverket |
14 | Han gift et seg i 1705 med Margarethe Marie Wallør, f.1689 på Kongsberg, også kalt |
14 | Han hadde også satt opp en ny dobbel lade med låve. Ellers var det ei gammel bu, et |
14 | hvert utnevnt til «CancelerieRaad» og kona ble titulert «Frue CancelerieRaadinde». |
14 | ikke kunne nytte å dyrke her mer enn et års tid, kanskje to. Schwabe forlangte at retten |
14 | innbyggere. Det virker ikke som Schlanbusch drev særlig jordbruk på Bæver, men |
14 | kanskje benyttet den mer som beitemark. |
14 | mente den straks måtte dyrkes igjen før den ble helt gjengrodd med lyng. Skogen var |
14 | mulig med jorda. Skjønt det hadde vært et «extraordinaire Frugtbar Aar, var dog paa |
14 | Neste bygsler ble hytteskriver Johan Frederich Schwabe f.ca 1673 på Kongsberg. |
14 | Nordre og Søndre Bever i Hedenstad Sogn, der er Kongel. Majst. Tilhørig». Schwabe, |
14 | opphørte har vi ikke funnet. En del husmenn holdt 1 a 2 kyr, 2 sauer eller 3-4 |
14 | ordningen ser ut til å opphøre rundt 1720-25. De første plassene som ble ryddet |
14 | Plassene kunne først ikke selges direkte til ny eier, men gikk tilbake til bygsleren |
14 | plasser og løkker ble også ryddet i takt med at Sølvverket økte arbeidstokken og innbyggertallet |
14 | plasser. Dette er oppgitt i jordbruksmatrikkelen for Numedal og Sandsvær dette året. |
14 | På Bæver gård fantes det 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og høyavlinga var på 10 lass. Jorda på |
14 | september var «Retten atter samled, og indfant sig udi overværelse af Kongel. Maj.st. |
14 | skulle se hvor dårlig årets avling var, selv om han hadde strevet og gjort det som var |
14 | som bygsler, var til stede. Det ble nevnt at han selv drev gården. De besiktiget først |
14 | søndag. Dette arbeidet må vel ha blitt utført på disse fridagene. Når denne arbeidsplikten |
14 | til Gaarden» de er underlagt. Det var vanlig at husmenn arbeidet for gårdeierne noen |
14 | underlagt». Dette året ble eierne beskrevet som husmenn og de «svarer arbeidsdage |
14 | var forholdsmessig store, men ble utover 1700-tallet delt opp i mindre enheter. Nye |
14 | vedskjul, ei gammel lita stue og en liten gammel 4-laft et lade. Den gamle stua ble vel |
14 | økte. |
14 | Året 1724 hadde Schwabe bedt om ny besiktigelse av tilstanden på gården og i |
15 | «till Sølv-verkets tieniste var udhuggen saa som og eendeel Gruber paa denne Gaards |
15 | ». |
15 | (løkke 1) ble brukt som seter under Bæver. Som bygsler på Bæver var det Schwabe |
15 | 1. Ole, 1740. |
15 | 2. Ole, 1743-1780, g.1765 m. Mari/Maren Hansdtr. Moen fra Tverrlia i |
15 | 2.gg.1785 m. Ola Knutsen Konningen fra Berget i Svene. Ole og Mari bodde på |
15 | 3. Ingeborg, f.1746, K 1761, g.1775 m. Jens Abrahamsen Hostvedt, fra Haugstvedt |
15 | 4. Johanna, f.1749, K 1764, g.1785 m. Anders Pedersen Eger eller Slumpen. |
15 | 5. Berthe, f.1754. |
15 | Anders Madsen og Ragnhild Olsdtr. var «opsiddere» her på Bæver. Uklart når de |
15 | Anders og Ragnhild fi kk disse barna: |
15 | bygning i Skoven at hente, ei neppe kand nyde fornøden Gierdefang til jordens indheigning |
15 | Bæver» som het Anders Sørensen Dyremyhr. Han hadde nok fått navnet fordi han |
15 | Da de ønsket å døpe datteren Ingeborg ble det oppdaget at de ikke var gift . Presten |
15 | denne Gaardeplads Søndre og Nordre Bever meere end 7 à 8 Læs Høe indaufl ed» og |
15 | Denne mente de kunne brukes enda noen år uten noen forbedringer. Flere hus var det |
15 | Deretter besiktiget retten husa på gården og fant da et «af ælde forfaldet gammelt |
15 | Det står et sted at Schwabe drev gården selv. Noen forpaktere er ikke funnet, men |
15 | ejendeler er beliggende, Saa hand ikke haver sig een eneste Huus stok till Gaardens |
15 | eneste årsaken, jorda var heller ikke forsvarlig dyrket. |
15 | er vitne i en rettssak i 1735. I 1754 står det i en plassoversikt at Finnebraaten |
15 | Gravningsgrenda, Ole kalte seg oft e for Ole Andersen Skjerpe eller Bæver. Mari |
15 | i Lardal og bodde på søndre Stordalen i Gravningsgrenda. |
15 | ikke. Dette må være de to husa Schlanbusch hadde satt opp før 1705. De gamle husa |
15 | kom fl yttende, men Anders kalte seg Bæver da de var til «Herrens Bord» i 1740. |
15 | kornet hadde dårlig vokst. Retten mente at det «slette og tørre Lende» ikke var den |
15 | også tjente på Dyrmyhr gård. Kuene til Schwabe beitet i Bæverskogen og ei av gjeterjentene |
15 | over denne. |
15 | skriver bla. i kirkeboka at «deres Børn som de have tilfore avlet sammen, 2 à 3 for |
15 | som ble nevnt da var vel revet. Skogen var fortsatt uthogd og Schwabe berettet at den |
15 | som ordnet med et eierskift e av Finnebraaten i 1710, det er uklart når han selv tok |
15 | Stue Huus». Schwabe lovet å bygge et nytt året etter. Han ville benytte tømmeret som |
15 | tienlig». Det fantes også en låve med to lader under et godt og forsvarlig bordtak. |
15 | tjenestefolkene bodde der i perioder. Rundt 1740 bodde en «gammel Karl paa Store |
15 | var brukbart fra det gamle huset og bygge en hestestall eller «hva der maatte være |
15 | Ægte døbte, men som saadan deres Dumdristighed nu er bleven aabenbaret, bliver |
15 | østre og søndre Tverrlia i Jondalen. |
16 | «Fredericus Kvartus Grube», og retten skulle nå på befaring til området og undersøke |
16 | «Indstruktionen» som godkjente beslagleggelsen av brenneveden. Konklusjonen ble |
16 | «som haver bedrevet horeri og skiørlevnet udi 9 aar, eft erat de her i Menigheten som |
16 | ». Oppføre seg som en leilending bør, «skikke og forholde Sig eft er Hands |
16 | 1754, for da er fadderne igjen fra Bæver. Anders hadde antagelig to brødre i byen som |
16 | af Brænde Veed». Denne forordningen var ellers vel kjent for alle i grenda. Dommen |
16 | Anders var tilstede sammen med enkefru Schwabes nevø Christian Schwabe. |
16 | Arent Zimmerman. Han var fra Bragnes og kom til byen i 1744. Fru Schwabe døde i |
16 | at «Den Velbyrdige Frue, afg. Cancellie Raad Schwabe bør nyde, indbemeldte 16 kos17 |
16 | at gården manglet fl ere nødvendige hus, ut fra hva andre tilsvarende gårder i Sandsvær |
16 | av denne ville komme på 16 rd. Bygningene ble regnet som «brystfældige». De slo fast |
16 | besiktigelsen i 1705. Ingen kunne fi nne noe om dette i Fogderiets papirer, men alt |
16 | besto av. Det gjaldt bla. bryggerhus med bakerovn, hestestall med 2 à 3 spilltau, fehus |
16 | ble arrestert. Anders Madsen og «Qvinde Mennesket» Ragnhild Olsdatter ble forhørt |
16 | ble ført 19 vitner fra Bævergrenda. Vitnene hadde alle hørt rykter om at Ragnhild |
16 | bygsleren. I juli ble retten satt på Bæver Gård etter ordre fra Det Kong. Obergeramt. |
16 | de ikke fått med seg at de måtte søke om tillatelse, og hogsten var ikke foretatt så nær |
16 | det var en rettssak om ulovlig hogst, se under. Da datteren Johanna ble døpt var fadderne |
16 | Det var mye fram og tilbake med alle papirene som skulle vurderes og leses høyt. |
16 | dette Barn døbt for u-ægte af H.Cold», og da de ble «Publice Absolverede» skrev han |
16 | eft ergivelse». De ble altså frikjent for denne alvorlige tiltalen, men det kom ikke fram |
16 | Ekstra oppstuss ble det da sønnen Christian Scwabe, sorenskriver på Eiker, nevnte |
16 | er ukjent. Det ble bestemt at Anders burde betale og erstatte for arrestoppholdet og |
16 | et vedskjul. Det var tydelig at retten var misfornøyd med tilstanden på Bæver. |
16 | Etter frikjennelsen gift et Anders og Ragnhild seg i august. De bodde her i 1748 da |
16 | falt i desember og retten fant fl ere formildende omstendigheter. Blant annet hadde |
16 | fl este hadde sett eller hørt at nattstiger Halvor Knudsen oft e hadde vært på besøk og |
16 | forordning» om at de måtte ha tillatelse for å hogge «til Huusets fornødenhed |
16 | fra Bikjend, så de har muligens bodd der en tid. De var tilbake på Bæver rundt |
16 | fram. |
16 | frikjent. |
16 | gruva at «Hans Majestet kunde være Tilføied nogen Skade». De fant heller ikke noe i |
16 | gård til Margaretha Schwabe. Hun fi kk bygselen for «hendes Lives Tiid og saa lenge |
16 | hadde tatt godt var på sin farmor i fl ere år. |
16 | hun deraf aarligen og i rette tiid, erlegger de Kongelige Skatter og Contributioner». |
16 | Hun skulle «sætte Huserne udi forsvarlig Stand, Jorden forbedre og Skoven ei forhugge |
16 | hvorfor de ble frikjent. Omkostningene kunne ikke retten uttale seg om, da paret ble |
16 | I Juni 1748 ble Schwabe som bygsler på Bæver anmeldt for ulovlig vedhogst i Bæver |
16 | I mars 1763 er det overberghauptmann og «høyædle og Velbaarne Her. EtatzRaad» |
16 | kaldes Nordre Bæver». Under en taksasjonsforretning i 1769 kommer dette tydelig |
16 | kammers. Ved inngangen var det bygd en «Svalgang». De fant en råtten stokk i gulvet |
16 | Kongel. Maÿstæts Lov og Forordninger». Margaretha var fru Schwabes sønnedatter |
16 | Lys til Kirken». Det er nå Zimmerman som er bygsler og i hans tid ble det ryddet fl ere |
16 | Madsen hadde hogd 16 koster brenneved i Bæver skog, men stevnemålet gikk til |
16 | Margaretha gift et seg i juni 1754, uten trolovelse, med borger og vinhandler |
16 | Michael Heltzen som betaler bygsel-leia og skal overta bygselen. Zimmerman skrev |
16 | november 1752 tinglyser fogden Flor at han har gitt en «BygselsSæddel» på Bæver |
16 | november 1762. Hun «blev nedsat udi Taarne Kielderen, og der blev foræret 1 Par Vox |
16 | nye plasser og løkker «baade paa den Syndre som og paa dend Part af Gaarden som |
16 | og bodde hos farmoren. Det kom fram noen år seinere at hun fi kk bygselen fordi hun |
16 | og et kjøkken med skorstein og kjeller under. Det var også et uinnredet loft eller |
16 | og forbedres med nye bord og en ny renne på taket. Disse reparasjonene mente |
16 | og fra en «Høyærværdig» biskop til prosten Hr. Niels Kongsberg. Innholdet av disse |
16 | og mente at hele gulvet måtte byttes, et nytt vindu måtte inn i kjøkkenet, taket omlegges |
16 | om det var skjedd noe ulovlig eller om hogsten hadde forvoldt noen skade. Schwabe |
16 | ordnet seg til slutt og retten ble satt på Bæver i juni. |
16 | på våren, men Ragnhild ble fri etter kort tid. Det ble mange rettsmøter utover |
16 | Ragnhild døde året etter 50 år gammel og bodde da i Kjennerudgrenda. |
16 | Retten fant to hus på gården. Et stuehus med to værelser. En stue med kakkelovn |
16 | retten ville koste minst 10 rd. Det var en låve med to lader som hadde takstein, ca. 500 |
16 | sakens omkostninger. Den 14.juni falt det dom i saken, og Anders og Ragnhild var |
16 | samtidig en stevning og ønsket besiktigelse og taksasjonsforretning på Bæver. Det kan |
16 | Schwabe døde som nevnt i august 1748 og det ble gitt «et Vox Lys» til kirken. I |
16 | sittet eller ligget på senga. Det ble lagt fram skriv fra det «Høy Kongl Oberbergamt» |
16 | skog. Han døde en måned etter og enka overtok som bygsler. Oppsitteren Anders |
16 | sommeren. Når de møtte i retten ble Anders «Opført fri for baand og fængsel». Det |
16 | stykker. Bygningen hadde også låvegulv, en låvebru og to store dører. Istandsettelsen |
16 | sønnedatter i 1752, for alle arvingene etter fru Schwabe ble innkalt til forretningen. |
16 | ter Brænde Veed til raadighed og brug, og saaledes for Actors tiltale i denne Sag frie at |
16 | til 12 voksne kuer, saue og svinestall, skjul, stolpebod, badstue, låve til halm og fòr og |
16 | tilstede da dommen ble opplest og «tilkiende givet den Kong. Allernaadigste Straff s |
16 | var «berøktet for andre Mandfolk» og «skulde have levet læft fældig med andre». De |
16 | var faddere, Gulbrand og Jon Madsen. Anders døde i Jondalen i 1763, 76 år gammel. |
16 | var forbauset over tiltalen og sa at de ikke visste at det var «udgaaet nogen allernaadigst |
16 | Veden var beslaglagt, «ere bleven lagt i lovlig Arrest». Hogsten hadde foregått ved |
16 | virke som det ble en disputt om overføringen av bygselen fra fru Schwabe til hennes |
16 | være». Saken står i sterk kontrast til lignende saker om hogst i Bæver Skog. |
16 | Ægtefolk sig hafver indsignet». Dette var et alvorlig lovbrudd på denne tiden og begge |
18 | 1. Ingebjørg, 1763-1798, g.1791 m. Hallstein Torsteinson Koppangeie |
18 | 2. Sjurd, f.1765. |
18 | at han ikke hadde fått lovlig varsel om innkallelse. Dette ble bestemt avvist av fogden |
18 | at Zimmerman i sin tid som bygsler hadde gjort så godt han kunne med jordveien. |
18 | begge sider av allfarveien som hadde vært dyrket for lang tid siden og som var gjengrodd |
18 | bekostninger». Bare myrene behøvde renner og vannledninger, mange lass med sand |
18 | besiktiget de først et jordstykke med god jord på sørsiden av urtehagen. Jordet var |
18 | Brennevejen, og need til Laug Elven, som imellem Dyrmyhr og Bæver Grund sig |
18 | Bæver Grund grenset, som nevnt over, i sør til «Store Ruud Grund». Denne |
18 | Bæver som brukere våren 1766. Th ore var f. 1727 og sønn på Lauvtangen og Ingebjørg |
18 | da ingen av de frammøtte hadde innsigelser ble forretningen avsluttet. |
18 | delen av Rud gård var «den vestre Deel av berørte Gaards Strækning fra saakaldete |
18 | Den øvrige delen besto av skarp sandjord og noen myrer som ikke var dyrket og i |
18 | dårlig forfatning. Skogen var for det meste gjengrodd. Man kunne se gamle åkre på |
18 | et «Ris og Buske Gierde», også forfallent. Fogden ønsket nå å avslutte forretningen og |
18 | f.1728 på Kronset. De hadde gift et seg i Flesberg i 1760 og Ingebjørg var Th ores andre |
18 | Fogden innkalte til ny besiktigelse av jordveien på Bæver, men nå forsøkte |
18 | født i Norge. Han var bla. ansvarlig for utsmykningen i kirken. Heltzen gift et |
18 | jorda i brukbar stand, men de mente det var umulig da dette ville bli «Andselige store |
18 | kone. Han hadde fra før fi re barn med første kona Ingebjørg Tordsdtr. |
18 | Lochmann (1743-63). Han var nabo til Zimmermans på den nåværende rådhustomta |
18 | med mose. Fogden ba Lagretten taksere hva det ville koste å sette den udyrka |
18 | Michael Heltzen var født 1712 i Christiania og den første overberghauptmannen |
18 | nylig oppdyrket til eng. Ei myr var også pløyd opp, men ikke dyrket. Det ble påpekt |
18 | og alle ble innkalt til besiktigelse av jordveien i november. Da alle var samlet igjen, |
18 | og kanskje noe ny jord. På begge sider av alfarveien var det skigard som var i god |
18 | og opmaalet». Heltzen betalte 500 rd for eiendommen, og det lå 68 inngjerda løkker |
18 | på området. Løkkene lå nå under Dyrmyhr gård, og løkke-eierne betalte heretter den |
18 | på Vestsida, men hadde i 1762 kjøpt Dyrmyhr gård fra Schwabes dødsbo. |
18 | Rud gård. Lyng forlangte at strekningen ble med «Compas og Instrument, opgaaed |
18 | seg to ganger, i 1744 med Kirsten Elieson (1721-54) og i 1760 med Helle Margrethe |
18 | stand, men det øvrige gjerdet var «saa got som ganske forfalden». Mot skogen var det |
18 | strækker». Strekningen ble i 1765 solgt til Heltzen av myntmester Lyng som eide |
18 | Th ore og Ingebjørg hadde to barn: |
18 | Th ore Olsen Lauvtangen og Ingebjørg Sjursdtr. Kronset fra Flesberg kom hit på |
18 | Zimmerman å få avsluttet besiktigelsen. Christian Schwabe underskrev også og mente |
18 | årlige leia til Heltzen. |
19 | «Eft er at ieg OberbergHauptmand i denne Uge havde været ved skierperne af |
19 | «fuldkomen standsætte og vedligeholde Gaardens Huuse og Bygninger». Han kunne |
19 | (1744-1809), og ble gift med Abigail Monrad i 1779. De fi kk fj orten barn. Han ble |
19 | 1. Ingeborg Marie, f.1767. |
19 | 2. Eli, 1770-1847, g.1801 i Svene m. Jokum Amundson Lunde, bodde på Langemyr |
19 | administrerte salget av boets eiendommer fra Trondheim. Blant onkelens eiendommer |
19 | alle disse Huusmænd at holde sine saaledes opmaalede Ænge-Stykker ved forsvarlig |
19 | Alt i august ble holstførster Irgens bedt om å lede denne forretningen da han hadde |
19 | at de bor på Smaa Hellebæck. Enka Beret reiste opp til Flesberg og gift et seg på nytt. |
19 | bygning under bordtak, innredd til ku- og hestestall, et bryggerhus med skorstein og |
19 | Bæver Gaards indrettede HuusMands Platser, og befant deriblant mange som havde |
19 | Christian Heltzen gift et seg i 1772 med Anne Christine von Haxthausen. Han steg i |
19 | da var 13 år. I januar 1768 ble det født en jente på Store Bæver som fi kk navnet Berit. |
19 | deretter at Bestemme enhvers Eiendommer, som ifølge samme, Bliver at opmaale |
19 | det fi re bygninger på gården. Han satte også opp et nytt våningshus i 2 etasjer med 8 |
19 | det Rygte, at ieg skulde have tilstædet adskillige nye Huusmands Platsers Indtagelse, |
19 | Det sto fortsatt ikke bra til på Bæver gård da Vogt overtok i 1793, det hadde vært |
19 | dette som ble lest opp i Lagtinget. Det ble bestemt av retten at alt skulle besiktiges og |
19 | eller utvidelser ble trukket tilbake. Antallet eiendommer var nå oppe i 42, 32 plasser |
19 | en matbod, tilsammen 40 rd. En 8-laft et løe og lade under bordtak til 20 rd, dette var |
19 | fag vinduer, kakkelovn og skorstein som hadde en branntakst på 100 rd. En 10-laft et |
19 | Faren var Gunder Svendsen Biørhovd Eie. I kirkeboka fi nner vi dette: «NB: Foreldrene |
19 | for hans regning, men med det forbehold at han kanskje måtte frasi seg bygselen |
19 | forhen værende Bygselmand, havde givet dem Lov dertil. |
19 | forsyne seg med ved og ellers «Den Kongl. Maj.ste Lov og Forordninger vedbørlig |
19 | Frideriqe Qvarti Grube, toeg ieg under Besigtelse en stor deel af Hans Majestæts |
19 | god greie på plassenes beskaff enhet og størrelse fra fru Schwabes tid som bygsler. Han |
19 | gradene og ble etter hvert «Hans Kongl. Majst. Allernaadigst bestaltet Berghauptmand |
19 | grøft ene ble ikke nevnt av forrige bygselmann for å få erstatning, men nevnt nå for |
19 | Han var brorsønn av overberghauptmannen. I desember ga det «Kongel. Rente- |
19 | hele 57 rd å sette dem i stand. På det østre jordet var det to lange grøft er på 120 favner |
19 | Heltzen døde i 1770 og skift et etter ham ble først sluttet i 1793. I 1788 sendte asses20 |
19 | Heltzen hadde hatt etter onkelen. Niels Nielsen Vogt var kjøpmann fra Bragernes |
19 | Huusmands Platze, og Lade sig af Eierne foreviise deres adkomster og Skiøder, for |
19 | I juli 1769 skrev Heltzen et brev til Oberbergamtet: |
19 | indtaget store Stykker af Skoven, paaskyldende at Arent Zimmermand, som den |
19 | Ingebjørg døde her alt i juni det året de kom hit, 44 år gammel. Th ore gift et seg igjen |
19 | Kammer Collegie» ved kammerråd Flor tillatelse til overtagelsen så lenge den ble drevet |
19 | Lovholde». De årlige avgift ene fra plassene skulle fra nå være inntekt til den «Kongl. |
19 | Lukkelse og Indheigning, adskieldt fra Skoven» |
19 | Majst. Casse». Husa besto av et våningshus med branntakst på 70 rd og en ladebygning |
19 | med takst 30 rd i 1777. Han forbedret husa og bygde nye, for ti år seinere var |
19 | Men som deslige Beriegninger ikke stoed udi Zimmermands Magt og Myndighed, |
19 | Misnøyelse, maae erfare at om mig, som den seenere Leilending, skal være udbragt |
19 | Nordenfi eldske» og familien fl yttet til Trondheim. I 1793 ble endelig skift et etter onkelen, |
19 | nye år med vanstyre. I juni året etter leverte Vogt en stevning til retten som gjaldt |
19 | og 10 løkker. |
19 | og 504 Favner Fælles Giærde». Disse gjerdene var helt «brystfældig» og det ville koste |
19 | og 54 favner som var til dels gjengrodd. Det ville koste 4 sk pr favn og få dem åpnet. |
19 | og beskrives, og hvad derover er indtagen igien at udlægges Desligeste tilholdes |
19 | og forevise de tilladelser» han hadde gitt, men han møtte ikke opp. Alle løkker og |
19 | overberghauptmann Heltzen avsluttet. Christian Heltzen som var en av arvingene, |
19 | plasser ble oppsøkt og dette er beskrevet under hver løkke og plass. Ingen nye plasser |
19 | På jordet i nordøst for husa lå ei stor myr som var grøft a, i alt 588 favner. Grøft ene |
19 | skulle gi Overbergamtet en fullstendig beskrivelse. Zimmerman «bebydes at overvære |
19 | som dog er gandske ugrundet, men alt saadant stood forhen, og i bemelte |
19 | sor Christian Ernst Helzen en søknad hvor han ønsket å overta bygselen på Bæver. |
19 | Saa beordres samtlige Sølvverkets Holtz-forstere at Befare alle Bæver Gaards |
19 | takseres etter beste skjønn. Dette arbeidet ble ledet av fogden Stenstrup og i august |
19 | takst her da myra aldri hadde vært oppdyrket. |
19 | Th ore arbeidet for Sølvverket i 1765 sammen med sønnen Ole fra første ekteskap, som |
19 | Th ore døde på høsten 1769, 46 år gammel, før datteren Eli ble født. Det er da oppgitt |
19 | Th ore og Beret fi kk disse barna: |
19 | til dette Barn ere for en 5 uger siden fra Svenne Annex udi Numedahl hidkommen |
19 | til Fornærmelse af Hans Majestæts Skov og Eiendom, Desuden ieg mod nogens |
19 | til kjøperen av Dyrmyhr gård når den ble solgt. Han måtte love å forbedre jorda og |
19 | til Nils Nilsen Vogt for 7000 rd. I tillegg fi kk Vogt bygselen til Bæver som Christian |
19 | til Th ore Olsen Løvtangen udi StorBæver hvor hun u-ventet fødte udi Barcel-Seng». |
19 | tilstandene på Bæver, Dyrmyhr og Brennesetra. Han leverte også et langt skriv om |
19 | under Koppangen. |
19 | utnevnt til postmester i Kongsberg i 1799 og fl yttet til bergstaden med familien. |
19 | var forfalne og måtte graves dypere og bredere da de bare var ½ til 1 alen dype. Disse |
19 | var også Dyrmyhr gård, Brennesetra og plassen Lia på Bæver som alle ble solgt |
19 | var turen kommet til Bæver gård. Rundt eiendommen var det «593 Favner Skiegiærde |
19 | vel den gamle laden. |
19 | Zimmermands Tid, |
19 | å vise tilstanden og få rede på hvilke forbedringer han kunne gjøre. Det ble ikke satt |
19 | året etter med Beret Torsteinsdtr. Hun var fra Steinsvad under Fjøse i Flesberg. |
21 | «Collegium hvor under denne Sag henhører». Dermed ble forretningen avsluttet da |
21 | «Gaardens Jorder befandtes overalt i Maatlig udyrket Tilstand da den var meget |
21 | 30 rd. To lader med låve under et tak hadde «brøstfældige» vegger og tak. De måtte |
21 | 6-laft et etasje nede og 8-laft et oppe. Huset hadde 4 værelser med 9 fag vinduer og 5 |
21 | arbeidet, men her ville full istandsettelse også koste 2 rd pr. mål. Nordafor her og inn |
21 | ble gjort med bygningen, for i 1801 står det at den ble revet. En 6-laft et bygning med |
21 | bryggerhus hadde skorstein, bakerovn og en matbod. En 4-laft et kustall hadde 4 båser |
21 | Bæver Grund var det igjen blitt ganske uoversiktlig. Etter taksasjonen i 1769 var nye |
21 | de forbedringene som han mente var nødvendige. Men dette kunne ikke fogden |
21 | dyrket. Lagretten mente dette måtte dyrkes opp og tas i bruk, arbeidet for dette ble |
21 | dører, men bare et rom var innredet. Det var nok kjøkkenet, for det hadde skorstein |
21 | fantes det 5 fag vinduer med karmer uten lister, 1 gammelt vindu, en dør med karm |
21 | Fra 1799 til 1804 ble det foretatt en oppmålingsforretning over alle plasser og løkker |
21 | hadde Christian Heltzen satt opp, men ble aldri ferdigstilt. Til å gjøre huset ferdig |
21 | hòn som med arbeidslønn ville koste 8 rd. |
21 | ingen hadde mer å si om saken. Hvordan den saken endte vet vi ikke. |
21 | jordet, på omtrent 12 mål, hadde vært brukt til åker og eng for noen år siden. For å |
21 | koste 1 rd pr. mål og ordne opp. |
21 | mål. 10 mål med skog hadde Vogt hogd ned. Han hadde betalt 1 rd pr. mål for dette |
21 | maasegrodd og tilgroed med Skov». Det ville bli dyrt å få jorda i god stand. I det østre |
21 | og 23 poster. Det som manglet av dører, vinduer og gulv samt «laft er» ble taksert til |
21 | og en jernkakkelovn med jernrør. Taket var i god stand og hadde teglstein. Dette huset |
21 | og en sauebinge, og en 4-laft et hestestall hadde 2 spilltau. I tillegg fantes et gjødselrom |
21 | og Sandsvær, for å få kontroll over størrelsen og orden på den årlige avgift en. Her på |
21 | og vedskjul. Alt dette fantes under ett tak. Bygningen var i god stand, men taket som |
21 | Pladsernes Beskaff enhed». Alle skulle få en «Grund- og Qvitterings Bog». Her skulle |
21 | plassene uten tillatelse. Nå skulle alt oppmåles og den årlige avgift en reguleres «eft er |
21 | plasser og gras- og havneløkker kommet til. Flere hadde lagt til jordstykker og utvidet |
21 | på Den Kongelig Majestets Grund. Forslaget kom fra fogden Collet, fogd i Numedal |
21 | på Hans Majestets vegne bestemme. Vogt måtte henvende seg til vedkommende |
21 | rives og med nytt tømmer bygges, noe som vil koste 40 rd. Det virker ikke som noe |
21 | sette jordet i «lovlig dyrket Tilstand» mente Lagretten det ville gå med 2 rd pr mål |
21 | som ville si 24 rd. Den søndre delen av dette jordet, omtrent 6 mål, hadde ikke vært |
21 | taksert til 24 rd. Det vestre jordet hadde også vært i bruk som åker og eng, men var nå |
21 | Takstmennene tok så for seg gårdens fi re bygninger. Våningshuset var i 2 etasjer, |
21 | til dels gjengrodd med skog. 6 mål var uten skog og kostnadene her ble satt til 2 rd pr. |
21 | til hovedveien var det ca. 10 mål av samme beskaff enhet, også noe skog, her ville det |
21 | var av bord og hòn var råttent. Til nytt tak ville det gå med 10 tylft er bord og 10 tylft er |
21 | Vogt mente i stevningen at Hans Majestet eller Hans Majestets Casse skulle erstatte |
22 | 1. Kittil, f.1793, K 1808. |
22 | 2. Jøran, f.1794, K 1808. |
22 | 28 rd til 43 rd og 16 sk. Det var nå 77 plasser og løkker, for det meste for bergfolk og |
22 | 3. Barbru, 1796-1867, K 1810, g.1821 m. Kristoff er Gunnarsen Ø. Lande, bodde |
22 | 4. Levord, 1798-1799 i Svene. |
22 | 5. Ingebjørg, 1801-1809, d. på Bæver. |
22 | 6. Levor, f.1806 på Bæver. |
22 | Arbeidet med kartet hadde tatt en 2 à 3 års tid og kostnaden ble 99 rd. Noe av |
22 | av avgift ene var bestemt. «Alt anbefales vel vidende at de fl este Rydninger og |
22 | bergstadens innbyggere. |
22 | bygslet bort de neste årene. Det var urolige tider, Sølvverket ble nedlagt, det ble krig |
22 | De ble nødt til å selge og fl ytta til Svene. I 1801 dreiv de gården Strand i Svene før |
22 | de kom hit til Bæver som forpaktere. Uvisst hvor lenge de var her, men de tre eldste |
22 | Den nye bygsleren, Vogt, ble utnevnt til «Kong. Majestæts Sorenskriver i Nordfj ord» |
22 | der. |
22 | Derfor måtte de oppmålte eiendommene ikke på noe vilkår utvides. Forbudet |
22 | Det ble også laget et løkkekart, hvor hver plass og løkke fi kk eget løkkenummer. |
22 | det komme fram hva den årlige leia var og eiendommens areal fra oppmålingsforretningen. |
22 | dette mente Collet ble oppveiet av økningen på den årlige avgift en, som nå steg fra |
22 | Fogden Collet skrev en rapport om forretningens oppmåling og hvordan forhøyelsen |
22 | for Vedkommende Besiddere uundværlig til at Havne og framføde 1 à 2 Creaturer». |
22 | fra Svene og var her noen år. Det var Ole Levordsen, 1748-1829, fra Søre Strand i |
22 | Han skrøt av eierne «for deres Møysommerlige Fliid og Arbeide, uden hvilket de fl este |
22 | Indhægninger ere mellem Berg og Stub og MyhrSletter møisomerlig opryddede og |
22 | Kitilsdtr Søre Høymyr, d.1791, og hadde 6 barn med henne, |
22 | Lyngdal 2.gg.1792 m. Gjertrud Østensdatter fra Rollag. Ole hadde vært gift med Jøran |
22 | og en forstbetjent fra Sølvverket skulle «nøie paaagte» at dette ble overholdt. |
22 | og familien fl yttet til Nordfj ord. Vogt døde der i 1809. Det ser ikke ut til at Bæver ble |
22 | og vi kom i union med Sverige. Vet bare om en familie som bodde her, de kom hit |
22 | Ole eide halve Søre Strand i Lyngdal fra 1770 og kjøpte seinere den andre halvparten. |
22 | Ole og Gjetrud hadde disse barna: |
22 | På grunn av alle plassene og løkkene som nå var ryddet, var utmarka til Bæver |
22 | skulle nå publiseres til alle eierne av plasser og løkker, «almindelig Etterretning og |
22 | sperret inne. Gårdens «voxterlig Skov» var gått med til bygging, brenneved og gjerdefang. |
22 | Stæder havde været en Øde og ufrugtbar Grund» og om hvor viktig disse var, spesielt |
22 | saavel inden Bergstadens Byting og BergAmt, som Lands Tinget». Fogden, bygselmannen |
22 | under vanskelige tider ved Sølvverket. |
23 | «taalelig god Stand» og jorda var sandig. Årlig avling ca. 2 tønner havre og ½ tønne |
23 | 1. Anne Kathrine, 1833-1836 |
23 | 1788-1824, og de fi kk minst fem barn. Kofoed ble byfogd i Kongsberg og i 1836 sorenskriver |
23 | 2. Dødfødt sønn 1835. |
23 | 3. Amund, 1836-1840. |
23 | 4. Niels, 1839-1859, K 1855, døde som fattiglem hos Ingebreth Vigersløv, |
23 | 5. Anne Karine, 1842-1911, K 1857, tjenestejente hos kjøpmann Horn i 1865, |
23 | 6. Olavus, 1844-1903, K 1859, g.1867 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Hugsted. De |
23 | 7. Dødfødt datter i 1848 |
23 | 8. Cathrine Marie, f.1849, hjemmedøpt av skolelærer Andersen, K 1864. Hun |
23 | arbeide i Lardal og reiste videre til Tønsberg. Fikk presteattest for å gift e seg i Borre |
23 | barna ble konfi rmert her. Flytta seinere tilbake til Svene, Ole døde på Solli i 1829 og |
23 | Blaafarveværket på Modum da han gift et seg på Kongsberg i 1833 med Else Karine |
23 | bygg og av høy 25-30 skjepper. Skylda var nå 2 skyldaler og 20 skilling. Kofoed eide fra |
23 | datter på Lurdalen skole. |
23 | Ernst og Else fi kk disse barna: |
23 | fi kk byfogd Hans Wølner Kofoed på 450 sp. Han betalte 150 sp kontant og utstedte en |
23 | før naboplassen, Bæverplassen (løkke 17), som han hadde kjøpt i 1818. |
23 | g.1870 m. Rasmus Anton Johansen Bæk, 1846-1910. Han var formann på jernbanen |
23 | gift emålet. |
23 | Gjertrud i 1858, rundt 90 år gammel. |
23 | I 1839 bodde Ernst Nielsen Wigant med familie her, også kalt Arentz. Han var |
23 | i Numedal og Sandsvær etter N.C. Bonnevie som bla. hadde Skriverplassen. |
23 | ikke med skog, men bare det nødvendige av ved og gjerdefang. Det fantes fem hus i |
23 | Jondalen som bodde på Bæverplassen (løkke 17). De fl yttet antagelig hit rett etter |
23 | kirke i 1828 med Cathrine Christiansdtr., 34 år. Han var enkemann og arbeidet ved |
23 | Kofoed var født 1778 i Skien. I 1806 reiste han til Island hvor han bla. var sysselmann |
23 | m. tømmerkjører Torger/Torkel Knudsen Snaret, f.1830 i Svene. De hadde |
23 | nordre Kongsbergsnaret på Fiskum. Hun var enke i 1900 og bodde med en |
23 | obligasjon på 300 sp som han skulle avbetale med årlige avdrag på 15 sp. Det hørte |
23 | og de bodde på gml. Drammensvei. Hadde 7 barn. |
23 | og herredsdommer. Her gift et han seg med Jarngerder Julie Bjarnarsdottir Sivertsen, |
23 | Olsdtr. Moen. Hun var f.1807, datter til Ole Amundsen Moen og Anne Kittelsdtr. fra |
23 | overtok Hugsted (løkke 26-27), mer der. |
23 | skulle selges på off entlig auksjon. Auksjonen ble holdt i juli året etter og høyeste bud |
23 | tilhørende og Overbergamtskriver Embedet paa Kongsberg tillagte Gaard Bæver» |
23 | vel nærmest forpakter. Ernst var f.ca.1795 og K 1816. Han tok utfl ytting i 1826 for å |
23 | vokste opp på Vigersløvplassen og var tjenestejente her før hun gift et seg i 1871 |
23 | Året 1831 bestemte det «Kongelige Finants Departement i Sverige» at den «Staten |
24 | (8239-1) som han solgte året etter. Morten var den første sølvverksarbeideren og |
24 | (løkke 17). Emigrerte i 1875 til Casson City, MN. |
24 | 1. Gurine Marie, 1835-1917, K 1849, d. i Rolett County, ND, hos sønnen Andreas, |
24 | 1.gg.1855 m Ole Kittelsen Jahren fra Eiker, 1828-1865, fem barn, 2.gg.1866 m. |
24 | 2. Ole, 1836-1904, emigrerte i 1858 med skip fra Porsgrunn til Quibeck, sammen |
24 | 250 og 30 sp og pantsatte Bæver, Bæverplassen og plassen Hugsted (8287-1) som han |
24 | 3. Kristian, 1838-1918, emigrerte i 1856 til Columbia Co., Wisc. Dro med |
24 | Aleth Karine Olsdtr. Dørgebo fra Eiker. Hun var f.1809 og datter til Ole Christophersen |
24 | Arne Monsens enke, 64 år og løsarbeider, og Hans Olsen Moen fra Bæverplassen her. |
24 | bunnen av Lundebakken på Fiskum. Morten hadde fra før en datter, Gunhild, f.1830 i |
24 | bævergrending som eide Bæver. |
24 | Da Kofoed døde solgte boet «Embetsgaarden» og Bæverplassen ved byfogd Blom |
24 | Det losjerte fl ere personer på gården mens Ernst og Else var forpaktere. I 1839 bodde |
24 | Dodge County, fi kk fem barn. |
24 | død i Bævergrenda, eft erlot sig intet. Yngstejenta var bare 4 år og ungefl okken stor. |
24 | døde i 1847. Ernst døde i 1854, 54 år gammel, og han er beskrevet som fattiglem, |
24 | enkemannen Ole Torstensen Sælebakke (løkke 55) og Kari, enke etter Th omes Aasen, |
24 | fl yttet til en annen plass i grenda og døde der som fattiglem i 1854. I 1844 losjerte |
24 | gård og 190 sp for Bæverplassen. Dette var nok et vågestykke for Morten, han måtte |
24 | hadde fra før, delvis med 1. og 2. prioritets pantobligasjoner. Jordavgift a til Statskassen |
24 | Hans var bror til Else nevnt over. Fire år etter bodde også enka Anne Olsdtr. Moen, |
24 | Helliksdtr. Hostvedt. |
24 | Johannes Fredriksen Hugsted på Aardalsplass, to barn. Se mer på Bæverplassen |
24 | Kari/Caroline Bjørnsen, 1842-1911, f. i Sauherad. Ole var farmer og de bodde i |
24 | Kjøpesummen var 1450 sp for begge eiendommen. De beregnet 1260 sp for Bæver |
24 | med Anund Rasmussen Spiten. Reisemålet var Dodge Co., MN., g.1865 m. |
24 | Morten og Aleths barn: |
24 | Morten var født i Søndre Hugsted (løkke 30) i 1806 og gift et seg i juli 1833 med |
24 | og Maria Halvorsdtr. De var fra Modum, men hadde plassen Dørgebo som lå i |
24 | på 58 sp og 60 sk og 4% rente av restbeløpet hver gang. Han overtok to obligasjoner på |
24 | på gården. Kari var 60 år og bortsatt av «Fattigvæsenet». Fem år seinere hadde hun |
24 | Svene, g.1856 m. plassmann Peder Johansen Løka, fra Gransherad. Mor var Ingeborg |
24 | søster til Hans og Else her. Bent Larsen Fiskum var tjenestedreng på gården da han |
24 | ta en obligasjon til boet på 1170 sp og forpliktet seg til å betale 20 halvårlige terminer |
24 | til Morten Olsen Hugsted i oktober 1851. Alt av årets «Avl og Afgrøde» fulgte med. |
24 | var «1 Tønde, 2 Skjepper og 3 Fjerdingkar Byg». Morten hadde også Nordre Spiten |
24 | Vi vet ikke om Else ble boende her, men hun døde alt i 1858. Barna vokste opp på |
24 | Vigersløvplassen. |
25 | 10. Maren Kristine, 1851-1934, emigrerte i 1870 med søsteren Anne Katrine og |
25 | 11 år (8248-1). Billetten kostet 129 sp for hver og hun hadde 10 sp med seg. |
25 | 11. Martinius, f.d.1854, f. etter at faren døde. |
25 | 1930, fra Ål i Hallingdal. Ingen barn, var farmer i Audubon, Becker County, |
25 | 34). Hadde 11 barn. Amund var farmer og de bodde i Oak Lake, Becker County. |
25 | 4. Tollef, 1839-1926, K 1854, emigrerte i 1863, g.1873 m. Aaste (Esther) Helgesen |
25 | 5. Halvor, 1841-1926, K 1856, d. Lake Park, Becker Co. MN. På høsten 1857 |
25 | 6. Ingeborg Kristine, 1843-1909, K 1858. Tjenestepike hos Trælasthandler Erich |
25 | 7. Olaus, 1845-1884. Emigrerte, g.1881 m. Helga Torsteinsdtr. Løkplassen, 1846- |
25 | 8. Amund, 1847-1933, g.1877 m. Tina Oline Olausdtr. Bryn, 1856-1946, (løkke |
25 | 80 sp. Jordstykket ligger mellom Lågen og hovedveien og strakk seg fra Spiteevja i |
25 | 9. Anne Katrine, 1849-1927. Hun reiste i 1870 sammen med August Hansen på |
25 | Amund emigrerte til Vinona i MN. i 1867 og Tina i 1875. |
25 | August, g.1875 m. Olaus Johansen Bjørnstad,1847-1923, f. i Røyken, |
25 | Blekeberg Gunderson (Auger), f.1841 på Blekeberg i Sigdal. De hadde ni barn |
25 | Bæverplassen og den søndre og største delen til Bæver. Stykket fi kk seinere br.nr. 7, |
25 | Danmark. Bodde i Hamden, Becker Co. Hadde fi re barn. I 1895 bodde søsteren |
25 | De skulle til familien i La Crosse. Gift 1875 m. Hans Jensen, 1841-1919, fra |
25 | Erichsen i Egermoegaden i 1865. Emigrerte, g.1879 m. Charles «Charlie» |
25 | hadde 7 barn. |
25 | i 1869 og returnerte sammen med moren året etter. |
25 | Kristian var hjemme på besøk i 1894. |
25 | kvinne og drev gården videre med hjelp av barna. I 1854 solgte hun plassen i Hugsted |
25 | mange andre plasser i grenda hadde de det bra på Bæver. Under FT-1865 fantes det |
25 | Martin, 1855-1907, f. på Brandval i Solør, bodde i Callaway, Becker Co. MN. |
25 | MN. |
25 | Morten fi kk bare to år på Bæver og døde på høsten 1853. Kona Aleth var en sterk |
25 | og bodde i Vernon, Dodge County, MN. Han kalte seg Tolly Beaver. Kom hjem |
25 | Ole Hansen Gomsrud det som vi i dag kaller Bævermoen av Aleth for |
25 | Peters, 1835-1892, f. i Telemark. De bodde i Byron, MN. og fi kk seks barn. |
25 | reiste han til Drammen, men kom tilbake og var i 1865 tjenestedreng hos |
25 | skipet «Sjøfane», g.1866 i Mantorville, MN, med Betsy (Bergitte) Ellefsen |
25 | Stationsholder Forsberg på Nymoens Torg. Emigrerte i 1866 til Columbia Co. |
25 | sør til Beverevja i nord, evja der det seinere var fi skedam. Den nordre delen hørte til |
25 | til Hans, Katrines mor og søsteren Gurine og hennes sønn Karl hos dem. |
25 | til Lars Kittelsen Kaldal fra Jondalen (8287-1). I desember 1861 kjøpte våpenarbeider |
25 | var ca. 1/5 av hele gården. Hele Bævermoen er i dag dekt av skog. Sammenlignet med |
25 | Wisc. Gift 1875 m. Berte O. Engebretsdtr. Aaberg, 1849-1947, fra Urdal, Norge, |
26 | «2 Hester, 2 Kveg, 5 Faar - 1/16 Lb Hvete, 1/16 Lb Rug, ½ Lb Byg, 1 Lb Havre og 2 Lb |
26 | 1851. Familien fl yttet til plassen Nyhus |
26 | 20 år gammel, men kom i økonomiske |
26 | 600 sp. |
26 | Aleth Olsdatter Bæver. Bildet er tatt i Amerika. Bæver. |
26 | av dem var pionerer og nybyggere og er omtalt i beretningen «A Pioneer History of |
26 | Baklia, en storgård etter våre forhold, |
26 | Becker County Minnesota». |
26 | ble på gården i 43 år. De tok navnet |
26 | ble solgt samme høst til Kristen Gulliksen Underberget for 700 sp og han overtok |
26 | Brødrene kom fra en plass under |
26 | dem. Faren, Gregar, hadde eid Rua med |
26 | fi kk kjøpt Bæver gård og dermed klare |
26 | fra en plass som ble kalt Dritputt. Th or |
26 | Friskeplads. I 1869 kom han hjem og året etter reiste han tilbake med moren som nå |
26 | Før hun reiste skrev Aleth en fullmakt til sønnen Olaus som fremdeles bodde |
26 | han var 18 år da han reiste i 1857 sammen med Johan Fredrik Frodesen Langeid på |
26 | Hele familien emigrerte etter hvert til USA. Eldstesønnen Tollef var først ute, |
26 | hjemme. Han skulle besørge salget av Bæver og Bæverplassen og bla. ordne med løsøret |
26 | i Bævergrenda het det at de var |
26 | i Gransherad som ordnet så de |
26 | i hvert fall når det gjelder skog. Han |
26 | ikke aleine på gården. Foreldrene og 4-5 |
26 | kjøpte Balfot (8289-1) i Hugstedgrenda, mer om Kristen og familien der. Bæver |
26 | med å klare seg, og det var fattigstyret |
26 | Nyhus, også kalt Putten. I muntlig tradisjon |
26 | og Th orsten var ungkarer, men de var |
26 | og utbetale barnas arvepenger som sto i eiendommene. Gården og Bæverplassen |
26 | overtok på skift e etter faren i 1836, bare |
26 | Poteter» på gården. |
26 | Rua i Gransherad-Jondalen som het |
26 | sammen med dem. Familien gjorde det bra i Amerika og ble vel ansette farmere. Flere |
26 | samtidig gjelda på vel 650 sp. Kristen hadde gården bare i tre år før han solgte og |
26 | seg sjøl. Dette fungerte bra og familien |
26 | solgte han i 1873 til Th or og Th orsten Gregarsønner Rua for 700 sp, inkludert gjeld på |
26 | som nevnt, men de hadde store problemer |
26 | søstre som da var ugift e fl yttet inn med |
26 | vanskeligheter og måtte selge gården i |
26 | var blitt 60 år. Denne gangen reiste Frode Frodesen Langeid, bror til Johan Fredrik, |
27 | – den første gikk altså alltid baklengs! |
27 | 1. Gregar, 1841-1873, døde i Vang i Valdres, K 1856, ble oppfostret i Gransherad, |
27 | 10. Mari, 1862-1954, K 1877 på Kongsberg, ug., også kalt Marit, bodde på Bæver, |
27 | 1854-1928. Han drev med tømmerhogst og fl øtning. 1891 var de husmannsfolk |
27 | 2. Ole, f.1843-1873, K 1859, ug.,druknet i Buvannet. |
27 | 3. Torsten, f.1845-1929, K 1860, i 1865 tjenestegutt på Søndre Håvardsrud, overtok |
27 | 4. Tor, f.1847, d. som liten. |
27 | 5. Jøran, 1848-1936, 1.gg. 1873 i Svene m. Knud Helliksen Ramberg. 1836-1884, |
27 | 6. Gunhild, 1850-1942, ug. K 1865, leverte da attest fra presten i Kongsberg og |
27 | 7. Anne, 1852-1946, d. på Flesberg Gamleheim, K 1867. Hun var tjenestejente |
27 | 8. Th or, 1855-1921, K 1870, han leverte da attest fra Kongsberg og arbeidet vel i |
27 | 9. Th ora, 1859-1908, også kalt Th ore, K 1875 på Kongsberg, ug. I 1875 tjente hun |
27 | Alle barna født i Gransherad-Jondalen, gamle Anne døde i 1881, men Gregar levde |
27 | arbeidet antagelig der. I 1875 var hun kokkepike hos brennevinshandler Inger |
27 | Brødrene var noen originaler. På bævergrendsdialekt ble de kalt Tol og Tosten. De |
27 | brødrene. Handelen ble først tinglyst i 1893 da Jøran gift et seg for annen gang. Året |
27 | byen. Overtok Bæver sammen med Torsten. |
27 | Bæver gård sammen med boren Th or. |
27 | den andre etter. Den som gikk først snudde seg hele tiden for å se om den andre kom |
27 | Det er mange forklaringer på dette utsagnet, men Niri Lia fortalte følgende: Brødrene |
27 | Det var ikke noen fart i dem når de arbeidet, og det var vanskelig å få gjort ting til |
27 | etter hvert jobb som vegvokter. |
27 | f. i Svene, 2.gg.1891 m. Niels Nielsen Lindquist, 1840-1922, f. i Eda Sogn i |
27 | g.m. Anne Olsdtr., f.1818, fra Nedre Bolkesjø. |
27 | gikk nesten alltid sammen, etter hverandre, og det den ene sa først, gjentok den andre. |
27 | Gregar og Anne hadde denne barnefl okken: |
27 | I 1878 gir Th or og Th orsten føderåd til foreldrene, Gregar Gregarson Rua f.1816, |
27 | Johanne Christensen på Eikermoen, fl yttet senere til brødrene på Bæver. |
27 | men på slutten i Kongsberg. |
27 | på Friskeplass og var der fortsatt ti år etter, fl yttet til brødrene før 1900. |
27 | på Sandbekk i Svene før hun ble g.1878 m. Ola Helliksen Skalstad fra Lyngdal, |
27 | på Slettemoen og i 1900 på Jørnsplassen, begge under Skartum, Svene. Ola fi kk |
27 | rett tid, men de greide seg. Det sies at alle bævergrendinger går baklengs til byen. |
27 | Søsteren Jøran gift et seg i 1873 og hun overtok Bæverplassen (løkke 17) fra |
27 | til 1903. |
27 | Torsten og Tor var to «skruer». De gikk alltid samtidig til byen, gikk den ene, fulgte |
27 | Värmland, se Bæverplassen (løkke 17). |
28 | 1. Th orstein, 1911-1980, ug. bodde mest på Kongsberg. |
28 | 10. Jorunn, f.1928, ug. bosatt i Lyngdal. |
28 | 11. Trygve, f.1932, g.1959 m. Astrid Leesland, Flesberg, bosatt i Lyngdal. |
28 | 1878 solgte brødrene unna en havnehage med skog, som ligger sør for Spitegrenda, |
28 | 2. Anne, 1913-1997, g.1943 m. John Sande, 1909-2004, bosatt på Sunndalsøra, en |
28 | 3. Martha, 1915-2001, g.1943 m. Kjetil Fekjan, 1914-1995, Lyngdal. |
28 | 4. Olav, 1917-2015, g.1958 m. Hjørdis Bekken, 1925-2015, bosatt i Lyngdal. |
28 | 5. Anders, 1918-1997, g.1943 m. Torgunn Løkka, 1921-2011, bosatt i Lyngdal. |
28 | 6. Jenny, 1920-1983, g.1942 m. Ole Grønboengen, f.1921, bodde i Grønboengen. |
28 | 7. Einar, f.1922, g.1952 m. Kristine Moen, Svene - bosatt på Modum. |
28 | 8. Nora, 1923-1924. |
28 | 9. Nils, f.1925, g.1946 m. Bjørg Nygård, bosatt i Kongsberg. |
28 | ble avlyst og Nils ble ved stykket. I 1921 blir det fradelt ei tomt som ble solgt til Ove |
28 | ble det foretatt skylddeling på to gamle utparselleringer. Vogtbraaten som ble solgt i |
28 | bruksnr.4 og navnet Bjerkely. Stykket skulle selges til Sjur Storfossen, men handelen |
28 | bruksnr.5, men ble skylddelt fra denne i 1927 med bruksnr. 8 og fi kk navnet Bekkevold. |
28 | Bæver hørte fremdeles til Sandsvær Tinglag, og Nils måtte derfor ordne opp i gamle |
28 | de ei tomt på sørsida til Th orvald Anton Wessel for 70 kr. Han bygde hus på tomta, se |
28 | De nye eierne, Bøen og Aas, bodde ikke på Bæver. De solgte eiendommen allerede |
28 | Det ble i 1918 skilt ut et stykke på sørsida av Bæver som ved skylddelingen fi kk |
28 | gården. De fl ytta til søsteren Jøran på Bæverplassen da gården ble solgt. Søsteren |
28 | halvdel. Nils Lauvlid hadde vel bosatt seg her med det samme de kjøpte eiendommen. |
28 | Halvor K. Bøen og Herbrand Aas, hver med en halvpart. Brødrene kjøpte et hus i |
28 | hit, og 3 ble født mens de bodde her. |
28 | Høgenhaug (se 8249-6). I 1922 solgte han Bæver, men beholdt ei tomt til på østsida |
28 | i 1917 til Nils Lauvlid og Th orstein Liverud. I 1919 får Lauvlid skjøte på Liveruds |
28 | Krakebakken og bodde der til de døde, Th or i 1921 og Th orsten i 1929. |
28 | med br.nr.4 som gikk ut til hovedveien, denne fi kk ved skylddelingen bruksnr.5 og |
28 | mer under Wesselstua (8249-7). |
28 | navnet Bjerkely 2. Tomta som Høgenhaug hadde bygd hus på var innlemmet i |
28 | Nils solgte disse tre stykkene, br.nr. 4,5 og 8, til Bertha Nesna i 1932 (8249-6). I 1924 |
28 | Nils, f.1885, var fra Lyngdal og g.m. Jøran Olsdtr. Tonby. De hadde 4 barn da de kom |
28 | og nye utparsellerte deler av Bæver. |
28 | sønn. |
28 | Søstrene Gunhild og Marie var henholdsvis husholderske og tjenestejente på |
28 | Th ora var også tjenestejente her, men døde i 1908. De solgte eiendommen i 1916 til |
28 | til Aron Rasmussen Spiten. Denne blir kalt Vogtbraaten og fi kk br.nr.6. I 1892 solgte |
29 | 1. Hans, f.1926, reiste fra Kongsberg, var visstnok el.verksbestyrer i Hurum. |
29 | 1878 fi kk bruksnr.6. Wesselstua ble solgt i 1892 (8249-7) og fi kk bruksnr.7. Nils og |
29 | 2. Birger Roald,1928-1994, ansatt i Tollvesenet, bosatt i Skien. |
29 | Amundsen. Han var travsport-entusiast og i tillegg til den vanlige gårdsdrift a dreiv |
29 | Asbjørn «Bør» Olsen var gårdskar her i fl ere år. Da krigen var slutt var det |
29 | Asbjørn Olsen dreiv gården her et år eller to før den ble solgt. |
29 | ble i stedet til at han forpaktet en gård i Gjerpen. Hjørdis og Olav Amundsen hadde |
29 | denne familien ble ikke her mer enn et år eller to. Så kom Olav og Hjørdis Amundsen |
29 | Det stoppet av en eller annen grunn opp etter kort tid, men sporene er fortsatt |
29 | direktoratet for fi endtlig eiendom som disponerte eiendommen, men den ble solgt på |
29 | g.1924 m. Ingerid Narum, f.1900, også fra Sigdal. |
29 | Gjerpen. Siden overtok han farsgården Kviberg i Borge og fl yttet dit. Det er mulig at |
29 | han med trening av hester og reiste rundt på travkjøring. |
29 | Han og familien bodde aldri på Bæver, drev stort sett gården sjøl, dog med noe leid |
29 | Han var fra Færøyene, ingeniør av utdanning og var el.verksbestyrer på Kongsberg. |
29 | Hans og Ingerid fi kk to sønner: |
29 | Hans Ulberg var formann i jordstyret i Kongsberg i forholdsvis lang tid og hadde |
29 | Harry Fonsdal fi kk tilslaget på auksjonen, og fi kk skjøte av namsretten i mai 1954. |
29 | Harry Fonsdal, f.1908, g.1946 m. Gunvor Grøndal, f.1920, fra Hamar. |
29 | hjelp. John Simenstad arbeidet her med våronn og potetopptaking i mange år. Fonsdal |
29 | I 1929 ble det startet en revefarm på Bæver, et aksjeselskap hvor Hans var |
29 | ingen barn da de bodde på Bæver, men fi kk en sønn og ei datter mens de bodde i |
29 | Ingrid og Hans kjøpte seg hus på Korpemoen og bodde der til de døde, Hans i 1964 |
29 | Jøran Lauvlid fl yttet tilbake til Lauvlid i Lyngdal. Han døde i 1963 og Jøran i 1979. |
29 | kom hit, men broren Robert og søstera Ingeborg var her noe den første tiden. Han ble |
29 | Lie Rasmussen og Andersen var entreprenører og hadde visstnok tjent store penger |
29 | medeier og røkter. Da krigen kom ble han ansatt i Forsyningsnemnda og hadde full |
29 | mye oppdrag i den forbindelse, det fungerte visstnok som en herredsagronom på deltidsbasis. |
29 | Ny eier i 1922 var Hans Ulberg, f.1893, fra Sigdal. Hans var agronom og ug. da han |
29 | og Ingrid i 1972. |
29 | og var her til i 1951 eller 1952. Olav Amundsen var østfolding og brorsønn av Roald |
29 | på arbeid for tyskerne. Meningen var at det skulle bygges opp et stutteri for travhester |
29 | på gården. Det ble satt i gang grunnarbeider i stor skala oppe på moen øst for innmarka. |
29 | spesialiserte seg snart på potetproduksjon, bygde kjølelager og anskaff et spesialmaskiner. |
29 | stilling der. I 1941 solgte han Bæver til Th omas Lie Rasmussen og Trygve Andersen. |
29 | synlige. Den første bestyrer her var Gunvald Vengård, visstnok fra Krødsherad, men |
29 | tvangsauksjon først i 1953. Olav Amundsen hadde vært interessert i å kjøpe, men det |
30 | 1. Elin, f.1963, bor på Hønefoss. |
30 | 1. Guri, f.1946, se neste eier. |
30 | 2. Arne, f.1965, g.1994 m. Anne Mona Isaksen fra Notodden, bor i Trondheim. |
30 | 2. Berit, f.1950, g.m. Svein Møthe. |
30 | 3. Sølvi, f.1969, bor på Kongsberg. |
30 | 3. Trine, f.1953, g.m. Hans Haugejorden. |
30 | Asbjørn Olsen, f.1912, som er nevnt over, bodde her med familien de første åra |
30 | Birger arbeidet ved Våpenfabrikken og Ingebjørg ved Postverket. Familien kjøpte hus |
30 | Birger Aasheim. De var begge fra Flatdal, f. hhv. 1940 og 1936, gift et seg i 1962 og |
30 | de var naboer. En familie som ble integrert i bævergrendsmiljøet var Ingebjørg og |
30 | Eiendommen ble overtatt i 1993 av Guri Fonsdal, samboer m. Dagfi nn Rude |
30 | er ugift , har sønnen Fredrik f.1999 og bor her. Henrik er utdannet maskiningeniør og |
30 | etter Fonsdal overtok. Han ble g.1950 m. Gunhild Ransaasen (ell. Fløtterudsund) og |
30 | fl yttet antagelig herfra til Spiten (8247-1) i 1955, og familien er omtalt der. Det var |
30 | Fonsdal ga seg med gårdsdrift a omkring 1985 og jorda ble siden dels leid bort, dels |
30 | fra 1977 til de kjøpte seg hus oppe i Haavengen-feltet i Svene. |
30 | Gunvor og Harry har 3 døtre: |
30 | hadde bodd 5 år på Kongsberg før de kom hit i 1967. |
30 | har vært leid bort til Johannes Ottersen siden 1993. |
30 | Henrik Fonsdal fi kk overdratt/kjøpt Bæver i 2006 av sin mor Guri Fonsdal. Henrik |
30 | i 1993. Gunvor døde i 1988 og Harry i 1992. |
30 | i Kongsberg og fl yttet i 1977. Etter dem kom Ruth og Aasmund Lauvlid. De bodde her |
30 | ikke drevet. 1974 overdro han en andel av gården til de tre døtrene og da han døde |
30 | Ingebjørg og Birger fi kk disse barna: |
30 | jobber som verksmester i Kongsberg Bilservice. |
30 | Johannessen, f.1950, fra Sogndal. De har datteren Hedda, f.1989. Guris barn fra |
30 | leieboere her hele tiden, men oft e folk som bodde her kort tid og hadde lite kontakt |
30 | med nærmiljøet. Bil og telefon gjorde etter hvert at folk hadde lite samkvem selv om |
30 | overtok de hele gården. Døtrene Berit og Trine overdro sine andeler til søsteren Guri |
30 | tidligere: Kaja Lerum f.1974 og Henrik Fonsdal, f.1978. De bor ikke på gården. Jorda |
31 | – 1861 Bæver gård 1903 – 1998 Fellesfl øtningen |
31 | 1861 – 1903 Ole Hansen Gomsrud 1998 – 2005 Dahl Michaelsen Eiendom as |
31 | 1884 – 1903 leier Fellesfl øtningen 2005 Kongsberg kommune |
31 | at de forsømte seg her. Eiendommen ble i stedet solgt til fi rmaet Dahl Michaelsen |
31 | auksjon. Fellesfl øtningsforeningen fi kk tilslaget for 2.510 kroner. De hadde eiendommen |
31 | Bikjen. Det var mulig å overta langs strandbredden når de hadde betalt 1600 kr i leie, |
31 | ble dette ødelagt måtte det erstattes. I tilfelle adkomstveien måtte stenges, ble de nødt |
31 | Bævermoen – H. nr. 8249-2 |
31 | Bævermoen av enka Aleth på Bæver gård. Bævermoen ligger mellom hovedveien |
31 | Bævertangen som ligger på sydspissen av eiendommen er nå et anlegg i forbindelse |
31 | delen hørte til Bæver gård og var 1/5 av gården. Denne delen ble betalt med 360 sp. |
31 | delen. |
31 | Eiendom as. De hadde store planer for eiendommen, men fi kk ikke gjennomslag for |
31 | Eiere: |
31 | forbeholdt seg fri benyttelse av «den gamle Baadstø» som lå på den nordre delen, men |
31 | i 95 år, men fl øtingen i Lågen tok slutt og Fellesfl øtningsforeningen skulle avvikles. |
31 | I desember 1861 kjøpte våpenarbeider Ole Hansen Gomsrud det som vi i dag kaller |
31 | I mars 1884 skrev Ole leiekontrakt med «Fellesfl øtningsforeningen i Laugens Øvre |
31 | Kongsberg kommune ble tilbudt eiendommen, men takket nei. Det viste seg seinere |
31 | leie på 100 kroner. Fellesfl øtningen leide dette på grunn av et påtenkt hengsle ved |
31 | med Byens vannverk. Det ble her boret brønner etter grunnvann. |
31 | mellom hovedveien og Lågen. Prisen for dette var 30 sp. Den søndre og største |
31 | men de benyttet seg ikke av dette. Med i leien var adkomst til et eventuelt hengsle. Ole |
31 | noen av dem. Firmaet solgte derimot eiendommen til kommunen etter syv år i 2005. |
31 | og Lågen og strekker seg fra Bæverevja i nord, der fi skedammen lå, og sørover til |
31 | Ole døde sommeren 1897 og arvingene avgjorde at eiendommen skulle selges på |
31 | Spiteevja. Den nordre delen av moen hørte til Bæverplassen, (løkke 17) og var jordstykket |
31 | til å anlegge ny vei. Dette gjaldt også ei båtstø og en vei han hadde opp til sommerfj |
31 | vassdrag» angående strandrett og vannrett, samt leie av eiendommen mv. mot en årlig |
31 | øset sitt. Hvor dette sommerfj øset lå vet vi ikke, men det må ha ligget på den søndre |
32 | «Nesnahuset» – H.nr. 8249-6 |
32 | 1. Alf, f.1904, dro til Lillestrøm |
32 | 10. Håkon |
32 | 11. Ingeborg, f.1927. |
32 | 1921 – 1931 Ove Høgenhaug 1964 – 1980 Harry og Birger Nestvang |
32 | 1931 – 1932 Nils Løvli 1980 – Birger Nestvang |
32 | 1932 – 1964 Berta Nesna Liv og Odd Grøssli |
32 | 2. Olaf, f.1906. |
32 | 3. Laura, f.1908. |
32 | 4. Ove Kristian, f.1911. |
32 | 5. Agnes, f.1913. |
32 | 5. Tomta som Høgenhaug hadde bygd hus på var innlemmet i bruksnr.5, men ble |
32 | 6. Ragnvald, 1914-1917 |
32 | 7. Ragnvald, f.1917, se 8247-2 |
32 | 8. Harald, f.1920, til Lillestrøm |
32 | 9. Solveig, f.1923 |
32 | bygde seg hus der. Tomta lå inntil hovedveien og nordover fra brua som gikk over |
32 | Bæver hørte fremdeles til Sandsvær Tinglag, skylddelingen foregikk først i 1927 og |
32 | Bæverbekken. Som kjøper sto Ove Høgenhaug, han var umyndig og faren Ole møtte |
32 | Bævergrenda. |
32 | Bævergrendveien 130 |
32 | da familien fl yttet til Lørenskog i 1931. |
32 | De hadde en anselig barnefl okk, men de eldste var fl yttet ut da familien kom til |
32 | Eiere: |
32 | f. 1884 fra Svarstad. De hadde eid plassen Høgenhaug i Eft eløt fra 1907 til 1917, og |
32 | Kongsberg før de kom til Bævergrenda. Ole var skomaker, men han satte sjøl opp stua. |
32 | Ole Kristian Antonsen, f.1881, var fra Eft eløt, g.1903 m. Inga Sofi e Nilsdtr. Nakjem, |
32 | på østsida av br.nr.4 som gikk ut til hovedveien, denne fi kk ved skylddelingen bruksnr. |
32 | Ragnvald Høgenhaug forteller at de fi kk kjøpt et stykke av Bæverjordet i 1921 og |
32 | skylddelt fra denne i 1927 med bruksnr. 8. Br.nr. 4 fi kk navnet Bjerkely, br.nr. 5 fi kk |
32 | som ved skylddelingen fi kk bruksnr. 4. I 1922 solgte han Bæver, men beholdt ei tomt |
32 | som verge. Dette ble ikke tinglyst og tomta gikk tilbake til eieren av Bæver, Nils Løvli, |
32 | tok der Høgenhaug-navnet. De hadde bodd et par år ute ved Lysemyra og et par år på |
32 | tomta fi kk da bruksnr. 8. Nils Løvli hadde i 1918 skilt ut et stykke på sørsida av Bæver |
33 | 1. Harald Arthur Blom, f.1904 i Yttern. |
33 | 2. Hjørdis Kristine, 1906-1972, f. i Yttern, g.1929 i Oslo m. elektriker Ottar Severin |
33 | 3. Halvdan Valdemar, f.1909 i Yttern. |
33 | 4. Et barn, f.d.1912 i Sulitjelma, ble 4 dager gml. |
33 | 5. Et barn, f.d.1914 i Sulitjelma. |
33 | 6. Ruth, f.1916 i Sulitjelma, K 1930 på Kbg., g.1937 på Kongsberg m. Asle Gjertsen, |
33 | arbeid der, og i 1921 kom familien etter. |
33 | Bertha gift et seg samme året i Sulitjelma m. Hans Andreas Johansen Flostrand, f.1870 |
33 | Bertha i 1932 fi kk kjøpt, som nevnt over, et stykke av Bæver-jordet og huset som Ole |
33 | Bertha Karoline Halvorsen Nesna, f.1881 på Flatnes i Målselv, overtok eiendommen |
33 | Bertha og Hans Andreas hadde da disse barna: |
33 | Blakken var et kjent trekk etter Bevergrændsveien i 30-åra. Nils Th orud døde i 1941, |
33 | br.nr. 4, 5 og 8, i 1932 til Berthe Nesna. |
33 | De forbedret huset, og fi kk satt opp uthus slik at de kunne ha hest, griser og høner. |
33 | De skilte lag i 1922 og Bertha fl yttet til Kongsberg. Hun ble samboer med Nils |
33 | Dette uthuset brant ned i 1939, men ble umiddelbart bygd opp igjen. Nils Th orud var |
33 | døde her i 1963. |
33 | eiendom. Bertha døde i 1964 og barna hennes arvet eiendommen. Sønnene hadde |
33 | en kjepp å støtte seg på. Han satte i gang med salg av fi sk og fi kk opparbeidet ei fi skerute |
33 | f.1909. |
33 | familien bodde der i distriktet til i 1921. I 1919 reiste Hans til Nore-anleggene og fi kk |
33 | Hans Andreas var gruvearbeider, og det ble et omfl akkende liv. De bodde noen år i |
33 | her i 1932. Hun hadde allerede som 19-åring begynt som kokke ved anlegget av |
33 | Høgenhaug hadde bygd. Hun betalte kr 2.800. Dattera Ruth bodde også her noen år |
33 | I 1954 ble jorda på østsiden av bekken solgt til Nils Spiten og tillagt hans øvrige |
33 | invalid, han hadde amputert det ene beinet, og greide seg som best han kunne med |
33 | Kanck, f.1875, bodde her i 50-åra. Han kom på gamlehjemmet til slutt og var blant de |
33 | navnet Bjerkely 2 og br.nr. 8 navnet Bekkevold. Løvli solgte disse tre eiendommene, |
33 | Ofotbanen. Hun fi kk ei datter, Edel Kathinka, f. i Sulitjelma 1902, K 1917 i Sulitjelma. |
33 | og Bertha bodde aleine her en tid, men hadde også leieboere. En kar som het Hans |
33 | på Nesna i Nordland. |
33 | Røsholdt, 1902-1957, f. i Sandsvær, begge begravet på Kongsberg. |
33 | sammen med mora og Nils Th orud. |
33 | som ble kjørt med hest og vogn på barmark og slede om vinteren. «Tolrun» og |
33 | som omkom ved brannen der i 1959. Etter han kom Emanuel Hjorth, f.1880, og han |
33 | Th orud, f.1882, fra Modum. De bodde ei tid i Smedkroken og noe på Raumyr før |
33 | Yttern ved Mo i Rana hvor de hadde hus, men dro i 1910 opp til Sulitjelma igjen og |
34 | 1. Britt, f. 1954, g. m. Svein G. Ulleberg, bor på Kongsberg og drev Stordalens |
34 | 1965 kjøpte de hus i Kongsberg og fl yttet dit. Helge, f. 1936, og Berit Myhra, f.1939, fra |
34 | 2. Liv, f. 1957, g. m. Odd Grøsli fra Svene, bor på Nordre Rustand i Svene. Har ei |
34 | datter og en sønn, Line og Espen. |
34 | De fl yttet til Kongsberg i 1970. I 1975 gift et Harry Nestvangs datter Britt seg med |
34 | Denne parsellen ble solgt av brødrene Tosten og Th or Gregarsen på Bæver Gård i |
34 | e mellom brødrene slik at Birger nå har br.nr. 4 og 5 som utgjør det største arealet, |
34 | Else og Harry har to døtre: |
34 | f. 2008 og Kristian Solumshengslet f. 2013. |
34 | f.1928 og Birger Nestvang, f.1936 fra Kongsberg, sønner av Harald Nestvang. Det var |
34 | Gml. G.nr 912b – H.nr. 8249-7 |
34 | Grøslie-Solumshengslet f.1980 i Svene. Hun er jordmor av yrke og gift med Kristoff er |
34 | Han har drevet den sammen med kona Else. De har lagt ned mye arbeid i eiendommen. |
34 | Harry begynte ved Stordalens Mineralvannfabrikk i 1943, og overtok denne i 1955. |
34 | Harry Nestvang, g. 1953 m. Else Gravningsmyhr, f. 1932, fl yttet hit i 1978 etter en |
34 | I 2016 ble eiendommen overdratt til Else og Harry Nestvangs barnebarn Line |
34 | indgjærdet og brukt af andre eiere en eierne af Bæver, men hvorpaa skjøde af Bævers |
34 | juni 1892. «1 ½ à 2 maal som er blevet udskilt fra Bæver, og som siden 1858 har været |
34 | Kongsberg bodde også her et års tid. De har en sønn, Per Olav f. 1962, og han begynte |
34 | leieboere her noen år, først Annette og Einar Halling som bodde her i 1964-1965. I |
34 | mens han bodde her. Snart etter begynte han i Kongsberg Våpenfabrikk. |
34 | mens Harry har br.nr. 6 som er huset med ei stor tomt. |
34 | Mineralvannfabrikk. De har 2 barn, Linn og Mads. |
34 | nå tatt navnet Nestvang, og arvingene skjøtet samme året over på brødrene Harry, |
34 | omfattende modernisering og utvidelse av bygningen. I 1980 ble det gjort et makeskift |
34 | opp ny garasje. Datteren Liv og Odd Grøslie overtok eiendommen i 2006 og leide ut |
34 | på skolen mens de bodde her. Helge hadde vært sjømann, men dreiv med lastebiltransport |
34 | Solumshengslet fra Simostranda. Han er lege og de har 2 barn: Ingrid Solumshengslet |
34 | Spitegrenda 35 |
34 | stedet til Otto Einar Frogh, f.1947 og Toril Ingeborg Frogh f.1948. |
34 | Svein G. Ulleberg, og de bodde her til i 1977. |
34 | Uthuset er ombygd og pusset opp, tomt og hage velstelt, og det ble i 1996 bygd |
34 | Wesselstua / Skogly |
35 | 1. Hjalmar Wilhelm, 1886-1914, f. i Sigdal. Oppvokst hos onkel på gården Kinn i |
35 | 1896-1976. Han var ansatt ved Vassdragsvesenet og var oppsynsmann ved bygging |
35 | 2. Eleonore Marie, 1887-1969, f. på Ørstein, Flesberg, arbeidet som husjomfru |
35 | 3. Anton, 1888-1954, f. på Skartomeiga, Flesberg, g.m. Signe Marie Gustavsen, |
35 | 4. Harald Gustav, 1889-1949, var i 1910 på underoffi serskole på Kaholmen ved |
35 | 5. Kristiane Emilie, f.1991, K 1906 i Sigdal. |
35 | Anton Wessel og tomta gikk for 70 kroner. På høsten kjøpte Th orvald i tillegg et jordstykke |
35 | Antonia Jørgensen Brekke, fra Skoger. Hun var født i 1850 i Svelvik. |
35 | Asbjørn som ble amerikansk borger og offi ser og var med i Korea-krigen og i |
35 | av Noreanleggene. Begge begravet på Skjønne, 5 barn. |
35 | av tomta før i 1924 og den fi kk da bruksnr. 7. Kjøperen var veioppsynsmann Th orvald |
35 | bosatte seg der, har 2 sønner og en datter. |
35 | Drøbak, g.m. Nora Alvilde Pedersen, 1898-1968. De reiste til Kristiansand og |
35 | eiere ikke tidligere er udstedt». Det var ingen rettigheter i Bæver Skog og ingen |
35 | Emil Holte var brannmester på Kongsberg i noen år. De hadde adoptivsønnen |
35 | f.1908. Yngstedatteren ble født på Gol hvor de bodde på gården Velten i 1910. De |
35 | fi re døtre, Alvhild Kathinka f.1901, Hanne Bergliot f.1903, Hjørdis 1905-62 og Lilli |
35 | fl yttet tilbake til Kongsberg før 1917, og bodde i mange år i huset på snippen mellom |
35 | for 50 kroner: «udfylder en vinkel i hans Have eft er en linje trukket fra det |
35 | før de kjøpte her i 92. Kona Hanna døde oktober 1899. Th orvald og barna fl yttet til |
35 | Garder fra Rust i Lyngdal overtok februar 1901 for 700 kroner. Huset besto da av |
35 | grunnavgift . Bæver hørte fortsatt til Sandsvær, men det ble ikke foretatt skylddeling |
35 | jernbanestasjonen og Hotell Gyldenløve, men reiste seinere til Oslo og bodde der på |
35 | Krødsherad og i 1900 bodde de på gården lille Ørpen. Samme året gift et han seg igjen |
35 | med Kristi Bjørnsdtr. som var datter på lille Ørpen, f.1866. Th orvald og Kristi fi kk |
35 | mye fl ytting. De kom fra Flesberg til Kongsberg i 1889 og bodde på Smaahellebekk |
35 | nuværende Havegjerdes søndre Spids ved Aron Spitens Eiendom til Gierdes Nord |
35 | på gården søndre Gaustad, Romedal i 1910. G.m. Emil Holte 1894-1950. |
35 | Sauerplassene u. Eft eløt prestegård. Han ble første gang gift 1885 i Sigdal med Hanna |
35 | sine gamle dager. Th orvald Wessel døde i 1940 og Kristi i 1966, 100 år gml. |
35 | Th orvald arbeidet som veioppsynsmann for Statens Veivesen, dette gjorde at det ble |
35 | Th orvald het Vettelsen, men tok navnet Wessel. Han var født 1862 på en av |
35 | Th orvald og Hanna hadde disse barna: |
35 | Th orvald solgte her først etter at han hadde fl yttet til Krødsherad. Peder Nielsen |
35 | Vestfold. Var veioppsynsmann, bodde i Sigdal da han døde. |
35 | Vestre Spids mod vores Eiendom (Bæver gård)». |
35 | Vietnam. |
36 | «fonograf» som ungene fi kk høre på. Enka Jøran Helliksen Th onhaugen eller Kluft a |
36 | (8243-2), mor til niesen, hvor de hadde bodd. Jøran døde der i 1926, men ble begravet |
36 | 1. Reidar Dagfi nn, 1900-1961, g.m. Astrid Otilie Bringsrud, 1900-1977. |
36 | 1899. De kom fl yttende hit fra Schwabemoen. |
36 | 1913 og Hanna i 1961. |
36 | 2. Astrid, 1902-1946, g.m. Holger Larsen, 1900-1961, fra Danmark, bodde der. |
36 | 3 værelser og kjøkken, og det var bygd et skur. Hagen var på 40 ar (0,4 da), og det var |
36 | 3. Valborg Sofi e, 1904-1992, g.m. Ingvar Evensen Strand, 1903-1961, fra Fagernes. |
36 | 4. Dagny Marie, 1911-1961, g.m. svogeren Holger Larsen, se over. |
36 | att var godt vaksen, kom han igjen til gamlelandet for godt.» Sønnesønnen Herman |
36 | da hun bodde i Svene. Under FT-1910 hadde hun leieboere, Karl Dagbart Rustand, |
36 | dei busette seg fyrst i Kansas og var der til om lag 1875. Så fekk Peder høre at det var |
36 | drog han og huslyden til Amerika. Målet for reise var Edgerton i Wisconsin, men |
36 | ein tur i 1891, men da han hadde vøre 30 år i Amerika og den einaste sonen han hadde |
36 | f.1878, og kona Hanna Tollefsdtr. Myhra, f.1879 (8294-1). Karl Dagbart hadde arbeidet |
36 | fra Svene, de bodde på plassen Kluft a under Nedre Stemning i Svene. De fi kk en dødfødt |
36 | Garder fortalte at Peder også var bjørnejeger. |
36 | gutt i 1884, og Hellik døde samme året. Niri Lia fortalte at Jøran levde av brødbaking |
36 | gården til i 1867, men kjøpte et hus i Stixrudgata. Videre fra Flesberg-boka: «i 1872 |
36 | Hanna og Karl Dagbart hadde disse barna: |
36 | i Svene. Ragnvald Lia husket at han var med foreldrene og besteforeldrene Marte og |
36 | Jøran solgte plassen i september 1921 til niesen Inga Marie Helliksdtr. Th onhaugen |
36 | Jøran var f.1841 og fra Th onhaugen i Lyngdal og enke etter Hellik Helliksen Beier |
36 | Kittil Lia i begravelsen. |
36 | kjøpmann Schinnæs benyttet huset som sommersted. Niri Lia fortalte at han hadde |
36 | kjøpte eiendommen for 850 kroner i november 1903 og ble skyldig Peder 400 kr, |
36 | kømme numedølingar til Nebraska, og slo seg ned der i stella. Vi ser at han var hit att |
36 | men de var betalt i 1912. Peder fl yttet til Berthe Th onhaugen (8243-2) som var Jørans |
36 | og bærplukking, hun fi kk 12 øre literen for bæra. Dette drev hun også med |
36 | og mannen Harald Gundersen. Selv fl yttet hun til svigerinnen Berthe Th onhaugen |
36 | Peder hadde vært gift med Maret Arnesdatter på nedre Garder i Svene. De hadde |
36 | Peder står som «rentenist». Under FT-1900 bodde han hos Hellik Trollsaas i |
36 | plantet 20 frukttrær. |
36 | som mekanisk arbeider i Christiania, men kom tilbake til byen og de gift et seg i |
36 | Stixrudgata, men bodde midlertidig i Kristiania. Det må ha vært på denne tiden at |
36 | svigerinne. Han bodde hos dem til han døde i 1911. |
36 | Yngstejenta ble født mens de bodde her. Karl Dagbart døde på Eikermoen høsten |
37 | (8243-2) betalte 3.000 kroner for eiendommen. Inkludert i prisen var det innbo for |
37 | 1. Edvin Ingmar,1911-1986, g.m. Asborg Aamodt fra Kongsberg, se 8249-10. |
37 | 100 kroner og ulempeerstatning fra Numedals-banen på 250 kroner. |
37 | 2. Solveig, 1916-1978, ug. Hun var syerske og arbeidet bl.a. på Kongsberg |
37 | 3. Elsa Elisabeth, 1920-1994, ug., se neste eier. |
37 | bodde her. Solveig døde i 1978, og i 1979 skjøtet Edvin sin ideelle halvpart over på |
37 | Elisabeth. Elisabeth var syerske, og arbeidet ved de samme bedrift er som søsteren. |
37 | Harald Gundersen, f.1888, fra Korpemoen og Inga Marie Helliksdatter Th onhaugen |
37 | Harald og Inga Marie hadde disse barna: |
37 | Harald og Inga var metodister. Harald arbeidet ved Sølvverket og døde i 1957. Enka |
37 | Hun oppholdt seg også i Sverige i noen år. De siste årene som yrkesaktiv arbeidet hun |
37 | Inga Gundersen foran Wesselstua. |
37 | Inga skjøtet en del av tomta over på sønnen Edvin i 1962. Hun levde til i 1969 og satt |
37 | Konfeksjonsfabrikk og trikotasjefabrikken Asani. Levde de siste årene her |
37 | med eiendommen til da. De 3 søsknene fi kk overført hjemmelen til huset samme |
37 | sammen med moren og søsteren. |
37 | solgte huset og ca.1,5 da tomt til Ole-Johny og Tove Lisbet Tveito – se neste eier. De |
37 | ved Kongsberg Mineralvannfabrikk. Ble uføretrygdet og levde her til i 1981 da hun |
37 | året som mora døde. Sønnen Edvin hadde sitt eget hus, så det var de to søstrene som |
38 | 1. Sindre, f.1982, g.m. Marianne Bergan, f.1986. De har 3 barn: Syver f. 2008, Elise |
38 | 2. Ørjan, f.1984. Se 8249-10. |
38 | 2.gg. med Toril Jørgensen, f.1968. Ingen barn. Toril driver blomsterforretningen |
38 | 60-åra. Tove Lisbet Lie, f.1961, var fra Rudsmoen og de gift et seg i 1982. Ekteskapet |
38 | Asborg Aamodt, men ekteskapet var forlengst oppløst da Edvin bygde seg hus her ved |
38 | Dagmar Luraas, f.1901, (se 8262-1), og de hadde tidligere leid hus hos Johan Aasen |
38 | den over på sønnen Edvin Gundersen. Edvin var våpenarbeider og hadde vært g.m. |
38 | Denne tomta ble skilt ut fra Wesselstua (8249-7) i 1962 ved at Inga Gundersen skjøtet |
38 | Det gamle huset ble revet i 1981, og nytt hus bygd. Ole-Johny var verksmester ved |
38 | Erland arbeidet ved Lia-hengsle i helt unge år, og var i Canada 3-4 år omkring 1930. |
38 | Erland døde i 1993 og Dagmar i 1996. De hadde overlatt eiendommen i 1990 til |
38 | Erland Knutsen fi kk kjøpt et stykke av Bæver-jordet i 1939 av Hans Ulberg, og huset |
38 | Erland og Dagmar fi kk sønnen Dag Erling i 1941. |
38 | f. 2010 og Alma f. 2012, se 8249-10 |
38 | Gyldenløve Hotell. I 1995 arvet de nabohuset etter Elisabeth Gundersen. Ole-Johny |
38 | H.nr. 8249-10 Spitegrenda 33 |
38 | H.nr. 8249-8 Bævergrendveien 186 |
38 | Han kom tilbake og arbeidet noen år på Kongsberg Dampsag, men fi kk så arbeid ved |
38 | her ble bygd samme året ifølge sønnen Dag. Erland, f.1906, (se 8233-3) var g.m. |
38 | Kongsberg og Opplands Trevarefabrikk som fyrbøter. |
38 | Nufseriet på Kongsberg. |
38 | nå pensjonist. Annbjørg Marie Ellinor Olsen er leieboer her. |
38 | Ole-Johny og Tove Lisbet fi kk to sønner: |
38 | Ole-Johny Tveito var f.1960, på Ål i Hallingdal, men familien kom til Kongsberg i |
38 | oppløst. |
38 | på Vigersløvplassen. |
38 | se 8249-10. |
38 | siste årene bodde Elisabeth i huset som hun og Solveig hadde kjøpt av broren i 1972, |
38 | Spiten Bil, senere på MC og Fritidssenteret på Kongsberg, men er nå vaktmester på |
38 | sønnen Dag, som er ugift . Dag har arbeidet som maler, tapetserer og golvsliper, og er |
39 | 1. Jakob Olai f. 2011. |
39 | 1. Nina, f.1962, g.1994 m. Jan Åge Brattås, f.1961, fra Flesberg. De bor her. |
39 | 1978, og Edvin og Elisabeth arvet henne, men Edvin skjøtet umiddelbart sin andel |
39 | 1994 og bodde her til ved juletider 1995, og har barna Ole Eirik, f.1993, Guri Kristine, |
39 | 2. Jesper, f. 2012. |
39 | 2. Kåre, f.1964, g.1995 m. Kjersti Pytte. |
39 | Asbjørn Aamodt f.1944, men han omkom ved en fl yulykke i 1972. Edvin solgte huset |
39 | av Ole Johnny, Geir Åge Tveito f.1962, g.m. Gro Sel fra Kongsberg. De driver Hotell |
39 | boende her til 1994. Da solgte hun huset til datter og svigersønn og fl yttet til byen. |
39 | broren Ørjan. Ørjan er gift med Yvonne Senning Knutsen, f.1986. Han er utdannet |
39 | Både Kirsten og Dag arbeidet i Våpenfabrikken. Dag døde i 1988, men Kirsten ble |
39 | Dag Syvertsen, f.1935, kjøpte denne tomta i 1964 av Harry Fonsdal på Bæver gård. |
39 | Dag var blitt g.1962 m. Kirsten Kristoff ersen, f.1944, fra Modum. Huset her ble bygd |
39 | Defence & Aerospace. |
39 | elektriker og arbeider hos Forenede Montører. Yvonne arbeider hos Glassmester |
39 | Ellefsen og bodde da på 8260-1, hvor familien er omtalt. |
39 | f.1995. |
39 | f.1996, og Konrad, f.1998. Etter dem kom Liv Randi Aasen, hun var tidligere g.m. Ole |
39 | Gyldenløve på Kongsberg som de har overtatt etter Gros foreldre. De kom her høsten |
39 | H.nr. 8249-11 Østbygrenda 18 |
39 | Hogstad. |
39 | Huset som Edvin bygde i 1960-årene ble nå leid bort. De første leieboerne var bror |
39 | i 1972 til sine søstre Solveig og Elisabeth. Solveig døde – som nevnt under 8249-7 – i |
39 | Jan Åge Brattås er ansatt i fi rmaet Media Craft og Nina arbeider ved Kongsberg |
39 | Kirsten og Dag har disse barna: |
39 | Nina har fra før sønnen Daniel Martin, f.1988, og hun og Jan Åge har datteren Anja, |
39 | over på Elisabeth. Hun bodde her til hun døde i 1994, og hadde da testamentert huset |
39 | samme året. |
39 | siden av barndomshjemmet, så han bodde aleine her i noen år. Han hadde sønnen |
39 | Sindre Tveito kjøpte dette huset av sin far i 2004 og i 2008 selger han det videre til |
39 | til Tove Lisbet og Ole Johnny Tveito. De bygde nytt hus på 8249-7. |
39 | Ørjan og Yvonne har barna: |
40 | 15 geiter. For å vinterfôre så mange dyr trengtes et stort dyrket areal. Med den tids |
40 | 1630-åra, og da er hele eiendommen eid av Kronen. |
40 | av denne plassen tok til midt på 1600-tallet. I følge en oversikt fra Sølvverket i 1750 |
40 | bare til privat bruk. Markedet lå for langt unna. |
40 | ble hogd ved. Et greit navn, men etter en tid forsvant stavelsen ved, og av ukjente |
40 | ble kanskje bedre utnyttet den gangen. Utnytting av trevirket var minimal, antagelig |
40 | Bruken av utmarka før Sølvverket kom i gang var nok ekstensiv. Beite var det naturligvis |
40 | Bæver var den nordligste gård i Sandsvær, grenset i sør mot Store Rud i Grosvoldkroken, |
40 | BÆVERÅSEN |
40 | Det vi veit med sikkerhet er at det var 5 boplasser i grenda i 1705, derav 3 i Hugstedgrenda. |
40 | disse grensene er ca. 9000 da. |
40 | Fisket i Lågen her i denne del av dalen har ikke blitt regnet som en viktig ressurs, men |
40 | forstå lenger. |
40 | Før 1624 var det altså to små plasser her i grenda, nemlig Bæver, som lå der gården |
40 | grunner ble n’en i hugsten byttet ut med en d, og dermed er ikke navnet så opplagt å |
40 | gård i Flesberg. I vest var grensa Lågen og mot øst var det Eiker. Grensa mot Eiker var |
40 | her, men det er sannsynlig at det skjedde allerede i 1630-årene. Det trengtes |
40 | historien om Bæver så slo Kronen (staten) til seg halvparten av Nordre Bæver i 1597 |
40 | ligger i dag, og Nordre Bæver, som lå noenlunde rett over for Jondalselvas utløp i |
40 | Lågen, antagelig det stedet som senere ble hetende Frodeplass. Som vi kan lese om i |
40 | med så glissen bosetning ble det ikke hard beskatning, og jakt har nok hatt betydning. |
40 | Men i 1624 kom Sølvverket, og etter hvert begynner ting å skje. Bæver skog var |
40 | mer enn nok av. Hvordan det var med vilt i skogen den gang veit vi lite om, men |
40 | ned til Lågen, en strekning på 6 km. På nordsiden lå Håvardsrud som var sørligste |
40 | nok tidlig fastsatt og følger i store trekk det høgeste på Bæveråsen. Arealet innenfor |
40 | nybrotts-redskap ville det ta fl ere ti-år å opparbeide dette. Det indikerer at ryddingen |
40 | og trekull. Vi kjenner lite til hvor tidlig det kom i gang med tømmerhogst og kullbrenning |
40 | Om Bæveråsen og skogen i Bævergrenda |
40 | Plassene der ble da benevnt som WeedHugsten, rett og slett stedet hvor det |
40 | på grunn av manglende skattebetaling. Så fi nner en ikke dokumenter om Bæver før i |
40 | skoger som de etter hvert måtte kjøpe inn for å sikre sitt behov for tømmer, ved |
40 | som på den tid Kongsberg ble anlagt hadde eiendom som strakte seg over åsene og |
40 | statseid, så her kunne bergverksledelsen bare sette i gang drift , i motsetning til privateide |
40 | trevirke til husbygging i den nye byen og trekull til smeltehytta, og skogen til Bæver |
40 | var forholdsvis nærhendig. |
40 | Ved et skift e i nedre «Veedhugste» i 1708 var besetningen 5 kuer, 20 sauer og |
41 | 27. november s.å. Disse skogteigene ble noen lange, smale skoglinner som |
41 | Antall plasser økte utover på siste halvdel av 1700-tallet og dermed også behovet for |
41 | at folk tok det som var lettest tilgjengelig. Arbeidet med tilvisning av tømmer, og å |
41 | at foretage Afl øsning af Brugsrettigheder i Sølvverkets tilhørende Skov Bæver ….». |
41 | av en utskift ningsformann og to skjønnsmenn. De la fram resultatet for de bruksberettigede |
41 | Bæveråsen. |
41 | det er ikke store snaufl ater som preger skogbildet i Bæveråsen i dag. Sølvverkets skogforvaltning |
41 | Dette gikk ut på at plasseierne i stedet for bruksrett skulle få en skogteig som eiendom |
41 | Drift småtene i skog forandrer seg hele tiden. Fram til ca. 1950 var det manuell hogst |
41 | eierne hadde fast arbeid og inntekt og da var ikke kronene fra tømmersalg så viktige. |
41 | en hindring, lang kjøring på det som lå øverst i åsen var en annen, så nettoen ble |
41 | fra slutten av 1900-tallet og fram til nå. Dette har gjort at lite har blitt avvirket, og |
41 | følge med på utøvelsen av bruksretten, krevde mye av skogfunksjonærenes tid. Dette |
41 | gikk fra plassenes innmark, opp åsen og endte mot Eiker-delet. Noen av plassene fi kk |
41 | gjaldt naturligvis ikke bare her i grenda men over alt i Sølvverkets skog hvor plasseiere |
41 | grunnen, de eide den ikke. Med grunnleia fulgte det rett til beite i skogen, rett til |
41 | hadde rettigheter. |
41 | har drevet forholdsvis jevnt på sin teig, og noen få andre eiere har gjort |
41 | i åsen og deres innmarksarealer lå i veien. Plassene nede ved Lågen fi kk derfor tildelt |
41 | liten. Kanskje den viktigste grunnen til at mye skog bare ble stående er at mange av |
41 | men for de fl este har det nok vært en ekstensiv utnyttelse. Mye vanskelig terreng var |
41 | noen forholdsvis små teiger nedenfor de ovennevnte grendene og ei lengre linne |
41 | og traktorveier ut fra disse igjen, og dette gjorde at det da ble det tatt ut en god del |
41 | og tømmer-kjøring med hest som gjaldt. Fra ca. 1960 ble det bygd noen skogsbilveier, |
41 | ordet som blir brukt her i grenda. Bruken av skogen har artet seg svært forskjellig, |
41 | ovenfor. Sølvverket ble sittende igjen med ca. 2300 da skog oppe i åsen og østover |
41 | på sine eiendommer. I 1886 ble det «forlangt af Kongsberg Sølvverks Direktion |
41 | seg ved. Dette ville Sølvverket ha slutt på, og de begynte å innløse alle bruksrettigheter |
41 | si at det nødvendige antall trær ble blinket ut, og dette var det Sølvverkets skogfunksjonærer |
41 | Siden 1886 har da hver enkelt å kunnet skjøtte sin skogteig, eller «linne», som er |
41 | skogen var ganske uthogd slik at de måtte lenger opp i åsen også for å skaff e |
41 | skogteiger på to steder. Det skyldtes at plassene i Østby- og Hugstedgrenda lå litt oppe |
41 | som de kunne bruke som de ville. Arbeidet ble satt i gang 16. april 1886 og ble utført |
41 | som sto for. På hogst av ved var det ikke tilvisning. Det førte naturligvis til |
41 | til kommunegrensa, til dels meget bratt og ulendt, men det gjelder jo stort sett hele |
41 | trevirke. Midt på 1800-tallet var antallet økt til 75 plasser og løkker, og den mest nærliggende |
41 | tømmer. Verdien av tømmer har falt i forhold til arbeidslønninger og maskinkostnader |
41 | var antall plasser økt til 21. Eierne betalte grunnleie til Staten, det vil si at de leide |
41 | ved og tømmer til husbehov og gjerdefang. Bygningstømmer skulle tilvises. Det vil |
42 | ble praktisert i gamle dager. Sannsynligvis har den ikke hatt stor betydning, men vi |
42 | bygd et par små hytter oppe på åsen på 1920 og 30-tallet som vesentlig ble brukt i |
42 | dag er det så å si ikke husdyr igjen i grenda. Skogsbeite blir ikke benyttet og gjerdene |
42 | Det ble utvidelser og omlegginger som gjør at det bare er deler av den gamle |
42 | det krøtterhold på mange av plassene, og de fl este av disse benyttet skogsbeitet mer |
42 | Det var et mye brukt stedsnavn i grenda fram mot annen verdenskrig, men nå er det |
42 | dette forholdsvis vesle arealet. Det var ingen organisering og ingen som brydde seg |
42 | eller mindre. Noen fi kk også «satt bort» ei ku eller to for sommeren på ei av setrene. I |
42 | er forfalt. |
42 | fall beretninger om ekornjakt som mange dreiv med i første halvdel av 1900-tallet og |
42 | fanges i snare. Spilljakt på storfugl har det sikkert vært en del av. Vi har ikke mye å |
42 | fegata som er beholdt. |
42 | for å beite var det eslet igjen areal til felles vei. Disse ble kalt fegater og var også inngjerdet, |
42 | For å komme til skogs for å hente tømmer og ved, og for å få drevet dyra til skogs |
42 | forsvunnet, dels utvidet og eksisterer som veier av høyst forskjellig standard. Vi har |
42 | fra Sølvverket å ha forsvarlig gjerde rundt løkkene. Å ha gjerdene i orden var det sedvanlige |
42 | fremkommelig med hesteredskap. Videre var det fegate fra Vigersløvplassen opp til |
42 | glemt av de fl este. Denne fegata var også gårdsvei til Hugstedgrenda. Her skjedde det |
42 | Hugstedgrenda, og der var det fra gammelt av ei grind som ble kalt Gulbrandsgrinda. |
42 | i Østbygårdene og videre oppover i samme standard som for 100 år siden, bare |
42 | Jakt i Bæveråsen har vi ikke skrift lige kilder om og veit derfor lite om hvordan den |
42 | jakt-sammenheng. Det ble i alle fall beskatning av viltet, både skogsfugl, hare og rev. |
42 | kanskje noe lenger. Salg av ekornskinn og reveskinn på «marken» har gitt noen kroner |
42 | myrene nord for Storemyr. Fra allfarveien nord for Lindteigen startet ei fegate i retning |
42 | må anta at det også den gang var noen spesielt interesserte som prøvde seg selv om |
42 | noen steder med steingjerder og noen steder med tregjerder. Fegatene er dels |
42 | når det gjaldt utøvelsen av jakta, heller ikke Sølvverket. Det var nærmest bare å ta seg |
42 | omlegging da jernbanen kom i 20-åra, og i 1950 og 60-åra kom krav om bilvei-standard. |
42 | overalt hvor det var husdyr på beite, det var en forutsetning, ellers ville dyra |
42 | se etter hvert er nærmest urskoglignende tilstander i de mest ulendte deler av åsen. |
42 | skrive om det som hendte før det som ennå lever «i manns minne». Der har vi i alle |
42 | som beitet i skogen fort komme til å beite i andres åker og eng. Fram til ca. 1950 var |
42 | Som nevnt kom utskift ing av bruksrett i 1886, og dermed ble det 35-40 eiere på |
42 | Spitegata opp mot Kvartus, og Østbygata som gårdsvei. Her er øvre del, mellom bebyggelsen |
42 | store uttak på sine eiendommer, men det meste av skogen får stå i fred. Det vi kan få |
42 | Så litt om beitingen. Rett til beite fulgte med bygsling av plassene. Det var påbudt |
42 | til de mest ivrige jegerne i grenda opp gjennom årene. |
42 | til rette, og vi veit at det var jegere fra byen som jaktet her, særlig på fugl. Det ble også |
42 | utbyttet ikke var så stort. Rev kunne jo skytes på åte eller tas i saks, og hare og storfugl |
43 | », med 40 felte elg fra 1990 til 1996. Siden gikk det nedover igjen, med 2 og 3 |
43 | 1800-tallet. Hører ikke om at folk så elg eller at det ble skutt elg. I tillegg til at den |
43 | 1980 ble det bedre og bedre resultater, med 2 og 3 dyr hvert år. I denne perioden økte |
43 | alle fall 2 bevere. Det har også i åras løp vært tatt opp spørsmål om laget skal engasjere |
43 | av dette ble det ikke før i 1972. Da ble Beveråsen grunneierlag dannet, først og fremst |
43 | bruk og er til glede og nytte for mange. |
43 | dager, da det er «in» å trene. Stier nede i grenda og oppe i lia er bedre oppgått enn |
43 | det inn at barn/barnebarn kunne gå inn i stedet hvis grunneier selv ikke var interessert |
43 | elg-tettheten i hele landet, så det var en generell trend. Her i laget var 90-åra «gullalderen |
43 | elgen. Men så, først i 1960-åra, begynte det å vise seg streifdyr av elg i området, og det |
43 | elgfall i året, og de siste åra har det vært hardt nok å få ett dyr i året. Når det gjelder |
43 | Elgjakt ble satt i gang i 1972, men noe elgfall ble det ikke før i 1975. Men fra ca. |
43 | elgjakt så skal jaktlaget betale en basispris pr. kg kjøtt for de dyr som felles. Dette går |
43 | En bruk av utmarka som vi ikke tenker så mye på er at den er rett og slett er til å gå |
43 | en kuriositet kan nevnes at beverjakt ble satt i gang første gang i 2010, og det er felt i |
43 | fordelingsnøkkel basert på den enkeltes areal. |
43 | har det nok til tider vært så som så med, så noen samlet oversikt for felt vilt foreligger |
43 | har i alle fall blitt i grenda. Rådyr kom nok inn i området litt tidligere enn elgen. Som |
43 | i å delta. Og for småviltjakt kunne det utstedes gjestekort, men jakt måtte skje |
43 | i, for rekreasjon og mosjon. Det har skjedd til alle tider, men har muligens økt i våre |
43 | ikke. Det er skutt mye småvilt, inkludert rådyr, i de åra laget har eksistert, og utbyttet |
43 | ivrig jeger. Han mente det var grunnlag for å begynne med jakt på elg. Spørsmålet ble |
43 | klopper i myrene. Trafi kken på stien her er jevn fra snøen går på våren og til elgjakta |
43 | kontakt med viltnemda, og Bæveråsen ble elgvall nr. 13 i Kongsberg. Han fi kk med |
43 | med tanke på å få orden på jakta, både elgjakt og småviltjakt. Vedtekter ble utarbeidet, |
43 | med økt husdyrhold. Husdyras beiting i utmarka var naturligvis i konkurranse med |
43 | noensinne. Det samme gjelder hovedstien fra Raumyr forbi Fauleplass til Brennesetra |
43 | Når det gjelder elg ser det ut som den nærmest var utryddet i siste halvdel av |
43 | og en hovedtanke var at det bare var grunneiere som skulle ha rett til jakt. Siden kom |
43 | og videre nordover mot Skjennåsknatten. På den siste delen er det lagt ned en del |
43 | sammen med en grunneier. Rapport om felt vilt skulle gis til grunneierlaget. Dette |
43 | seg når det gjelder fi ske, men det har ikke skjedd. |
43 | seg to erfarne jegere fra Flesberg, og det ble felt en elg denne høsten. Noen oppfølging |
43 | starter på høsten. I det hele tatt kan vi si at Bæveråsen og utmarka i grenda er mye i |
43 | tatt opp med fl ere av grunneierne i 1968, og det ble enighet om å prøve. Det ble tatt |
43 | til betaling for leie av arealet, og denne summen utbetales til grunneierne etter en |
43 | var blitt for hardt beskattet kom dette med fl ere plasser på slutten av 1700-tallet inn, |
43 | økte på. En som fulgte med på dette var Per Spiten, en ung gutt den gang, men svært |
44 | «Fredericus Quartus grube blev fundet i 1720 av Gulbrand Iversen og hans sønner |
44 | 1720-årene på østsiden av Lågen kommer han med følgende kommentar, omsatt til |
44 | 1723 var det beste året i gruvas historie. Vi har tatt for oss regnskapet for to forskjellige |
44 | Av hauere var det 12 mann hvorav 5 var bevergrendinger, nemlig Hans Lia, Halvor |
44 | beløp etter den tids pengeverdi. Hauerne hadde den gang en årslønn på ca. 60 daler. |
44 | Christen og Knud Halvorsen og ligger paa Østsiden av Laagen.». |
44 | Da Jens Gulbrandsen, sønn av Gulbrand Iversen, hørte om dette sølvfunnet, satte |
44 | dagen og nedover gitt rik erts. Vannet ble pumpet opp med håndpumper, men det går |
44 | er nevnt er egentlig hans stesønner, det fremgår av deres farsnavn. Finnerlønnen han |
44 | Ertzgang, noget lengere til Øster de der anlagde Skiærper bleve tagne under een |
44 | fi kk for dette var 100 spesidaler, «anføres i Berg-Casse Regnskabet for 1721 den første |
44 | Fridericus Quartus gruver |
44 | Grubedrifft som gaves Navnet Dronning Anna Sophia Grube.» Som fi nnerlønn fi kk |
44 | Gulbrand Iversen bodde i Hugsted og hadde Nordre Vedhugsted. Han var fra |
44 | han den 19. September i samme Eye, men dog noget østerligere, hvor han blottede |
44 | han også i gang med skjerping. Vi refererer fra Brünnichs skrift er: «dette iværksatte |
44 | Hedmarken, og hadde bodd her i 20 år da dette sølvfunnet ble gjort. Sønnene som |
44 | I daglig tale sier bevergrendingene bare Kvartus-gruvene, og hele skogområdet rundt |
44 | I en rapport vedrørende Sølvverket fra 1749, laget av en kar som het Voss, heter det: |
44 | i gruva. Dette må ha gitt mersmak, for høsten 1722 ble de første sølvfunn gjort på |
44 | ikke når en kommer ned på større dyp. |
44 | Jens Gulbrandsen 222 riksdaler og Gulbrand Iversen 111 rd. Dette var virkelig store |
44 | letet fram fra den ene skjerpning til den annen av noen bergarbeidere med alminnelig |
44 | mann. Overstiger er Christopher Wølner og understiger er Jacob Th oresen. To arbeidere |
44 | mer moderne språkdrakt: Med (fagfolkenes) geografi ske kunnskaper om berglagene |
44 | måned». Det tilsvarer omtrent to årslønner for en hauer, som er en fagarbeider |
44 | måneder. I 2. bergmåned er det 45 mann, i 4. bergmåned er det oppe i 54 |
44 | nedleggelsen i 1805 å skrive verkets historie. Når det gjelder disse sølvfunn først i |
44 | og deres gangformasjoner burde disse oppdagelser vært gjort tidligere, som nå ble |
44 | praktisk erfaring. |
44 | Prøver af samme til Oberberghaupt-manden. Kort derpaa blottede Faderen en anden |
44 | satt i gang drift , og med brukbare resultater de første årene. Gruva hadde fra |
44 | som ble eid av Sølvverket blir også kalt Kvartus. |
44 | Som foran nevnt ble funnet av Fredericus Quartus gjort i 1720, og det ble umiddelbart |
44 | strax en Gang med Sølv udi, og bragte han tillige med sin Fader, Dagen dereft er |
44 | Sølvverkets siste overberghauptmann, Morten Th rane Brünnich, begynte etter |
44 | til har høyere lønn enn de andre arbeiderne, de er vel en slags arbeidsformenn. |
44 | østsiden i Svene av Tron Olsen Trollerud, på gården Rambergs grunn. |
45 | «kølabånn», det vil si tomta der kullmila ble brent. Slike er det mange av i Bæveråsen. |
45 | 3 mann var over 60 år. Den ene av disse var den 60 år gamle hauer Melcher Vibach |
45 | annerledes. |
45 | arbeidsledere. Ole Gundersen er en av dem. Han er i noen sammenhenger kalt |
45 | Bergmanntallet som ble tatt opp i 1732 viser at det bare var en ansatt ved Quartusgruvene, |
45 | bor 4 i Bævergrenda, nemlig Lars Gulbrandsen i Hugsted, Gunder Knudsen som bor |
45 | den 7. bergmåned. I den første er belegget på 20 mann. Det består av en stiger, Tobias |
45 | den skulle være nedlagt på dette tidspunkt lyder merkelig, for det leveres sølvmalm |
45 | det tatt ut 6477 mark sølv, altså ca. 1720 kg. Det ble gjort et siste forsøk i 1804 og det |
45 | Dette var en betydelig arbeidsplass i denne første perioden. Det ble tatt ut mye |
45 | Drift en ble nedlagt både fordi sølvet forsvant og fordi gruva ble for dyp til å kunne |
45 | dyp. Det største skjerpet er Beverskjerpet som ligger ca., 2 km. lenger nord, langt opp i |
45 | en gjennomsnittsalder på 12 år. Det er unntaksvis at noen arbeider som junge til de |
45 | er 17 år. Det vanlige var at guttene begynte i arbeid når de var 7-8-9 år. Dette var vel |
45 | er Hans Froersen som bodde i Frodeplass, broren Lars Froersen på Bæverplassen, |
45 | er nevnt ovenfor. |
45 | er Sjul Olsen Bæver på Nordre Friskeplass, Jon Peder Peersen (Østbye), Lars Jørgen |
45 | fra Bevergrenda, Anders Larsen Bæver på Lille Bæver og Halvor Larsen Biring som |
45 | Fra et bergmanntall i 1724 kan vi fi nne alderen på arbeiderne, og hvor lenge de |
45 | fra skjerpene. |
45 | Froersen på Frodeplass som var 9 år. |
45 | ga 8 mark sølv. Det fant de ved å se nøyere på berghallene (haugene med frasortert |
45 | gangerne ikke var lønnede». Hovedgruva var altså 130 m. djup. Fra 1720 til 1770 ble |
45 | gråstein utenfor gruveåpningene), at sorteringen av malmen ikke hadde vært god nok |
45 | Halvor Larsen Biring, sønn til Lars Torbjørnsen. |
45 | Halvorsen Biring, 11 og 13 år, Nils Th ommessen Spiten på 17 år og Fredrik Hansen |
45 | har «anfahret», det vil si hvor mange år de har vært i arbeid. Ut fra dette ser vi at den |
45 | hauere, og av dem er noen fl ere fra Bevergrenda enn de som er nevnt i 1. måned. Det |
45 | herfra til smeltehytta i alle år fra 1749 til 1770. Grunnen må være at sølvet kommer |
45 | heter Hermelin, er det en kort notis: «Fridericus 4.us 65 favner dyp, er nu nedlagt, da |
45 | hos Peder Østbye, Lars Olsen Bæver på Sunneplassen, og til slutt Ole Jensen Balfot. |
45 | I 1742 skriver en Ahlertz en rapport om gruvene hvor det heter: «Den (Fridericus |
45 | I 7. måned er det trappet opp betydelig, da er det 38 mann i arbeid. Det er hele 24 |
45 | I en rapport fra 1768, «Beretning om Bergverkerne i Norge» skrevet av en kar som |
45 | I en rapport fra Voss (funksjonær i sentraladministrasjonen i København) i 1749 |
45 | i første omgang. |
45 | igjen. Vi har sett på regnskapene for to av bergmånedene i 1742, nemlig den 1. og |
45 | Inn til denne gruva går det en stoll som er ca. 60 m. lang. Det er nokså bratt og ulendt |
45 | Jens Gulbrandsen og Halvor Torkelsen i Hugsted og Torgrim Christophersen på |
45 | Knudsen (Brua), Sjul Olsen Bæver på Nordre Friskeplass, Ole Trondsen (Mann) på |
45 | Kølabånn og ned til pukkverket ved smeltehytta der Bergverksmuseet ligger nå. |
45 | Larsen på Schaareplassen og Nils Th ommessen (Spiten). I det hele tatt er navnene |
45 | lenses med håndpumper. |
45 | med gjøpel. Har tømt skeiderts, er 20 lagter (ca.40 m.) dyb, og er atter nedlagt.» At |
45 | minner oss om at her gikk også transporten av trekull. Straks ovenfor brua er det en |
45 | Monsen og 11 hauere. To av disse har samme lønn som stigeren, 8 daler og er kanskje |
45 | maaneder, men da der ikke sporedes nogen malm i gangen, er drift en atter innstillet, |
45 | ned mot grenda så det ble lagt ned noe arbeid i å få en bedre vei for malmtranspor46 |
45 | nemlig Nils Th omasen Spiten som antagelig holdt oppsyn med gruva. |
45 | Noe sølv ble det utvunnet også i årene 1740 til og med 1745, men så er det slutt |
45 | nordvest for hovedgruva, lengre ned og på nordsiden av Kvartusbekken. I dag kan vi |
45 | nærheten drives 3 skjerp som «viser noget skeidertz». Det ene av disse skjerp ligger |
45 | og det faktiske forhold når det gjelder aldersfordeling kan derfor være noe |
45 | Ole Andersen Berg på Nordre Biringsplass. Videre er det 7 junger, og av dem er det 2 |
45 | opprinnelig fra Hedemarken. Videre var det 24 junger, det vil vel si scheidejunger. |
45 | paa det nær, at der oppe i skakten drives et tværslag». Men han skriver videre at i |
45 | på Lågen ved Bæverplassen, da elveisen var allfarvei om vinteren. Så opp igjen ved |
45 | Quartus) ble atter lænset for 2 aar siden, og drift på gesænk og strosser forsøgt nogle |
45 | Scheiden på tysk betyr å skille, og det var disse guttungene som sorterte sølvholdig |
45 | Schaareplasen og Th omas Constantsen (Spiten). Videre er det 10 sprengere. Av disse |
45 | se at det har vært gjøpeldrift der, men det kom nok seinere, når de kom ned på større |
45 | Skjerper, og bodde der vi i dag kaller Østenløkka. Øvrige bevergrendinger av hauerne |
45 | skrevet skjødesløst, og det er bare brukt patronymikon (farsnavn), så det er ikke alltid |
45 | skriver han blant annet om denne gruva: «Har i lang tid været nedlagt, men er atter |
45 | som hadde arbeidet ved verket fra han var 6 år! 5 mann var mellom 40 og 50 år, resten |
45 | stein fra gråberg. Noen av dem er bævergrendinger, nemlig brødrene Adam og Peer |
45 | sølv i årene fram til 1728, da begynte det å skrante, og i 1731 var det slutt, foreløpig. |
45 | så lett å være sikker på at det er rett person. Av sprengere er det 6, og en av dem er |
45 | Så var det 4 knekter. Knektene hadde tungt arbeid, f.eks. haspelfordring. To av dem |
45 | tat i drift for nogle aar siden. Gruben er udstyret med nye anlæg og tyet fordres op |
45 | ten, bl.a. ble det bygd bru over Lurdalsskarbekken. Denne brua kalles Kølabrua og |
45 | under 40 år. Vi må her ta det forbehold at det er 7 mann som vi ikke fi nner i bergmanntallet, |
45 | var Gulbrand Gulbrandsen på Linteigen og Peder Johansen Østbye. Begge disse var |
45 | Veien videre nedover gikk gjennom Balfothagen, ned ved Østby og sannsynligvis ut |
45 | Vigersløvplassen. Av sprengere er det 5, og så er det bare 3 junger, og en av dem er |
45 | yngste av scheidejungene her ved Fredericus Quartus var 9 år og den eldste 17 år, med |
45 | å merke «i dagen», ikke nede i gruva. I det hele tatt var det et ungt mannskap, bare |
45 | åsen. Det opprinnelige skjerpet ligger på toppen av det vi i dag kaller Beverskjerpåsen. |
47 | av og til, men i små mengder. Det er påbegynt en sjakt ved siden av stollens mundloch. |
47 | bergverksdrift en i Østlandske bergdistrikt» blir det gitt en detaljert beskrivelse av hva |
47 | beskrevet i detalj hva som er påbegynt av nye tverslag og synker, hvor de var borti sølv |
47 | bodde en enkemann i huset over gruveåpningen inntil det ble revet. Materialer fra |
47 | Bæver, Herman Halvorsen i Spiten og Karl Brynsplass. Fra Lurdalen kom Torkel |
47 | dag. I 1911 er beretningen tynnere. Hovedsynken ble avsynket ytterligere 25 m. og |
47 | Den utdrevne malm i 1910 ble ikke skjeidet umiddelbart. Belegget hadde i gjennomsnitt |
47 | denne gang av et engelsk gruveselskap, Fridericus IV syndicate Ltd. I «Beretning om |
47 | det ble gjort tverrslag av forskjellig lengde og på forskjellige dyp både mot øst og vest, |
47 | Det er lite igjen av muntlig tradisjon om gruvedrift en i Kvartus. De som kunne |
47 | Det som kunne selges ble vel revet og solgt ganske snart, men det ble fortalt at det |
47 | det spisse, bratte taket. |
47 | Finnebråten som bodde i Breilia. Han var sjakthauer ifl g. Aksel. Så var det Anton |
47 | for dagarbeid lå på kr.3.50 til kr. 4.00, mens akkord arbeidere tjente 5 til 6 kroner pr |
47 | fortelle noe var Aksel Bæver og Ragnvald Lia, men de var født så seint at de bare |
47 | hadde annen hånds opplysninger. Arbeiderne som fortsatt ble husket var Engebret |
47 | husene i Quartus ble visstnok brukt da Crannergården i Håvet ble satt opp, den med |
47 | i dagen, og så lagt skinner 180 m. innover i den gamle stollen, inn til sjakten. Det blir |
47 | laboratorium. |
47 | lettere for Hans Fauleplass som bodde oppe på åsen og kunne starte i utforbakke. |
47 | Mangelen på sølv er beskrevet på forskjellige måter, for eksempel «gangen viste |
47 | materialbod og snekkerverksted. I tillegg ble det bygd stall og vognskjul, kontor og |
47 | men med enda mindre mannskap. Det blir gjort tverrslag og orter på forskjellige steder. |
47 | nord og syd. Spor av sølv ble funnet på fl ere steder, men så vel bånd som ganger var |
47 | når det gjelder arbeidsfolk og ledelse, bortsett fra at muntlig overlevering nevner en |
47 | og heiseinnretning, spiserom og 3 soverom for arbeiderne, lampe og oljerom, |
47 | og lønnet ut kr. 13.030, det vil si praktisk talt kr. 5/ dagsverk. I 1912 fortsetter drift en, |
47 | over alt smale, så de fant ikke drivverdig malm. Dette året gikk det med 2637 dagsverk |
47 | Over denne synken og stollens mundloch ble det bygd et større hus for dampkjele |
47 | Papirer når det gjelder dette gruveselskapet fi nnes ikke lenger, så vi veit ikke mer |
47 | Puntervold som leder for drift en. |
47 | seg uholdig», eller «ingen sølvførende drummer overfart», eller «fl ere drummer med |
47 | som ble gjort. Vi gjengir et sammendrag for 1910. Det startet 1. juni med opprydning |
47 | spor av sølv, men disse kan ikke sies å være drivverdig i dette nivå». Dette året ble det |
47 | Så var det dødt og stille her i over 100 år før det i 1910 ble satt i gang drift igjen, |
47 | Transporten av malm til smeltehytta foregikk med hest, men med 2-spann. Folk |
47 | utført 1020 dagsverk. Det gikk som det måtte gå, i 1913 var drift en nedlagt. |
47 | vært 25 mann, og det var arbeidet 2205 dagskikt og 2055 nattskikt. Lønnen |
47 | Ødegård fra Snaret, han gikk beint over åsen. Det var vel en fi n start på dagen? Litt |
48 | – 1793 Michael Heltzen 1886 – 1903 Even Pedersen Hindklev |
48 | – 1831 Anders Jørgensen Hugsted 1956 – 1992 enka Avanja Bæver |
48 | «En Sæter med paastaaende |
48 | 1793 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1890 – 1937 Anton Bæver |
48 | 1803 – Jørgen Andersen Hugsted 1937 – 1956 Karl Bæver |
48 | 1831 – 1839 Halvor Andersen Hugsted 1992 – 2000 Olav og Anker Bæver |
48 | 1839 – 1851 Hans Wølner Kofoed 2000 – Rune Bæver |
48 | av Gerd Næss. «Brennesetra ligger |
48 | beliggende i Gaarden Bævers |
48 | beskrevet i 1850, den |
48 | ble bygd i 1960-åra gjør det lett å komme videre oppover for å se fl ere rester etter fortidens |
48 | Brennesetra |
48 | Bygninger og tilhørende |
48 | ca.100 m. vest for grensa mot |
48 | Den hørtes over hele nedre del av grenda. |
48 | Eiere: |
48 | Eker - omgivet af Sølvverkets |
48 | foregått. Det var fi n vei opp til gruva allerede for 100 år siden, og en skogsbilveg som |
48 | fra boka «Seterdrift i Sandsvær» |
48 | Gml. G.nr. 954 - H.nr. 8293-1. |
48 | gruvedrift . Denne veien går i store slynger og har til dels ødelagt berghallene. |
48 | gården Brenne 1851 – 1881 Ingebreth Wigersløvplads |
48 | gården Dyrmyhr 1881 – 1886 enka Maren Olene Bendixdtr. |
48 | husket at det var ei kraft ig dampfl øyte her, som ble brukt som signal ved matpause. |
48 | i Øst af Pladsene Østby - i Øst |
48 | Jordvei, Brændesæteren kaldet |
48 | Nå er det ikke annet enn gruveåpningene og berghallene som viser oss hva som har |
48 | på Bæveråsen 540 m.o.h. og |
48 | skov og Udmark.» Slik ble eiendommen |
48 | Tar også med en beskrivelse |
48 | Udmark paa Høiden af Aasen - |
48 | var for øvrig fri for årlig grunnleie. |
48 | Øvre Eiker. Setra er anlagt på ei Brennesetra og Brennesetertjernet ca. 1930. |
49 | «at indfrie gjæld for Min Fader Anders Jørgensen». På høsten 1839 måtte han selge |
49 | (løkke 30) «Plads med tilliggende Sæter Brændsæter». Dette stemmer ikke, Niels Vogt |
49 | Andersen Hugsted, plassen og setra. Halvor fi kk etter hvert økonomiske problemer |
49 | av eiendommene står det om Brennesetra «til Huusene paa Brænde Sæter, |
49 | av et jorstykke på setra sammen med føderådet, men frasa seg nå denne retten. Dette |
49 | Brenne gård eide hele området sør for Bæver og Dyrmyhr gård har hørt til Brenne |
49 | Brennesetra hørte til Brenne gård og ble antagelig ryddet før Sølvverkets tid. |
49 | Da Kofoed døde solgte skift eforvalteren Brennesetra i august 1851 til Ingebreth |
49 | dekket disse kjøpesummen. Høyet som Halvor hadde slått, avlingen av de nedsatte |
49 | En tinglysning i 1795 sier at Niri Olsen Garaas selger plassen Mellom Hugsted |
49 | fra Halvor til Kofoed som fremdeles heft et på setra og som Ingebreth overtok. |
49 | fulgte Brennesetra med som seter under gården Dyrmyr. Under besiktigelsen og taksasjonen |
49 | gir et godt innblikk i hvor viktig all dyrkbar jord var. |
49 | gård. Første gang vi har funnet setra i tinglysningsbøkene er i 1793. Da overtok postmester |
49 | gård. Han overtok ansvaret for tre pantobligasjoner, og med renter og omkostninger |
49 | i 1810, men manglet tinglyst hjemmel. I 1831 overtok tredje generasjon, Halvor |
49 | Ingebreth hadde Vigersløvplassen da han kjøpte setra, men da han solgte Vigersløv |
49 | Jørgens sønn, Anders Jørgensen Hugsted overtok Mellom Hugsted da faren døde |
49 | Knudsen Vigersløvplads og prisen var 70 sp. Dette utgjorde summen på en obligasjonen |
49 | Lia og gården Dyrmyhr fra boet til Oberberghauptmann Heltzen. I denne handelen |
49 | lita høgde ca. 50 m. øst for Brennesetertjern. Setervollen er til dels bratt, men der hvor |
49 | Mellom Hugsted (løkke 26). Jørgen betalte 65 rd for setra. |
49 | nemlig en gl. Sæter Boe og et gml. Fæe Huus hvilket det sidste behøves at underbygges |
49 | Niels Nielsen Vogt bygselen på Bæver gård samtidig som han kjøpte plassen |
49 | og fl ytta til Breilia beholdt han setra. Da Ingebreth døde, hadde han og kona skrevet |
49 | og måtte pantsatte Brennesetra til Morten Olsen Hugsted for 50 sp 5 sk. Grunnen var |
49 | og nyt Tag paalægges, Ligesom og Taget paa det første tiltrænger forbedring saa blev |
49 | olle litt høgere enn tjernet, og i den er det iskaldt oppkommevann. Setra har nok opprinnelig |
49 | potetene og gjødselen som fantes fulgte ikke med. Han skulle oppbevare dette på setra |
49 | Salget ble først tinglyst i 1863. |
49 | seterbua står er det slett grasvoll, og opp til fj øsene er det ei lita stigning. Det ligger ei |
49 | setra til sorenskriver Hans Wølner Kofoed for 140 sp. Kofoed eide på den tida Bæver |
49 | siden på 1600-tallet.» |
49 | testamente og kona Maren Olene Bendixdtr. overtok den i 1881. Fem år seinere, i |
49 | til dettes i Standsættelse Skiønnet at ville medgaa 12 rd». Vedlikeholdet hadde ikke |
49 | til han kunne bringe det ned på vinterføret. Faren Anders hadde tinglyst rett til bruk |
49 | tilhørt Brenne i Grosvoldkroken, men har antagelig ikke vært brukt derfra |
49 | var fremdeles eier og solgte setra i juli 1803 til Jørgen Andersen Hugsted som eide |
49 | vært helt bra. Kanskje var det Heltzen som kjøpte setra fra Brenne gård. |
50 | 1886, solgte hun setra til Even Pedersen Hindklev som hadde kjøpt Vigersløvplassen |
50 | a. Etter det |
50 | Anton hadde Bæverplassen (løkke 75). Handelen ble først tinglyst i 1905 og det var da |
50 | at det var bare ei seng, men han forklarte at han hadde delt senga i to med et bredt |
50 | at han bodde på setra noen år. Husholdersken til Even var enke og ble kalt «mor |
50 | av dem. Even betalte 680 kr. Even hadde solgt Vigersløvplassen i 1882 og det fortelles |
50 | Avanja Bæver og Rakel Lien. Sigrid Bæver og sønnen Edvin (18 år) med |
50 | Avanja og Karl Bæver på Brennesetra 1939, første året de var her. Fra v.: |
50 | bestemte Aksel |
50 | ble setra leid |
50 | ble slått. I 1935 |
50 | bord, så han mente å ha sitt på det tørre. Om presten godtok denne løsningen kjenner |
50 | bort som hytte i |
50 | brukte 2 uker |
50 | Det blir fortalt en historie om oppholdet på setra. I seterbua var det bare ei seng, |
50 | dette, og det ble meldt fra til presten. Presten syntes vel han måtte følge opp saken og |
50 | fl ere år, det var |
50 | forhørte seg med Even Pedersen om det var slik som det ble sagt. Jo, Even innrømmet |
50 | gjerdene til nedfalls, |
50 | her, men vollen |
50 | Ifl g. sønnen Aksel Bæver lå da mor hans, Anna Bæver, her med krøtter hvert år fram |
50 | ingen seterdrift |
50 | jentene annet arbeid, og i 1920 og 1921 var det Berte Th onhaugen som sto for seterdrift |
50 | lå også her med |
50 | måtte tinglyse at han sa fra seg eierskapet til skogen! |
50 | ned før 1900. Mer der. |
50 | Nilsen», hun fl yttet hit sammen med ham. |
50 | nytt gjerde. De |
50 | og Aksel |
50 | og Aslaug Bæver |
50 | og i årene 1918 og 1919 var det døtrene Agnes og Aagot som var budeier her. Så fi kk |
50 | og siden han og «mor Nilsen» ikke var gift var det naturligvis noen som ikke tålte |
50 | Olav (4 år) på armen. Karl Bæver med Anker (7 år) foran seg. |
50 | prøve seg med |
50 | på å sette opp |
50 | samme skjøtet. Anton sto som eier av skogen helt til feilen ble oppdaget i 1933. Han |
50 | seg for at de ville |
50 | seterdrift . Da var |
50 | Setra gikk til tvangsauksjon i 1903 og Anton Bæver fi kk tilslaget og betalte 600 kr. |
50 | sorenskriverkontoret begikk den store feilen å ta med Sølvverkets skog på Bæver på |
50 | til 1917. Da reiste Anna fra Anton og fi kk seg arbeid som kokke ved Nore-anleggene, |
50 | vi ikke til! Even var nå blitt en gammel mann, de fi kk leie hus på Roshaugen og fl yttet |
51 | 1950. Det var det Olav Amundsen på Bæver gård som gjorde, men høyet ble liggende |
51 | Anton Bæver døde i 1937, og det var sønnen Karl som overtok Brennesetra og |
51 | Bæver skaff et seg ku. De lå på setra i hvert fall i 1941 og 1942. Fra 1945 til 1953 var |
51 | de åra som gjerdene lå nede. Høyet ble kjørt ned med hest og slepebom på vinterføre. |
51 | det Dagny Lien som lå her med kuene sine. Etter det har det ikke vært seterdrift her. |
51 | H.nr.8291-1 og H.nr. 8292-1 |
51 | I alle år som Anton eide setra ble høyet på vollen slått, men det hendte det var lite |
51 | i låven, og noe ligger igjen den dag i dag. Låven står fortsatt. Karl Bæver døde i 1956, |
51 | Ifl g. Olav Bæver så ble vollen slått antagelig fram til 1948, det var siste året det var ku |
51 | kuer i 1936 og 1937. Aksel forteller at de hadde som regel 5 kuer og like mange ungdyr. |
51 | Lindteigsetra – Nordsetra |
51 | Lurdalsskardet, der var det oft e tømmervei. Men fra Kippen og til Brennesetra måtte |
51 | Nordsetra ca 1930. |
51 | og fra da og fram til 1993 var det kona Avanja som sto som eier. Sønnene Anker og |
51 | og kunne greie seg med høykjelke og mannemakt. Siste året vollen ble slått var i |
51 | Olav Bæver overtok da etter moren. I dag er det Olavs sønn Rune som har overtatt. |
51 | på Sælebakkløkka. Høyet ble da fraktet ut ved Kvartus, og de hadde da ingen motbakker |
51 | Sælebakkløkka. Setra ble ikke brukt i 1938-39, men så kom krigen og Avanja og Karl |
51 | veien måkes. Karl og Aksel måtte være med og måke de dagene de ikke var på skolen. |
51 | Vinterveien gikk nordvestover fra vollen og over Skjærbenkmyra og ned på Kippen i |
51 | Vollen vokser nå til med skog. |
52 | «Setra ligger lengst nord på Bæveråsen, i et bakkehell ca. 150 m. fra delet mot Flesberg |
52 | 1700-tallet, men er ikke |
52 | andre gårder i Bævergrenda, og de siste åra med seterdrift ble det betalt kr. 40 for hver |
52 | del med forskjellige |
52 | delen som var viktigst, for der sto husa. |
52 | den av to setereiendommer, |
52 | Denne halvdelen av setra er første gang nevnt som egen eiendom under et eierbytte |
52 | der sto et skur som ble brukt til ysting. Det datt ned, og gryta sto seinere på ei eise av |
52 | eiere. Seterhusa lå på den |
52 | En beskrivelse, omtrent slik det står i boka «Seterdrift i Sandsvær», utgitt 1992. |
52 | en søndre og en nordre |
52 | er nok ryddet tidlig på |
52 | fra starten. Sætra var |
52 | fritatt for årlig avgift . Den |
52 | har hørt til Lindteigen |
52 | herred. Omtrent 20 m. ned for bua renner en bekk som kommer fra St.Olavstjern, |
52 | Ingebreth Olsen Friis/Lindteigen. |
52 | Ingebreth solgte kun Lindteigsetra til farbroren Peder Larsen Friis som hadde |
52 | ku. Gris var også med noen år, den fi kk mye separert melk å drikke.» |
52 | Lindteigsetra ligger helt |
52 | Lindteigsetra til Knud Jørgensen Finnebraaten, og Knud solgte videre i 1823 til |
52 | navnet tilsier at den |
52 | nevnt i noen handel før |
52 | nord på Bæveråsen og |
52 | Nordre del – Gml. G.nr. 952 – H.nr. 8291-1 |
52 | nordre delen. Setrene hadde felles havnegang. Navnet Nordsetra er først nevnt i en |
52 | Nordsetra, kubåser fra eldre tid. |
52 | opp i bakken, og det er dårlig vedlikeholdt. Låven står i en skrå bakke, så det er høge |
52 | pilarer på nedsiden. Det ligger ennå plog, harv og høyslede under golvet på låven. Et |
52 | på en fi n grasvoll, men pipa har ramlet ned og bua er svært dårlig. Fjøset står lenger |
52 | på Lindteigen i 1819. Enka etter Ole Larsen Lindteigen solgte Lindteigen og halve |
52 | rett etter 1800. Da består |
52 | sak i 1860-åra da det bare var en eier. Kanskje navnet sier seg selv, det var den nordre |
52 | sammen med Brennesetra |
52 | småfefj øs var bygget inntil låven, men det er ramla ned. Det ble tatt inn leiedyr fra |
52 | stein. De siste åra var det lite ysting, for melka ble bært ned til gårdene. Seterbua står |
53 | (8276-1). |
53 | 1865 eksekusjonsforretninger over begge setrene. De var nå en eiendom og ble da |
53 | 97 sk. Taksten ble satt til 60 sp. Sakfører Klem pr. kommisjon fi kk høyeste bud 35 sp. |
53 | Adkomst». Det vil vel si at vi ikke kommer lenger tilbake i tid på denne delen, da de |
53 | Augensplass (løkke 33) for 50 sp. Det var bygninger på setra og det kan virker som |
53 | Augensplass og setra i 1838, men setra er ikke nevnt i noen seinere overdragelser av |
53 | Augensplass, så det er ukjent når den ble solgt. Under en auksjon i 1867 er det nevnt |
53 | bare kaldt Nordsetra, navnet som benyttes i dag. Hun hadde et utlegg i Nordsetra på |
53 | ble nevnt i 1820 da Anne Pedersdtr., enka etter Johannes Olsen Hugsted, skulle gift e seg |
53 | Denne søndre delen hørte til Søndre Hugsted (løkke 29) på begynnelsen av 1800. Den |
53 | derimod hverken Selgeren eller de foregaaende Eierne fi ndes at have havt Th inglyst |
53 | det er Ingebreth som har satt dem opp. Enka etter Peder, Kari Jacobsdtr., overtok |
53 | Det viste seg da at Østen også eide den nordre delen av setra. Han kan ha kjøpt den |
53 | en kjøpekontrakt fra januar 1857 og Østen Finnebraaten kan da ha kjøpt denne delen |
53 | etter at skolen hadde startet. Hun forteller at hun fi kk være med og kjøre høy noen |
53 | for andre gang. Det er da bemerket at «Paa ovenstaaende ½ Deel i Lindteisæteren kan |
53 | forlik mellom partene, men oppgjøret uteble og i 1867 krevde hun ved sakfører Klem |
53 | forteller at de fl yttet på setra så tidlig på sommeren at hun opplevde å gå fra Nordsetra |
53 | fra Gullik Østby på Nordre Østby. Enka etter Gullik forlangte i juli 1864 og januar |
53 | fra Nordre Østby. Se mer under. |
53 | ganger. Høyet ble stappet i sekker, det var en arbeidskrevende transport. |
53 | hadde han solgt for mange år siden til Østen Østensen Finnebraaten. Det var ikke |
53 | Han overdro deretter setra til Olavus Østensen Finnebraaten for 40 sp og han fi kk |
53 | i Hugsted som bla. inneholdt plassen Søndre Hugsted. Han opplyste da at Linteigsetra |
53 | ikke har tinglyst handelen. |
53 | Kristian og Gudrun Foss som hadde Larsplassen (løkke 74) fra 1929-1938 brukte |
53 | off entlig auksjon. Gjelda var nå med renter og omkostninger kommet opp i 27 sp og |
53 | opprinnelig 9 sp og 78 sk og det blir vist til en kjøpekontrakt fra januar 1857. Det ble et |
53 | Setra fulgte Søndre Hugsted videre. I 1899 solgte Lars Kittelsen Kaldal sin eiendom |
53 | setra. Høyet på vollen ble slått og fraktet ned til Larsplassen på vinteren. Dattera Gerd |
53 | skrevet eller tinglyst noe ved denne handelen. |
53 | Søndre del – Gml. G.nr. 953 – H.nr. 8292-1 |
53 | til Bæver skole de siste dagene før skolen sluttet. Om høsten hendte det at de lå her |
53 | til Østen nevnt over. Setra har seinere fulgt familien og hører i dag til Svendsplassen |
53 | utstedt auksjonskjøte i juni 1868. Olavus hadde Pikkerplassen (8272-1) og var bror |
54 | av Hans Ulberg, |
54 | av Lurdalskaret. Den ble mye brukt i forbindelse med jakt i området, og ble også et |
54 | Brennesetra, på nordsida |
54 | Bæveråsen. Tomta hadde |
54 | den visstnok også brukt som skjulested for hjemmefronten. |
54 | et stykke arbeid han hadde |
54 | han fått som betaling for |
54 | I begynnelsen av 1930- |
54 | imidlertid ikke utstedt |
54 | Jaktkoia på Bæveråsen, Gustav Spiten til høyre. |
54 | Koia ble satt opp nord for |
54 | Koia på Bæveråsen |
54 | noe skjøte mellom dem. |
54 | populært mål for grendas ungdom på tur, både vinter og sommer. Under krigen ble |
54 | Reidar Stangby, Trygve Skogen. Bak: Albert Eriksen, Torger Skalstad, Reidar Brynsplass og Andreas |
54 | som da eide Bæver Gård, |
54 | til å bygge ei jaktkoie på |
54 | Unge bevergrendinger på Beveråsen 1938. Foran fra v.: Helmer Brynsplass, Olaf Østby, Ukjent, |
54 | utført på Bæver. Det ble |
54 | Østby. |
54 | årene fi kk Nils Spiten tillatelse |
55 | alle fall når vi ser |
55 | arbeidstaker, i |
55 | av dette som |
55 | Bergmennene arbeidet under usikre forhold med stor risiko for skade og død, og dette |
55 | Bergveggen ligger ved traktorveien som kommer opp fra Balfot, opp forbi Glanerberget |
55 | Biring i 1759. På den tid levde det to med dette navnet på Kongsberg. Vi velger å |
55 | deres forhold til |
55 | Det ser jo ut som han kjenner sin bibel, og vi får håpe at han var sterk i troen. |
55 | for ham. Ved bergmanntallet i 1771 arbeidet han som hauer ved Dildok skjerp. Vi har |
55 | fra Sølvverkets |
55 | frelser og en stridsmann og fri dem ut». |
55 | Gud år de klager til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en |
55 | Gud. Men det |
55 | ha vært en ideell |
55 | Han henviser til 5 forskjellige steder i bibelen som vi vil sitere her: |
55 | holdning. |
55 | i åsen. |
55 | ikke funnet ut om han noen gang arbeidet i Quartus-gruvene eller Bæver-skjerpet her |
55 | Inskripsjon i Kroneberget. |
55 | Jes. 19, 20.: «Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes |
55 | Jes. 29, 6.: «Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder |
55 | Kroneberget |
55 | Kroneberget, er en bergvegg oppe i Bæveråsen hvor det er hogd inn ei kongekrone. |
55 | Lars Torbjørnsen på Biringsplass. Vi kan vel anta at Bæveråsen var «hjemmebane» |
55 | mot dem, må du ikke ha noget å gjøre!» |
55 | mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!» |
55 | og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue». |
55 | og videre innover åsen. Kongekrona er Fredrik V’s krone. Dette er utført av Peder L. |
55 | Ordspr. 24, 21.: «Frykt Herren min sønn, og kongen! Med folk som setter seg opp |
55 | Peder Biring. Sett |
55 | Peters 1.brev 2.17.: «Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen». |
55 | preget sikkert |
55 | på hans moralske |
55 | Rom. 13, 12.: «Det lider med natten, og det stunder til dag, la oss derfor avlegge |
55 | side må jo Peder |
55 | som var like opptatt |
55 | tro at den som har gjort det er den Peder Larsen Biring som er født i 1734, sønn av |
55 | var nok ikke alle |
56 | – 1715 Peder Paulsen Bechen 1839 – 1846 Carl Wilhelm Boech |
56 | – 1794 Christian Heltzen 1918 – 1974 Niri Lia |
56 | «frille», 80 år gammel. I Sølvverksmanntallet for 1711 fi nner vi en Peder Paulsen fra |
56 | (Løkke 23-24) |
56 | 1. Paul, 1703-1748, g.1738 på Bragnes m. Margrethe Jørgensdtr. Vogt, fra Vågå |
56 | 1715 – 1724 Hans Svendsen Lia 846 – 1854 Peder Christian Holst |
56 | 1724 – 1727 enka Anne 1854 – 1862 Klemet Klemetsen |
56 | 1727 – 1730 Ole Poulsen Frisch 1862 – 1877 Ole Johnsen Lunde/Sødem |
56 | 1730 – 1741 Hans Siulsen Bæver 1877 – 1892 Johan Chr. F. Sunne |
56 | 1741 – 1761 Hans Simon Hansen Bæver 1892 – 1894 Peder Sunne |
56 | 1761 – 1765 enka og Jens Olsen Kolaas 1894 – 1896 Hjalmar Røraas |
56 | 1765 – 1770 Mogens Bentzen 1896 – 1897 Gulbrand Torsteinsen Garder |
56 | 1770 – enka Sophie Helzen 1897 – 1918 Kittel Gulliksen Klev/Lia |
56 | 1794 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1974 – Ragnvald Lia, Roe Lia og |
56 | 1803 – 1814 Jens Olsen Sunne Torill Andersen |
56 | 1814 – 1814 Even Olsen Saarbye 2007 – Kirsten Lia og Torill Andersen |
56 | 1814 – 1822 Lars Gulbrandsen Heramb |
56 | 1822 – 1839 Johannes Holst |
56 | bebygge en Stenaktige Huse, iligmaade bemelte Plads med Skiegierde vel forvared». |
56 | BECKEN / LIA |
56 | Berghauptmann Johan Fredrich Schwabe ble bygsler på Bæver gård i 1705, «som |
56 | Bævergrendveien 44 |
56 | Eiere: |
56 | et Huusmands Seede kaldet Beken som hand nu bor, hvilken Plads hand haft ladet |
56 | Gml. G.nr. 892 – H.nr. 8233-1 |
56 | Han bor «In Bever for der Stadt». |
56 | hans Kongl. Maj.st. er tilhørende og til mig allernaadigst er bøxlet». I mai 1715 |
56 | har han anfart i 7 ½ år og har før vært matros. Bodde på Dyrmyhr Grund. |
56 | Hedemark, han er 43 år og har arbeidet 2 år som knekt, 4 som hauer og 11 som understiger. |
56 | i Gudbrandsdalen, hadde minst 6 barn. Var ved SV og ble sjaktstiger. I 1732 |
56 | Margrethe, 2.gg.1751 m. Siul Olsen Hadeland, d.1757, 37 år gml. |
56 | Navnet Bechen kan komme fra en bekk som kommer fra åsen og renner ut i Lågen |
56 | neste eier. |
56 | Peder bodde her med sin «quinde» Aase Madsdatter, hun døde i 1735 som Peders |
56 | Peders og Aase hadde bla. en sønn: |
56 | Plassen ble ryddet i 1700 og er en av de tidligste som ble ryddet på Bæver Grund. |
56 | Plassen ligger lengst sør i grenda og ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Bechen. |
56 | på sørsida. Rydningsmannen Peder Paulsen kalte seg Bechen. Navnet Lia kommer fra |
56 | Schlanbuschs tider og med hans tilladelse og bevilgning… self Rødte og opdørket |
56 | tinglyste han at Peder Paulsen Becken for «14 aar siden udi Berghauptmann von |
57 | 1. Anne, 1705-1771, g.1727 m. Ole Paulsen Frisch, f.1702, overtok. |
57 | 2. Inger, f.1708. |
57 | 3. Inger Maria, f.1715. |
57 | 4. Anne Marie, f.1717, tvilling med |
57 | 5. Inger Maria, f.1717. |
57 | 6. Hartvig, f.1718. |
57 | 7. Inger, 1722-1747, g.1743 m. Hans Simon Hansen Lia, d.1759, 58 år. De overtok |
57 | Anne Hartvigsdtr. |
57 | av Svend Hansen på gården Lia i Sandsvær. En Hans Svendsen gift et seg i 1701 med |
57 | Dyhrmyr Grund året etter. |
57 | fem eldste: |
57 | for heretter kalles plassen i mange år for Bechen eller Lia. Han var antagelig sønn |
57 | for å beite fritt. Men det var mangel på gode beiter for dyra ellers og Peder som bodde |
57 | han ønsket å selge plassen, kunne han ikke selge til hvem han vil, den skal tilbake |
57 | Hans Siulsen Bæver på Friskeplass. Ole fi kk utbetalt 100 rd i mellomlegg. Dette |
57 | her etter Hans Simons far, se under. |
57 | hus hos Jacob Jacobsen Snekker. Dette er en god kandidat da han i tillegg heter Lia, |
57 | Hvis dette skjedde måtte han omgående gi beskjed til bygsleren av Bæver gård. Da |
57 | I april 1724 døde Hans Lia og hans antatte kone Anna i september 1726. Hun ble nå |
57 | I manntallet fra 1711 fi nner vi Hans Svendsen Lia, 38 år fra Sandsvær som leier |
57 | I skjøtet er det bekreft et at han kan ta ved og gjerdefang i skogen, men ikke hogge |
57 | Januar 1730 ble det tinglyst et makeskift e mellom Ole Paulsen Frisch på Lia og |
57 | kalt Lia og de betalte for alle klokkene under begravelsen. Datteren Anne og mannen |
57 | Landsværkgrenda i Hedenstad. |
57 | mellomlegget ble betalt av Halvor, eldste sønnen til Hans, dette kom fram under en |
57 | Ole Paulsen Frisch overtok plassen da moren døde. De opptok et lån på 100 rd i |
57 | plassens rydding og for hus. Dette gikk i orden da han solgte plassen i august 1715 |
57 | rettssak i 1746, mer om dette under. Halvor ønsket at foreldrene skulle bo nærmere |
57 | september året etter med pant i plassen. De hadde gift et seg i januar 1726. Ole |
57 | til bygsleren (se over). «Eft er Kongelig Kjennelse» skulle han ha fortjent betaling for |
57 | til Hans Svendsen. Salgssummen er ikke nevnt. Selv kjøpte han et hus med løkke på |
57 | tilliggende havn i god stand. Alle som bodde på Bæver Grund kunne slippe ut dyra |
57 | tømmer f.eks. til husbygging, uten Schwabes tillatelse. Han skulle holde skogen og |
57 | Under navnet Hans Svendsen fi nner vi de to yngste barna og under Hans Lia de |
57 | var født ca. 1702 og sønn av Poul Pettersen Frisch og Anna Antoniusdtr. Nolt i |
57 | ved grensa i sør, ble pålagt å passe på at ikke fremmede dyr kom inn på Bæver Grund. |
58 | «Kjøbstaden». Mer om Ole Frisch og Anne Hansdtr. Lia under Friskeplass (løkke 13). |
58 | 1. Hans Simon, d.1759, 58 år, 1.gg.1743 m. Inger Hansdtr. 1722-1747, 2.gg.1749 |
58 | 2. Halvor, d.1741, 41 år, g.1733 m. Anne Christine (Stine) Andreasdtr. «Eft er |
58 | 40 rd etter farfaren, 20 rd til sønnen og 10 rd til hver av de to døtrene. Arven ble |
58 | alderen som er oppgitt da han døde. Hans og Anne overdro plassen til sønnen Hans |
58 | Andersen Sandsværing, hadde 3 barn. Halvor var handelsborger og de hadde 5 |
58 | barn. |
58 | Det ble holdt skift e året etter. Det var godt med redskaper og løsøre. Av løsøre kan |
58 | Dorthe Maria, skulle være til oppfostring hos ham på Lia til hun kunne forsørge seg |
58 | Dødelige Afgang». Taksten på 300 rd ble satt under makeskift et. Gjelda var på 260 |
58 | for foreldrenes begravelser. Faren Hans døde bare en måned seinere 99 år gammel. |
58 | Forhandlingene ble omfattende da en av Halvors kreditorer, Th eodor Schlanbusch, |
58 | Forsørger os og udviiser mod os den same Kierlige omhygglighed og opvartning, som |
58 | Friskeplass rundt 1710. Han var gift med Anne Simensdtr. Hans og Anne var i slekt |
58 | hadde pant i plassen. Pantet ble stående, og det ble til slutt enighet om at barna arvet |
58 | han forhen og hidindtil udviist, hvorpaa havde ingen Tvist». Han skulle også sørge |
58 | Han skulle påse at de fi kk en «sømmelig opdragelse». Den eldste av Halvors døtre, |
58 | Hans og Anne hadde bl.a. disse barna: |
58 | Hans og Annes sønn, Hans Simon, var søskenbarn. |
58 | Hans Siulsen arbeidet ved Sølvverket. I Hugsted hadde han trolig arbeidet med |
58 | Hans Siulsen hadde først en plass i Hugsted før han fl yttet ned i grenda og ryddet |
58 | hestestall og et vedskjul. |
58 | Husa besto av ei stue med to stuer, kammers og kjøkken, to lader, en låve, et fj øs, en |
58 | i Svene m. Maria Elisabeth Jacobsdtr. Møller, d. 1764, 40 år. Hun 2.gg.1760 m. |
58 | ikke alt hadde gått riktig for seg og hadde fl ere protester på vegne av deres tre barn. |
58 | Jens Olsen Kolaas. Hans Simon overtar. |
58 | Kongebrev, uden foregaaende Lysning», d.1765, 45 år gml. Enke etter SA Ole |
58 | med den første eieren av Lia, Peder Paulsen. I et skift e er det nevnt at Peders sønn og |
58 | nevnes 10 tinntallerkener, et dypt tinnfat og tinn lysestaker. De hadde ei rødkollet ku. |
58 | overtatt. Broren Halvor døde en måned før faren og Halvors kone Stine mente at |
58 | rd, de resterende 40 rd gikk til sønnen for «at han eft er dags dato til vores Dødsdag |
58 | selv. Stine var fornøyd og ville ikke forlange skift e når svigermoren døde. Hans Simon |
58 | sikret med en obligasjon i plassen. Hans Simon ble verge og formynder for barna. |
58 | Simon i oktober 1741, «mens vi nu er ved Sund Fornuft og Forstand og førend vores |
58 | Sønnen Hans Simon mente at skift eforhandlingen var en enkel sak da han alt hadde |
58 | tømmerhogst og kølabrenning. I SV-manntallet for 1711, fi nner vi Hans Schiulsen 68 |
58 | år gml. fra Numedal. Han hadde arbeidet 11 år som junge. Alderen passer godt med |
59 | 1. Hans, 1744-1748. |
59 | 1. Inger Marie, f.d.1750, ble 14 dager. |
59 | 2. Anne Mallene, 1746-1747, ble 14 uker. |
59 | 2. Hans Jacob, f.d.1751, ble 1 time. |
59 | 3. Lars, 1752-1754. |
59 | 4. Johannes, f.d.1755, ble ½ år. |
59 | 5. Caspar Tobias, f.1756, K 1775, han begynte som dreng ved Sølvverket i 1765, og |
59 | 6. Hans Jacob, f.1759, K 1775, var antagelig også bortsatt. Ungslemmer ved Gamle |
59 | ble åpnet i februar. Skift eforhandlingene denne gang gikk greit, men også denne gang |
59 | datter til forrige eier og hadde vokst opp hos søsteren Anne på Friskeplass. Da hun |
59 | datter til klokker Jakob Jakobsen Møller og Marie Larsdtr. på Enga i Svene. |
59 | de husket eller hadde hørt om hvordan makeskift et i 1739 hadde foregått og hvem |
59 | gammel, og sønnen Hans betalte for «alle Klokker» under begravelsen. |
59 | gift et seg fi kk hun utbetalt farsarven av svogeren på 100 rd og de kom nok godt med. |
59 | gjaldt Dorthe Marias oppfostring. Ei tjenestejente fortalte at hun fi kk mat og drikke, |
59 | Hans gift et seg igjen i Svene i 1749 med Maria Elisabeth Jacobsdtr. Møller. Hun var |
59 | Hans Simon hadde gift et seg i november 1743 med Inger Hansdtr. Lia. Hun var |
59 | Hans Simon og Inger fi kk disse barna: |
59 | Hans Simon og Maria fi kk disse barna: |
59 | Hertzug Ulrichs pukkverk i 1771. Han startet som 8-9-åring. |
59 | hjem igjen. Stine vant ikke fram med eierskapet, men fi kk antagelig utbetalt de 100 |
59 | hun ikke var enig skulle hun ha reist dette kravet under skift et til svigerfaren i 1742. |
59 | Inger døde i januar 1747 og det ble betalt for alle klokker under begravelsen. Skift e |
59 | krevde at kontrakten som var inngått mellom svigerforeldrene og Hans Simon måtte |
59 | med svigerinnen Stine som observatør. Det var bra med innbo og løsøre, |
59 | men oppfostring og omsorg bl.a. lesetrening ble det lite av. Moren hadde hentet henne |
59 | Men svigerdatteren var allikevel ikke fornøyd, da hun var satt i en «Fattig og slet |
59 | og svigerinnen avsluttet det hele med et håndtrykk. Svigermoren døde i 1744 86 år |
59 | oppheves. Det ble ført mange vitner, spesielt de eldre fra grenda. De ble spurt om hva |
59 | rd som Halvor hadde betalt ved makeskift et i 1730. Først i februar 1747 falt dommen. |
59 | Retten mente at alle kontrakter og skift er var i orden og kunne ikke oppheves. Om |
59 | som hadde betalt hva. Gamle og nye tjenestefolk ble utspurt om forholda på plassen. I |
59 | tilfalle begge sønnene eller gå til henne og barna og da innlemmes i mannens bo. Hun |
59 | tillegg hadde vitner fortalt at Hans Simon ikke hadde oppfylt sine forpliktelser når det |
59 | Tilstand». I 1746 prøvde hun en ny sak for retten. Hun mente fortsatt at plassen måtte |
59 | var da bortsatt i Bergstaden. |
60 | 1 Plaug med sin fulde behør, 1 gl ditto, 1 gl Harv, 1 ditto, 1 hjuleBaar Beslagen, 1 Jern |
60 | 1. Ole, 1761-1764, d. av kopper. |
60 | auksjon. |
60 | bordkniver. Inne var det bla. fl ere bord og skap, 7 trestoler, en stol trukket med lær, 2 |
60 | bra med sengetøy og 2 senger. I uthusa var det godt med redskap og «Kiøre Reedskab: |
60 | Bygning hvorudi er et Kammer med Kakkelovn udi, et Kiøkken med Skaarsteen udi. |
60 | Da omkostningene ved auksjonen var trukket fra ble det vel 156 rd til inntekt for |
60 | Det var bra med løsøre. Av tinn fantes 6 tallerkner, en lysestake, 1 brennevinsfl aske |
60 | ditto, 1 Blaae Cartuns ditto, Jakke, 1 Blaae Bays ditto med foder under, 1 Sort Stoff es |
60 | dyr fantes 1 hest, 3 kuer og 1 «aars-gris». De hadde en husbibel og fi re andre bøker. |
60 | en vevstol med tilbehør og 3 vevskier, et hespetre og garnvinne,1 Naale Pute, 2 gl. |
60 | gl. Sten Slaged Slæde, 1 Kiere med 2de Kister og Ben til». Maria hadde en hjulrokk, |
60 | gruve og bodde hos en farbror. Sommeren 1757 solgte han ei løkke på nordsida til |
60 | han kunne overta plassen til denne takst og gi «sine Stebørn en Kristensømmelig |
60 | Hans Simon begynte i gruva som 8-9-åring og i 1732 var han skeidejunge i Kronprinsen |
60 | Hans Simon døde i februar 1759, bare to måneder etter at yngstesønnen ble født. I |
60 | hvilket ei i ringeste maade skal afgaae deres tilfaldne Arve Lodder». Barnas |
60 | Haand Klæde med Sprang, En Sort huve og en Klædes Kurv samt 4 Lue Baand. Av |
60 | januar året etter gift et Maria seg med SA Jens Olsen Kolaas/Bæver, f.1723, og sønn til |
60 | Jens og Maria fi kk en sønn: |
60 | kubbestoler, en gyngestol, en skammel, en barnestol og 4 kister, alle med lås. Det var |
60 | Kyse, 1 hvid Demetes ditto, en Modest, 2 Knippels Hatte, og et par Handsker samt et |
60 | løsøret. I mai ble plassen taksert til 540 rd, og husa registrert som: «8 laft et Vaaning |
60 | Maria døde i desember 1764, og sønnen Ole tre uker etter. Det ble åpnet skift e i januar. |
60 | med Stue paa Søndre Side af Indgangen i Svalen uden Kakkelovn i, paa Nordre |
60 | mestersmed Th ore Olsen. Løkka fi kk seinere nr. 23 og gikk etter noen år tilbake til Lia. |
60 | Nils Th oresen Aasland og Marias svoger Hans Olsen Graaten ble verger for barna. |
60 | og en gml. tekanne. Også en sølvskje, og av steintøy 6 blå og hvite tallerkner og 6 |
60 | Ole Larsen Kolaas og Marthe Larsdtr. mer om dem på Lindteigen. |
60 | opdragelse eft er sin Stand udi Deres Kristendom Saavel som udi andre fornødne tilfelde, |
60 | Rannede bomulds ditto, 1 blaat Stoff es ditto, 1 grønt Stoff es ditto, 1 hvid Demetes |
60 | siide af Svalen ere en Stue med Kakkelovn udi og Kielder under, Andre en sex laft et |
60 | sk--, 1 Sort ulden Popelines trøye, 1 Sort fl anels Trøye, 1 Rød Blomede Cartuns |
60 | Skift eforvalteren forlangte rask registrering og takst av plassen og løsøret. Jens mente |
60 | Skilderier. Hennes «GangKlæder» ble beskrevet som : «1 Røed bastes Kaabe med |
60 | Skoed Vedeslæde, 1 eldre ditto, 1 Høyslæde, 1 løv Kurv, 1 gl. MøkeSlæde samt en |
60 | Sølv Hager udi, 1 gl Rannede Stoff es ditto, 1 Sort Flanels Skiørt, 1 ældre ditto, 1 blaat |
60 | Udhuserne ere bestaaende af en Love med 2de Lader inne, item ere en 4re laft ete |
60 | verger kunne ikke bifalle dette, og mente at plassen og alt løsøre måtte gå til off entlig |
61 | «fra Søer til Nord som var i Længde 740 allen |
61 | «Kongelig Commisair og Examinatus Justis Niels Nielsen Vogt». Lia leide han bort og i |
61 | (løkke 5B). |
61 | 1753 på Eiker. Han var vel en slags forvalter selv om han var SA. |
61 | 1769 møtte Bentzen og plassen ble oppmålt til: |
61 | 1801 bodde Steff en Davidsen Koth her med familien. Han var f.1757 og sønn til David |
61 | 193 allen paa Lang Linnien var Bredden 433 allen |
61 | 4 laft ed Vaanhuus under SteenTag, 2 fag Vinduer, en Kakkelovn og Skorsten, under |
61 | 500 allen paa atermelte Lang Linnie var Bredden 285 allen |
61 | 65 allen fra Søer Enden var Bredden til øst og væst 300 allen |
61 | av Christian Heltzen. Kjøpesummen for det hele var 7000 rd (Dansk Courant). Han |
61 | avsto og overførte kjøpet til justisråd Mogens Bentzen. |
61 | Branntaksten på alle bygningene var i 1767 på 130 rd. |
61 | brorsønn assessor Christian Heltzen som nå hadde overtatt Dyrmyhr og bygselen på |
61 | bud og overbud fi kk Zimmermand, bygsleren på Bæver gård, tilslaget på 560 rd. Han |
61 | Bæver fra farbror Michael Heltzen. I 1787 var det branntakst på bygningen: «8 laft ed |
61 | Christian Heltzen solgte Lia til Niels Nilsen Vogt i 1794. Niels Nielsen Vogt var |
61 | Da gjelda og omkostningene ved begge auksjonene var trukket fra ble det 206 rd |
61 | Den nye eieren Mogens Bentzen var f.1710 på Eidsvold Prestegaard og g.1750 m. |
61 | ga 600 rd for Lia. Den årlige grunnleia på Lia var nå 2 rd 18 sk. |
61 | Heltzen. De hadde minst fem barn og bodde i byen. Ved taksasjonsforretningen i |
61 | Henrichsen Koth og Maren Ebbesdtr., og ble g.1782 m. Anne Olsdtr. Hougsund, f. ca. |
61 | hver «til deres Forpleigning og Opdragelse». De vokste opp i byen, men det er ukjent |
61 | hvor. Enkemannen Jens fl yttet til Niels Th omasen Spiten og i januar 1770 gift et han |
61 | Hæstestald, saa og et Fiire laft et Fæhuus og samme med den tilliggende dyrkede og |
61 | kjøpmann på Bragernes og kjøpte gården Dyrmyhr med Brennesetra og plassen Lia |
61 | Mogens Bentzen døde i Skien 1770. Enka Sophie Heltzen overlot seinere Lia til sin |
61 | morsarv. De tre barnas morsarv var på vel 34 rd til hver. På grunn av den «eldste Søns |
61 | Niels Vogt ble i november 1799 utnevnt til postmester i Kongsberg og det står da |
61 | og paa Nordre Ende Runder Gierdet sig» |
61 | seg igjen med nabodatteren Karen Andersdtr. Brua. Mer om dem på Gaasevolden |
61 | Sophie Heltzen, f.1720 i Christiania. Hun var søster til oberberghauptmann Michael |
61 | SteenTag. 8-laft ed Koe og HesteStald under BordTag. 6 laft ed Love og Lade under |
61 | SteenTag» Branntaksten ble 180 rd. Ti år seinere hadde ku- og hestestallen brent ned. |
61 | Svaghed og den yngstes Ungdom» ble det ved verge Niels Aasland utbetalt 40 rd til |
61 | til deling. Jens fi kk sin halvpart, og da sønnen Ole var død mottok han også hans |
61 | udyrkede Jord vei». Utropssummen på auksjonen ble satt til 500 rd. Etter adskillige |
61 | Vaanhuus under SteenTag, 4 fag Vinduer, en Kakkelovn og Comesil, under SteenTag. |
62 | 1. David, f.1783. |
62 | 1. Hans Jacob, f.1787, K 1801, SA, var ved Søndre Hanibals Pukverk i 1805. |
62 | 2. Marie, f.1789, K 1805. |
62 | 2. Ole, f.1786. |
62 | 2.gg.1825 m. Anne Margrethe Nilsdtr. Graaner, f.1799, 4 barn i 1840. |
62 | 3. Ambros, f.1789. |
62 | 3. Ole, f.1791, K 1805, SA og «Oppslager i 1805». |
62 | 4. Karen Maria, f.1793, d. liten. |
62 | 4. Paul, f.1794, SA, 1.gg.1822 m. Gunhild Marie Nielsdtr. Graaner, d.1822 i barselseng, |
62 | 5. Johannes, f.1896, g.1817 m. Anne Marie Olsdtr. Hoen, VA, har 5 barn i 1840. |
62 | 5. Karen Maria, f.1796. |
62 | 6. Helle, f.1799, kalt Helle Maria. |
62 | 6. Ole, f.1799, K 1814. |
62 | 7. Anne Margrethe, f.1805. |
62 | Da SV ble nedlagt i 1805 var Jens overstiger i Fredrich Qvintus Grube. Han fi kk |
62 | En god eiendomshandel for Saarbye. |
62 | februar 1804 da Sunne hadde oppfylt kontrakten. Prisen var nå 600 rbd og Jens Sunne |
62 | gift med Ursula Christiane Grønlund fra Danmark og hadde minst fem barn. Heramb |
62 | Heramb, men da hadde prisen steget til 3000 rbd og han overtok de samme obligasjonene. |
62 | I 1801 hadde de bare sønnen David og yngstemann Ole. Steff en var rennemann ved |
62 | i 5 år. Han døde i 1809. |
62 | Jens og Inger hadde disse barna: |
62 | Jens var f.1756, sønn til Ole Sunnet, Hedenstad, og ble g.1782 m. Inger Marie |
62 | Lars Gulbrandsen Heramb var «JustitsRaad og Overmagasinbestyrer ved Uld og |
62 | Linnedmanufakturet i Kongsberg» og drev med utstrakt eiendomshandel. Han var |
62 | Nordfj ord. Han skrev kontrakt med Jens Olsen Sunne i mars 1803. Salget ble tinglyst i |
62 | Nordre Hertzoug Ulrichs pukkverk da Sølvverket ble nedlagt i 1805 og fi kk hauerlønn |
62 | Olsdtr. Saarby, f.1760. Datter til Ole Saarby, Eft eløt. |
62 | overtok en obligasjon på 400 rbd. Jens var overstiger ved SV. Han hadde kjøpt et hus i |
62 | pensjon og lønna var da 10 rd. Som nevnt over hadde Jens også et hus i byen, og |
62 | på høsten 1814 solgte han huset og Lia til svogeren Even Olsen Saarbye. Han hadde |
62 | Steff en og Anne hadde disse barna: |
62 | Stixrudgata i juni 1801 og hadde dette i tillegg til Lia. |
62 | til sammen 700 rbd. Saarbye solgte eiendommene videre med en gang til Justisråd |
62 | Vogt ble utnevnt til «Kong. Majestæts Sorenskriver i Nordfj ord» og fl yttet til |
62 | vært lensmann i Hallingdal. Prisen ble 2000 rbd og han overtok tre obligasjoner på |
63 | 1200 sp og Klemetsen overtok Holts obligasjon på kjøpesummen. Klemetsen |
63 | 47 år. De ble gift i 1841 og hadde sønnen Ole Johan, f.1841. Andreas var sølvverksarbeider |
63 | auksjonen og fi kk protokollført at kjøper måtte sette opp nytt gjerde på nordsida av |
63 | betalte samme prisen, 1200 sp. Han ga Boeck en obligasjon på beløpet og skulle betale |
63 | Boeck fi kk lov til å sperre fegata, men åpne den når det ble behov. Dette ble en heft else |
63 | bor i Kristiania. Ny eier ble Peder Christian Holst, direktør på Våpenfabrikken. Holst |
63 | Carl Boeck (1808-75) var fra Kongsberg og ble gift 1832 med Lovise Christense |
63 | Det var fl ere med samme navn i byen, men dette var antagelig Johannes Olsen |
63 | Det var ingen leieboere her i 1840. Boeck inngikk en avtale på sommeren med |
63 | doktor Carl Wilhelm Boeck. Kjøpesummen var 1200 sp iberegnet gjeld på 600 sp. Han |
63 | døde i 1822 og familien fl yttet til Danmark. Lia ble solgt på auksjon samme året. |
63 | en pantobligasjon på 1500 sp. Ved 3. gangs auksjon i november fi kk Ole Johnsen |
63 | ga også Holst en obligasjon på 400 sp og betalte 200 sp kontant. |
63 | Gjermundsdtr. og fi kk 7 barn. Lia beholdt han til sommeren 1839, da han solgte til |
63 | Han var også ordfører en stund og på Stortinget for Kongsberg. |
63 | Heuch Barth (1804-82). Han var «Bergmedicus» og den første faste legen ved |
63 | Holst som levde fra 1800 til 1873 og sønn av Ole Hansen Holst og Dorthe Sophie |
63 | I 1847 bodde Andreas Johannesen Skoug på 30 år her med kona Laurine Olsdtr. på |
63 | i 1956. Boeck solgte plassen i juni 1846 og skriver seg da som lektor William Boeck og |
63 | i to meters bredde, stein som ble gravd opp da de anla hage på nordsida av fegata |
63 | Jørgensdtr. Berggrav. Han ble seinere kjøpmann og drev også med utstrakt eiendomshandel, |
63 | kanskje var dette hans første handel. Han ble gift med Christiane Wilhelmine |
63 | kjøpmann Brusgaard, Johannes Holst. Kofoed som nå bygslet Bæver møtte opp på |
63 | Kofoed som nå eide Bæver gård. Boeck var plaget med at tilreisende slapp hestene sine |
63 | Komnes som de hadde overlatt til datteren Kirsti og mannen Hans Jørgen Lie. |
63 | med halvårlige avdrag på 50 sp. Holst var fra Trondheim og var ved KV fra 1842-54. |
63 | måtte imidlertid la plassen gå på off entlig auksjon i august 1862. Han hadde misligholdt |
63 | nord på plassen. Det må ha vært hestefølger fra Numedal og Vestlandet. Mellom Lia |
63 | og arbeidet ved Armen gruve. |
63 | og madam Horns løkke (løkke 22) gikk det inn ei fegate hvor de tok seg inn på jordet. |
63 | Ole Johnsen var f.1801 på gården Lunde i Eiker, og var soldat da han gift et seg |
63 | plassen. Gjerdet var mot ei fegate som skilte Lia og løkke 22. |
63 | på Eiker 1826 med Ragnhild Rasmusdtr. Flesseberg. Han gift et seg andre gang i |
63 | På høsten 1854 solgte Holst videre til kjøpmann Klemet Klemetsen. Prisen var fremdeles |
63 | på plassen og er sist nevnt i skjøtet fra 1898. Sverre Jensen forteller at fegata var steinlagt |
63 | Sødem eller Lunde tilslaget på 1105 sp. Ole og kona kom fl yttende fra gården Sødem i |
63 | Universitetet i Oslo fra 1851-62. Familien fl yttet til Christiania. |
63 | Ved 4. gangs auksjon ble høyeste bud 745 sp, og plassen gikk til handelsbetjenten hos |
63 | Våpenfabrikken. Boeck ble seinere bla. en anerkjent professor i hudsykdommer ved |
64 | 1. Johan, f.1855, |
64 | 1854 i Komnes med Karen Kristine Svendsdtr. Lie, f.1808, enke etter Ener Lie. De |
64 | 2. Svend, f.1857, SA, g.1880 m. Ragna Amanda Johansdtr., f.1860. |
64 | 3. Berthe, f.1859, kalte seg Bertine i 1875, tjenestejente på Postbrumoen. |
64 | 4. Karine, f.1862. |
64 | 5. Margrete, f.1866. |
64 | 6. Nils Petter, f.1872. |
64 | 7. Janna, f.1876. |
64 | bodde i 1875 på Bæver gård. (se mer løkke 29) |
64 | Christiania. De skrev kjøpekontrakt med skoleholder Johan Chr. F. Sunne i mars 1877 |
64 | datteren Kirsti g.m. Hans Jørgen Lie på gården Sødem i Komnes. Karens arvinger var |
64 | De hadde ei tjenestejente fra Sandsvær, Anne Kirstine Nielsdtr. Skinnes, 23 år. På |
64 | Guttorm hadde vært ved Sølvverket, men ifølge FT-1875 arbeidet han ved Modums |
64 | Guttorm og Karen Marie hadde disse barna: |
64 | Johan Christian Fredrik Olsen Sunne, f.1821, sønn av sagfogd og forvalter Ole |
64 | Jonsdtr. Aasen f.1832, fra Saggrenda. De kom fl yttende fra Saggrenda. |
64 | Karen og hennes datter Line Serine Ludvigsdtr. på 2 år. Ole, Karoline og barnebarnet |
64 | Mekaniske verksted og var antagelig pendler. I FT-1885 losjerte Karen Marie og de |
64 | Nielsdtr. Graaner. |
64 | og Karen Turine g.m. Timand Wessel på Eid i Tuft og niesen Th rine Sahlgaard i |
64 | Ole Christophersen Bæver (løkke 31) og kona Karoline Karlsdtr. Saaby med datteren |
64 | Ole Lunde døde av koldbrann i mars 1876, 74 år gammel. Han og kona hadde |
64 | overlot gården Lie til Karens sønn. Ved FT-1865 her på Lia står Ole som jordbruker. |
64 | plassen hadde de «2 Kveg - ⅛ Lb Rug - ⅛ Lb Byg - 1 Lb Poteter» I drengestua bodde |
64 | plassen hadde de nå «2 Kjør - ¼ Tønde Byg - 1 Tønde Poteter». Leieboere var Guttorm |
64 | Poulsdtr. Sunne, f.1830 i Kbg, og datter til Poul Jensen Sunne og Anne Margrethe |
64 | på 600 kr. Den årlige leia til Statskassen var nå 2 rd eller 8 kroner. |
64 | skrevet gjensidig testamente og plassen ble solgt av arvingene. Oles arving var |
64 | som ble tinglyst året etter. Kjøpesummen ble 5.200 kroner og Johan utstedte en pantobligasjon |
64 | Sunne og Ane Dorthea Klem på Modum. Han ble g.1861 i Eft eløt m. Martine Jacobine |
64 | Svendsen Dokka, f.1834, fra Jondalen, g.1855 i Hedenstad kirke m. Karen Marie |
64 | sønnen Ole Enersen Lie, døtrene Anne Helene g.m. lærer Nils Andersen i Stixrudgata |
64 | Ti år seinere, i 1875, var Live Kirstine Olsdtr. (se Lindteigen) tjenestejente her. På |
64 | to yngste barna på Postbrumoen. Hun var dagarbeiderske med fattigunderstøttelse. |
65 | 1. Johan Fredrik Kristian, f.d.1896, ble 1 mnd. gml. |
65 | 1. Olaf Peder Anton, 1862-1864, f. i Eft eløt. |
65 | 1870-1867. Overtok. |
65 | 2. Johannes Fredrik, 1896-1972, g.m. Sigrun Natalie Steff ensen, 1892-1975. |
65 | 2. Olava Dorthea, 1865-1903, f. i Eft eløt, g.1894 m. Hjalmar Gustav Røraas, |
65 | 3. Kristian Martinius, 1899-1928. |
65 | 3. Peder Christian Anton, 1870-1897, f. i Eft eløt, ug. Overtok. |
65 | 500 kr og betalte 3000 kr kontant. |
65 | 78. Sandsværboka skriver at han var nevnt som avskjediget. Under FT-1885 bodde |
65 | datteren Laura g.m. Ola C. Myra fra Jondalen, solgte til Kittil G. Klev fra Lyngdal. |
65 | de solgte og fl yttet til Hjalmars mor. Hjalmar 2.gg. 1914 m. Astrid Ellefsdtr. Mogen, |
65 | døde her i desember 1897. Enka Ovidia og arvingene, sønnene Bjørn Aksel, Ola og |
65 | døde i april 1897 av tuberkulose og bodde på Nymoen. Olava og Hjalmar overtok for |
65 | f.1887 i Hovin, de fi kk to barn Alfred, 1913-68, og Gudrun, 1916-30. Ny eier her ble |
65 | Familien kom fl yttende til Kongsberg fra plassen Tyskland, nå kalt Tysland, |
65 | Garder. Prisen var 5.000 kr og han overtok obligasjoner på 1500 kr, ga Hjalmar en på |
65 | gjeld og fi kk lånt 900 kr av enka Lina Eriksen (løkke 19-21). Etter to år solgte han |
65 | Grethe Katrine Pedersdtr. i Christian Augustsgt. De ble bare sittende på Lia i 2 år før |
65 | Gulbrand hadde gift et seg i 1873 i Svene med Ovidia Marie Olsdtr. Langerud fra |
65 | Gulbrand handlet med eiendommer. Det ser ut til at de bodde her, for Gulbrand |
65 | Gulbrand Torsteinsen Garder, fra Tangen i Flesberg. Han kalte seg Tangen, Aas og |
65 | hengslearbeider. Datteren Olava var tjenestejente i byen. Johan hadde en «lille Pension |
65 | Hjalmar var kjørselmann og sønn til tømmermann Johannes Gulliksen Røraas og |
65 | Johan døde i februar 1892. Barna Olava og Peder tok over plassen, men Olava overdro |
65 | Johan og Anne Margrethe hadde disse barna: |
65 | kr 4.000, overtok gjelda på 3.000 kr og obligasjonen som Peder hadde gitt til søsteren. |
65 | Martin Jørgensen Lia og familien. De kjøpte drengestua med tomt av Johan i 1897, se |
65 | mer under 8233-2. |
65 | Olava og Hjalmar fi kk disse barna: |
65 | sin del til Peder for 4.000 kr inkl. en obligasjon på 1.000 kr. Han overtok også noe |
65 | som forhv. Skolelærer af Oplysningsv. Fond og Sandsvær». Drengestua var utleid til |
65 | startet her. Johan var lærer ved Nårlia og Rud krets 1852-61 og på Tyskland 1861- |
65 | sønnen Peder hjemme, men arbeidet ved Eker Kobberverk, begynte seinere som |
65 | Sønstegard i Flesberg og hadde fi re barn. De hadde Nordre Garder før de kom hit. |
65 | tilbake til søsteren Olava og mannen Hjalmar Røraas som gift et seg dette året. Peder |
65 | u/Øyen i Eft eløt. Plassen ble kalt Skoleplassen da Sandsværs første faste skole ble |
66 | (8294-1). |
66 | 1. Niri, 1894-1988, f. i Flesberg, g.1918 m. Ingeborg Olsdtr. Østby, 1897-1981, |
66 | 1904. |
66 | 2. Hellik, 1898-1969, g.1915 m. Borghild Johansdtr. Aasen, 1899-1981, se Myhra |
66 | 3. En dødfødt jente i |
66 | 4. Borghild, 1916-2002, |
66 | arbeidet på «Gamlesaga»/ |
66 | Bak fra v.: Kittil Gulliksen Bakke og Marta Helliksdatter. |
66 | bodd der. Snart etter at de kom hit tok familien Lia som slektsnavn. |
66 | bygg, ¼ hl havre og poteter. |
66 | Bævergrendsforhold «en holden |
66 | de overtok. |
66 | det videre. Dette drev han |
66 | f. 1872, også fra Lyngdal. Før de kom til Lia hadde de eid Torvaldsetra i Lyngdal og |
66 | Foran: Hellik og Niri Lia. |
66 | g.1939 m. Torleif |
66 | hadde de tre kuer og 1 gris |
66 | Kittil Gulliksen Klev, f.1871, var egentlig fra Bakke i Lyngdal, men hadde bodd noen |
66 | Kittil hadde drevet med |
66 | Kjennerud, 1911-1970, |
66 | Kjøpesummen var som før, og han overtok de samme obligasjonene. Kittil kjøpte i |
66 | kjøpte tømmer på rot og solgte |
66 | Kongsberg Dampsag. Han |
66 | mann». Under FT-1900 |
66 | Marthe og Kittil fi kk disse barna: |
66 | med til i 30-åra, og ble etter |
66 | med tre værelser og kjøkken. |
66 | og enke Marit Nilsdtr. |
66 | og sønnene hadde fulgt med dit. Han ble g.1894 med Marthe Helliksdtr. Karlsrud, |
66 | på plassen og av forråd ¼ hl |
66 | Ramberg, f.1820 i Svene her. |
66 | se 8233-2. |
66 | skogsarbeid og hadde ei tid |
66 | slo seg snart på trelasthandel, |
66 | Sommeren 1901 døde fattiglem |
66 | tillegg løsøre for 100 kr. |
66 | Ute var det «5 Ar af Have». |
66 | Våningshuset hadde en etasje |
66 | år på Kleiv. Moren hans var enke, hadde gift et seg igjen med Kittil Andresson Kleiv, |
67 | 1. Alfred, 1887-1942, d. på Eiker, K 1902, g.1908 m. Anna S. Gorudvollen, 1888- |
67 | 1. Ragnvald Olaf, 1919-2007, g.1942 m. Gunhild Ødegård, 1918-1981, |
67 | 1983, f.d. på Eiker, LA og tømmerhugger. Bodde i 1910 på Hoens øvre mølle på |
67 | 2. Knut Adolf, f.1894, K 1909, tjenestedreng på Schwabemoen i 1910. Emigrerte |
67 | 3. Anna Margrethe, f.1896, K 1910. |
67 | 36 kroner i året i leie. Etter noen år fl yttet de til Østenløkke, se mer 8235-10. |
67 | 4. Ole, f.1898, K 1912. |
67 | 5. Anders, f.1902, K 1916. |
67 | 6. Karen Johanne, 1905-1906. |
67 | 7. Henry, f.1907, K 1921. |
67 | Beier (løkke 64). De fi kk sønnen Alfred noen år før de ble gift . Karen hadde sønnen |
67 | brukt i den nye. |
67 | Bryggerhuset i Lia brant i 1919, men ble bygd opp igjen på samme sted. Numedalsbanen |
67 | de stua og bygde opp nytt hus, se 8233-2. |
67 | det tømmerhogst. Han fi kk arbeid i Våpenfabrikken og var der et år eller to, for den |
67 | Drammen og sønnen Karl, f.1897 i Røyken. Ole arbeidet som sagarbeider. De betalte |
67 | drev gården fram til 1918, da overtok sønnen Niri og Ingeborg, men de fi kk ikke |
67 | Eiker med to sønner. |
67 | f. i Krødsherad, se neste eier. |
67 | Flesberg, arbeidet også som sagarbeider og ble gift 1894 med Karen Johanne Knudsdtr. |
67 | Fra 1901 til 1910 bodde Anton Andersen Engedalen her med familien. De fl yttet |
67 | hjemme på Moen med sønnene Alfred og Johan i 1891. |
67 | I 1910 leide Ole Olsen Primskot, f.1860 i Svene, hus her med kona Karoline, f.1863 i |
67 | Ingeborg og Niri fi kk en sønn: |
67 | Johan, f.1889, med Johan Andersen fra Sverige som bodde på Eiker. Hun bodde |
67 | Karen og Anton hadde bl.a. disse barna: |
67 | Kittil Lia restaurerte hovedbygningen i 1906 og bygde nytt stabbur. Han og Marthe |
67 | kjøpte de siste løkkene her i 1903 og 1912. |
67 | kom i 1924. Da måtte låven rives. Noe av tømmeret i låven ble skåret og materialene |
67 | med den gamle drengestua på sørsida som Kittel hadde kjøpt tilbake i 1919. Her rev |
67 | ned i Abelsgate på Schwabemoen, hvor de betalte 7 kr pr. mnd. i leie. Anton f.1859 i |
67 | Niri dreiv med arbeid på hengsle fra han gikk ut av skolen, og om vintrene var |
67 | På sørøstsida av plassen lå det løkker som var eid av folk fra byen, se under. Kittel |
67 | skjøte før i 1933. Gamlefolka bodde i 2.etasje i Lia fram til 1920, men overtok tomta |
67 | til Canada i mai 1912. Reiste over med skipet Eskimo. |
68 | 1. Gerd, 1924-2006, g.m. Arne Løver, 1920-2000. |
68 | 1. Margit, f.1923, g m. Rolf Jacobsen, 1920-1995. |
68 | 1938. Han var fra Gulsplassen i Svene og var g.m. Andrine Kaldal, f.1902, fra Jondalen. |
68 | 1942, men fl yttet da til Jenny Fulsebakke, og familien er omtalt der, se 8237-4. |
68 | 2. Herman, f.1927, g.m. Birgit Øyan fra Uvdal. |
68 | 2. Reidun, 1926-2007, g.m. Oddvar Isaksen, 1923-1993. Drev bokhandel. |
68 | 3. Bjørn, f.1936, g. m. Eva Hegg, bosatt i Horten. |
68 | 3. Liv, f.1929, g.m. Richard Arne Sagvolden, 1924-2006, bosatt i Sunnegrenda og |
68 | 94 år gammel. |
68 | Aksel og Sofi e hadde disse barna: |
68 | Andrine og Gulbrand fl yttet til Brydeløkka og leide jorda på Flåtaløkka i mange år. |
68 | bodde her med familien sin fra 1920 til 1923. De hadde 2 barn, Ella og Per. Ingen av |
68 | dem hadde begynt på skolen den gang. Etter dem kom Aksel Garder med sin familie |
68 | Deretter kom Gulbrand Koppangen, f.1898, hit med familien sin og bodde her til i |
68 | dreiv med skogsarbeid mens han bodde i Bævergrenda. |
68 | drev kolonialforretning der. |
68 | Fra 1920 til 1942 var det leieboere i 2. etasje i Lia. Postekspeditør Aksel Brede Hansen |
68 | Fra 1942 er det sønnen Ragnvald og kona Gunhild som bodde i 2. etasje. Niri |
68 | gangen fi kk våpenarbeiderne fritak fra militærtjeneste. Men han likte seg bedre på |
68 | Gulbrand døde i 1973, Andrine i 1994. Gullik og Mary Fosso bodde her fra 1938 til |
68 | Gulbrand hadde arbeidet ved Sølvverket ei tid, men fi kk astma og måtte slutte. Han |
68 | Gulbrand og Andrine hadde disse barna: |
68 | med kuer fram til ca.1965, og foringsdyr fram til 1971. Hun døde i 1976 og Niri i 1988, |
68 | Midland, f.1898, der borte. Mens de bodde i Lia arbeidet han ved Numedalsbanen. |
68 | og bodde der til i 1929. Aksel Garder f.1895, het opprinnelig Finnebråten og var vokst |
68 | ombygd og restaurert i 1977. |
68 | opp i Breilia. Han hadde vært på gruvearbeid i Hauge i Dalane og fant kona Sofi e |
68 | Ragnvald og Gunhild fi kk disse barna: |
68 | Seinere dreiv Aksel Garder forretning på Kongsberg i fl ere år. Han døde i 1961, og |
68 | skjøtet eiendommen over på Ragnvald og barnebarna i 1974. Hovedbygningen ble |
68 | Sofi e i 1983. |
68 | Trevarefabrikk og dreiv der til han gikk for aldersgrensa i 1964. Ingeborg og Niri dreiv |
68 | utearbeid og gikk tilbake til hengslearbeid og tømmerhogst. De siste årene han var |
68 | ved Lia-hengsle var han formann. I 1941 fi kk han arbeid ved Kongsberg og Oplands |
69 | 1. Roe Grim, f.1943-1997, g.1972 |
69 | 1945 dreiv han med malearbeid til han begynte som vaktmester ved Tinius Olsens |
69 | 2. Torill, f.1946, g.1970 m. Jan |
69 | 2007. |
69 | Arendal. De bor i Arendal |
69 | Aust-Agder. Er nå pensjonister |
69 | betalte 100 kr kontant og disse lånte han mot halvårlige avdrag på 15 kr. |
69 | Bævergrendveien 40A |
69 | datter. |
69 | Det er i dag arvingene, datteren Torill og svigerdatteren Kirsten som er eiere av |
69 | Dette er et jordstykke på søndre side av våningshuset på Lia og ble solgt av Johan |
69 | dette huset i Lia fra før FT-1885. Huset hadde et værelse og kjøkken. |
69 | eiendommene, og huset med en leilighet i 1. etg. og en i 2. etg. er for tiden utleid. |
69 | Erik Andersen, f.1944 fra |
69 | Far til Jørgen, Martin Jørgensen Lia, var verge for sønnen ved kjøpet. Det var vel |
69 | Fire generasjoner: Fra v.: Roe, Ragnvald, Niri og Kittil |
69 | Fylkeslandbrukskontoret i |
69 | ga Sunne en obligasjon på 250 kr som skulle betales med årlige avdrag på 20 kr. Han |
69 | i en spiss mot sør til bekken som går ut i Lågen. På tomta sto ei stue som ble nevnt |
69 | ikke grunnleie på tomta, den skulle eieren av Lia betale. Prisen var 350 kroner. Jørgen |
69 | Kona til Martin var Tora Kirstine Johansdtr. Braaten, f.1852, datter til Johan Pedersen |
69 | Landsverkgårdene. |
69 | Lia – Gml. G.nr. – H.nr. 8233-2 |
69 | Lia benyttet hun navnet Kirstine og de møtte hverandre som tjenestefolk på en av |
69 | Lia. |
69 | m. Kirsten Vestbøstad fra |
69 | Martin Jørgensen Sunne var født 1850 og oppvokst på Voldesundet i Hostvedt. Han |
69 | Martin som var den egentlige kjøperen da Jørgen bare var 11 år. Familien hadde leid |
69 | og har en sønn og en |
69 | og Margith Th ronsdtr. på Bergsbråten eller Rustanbråten i Hedenstad. Ifl g. Ragnvald |
69 | og Torill var ansatt ved |
69 | på Kongsberg Dampsag, så 5-6 år på Stenbek Verktøy i «håndavdelingen». Fra |
69 | Ragnvald arbeidet først på verkstedet |
69 | skole i 1967, til han gikk av med pensjon i 1986. Gunhild døde i 1981 og Ragnvald i |
69 | som drengestue. Nytt gjerde mot Lia skulle kjøperen bekoste og vedlikeholde. Det ble |
69 | Stord. Se 8233-8. |
69 | Sunne til Jørgen Martinsen Lia i september 1887. Tomta er på omtrent 1 mål og ender |
69 | var sønn av Jørgen Helliksen Sommerstad og Anne Katrine Jørgensdtr. Voldesund. |
70 | «Husdame (steker i selskaber)» da de gift et seg. Bodde i Markveien. |
70 | 1. Jørgen, 1876-1957, f. i Sandsvær, g.1901 m. Hilda Marie Syvertsen, 1870-1954, |
70 | 2. Anne Marie, 1878-1970, f. i Sandsvær, g.1912 i Strømsø kirke m. Hans Olsen |
70 | 3. Jørgine Mathilde, 1880-1933, K 1895, g.1918 i Gamle Aker kirke m. em. Peter |
70 | 4. Th ora Eline, 1884-1984 d. i Oslo, K 1899, syerske, g.1907 m. baker Kristen |
70 | 5. Helga Otilia, f.1886, K 1900, stuepike i Oslo i 1910, g.m. en trelasthandler i |
70 | 6. Karen, f.d.1889, ble en |
70 | 7. En dødfødt gutt i 1890. |
70 | 8. Marthe Sofi e, f.1891, |
70 | advokatkontor. |
70 | Alfred Ahrholm, f.1866 i Christiania. Peter var hattemakermester og Mathilde |
70 | eier bodde ikke her etter at han |
70 | eller i nytt hus om det ble bygget |
70 | forskjellige steder i byen. |
70 | Føderådet ble verdsatt til 25 kr |
70 | gift et seg, han og familien bodde |
70 | hadde syv barn. De bodde på Peckelsbakken og han var fl øtningsformann. |
70 | han blitt formann ved hengslet. |
70 | hengsle-arbeider og i 1891 var |
70 | I 1904 solgte han eiendommen |
70 | i Drammen og Hans var «kjelesmed» da de gift et seg. Bodde i Drammen, en |
70 | K 1909, bodde i Oslo og |
70 | Martin og Kirstine hadde disse barna: |
70 | Martin var tømmerhogger, |
70 | Mørkassel, 1871-1944, f. på Tangen. Anne var stuepike på gården Kobbervik |
70 | Nilsen Ytterbø, f.1874, fra Ulefoss. Bodde først på Ulefoss, men fl yttet til Skien |
70 | nytt. Under FT-1910 bodde bare Martin J. Lia, 1933, f 1850. |
70 | og foreldrene fi kk føderåd. |
70 | og hadde 3 barn i 1910, Kristen var da sliperiarbeider. |
70 | Sarpsborg. |
70 | sine. De overtok gjelda på huset |
70 | skulle ha fritt hus i våningshuset |
70 | sønn og en datter. |
70 | Sønnen Jørgen som sto som |
70 | til de tre eldste søstrene |
70 | uke gml. |
70 | var kontordame ved et |
70 | årlig og i fem år 125 kr. De |
71 | (8233-4). Skjøte på dette ble ikke ordnet før i 1933. Grunnlaget for dyreholdet var |
71 | 1972 og fi kk 2 barn mens de bodde her, Anita f.1972 og Elin f.1974. Odd arbeidet som |
71 | arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk. Han døde allerede i 1970. |
71 | Arthur Th on her et eller to år med familien sin. Han var fra Drolsum, |
71 | av Dyremyr skog og kalles Torbergåsen og Vålahagan. Marte døde i 1956, 84 år. gml. |
71 | bodde først Øystein Sollid f.1922 og kona Annette f. Rustand, f.1925, fra ca.1965 |
71 | bort. Her bodde bl.a. Hans Strand, f.1938 i Gimsøy, Lofoten og Anne Lise f.Røed, |
71 | Bortsett fra disse har det stort sett vært leid bort til studenter og andre i kortere |
71 | Brøstrudløkka og Sagmesterløkka som Kittil eide og som lå inntil grensa mot Lia. De |
71 | det bygd uthus med fj øs, stall og låve, og som en vinkel av uthuset ble det også bygd |
71 | Det har vært en del leieboere her opp gjennom åra. Midt i 30-åra bodde veioppsynsmann |
71 | Døtrene til Martin som nå eide eiendommen solgte til eieren av Lia, Kittil G. Lia |
71 | Eiendommen ble i 1963 skjøtet over på dattera Borghild. Borghild, f.1916, ble |
71 | Elgfaret. Bryggerhuset ble gjort om til en egen liten leilighet i slutten av 70-åra. Her |
71 | er det bare tomta her som er igjen, samt noe skog opp for Kampestad. Dette er deler |
71 | Etter Kittils død har den ene av leilighetene i hovedbygningen stort sett blitt leid |
71 | f.1943 på Kongsberg. De kom hit våren 1967 og bodde her i to år. Har nå hus på i |
71 | fl yttet hit omkring 1920. Det var ikke meningen at de skulle drive med gårdsbruk, |
71 | g. 1936 m. Th orleif Kjennerud, f.1911, sønn av Olaf Kjennerud og Petra Sønju. Th orleif |
71 | Grete og Åse. |
71 | hadde hest, to kuer, gris og et par sauer. Disse løkkene ble etter hvert solgt unna, så nå |
71 | i det hun kom opp fra Lågen og hadde skylt klær, forteller Ragnvald Lia. Martin Lia |
71 | Kittil levde til i 1966, ble 95 år gammel og var utrolig sprek. Like til det siste syklet han |
71 | kjøpt av Nils Hvashovd i 1920 og satt opp igjen på eiendommen hans på Raumyr, |
71 | kom på gamlehjemmet og døde i 1935. |
71 | maskinfører for PK. De fl yttet herfra i 1978 da de bygde seg hus i Ljøterudkroken. |
71 | men etter kort tid fant Kittil og kona Marte ut at de likevel ville ha dyr, og i 1921 ble |
71 | og kona Arnhild f. Ødegård fra Krødsherad, begge f.1904. De hadde døtrene Oddveig, |
71 | og mange har bodd der etterpå. Kittil Lia bygde opp en staselig to-etasjes villa og |
71 | perioder. De siste åra leide også Th or Simensen (se Bæver Skole 8259-2) her. |
71 | på høsten 1919. Han ga 3000 kroner inkl. ovner og komfyr. Stua som sto her ble |
71 | serveringsdame. De har en sønn og datter, men barna bodde ikke her. Etter dem kom |
71 | sommerstue eller bryggerhus. For å få bygd uthuset ble det kjøpt til et areal fra Lia |
71 | til 1972. Han var bygningsarbeider fra Hovin. Hun fra Flesberg og arbeidet som |
71 | til byen når han skulle handle, sommer som vinter. |
71 | Toril Løyte, (se 8241-3) og Odd Urdalen, f.1953, fra Ljøterudkroken. De gift et seg |
71 | yngstedatteren Marthe hjemme. Kirstine døde i 1911 av hjerneblødning. Det skjedde |
72 | 1. Alma, 1892-1962, g.1916 m. Kristian Røgeberg, 1891-1943, våpenarbeider. De |
72 | 1. Kjell Th orbjørn, f.1947. Har vært gift og har nå samboer. Sønnene Ronny |
72 | 1927 fi kk Erik lov til å slå graset langs jernbanelinna herfra og ned til overgangen i |
72 | 2. Emma, 1896-1985, g.1917 m. Olaf Andreas Olsen, 1894-1976. Han var lokfører |
72 | 3. Konrad, 1898-1966, g.1925 m. Olga Hostvedt, 1903-1982, fra Svene, se neste |
72 | 4. Martha, 1901-1986, ug. bodde delvis her, og arbeidet noen år i Oslo, men levde |
72 | 5. Erland, 1906-1993, g.1937 m. Dagmar Luraas, 1903-1996, se 8249-8. |
72 | Andre, f.1972 og Th orbjørn, f.1988, bor begge på Kongsberg |
72 | bodd her hele tiden. |
72 | Borghild og Th orleif fi kk en sønn: |
72 | de siste årene på Kongsberg. |
72 | Dyremyrgata. |
72 | eier. |
72 | Erik døde i 1942, og i 1946 skjøtet Karoline eiendommen over på sønnen Konrad |
72 | Erik Knutsen, f.1860, fi kk kjøpt denne tomta av Kittil G. Lia i 1904. Tomta er den |
72 | Erik og Karoline hadde disse barna: |
72 | Familien ble da kalt Lia. De første årene hadde de også hest, og han tok på |
72 | fortsatt i drift . Borghild Kjennerud fl yttet til Skavangertun i 1998, og døde i 2002. |
72 | H.nr. 8233-3 Bævergrendveien 58 |
72 | hadde to sønner og to døtre. |
72 | Hokksund traktene og arbeidet mest på Lia-hengslet. Han ble g.1891 på Eiker m. |
72 | I FT-1910 hadde de ei enke logerende, Nicoline Halvorsen f.1841, hun ble fattigunderstøttet. |
72 | Karoline Sandengen, f.1867, fra Eiker, og søster til Borger Sandengen som bodde i |
72 | Kjell driver fi rmaet Kongsberg Renholdsservice som han startet i 1988, og det er |
72 | Kjell overtok 1999 og bor her. |
72 | nordligste av hustomtene på Lia og hadde gjerdeplikt til Lia. Erik Knutsen var fra |
72 | og de fl yttet til Voss. Hadde dattera Solveig, f.1919. |
72 | og tok føderåd. Hun bodde i 2. etg. og levde til i 1961. Konrad og familien hans hadde |
72 | seg forskjellig slags kjøring. Siden hadde de ku i mange år, og etter jernbanen kom i |
72 | så hvis en regnet på timene med dette arbeidet så ble det dyrt høy, men det var andre |
72 | tider. |
72 | Withs gt., altså helt inn til stasjonsområdet. Han trillet stort sett graset hjem i trillebår, |
73 | 1. Anne Tine, f.1970, g.m. Håvard Martinsen fra Oslo, bosatt i Oslo, og har |
73 | 1. Arne, 1927-1972, g.m. Gerd Korsgård, 1924-1989 fra Mjøndalen. De bodde |
73 | 1. Grete, f.1962, g.1987 m. Alf Karlsen fra Kristiansand og bor der, og de har |
73 | 2 sønner. |
73 | 2. Ella, f.1929, g.m. Øystein Spiten, 1933-1994, fra Hønefoss. De bodde på |
73 | 2. Kari Mette, f.1979, g.m. Steinar Marhaug fra Steigen i Nordland. Bor på |
73 | 3. Ragnhild, f.1936, g.m. Kjell Jørgensen, f.1926 fra Drammen. Bosatt i Drammen |
73 | ble pensjonist. Ingrid har arbeidet som hjelpepleier. |
73 | bygging. Han solgte derfor videre i 1959 til Ole Ulven, f.1924, fra Rollag. Han gift et |
73 | der, og hadde 2 sønner og 2 døtre. |
73 | Eidsvoll og har sønnen Kristian f.2011. |
73 | f. 1944, fra Øygardsgrend. |
73 | H.nr. 8234-5 Bævergrendveien 56 |
73 | hadde solgt eiendommen Nordre Håvardsrud i Svene til sønnen Trygve et par år |
73 | ham kom også foreldrene Kristian Bogstrand, f.1907, og Anne f. Garder, f.1913. De |
73 | Huset ble påbygd og modernisert i 1984. Odd var gravemaskinkjører og sjåfør, arbeidet |
73 | i Svene Maskiner før han begynte i Kongsberg kommune hvor han arbeidet til han |
73 | Ingrid og Odd har disse barna: |
73 | Kasper Brynsplass fi kk kjøpt denne tomta av Niri Lia i 1951, men det ble ikke noe |
73 | kjøpte leilighet i Kongsberg. Hun døde i 1982. |
73 | Kongsberg Dampsag. Han døde i 1966, og Olga solgte eiendommen allerede i 1967 og |
73 | Konrad arbeidet i yngre år mye på Lia hengsle, men fi kk etter hvert arbeid på |
73 | Odd Bogstrand, f.1939, fra Svene kjøpte eiendommen og fl yttet hit. Sammen med |
73 | og har en sønn og ei datter. |
73 | Olga og Konrad fi kk disse barna: |
73 | Ragnhild og Ole har en datter: |
73 | seg samme året med Ragnhild Langås, f.1936, fra Kongsberg. Huset ble bygd ferdig |
73 | Slependen og hadde 2 døtre. |
73 | slik at de fl yttet inn i desember 1959. |
73 | sønnen William f.2007. |
73 | tidligere. Kristian døde i 1985 og Anne i 2003. Odd ble g.1969 m. Ingrid Henriksen, |
74 | 1. Frøydis, f.1960, 1.gg.1981 m. Egil Nilsen fra Ø.Sandsvær. 2.gg. m. Hans Almeli, |
74 | 1. Svein, f.1957, g.1988 m. Liv Bratterud, f.1964, fra Bekjorden i Lyngdal. De har |
74 | 1962 var med og startet opp bedrift en Hydranor. Der arbeidet han til han gikk av med |
74 | 2. Bente, f.1961, 1.gg. m. Arne Ulleberg. 1 barn, 2.gg.1993 m. Hans Kr. Førli, et |
74 | 2. Johnny, f.1961, g.1987 m. Inger Olsen fra Sandefj ord, f.1962, og bor der, har |
74 | 3. Tove, f.1964, g.1989 m. Steinar Jensen, 2 barn. |
74 | Anne Lise og Knut fi kk disse barna: |
74 | barn. |
74 | Bjørg og Th ormod har to sønner: |
74 | Bjørg og Th ormod Sandbæk kjøpte denne tomta i 1959 av Niri Lia. Bjørg, f.1938, |
74 | datteren Malin f.1989 og sønnen Morgan f.1991. Johnny er skogsmaskinkjører. |
74 | f.1940, fra Svarstad. Fram til 1963 bodde de i 2. etg. i Myra (8294-1) hos Knuts |
74 | foreldre. |
74 | H.nr. 8233-6 Bævergrendveien 54 |
74 | H.nr. 8233-7 Bævergrendveien 52 |
74 | har arbeidet som lastebilsjåfør og maskinkjører, men er nå anleggsformann. |
74 | hus og fl yttet inn i 1960. De innredet leilighet i 2. etasje hvor Bjørgs foreldre, Halvarda |
74 | hus på Bekjorden og har datteren Lene, f.1988 og sønnen Stian f. 1995. Svein |
74 | Knut Asbjørn Lia, f.1935, (se 8294-1) kjøpte denne tomta i 1961 av sin farbror Niri |
74 | Knut ble ansatt ved NSB i 1953, og gikk av med pensjon ved utgangen av 1997. Han |
74 | Lia. Bygde hus her og familien fl yttet inn i 1963. Knut ble g.1959 m. Anne Lise Skaug, |
74 | og Bjarne Hellerud, fl yttet inn i 1961. De bodde her til begge døde i 1974. |
74 | og Bjørg begynte der i 1977. Th ormod startet eget mekanisk verksted hjemme i 1991 |
74 | Ole har arbeidet som bilmekaniker og på Skjalg Stenbeks verktøyfabrikk før han i |
74 | pensjon. Ragnhild har arbeidet som hjemmehjelp. |
74 | se 8294-1. |
74 | Th ormod arbeidet noe på Kongsberg Bruk før han begynte i Våpenfabrikken i 1961, |
74 | ved siden av arbeidet i KV. Han er fremdeles aktiv i verkstedet. |
74 | vokst opp på 8235-1, gift 1957 m. Knut Th ormod Sandbæk, f.1937 i Svene. De bygde |
75 | 1. Christin, f.1976, g.m. Knut Magne Alfsvåg, f.1968 fra Bømlo. |
75 | 1. Kristian, f.1979, bosatt i Kongsberg og samboer med Wenche Rudi, f.1977. |
75 | 1. Nora, f. 2003. |
75 | 1800-tallet ble de kjøpt opp og slått sammen igjen. Eierne var alle fra byen, og vi har |
75 | 1912 av Petter Hugsted for 400 kr. |
75 | 1949 i Oslo og er pensjonist. Arne er født i 1954 i Fyresdal, og arbeider som prosjektleder |
75 | 1997. Kirsten er hjelpepleier ved Kongsberg sykehus. Hun fl yttet til Vibeveien. Det |
75 | 2. Håvard, f. 2005. |
75 | 2. Linda, f.1981, bosatt i Oslo og gift med Beni Ameni, f.1978 i Kosovo. |
75 | Andersen. Han var innkjøper ved Kongsberg Våpenfabrikk i mange år. Han døde i |
75 | Automotive. |
75 | Christin og Knut har to barn: |
75 | De har 2 barn: |
75 | er nå datteren Christin og familien som bor her. Mannen Knut arbeider i Kongsberg |
75 | før. Roe, f.1943 ble g.1972 m. Kirsten Vestbøstad, f.1943 fra Stord. |
75 | H.nr. 8233-8 Bævergrendveien 50 |
75 | hadde antallet doblet seg. Det ser ut som de største løkkene ble delt, men utover på |
75 | hadde da gått gradene fra bud, telegrafi st og jernbanefullmektig til togleder. Anne- |
75 | Kirsten og Roe har datteren: |
75 | Kjøpere var Elisabeth Gislefoss Aasen og Arne Aasen fra Veggli. Elisabeth er født |
75 | Lia, eier av Lia, kjøpte fi re av løkkene i 1903 av Ole Gundersgaard for 800 kr og to i |
75 | Lise har drevet som sydame. Anne-Lise døde i 2012. Knut solgte eiendommen i 2013 |
75 | Løkkene ved Lia |
75 | låver. Ved den første taksasjonsforretningen i 1769 var det fi re løkker her, men i 1801 |
75 | og fl yttet til leilighet i byen. |
75 | På sørøstsida av plassen Lia ble det rydda i alt åtte løkker. De største løkkene hadde |
75 | Roe Grim Lia fi kk denne tomta av bestefar Niri Lia i 1972, men huset var satt opp året |
75 | Roe var også eier av Lia (8233-1) sammen med sin far Ragnvald Lia og søster Torill |
75 | valgt ikke å ta de med her. To av løkkene «gikk inn» tidlig og ble lagt under Lia. Kittil |
75 | ved Glitre Energi. I tillegg er han knivmaker. |
76 | (under vann) etter dette hengsle var synlig til i 1950-åra. Her på Bikjend-kølabånn |
76 | 1960-tallet. |
76 | Bebyggelsen der ute ble altså |
76 | bedrift en ESCO ligger i dag. |
76 | betydning Lågen og tømmerfl |
76 | Bevergrendingene, Lågen, fl øtingen og Lia hengsle |
76 | Bikjendhengslet |
76 | bodde i grenda den første |
76 | bruke noen uker eller måneder |
76 | det tilført vannveien. Allerede i 1635 ble det bygget et hengsle ved Bikjend. Rester |
76 | Fløting av tømmer på Lågen |
76 | Fløting var sesongarbeid, |
76 | fordi saga hadde vært der fra |
76 | før Sølvverkets tid. Riktig |
76 | før. Om de fi kk tilført noe |
76 | gang. Det bodde få mennesker |
76 | Hans Skalstad og Fritjof Olsen, tømmer-fl øting på |
76 | her så tidlig, og de første |
76 | i skogen kunne sikkert |
76 | Men Sølvverkets behov for tømmer og ved ble ganske snart så stort at de måtte få |
76 | nok lå det et sagbruk ved |
76 | og de som ellers arbeidet |
76 | oppsto, den såkalte Haugedal |
76 | ovafor Kongsberg har nok |
76 | på fl øting eller hengslearbeid. |
76 | sag som antagelig lå der |
76 | seinere kalt Gamlegrenda |
76 | skjedd i svært liten målestokk |
76 | som slo seg ned her var bergarbeidere, |
76 | tiden etter at Sølvverket kom i |
76 | til hengslet ble nedlagt i 1819. Veden som ble tatt inn ble brent til kull og i deler av |
76 | Tislegård før byen Kongsberg |
76 | tok Sølvverket inn en del av tømmeret sitt og det meste av veden sin i over 180 år, |
76 | tømmer ved fl øting veit vi ikke noe om. |
76 | vedhuggere og kullbrennere. |
76 | Vi kjenner lite til hvilken |
76 | øtingen hadde for de som |
77 | «Greff uen af Laurvigen», førsterett til tømmerkjøp i Lågen. Grevens tømmer var merket |
77 | 1600-tallet fi kk eierne av Fritzøe-godset Ulrich Fr. Gyldenløve og seinere hans sønn, |
77 | Allerede i 1643 bygde Sølvverket også et hengsle ovenfor Nybrufossen, det såkalte |
77 | Fløtning ved Liahengsle, ca 1920. Nr 1 fra venstre: Erland Knutsen, nr 2 Hellik Spiten, nr 4 ant. |
77 | fra «det Høie og Naadige Herrskabs naadige behag» til deres tømmerfoged Th omas |
77 | hvor også hengslefogdens bolig lå, og nordover langs elva. Hengslet ble tatt av fl ommen |
77 | i 1860, gjenoppbygd og var i bruk fram til 1868. Da ble det bygget et sorteringshengsle |
77 | i 1888 overdratt fra Sølvverket til Øvre Lågens Fellesfl øtnings-forening. Dette var en |
77 | Johan Spiten, nr 9 Gullik Østby. |
77 | litt lenger opp som delvis overtok Stadshengslets rolle. Sorteringshengslet ble |
77 | med en F, og dette ble sortert ut ved Bikjend og sendt videre. I en instruks fra 1724 |
77 | og veden tatt inn til sagene på Kongsberg. Også her var det i perioder kullbrenning. |
77 | Stadshengslet og sorteringshengslet |
77 | Stadshengslet. Dette hengslet lå utsatt til, brei elv og stri strøm. Her ble tømmeret |
77 | Sølvverket var ikke alene om skaff e seg tømmer i Lågen. Allerede på slutten av |
77 | såkalte mastetømmeret ble ledet inn og dratt opp. |
77 | ved Bikjend er den såkalte Masteevja, et delvis kunstig utgravd basseng, hvor det |
77 | vel all grunn til å tro at det også gjaldt Sølvverkets fl øting. |
77 | Vi snakker da om området på vestsiden av Lågen ved nåværende Kongsberg Kro, |
77 | Wibe heter det at under vår og høstfl ommene skal fl øtingen drives natt og dag. Det er |
77 | året har sikkert røyken fra milene preget området. Det mest synlige etter virksomheten |
78 | 1883, men det ble tatt av fl ommen året etter. |
78 | av noen få erfarne folk sammen med skoleungdom og en del pensjonister som syntes |
78 | Bevergrendingene siktet seg heller inn på fast arbeid ved våpenfabrikken og Sølvverket. |
78 | Bevergrendinger som arbeidet ved Liahengslet |
78 | ble vel utført opp mot 1960. |
78 | Det er hele 30 kjøpere som er nevnt i innkallingen, så det var virkelig behov for sortering! |
78 | det var trivelig med noen ukers utearbeid på våren og sommerjobb «på Lågen». Men |
78 | Disse hengslene lå midt i byen, og bilder med svære vedlager fra slutten av 1800- |
78 | er det nok en del løsarbeidere som kan ha vært sysselsatt i fl øtingen eller ved hengslet. |
78 | Etter hvert som de eldre fl øtingskarene falt fra ble det vanskelig å få inn nye |
78 | Fløtingen fi kk mindre og mindre betydning på grunn av at det ble bygd skogsbilveier |
78 | folk, og de som var å få tak i manglet erfaring. Fløtingen fortsatte i 60 og 70-åra, utført |
78 | Folketellingen fra 1865 gir ingen opplysninger om eventuelle fl øtingsarbeidere, derfor |
78 | for Nybrua. |
78 | fungerte sammen med det nedenforliggende Stadshengslet frem til 1925. Da ble |
78 | grunnen til at hengslet og fl øtingen ikke var sett på som en attraktiv arbeidsplass. |
78 | Hengslearbeid og fl øting er som nevnt innledningsvis sesongarbeid. Dette er vel |
78 | Hengslet ved Lia ble ombygd i 1896 og enda større ombygginger i 1909. Liahengslet |
78 | I 1864 hadde eierne av Kongsberg Dampsag anlagt et hengsle ved Lia i Bævergrenda for |
78 | I 1900 veit vi med sikkerhet at bevergrendinger arbeidet som hengslefolk. Hellik |
78 | i 1979 var det defi nitivt slutt. Etter det har hengsleinnretningene forfalt, ingen dopper |
78 | inntak av sitt tømmer. Fem år etter kjøpte de en andel av Skavanger gård på vestsida av |
78 | Liahengslet |
78 | Lågen bla. for opplagsplass. Liahengslet ble i 1883 kjøpt av Fellesfl øtningsforeningen, |
78 | men de hadde allerede i noen år leiet det. Dette lå på en «særdeles hensiktsmessig |
78 | og transport av tømmer på bil overtok. Kort tid fra hogst til levering gjorde at |
78 | plass» som det står i Fellesfl øtingens 100-års-beretning. Lågen gjør her en sving mot |
78 | sammenslutning av alle tømmerkjøperne i Lågen ovenfor Kongsberg, dannet i 1866. |
78 | Stadshengslet nedlagt for godt, og Liahengslet ombygd og påkostet. Nødvendig vedlikehold |
78 | står oppe lenger. Et steinkar i ei tømret kasse står fremdeles ved Lia, men er i ferd med |
78 | tallet viser hvordan hengslet, tømmeret, veden og sagbrukene preget bybildet nord |
78 | Toresen Spiten (8246-1) som var arbeidsformann, og Martin Jørgensen Lia og sønnen |
78 | tylvter tømmer oppover elva, blir trykket på hengslet ubetydelig. Rom for inntakslasten |
78 | tømmeret ikke lenger trengte å barkes. Ubarket tømmer gjorde også fl øtingen vanskeligere. |
78 | ved Lia viste seg å være for liten, så det ble bygd et nytt hengsle ved Bikjend i |
78 | vest. Tømmer som kommer ovenfra går da mot stranda, og selv om det lå tusentalls |
78 | å ramle sammen og forsvinne i djupet. |
79 | arbeidskar, men arbeidet også ved sagene. Sønnen Konrad Knutsen dreiv som hengslearbeider |
79 | brødrene kjente til alt som hadde med hengslearbeidet å gjøre, og det besto av mye mer |
79 | Bævergrendveien. |
79 | Da var det broren Hellik som overtok som formann og var det til bortimot 1960. Disse |
79 | enn å stikke igjennom tømmeret. Det var vedlikehold og utskift ing av dopper, lenser |
79 | fram til 1952, siden ble det sagbruksarbeid. Brødrene Niri og Hellik Lia |
79 | få mann som dreiv med det. Gunvald Hagen (8243-2) kom til Bævergrenda i 1950- |
79 | I 1910 er Hellik Spiten registrert som gruvearbeider, antagelig ved Qartus-gruvene |
79 | Jørgen (8233-2). Jørgen var hengslearbeider all sin tid, men måtte ty til annet arbeid |
79 | med gårdsdrift og skogsarbeid. Niri Lia var hengsleformann de siste årene han |
79 | når det ikke var noe å gjøre ved hengslet. |
79 | og kar, og vedlikehold av båter. Mye av dette var vinterarbeid, og det var bare noen |
79 | som ble nedlagt i 1912. Etter det var Hellik på plass igjen som hengsleformann. Da |
79 | som sto på Lågakanten der hvor den gamle veien til Kampestadgrenda tok av fra |
79 | Tømmer i Lågen ved Liahengsle. |
79 | var der, sluttet i 1941 da han fi kk fast arbeid på Kongsberg og Oplands Trevarefabrikk. |
79 | var også Erik Knutsen (8233-3) kommet til. Erik var hengslearbeider så lenge han var |
79 | vokste opp med hengslet som nærmeste nabo. De begynte tidlig å arbeide der, kombinert |
79 | åra og han arbeidet ved hengslet i fl ere sesonger. Han bodde noen år i Hengslestua |
80 | Alt i alt var ikke Liahengslet noen viktig arbeidsplass. Men det lå nå der, tett ved |
80 | annen rolle, den bandt sammen øst og vest. Det var kortere vei over elva enn ned til |
80 | bl.a. når det gjelder gift ermål at det knyttes forbindelser på tvers av elva. |
80 | byen. Dette gjorde at folk fra begge sider hadde mye med hverandre å gjøre. Vi ser det |
80 | cm over vannet. I denne åpningen ble tømmeret stukket gjennom. De som sto for |
80 | Det var ei bru på hengslet. Det besto av tre deler, to deler som lå på vannet festet |
80 | Det var nok helst numedølene som sto for kjøringen. Transport av kull til Sølvverket |
80 | eksisterer i kommuneplanen, men har ingen høy prioritet. |
80 | farlig, kanskje en meter brei, og ingen rekkverk. Den forsvant kort tid etter at det var |
80 | fl at, brei og trygg å kjøre på fra desember til og med mars. Hovedveien på land lå |
80 | Før dette var isen på Lågen i bruk til mer enn bare å gå på skøyter og å bruke sparkstøtting |
80 | gjennomstikkingen sto på denne brua. |
80 | I riktig «gamle dager», det vil si inntil for ca. 100 år siden, hadde Lågen en helt |
80 | I vår tid ser vi på Lågen som en hindring for forbindelse mellom Bævergrenda og |
80 | Jo lenger ut på vinteren du kom, jo smalere og dårligere ble veiene, med både |
80 | Liahengslet – et høvelig brusted også |
80 | Lågen bandt øst og vest sammen om vinteren |
80 | Lågen var også brukt som vei om vinteren når vi går langt nok tilbake. Lågen var |
80 | med fl øtingen. Brua ble mye brukt av folk fra begge sider, selv om den nok var ganske |
80 | motbakker og utforbakker. Det ble kjørt og kjørt, og sålen av is og snø ble tykkere |
80 | og tykkere. Dette førte til at veiene ble uframkommelig tidligere enn nødvendig om |
80 | Om vinteren ble det raskere å komme seg til byen |
80 | oset i Jondalselva kunne nok være usikker, og Pikkerfossen kunne de jo ikke forsere. |
80 | Pikerfoss ble utbygd er det utenkelig å ferdes på isen. |
80 | på den tiden, men en oppkjørt vei var jo grei å gå på også, og til tider var det skøyteis |
80 | på grunn av kraft utbygging gjorde at en ikke lenger kunne stole på isen, og etter at |
80 | på i de perioder det ikke var snø. Inntil midt i 1970-åra foregikk Kongsberg |
80 | på vestsiden, da som nå, og oppkjøringa fra Lågen var ved Røråsstøa. Isen utenfor |
80 | slutt med fl øtingen. Mange ønsker seg ei bru der i dag, det er et høvelig brusted. Den |
80 | som også ble benyttet for å komme fort opp og ned til byen. |
80 | Stengelsrudsida og Jondalen. Slik har det ikke alltid vært. Vannreguleringen av Lågen |
80 | sysselsatte mange fl esbergbønder vinters tid. I Bævergrenda var det få som hadde hest |
80 | til land, en på vestsiden og en på østsiden, og mellom disse lå en del som var ca. 50 |
80 | Travselskaps markenstravkjøring på Lågen ved Bikjend/Gomsrud. |
80 | veien og synlig for folk på vei til og fra byen, så de fulgte nok med på hvordan det gikk |
80 | våren under snøsmeltinga, dette ble kalt «førefallet». |
81 | båt ved berget nedenfor Frodeplass hvor en kunne ro over til Tangen, der travbanen |
81 | Båtstø ja, dem var det fl ere av oppetter Lågen. Ved alle disse plassene var det mulighet |
81 | Båtstøa for elevene lå på Bævergrend-sida ved Vigersløvplassen, det vil si «hos’n Johan |
81 | Christopher Olsen Hogsted som ved en ulykkelig hendelse omkom i Loug-elven da |
81 | Der rodde en over til Bikjend. Og en ved Latherplassen, der Kittil Buin bodde i 70 år, |
81 | det for om lag 300 år siden også en Sundeplass hvor det var vanlig «å sette over». Det |
81 | det var starten på skoleåret. Det ble slutt for godt i 1946, da ble Bæver skole nedlagt. |
81 | Disse «sundstedene» hadde nok enda større betydning så lenge det meste av gruvedrift |
81 | En båtstø eller sundplass var Lågens fergeleier |
81 | en foregikk på Overberget, særlig i Kampenhaugområdet. Før sakkerhusene |
81 | En var visstnok i søndre enden av Bævermoen, omtrent der hvor vannverkets anlegg |
81 | er der Skriverplassen ligger i dag. Og fra 1900-tallet og fram til i dag har det også vært |
81 | for å få lånt båt, eller bli «satt over» når en hadde ærend på den andre siden. |
81 | han paa Isen vilde gaa paa Bierget. Gl. 21 Aar». Han var nok ikke den eneste. |
81 | har den likevel vært viktig, særlig i tidligere tider, fordi den bandt |
81 | hvor man rodde over til støa ved Røråsplass. Det lå alltid båt ved Brynsplass. Neste |
81 | kom, altså før 1805, måtte gruvefolk fra Bævergrenda daglig krysse Lågen, sommer |
81 | ligger i dag. Det var rett over for Gomsrud, eller Nedre Bikjend. Dette fremgår av papirer |
81 | ligger i dag. Ved alle disse plassene var det mulighet for å få lånt båt, eller bli «satt |
81 | Lågen er fortsatt viktig for Kongsberg |
81 | navnet sier at det var sundsted. Denne plassen er etter hvert blitt kalt Vesle-Bæver. |
81 | nok problematisk både når isen la seg og når den gikk opp om våren. Kanskje det ble |
81 | notis i kirkeboken. En ung bevergrending ble begravd 24. april 1795, «Ungkarl |
81 | opplæring i sløyd og håndarbeid, slik at guttene fra Bævergrenda «gikk på sløyden» |
81 | over» når en hadde ærend på den andre siden. |
81 | på Stengelsrud og jentene på håndarbeid på Bæver. Dette sto på i 2 uker om høsten, |
81 | sammen mer enn den skilte. |
81 | Selv om lite kan dokumenteres når det gjelder Lågen som arbeidsplass for bevergrendingene |
81 | Sigvald Asheim i 1946. Men hele tiden etter 1910 var det en ordning når det gjaldt |
81 | skolefri noen dager? Det var ingen felles lærer etter 1910 så vidt vi veit, bortsett fra |
81 | som vinter. Det gikk nok galt noen ganger, noen få tilfeller er dokumentert ved prestens |
81 | Stengelsrud skole og Bæver skole delte lærer |
81 | Stengelsrud skole og Bæver skole hadde tidvis samme lærer, og læreren bodde på |
81 | Stengelsrud. Han måtte annenhver dag over elva, enten på isen, eller i båt. Det var |
81 | var ved Vigersløvplassen, over til Stengelsrud. Bare et par hundre meter nordafor lå |
81 | vedrørende leie av grunn til Fellesfl øtingen i 1884. Den neste var ved Sundeplass, |
81 | Åsen». |
82 | Alle bosteder hadde sin egen vannkilde, mer eller mindre sikker, og når det var |
82 | at byens vannverk er lagt til Bævertangen. |
82 | Tømmersoppe ved Liahengsle. |
82 | vannmangel var Lågen god å ha, både som drikkevann og til klesvask ved elva. Men i |
82 | våre dager har Lågen virkelig fått en viktig rolle i Kongsberg-samfunnet, nemlig ved |
83 | – 1739 Gunder Olsen 1920 – 1921 enka Berthe, Berthe og |
83 | – 1861 Johan Olivarius Horn og Anne Karlsen |
83 | (Løkke 22) |
83 | 1. Frederica, K 1751, g.1757 m. Hans Jørgen Siulsen Fusche, f.1733 og sønn av |
83 | 1732 arbeidet han i Dronning Sophia Magdalena gruve. |
83 | 1740 – 1776 Ole Gundersen Skjerper Hans Konningen |
83 | 1776 – 1790 Jonas Barth 1921 – 1922 Kittil Lia |
83 | 1776. Da kalles han Christopher Korterud. Sønn av Christopher Hansen |
83 | 1790 – 1802 Hans Simon Bang 1922 – 1959 Einar Gravningsmyhr |
83 | 1802 – enka Ovidia og Johan Horn 1959 – 1966 Ole O. Holtan, Hellik Bækkin |
83 | 1861 – 1889 Anton Emil og Hansine Andersen 1966 – 1984 Henry Hultquist |
83 | 1889 – 1920 Østen Finnebraaten 1984 – Tove og Th or Eriksen |
83 | 2. Anna Dorthea, K 1754. |
83 | 3. Marie Elisabeth, f.1740, i 1776 var hun «i Tieneste på Frederichshald». |
83 | 4. Margrethe, f.1744, g.m. Hans og i 1776 «Boende ved Christiania u/Gaarden |
83 | 5. Maria Magdalena, f.1743, i 1776 «Værende i Kiøbenhavn». |
83 | 6. Hans, f.1746, d. som liten. |
83 | 7. Carina/Karen, 1748-1790, g.1769 m. Hans Christophersen Korterud, skift e |
83 | Da det ble holdt skift e etter Gunder Olsen gikk plassen på off entlig auksjon i 1740 |
83 | Den første eieren vi vet om er Gunder Olsen. Det ble skrevet skift ebrev i 1740, |
83 | Eiendommen ble seinere delt og løkka mellom Lågen og hovedveien fi kk nr. 45 og |
83 | Eiere: |
83 | fra Hadeland. |
83 | GAMMEL PLASS |
83 | Gml. G.nr. 894 - H.nr. 8235-1 |
83 | har selv arbeidet der i 16 år, 5 år som knekt, 5 år som sprenger og 6 år som hauer. I |
83 | Haav paa CancellieRaad Hiorts Eie». |
83 | i 1801 er den kalt Spiten. Ble også noen tiår kalt Andersenløkka etter en av eierne. |
83 | Korterud og Maria Knudsdatter på Mønstreplassen. De hadde to barn og |
83 | løkka på østsida beholdt nr. 22. Denne ble seinere kalt Solvang og er i dag Østenløkka. |
83 | men det fi nnes dessverre ikke mer. I september 1739 dør en Gunder Olsen Pikker 65 |
83 | og taksten på plassen var 90 rd. Etter fl ere bud og overbud fi kk sønnen Ole Gundersen |
83 | Ole og Annichen hadde disse barna under skift et: |
83 | overstiger Siul Tovsen Fusche og Susane Jonsdtr. Erta. Minst 8 barn. |
83 | Pikker 43 år gammel fra Jarlsberg grevskap. Han har to sønner i arbeid ved gruva og |
83 | Plassen lå på begge sider av hovedveien og var den andre plassen sørfra. På et kart |
83 | Schierper tilslaget på 91 rd. Ole var født rundt 1710 og gift med Annichen Hansdtr. |
83 | Østenløkka |
83 | år gammel og dette kan være vår mann. I SV-manntallet fra 1724 står Gunder Olsen |
84 | «Koestald og Lade» 12 spd. Den årlige leia til Hans Majestets Casse var 72 skilling. |
84 | «Platzen blev opmaalt som fra Nord til Søer ved Veien var i Længde 342 allen |
84 | «udi Længde fra Nord til Sør var 99 allen |
84 | (Han ble i 1777 beskrevet som Aller Høyst Bemelte Hans Kongelige Majestæds Bye- |
84 | 117 allen paa Lang Linnien fra Nordre Ende var Bredden 62 allen» |
84 | 35 allen paa lang Linnien var Bredden 20 allen |
84 | 6 laft et stue med kakkelovn og kjeller under, kammers med skorstein og et tilformet |
84 | April 1762 tilstaaet Findeløn 40 rd». Skjerpet ble påbegynt i 1758. |
84 | beskrevet som en «gammel og skrøbelig Kone» og plassen med alt løsøre og «den paa |
84 | bl.a. kua og alt sengetøyet. Hun fl yttet vel til en av døtrene. Husa ble beskrevet som en |
84 | bodde her på plassen da Hans døde i januar 1776. Karen 2.gg.1779 m. em. |
84 | Det virker som husa lå på den vestre delen mellom veien og Lågen. |
84 | Erich Th omesen Wee/Aardahl. |
84 | Foged, Bye-Skriver og Skift e-Forvalter samt Under Retts-Dommer ved Sølv-Verket |
84 | fra Nord til Søer var i Længde 207 allen |
84 | fra øst til væst i Nordre Ende var Bredden 80 allen |
84 | fra øst til væst paa Nordre Ende var Bredden 55 allen |
84 | Husa på plassen ble ved en branntakst i 1767 taksert til «Vaanhuus» 50 spesidaler og |
84 | I 1732 var han knekt i Segen Gottes gruve og bodde hjemme. Han drev med skjerping |
84 | I 1733 fi kk Ole sønnen Ole med Oliva Olsdatter, det var fl ere faddere fra Bæver. |
84 | I SV-manntallet for 1724 er Ole 14 år, har arbeidet i 4 år som dreng og bor hjemme. |
84 | i Vestre Ende ved Veien var Bredden 14 allen» |
84 | i østre Ende var Bredden 25 allen |
84 | kjøkken med skorstein. En låve og lade, et 4 laft et fehus og et vedskjul av bindingsverk, |
84 | kledd med bord. En urtehage på andre siden av veien og ellers ryddet og uryddet jord. |
84 | Mens Frue CancelliRaadinde Schwabe hadde Bever gård ble det gitt tillatelse til |
84 | nevnt som fi nner av Gamle Ravnaas skjerp. Han ble ved «Kongel. Resolution af 26 |
84 | Nok er paa østre Siide af Veien et Indheignet jord Støkke som |
84 | og fra øst til væst paa Søe Enden var Bredden 24 allen |
84 | og udi Berg-Staden Kongsberg). Barth bygde ny låve- og ladebygning som ble rødmalt. |
84 | og udi SøeEnden fra øst til væst var Bredden 94 allen |
84 | Ole døde i 1776, 66 år gammel, og det ble avholdt skift e i april. Enka Annichen ble |
84 | oppmålt til: |
84 | Pladsens Enge bestaaende afgrøde» ble solgt ved off entlig auksjon. Annichen kjøpte |
84 | Plassen ble taksert til 280 rd og solgt til Canselli Raad og Byfoged Jonas Barth. |
84 | Sommeren 1790 solgte han eiendommen til husnæringholder Hans Simon Bang |
84 | Ved den første taksasjonsforretningen på Bæver i 1769 står det: |
84 | ved siden av, derav navnet. I Brünnichs «Beretning om Nummedals Gruber» er han |
84 | å innhegne et jordstykke på sørsida av løkka på østsida av hovedveien. Jordstykket ble |
85 | – tilfalder selgeren». |
85 | (løkke 13) og hadde gift et seg i oktober 1913 med Ingeborg Kristine Wraalsen, |
85 | (løkke 23) året etter for 18.000 kroner. |
85 | 200 kroner. Dette var den Østen Finnebraaten som har gitt navn til boligfeltet som ble |
85 | Andersen. I 1877 gikk alt over til bakerens kone, Hansine Andersen som satt i uskift et |
85 | at eventuelle «tilkjente erstatning herunder saavel grunderstatning som ulempeerstatning |
85 | av Kittil løkkene 45 og 20 og ga 7.500 kroner for alt. Det som var igjen av denne parsellen |
85 | Beboelseshuset var for lengst borte og Østen bygde nytt hus på plassen. Huset |
85 | betalte 500 kontant og resten på en pantobligasjon. I oktober solgte han tomta som |
85 | bo. Hun beholdt løkkene til 1889 før hun solgte alle tre løkkene til Østen Olausen |
85 | Da kjøpmann Horn døde, overtok hans daværende kone Ovidia/Olea. Da hun |
85 | Den neste eieren ble som nevnt Einar Gravningsmyhr. Han kom fra Friskeplassen |
85 | døde arvet deres eldste sønn, Johan Olivarius Horn som var tollkasserer i Risør, alt |
85 | ekspropriasjonlinje, altså mellom hovedveien og jernbanen. Samtidig kjøpte Skinnes |
85 | etablert her i 1960-åra. Niri Lia fortalte at løkka ble kalt Andersenløkka, men navnet |
85 | etter at NSB hadde tatt sitt, kjøpte Kittil Lia tilbake i 1927 for 300 kroner. |
85 | etter dem. Han ga i mai 1861 skjøte til bakermester Anton Emil Andersen. I tillegg |
85 | f.1894, fra Gamlegrenda. De bodde på Friskeplassen fram til 1917, og leide så hus på |
85 | Finnebraaten (løkke 1) for 2.800 kroner. Innkludert i prisen var årets avling, taksert til |
85 | for 400 rd. Han betalte 70 rd kontant og skulle betale 60 rd ved nyttår. Deretter skulle |
85 | gikk vel ut. |
85 | Gustav betalte kr 5000 kontant. I september solgte Kittil delen med bygningen på, |
85 | hadde en etasje med 1 værelse og kjøkken. I 1900 bodde enke Kari Graaten fra Svene i |
85 | han betale avdrag og renter hvert år på samme tid. Skjøtet ville han få når hele kjøpesummen |
85 | handelen var også skoglinna som i 1886 ble utskift et fra Kongsberg Sølvverks skog. |
85 | Horn i februar 1802. |
85 | huset, mer om henne under 8235-10. Da Østen døde i 1920 gikk plassen til kona Berit |
85 | I 1924 solgte Kittil en parsell til Ole A. Skinnes, alt på vestsiden av Numedalsbanens |
85 | lå mellom veien og jernbanen til Einar for 1000 kr som han betalte kontant. Forhandlinger |
85 | med Numedalsbanen var startet og Kittil hadde med i tinglysningene |
85 | Møllergata hos Einars svoger, Jørgen Eriksen, før de kom hit. |
85 | og datteren Berta, gift med Hans Konningen. De solgte hele eiendommen til Kittil Lia |
85 | og renter. Da hele summen var betalt utstedte byfogd Barths skift eforvalter skjøtet til |
85 | og som lå på østsida av jernbanen, til Einar Gravningsmyhr for 4500 kroner. Einar |
85 | parsell sammen med en parsell av løkke 20, som grenset inntil hans eiendom. Med i |
85 | På høsten 1922 solgte Kittil fl ere parseller av eiendommen. Gustav Spiten kjøpte en |
85 | seg året etter med kjøpmann Jahn Horn, også kalt Johan. De fortsatte å betale avdrag |
85 | solgte Johan Østre Spiten (løkke 20), som moren Ovidia Horn også hadde kjøpt, til |
85 | var betalt. Hans Simon Bang døde i 1792, men enka Lovise Norsted gift et |
86 | 1. Rakel Ingjerd Eldore, 1914-1998, g.1943 m. Kolbjørn Hegstad, 1916-1991, har |
86 | 2. Dagny Helene, 1916-1992, g.1944 m. Arvid Kolkind fra Nakkerud, 1915-1982, |
86 | 3. Herman Einar, 1922-1991, g.1947 m. Marit Sandvold fra Oslo, fl yttet til Oslo |
86 | 4. Egil Ingvar, 1924-1976, g.1948 m. Gunvor Irene Hvamb, f.1925 på Fiskum, |
86 | bodde på Nakkerud på Tyristrand, ingen barn. |
86 | boende her til i 1936, da solgte Jøran Gravningsmyhr, mor til Einar, Friskeplass og |
86 | De hadde sønnene Arne f.1922 og Einar f.1926, og bodde her til i 1933 da de overtok |
86 | De to siste var søsken, og Ole Holtan var deres søstersønn. |
86 | der, har 4 sønner. |
86 | deres ble født her. Så kom Olav Gulli, 1896-1982, fra Hvittingfoss, hit med familien |
86 | Egil og bodde der til hun døde i 1975. Det var ingen i familien som ønsket å overta |
86 | eiendommen, så hun solgte i 1959 til Ole O. Holtan, Hellik Bækkin og Anne Karlsen. |
86 | Einar arbeidet i KV inntil han gift et seg. Da fi kk han arbeid ved Sølvverket. Han |
86 | Einar ga plassen navnet Solvang og sønnene Herman og Egil benyttet Solvang som |
86 | Einar og Ingeborg fi kk disse barna: |
86 | Einar solgte unna noen tomter de siste åra før han døde i 1955, og Ingeborg solgte 3 |
86 | en datter. |
86 | Etter dem kom maskinagent Magnus Hardangen hit med familien sin. De ble |
86 | familienavn. Bebyggelsen her besto av en hestestall som lå der hvor 8235-10 ligger |
86 | fl yttet hit sammen med datterdatteren Ovidia Aasen, f.1919, og dattera Halvarda |
86 | fra Jondalen. De bodde her til de bygde seg eget hus i 1929 (se 8237-4), og begge barna |
86 | hvor han arbeidet i en sportsbutikk, 2 barn. |
86 | i 1926, bryggerhus i 1934 og stabbur i 1943. Det var Ingeborgs far, Ola Wrålsen f.1857, |
86 | i dag, og en stor tømmerlåve med permanent hesje under overbygg. Låven ble tatt |
86 | mosjon. De hadde et par kuer, gris og høner, og han hadde også en liten sølvrevfarm |
86 | ned og tømmeret skåret til materialer og brukt til bygginga. Han fi kk innlagt strøm |
86 | Numedalsbanen. Hovedbygningen ble bygd i 1923 og hadde to etasjer. Uthus ble bygd |
86 | og tinglyste i 1923 en tillatelse om å føre en elektrisk lyskabel i ei stikkrenne under |
86 | overtok eiendommen etter svigerfaren Oskar Hvamb i Krakebakken og bodde |
86 | sin. Han arbeidet på «Trevaren« og var g.m. Ågot Tveiten, 1899-1986, fra Jondalen. |
86 | som bygde alle husa. Etter han ble enkemann bodde han i bryggerhuset her en 10 års |
86 | som han dreiv med like til han døde. |
86 | som leide hus her var Jenny, Einars søster som nylig var blitt g.m. Hjalmar Fulsebakkke |
86 | Som ovenfor nevnt var det to-etasjes hus her, og altså leilighet i 2. etasje. De første |
86 | syklet til arbeidet i Saggrenda og dreiv småbruket her på fritida, så det ble bra med |
86 | tid fram til han døde i 1945. |
86 | til mens hun bodde her. Hun likte ikke å bo her aleine, og i 1957 fl yttet hun til sønnen |
86 | Ågots hjemsted Nedre Storfossene i Jondalen. |
87 | 1966. Hultquist bodde aldri her. |
87 | Alfh ild og Olaf Bæver bodde i 2. etasje her fra 1965 til 1971, fl yttet så til Kongsberg |
87 | andre overtok hennes part. I 1966 solgte de hovedbygningen med tilhørende tomt til |
87 | aug.1970 og bodde her til høsten 1971. Mens de bodde her fi kk de sønnen Ole Einar, |
87 | Av de tre nye eierne var det to som kom til å bo her, Ole O.Holtan f.1923 fra |
87 | Dette er hovedbygningen på det opprinnelige 8235-1, med en utskilt tomt. Den ble |
87 | Etter dem bodde Åge Engedalen, f.1949, fra Jondalen her, antagelig i 1973 og 1974. |
87 | f.1901. Halvarda var g.m. Bjarne Hellerud f.1900, våpenarbeider. Ovidia ble g.1940 m. |
87 | f.1917, og kona Gro, f.1920, her. Han var fra Flesberg og arbeidet ved arsenalet på |
87 | f.1937 fra Svene. Halvarda og Bjarne ble boende her til i 1961, da fl yttet de til Bjørg og |
87 | f.1949, fra Tinn Austbygd, g.m. Unni Eriksen, f.1949, fra Oslo, fl yttet inn i 1. etg. i |
87 | f.1951, var fra Uvdal. De har 2 sønner, Kai Roger f.1971, og Kjell Magne f.1973. |
87 | f.1952, fra nabohuset (8236-1). Hun ble i 1974 g.m. Per Harald Langås fra Lurdalen, |
87 | f.1971. Familien fl yttet til Vestfold. |
87 | Familien bygde seg hus på Gamlegrendåsen og fl yttet dit i 1979. Andreas Hagen, |
87 | for en periode, men bygde hus på Sælebakkløkka i 1974, (se 8250-2). Etter dem i 1971 |
87 | H.nr. 8235-15 Østenløkka 8 |
87 | Hagen fra Rjukan. De har 3 sønner, Roger f.1970, Geir f.1971 og Kai f.1976. Magne |
87 | ham bodde altså Anne Karlsen f.1887. Hun var søster til mor hans og fra Flesberg, |
87 | Han var g.m. Vigdis Hegstad, f.1950, fra Surnadal, og de hadde dattera Rita f.1971. |
87 | Hans Kjenaas f.1918 fra Svene, og de fl yttet dit. Gamle Jøran bodde her til hun døde |
87 | Henry Hultquist fra Oslo, og denne delen fi kk b.nr.15, se under. Ole Holtan fl yttet til |
87 | i 1945. Halvarda og Bjarne fi kk dattera Bjørg i 1938, g.1957 m. Tormod Sandbæk |
87 | igjen i 1979. Ola døde i 1988 og Gro i 1994. Walter Svendsrud bodde mange år i |
87 | kom Jan Gjestemoen, f.1948, fra Nore hit med familien sin. Kona Inger Tollefsen, |
87 | Kongsgårdmoen, hun var fra Hovin. De kom til Kongsberg i 1956, og fl yttet til byen |
87 | Lyngdal. Han var urmaker, ugift og bodde på Kongsberg på den tiden. Sammen med |
87 | Magne Sandengen, f.1949, bodde i 1. etg fra forvinteren 1971. Han var g.m. Wenche |
87 | men hadde vært gift og bodd på Kongsberg i mange år. Anne døde i 1964, og de to |
87 | men har seinere bosatt seg i Veggli. |
87 | og de leide leiligheten i 1. etasje til ut i 1975. I årene 1977-1979 bodde Ola Frågodt, |
87 | Oslo hvor han også arbeidet som urmaker og han døde i 1996. |
87 | Sandengen er rørlegger, og familien bygde hus i Svene og fl yttet dit sommeren 1973, |
87 | solgt av Ole Holtan og Hellik Bekken til Oslomannen Henry Hultquist i november |
87 | Tormod på 8233-6, hvor de begge døde i 1974. |
87 | Åge Engedalen dreiv som murer da han bodde her. Etter dem kom Marit Maurstad, |
88 | 1. Marianne, f.1981, gift og bosatt på Cuba. |
88 | 2. Kristin, f.1983. |
88 | allerede året etter til Tove Godstad Eriksen og Tor Eriksen. Tove er født 1957, og |
88 | bryggerhuset, og fl yttet våren 1984 til datteren Jorun og Erling Stangby på naboeiendommen, |
88 | Eiendommen ble overtatt av John Henry Hultquist, f.1942, i 1983. Han solgte huset |
88 | f.1958 i Drammen. |
88 | mens Tor er servicetekniker ved Kongsberg Maskinservice A/S. |
88 | ombygd og renovert i 1984-85 og utgjør nå en leilighet. Tove arbeider som kontorfullmektig, |
88 | oppvokst i Spitegrenda, se 8246-1. I 1980 gift et hun seg med Th or Eriksen fra Darbu, |
88 | se 8235-14. |
88 | Tove og Th or bodde på Darbu og på Kongsberg før de kjøpte huset her. Huset ble |
88 | Tove og Th or har to barn: |
88 | Østenløkka 2017. |
89 | (Lågdalsmuseet). Solveig døde i 2000. |
89 | 1. Liv, f.1935, g.1955 m. Bjørn Gustav Pedersen, f.1933, fra Drangedal som var |
89 | 1. Aase, f.1946, g.m. Halvor Lie, f.1944, fra Gransherad - se 8235-28. |
89 | 1928-1991, fra Kinn, nær Florø. Før de bygde her hadde de bodd i bryggerhuset hos |
89 | 2. Karin, 1938-1987, 1.gg.1957 m. Ove Svarthumle, f.1936, fra Os ved Bergen, en |
89 | 2. Wenche, f.1949, g.m. Roar Jelstad. Roar døde i 2013. De har en sønn og ei datter. |
89 | 2), og fl yttet til Bevergrenda. Han hadde til da drevet med skogsarbeid, mest hogst, |
89 | 3. Inger Lise, f.1952, g.m. Petter Rekdal fra Stavanger, bor i Oslo. De har en sønn |
89 | befal på Heistadmoen. De fl yttet seinere til Voss, fi kk 2 sønner. |
89 | bygde hus her og fl yttet inn i 1952. Olaf, f.1924, fra Darbu ble g.1945 m. Liv Larsen, |
89 | datter, ekteskapet oppløst. 2.gg. m. Per Hovstad, 1934-1993, fra Setesdal. De |
89 | døde i 1999. Solveig sto på torvet i mange år, og arbeidet seinere på kafeen på Glitre |
89 | eier. |
89 | Einar Gravningsmyhr en 3-4 år og så i den gamle stua som sto på 8235-10. |
89 | fl yttet fra Bevergrenda i 2010 og solgte da sin andel til Geir Helgerud som er nåværende |
89 | fl yttet til Holmestrand, fi kk en sønn og ei datter. |
89 | Geir Helgerud er f.1972 i Kongsberg og har sønnen Eivind, f. 2003. |
89 | H.nr. 8235-5 Østenløkka 11 |
89 | H.nr. 8235-6 Østenløkka 9 |
89 | Hans og Solveig fi kk 2 døtre: |
89 | Liv og Olaf fi kk disse barna: |
89 | Liv og Olaf Th omassen kjøpte en parsell på ca. 4,5 da. av Einar Gravningsmyhr i 1949, |
89 | men kom inn ved Kongsberg Våpenfabrikk og arbeidet der til pensjonsalder. Hans |
89 | og ei datter. |
89 | seinere Hjalmar Aasen. Hans, f.1903, på Skalstad i Lyngdal og sønn av Hans Skalstad |
89 | sen. og Kari f. Kjølås. Han fl yttet derfra til Jørnsplassen u. Skartum i 1910, og siden |
89 | solgte Jørgen sin andel til Nina. Hun solgte en andel i 2008 til Geir Helgerud. Nina |
89 | Solveig og Hans Skalstad kjøpte tomta av Einar Gravningsmyhr i 1948. Han var |
89 | Solveig solgte eiendommen i 2000 til Nina Østergaard og Jørgen Bakkerud. I 2004 |
89 | Solveigs farbror. Huset ble ferdig i 1950. Før det bodde de på 8260-1 hos Johan og |
89 | til Vestre Ulland. Ble g.1935 m. Solveig Gravningsmyhr, f.1910, se Haugen (8269- |
90 | 1. Charlotte Nørstebø, f.1993 og samboer med Ole Ivar Sjøberg, f.1994. |
90 | 1. Jannicke Madsen Nordahl f.1976 gift med Lars Nordahl f.1977, bosatt i |
90 | 1). Gerd fl yttet ut i 1977, men Henning bodde her til 1983. Etter han kom Trond |
90 | 1960, og etter det bodde han her mer og mer, og til slutt bodde han her fast. Ingrid |
90 | 1986, da familien kjøpte hus i Kongsberg. Trond drev da som snekker. |
90 | 2. Linda Kristin Nørstebø Lie, f.1999. |
90 | 2. Vetle Kristiansen Larsen, f.1999 |
90 | Adolf Arvesen var g.m. Ingrid Olaussen, f.1906, fra Vestfossen. Hun døde allerede i |
90 | Bente er barnepleier. |
90 | Bente og Svein har to barn: |
90 | Bjørg Simensen satt med huset til i 1986. Da ble skjøte utstedt til Svein Kristiansen, |
90 | De første åra Bjørg eide huset ble det bortleid til Anders Haga og familien fra |
90 | eiendommen overført til henne. Hun bor på Nesodden og har en datter. Målebrev på |
90 | Einar Gravningsmyhr solgte denne tomta i 1954 til Adolf Arvesen, f.1900. Han var |
90 | f.1955, og Bente Larsen, f.1964, og de er nåværende eiere. Det gamle huset ble revet, |
90 | f.1968, og fl yttet til byen. |
90 | Fosso, f.1961, her med familien. Han og kona Vigdis Jakobsen, f.1961, hadde gift et seg |
90 | H.nr. 8235-7 Østenløkka 3 |
90 | I 1973 ble det utskilt ei tomt til dattera Aase og mannen, og i 1974 ble det solgt ei tomt |
90 | i 1981, og de fi kk sønnen Are, f.1981, og dattera Silje, f.1986. De ble boende her til i |
90 | i 1991, og Olaf bodde her aleine til i 1995 da han solgte til dattersønnen Vidar Lie, |
90 | Krokstadelva. |
90 | Linda. |
90 | lokomotivfører ved NSB, og hadde vært bosatt på Voss inntil han i 1946 fl yttet tilbake |
90 | Nørstebø, f.1971 og hun arbeider som renholder i Kongsberg kommune. De har datteren |
90 | og Adolf har datteren Bjørg Simensen f.1937. Da faren døde i 1974 ble hjemmelen på |
90 | og Kristiansen/Larsen bygde nytt på samme sted. Svein er snekker og bilmekaniker, |
90 | satte opp ei hytte her på tomta, og den ble brukt som fritidsbolig til først i 60-åra. |
90 | til Kongsberg og bosatte seg med familien i barndomshjemmet i Kragsgate. Arvesen |
90 | til Tore Strøm. Olaf arbeidet i Våpenfabrikken til han fi kk pensjon i 1984. Liv døde |
90 | tomta utstedt i 1975, areal 1720 m2. |
90 | Tunhovd. Fra 1976 bortleid til Henning Th omassen, f.1952, og Gerd Spiten (se 8240- |
90 | Vidar arbeider som sporskift er i Mantena (NSB). Han er samboer med Wenche |
90 | Vidar og Wenche har barna: |
91 | 1. Sverre Ludvig, f.1936, g.1962 m. Turid Langaas, f.1940, se 8235-27. |
91 | 1956: Husbygging på G.nr. 8235-9. Bak: Karl Jensen og Hellik Aas. Foran: Ove Svarthumle, Erling |
91 | 2. Torolv Kolbjørn, f.1938, g.1963 m. Solveig Martinsen, f.1942, fra Hakavik. |
91 | 3. Eva Marie, f.1944, g.1969 m. Oddbjørn Ramstad fra Skjåk. Eva er lærer og |
91 | dreiv der i 2 år. Familien bodde 2 år i Breilia før det ble bygging. De var vel de siste |
91 | døtre og en sønn. |
91 | entreprenørfi rmaet Petter Kristiansen A/S, er nå konsulent i Prokonsult A/S på |
91 | fra 1940 til 1951. De kom i 1952 som forpaktere til Skriverplassen i Bævergrenda og |
91 | Gunda og Karl har disse barna: |
91 | H.nr. 8235-9 Bævergrendveien 62 |
91 | Ingeborg Gravningsmyhr solgte denne tomta i 1956 til Karl Meyer Jensen, f.1910. Karl |
91 | Jensen var f. i Valnesfj ord i Nordland. Han kom til Sør-Norge som 8-åring, og familien |
91 | Kolbjørn er teknisk utdannet og arbeidet mange år for Selmer i Sarpsborg og |
91 | Kongsberg. De har en sønn og ei datter. |
91 | Oddbjørn lærer og fylkesmusiker i Sogn og Fjordane, bor i Kaupanger. Har 2 |
91 | Oslo, men kom til Kongsberg i 1973 og bygde seg hus her. Var teknisk sjef i |
91 | på Nes. Karl var skogs- og anleggsarbeider, men begynte med forpaktning i Ål og Nes |
91 | slo seg etter hvert ned på Nes i Hallingdal. Han ble g. i 1936 m. Gunda Anderdal, f.1909 |
91 | som bodde der oppe. |
91 | Stangby og Kolbjørn Jensen. Solvang i bakgrunnen.. |
92 | «gaar bort i husgjerning». Hun var fra plassen Kleiverud under Hvamb, og enke etter |
92 | 1). I 1910 var hun tilbake på Graaten som hun fortsatt eide. Kari bodde visstnok en |
92 | 1963 var det sønnen Sverre med familie som bodde i 2. etasje. Da de fl yttet inn i eget |
92 | 1977 og kom ikke i arbeid igjen. Gunda og Karl solgte huset i 1987 til barnebarnet |
92 | bror til Jakob Olsen Spiten (se 8244-1). Han hadde før vært g.m. Berit Torstensdtr. |
92 | Deretter fl yttet sønnedatteren Ellen inn. Hun overtok huset i 1987, og ble boende her |
92 | Det er Karoline og Ola Olsen. Han var f.1860 og fra Nordre Primskott i Svene, |
92 | det står at huset besto av et værelse og kjøkken. Den gamle stallen var «værelset», og |
92 | døde i 2004. |
92 | Ellen har fl yttet tilbake og bor her med samboer Th omas Håkonsen Pettersen. Far |
92 | Ellen Langaas Jensen, og kjøpte seg leilighet i byen. Karl døde samme året, og Gunda |
92 | fra Kongsberg, var ungkar, og døde i 1998. Nabojenta Anne Tine Bogstrand, f.1970 og |
92 | H.nr. 8235-10 Østenløkka 1 |
92 | hadde ei datter fra før, Berit som ble g.m. Kristoff er Hugsted på Kalveplassen (8281- |
92 | Han var innom her mange ganger i 20-åra da Ola og Karoline Olsen bodde her. En |
92 | Her sto det første beboelseshuset på boligfeltet som i dag kalles Østenløkka. Det sto |
92 | hus i 1973 var det Turids mor, Magnhild Langaas, som overtok og ble boende til 1982. |
92 | Huset ble bygd i to etasjer med 2 leiligheter, og Gunda og Karl bodde i 1. etasje. Fra |
92 | i 1900. Det var da Østen Olaussen Finnebraaten som eide løkkene her, og |
92 | I 1921 kjøpte Kittil G. Lia løkkene, og det er kommet andre folk i den vesle stua. |
92 | inn etter ham. I 1. etasje bodde Henning Halvorsen, f.1963, fra 1989 til 1996. Han var |
92 | Karl og sønnen Sverre startet sprengningsfi rma i 1964. Karl ble rammet av slag i |
92 | kjøkkenet besto av et tilbygg i reisverk med enkel bordkledning fortalte Ragnvald Lia. |
92 | kledd med aviser for å stenge litt for trekken. |
92 | kunne se at møkkagluggen var kledd igjen, og på innsiden var veggene i kjøkkenet |
92 | lærer Kristoff er Kristoff ersen. De hadde bodd på en av Graaten-plassene i Svene. Hun |
92 | opprinnelig en hestestall her (se 8235-1) og vi veit at det bodde folk her ved folketellingen |
92 | periode oppe på Fugleplassen. Hun bodde på Glabak da hun døde i juli 1923. |
92 | Ramstad som døde i 1892. De hadde ei datter, Anne Marie f.1890, som vokste opp på |
92 | samboer Per Arne Enger bodde her også en god stund. |
92 | til 1995. Gjermund Olsen bodde her 1996-97, og Kjetil Kristiansen m. familie fl yttet |
92 | til Th omas, Einar Pettersen bor i 2.etg. |
92 | Torsteinsplassen i Svene og døde der som fattiglem i 1905. Sønnen Ole ble f.1891, han |
92 | Ved folketellingen i 1900 bodde Kari Graaten her, f.1851 i Svene. Hun var enke og |
92 | vokste opp hos faren. I 1875 fi kk Ola attest av presten for å gift e seg igjen. Han gift et |
93 | 1. Ingrid, f.1929, g.m. Oddvar Andersen fra Sandar. 5 barn. |
93 | 1. Stian, f. 1998 |
93 | 1919. Ola og Karoline bodde her til i rundt 1933, da ble de så skrøpelige at de fl yttet |
93 | 2. Tobias, f. 2004 |
93 | 2. Tora, f.1931, g.m. Kristen Pladsen fra Ådal, 4 barn. |
93 | 3. Gudmund, f.1932, g.m. Tordis Bjerknes fra Sandsvær, 3 barn. |
93 | 4. Astrid, f.1939, g.m. Arne Nedreberg, Breim i Nordfj ord, ei datter. |
93 | Andreas, f.1897, i Røyken mens de bodde på gården Dagslet, og Ola arbeidet som |
93 | Anne døde i 1981 og Gunnar i 1986. Dattersønnen, Tore Pladsen, f.1961, fi kk skjøte |
93 | Anne og Gunnar hadde: |
93 | brukt som revematkjøkken. Revefarmen ble avviklet, og stua ble igjen gjort beboelig |
93 | bygde seg hus i 1952, se 8235-6. |
93 | da Gunnar døde. Han satt med huset til 1990, da solgte han etter å ha gjort ganske |
93 | de bodde da på Lia. Sønnen Karl slo seg ihjel ved en sykkelulykke i Klokkerbakken i |
93 | De gift et seg i 1995 etter å ha vært samboere siden 1989. Ekteskapet oppløst og |
93 | det ble et hus som svarte mer til tidas krav. Anne og Gunnar bodde her aleine, barna |
93 | Drammen. Han dreiv som løsarbeider, bl.a. med grøft egraving. De fi kk sønnen Karl |
93 | Einar Gravningsmyhr kjøpte løkkene av Kittil Lia i 1922. Noen år etter at Olsenfamilien |
93 | Florø, og er programmerer. De er gift og har barna: |
93 | for folk. Olaf Th omassen bodde her med familien sin 2-3 år, antagelig fra 1949 til han |
93 | fortsatte ombyggingen ved å bygge på huset i begge ender. Mette og Eirik har 2 barn: |
93 | hadde eid og drevet småbruket Nedre Ransåsen før de kom hit. De bygde på stua så |
93 | Hvashovd. Han var f.1903 i Flesberg og g.m. Anne Gulliksdtr. Kloppås, f.1897. De |
93 | I 1956 solgte Ingeborg Gravningsmyhr denne stua med et mål tomt til Gunnar |
93 | I 2007 solgte de eiendommen til Sølve Frøyen og Tone Odberg Karlsen og de er |
93 | Kjøpere var Mette Berg, f.1964 og Eirik Lie, f.1966. De fl yttet inn her i 1991 og |
93 | Mette fl yttet med barna til 8235-14. |
93 | mye ombyggingsarbeid. |
93 | nåværende eiere. Tone er født 1967 på Kongsberg og er lærer. Sølve er født i 1966 i |
93 | på gamlehjemmet. Karoline døde i 1939, og Ola i 1941. |
93 | seg borgerlig på Sorenskriverkontoret i Numedal med Karoline Antonsdtr. f.1861 i |
93 | var fl yttet ut begynte Einar med en liten revefarm, og da ble dette huset en tid |
93 | var for lengst voksne og fl yttet ut. |
93 | ved et tresliperi. De kom til grenda før 1906, da ble sønnen Ole konfi rmert og |
93 | veiarbeider. Ved FT-1900 bodde de ved Hillestadhengslet i Sandsvær, Ole har arbeidet |
94 | 1. Jan, f.1961, g.m. Bente Stakkestad, f.1967, har 3 sønner. |
94 | 1. Mona, f.1961, samboer med Bjørn Naug og bor i Hof, Vestfold. |
94 | 2. Geir, f.1961, ug., bor i Ljøterudkroken. |
94 | 2. Åge, f.1963, ug. 1 datter, bor i Svene. |
94 | 2). De bygde huset her og fl yttet inn i 1967. Ernst arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk |
94 | Dampsag, men var så i mange år vaktmester ved Vestsiden skole inntil han gikk av |
94 | De har to barn: |
94 | Denne tomta ble solgt i 1956 fra Ingeborg Gravningsmyhr til Ove Svarthumle som da |
94 | Ei tid bodde også Elsas barn fra tidl. ekteskap her, Toril Moe f.1952 g.m. Bjørn |
94 | Eriksen (8276-1), og Ole Johnny Moe f.1950, bosatt i Th ailand. Samboerskapet ble |
94 | fl yttet inn i nytt hus her i 1970. |
94 | H.nr. 8235 -13 Østenløkka 2 |
94 | H.nr. 8235-11 Østenløkka 13 |
94 | H.nr. 8235-12 Østenløkka 15 |
94 | habil hardingfelespelemann. Han eier også farsgården Øvre Bråten i Eggedal. |
94 | Han døde i 2011. Hans to barn Mona og Geir arvet eiendommen, og er |
94 | Hans Skalstad som eide nabotomta fi kk kjøpt den av svigersønnen i 1961. Han solgte |
94 | i 1969 til Randi og Torleif Bråten. Torleif, f.1928, er fra Eggedal og gift et seg i 1957 |
94 | Kristian Nilsen, f.1923, fra Svartås, kjøpte tomta her i 1961. Han var den gang samboer |
94 | m. Randi Vinger, f.1934, fra Flesberg. De bodde i Drammen og på Kongsberg før de |
94 | med Elsa Moe f. Løf, fra Lurdalen. Huset her ble bygd i 1961-62. |
94 | med pensjon. Randi har arbeidet som ekspeditør i Sverdrups Bokhandel. Torleif er en |
94 | nåværende eiere. |
94 | oppløst. Kristian har drevet med mye slags arbeid, mest som snekker og bygningsarbeider. |
94 | Randi og Torleif har to sønner: |
94 | Ruth og Ernst Ruud fi kk skjøte på denne tomta av Holtan og Bekken i 1962. Ernst |
94 | Torleif Bråten arbeidet som høvelmester på Gilhus Bruk og seinere på Kongsberg |
94 | var g.m. Karin Skalstad, se 8235-5. Ekteskapet ble oppløst og det ble ingen bygging, og |
94 | Wilhelm Ruud, f.1917, ble gift 1959 m. Ruth Hagen, f.1926 fra Spitegrenda. (se 8243- |
95 | 1. Odd Roar, f.1952, g.1983 m. May Rostad, f.1960, fra Rollag, har en sønn. |
95 | 1. Ståle f. 1972, han er utdannet sjøkaptein, bor i Tønsberg. |
95 | 2007 og er nåværende eier. Hun arbeider som landskapsarkitekt i Kongsberg. Reidar |
95 | bodde her aleine etter at hun ble enke, men hadde en hybelleilighet som hun leide |
95 | bort. Ruth døde i 2005. De hadde ingen barn. Ruths bror Rolf Hagen (se 8243-2) |
95 | De har datteren Ingebjørg f. 2001. Ekteskapet oppløst. Anne kjøpte eiendommen i |
95 | Ekteskapet oppløst. |
95 | elektriker. Signe arbeidet noen år på Tinius Olsens skole. I 2001 fl yttet de til byen, og |
95 | Erling er rørlegger og var ved vedlikeholdsavdelingen i Kongsberg Våpenfabrikk, |
95 | Erling Stangby, f.1934, (se 8273-3) kjøpte denne tomta i 1963 av Holtan og Bekken. |
95 | far, Walter Svendsrud 1918-1989, bodde i fl ere år i et eget hus på eiendommen. |
95 | fl yttet da inn her. |
95 | fra Ål. |
95 | H.nr. 8235-14 Østenløkka 19 |
95 | H.nr. 8235-16 Østenløkka 20 |
95 | Huset ble bygget i 1964, og i 1965 ble han g.m Jorunn Marie Svendsrud, f. 1942, og de |
95 | i nytt hus her i 1968. Signe hadde fra før sønnen Jan Bekkjorden, f.1948. Han er g.m. |
95 | i Svene fram til 1961, så leide de hus på Gaasvolden og ble boende der til de fl yttet inn |
95 | Jorunn og Erling har en sønn: |
95 | kjøpte eiendommen av sin søster i 1999, og huset er nå utleid. |
95 | mange år i våpenfabrikken og Kongsberg Gruppen. Begge er nå pensjonister. Jorunns |
95 | Reidar arbeidet som buss-sjåfør mens de bodde i Svene, men har siden arbeidet som |
95 | Reidar og Signe Sæther kjøpte denne tomta i 1967 av Ole Holtan og Hellik Bekkin. |
95 | Reidar Sæther, f.1924, er fra Svene og ble g.1952 m. Signe Hvashovd, f.1927. De bodde |
95 | seinere ved Kongsberg Industritjenester A/S. Jorunn har arbeidet som sekretær i |
95 | Signe og Reidar har sønnen: |
95 | solgte eiendommen til sønnen Odd-Roar som da var gift med Anne Ribberud f.1970 |
95 | Solveig Dahlen fra Gransherad og har to sønner. |
95 | Sæther døde i 2008. |
95 | til han døde i 1978. Ruth arbeidet også i våpenfabrikken fra 1962 og til 1977. Hun |
96 | 1. Mette, f.1964, g.1995 m. Eirik Lie, se 8235-10. |
96 | 1. Roy, 1963-1991. |
96 | 14-åring. De ble gift 1963 og bodde på Kongsberg de første åra. |
96 | 2. Bente, f.1964, g.1992 m. Jan Morten Gimse, f.1961. De eier og bor på Hagen i |
96 | 2. Roger, f.1968, g.1996 m. Marianne Oskarsen, har ei datter. |
96 | 7-åring og vokste opp der. Britt f. Wetterstad, f.1944 i Ø.Eiker, men kom til Rollag som |
96 | ble g.1962 m. Målfrid Lande, f.1941, fra Ulleberg-kroken i Hostveit. |
96 | Britt og Ragnar Berg fi kk skjøte på denne tomta i 1967 av Ole Holtan og Hellik Bekkin. |
96 | bygd og var klart til innfl ytting høsten1968. Kåre Langgård, f.1937, var fra Svene og |
96 | De ble gift i 1958 og bodde på Kongsberg før de fl yttet hit på høst-kanten 1968. |
96 | De hadde to barn: |
96 | Det ble satt opp grunnmur her samme året, men selve byggingen skjedde i 1968/69, |
96 | H.nr. 8235-17 Østenløkka 22 |
96 | H.nr. 8235-18 Østenløkka 24 |
96 | H.nr. 8235-19 Østenløkka 21 |
96 | Hostveit. |
96 | huset og bodde her. Roy døde som nevnt i 1991, og Bente solgte huset i 1993 da hun |
96 | Kåre var funksjonær i Våpenfabrikken, arbeidet bl.a. på lønningskontoret. Han døde |
96 | med innfl ytting i 1969. Ragnar er f.1939 i Bingen, Ø. Eiker, men kom til Rollag som |
96 | Målfrid og Kåre Langgård kjøpte denne tomta av Holtan og Bekken i 1967. Huset ble |
96 | Ny eier ble Rannveig Tegdal Halvorsen. |
96 | og mannen tok over moras hjemsted. |
96 | Olsens skole. Britt arbeidet som kontordame ved Kongsberg Energi A/S. De er nå |
96 | pensjonister. |
96 | plutselig i 1983, og Målfrid bodde her til hun døde i 1985. Barna Roy og Bente arvet |
96 | Ragnar begynte som bygningsarbeider men tok etter hvert mesterbrev og drev |
96 | Ragnar og Britt har disse barna: |
96 | som byggmester noen år. I 1985 fi kk han ansettelse som vaktmester ved Tinius |
96 | Åge Helliksen, f.1930, og Petra Turvoll, f.1934, fra Vik i Sogn kjøpte tomta her i 1967. |
97 | 1. Aud, f.1958, g.1985 m. Tore Engen. De har tvillinger, gutt og jente. |
97 | 1. Nisa, f. 2011. |
97 | 1. Ole Tom, f.1964, g.1996 m. Alzira Soarez, f.1962, fra Portugal. De overtok. |
97 | 2. Bjørn Inge, 1971-1989, omkom ved en motorsykkelulykke. |
97 | 2. Can Deniz, f. 2008. |
97 | 2003 og Torun solgte eiendommen i 2007 til sønnen Ole Tom, men har egen leilighet |
97 | Alzira som pedagogisk leder. |
97 | arbeidet som servitør og bartender i mange år. Åge døde i 1977, men Petra ble boende |
97 | ble boende her til i 1996 da de overtok Solfrids hjemsted, Skinnesløkka (8237-1) mer |
97 | De nye eierne var Solfrid Elgen, f.1964, og samboer Svein Erik Isaksen, f.1961. De |
97 | der. Vidar Holte og Bente Teigen kjøpte huset. I 2003 kjøpte Vidar også Bentes andel av |
97 | eiendommen. Han hadde den til 2008 da han solgte til Sølvi Flogeland. Hun er f.1965 |
97 | er barneveileder på barneskole. Sukru er født i 1977, også i Tyrkia. De har bodd fl ere |
97 | g.1960 m. Torun Kvislen, f.1943, fra Rollag, de bodde på Kongsberg før de fl yttet hit. |
97 | H.nr. 8235-20 Østenløkka 26 |
97 | her til i 1990 og fl yttet da inn i egen leilighet i samme hus som datter og svigersønn |
97 | her. |
97 | Huset ble bygd i 1969-70, og de fl yttet inn i juni 1970. |
97 | I 2015 solgte hun eiendommen til Isil og Sukru Dinc. Isil er født 1987 i Tyrkia og |
97 | i Kongsberg og off entlig ansatt. |
97 | liv vært sjåfør ved Kongsberg kommune. Torun arbeidet ved Televerket. Olaf døde i |
97 | Olaf arbeidet noen år i Kongsberg Våpenfabrikk, men var det meste av sitt yrkesaktive |
97 | Ole Tom gift et seg i 1996 med Alzira Dolores, f.1961 i Lisboa, Portugal. De har |
97 | Petra og Åge har ei datter: |
97 | på Kongsberg. |
97 | sønnen Oliver Dolores Berg, f. 2000. Ole Tom arbeider som sjømann og lastebilsjåfør, |
97 | Torun og Olaf Berg kjøpte tomta her i 1967. Olaf, f.1930, fra Bingen på Øvre Eiker, ble |
97 | Torun og Olaf har to sønner |
97 | Åge hadde vært sjømann i unge år, men arbeidet de siste 20 år i våpenfabrikken. Petra |
97 | år i Norge. Han jobber som taxisjåfør i Kongsberg. De gift et seg i 2006 og har 2 barn: |
98 | 1. Mette, f.1963, tvilling, g.1999 m. Inge Holt, f.1965, fra Drammen. Har en datter |
98 | 1. Ronja, f. 2015 |
98 | 2. Ellen, f.1963, tvilling, g.1996 m. Per Ole Gravningen fra Stengelsrud. Ekteskapet |
98 | 2. Storm, f. 2016 |
98 | 2014 ble den solgt til Rikard Åsheim og Marianne Broz og de bygde hus på eiendommen. |
98 | 3. Gro, f.1966, g.1990 m. Ole O. Berg, f.1965. De har døtrene Line, f.1993 og Siri, |
98 | ble bygd i 1972-73. |
98 | De er samboere og har 2 barn: |
98 | Denne tomta ble solgt fra Kongsberg Kommune til Argentum Eiendom i 2013. I |
98 | Denne tomta er skilt ut fra 8235-9 i 1972. Sverre og Turid Jensen kjøpte den av Sverres |
98 | er oppløst. Nå samboer med Th omas Pettersen, f. 1970. Se 8235-9. Ellen er |
98 | f.1996. Ole har Kongsberg Trafi kkskole og Gro arbeider som senior HR-rådgiver |
98 | foreldre. Sverre, f.1936, og Turid Langaas, f.1940, ble gift i 1962 og bodde et par år i |
98 | H.nr. 8235-21 Østenløkka |
98 | H.nr. 8235-22 Østenløkka 17B |
98 | H.nr. 8235-27 Bævergrendveien 64 |
98 | hun arbeidet i mange år med slektsforskning og å samle data om plasser og folk i |
98 | Marianne er født i 1985 i Drammen. Hun er utdannet sykepleier. |
98 | med eget fi rma og Inge er selvstendig næringsdrivende. |
98 | Oslo før de fl yttet til Bævergrenda og leide hus hos Sverres foreldre, 8235-9. Huset her |
98 | Pia, f.2000 og en sønn Sverre, f.2004. De bor i Oslo. Mette er intraksjonsdesigner |
98 | Rikard er født i 1986 i Harstad, er utdannet sivilingeniør og arbeider i Devotek. |
98 | sammen med faren i 1964. Turid har arbeidet som lærer i barneskolen. I tillegg har |
98 | Sverre har drevet eget sprengnings- og entreprenørfi rma siden han startet opp |
98 | Tomta ble overtatt av Kongsberg kommune i 1968 og solgt til Jarle Sætra As i 2013. |
98 | Tomta er ubebygd. |
98 | treningsinstruktør og selvstendig næringsdrivende, Th omas er ansatt på Esco. |
98 | Turid og Sverre har disse barna: |
98 | ved Kongsberg Protech Systems. |
99 | 1. Jorunn, f.1963, samboer m. Øyvind Mørk, f.1964, har sønnen Robin f.1992. |
99 | 1. Vidar, f.1968, har overtatt huset på 8235-6 etter morfaren. |
99 | 1997. Hun har arbeidet i restaurantbransjen. |
99 | 2. Grete, f.1968, har vært samboer med Lars Green fra Sigdal, har datteren Marthe, |
99 | 2. Torbjørn, f.1976, bosatt i Oslo. |
99 | arbeidet ved Jernbaneverket og som baneformann. Åse arbeidet som kontordame. |
99 | av gangen. Huset ble solgt i 1995 og den nye eieren ble Ole Th orstein Baklid fra |
99 | ble ansatt ved NSB ble det fl ytting til Hokksund, og i 1967 til Kongsberg. Huset her i |
99 | Bævergrenda sto klart i 1975. |
99 | Bævergrenda, og systematisert stoff et slik at det nå blir ei grendebok for Bævergrenda. |
99 | Denne tomta ble skilt ut fra 8235-6 i 1973, da Olaf Th omassen ga den til dattera |
99 | Denne tomta er skilt ut fra b.nr.6 og ble solgt av Olaf Th omassen i 1974 til Ester og |
99 | Esther og Tore har to døtre: |
99 | fra Tinnoset. De bodde til å begynne med på Mæl ved Rjukan, men da Tore i 1965 |
99 | Gruppen. De er nå pensjonister. |
99 | H.nr. 8235-28 Østenløkka 7 |
99 | H.nr. 8235-29 Østenløkka 5 |
99 | Huset ble leid bort for kortere tidsrom til studenter som bodde her for et skoleår |
99 | I 1989 fl yttet de til Sætre i Hurum, men returnerte til Kongsberg i 2008. Har i dag |
99 | i Gransherad, der Halvor er fra, inntil de fl yttet inn her i nytt hus i 1974. Halvor Lie |
99 | i mange år ved Lampeland bakeri på Kongsberg og på en av kantinene i Kongsberg |
99 | Joakim f.1994 og Ole Anders f.2005. |
99 | Jorun er frisør og driver Salong Hårfi x, Øyvind er ettermarkedssjef hos Volmax. |
99 | Kongsberg. Ole, f.1967, er håndverker og arbeider for PK-hus. Han har to sønner |
99 | leilighet på Bekkedokk. |
99 | Tore arbeidet i Oslo ved NSBs hovedadministrasjon. Esther var ekspeditrise og arbeidet |
99 | Tore Strøm. Tore, f.1943, er fra Rjukan og ble g.1962 m. Esther Christoff ersen, f.1941, |
99 | Åse og Halvor har 2 sønner: |
99 | Åse, f.1946 og svigersønnen Halvor Lie, f.1944. Åse og Halvor ble g. 1967 og bodde |
100 | – 1790 Johannes Barth 1889 – 1921 Østen Finnebraaten |
100 | – 1861 Johan Olivarius Horn 1927 – 1839 Sjul Storfossen |
100 | 1790 – 1809 Halvor Pedersn Ringvold 1921 – 1924 Kittel Lia |
100 | 1809 – Jahn Horn 1924 – 1927 Ole A. Skinnes |
100 | 1861 – 1877 Anton Andersen 1839 – 1954 Gunhild og Gunnar Godstad |
100 | 1877 – 1889 enka Hansine Andersen 1954 – Anne og Alf Maurstad |
100 | 1891 ble det frasolgt en parsell langs lågen med strand- og vannrett til Fellesfl øtningen. |
100 | 1927 til Sjul Storfossen (8246-1) for 1.500 kroner. I tillegg kjøpte Sjul årets avling |
100 | antagelig husa fra starten av. Grunnleia ble satt til 28 skilling i året. |
100 | Barth hadde satt opp en låve på eiendommen, og den lå på denne delen. Løkka |
100 | ble solgt til Halvor Pedersen Ringvold for 200 rd. Halvor skulle betale årlige avdrag |
100 | Bævergrendveien 65 |
100 | De var fritatt for erstatning for skade tømmeret som kom inn på eiendommen kunne |
100 | delt i to løkker. Løkka på østsida beholdt løkkenummer 22. Denne løkka på vestsida, |
100 | Eiere: |
100 | Etter Jahn Horn var det sønnen, «Toldcasserer» Johan Olivarus Horn, som arvet |
100 | forårsake. Dette gjaldt «blot naar Tømmeret udrulles med utilbørlig Hurtighed». |
100 | Gml. G.nr. 895 – H.nr. 8236-1 |
100 | Han satt med dem til 1861, og solgte han videre til baker Anton Emil Andersen. Da |
100 | i 1780-åra. Enka Hansine Andersen solgte så i 1889 til Østen Olaussen Finnebraaten. I |
100 | kjøpte Ole A. Skinnes løkka. Han fi kk økonomiske problemer og solgte i desember |
100 | kom det fram at det sto en låvebygning på løkka og det var vel låven som Barth bygde |
100 | løkka. |
100 | LØKKE 45 |
100 | Løkke 45 er den delen av løkke 22 som ligger mellom Lågen og hovedveien. Her lå |
100 | mellom Lågen og veien fi kk nr. 45. |
100 | Mynta, og han og familien bodde i Egermoe Gaden fra Nye-Broen. Da Halvor døde, |
100 | Ole Gundersen Skjerper eide hele eiendommen, men Oles enke, Annichen Hansdtr. |
100 | på 20 rd og renter hvert år ved årsskift e. Skjøtet skulle han få da alt var betalt. Det ble |
100 | samme eierne som på løkke 22 og løkke 20. |
100 | samme pris, 200 rd. Horn var gift med Halvors svigerinne og de hadde fra før den |
100 | solgte enka, Johana Maria Larsdatter, løkka videre til kjøpmann Jahn Horn i 1809 for |
100 | solgte i 1776 til byfogd Jonas Barth. I juni 1790 solgte Barth, men da ble eiendommen |
100 | står Byfogd Barth fremdeles som eier i takstforretningen av 1800. Halvor arbeidet ved |
100 | utstedt av byfogd Redsted på vegne av Barths stervbo i juni 1800. På grunn av dette |
100 | Østen døde i 1920, og Berit Finnebraaten solgte videre i 1921 til Kittil G. Lia. I 1924 |
100 | Østen Finnebraaten mottok 800 kroner og beholdt retten til å slå gresset på parsellen. |
100 | østre delen, løkke 22. Dermed var plassen «hel» igjen. I årene fram til 1921 var det de |
101 | 1. Gunnar, f.1966, ug. bor i Oslo. |
101 | 1. Marit, 1952-2011, g.1974 m. Per Harald Langås fra Lurdalen. De bodde første |
101 | 2013 fra Ullandskogen i Svene. De fl yttet inn her i samme året. |
101 | 8246-1). Jan satte i gang bygging her, og ble g.1963 m. Gunvor Th erese Jensrud, 1938- |
101 | Anne er nå pensjonist. |
101 | Anne og Alf fi kk en datter. |
101 | Anne, f.1930 i Rollag, kom til Bevergrenda i 1945, og ble i 1951 g.m. Alf Maurstad, |
101 | denne løkka. Gunnar døde i 1951 og datteren Anne fi kk skjøte på løkka i 1954 av |
101 | ei datter, Henrik f.1975, og Gro Katrine f.1981, ekteskapet ble oppløst. |
101 | f.1924 på Gran på Hadeland, men kom til Kongsberg da han var 4 år. De bodde hos |
101 | Gunnar Godstad kjøpte Spiten i 1939 av Sjul Storfossen i Spitegrenda inkludert |
101 | Gunvor og Jan har en sønn: |
101 | H.nr. 8236-3 Bævergrendveien 73 |
101 | han ble pensjonert. Anne fi kk også arbeid i våpenfabrikken i 1962 og var der til 1992. |
101 | hennes foreldre i Spiten de første åra, men fl yttet i 1957 inn i nytt hus her, et laft a |
101 | I 1960 skjøtet Anne Maurstad denne tomta, over på broren Jan Godstad, f.1934, (se |
101 | Jan er rørlegger og har arbeidet ved fl ere rørleggerfi rmaer i Kongsberg, og har i mange |
101 | jernbanen, fra overgangen ved Spiten til overgangen ved Østenløkka. Dette var før |
101 | moren Gunhild som da eide Spiten. Seks år seinere skjøtet hun den nordre delen over |
101 | på broren Jan Godstad. (se under 8236-3) |
101 | samt en slåmaskin for 650 kroner. Det hørte også med et jordstykke på ca 2 mål som |
101 | siden noen år i daværende Kongsberg Våpenfabrikk. Hun døde i 2013. |
101 | Skinnes hadde fått ved et makeskift e med jernbanen. Jordstykket lå mellom veien og |
101 | tømmerhus. Alf Maurstad arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk fra 1940 til 1967 da |
101 | veien ble utvidet. |
101 | år vært rørlegger ved Kongsberg kommune. Gunvor arbeidet som ekspeditrise, og |
101 | året de var gift i 1. etg. på 8235-1, men fl yttet så til Lurdalen. De har en sønn og |
102 | «I den Hellige Trefoldigheds Navn, Haver Vi underskrefen sluttet og oprettet følgende |
102 | (Løkkene 18–19–21) |
102 | 1. Niels, 1707-1764, g.1732 m. Kirsten Pedersdtr Østby, (løkke 32). De overtar. |
102 | 1732 er han sprenger i Haus Gabel Gruve, hadde før vært hauer og har anfart i 40 år. |
102 | 1736 - 1765 Nils Th omasen Spiten |
102 | 2. Tron, f.1709. |
102 | 3. Ragnhild Maria, f.1711. |
102 | af sin Tieneste skulle undvige, da skal ieg vere forpligtet, at forskaff e ham tilstæde |
102 | Constantsen fra Skotselv eller Hokksund. Han er antagelig rydningsmannen og fi kk |
102 | Constantsen og Johanne Constantsdtr. Alle tre ble også kalt Constanti. Th omas gift et |
102 | Contract med hverandre, det ieg Tommes Constantsen har sat min Stiff Søn |
102 | der det er en plass som heter Spiten, mer nedenfor. Den første eieren her var Th omas |
102 | Eiere: - 1736 Th omas Constantsen Spiten |
102 | Eigner og anstaa og skuldet imod forhaabning, annerledes udfaldt eller og Drengen |
102 | hadde til dåpen på Eiker og Th omas og Berthe døpte en sønn for Tron. |
102 | her, bla. Torgrim, Tollef og Torger Tronsen Spiten. Alle tre ble sølvverksarbeidere og |
102 | I 1725 inngikk han en lærekontrakt for stesønnen Torgrim: |
102 | i Fiire Aar, beregnet fra Pinstid Ao 1729, og Gaverer Ieg for at min Søn skal afl egge |
102 | igien i hans tieneste for Bevislig utroskab Repindere, Skulle Drengen under hans |
102 | løkke 19 og løkke 21. Den første eieren kan ha tatt Spiten navnet med seg fra Eiker |
102 | men det kunne gå fl ere år før det ble tinglyst skjøte. |
102 | Olsen Spiten på plassen Spiten på Eiker. Barnas navn stemmer godt med barn han |
102 | Plassen lå mellom hovedveien og Lågen, den besto fra nord og sørover av løkke 18, |
102 | påå Kongsberg, Min Søn Torgrim Tronsen for at lære det lovlige Smede hand verk |
102 | seg november 1706 på Kongsberg med enke Berte Trygsdtr. Bertes barn vokste opp |
102 | Sine Drenge Aar med ald Troskab og fl ittighed, som det sig een ærlig Dræng vel |
102 | slo seg ned i byen. Antagelig var Berte også fra Eiker. Hennes mann kan være Tron |
102 | som knekt, 9 som sprenger og 5 som sjeider og hadde eget hus. Ifølge manntallet fra |
102 | SPITEN |
102 | SV-manntallet fra 1724 sier at Th omas var 50 år og hadde arbeidet 2 år som dreng, 4 |
102 | Th omas og Berte hadde disse barna: |
102 | Th omas var født ca. 1674 og faren var Constants Hammersmed, trolig på Hassel |
102 | tinglyst skjøte i november 1722 av Johan Fredrich Scwabe som bygslet Bævergård, |
102 | udi Lære hos Erlige og Velagte Mand Med mer Petter Pedersen Holmer boende |
102 | verk. Th omas hadde to søsken på Kongsberg som var faddere for barna, Niels |
102 | Videre hadde han seks barn og stebarn, fi re av dem arbeidet ved Sølvverket. |
103 | 1. Th omas, 1736-1797, g.1759 m. Goro Valentinsdtr. Friis, 1729-1792, f. på Lundeeie, |
103 | 2. Karen, f.1739, d. liten. |
103 | 3. Karen, 1741-1817, g.1759 m. Arne Andersen Bragnæs, d.1801, 70 år gml. overtar |
103 | 4. Pernille, ca. 1743-1804, K 1769. Pernille var krøpling. Hun bodde hjemme hos |
103 | alle maade med største fl ittighed udi Mine Pofeshion, at lære og underviise for den |
103 | antagne Dreng som det Sig hør og bør, Så min ufl id ei i saa maade skal fi nde at han |
103 | arva plassen etter foreldrene og hadde gift et seg august 1732 med Kirsti Pedersdtr. |
103 | bevare. Actum Kongsberg den 28de october 1725” Underskrevet av stefar Th omas, |
103 | bodd mange steder rundt om, det siste året hos onkelen på Bæver. En søndag kveld |
103 | brennende kull eller bære glødende jern. Hvor, når eller om straff en ble fullbyrdet står |
103 | Derimod bleve og tilsiger ieg Petter Pettersen Holmer Nest Guds hielp, og allene i |
103 | det dessverre ingenting om i Tingboka. |
103 | en del av plassen og seinere på løkke 44. |
103 | etter bor hun hos søsteren Karen og mannen Arne, bodde der til hun døde. |
103 | fornødentlig Mad og Drike samt vask og Senge Klæder udpaaklagelig at forsyne, |
103 | forskaff e til denne contractes fuldkommen eft er bedste, af os paa begge side haver |
103 | hadde Annes datter Tronette fortalt at Ole hadde kommet ut fra fj øset til bestefaren, |
103 | Holmer og Torgeir Olsen.» |
103 | imod Naturen». Han var anmeldt av Anne Sørensdtr., kona til stesønnen Tollef |
103 | jør for En Døgtig Svend skal kunde Passere, Mens og samme udi Sin Lære Aar med |
103 | Mens ald samt Skor og videre er mig uvedkommende, som drengen sig maa Self |
103 | Mesters forlov vere nogen Nadt af hans hosboende Huus, Medens hans Lære Aar |
103 | moren og stefaren da hun ble konfi rmert 23 år gammel. Men allerede tre år |
103 | neede». Under rettssaken ble det ført fl ere vitner. To av dem var gjeterjenter på Bæver |
103 | Niels og Kirsti fi kk disse barna: |
103 | og skulle «straff es paa bird (byrd) med Baal og Brand». Det vil si at han skulle gå over |
103 | omkommet i gruva. Berte levde til november 1745 og ble 80 år gammel. Sønnen Niels |
103 | Pettersen Holmer originalen til mig og videmeret Copie deraf til Drængens Fader |
103 | På våren 1735 hadde Th omas hatt nevøen Ole Christophersen fra Eiker boende hos |
103 | Se mer på naboløkka løkke 20 og 49 i Spitegrenda. |
103 | seg. I mai ble Ole arrestert på grunn av «behørlig Mistanke om at have Omgiengelse |
103 | som hadde møtt ham og observert at han «fi kk viljen sin med Koen». Ole ble dømt |
103 | Søren Sadelmager, «med sine Boxer i Haanden opknapped, og skjorten var hengede |
103 | Th omas døde februar 1736 og hadde «Fri Klokker» ved begravelsen. Da har han |
103 | Trondsen Spiten som bodde i byen. Tollef var stesønn til Th omas. Denne Ole var 26 |
103 | varer da skal hand for hver Nadts udeblivelse straff es paa 2 lod Sølf til de fattige. |
103 | Vi den med Vaares Egene Hænder og Zignetter Bekreft et, og Annammer ieg Petter |
103 | Østby (løkke 32) før han overtok. |
103 | Øvre Eiker, datter til Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsdtr. Berg på Eiker. |
103 | år, sølvverksarbeider og arbeidet som knekt i Christanus Sextus gruve. Han hadde |
104 | (løkke 5) og fl yttet til ham på plassen Mogen i Svene sammen med datteren Pernille. |
104 | 18). |
104 | 5. Berthe Maria, f.1745, d. etter 1801, 1.gg.1766 m. Berthel Berthelsen Sund/ |
104 | 6. Elen Catrine, f.1749. Hun var blind/svaksynt og var hos mor og stefar i 1766, |
104 | Datteren Karen gift med Arne Andersen overtok den nordre delen hvor husa sto, |
104 | Det ble skrevet et skift ebrev etter Niels mars 1764, men dette fi nnes ikke mer. |
104 | Enka Kirsti gift et seg igjen juni 1765 med enkemann Fredrich Hansen Froersen |
104 | Fæhuus med Pladsens tilliggende Jordvei som bestaar udi Engeland og er Oprøddet, |
104 | han som fyrvarter i Fredericus Quartus gruve eller «Kvartus» som ligger innerst i |
104 | I 1755 solgte Niels «et Støkke af min paaboende Plads Spiten til min Kiære Svoger |
104 | Johannes Pedersen Østby - Længde 244 Alen - Brede 115 Alen». Johannes ga 40 rd for |
104 | Johannes Østbys Græsløkke paa Søndre og Vestre Side, af store Bæver paa Nordre |
104 | Kirsti døde 60 år gammel i 1775 og Fredrich 3 år seinere. |
104 | løkka og måtte pantsette den for 36 rd og 93 1/3 sk. Løkka lå på sørsida mellom veien |
104 | med Skaarsteen, Madboe under et Tag i Gaarden, 4 laft et Lade og foerHuus, 4 laft et |
104 | men året etter arbeidet hun hos sølvbrender P. Danielsen i byen. |
104 | Niels begynte ved Sølvverket som 13-åring og gikk gradene, 10 år som junge, 4 år |
104 | OberBerghauptmand Heltzen». Heltzen var da bygsler på Bæver gård. |
104 | og lågen og fi kk seinere nummer 21. |
104 | Plassen ble beskrevet med: «6 laft et Stue med Kakkelovn udi, Kjelder, Kjøkken |
104 | Plassen ble taksert til 250 rd og løsøre til 37 rd. Foruten en obligasjon til Schwingel |
104 | på plassen. Sønnen Th omas hadde allerede ryddet plassen Østre Spiten (løkke 20) |
104 | på vel 202 rd kom gjelda opp i 270 rd. Bare begravelsen til Niels kostet 24 rd 30 s. |
104 | seinere løkke 18. Datteren Berthe Maria, da forlovet med Bertel Bertelsen Sund, overtok |
104 | Side hvoraf svares Grundleie 64 sk til Høyadlige og Høyagtede Hr EtatsRaad og |
104 | som knekt, 1 år som hauer og deretter Understiger. Da han gift et seg i 1732 arbeidet |
104 | som lå rett over hovedveien. Se mer om familiene på hver løkke. |
104 | Spitegrenda. I 1745 hadde de ei tjenestejente, Trine Christensdtr. |
104 | Spiten, – se familien på løkke 19 og 48, 2.gg.1794 m. Jon Andersen Brua (løkke |
104 | stykket på sørsiden som seinere ble løkke 19. De overtok arven mot å dele gjelda |
105 | (løkke 23). De kjøpte Gaasevolden (løkke 5B), familien står der. |
105 | 1. Bendt, 1743-1790 på Eiker, SA, g.1766 m. Anne Marie Larsdtr. Zverck, 3 barn. |
105 | 1764 – 1765 Arne Andersen Spiten 1859 – 1877 Niri Gulliksen Garder/Spiten |
105 | 1765 – 1768 Anders Pedersen Brua 1877 – 1882 Gullik Gulliksen Berget |
105 | 1768 – 1790 Fredrich Christiansen Buch 1882 – 1914 enke Jøran Gulbrandsdtr. |
105 | 1790 – 1806 enke Kari Hansdtr. Froersen 1914 – 1929 Syvert Knudsen Lia |
105 | 1806 – 1844 Frode Fredrichsen Buch 1929 – 1935 enke Jøran Gulliksdtr. Lia |
105 | 1844 – 1846 enke Dorthe Z. Østby 1935 – 1980 Birger Lia |
105 | 1846 – 1848 Dorthe og Lars M. Otterbekk 1980 – Anni Lia og Kjell Darrud |
105 | 1848 – 1852 Morten Olsen Hugsted |
105 | 1852 – 1859 Ole og Niri Gulliksen Garder |
105 | 2. Karen, f.1745 på Eiker, også kalt Kari, g.1770 m. SA, enkemann Jens Olsen Lia |
105 | 3. Jens, 1746-1748. |
105 | 4. Ingeborg Maria, f.1750, d. før 1799, var i 1770 pike hos Anders Ingebrethsen |
105 | 5. Jon, 1753-1801, hadde «Smaae Kl. fri» ved begravelsen. Var «Huusburst» hos |
105 | 6. Peder, f.1756, skift e i 1801. Var dreng i 1772 og bodde hjemme til han gift et seg |
105 | Anders kom fl yttende fra plassen Tronrud i Svene. Han var fra Eiker og ble skrevet |
105 | Anders og Anne hadde disse barna: |
105 | Brua. Kjøpesummen ble satt til 135 rd. Anders betalte 100 rd kontant og skulle betale |
105 | Bævergrendveien 99 |
105 | Eiere: |
105 | Gml. G.nr. 897 – H.nr. 8239-1 |
105 | hadde han begynt i Sølvverket og gikk i smedlære, g.1794 med Berthe Maria |
105 | Hansdtr. enke etter Johan Frederik Fleck. |
105 | Hugsted. |
105 | Karen Nielsdtr. Spiten og Arne Andersen Bragnæs, som nå kalte seg Spiten overtok |
105 | Lars Smedsrud, dreng hos Peder Iversen Bratstad i Hugsted i 1772, men i 1781 |
105 | nedenfor, så har Arne fått lagt til et ekstra stykke på nordsida av den forrige bygsleren |
105 | Nielsdtr. Spiten, datter av forrige eier og enke etter smed Berthel Berthelsen |
105 | Nordre Spiten – løkke 18 |
105 | på Bæver gård. Løkka ble dobbelt så stor. De solgte alt i april 1765 til Anders Pedersen |
105 | på Eiker mars 1742. Hun var datter til Bent Borgersen og Inger Ougensdtr. på Nyhus |
105 | resten i to avdrag. Mer om Karen og Arne på løkke 44. |
105 | Smed, g.1773 m. Hans Mogensen Schielbreivigen/Viker. Hans 2.gg.1799 m. Eli |
105 | som nevnt denne nordre delen. Når vi leser taksasjonsforretningen fra 1769, se |
105 | som soldat Anders Pedersen Hoeneie da han gift et seg med Anne Bentzdtr. Nyhuus |
105 | Sund/Spiten, se løkke 48 i Spitegrenda. |
105 | under Skjøl på Eiker. Søsteren Johanna og broren Børre var på løkke 26 og 27 i |
106 | «en rød og hvid Kolled Koe» på båsen som var verdt 8 rd. Hadde også en «Huuspostil» |
106 | «fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 65 allen |
106 | 1. Frode, 1768-1844, K 1782, 1.gg.1807 m. Ingeborg Helliksdtr. fra Nord-Rustan |
106 | 1785 m. Maren Kristina Andersdtr. Torgersen. |
106 | 29 allen fra Vejen og østre Ende var Bredden 69 allen |
106 | 4 laft et Fæe Huus, Foer Huus af bindingsVærk indklæd, 1 Veede Skjul indklæd med |
106 | 7. Anders, d.1762, 2 år gammel. |
106 | Anne døde her mars 1767, 52 år gammel, og det var skift e samme året. De hadde |
106 | bodde da på Schvabemoen hvor det var skift e etter Anders i 1781. |
106 | Bord.» Jordvei med ryddet og uryddet jord, alt taksert til 150 rd. Den årlige leia var |
106 | bror Bent var verge for de umyndige barna. Plassen solgte Anders i mai 1768. Han |
106 | Da sønnen Jens ble født i 1746 står det i kirkeboka at de bor i Vedhugsted, det må ha |
106 | De to yngste barna er født på Eiker og de bodde antagelig på Skjøl hos Annes foreldre. |
106 | Den nye eieren var Fredrich Christiansen Boch, kjøpesummen var 190 rd. Året |
106 | etter var det taksasjonsforetning i grenda og den sa følgende: |
106 | Faren Christian hadde familie på stedet og de hadde kontakt med ham. Faren og |
106 | for 1765 arbeidet Anders som sprenger og hadde vært ansatt i 22 år. |
106 | fra øst til væst til Evjen, |
106 | Fredrich Christiansen Buch var født i 1741 og sønn av Anna Sophia Pedersdatter |
106 | Fredrich og Kari fi kk disse barna: |
106 | gift et seg igjen januar 1770 med Berte Siulsdtr. enke etter Ole Larsen Ringnæs. De |
106 | hvor Gierdet Spitser sig opad ligesom Evien var Længden 138 allen |
106 | i Svene, 1749-1810, enke etter Ola Andersen Solom, 2.gg.1811 m. Astri Maria |
106 | Kammers med Kakkelofn, Kielder under, Kjøkken med Skaarsteen og Spidskammer. |
106 | Linnie til Evien, for det øvrige var Enderne til øst og væst urørt, man ansaa dette |
106 | Moren gift et seg i 1745 med bergsmed Johan Carlsen og bodde på Krudthusmoen. |
106 | morens familie gikk oft e til kirke sammen. Fredrich og kona Kari Hansdatter Froersen |
106 | Nyrup. Oppgitt som far var Christian Ulrich Buch «som nu skal være ud-comanderet». |
106 | nå satt til 36 skilling. Det ble 69 rd til overs, dette ble fordelt og utlagt i plassen. Annes |
106 | og 105 allen fra Vejen paa østre Ende var Bredden fra Søer til Nord 96 allen |
106 | paa denn bredde var Gierdet indfl øt paa Mitten til Nord 4 allen for at faae Been |
106 | paa Mitten udfl øtte Støkke af liden eller ingen betydelse eft erdi paa dette lille Støkke |
106 | uklart når de kom dit. De kjøpte her i 1765 og solgte Tronrud i 1766. I SV-manntallet |
106 | var ingen Skov». |
106 | var nygift e da de fl yttet hit 1768. Kari var datter på Finnebraaten (løkke 1). |
106 | verdt 1 rd. Husa er beskrevet som: «Huusvaaning med en Stue med Kakkelofn udi, et |
106 | vært hos broren til Anne på løkke 27. De kjøpte plassen Tronrud i Svene, men det er |
107 | «Condition» hos skredder Rud i Drammen. |
107 | «Imod afgift e svarelse af vore under Bæver beboende Pladse, har vi Stedse rydt fornøden |
107 | «Pro Memoria. Den største Del af mine Naboer paa Pladserne under Bæver Grund, |
107 | 2. Hans, f.1770, d. liten. |
107 | 3. Peter, 1771-1802, fi kk «Smaae Kl. frit» da han omkom i gruva, han arbeidet |
107 | 4. Anne Sophia, 1773-1775. |
107 | 44 kan vi se at han eier en del mellom hovedveien og evja, men målene som er oppgitt |
107 | 5. Christian, 1777-1780. |
107 | 6. Anne Sofi a, 1780-1949, g.1801 i Lardal m. Ole Hansen, 1776-1842 f. på Søndre |
107 | 7. Anne Marie, f.1784, |
107 | 8. Marie/Maren, f.1785, K 1797, i 1806 tjener hun på Eiker. |
107 | 9. Hans Frode, f.1789, K 1803, i 1805 er han dreng ved Norske Løve gruve med |
107 | brevet til HøjKongl. OberbergAmt: |
107 | ei lønn på 2 rd og 48 sk pr bergmåned. Han fi kk avskjed og året etter er han i |
107 | Fredrich startet i gruva som tiåring, i 1765 var han hauer, men steg etter hvert i gradene |
107 | Fredrich var en aktiv mann og i juli 1775 sender han en søknad: |
107 | Han fi kk ikke noen løkke her, men ei som ligger lenger inn i Spitegrenda – løkke 51, |
107 | have om Sommeren til vore Creature i Baarden Bævers Udmark Men da |
107 | Hvaal i Svarstad, hadde gården Pinnestad i Svarstad og minst 5 barn. |
107 | I juli 1779 sender Fredrich og nabo og forrige eier Arne Spiten på løkke 44 dette |
107 | Længden er fra Allfahr Veien til Eviuen», for 80 rd, mot at Fredrich betalte hans gjeld |
107 | Mortensdtr. Grue, enke etter SA Christen Haagensen, 3.gg.1834 m. Dorthe |
107 | OberBergAmt om tilladelse at Indhængne til Havne Løkke, et Nyhe Stykke beliggende |
107 | og ble stiger. I august 1774 kjøpte han av Arne Andersen, tidligere eier og nabo |
107 | Peder Svendsen tagne øyesyn og opmaalet.» |
107 | på løkke 44, «et GjordeStykke af Min Eiendoms Nordre Siide, 44 Alen breede og |
107 | paa Østre Side af Hendrik Wiborgs Havne Løkke. Hvilket er af HoltzFørste |
107 | se mer der. |
107 | som hyttemann, g.1792 m. Christine Maria Th omasdtr. Spiten (løkke 49). Fikk |
107 | stemmer ikke overens. |
107 | Saavel som endel andre, har Indhægnet Havne Løkker paa bemeldte Grund. Den |
107 | til BergCasserer Schwingel. Det er lite informasjon i teksten, men Arne må ha holdt |
107 | tilbake noe mellom hovedveien og evja da han solgte. I taksasjonen for 1769 på løkke |
107 | tre gutter og ei jente. Christine 2.gg.1804 m. SA og enkemann Joen Erichsen. |
107 | vi for nogle Aar har erfaret hvorledes een eft er anden han inheignet og tilegnet sig |
107 | Zachariasdtr. Østby (løkke 32). Frode overtok plassen. |
107 | Aarsage da min fomue er forringen er det ieg Underdanigst Bønfalder HøyKongelig |
108 | 20 rd. Frode kalte seg både Boch og Spiten. Han arbeidet i gruva og ved nedleggelsen |
108 | 55 rd. |
108 | Astri døde mai 1833, 68 ½ år gammel. De hadde i 1828 skrevet gjensidig testamente |
108 | betydede os at memelte jordestøker til nogenledes erstatning og hjelp, for den til |
108 | Branntaksten i 1797 beskriver husa som et 10-laft et våningshus med 4 vinduer, |
108 | de beste Stæder i udmarken hvor havn og beete var at faae Saa seer vi os samme |
108 | den vi allerede savner. Kunde betiene os af og som vi med anseelige familie Højlig |
108 | det sammen og at Arne har overtatt den delen. |
108 | disse 2de smaae jordestøker, saa dristede vi os, i tillid til een bevaagen Resolution |
108 | eide da etter forholdene bra med løsøre. Det ble solgt på auksjon og verdien var vel |
108 | Flesberg. Etter bare tre års ekteskap døde Ingeborg her september 1810. Frode gift et |
108 | for 3. gang med Dorthe Zachariasdatter Østby i november året etter. Dorthe var datter |
108 | forhje den afgift som ellers af vore Pladser aarlig svares til Hands Majestæts Casse, |
108 | Fredrich døde april 1790 bare 48 gammel. Det ble betalt for «alle Klokker» i begravelsen. |
108 | Frode ble første gang gift september 1807 med Ingeborg Helliksdatter Rustan fra |
108 | Hvordan dette gikk er vanskelig å si, men det er ikke noe tillegg på plassene ved neste |
108 | HøiKongeligOberbergamt Højgunstigst ville tillade os saavelsom andre at indheigne |
108 | Haagensen. De hadde bodd i Stixrudgata og Frode solgte det huset i 1814 for 400 rd. |
108 | i 1805 var han sjakthauer i Norske Løve Gruve, han hadde i lønn 4 rd og 48 s pr bergmåned |
108 | kakkelovn og skorstein assurert for 50 rd, og en 8-laft et lade og låve med kustall for |
108 | maae vorde os Højgunstigst tilgivne – Da nu Hr BergRaad Rømke Gaarsdagen |
108 | noget af de vore Pladser nærliggende Støeker som vi til hiemhavn i Stæden for |
108 | og arvingene skulle ikke få utbetalt eventuell arv før begge var døde. Frode gift et seg |
108 | og bekostning for os som fattige Bergarbeidere, og som vi havde foremodet at det |
108 | og den beholdt han i ett år. |
108 | og hvorom vi underdanig udbede os en bevaagen og Bønhørlig Resolution.» |
108 | oppmålingsforretning i 1799. Løkke 44 har derimot et tillegg, så kanskje de har hatt |
108 | plassen til sønnen Frode. Frode betalte 200 rd, men han skulle betale ut sine to |
108 | paa vor ansøgning, at indheigne disse jordestimler, Hvilket vi Underdanig bede |
108 | på Østby (løkke 32). |
108 | Resolution herpaa, og vi dette Foraar mer skede at andre ville tilegne sig og indhegne |
108 | Raad Heltzen i hands Sæterhavn, er umulig at lade vore Creature havne i denne |
108 | seg andre gang oktober 1811 med Astri Maria Mortensdtr. Grue, enke etter Christen |
108 | Svene. Ingeborg var enke etter Ola Andresen Solom, de hadde bodd på Kallerud i |
108 | søsken. Bare en måned etter overdragelsen av plassen døde Kari i april, 62 år. Hun |
108 | saa aldeles betagen at det paa ingen maade, uden at fornerme (S.T.), Hr Justits |
108 | tiltrænger, Saa har vi Herom for meere end et Aar siden underdanig insinueret |
108 | udmark, men nøder at bortleie dem til langt fraliggende Stæder til nogen uleilighed |
108 | umyndige søsken, Hans og Maren med 44 rd. Resten ble betalt til moren og andre |
108 | Utstedt skift ebrev i juni 1792, men først tinglyst i mars 1806 da enka Kari overlot |
108 | vore anføyende herom Men da vi ike har været saa Lykelige hidtil at erholt nogen |
108 | vore Creature havenende Havn og Bete da vi endog derimod erbyde os at lade |
109 | «Da askillige uberettigede Personer benytter Fiskerie paa de vores havende |
109 | «Ligeledes fredlyser jig paa samme Maade min i Brughavende Gaard Bæver samme |
109 | 1837 til hytteskriver Mathias Werner for 9 sp. Rundt 1840 bodde Th ore Olsen Lyng |
109 | 200 sp. Faren Gullik hadde kjøpt løkke 46 i Spitegrenda to år tidligere, mer om hele |
109 | 80 sp og Ole Pettersen Weido et «quindeslod» på 40 sp, de utstedte en 1.prioritets |
109 | advarer off entligen til Tinge imod samme under forbeholdenhed av vor lovlige Ret,» |
109 | benevnte vore Eiendommer fredlyste i Henseende til al slags Benytelse af Fiskeriet og |
109 | De nye eierne var brødrene Ole og Niri Gulliksen Garder og kjøpesummen var |
109 | deraf som uhjemlet og fornærmende for mig.» |
109 | Dette ble også attestert av byfogd Kofoed som hadde Bæver Gård. |
109 | Dorthes nevø, Zacharias Christiansen Myhra (løkke 34) hos dem. |
109 | Eiendomme Spitenløkken og Spitenpladsen tilhørende Strands og Bugter og derved |
109 | emigrerte til Amerika så tidlig som i 1853. Mer om familien på løkke 26. I 1844 bodde |
109 | familien der. Brødrene arbeidet ved våpenfabrikken. Niri kjøpte ut broren Ole i 1859 |
109 | faren. Året etter ved FT-1865 bor Niri, foreldrene og brødrene Ole, Gullik og Nils her |
109 | Fiskerettighed og forbeholder mig et lovlig Ret til at forekomme andres Benyttelse |
109 | Frode døde juli 1844 og hadde ingen barn fra de tre ekteskapene. Dorthe arvet plassen |
109 | hos dem, han var fast ansatt ved Armen Gruve. Han ble gift i 1848 med Dorthes |
109 | hus. Løkke 48 i Spitegrenda ble stort sett leid bort. Dorthe og mannen Lars solgte den |
109 | Huset her ble leid i 1848 ut til Mari Rasmusdtr. Spiten på 17 år og Jøran Aslesdtr. |
109 | i 1852 til Niels Th omasen Spiten som fra før hadde løkke 47. |
109 | Lande på 24 år. Jøran hadde broren Hellik på løkke 49 i Spitegrenda. Hun ble gift |
109 | Løkke 51 som faren Fredrich hadde ryddet i Spitegrenda, solgte Frode i september |
109 | Magnus Schultz som eier løkke 19 og 21, fi sket i Spiteevja: |
109 | med 100 sp. Da hadde Ole kjøpt løkke 51-52-53-54 innerst i Spitegrenda tre år før, |
109 | med Johan Christiansen Myhra, løkke 48 i Spitegrenda. I oktober 1848 solgte Lars |
109 | mer om hans familie der. |
109 | needtrede Ager og Eng i Nærheden af Fiskepladserne, saa er det vi herved vil have |
109 | niese, Henricha Johnsdtr. Østby fra Tangen i Kjennerudgrenda. Th ore og Henricha |
109 | Niri kjøpte også løkke 46 av broren Gullik i 1864, som igjen hadde kjøpt den av |
109 | og Dorthe plassen her til Morten Olsen Hugsted for 200 sp. Morten hadde fra før en |
109 | og løkke 48 i Spitegrenda, som Frode hadde kjøpt i 1807. Hun betalte nå morsarven |
109 | pantobligasjon i plassen. Dorthe gift et seg igjen september 1846 med enkemann og |
109 | plass i Hugsted, men da han kjøpte Bæver gård 1851 ble denne plassen solgt året etter. |
109 | poteter. |
109 | på plassen. De hadde to store kveg på båsen og ellers ⅛ Lb bygg, ⅛ havre og ½ med |
109 | På sommeren 1816 fredlyser Frode, nabo Aron Spiten som nå har løkke 44 og |
109 | SA Lars Mortensen Otterbeck og fl yttet til byen. Lars var tømmermann og arbeidet |
109 | som snekker ved «Værkstedet». De bodde antagelig i Stixrudgata hvor Lars hadde |
109 | til Astri Marias to barn, Frodes andre kone. Politibetjent Anders Semb fi kk |
109 | tilføyer os Skade og alt som paa Fiskerie os som Eiere tilkommer, men ogsaa ved at |
110 | «Oslo» og hadde billett til Wisconsin i september 1906, Anne dro i februar året |
110 | (løkke 12). De overtok. |
110 | 1. Jørand, 1859-1945, f. i Flesberg, g.1881 m. Hans Syvert Knudsen Lia |
110 | 1888, billetten var betalt. Han reiste sammen med Olaus Evensen Bæver (løkke |
110 | 2. Ole, 1862-1944 i Flesberg, K 1777, emigrerte i 1890, g.1891 i Vernon, Dodge |
110 | 3. Gunhild, 1865-1894, f. i Flesberg, K 1879, g.1891 m. SA Olaus Antonsen, |
110 | 4. Gullik, 1869-1951, f. i Flesberg, K 1883. Gullik reiste til Chicago med «Geysir» i |
110 | 5. Gulbrand, 1872-1951, f. i Flesberg. Reiste til Cayson, USA i 1882, billetten var |
110 | 6. Anne, f.1875, K 1890, tjenestepike hos kjøpmann Lorentzen i 1900, g.1901 m. |
110 | 7. Berit, f.d.1878, hjemmedp. av far, mor og Barbro Frodesdtr. |
110 | 75). Ble g.1902 m. Emma Lovisa Bungum, 1879-1968, f. i Hayfi eld. Bosatt i |
110 | 8. Berthe, f.1879, K 1894, var tjenestepike hos Falch før hun reiste til Minnesota i |
110 | 9. Ingeborg, f.1881, K 1896, reiste med skipet «Angelo» til USA i 1905 – se søsteren |
110 | Albert Halvorsen, f.1878 i Min., og bodde i Stuttsman Co. N. Dakota, tre barn. |
110 | Amalie Olausdtr. Bryn. Hun var fra plassen Myhra (løkke 34) i Østbygrenda. Før |
110 | april 1905 sammen med søsteren Ingeborg og niesene Emma Jørgine og |
110 | Berget og Løstadåsen før de fl yttet til Bævergrenda i 1875. Her var Gullik forpakter på |
110 | Berthe. Gift 1908 m. Christopher Evensen, 1874-1935, bodde i 1930 i |
110 | betalt. Ble g.1893 m. Betsie Johnson, 1861-1942, 2 barn og bodde i Hayfi eld. |
110 | bryllupet. Fikk en datter mens de bodde i Bævergrenda. Flyttet på Korpemoen. |
110 | Brynsplass (løkke 12) før han kjøpte her i september 1877. |
110 | Co. m. Mathilde Kyllo, 1870-1964, hadde 2 barn. Bosatt i Hayfi eld, Minnesota. |
110 | etter med «Montebello» og hadde en betalt billett til Minnesota. De bodde i |
110 | f.1839 fra Søre Væråsmogen, også i Flesberg. De gift et seg i 1859 og bodde på Øvre |
110 | f.1869 i Laurdal. De var dissentere, hun meldte seg ut av Statskirken dagen før |
110 | fra Flesberg. Han var f.1836 på Løstadåsen i Flesberg og kona Jørand Gulbrandsdtr. |
110 | gikk ved et «underhåndsbud» for 350 sp eller 1400 kroner til Gullik Gulliksen Berget |
110 | Gullik og Jørand hadde disse barna: |
110 | Hayfi eld eller Stewartville, Minnesota. |
110 | Hayfi eld, Min. og hadde 7 barn. |
110 | hun gift et seg var hun tjenestepike hos sogneprest Th orne sammen med søsteren |
110 | Jetta. Niri og Barbro fi kk ingen barn og begge døde i 1875. Under FT samme året |
110 | Karoline Gustava, se under. Billettene var betalt. Berthe ble g.1906 m. Johan |
110 | med havre og 1 med poteter. Skift eforvalteren i boet solgte plassen på auksjon og den |
110 | Niri var født i Svene i november 1824 og gift et seg i april 1867 med Barbro Marie |
110 | Stewartville, Minnesota, hadde fi re barn. |
110 | står det at plassen er ubebodd og forrådet på plassen da de døde var ¼ tønne bygg, ¼ |
110 | vognmann Jacob Emil Toresen Damtjernhaug, f.1873. Jacob reiste med skipet |
111 | Av de ni barna var det bare de to eldste døtrene, Jørand og Gunhild som ble igjen |
111 | Birger, Emma og Jørand. Foran Sverre. |
111 | Biringsplass (løkke 11B) etter hans foreldre. De solgte Biringsplass i 1903 og fl yttet til |
111 | Det var trange kår for de fl este og mange ungdommer i grenda reiste «over there». |
111 | Fire år etter da Ingeborg og søsteren Berthe med to nieser dro til Amerika, ble |
111 | Gullik var jordbruker og arbeidet ved våpenfabrikken alt før han fl yttet fra Flesberg, |
111 | han døde i 1882. Jørand ble alene med en ungefl okk på åtte, hun hadde sikkert harde |
111 | i gamlelandet. Etter muntlig tradisjon dreiv gamle Jørand Spiten noe med salg av |
111 | Jørand alene på plassen. Datteren Jørand gift med Syvert Knudsen Lia hadde overtatt |
111 | Korpemoen. Men i desember 1914 overtok de her og mora Jørand skulle ha «Husvære |
111 | Kaalrabi - 1 Kjør» |
111 | med «husgjerning» hjemme. Våningshuset hadde 1 etasje med 1 værelse og kjøkken, |
111 | mineralvann, sjokolade osv., nærmest en kiosk, og Spiten var da et samlingssted for |
111 | og alderdoms tilfælde og alt hva jeg maatte tiltrænge ved siden av min enke- |
111 | sammen med husets folk og fri ved, fri og forsvarlig røkt, pleie og oppvartning i sykdom |
111 | Syvert Knutsen Lia og Jøran Gulliksdatter Spiten med barn. Fra v.: Carl Johan, Syvert, Caroline, |
111 | til Amerika, en etter en. |
111 | ungdommen. I FT-1900 står Jørand som jordbruker og yngstedatteren Ingeborg drev |
111 | utenfor var det 5 Ar af Have og de hadde «1 Hl Poteter - 3 Ar Gulerødder - 1 Ar |
111 | år med å fø fram resten av barnefl okken. Men barna var også til god hjelp før de reiste |
112 | 1. Emma Jørgine, 1882-1886, døde av dift eri. |
112 | 1. Gunnar, f.1928, g.1946 m. Gerd Foss. Se under 8239-2. |
112 | 1925. |
112 | 1929, visstnok av gruvetæring (silikose) og kona Jøran drev plassen videre med hjelp |
112 | 2. Karoline Gustava, 1884-1886, døde også av dift eri bare fi re dager etter søsteren. |
112 | 2. Sigurd, f.1930, g.1949 m. Gerd Lund. Se under 8239-3. |
112 | 3. Emma Jørgine, f.1887, K 1901, reiste til Minnesota i 1904. Billetten var betalt. |
112 | 3. Randi, f.1931, g.1962 m. Finn Knutsen fra Oslo. Bor der, har en datter og en |
112 | 4. Karoline Gustava, f.1889, K 1903, reiste til Minnesota med søsteren, se over. |
112 | 4. Signe, f.1936, g.1956 m. Ove Jordskogen fra Brandbu. Bor i Karlstad, Sverige, 3 |
112 | 5. Annie, f.1939, g.1959 m. Kjell Darrud, f.1938. Se neste eier. |
112 | 5. Karl Johan, f.1891, K 1905. Reiste til Minnesota i mai 1908. Billetten kostet 237 |
112 | 6. Signe Jensine, 1893-1896, d. av skarlagensfeber. |
112 | 7. Jon Sverre, f.1896, K 1910. |
112 | 8. Birger Ingolf, 1900-1988, g.1926 m. Gunvor Vetterstad, 1905-1979. Hun var fra |
112 | arbeid som sjåfør i 1924. Sønnen Sigurd forteller at Mineralvannfabrikken plutselig |
112 | av yngstesønnen Birger. |
112 | barn. |
112 | besiktning av geværdeler, men han trivdes ikke og sa opp i mai 1918. Han tok isteden |
112 | Birger begynte på 3 måneders fi lerkurs i KV oktober 1915 og arbeidet med fi ling og |
112 | Birger gift et seg i 1926 med Gunvor Vetterstad og de overtok plassen i april 1935. |
112 | Birger og Gunvor fi kk disse barna: |
112 | Birger overtok gjelda på plassen og restbeløpet var «godtgjordt for det arbeid, hjelp og |
112 | Hun hadde med seg 100 kroner og dro sammen med søsteren Karoline og to |
112 | i året eller 1800 i 5 år. |
112 | kroner, han hadde med seg 40 kroner. Bodde i 1930 i Fairchild, Montana. |
112 | pensjon av KV til fornødent livsophold og en anstendig begravelse, alt jeg har tilfalder |
112 | på 520 kroner var pensjonen på 364 kroner, som økte etter hvert til 375. Han døde i |
112 | samme vilkår som hennes mor hadde hatt. Føderådet hadde nå en verdi på 360 kroner |
112 | støtte som han gjennom en årrekke har ydet meg». Moren Jørand tok også føderåd på |
112 | Syvert og Jørand fi kk disse barna: |
112 | Syvert startet ved SV i juni 1873 og gikk av med pensjon i februar 1912. Av ei årslønn |
112 | Syvert». Føderådet ble verdsatt til 100 kroner årlig eller 500 i 5 aar. Jørand levde til |
112 | sønn. |
112 | tanter, se over. |
112 | Vetterstadplassen i Passebekk. De overtok. |
113 | 1. Erik, f.1959, 1.gg. m. Marit Sætra, har barna Th omas f.1980 og Heidi f.1982. |
113 | Annie og Kjell har en sønn: |
113 | Bryggeribilen som Birger Lia kjørte. Fra v.: Sverre Lia, Gustav Spiten og Birger Lia. |
113 | de har sønnen Anders, f.1998. |
113 | der som bryggerhuset nå står. Det ble bygd ny hovedbygning i 1965. Det gamle huset, |
113 | Ekteskapet oppløst. 2.gg.1994 m. Elfriede Maria Buchner, f.1962, fra Tyskland, |
113 | Gunvor og Birger hadde som regel 2 kuer, men krøtterholdet ble slutt i 1961. Det |
113 | huset. Skogstykket ble solgt til sønnen Sigurd og fi kk b.nr.6. Birger døde i 1988. |
113 | i 1938, antagelig som den første i grenda, og det var en ombygd lastebil. Den var |
113 | i bruk til i 1960. |
113 | med en gang utenfor i hele husets lengde. Birger skaff et seg motorisert trekkraft allerede |
113 | Noe av jordet ble utskilt til sønnene i 1956 og 1960, og i 1980 ble tomter også skilt ut |
113 | på Lia-hengsle den gangen, og de kom og tok han ut av jobben. Og der ble han! |
113 | som lå nærmere veien, besto av 2 tømmerstuer, så det var stor stue og stort kjøkken, |
113 | til datteren Annie og svigersønnen Kjell Darrud, men beholdt bruksretten til en del av |
113 | til døtrene Randi og Signe. Gunvor døde i 1979, og i 1980 solgte Birger eiendommen |
113 | var blitt opprådd for sjåfør, og de visste at Birger hadde tatt sertifi kat. Birger arbeidet |
113 | var et problem at det ikke var noe beite her. Nytt uthus ble bygd i 1936, det gamle lå |
114 | 1. Grethe, 1946-1987. Hun var g.m. Olaf Dorholt fra Lunde, bosatte seg der. De |
114 | 2. Berit, f.1949, g.m. Rolf Martinsen fra Drammen. Se nedenfor. |
114 | 3. Kari, 1954-2012, g.1971 m. Kåre Urdalen, f.1946, fra Ljøterudkroken og bosatt |
114 | 4. Jørn, f.1961, ug. |
114 | 5. Gunn, f.1965 g. og skilt, bor i Oslo, har en sønn. |
114 | A/S i Kongsberg, mens |
114 | Annie var tannlegeassistent |
114 | Birger Lia skjøtet denne tomta over til sin eldste sønn Gunnar i 1956. Ifl g. Gunnar |
114 | daglig leder i Darrud |
114 | Darrud Eiendomsdrift |
114 | De bygde nytt, stort hus |
114 | der. 3 døtre. |
114 | Eiendomsdrift . |
114 | er snekker av yrke og |
114 | fl yttet dit. |
114 | fl yttet hit i 1992. Han |
114 | foreldre, men leide så hus i 6 år oppe i Løkka hos Magnhild Hagen inntil de fl yttet |
114 | fra 1957. Sønnen Erik |
114 | fra 1984 til 1994. Han har |
114 | Gerd og Gunnar har disse barna: |
114 | Gunnar ut at de ville starte en dagligvarehandel i Bævergrenda, og satte opp et tilbygg |
114 | H.nr. 8239-2 Bævergrendveien 119 |
114 | har 2 sønner. |
114 | Høyonn med ombygd bil som traktor ca 1940. Bak rattet Birger Lia |
114 | I 1975 fi kk Gunnar stillingen som bestyrer for Vinmonopolet på Rjukan, og familien |
114 | inn i eget hus. Gunnar var ekspeditør ved Vinmonopolet. Etter noen år fant Gerd og |
114 | inntil det gamle i 1981. |
114 | Kjell Darrud hadde travhester |
114 | kort, og konkurransen ble for hard. De måtte legge ned drift en i 1971, etter få års drift . |
114 | med døtrene Signe og Randi. Helge Bolstad med høygaff el. |
114 | på eiendommen |
114 | se 8286-1. Gerd og Gunnar bodde til å begynne med i bryggerhuset hos Gunnars |
114 | til butikk. Det viste seg at avstanden til de store dagligvarebutikkene på Kongsberg var |
114 | var huset allerede bygd og tatt i bruk i 1954. Gunnar, f.1928, ble g.1946 m. Gerd Foss, |
114 | ved Folketannrøkta |
115 | 1. Heidi, f.1970. |
115 | 1. Susann, f.1978, bosatt i Oslo. |
115 | 1. Terje, f.1949, g.1972 m. Astrid Landemoen fra Sandsvær, har to barn. |
115 | 1993. Gerd er utdannet sydame og var i mange år bestyrer av kommunens |
115 | 2. Anne Marit, f.1956, g.1982 m. Vegard Fusche Hansen, har to døtre, se 8257-3. |
115 | 2. Connie, f.1971. |
115 | 2. Stian, f.1982, bosatt i Bergen. |
115 | Anne og Vidar har to barn: |
115 | Avanja Bæver noen år, og i bryggerhuset på gården til Sigurds foreldre. |
115 | Berit og Rolf har disse barna: |
115 | bygde her. Gerd, f.1929, datter av Anne og Olaf Lund fra Bakkane i Jondalen. Sigurd, |
115 | Denne tomta ble skilt ut fra hovedbølet i 1960, og det var Gerd og Sigurd Lia som |
115 | døde i 2016. |
115 | f.1930 og oppvokst her på Spiten. De gift et seg i 1949 og hadde tidligere bodd hos |
115 | Familien bygde seg hus på Ulland i Svene og fl yttet dit i 1980. |
115 | Gerd og Sigurd har to barn: |
115 | H.nr. 8239-3 Bævergrendveien 109 |
115 | hjelpesystue. Da den ble nedlagt arbeidet hun som barnehage-assistent. Gerd |
115 | Huset ble ikke solgt før i 1980, og i mellomtiden var det datteren Berit og hennes |
115 | Kongsberg Kommune. |
115 | Kongsberg siden 1976. Han er gift med Anne Grinderud, f.1955, fra Mjøndalen. De |
115 | mann, Rolf Martinsen som leide huset. |
115 | Mineralvannfabrikk. Fra 1973 var han ansatt ved Kongsberg kommune, og ble førtidspensjonert |
115 | Ny eier ble Vidar Pettersen, f. 1952, opprinnelig fra Drammen, men hadde bodd på |
115 | Sigurd arbeidet ved Stenbek Verktøyfabrikk, og 10 år som sjåfør ved Kongsberg |
115 | utvidet og bygde om huset i 1984. |
115 | Vidar Pettersen driver fi rmaet BMO Entreprenør i Kongsberg. Anne er ansatt i |
116 | «Jordløkke og et derudi staaende Gammel Lade, begge Deele til at følge ham.» Schanke |
116 | «Søndre Spiten kaldet - |
116 | ». Berthel leverte restene av ovnen til SølfVerkets JernHammer for omsmelting og |
116 | 1766 – 1786 Berthel Berthelsen Sund/Spiten 1816 – 1820 Enka Aase Larsdatter |
116 | 1786 – 1797 Knud Andersen Schanke 1820 - Aase og Ole Gj. Skajem |
116 | 1797 – 1816 Magnus Schultz |
116 | bedærvet.» Saken kom opp for retten hvor Hellik, Peder Moing og kona måtte vitne. |
116 | Berthe Maria og Berthel overtok denne søndre halvparten som ble løkke 19. Datteren |
116 | Berthel Berthelsen og Arne Andersen mot at de betalte gjelda på plassen. Datteren |
116 | Berthel og Berthe Maria gift et seg samme året som de overtok og bosatte seg her. Ved |
116 | Berthel og Berthe Maria hadde begynt å rydde en plass i Spitegrenda. Denne plassen |
116 | Berthel solgte plassen i august 1786, året etter brannen, til Knud Andersen Schanke, |
116 | betalte 102 rd og 73 sk, kanskje var dette summen på gjelda Berthel hadde overtatt. |
116 | ble i 1820 slått sammen med løkke 21. |
116 | ble seinere løkke 48, se mer om familien der. Knud Schanke hadde denne løkka i ni |
116 | Datteren sprang over veien og varslet naboen Peder Moing og kona Else som straks |
116 | Denne løkka hørte til Nordre Spiten som besto av løkke 18-19-21 fra starten av. Den |
116 | døde og enka Kirstine Pedersdtr. Østby delte plassen i 1766 mellom svigersønnene |
116 | Eiere: |
116 | fi kk utbetalt 1 rd og 94 sk fra den Kongelige BergCasse. Han mottok en attest som han |
116 | for å se om kakkelovnen var noe verdt. De kom tilbake til retten og fortalte at de |
116 | foreviste i retten. |
116 | fra Nord til Søer langs Evien var Længden 143 allen |
116 | hadde «besigtiget Jern Kakkelovnen, den var saa bedærvet at den ike kunde opsættes |
116 | Ingen visste hvordan brannen hadde startet. Det ble sendt to mann til branntomta |
116 | Kari og Arne overtok den nordre halvparten som ble løkke 18. |
116 | kom for å hjelpe. Men det var et «stormende Vejr og Ilden tog til, huset var gammelt |
116 | ligger mellom Lågen og hovedveien og er den midterste delen av Nordre Spiten. Løkka |
116 | Niels Th omasen Spiten eide Nordre Spiten. Han hadde solgt løkke 21 i 1755. Nils |
116 | og lldet og nedbrendt strax og Kakkelovnen som stod tilbage, blev af Ilden noget |
116 | Platzen blev opmaalt fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 119 allen |
116 | sto opp av taket. Han banket på vinduet og fi kk Berthe og ungene ut av huset. |
116 | Søndre Spiten – løkke 19 |
116 | taksasjonsforretningen i 1769 står det: |
116 | til Evien fra øst il væst var Bredden 133 allen |
116 | udi dette Søedvæstre Hiørne Spidser Gierdet sig |
116 | Ved sekstida en morgen i mai 1785 gikk Hellik Andersen forbi huset og så at fl ammene |
117 | - Længde 244 7/8 Alen - Brede 115 1/8 Alen». Johannes betalte 40 rd for løkka og pantsatte |
117 | «at hand ikke har Kundet indtage noget der til, Viiser sig, i det paa Søndre og Nordre |
117 | 1755 – 1772 Johannes Pedersen Østby 1797 – 1820 Aron Rasmussen Spiten |
117 | 1772 – 1776 Enka Eva Johannesdtr. Aasland 1820 – Ole Gjermundsen Skajem |
117 | 1776 – 1797 Enka Eva og Johan O. Smaaland |
117 | ble i 1820 slått sammen med løkke 19. |
117 | den for 36 rd og 93 1/3 sk. Årlig grunnleie til Bæver Gård var i begynnelsen 36 |
117 | Eiere: |
117 | eller Laugen» |
117 | fra øst til Væst og Evien paa Nordre Ende i Bredde 110 allen |
117 | gift et seg igjen med enkemann Johan Olsen Smaaland. De solgte videre i 1797 for 100 |
117 | Gjermundsen Skajem for 80 rd. Ole overtok også naboløkka nr. 19 ved et gift ermål |
117 | Johannes døde i 1772. Kona Eva Johannesdtr. Aasland hadde løkka i fi re år før hun |
117 | ligger mellom Lågen og hovedveien og er den søndre delen av Nordre Spiten. Løkka |
117 | Løkka ble i mai 1755 solgt fra Niels Th omasen Spiten, eier av Nordre Spiten, «et |
117 | Løkka hørte fra begynnelsen av til Nordre Spiten som besto av løkkene 18-19-21. Den |
117 | Løkken blev opmaalt som fra Nord til Søer langs Veien var i Længde 221 allen |
117 | og familien under løkke 44. Han hadde løkka til 1820 før han solgte til kjøpmann Ole |
117 | og fra Veien øst til væst i Bredde paa Søndre Ende 55 allen |
117 | rd til Aron Rasmussen Spiten. Aron bodde på løkke 20 tvers over veien. Mer om Aron |
117 | samme året og begge løkkene har seinere vært sammenslått. Se videre løkke 19-21 |
117 | seinere med kjøpmann Ole Gjermundsen Skajem. De kjøpte også løkke 21 som lå på |
117 | siide Naboe Platz Haver Støder til hans, paa øst siden Veien, og væst Siden Evien |
117 | skift eforretning etter Magnus og enka Aase Larsdatter overtok. Hun gift et seg fi re år |
117 | skilling, men ble senere satt ned til 32 sk. Johannes og kona bodde på Schwabemoen. |
117 | Spiten/Spitenløkka – løkke 21 |
117 | Støkke af min paaboende Plads Spiten til min Kiære Svoger Johannes Pedersen Østby |
117 | sørsida, i 1820. Siden har disse to løkkene vært en eiendom. Se videre under. |
117 | Under taksasjonsforretningen i 1769 forklarte Johannes |
117 | under. |
117 | år før han solgte videre i august 1897 til Magnus Schultz på Nymoen. I 1816 var det |
118 | 1820 – 1834 Ole Gjermundsen Skajem 1896 – 1909 Ole Hansen Braata/Lillemoen |
118 | 1834 – 1834 Tosten Gj. Skajem og Ole O. Eie 1909 – 1924 Kittil G. Lia |
118 | 1834 – 1855 Anders Laugerud 1924 – 1928 Ole Andersen Skinnes |
118 | 1855 – 1862 Even Gulliksen Østby 1928 – 1959 Kittil G. Lia |
118 | 1862 – 1888 Johan Fredrik Eriksen 1959 – 1996 Erland og Inger Elgen |
118 | 1888 – 1892 enka Lina Eriksen 1996 – Solfrid og Svein Erik Isaksen |
118 | 1892 – 1896 Hellik og Niri Levordsen Ramsrud |
118 | 1896. |
118 | betalte 100 kroner for skogstykket som fi kk g.nr. 896b. I 1876 tillot han Dampsaga å |
118 | ble eiendommen solgt til Oles bror, Tosten Gjermundsen Skajem i Nore og Ole Olsen |
118 | bygde nye hus på løkkene som nå ble en beboelig plass. Etter sju år solgte Even videre |
118 | Bævergrendveien 83 |
118 | da utskift ningen av Sølvverkets skog skjedde i 1886. Han var ikke interessert i skogen |
118 | Eie på Risteigen i Rollag. De betalte 512 sp for begge løkkene. Skajem og Eie solgte |
118 | Eiere: |
118 | Fellesfl øtningen. De var fritatt for eventuell skade tømmeret som kom inn på land |
118 | Gml. G.nr. 896 a – H.nr. 8137-1 |
118 | Hellik og Niri Levordsen Ramsrud for 1.900 kroner. |
118 | I 1834 ble det holdt auksjon over kjøpmann Ole Skajems bo og ved 3. gangs auksjon |
118 | kunne forårsake, når tømmeret «utrulles med tilbørlig hastighet». De fi kk også lov til |
118 | Lina Eriksen, som nå var eier, et jordstykke langs Lågen med strand og vannrett til |
118 | løkke 18. Plassen ble kalt Plassen Spiten og overtok også navnet Søndre Spiten, |
118 | Løkkene ligger mellom hovedveien og Lågen. På sørsida har vi løkke 45 og på nordsida |
118 | løkkene videre samme året til stiger Anders Laugerud med «paastaaende Bygning og |
118 | men det ble etter hvert Skinnes-løkka etter en av eierne. |
118 | Nedre Bråta i Svene, og ble også skrevet for Ole Hansen Braata. Lillemoen var en |
118 | og solgte den videre ved årsskift et 1889-90 til Aron Rasmusen Spiten (løkke 44). Aron |
118 | Ole Hansen Lillemoen kjøpte eiendommen av Hellik og Niri Levorsen Ramsrud i |
118 | Ole, f. 1848 i Svene. Han var ugift og rentenist står det i FT-1900. Han var f. på |
118 | oppføre pæler og anlegge lenser utenfor Spite-evja, uten erstatning. I 1891 solgte enka |
118 | original og hadde fartet mye om i verden. I en artikkel i «Langs Lågen» - nr.1-1993 |
118 | paa Bæver Grund for 600 Spd» til Even Gulliksen Østby (løkke 32) i juni 1855. Even |
118 | Stiger Laugerud hadde løkka i 21 år før han solgte «Græsløkke med Lade i Spiten |
118 | står det at han hadde tatt underoffi sers-skole og vært brannkonstabel i Kristiania, |
118 | Søndre Spiten / Skinnesløkka – løkke 19 – 21 |
118 | til baker Johan Fredrik Eriksen i 1862, til en pris av 550 sp. Eriksen var eier av plassen |
118 | utvandret til Australia i 1871 og var der i fl ere år, og siden mange år i Amerika. Der |
118 | øvrige Tilhørigheter» for 490 sp og tapte penger på salget. |
118 | å oppsette 2 à 3 kar utenfor evja. Hun hadde eiendommen i fi re år før hun solgte til |
119 | 1. Gunvor, f.1906 på Fiskum, fl yttet til Oslo, g. der med en som het Kurt. Ingen |
119 | 2. Alf, 1907-1991, f. på Fiskum, ug. Var sagmester på Hellebæk-saga og bodde i |
119 | 27. Han ble g.1906 på Fiskum m. Gunda Andreassen, 1885-1963, fra Fiskumplass på |
119 | 2800 kroner. Han fl yttet så til Svene der han bygde seg ei stue ved Furuly og levde der |
119 | 3. Gustav Hjalmar, 1911-1989, g. m. Synnøve Wetterstad, 1920-1996. Ingen |
119 | 4. Jone, 1912-1980, g.1939 m. Peder Kolberg, 1904-1989, bodde på |
119 | 5. Esther, 1915-1972, g.m. Helge Olsen, bygde hus på tomt utskilt fra Dildokk. Ei |
119 | 6. Hjørdis, 1917-1997, 1.gg. m. Erik Halvorsen, en sønn, 2.gg.1947 m. Martin |
119 | 7. Solveig, 1919-1943. Ugift , fl yttet til Oslo. |
119 | at Ole Hansen hadde laget en slags ovn som han kunne fyre med sagfl is, en patent |
119 | av sin far at det bodde en kar her som hette Ola Skyrud som var fra Solørtraktene. |
119 | barn. Gustav var også sagmester. |
119 | barn. Hun døde før hun var 30 år. |
119 | datter. |
119 | Det var andre tider det. I hans eiertid brant huset her ned. Ragnvald Lia forteller |
119 | Dildokk. |
119 | En annen kar som bodde her ei tid var «Fyrsten». Han het Sigurd Johnsen, f.1883, |
119 | f.1913. Sigurd Johnsen var anleggsarbeider, og en kjempekar i likhet med Ola Skyrud. |
119 | Familien fl yttet mye etter som det var arbeid å få, og de bodde bl.a. på Røråsplassen, |
119 | fra distriktet, ble nærmest lassis til slutt. Siste gang Niri Lia traff Ola Skyrud var han i |
119 | Gamleveien. Karl Johan var tippoldebarn av Ole Christophersen Hugsted på løkke 29. |
119 | gift , men hadde visst ingen barn, i hvert fall ikke som bodde i grenda. Han forsvant |
119 | han kjente til fra Amerika. En kveld han var borte hos Gustav Spiten hvor de satt og |
119 | Han var stor og tjukk og veldig sterk, dreiv med muring og anleggsarbeid. Han var |
119 | Her fra Bævergrenda har vi muntlig tradisjon om at han jakta litt, skjøt bl.a. ekorn |
119 | i Sunnegrenda, Vestfossen og til slutt i Sandsvær. «Fyrsten» ble slått ihjel med ei bilsveiv |
119 | I årene 1909 til 1918 vet vi ikke nøyaktig hvem som bodde her. Ragnvald Lia hørte |
119 | Karl Johan Hugsted, 1882-1955, bodde her med familien sin fra ca. 1918 til 1926- |
119 | Karl Johan og Gunda hadde disse barna: |
119 | lag med noen tatere. |
119 | Myrmel, 1922-1995. Bodde i Dildokk i mange år, har 2 døtre. |
119 | Numedalsveien. Ei datter Grethe. |
119 | og brukte kjøttet. Han fortalte at av kjøttet på ett ekorn fi kk han to pene kjøttkaker. |
119 | og kona Anna Nikoline, 1884-1978, var begge fra Oslo. De hadde en sønn, Helge, |
119 | spilte kort eksploderte ovnen, og stua brant ned. Han fi kk da kjøpt stua på Tangane i |
119 | til 1935. |
119 | Tverrelvdalen, og den ble satt opp her. Sommeren 1909 solgte han til Kittil G. Lia for |
119 | var han mesteparten av tida i Chicago, men også et par år i Nebraska og Georgia. |
119 | ved et slagsmål i Smedkroken omkring 1930. |
120 | 1. Eugen Wolff , 1908-1983, reiste til Canada i 1927, g.m. Th elma Walstrøm og |
120 | 2. Asbjørn Kåre, 1911-1993, reiste til Oslo, g.m. Edith, 1919-2001, de fi kk ei |
120 | 3. Aslaug Signe, 1913-1982, f. i Oslo, g.1933 m. Aksel Bæver, se 8290-1 |
120 | 4. Tormod Sten, 1916-1992, g.m. Borghild Th erese Gjestemoen, 1915-2004, fra |
120 | 5 barn. |
120 | 5. Leif Henry, 1918-1939, ug., omkom ved vådeskuddulykke. |
120 | 6. Elsa Marie, f.1922, reiste til Oslo og er gift der, ei datter. |
120 | 7. Egil, f.1925, dro til Sverige under krigen, og slo seg ned i Dalarne. Drev som |
120 | 8. Th or, f.1927, reiste til Oslo, arbeidet v. Standard Telefon & Kabel. Gift og har ei |
120 | 9. Einar Magne, f.1933, bor i Saggrenda, g.1953 m. Ingjerd Tomta, 1934-2012, |
120 | Aksel Bæver forteller: Trelasthandler Skinnes, som bodde på Glitre, eide |
120 | Bæverplassen. |
120 | datter. |
120 | datter. Arbeidet ved Standard Telefon & Kabel. |
120 | De ble gift i november 1908. |
120 | Denne familien fl yttet over til plassen Dildokk på andre sida av Lågen. |
120 | ei tømmerstue med to forholdsvis store rom. Det ble fortalt at ved storfl ommen i 1927 |
120 | fi kk 5 barn. Bodde i 1983 i Quesnel, British Columbia, Canada. |
120 | fra det gamle veiskillet til Kampestadgrenda, men i 1937 kom de igjen fl yttende til |
120 | har 2 sønner. Arbeidet i Våpenfabrikken. |
120 | havn der oppe. Det sto en liten stall (et skur) nede ved evja. Huset her var fram til 1960 |
120 | Henrik Syvertsen. Kona var Marie Pedersen, f.1890, datter til sagmester Lars Pedersen. |
120 | her i 1927 var Marie og Einar Syvertsen. Einar, f.1886, var fra Gamlegrenda, sønn av |
120 | i dørhandtaket. Kjellerlemmen lå og duppa i vannet. |
120 | Kittil Lia solgte plassen i 1924 til Ole A. Skinnes sammen med løkke 45 og noen |
120 | Marie og Einar hadde disse barna: |
120 | men litt nærmere evja. Muligens var det en stall i låven, og Skinnes hadde hester på |
120 | Nore. De eide eiendommen Ommen i Nore, og drev med forpaktning. Har |
120 | parseller av løkke 22. |
120 | Skinnes kom i økonomiske vanskeligheter, og i 1928 ble eiendommen solgt på |
120 | Skinnesløkka. |
120 | Skinnesløkka. Den gang sto det en låve omtrent der som Bævergrendveien 89 nå står, |
120 | skogsarbeider, seinere som snekker og tømmermann. Gift og har 5 barn. |
120 | sto vannet så høyt at de måtte bruke båt mellom stua og uthuset, og båten ble fortøyd |
120 | Syvertsen-familien bodde her i første omgang til 1933, da fl yttet de opp til Berte |
120 | Th onhaugen på 8243-2. Derfra fl yttet de i 1935 til et hus som Kittil Lia eide, rett opp |
120 | tvangsauksjon. Det ble Kittil G. Lia som overtok igjen. De nye leieboerne som kom |
121 | 1. Roger, f.1960, g.1980 m. Inger Wedvik, har en sønn og to døtre. |
121 | 1. Steinar, f.1990. |
121 | 2. Solfrid, f.1964, g.1995 m. Svein Erik Isaksen, se neste eier. |
121 | 2. Stian, f.1992. |
121 | 3. Simen, f.1997. |
121 | arbeider som tekniker i Kongsberg Gruppen. Solfrid arbeider som renholder. |
121 | bosatte seg her. |
121 | bygd ny generasjonsbolig inne på det gamle tunet, hvor også moren Inger har fått |
121 | De bodde her til de døde, Th ora i 1974 og Tarald i 1975. |
121 | egen leilighet. Det nye huset ble tatt i bruk i 1997. Gamlebygningen er revet. |
121 | Erland var elektriker ved Våpenfabrikkens gassturbindivisjon, seinere ved Dresser |
121 | Erland, Tarald Elgen, f.1897 og hans andre kone, Th ora Brath f.1899, fl yttet hit. Han |
121 | Etter dem kom Einar Syvertsens datter Aslaug som i 1933 var blitt g.m. Aksel Bæver |
121 | f.1930, fra Labro og Inger Stordalen, f.1938, fra Jondalen, gift et seg samme året og |
121 | familien tilbake hit. Han dreiv mest som snekker og tømmermann og overvintret også |
121 | fl yttet til byen i 1959. Marie døde i 1976 og Einar i 1980. |
121 | hadde tidligere vært g.m. Olga Amalie Lindås, f.1899, som var Erlands mor. Hun døde |
121 | her et års tid i 1933-34, og fi kk datteren Hanna, f.1933, g.1954 m. Th orleiv Sæther fra |
121 | hit. De fl yttet herfra til Bæverplassen i 1937 fordi Anton, Aksels far, var blitt sjuk og |
121 | i 1937. Han var pensjonist etter å ha arbeidet på kraft -stasjonen på Labro i mange år. |
121 | I 1961 bygde de på stua så den ble større, fi kk to etasjer og det ble to leiligheter. Far til |
121 | I mellomtiden bodde det andre folk her, først Karl Løcka, f.1903, fra Kongsberg, |
121 | ikke greide seg aleine. Familien er omtalt under 8290-1. Så kom Einar Syvertsen og |
121 | Inger og Erland fi kk to barn: |
121 | Kittil Lia solgte den nordre delen av eiendommen i april 1929 til Hjalmar Fulsebakke, |
121 | men hadde vært samboere i mange år. Svein Erik Eriksen er f.1961 på Notodden, og |
121 | på Bjørnøya 2-3 sesonger først i 20-åra. Gamlefolka bodde aleine her på slutten og |
121 | Rand. Erland døde i 1995 og Inger solgte året etter eiendommen til datter og svigersønn |
121 | se 8237-4 under. Den gjenværende delen solgte Kittil i 1959 til Erland Elgen. Erland, |
121 | Solfrid og Svein Erik har solgt unna 2 tomter på sørsiden av huset, se under. De har |
121 | Solfrid og Svein Erik har sønnene: |
121 | som ble g.1933 m. Magnhild Gyrud, født i Oslo, oppvokst på Hedmark. De bodde |
121 | som til da hadde bodd på 8235-19. Som ovenfor nevnt gift et de seg i 1995, |
121 | Svene, bosatt på Kongsberg. Året etter fi kk de sønnen Bjørn, g. m. Anna Børsheim fra |
121 | Ulvik i Hardanger. Karl Løcka kjøpte seinere gård i Svartås og slo seg ned der. |
122 | (8233-1). Mary, 1908-1986, var fra Vestfossen, og Gullik, 1905-1976, var fra Hovin og |
122 | (Knutstad) og Leif Fulsebakke. Bak til v.: Jenny Fulsebakke f. |
122 | 1. Leiv Harry, 1924-2004, g.1954 m. Berit Pettersen, f.1929, fra Mjøndalen, de |
122 | 1923 med Jenny Gravningsmyhr, f.1894, fra Friskeplass (løkke 13). De bodde på |
122 | 2. Mildrid Th erese, 1926-2000, g.1952 m. Arild Knutstad, 1926-1976, se 8237-5 |
122 | av denne parsellen og hovedbølet. |
122 | De bygde også fj øs og låve og hadde som regel 2 kuer, gris og høner fram til 1946. |
122 | De hadde sønnen Terje, |
122 | der bodde Mary og Gullik Fosso fra 1942 til 1953. De hadde tidl. bodd et par år i Lia |
122 | der i 1985. |
122 | f.1939, g.m. Kari. Familien |
122 | familien sin til da. Det ble |
122 | fl yttet til Kongsberg. |
122 | Foran: Jøran Gravningsmyr og Mildred Fulsebakke |
122 | Friskeplass hos Jennys bror før de kom hit. |
122 | Fulsebakke og Kristiane Borgersdtr. (se Bæver skole). Hjalmar gift et seg i oktober |
122 | før hun på slutten kom på |
122 | gjerdet mot sør. Eventuell landleggsgodtgjørelse skulle deles likt mellom eierne |
122 | Gravningsmyr. |
122 | H.nr. 8237- 4 Bævergrendveien 95 |
122 | Hjalmar var fra gården Fulsebakke i Jondalen, f.1894 og sønn til Knud Jacobsen |
122 | Hjalmar var sølvverksarbeider og gikk av med pensjon på høsten 1941, pensjonen |
122 | Jenny og Hjalmar hadde to barn: |
122 | Jenny satt med eiendommen |
122 | Kittil Lia solgte denne eiendommen til Hjalmar Fulsebakke på våren 1929. Tomta |
122 | Mildrid på sørsida, se |
122 | opp i 2. etg. og bodde der |
122 | overtar. |
122 | Skavangertun. Hun døde |
122 | skjøtet over på sønnen Leiv, |
122 | som hadde bodd her med |
122 | strakk seg fra hovedveien til Spitevja og var på ca. 9 mål. Hjalmar betalte 3.500 kr. På |
122 | til i 1958, da ble den |
122 | tomta sto det en ladebygning med hesje. Han forpliktet seg til å oppføre og vedlikeholde |
122 | under. |
122 | under. Moren Jenny fl yttet |
122 | utparsellert ei tomt til søsteren |
122 | var maler av yrke. |
122 | var på 325 kr. Hjalmar døde i oktober 1944. Det ble innredet leilighet i 2. etg. her, og |
123 | 1. Anne, 1955-2006, g.m. Steinar Bergersen fra Oslo, tre barn. |
123 | 1. Erik, f.1953, g.1972 m. Anne Marie Bang Henriksen, f.1954, fra Rollag. De har |
123 | 2. Knut, f.1971, g.m. Zahra fra Marokko, bor i Oslo, to barn. |
123 | 2. Unni, f.1957, g.1984 m. Øyvind Nordal fra Nesbyen. Bosatt i Oslo, har en sønn |
123 | annet i den tysk-østerrikske hoppuka. |
123 | arbeidet han i Drammen hvor han gikk gradene fra telegrafi st til togdrift ssjef for |
123 | Arild Knutstad døde i 1976. Mildrid utdannet seg til hjelpepleier og arbeidet ved |
123 | av en muskelsykdom, og de fl yttet tilbake til Kongsberg. Huset her sto ferdig i 1966. |
123 | Berit og Leiv har to barn: |
123 | bodde på Kongsberg hvor Arild arbeidet i politiet. I årene 1959 til 1965 var han ansatt |
123 | Brynsplass (8257-1). |
123 | Denne tomta ble skilt ut fra 8237-1 i 1975, og skjøtet ble gitt fra Erland Elgen til |
123 | Denne tomta ble skilt ut fra 8237-4 i 1965 av Leiv Fulsebakke og skjøte ble gitt til |
123 | Drammen distrikt. Han var aktiv skidommer fra 1949 og tok internasjonal dommergrad |
123 | eiendommen i 2009. |
123 | Ekteskapet ble oppløst. |
123 | H.nr. 8237-5 Bævergrendveien 89 |
123 | H.nr. 8237-7 Bævergrendveien 75 |
123 | i 1966. Han dømte i mange internasjonale renn både i Norge og i utlandet, blant |
123 | Knut er lærer ved videregående skole i Oslo og Zahra er ingeniør. |
123 | Kongsberg Sykehus til hun fi kk pensjon. Hun døde i 2000. Datteren Unni overtok |
123 | Leiv var ansatt ved NSB fra 1944 til han gikk av med pensjon i 1990. De fl este årene |
123 | Mildrid og Arild har to barn: |
123 | og en datter. |
123 | som lensmannsbetjent i Nissedal og familien bodde på Treungen. Arild ble rammet |
123 | Stordalen, f.1942, er fra Jondalen og var g.m. Jorunn Simensen, f.1948 fra Meheia. |
123 | svogeren Birger Stordalen i 1971. Samme året ble huset bygd og tatt i bruk. Birger |
123 | søsteren Mildrid og hennes mann Arild Knutstad fra Brandbu. De ble gift i 1952 og |
124 | 1. Alan Hasselgård Jørgensen, f.1975, g.m. Miriam Hasselgård, bor på Nesodden, |
124 | 1. Boge, f.1965, bosatt i Sauargrenda i Eft eløt |
124 | 1. Stine f.1992 og bosatt i Haugesund. Hun er samboer med Rune Rundhaug |
124 | 2. Heidi, f.1969, g.m. Christian Skredsvig, bosatt i Knivåsen i Drammen, |
124 | 2. Helene f.1995, bosatt i Oslo. |
124 | 2. Lina Jørgensen, f.1978, g.m. Nils Erich Sommer Mathiesen, se 8252-6. |
124 | 3. Kristian f. 2001. |
124 | 4. Ingrid f. 2004. |
124 | Birger bor her, men han har overdratt eiendommen til datteren Heidi Stordalen |
124 | bygget huset her i 1998. |
124 | Bævergrenda. Tor er ingeniør i Kongsberg Gruppen, og Britt Elin er samhandlingssjef |
124 | Denne tomta ble solgt fra Solfrid og Svein Erik Isaksen i 1997. Kjøpere var Siv og |
124 | eier fi rmaet Imago Invest. Siv er utdannet barnepleier og født i 1968 i Lofoten. De |
124 | f. 1987. |
124 | H.nr. 8237-10 Bævergrendveien 81 |
124 | H.nr. 8237-11 Bævergrendveien 77 |
124 | Han er ivrig trekkspillentusiast og har spilt til dans i mange år med «Stordalens Trio». |
124 | har 3 barn. |
124 | i 1997, og bygde hus her. Tor Jørgensen er f.1949 i Narvik, og er gift med Brit Elin |
124 | i Vestre Viken Helseforetak (Kongsberg Sykehus). |
124 | Johnny Glenn Liverød. Johnny er født i Australia i 1966, og er ingeniørutdannet. Han |
124 | Jorunn og Birger har to barn: |
124 | Jørgensen, f.1951 i Trondheim. |
124 | Siv og Johnny har 4 barn: |
124 | Skredsvig i 2011. Birger har arbeidet som kontrolltekniker ved Den Kongelige Mynt. |
124 | Tor Jørgensen og Brit Elin Jørgensen kjøpte tomt av Solfrid og Svein Erik Isaksen |
124 | Tor og Brit Elin fl yttet til Kongsberg i 1980, og bodde på Gomsrud før de fl yttet til |
124 | Tor og Brit Elin har to barn: |
125 | «Platzen blev opmaalt fra Noer til Søer paa Mitten hvor længden var 442 Allen |
125 | (Løkke 20) |
125 | 1713. Peder ble gift 1751 med Maren/Mari Christensdatter Friis, datter til Christen |
125 | 1755 – 1769 Th omas Nielsen Spiten 1861 – 1889 Anton Emil Andersen |
125 | 1769 – 1769 Anders Pedersen Brua 1889 – 1921 Østen Olsen Finnebraaten |
125 | 1769 – 1793 Peder Pedersen Moing 1921 – 1924 Kittil G. Lia |
125 | 1793 – 1827 Aron Rasmusen Spiten 1925 – 1925 Ole A Skinnes |
125 | 1827 – 1848 sønnene Rasmus og Knud 1925 Delt mellom fl ere eiendommer. |
125 | 1848 – 1861 Enkemadam Olea Horn og |
125 | Anders Pedersen Brua kjøpte plassen for 260 rd, men han bodde nok ikke her for |
125 | av en ny plass innerst i Spitegrenda (løkke 49), mer om familien der. |
125 | av Sr. Zimmermann som bygsla Bæver gård. Årlig leie ble satt til 64 |
125 | de bla. sønnen Peder og datteren Berthe Maria som begge døde som små. Maren |
125 | Denne Nordre Ende Runder sig 85 Allen |
125 | Denne plassen ble kalt Østre Spiten, men er også nevnt som Øvre Spiten. Plassen lå på |
125 | der. |
125 | Eiere: |
125 | Gml. G.nr. 898 – H.nr. 8238-1 |
125 | løytnant Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsdtr. Berg på Vestfossen. Arbeidene |
125 | lå der vi nå fi nner Numedalsbanens stoppested Spiten. Han fi kk tillatelse til nyrydningen |
125 | Moing og hans første kone Berthe Andersdatter. Familien kom hit fra Modum rundt |
125 | Peder Pedersen Moing ble født på Kongsberg ca 1727, sønn av SA Peder Larsen |
125 | paa bemelte lang Linnie var Bredden fra øst til væst i Søndre Ende 59 Allen» |
125 | paa lang Linnien fra øst til væst var bredden 148 og 335 Allen |
125 | Reiersen Døhl. Peder og Maren kjøpte seg et hus på Schwabemoen i 1757. Der fi kk |
125 | samme året solgte han videre til Peder Pedersen Moing for 280 rd. Anders kjøpte i |
125 | Skarragruvene. Etter noen år returnerte de til grenda og Th omas starta med rydding |
125 | skilling. |
125 | skog og i Spitegrenda var kun Falkenbergløkka (løkke 35) som var ryddet. |
125 | solgte plassen i mars 1769 og fl yttet til Eiker noen år mens Th omas arbeidet ved |
125 | sommeren 1757 med Goro Valentinsdatter Friis fra Eiker. Hun var datter til |
125 | stedet Nordre Spiten (løkke 18) på andre sida av hovedveien og familien står beskrevet |
125 | sønnen Johan Olivarius |
125 | Th omas Nielsen Spiten var den som ryddet løkka og bygde hus før 1757. Husa |
125 | Th omas var sønn på Nordre Spiten (løkke 18-19-21). Han gift et seg på Kongsberg |
125 | ved Skarragruvene ble satt i gang og Th omas var blant de første arbeiderne der. De |
125 | Ved taksasjonen dette året, 1769, står det om plassen: |
125 | ØSTRE SPITEN |
125 | østsiden av hovedveien og hadde Spitegata på nordsida. På østre side lå Bæver Gaards |
126 | (løkke 12), dette var kanskje en grunn til at de kjøpte plassen på Spiten. Elen døde |
126 | 1. Anne Maria, f.1777, K 1792. |
126 | 12 slag» i begravelsen. Det var skift e i februar, og Peder gift et seg annen gang 1764 med |
126 | 1765 var han hauer. Rundt året 1772 bodde nevøene Peder Andersen Moing og Ole |
126 | 1793 for denne summen. Han solgte den videre samme dag til Aron Rasmusen for |
126 | 2. Elen Christine, f.1780, K 1795. |
126 | 50 rd. En 6-laft et låve og lade var ganske ny, takst 20 rd. Et 4-laft et fj øs var nytt året før |
126 | Aron var f.1765 og sønn av Rasmus Jensen fra Belgen i Svene og Gunhild Marie |
126 | døde i barselseng januar 1763, 35 år gammel og det ble betalt for de «Store gl. Klokke, |
126 | døtrene var konfi rmert og var antagelig i tjeneste. |
126 | Elen Gulbrandsdtr. Helgeløcka fra Sandsvær. Elens søster Else var gift på Biringsplass |
126 | Erichsdtr. Rolvsen på Stengelsrud. Han hadde dette året gift et seg med Marthe Maria |
126 | Husa på plassen besto av en sekslaft et bygning med en stue uten kakkelovn, |
126 | I 1801 hadde de ei tjenestejente, Goro Nilsdtr. på 32 år, som seinere gift et seg på |
126 | Ingebrethsdtr. Trosvig fra Myhra (løkke 34), og de fi kk samtidig utbetalt farsarven |
126 | inntil huset en «tilformed» matbod og et vedskur. Huset hadde bordtak og taksten var |
126 | kammers med kakkelovn, sidekammers, kjøkken med skorstein, en liten matbod og |
126 | kjelder under. Alt var belagt med bordtak. Ellers et fi relaft et fehus og et fòrhus også |
126 | Larsplassen (løkke 74). Familien bodde her til 1805 da Aron kjøpte løkke 44 på andre |
126 | og 2 vinduer, kjøkkenet hadde skorstein og 1 vindu, under huset var det kjeller og |
126 | og det ble ingen arv til døtrene. Plassen var vanskelig å selge og leverandør Niels |
126 | oktober 1774, 46 år gammel og det ble betalt for de «3 minste Klokker» i begravelsen. |
126 | Paule. |
126 | Peder døde også i løpet av skift ebehandlingen og derfor ble hans bo en del av hennes |
126 | Peder gift et seg for tredje gang på Eiker november 1776 med Else Amundsdtr. |
126 | Peder og Else fi kk disse barna: |
126 | Peder var bergarbeider, startet i gruva som 11-åring ved 2.Revers pukkverk, i |
126 | Pedersen Berger her og var drenger på plassen. Det ble skift et etter Else i juni 1792. |
126 | Plassen ble taksert i 1796. Våningshuset var en 6-laft et stue med en enkel kakkelovn |
126 | Rasmusen Spiten. |
126 | Rogstad som hadde et krav på 121 rd i boet, overtok den ved 3. gangs auksjon i august |
126 | samme pris. |
126 | sida av veien til Kvartus. Alt om Aron og familien står der. Han kalte seg nå Aron |
126 | skift e. Elses søster Berthe og mannen Ole Olsen Suntz tok seg av skift eforhandlingen, |
126 | til Marthe på 80 rd som de plasserte i plassen. De fi kk fem barn mens de bodde her. |
126 | uden Horn» taksert til 16 rd. Plassen ble taksert til 180 rd. Skift et gikk i underskudd |
126 | under bordtak. Løsøret ble solgt for 64 rd og 49 sk. De hadde en «sort droplet Koe |
127 | 1150 sp. Familien Andersen beholdt løkkene i nesten tredve år før enka Hansine |
127 | 45 som lå på vestsida av veien til Sjul Storfossen (løkke 49). |
127 | Andersen solgte dem til Østen Olausen Finnebraaten (løkke 1B) i 1889 for 2.800 |
127 | Aron døde i 1827 og sønnene Knud og Rasmus overtok eiendommen som nå |
127 | assurert for 40 rd. En 10-laft et låve, lade og fj øs under bordtak assurert for 20 rd. Dette |
127 | avståelse til Numedalsbanen ferdig, men Kittil skrev i skjøtet at eventuelle framtidige |
127 | erstatninger angående jernbanen skulle tilfalle ham. Løkka ble delt i «småbiter». |
127 | fra før kjøpt løkke 22 og 45. Deres eneste sønn, Johan Olivarius Horn som var tollkasserer |
127 | i Risør, arvet løkkene og solgte alle tre til baker Anton Emil Andersen i 1861 for |
127 | Jernbanen tok sitt og stykket på østsiden av jernbanen ble sammen med en parsell fra |
127 | Kittil løkkene videre til Ole A. Skinnes for 7.500 kroner. Da var forhandlingene om |
127 | Konningen solgte de tre løkkene året etter til Kittil G. Lia (løkke 23) for 18.000 kroner. |
127 | kroner. Dette er mannen som løkke 22 i dag har fått navnet sitt etter, Østenløkka. |
127 | løkke 22 solgt til Gustav Spiten (løkke 44). Et lite stykke i sør gikk til løkke 22. Til slutt |
127 | Nå kom Numedalsbanen og den berørte eiendommen. På sommeren 1924 solgte |
127 | og fi kk takst 5 rd. Jordveien var i god stand, og taksten på hele eiendommen ble 120 |
127 | og taksert til 15 rd. Disse to husa hadde bordtak. En 4-laft et hestestall hadde torvtak |
127 | Prisene på eiendommer hadde i disse årene steget betraktelig. |
127 | rd. Under en branntakst året etter er husa beskrevet annerledes, det står nå et 8-laft et |
127 | smalere og all brukbar jord ble tatt vare på. Skinnes solgte dette sammen med løkke |
127 | til enkemadam Olea Horn for 100 sp. Hennes mann, kjøpmann John Horn hadde |
127 | var stykket mellom veien og jernbanen igjen. I dag er det lite igjen her, men veien var |
127 | var uten hus og ble nevnt som løkke. De beholdt løkka til i 1848, da solgte de den |
127 | virker noe mer sikkert da disse takstmennene oft est reiste rundt til kundene. |
127 | våningshus med 5 vinduer, kakkelovn, skorstein og et tilformet skur av bindingsverk, |
127 | Østen døde høsten 1920 og kona Berit, datteren Berta og hennes mann Hans |
128 | «Arne Andersen tilhørende var tilstæde og paa begier sagde sig ei at have nogen |
128 | (Løkke 44) |
128 | 14 allen fra Nordre Ende udi denne Linnie holt Bredden 51 allen |
128 | 1764 – 1798 Arne Andersen Spiten 1861 – 1900 Aron Rasmusen Spiten |
128 | 1798 – 1801 Søren Knudsen 1900 – 1908 enka Barbara Spiten |
128 | 1801 – 1803 Johan Jacobsen Ruud 1908 – 1950 Gustav Spiten |
128 | 1803 – 1805 Hans Helgesen Brua 1950 – 1978 Nils Spiten |
128 | 1805 – 1827 Aron Rasmusen Spiten 1978 – Per Gustav Spiten |
128 | 1827 – 1861 Knud og Rasmus Aronsen Spiten |
128 | 39 allen fra Nordre Ende udi bemelte Linnie var Bredden 60 allen |
128 | afviste Aar 1768.- |
128 | Bævergrendveien 110 |
128 | deelt Platzen imellom Sig som nermere af Skift e Brevet eft er afg: Niels Th ommesen |
128 | delen og det som lå på østsida av veien. Jordstykket på østsida av veien, som ble denne |
128 | den Skade som Spitte Evien hvert aar giør paa sin beboende Platz dette |
128 | denne Indheigning, hvilke indheigning eft er tilladelsen med Steengierde burde |
128 | Een Videre anviste Eieren Arne Spiten et Støkke jord, som han var overladt formedelst |
128 | eft er Eierens sigende Mand opmaalte dette Støkke som |
128 | Eiere: |
128 | Endelig er udi Søndre Enden Gierdet Rund Spidsig, ligesom den ganske indheigning |
128 | er at erfare samme Skift e Brev blev os forevist - |
128 | fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 120 allen |
128 | fra Nord til Søer paa Væst Siiden Langs Evien var Bredden 133 allen |
128 | første eieren og han som rydda plassen var Arne Andersen Bragnæs. Kona Karen |
128 | G.nr. 906 - H.nr. 8248-1 |
128 | hand er Multeret til qvæst Huuset 1 1/2 Rigdr eft er OberbergAmteds forandstaltning |
128 | I taksasjonen fra 1769 er plassen kaldt Nordre Spiten og blir beskrevet slik: |
128 | item i samme Linnie fra Nord Enden 76 allen var Bredden 72 allen |
128 | Løkka ligger på nordsida av veikrysset mellom Bævergrendveien og Spitegata. Den |
128 | løkka, hadde han fått som erstatning for ødeleggelser som Spitevja hadde forårsaket. |
128 | Mand opmaalte Platzen ved Veien fra øst til væst som vari Længde 138 allen |
128 | Nielsdtr. Spiten arvet i 1764 nordre del av Spitenplassen (løkke 18-19-21) på motsatt |
128 | Platzen og betalede den for Sviger Moderen paahæft ende Gield, da de siden har |
128 | paa Gierdet er ingen lige Linnie.» |
128 | paa Nordre Siide af Veien til Friderici 4te Grube ved Een Beck som Riner imellom |
128 | side av hovedveien etter faren Niels Th omasen Spiten. Denne delen ble løkke 18. Alt |
128 | Skiøde, henseende hand med Svoger Bertel Bertelsen eft er sin Sviger Moder antoeg |
128 | SPITEN |
128 | Støkke jord er beliggende udi Nordøst fra hans forhen beskrevne Platz Spiten, og |
128 | udi Længde fra Søer til Nord angifær i Mitten holt 117 allen |
128 | været Inheignet, som ikke er til fyldigt Steed, men i dens stæd med Ræker, hvorfore |
128 | året etter i 1765 solgte Arne den søndre delen av løkke 18, men beholdt den nordre |
129 | 1. Johan Andreas, 1760-1780, K 1775. Forulykket i Kronprinsgruven sammen |
129 | 10. Anne Malene, f.d.1779. |
129 | 11. Johanna Andrea, f.1780, K 1794, g.1800 m. SA og enkemann Hans Hansen |
129 | 2. Anne Sophia, f.1762, 1.gg.1789 m. soldat Bjørn Tollevsen Viljugrein fra |
129 | 2.gg.1801 m. SA og em. Johan Baltzer Jacobsen Ruud fra en plass under Bikjend. |
129 | 3. Niels, f.d.1765. |
129 | 4. Sirene, f.1766, K 1780, g.1791 i Bø m. em. Søren Knudsen Hegna, f.1755, |
129 | 5. Kiersten, f.1769, K 1786, hjemme i 1792. |
129 | 6. Peder, f.d.1771. |
129 | 7. Kirsti, f.1772, 1.gg.1791 m. skomaker Hans Halstensen Stengelsrud, 1766-1824. |
129 | 8. Johane Marie, f.1775, K 1790. Hun var tjenestejente i Jondalen før hun ble |
129 | 9. Malene, 1777-1778. |
129 | Arne Andersen var fra Bragernes og konfi rmert på Kongsberg i 1751. Han gift et seg |
129 | Arne og Karen fi kk disse barna: |
129 | begravelsen. Fikk med Anna Catharina Olsdtr. Former v/Masovnen datteren |
129 | Brun. |
129 | Buch, som nå eide løkke 18, for 80 rd. Arne hadde igjen jordstykket på østsida av |
129 | Bæver, 1767-1835, fra Jondalen, d. på Tromøya. Hans første kone Marthe |
129 | de ble gift mens de begge tjente hos kanselliråd Barth. Hadde hus på Stranden. |
129 | Foreldre Halsteen Halsteensen Stengelsrud og Karen Pedersdtr. Kusch, se mer |
129 | g.1797 m. SA Hans Helgesen Brua, f.1766, sønn av Helge Olsen Brua v/Lensen |
129 | givet Hinder og paa Grund af dette bliver dette Barn døbt Ægte.» Anna g.1786 |
129 | hammersmed v/Ulefoss Jernverk. Overtok i tre år fra 1798, se under. |
129 | havde skeed dersom ikke hans pludselige Død ikke hafde indfaldet, og deraf |
129 | Helgesdtr. Brua d.1799 bare 24 år gml. to barn. Hun var søster til Johane Maries |
129 | Hemsedal, d.1799, 48 år. Hadde 4 barn. Den eldste datteren ble født fi re år før |
129 | I 1774 selger han også det nordre stykke av løkke 18 på vestsida av veien til Fredrik |
129 | Johana Andrea 1780-1781. Fra kirkeboka ved dåpen: «NB! Disse Folk der hverken |
129 | Jørgensen. Bodde på Stranden i byen. |
129 | m. SA Ole Østensen Konnerud, enkemann etter Johanna Marie Povelsdtr. |
129 | med fi re andre bl.a. Ole Jacobsen Aardal (løkke 16), fi kk alle klokker fri ved |
129 | med Kari Nielsdtr. Spiten november 1759. |
129 | Mer under og på løkke 9. De overtok her i 1802. |
129 | og Berthe Hansdtr. Saga. De overtok her i to år fra 1803. Bodde på Sagstua |
129 | troloved eller ægtevied, men beviislig, at skulde ægte hverandre, som ogsaa |
129 | under gården Jondalen. |
129 | under løkke 47 i Spitegrenda. 2.gg.1826 m. enkemann Petter Hans Jacobsen |
129 | veien og det blir bygd hus på løkka som seinere fi kk nummer 44. |
130 | (nr. 8) mann Hans. Johanna og Hans fi kk 4 barn. Far til Hans var fra løkke 17. |
130 | 12. Karen Malene, f.d.1784 |
130 | 13. Gunhild Marie, d.1796, 2 år gml. |
130 | Afgift 40 skilling». Resten av plassen ble ikke oppmålt, men plassen ble stadig litt |
130 | Alt i FT-1801 fi nner vi dem igjen ved Ulefoss. Søren var da husmann med jord under |
130 | Anne f.1792, Arne f.1794, Ole f.1797, bodde hjemme. |
130 | Arne begynte ved Sølvverket rundt 1745 da han var 10 år. Alderen tyder på at foreldrene |
130 | Arne døde som pensjonist januar 1801, 70 år gammel. Svigersønnen Johan Ruud |
130 | ble det bygd til låve. I 1787 er de beskrevet som «8-laft et Huus under bordTag med 5 |
130 | Bodde i Glitregata og fl yttet til Neskil gruver i Tromøy sogn, Aust-Agder etter |
130 | Bondelønning her ved Sølvverket og begynder med neste års Bondelønning.» Arne |
130 | bordTag». Husa ble da assurert for 60 rd. |
130 | Da skift et ble avsluttet i desember 1802 overtok Johan plassen, men tre måneder |
130 | De første husa han satt opp var et våningshus og en kustall med forhus. Etter hvert |
130 | dyra i utmark, se brevet på løkke 18. |
130 | et Stykke som fra Nord til Sør er bredt 190 Alen, fra Øst til Vest 100 Alen, sandjord |
130 | etter solgte han til svogeren Hans Helgesen Brua og Johanne Marie for 240 rd. Etter at |
130 | Fag Vinduer, 1 Kakkelovn og Skaarsteen. 8-laft et Laave og Lade med Koestald under |
130 | fi kk ansvar for å ordne med skift e. Når alt var gjort opp ble enkas arv 39 rd og de fem |
130 | gjenlevende døtrene vel 7 rd hver. Arveloddene og begravelsespenger til enka skulle |
130 | gården Holden. Sønnen Knud, f.1782, fra Sørens første ekteskap og deres felles barn, |
130 | hadde også Vigersløvplassen og den sto tom under FT-1801, men familien fl yttet til |
130 | Heltzen, bygsler på Bæver gård. De var ikke fornøyd med beiteforholdene for |
130 | I 1801 var det svigersønnen Johan Ruud som møtte da et ekstra jordstykke skulle |
130 | nedleggelsen i 1805. De har stor etterslekt i Neskilen-området. |
130 | og Karen skulle ha føderåd med «frit Huus og varme i den paa Pladsen nu staaende |
130 | også bodde på Kongsberg. I 1771 arbeidet han som hauer ved Dildokk skjerp. |
130 | på 100 rd. De resterende 120 rd skulle han betale med «20 rd Aarligen hvert Aars |
130 | På høsten 1798 solgte han plassen til svigersønnen Søren Knudsen Hegna og |
130 | Sirene. Kjøpesummen var 270 rd. Søren betalte 50 rd kontant og ga Arne en obligasjon |
130 | skilling. Søren og Sirene må ha gitt opp ganske fort og plassen gått tilbake til Arne. |
130 | Sommeren 1779 skrev Arne og naboen Fredrich Buch en klage til overberghauptmann |
130 | Stue, samt fornøden Opvartning i Sygdoms Tilfælde». Den årlige grunnleie var 16 |
130 | større. Johan og Anne Sophia bodde da på Stranden i huset hun hadde fra før. Johan |
130 | stå i plassen. |
130 | takseres og oppmåles. «Indlagt under samme gierde med hans Plads, paa østre Side |
130 | uden Skov ansadt Aarlig til 24 skilling, Saaledes at af No 44 hereft er i Aarlig |
130 | Vigersløvplassen og det er mer om dem der. |
131 | 1. Berthe Carine, f.1797, K 1811. |
131 | 1. Gunhild Marie, 1794-1797. |
131 | 180 rd. Enka Karen fi kk utbetalt 12 rd som var avsatt til hennes begravelse og hun fl yttet |
131 | 1805-1883, fra Jondalen. Overtok sammen med broren Knud. |
131 | 1805, 150 rd og «herunder en del Løsøre Eff ecter». Arven ble vel investert i plassen for |
131 | 2. Ingebreth, 1797-1798 |
131 | 2. Marthe, f.1803, K 1819. |
131 | 3. Ingebreth, 1799-1813. |
131 | 4. Knud, 1802-1878, K 1817, Knud var ugift og overtok plassen sammen med |
131 | 5. Rasmus, 1805-1889, K 1820, 1.gg.1834 m. Cathrine Rasmusdtr. Th ekop fra |
131 | 8 rd pr. bergmåned. Han mottok den lønna i 2 år. I 1814 var han mester ved Grøsliskjerpet |
131 | Aron hadde fra før også løkke 21 som han hadde kjøpt i 1797. I 1790 var han hauer |
131 | Aron og Marthe hadde disse barna: |
131 | Aron var f.1765 og sønn av Rasmus Jensen fra Belgen i Svene og Gunhild Marie |
131 | brannen. Kanskje dette var grunnen til at familien fl yttet til Flesberg. Alt i 1826 var de |
131 | broren. |
131 | de beholdt Østre Spiten i mange år. |
131 | Dronning Juliana Maria Grube ved nedleggelsen. Som skjerper hadde han god lønn, |
131 | Erichsdtr. Rolvsen. Han og Marthe Maria Ingebrethsdtr. Trosvig gift et seg i juni 1793. |
131 | gjeld var trukket fra, sto det 70 rd i rest som de skulle betale med 10 rd årlig. (Plassen |
131 | Hans ble pensjonert i 1824 etter 38 år ved Sølvverket. Han hadde ødelagt en arm. |
131 | Hans og Johanne Marie hadde to døtre: |
131 | Hans og kona Johanne hadde bodd på Sagstueplassen i Jondalen. Heller ikke Hans |
131 | I 1819 var hovedbygningen brent ned. Uthusa hadde klart seg, men var skadet i |
131 | i Flesberg. I juni 1816 fredlyste Aron og fl ere naboer fi skeriene i Spiteevja. |
131 | i mange år framover. Aron arbeidet som skjerper ved Schierpingen ved |
131 | Jondalen, 1792-1836, 2.gg.1837 m. enke Gunhild Marie Anundsdtr. Haugen, |
131 | kalt Tveten i tinglysingsboka.) |
131 | klarte å beholde plassen og han solgte i oktober 1805 til Aron Rasmusen Spiten for |
131 | Marthe var fra plassen Myhra i Østbygrenda (løkke 34). |
131 | og familien bodde der til de fl yttet hit. Kona Marthe fi kk utbetalt morsarven sin i |
131 | til en av døtrene. Aron hadde fra før Østre Spiten (løkke 20) på sørsida av Spitegata |
131 | tilbake, og Aron døde på vinteren 1827. Sønnene Rasmus og Knud overtok, men det |
131 | Tinglysningen står under løkke 18. |
131 | ved Christianus 6tus Grube. Nedleggelsen av Sølvverket kom og tidene var vanskelige |
132 | «a) Vaaningsbygning, opført av tømmer, 8 laft et, 13 ahlen lang, 11 ¾ ahlen dyb og |
132 | (1808-1883). Gunhild var også fra Jondalen og enke etter Ole Hansen Fulsebakke. |
132 | 1. Anund, 1837-1911, K 1852, tvilling. Han emigrerte sammen med Ole |
132 | 1. Marthe Marie, 1835-1914, K 1850. Hun fi kk sønnen Hans Christian August i |
132 | 13), 1841-1914. De overtok. |
132 | 1837. Rasmus gift et seg igjen i april 1837 med Gunhild Marie Anundsdtr. Haugen |
132 | 1865 bodde Aron, foreldrene, Knud og søsteren Marthe med sønnen Hans Christian |
132 | 2 etages jernkakkelovn og bagstovn, hvortil hører 2 piper, den ene loddpibe, 4 fag |
132 | 2. Aron, 1837-1900, tvilling, g.1874 m. Barbro Marie Frodesdtr. Langei (løkke |
132 | 3. Ingebreth, f.1840, ug. Emigrerte til Minnesota i april 1861 og ble farmer. |
132 | 4. Anne Marie, f.1842, K 1858. Reiste til Kristiania i 1864 og arbeidet på slottet. |
132 | 5 ½ ahlen høi, indrettet til stue, kammer og kjøkken samt gang, hvori forefi ndes en |
132 | 5. Maren Cathrine, f.1844, K 1860. Maren var i 1865 tjenestepike hos Compagnichef |
132 | 6. Olavus, f.1847, K 1862. Emigrerte til Minnesota mai 1865. Arbeidet som barberer |
132 | a) At Tømmermester Even P. Hindklev paatager sig herved at opføre for Aron |
132 | af Stue 1 Kammer og Kjøken samt Trapeopgang og av qvistværelse alt eft er som |
132 | alen dyb og 5 ½ alen høi indrettet til laave og lade under bordtag som mangler sten. |
132 | Amerika. |
132 | Andreasen på en plass under Høland prestegård. De emigrerte til Minnesota |
132 | b) I 28 alens afstand til sydøst er opført en 4 laft et tømmerbygning 6 ½ alen lang med |
132 | bindingsverk med bord 4 alen lang, 6 ½ alen dyb og 3 alen høy, under bordtag, som |
132 | ble ikke tinglyst noen overdragelse. Marthe døde seks år etter mannen i april 1833. |
132 | ble oppdaget fl ere feil i kirkeboka! Brødrene eide nå plassen sammen, men Knud |
132 | ble satt opp av tømmermann Even Hindklev på Vigersløvplassen. I april ble det skrevet |
132 | Bodde den første tida hos halvbroren Anund Spiten i Kerkhoven, Minnesota. |
132 | bordtag, som mangler sten, Taxeres til 90 Spd. |
132 | Brødrene Knud og Rasmus har skrevet ned alle fødsels- og bryllupsdatoer så det |
132 | c) Ved siden i syd en 4 laft et tømret bygning av tømmer tilbygget 9 ½ alen lang, 12 ½ |
132 | Cathrine døde januar 1836, bare et halvt år etter datterens fødsel. Det ble skift et i |
132 | De hadde sønnen Hans, f.1828. Han vokste opp hos besteforeldrene i Jondalen og |
132 | Decop. |
132 | emigrerte i 1870 med Katrine og Maren Bæver på Bæver gård. I mai 1866 gift et |
132 | emigrerte til Minnesota allerede i 1854. Gunhild fi kk mens hun var enke datteren |
132 | en kontrakt som viser at begge parter ble tatt godt vare ved avtaler for 150-60 år |
132 | en tømmerbygning, 9 ½ alen lang, 4 alen dyb og 3 ½ alen høi, til matbod under |
132 | etter for å gift e seg. Aron fi kk satt opp ny låvebygning i 1861. Nytt våningshus i 1869 |
132 | f.1850 på Vinger. De fi kk åtte barn og bodde i Kristiania. Tok navnet Arneberg. |
132 | far var Ole Olsen Voro fra Kristiania. I 1870 reiste hun til Kristiania, traff man133 |
132 | Flyttet senere til Sør-Dakota, fi kk 4 barn til i Amerika. |
132 | For 10 Spd Til samme 110 Spd.» |
132 | Helga Larsdatter Eskelson fra Värmland Sverige, 1849-1893. Drev som farmere |
132 | I 1840 hadde de på plassen en gammel tjenestejente, Sissel Amundsdtr. 74 år. I 1848 |
132 | I 1846 hadde de branntakst på plassen og vi får vite størrelsen på husa: |
132 | i Minneapolis. Kalte seg Louis Rasmusson i USA. Gift der med Anetta |
132 | i Minnesota, 9 barn. |
132 | I september 1861 overtok sønnen Aron plassen etter Rasmus og Knud for 260 sp. I |
132 | Jondalen, datter av Rasmus Hansen Fulsebakke og Helle Maria Johannesdtr. Th ekop/ |
132 | Lars Otterbekk (løkke 18). Mari ble kalt Maren, g.1855 i Hjartdal m. skredder Halvor |
132 | mai 1857. Faren var handelsbetjent Henrik Th eodor Hansen, 1837-1914, fra |
132 | mangler sten. For 10 Spd. |
132 | Mari, f.1831, K1845, med Helge Olsen Th orsdalen fra Jondalen. Hun bodde i 1848 hos |
132 | Marthe og Henrik seg og reiste med tre barn til St. Claud i Minnesota i 1870. |
132 | med to små barn i mai 1872. Billettene var betalt. Tok navnet Rockstad i |
132 | Mortensen Bæver på Bæver gård i 1858, g 1871 i Kerkhoven Minnesota med |
132 | nen sin og gift et seg på Kongsberg 1874 med skomakersvenn Tosten Arnesen, |
132 | og Capitian Bloch på Korpemoen. Hun fi kk en datter, Mathilde Gustava, f.1868, |
132 | Olea Horn for 100 sp. |
132 | Peterson. 1 sønn. Flyttet senere til Nord-Dakota hvor han drev en «Barber |
132 | på plassen. De hadde «2 Kveg, ⅛ Lb Rug, ¼ Lb Byg, ¾ Lb Havre og 1 ½ Lb Poteter». |
132 | Rasmus gift et seg første gang mai 1834 med Cathrine Rasmusdtr. Th ekop fra |
132 | Rasmus og Cathrine fi kk datteren: |
132 | Rasmus og Gunhild fi kk disse barna: |
132 | Rasmus var pensjonist, mens Knud fortsatt sto som løsarbeider. Marthe fl yttet året |
132 | Rasmus var smed ved Sølvverket og rundt 1840 arbeidet han i Gottes Hülfe. |
132 | Rasmusen Spiten paa hans Eiendom, en Vaaningshusbygning bestaaende af |
132 | Rummet tillade det. Dog er selve Trapen denne Contragt uvedkommende. |
132 | Shop» i Mayville. |
132 | siden: |
132 | Skuterud på Modum. Marthe og sønnen bodde hjemme på Spiten. August |
132 | solgte de Østre Spiten (løkke 20), som familien hadde hatt i 50 år, til EnkeMadame |
132 | som var eldst gift et seg aldri og bodde på kvisten. Han arbeidet på Mynta og ved |
132 | Th orsen Smeland, f.ca. 1826. 8 barn. |
132 | Tømrede Vægge og sinkelaft er, Cirka 16 al. Lang 12 al. Dyb og 6 al. Høi, bestaaende |
132 | Var hjemme en tur og dro til Høland i 1869, der g.1869 m. husmann Christian |
132 | vinduer, 4 døre og kjelder, under bordtag som er teglhengt. På nordsiden er tilbygget |
132 | Våpenfabrikken. Han fi kk i fl ere år understøttelse av fattigvesenet og døde i 1878. |
134 | «melkehandlerske» Anna Sofi e Hansdtr. Aasen, 1878-1972. To barn og bodde |
134 | (løkke 13) og de fi kk disse barna: |
134 | 1. Eft er at Kjelder og |
134 | 1. Fredrik Ricard, 1875-1940, K 1890, var formann ved Sølvverket, g.1907 m. |
134 | 1890. |
134 | 2. Tømmeret i Væggene høvlige |
134 | 3. Da fornødne Dører udsjæres |
134 | 4. Røstet opføres med |
134 | 5. Over disse ender Klædes |
134 | 6. Hvad andet snedker og murerarbeide angaa som ikke er benevt av denne Contragt |
134 | 7. For overnemte arbeide betaler Aron Spiten til Even Hindklev den Summa 55 fem |
134 | Aron gift et seg i september 1874 med Barbro Marie Frodesdtr. Langei fra Friskeplass |
134 | at det forestilles som saa |
134 | at være behjelpelig dermed, |
134 | Bjelkeene paa Loft et, ligeledes |
134 | Bord saa vel i Enderne som |
134 | de fornødne Vinduer. |
134 | de udvendige sider paa |
134 | dog intager innvendig over |
134 | dætte Aar. |
134 | egenhændige underskrift er. |
134 | Foran: Bæver, Th omas Nilsen. Bak: Aron Spiten, ukjent, ca |
134 | Grunmur er bekostet af Aron |
134 | Hindklev at forsørge inlagt |
134 | Huset sto ferdig i oktober. Huset og låven fra 1861 står fortsatt på plassen i dag nokså |
134 | innvendig imod at Aron |
134 | kaldet Sveisetag. |
134 | ligeledes paasættes almindelige Vinskider med Jerlækter paa. |
134 | Lægtes og inlægges Tagsten, |
134 | med Høvlede og Pløiede |
134 | muresviler og Lunder, saa vel |
134 | nogle Udstikkere som |
134 | og insættes saa vel som |
134 | Overenstkomst under opførelsen av halve Bygningen vilke bekræft es med vaare |
134 | på Sandsværmoen. |
134 | paa siderne, samt Tækkes |
134 | Qwistværelset. Arbeidet bør |
134 | som fornødne Bjælker. |
134 | Spiten paaligger det Even |
134 | Spiten skaff er en mand til |
134 | saa vel udvendig som |
134 | ti og fem Spedsidaler, for av 20 sp erlæger nor Tømmeret er Telget, og de Øvrige eft er |
134 | Tømrede Gaveler og anbringes |
134 | udsjæres noget i enden, saaledes |
134 | uforandret. |
134 | uvedkommende og alle fornødne matrialier anskaff es af Aron Spiten. |
134 | være udført til 14de October |
135 | ⅛ Tønde Byg – ½ Tønde Havre – 1 ½ Tønde Poteter». I 1885 har de en tjenestejente |
135 | 1884-1909, f. i Skjærdalen i Hole på Ringerike. De overtok. |
135 | 1889. Aron gikk av med pensjon i 1899, og pensjonen var 364 kr av en årslønn på |
135 | 2. Gustav Martinius, 1878-1965, K 1893, VA, g.1908 m. Anne Nubsdtr. Heieren, |
135 | 3. Anna Marie, 1881-1955, K 1896, g.1907, m. VA Adolf Halvorsen Hvamsahl fra |
135 | 520 kr. Han fi kk ikke så mye glede av å være pensjonist for alt januar 1900 døde han |
135 | Aron etterlot seg mange dokumenter som fremdeles er i familiens eie. Dokumentene |
135 | Aron var en drift ig kar og ved å kjøpe naboeiendommer ble plassen tilnærmet det den |
135 | Aron var som faren smed ved Sølvverket og begynte her som smedsvenn i 1857. |
135 | av «uforsvarlig udøvelse af Brugsretten i Bæver Skov». Vi vet ikke hva han hadde gjort, |
135 | bor på kvisten. Han understøttes «af Fattigvæsenet» og dør tre år seinere. De hadde |
135 | Bævergrenda fra 1872 som har vært til god hjelp, spesielt når det gjelder leieboere |
135 | en tjenestejente Anne Malene Johansdtr. f. 1817. De har da: «1 Kjør – ⅛ Tønde Rug – |
135 | er en studie i skjønnskrift . Han skrev også et eget manntall over innbyggerne i |
135 | er i dag. I 1878 fi kk Aron kjøpt «Vogtbraaten - Havnegang med Skov» (8234-1) på |
135 | Eriksen, en kontrakt som gjaldt i elleve år. Ved årsskift et 1879-80 kjøpte han også |
135 | for 280 kroner. Brødrene hadde tre år før solgt hogsten på denne eiendommen til sagmester |
135 | fra Flesberg, Maret Olsdtr., f.1863. |
135 | g.nr. 896B. I mai 1879 måtte Aron møte i Kongsberg Forligelseskommition på grunn |
135 | Herr Sølverkts-Direkcion at maatte blive bevilget at hugge i Bever Gaards Skov som |
135 | I august 1886 sendte han en søknad «Til de Herr Sølvverks Direktion. Da jeg paa |
135 | ikke innvilget dette den høsten, men kanskje året etter. |
135 | jeg er opsidder under, mod at erlegge den bestemte Skovleie 40 øre per Tylt.» Han fi kk |
135 | Langeid. De hadde den i ti år før den ble solgt til Narve Olsen Lindteigen (løkke 4). |
135 | men han fi kk ei bot på kr 10 og Forligsomkostninger på kr 2,80. I 1880 kjøpte han |
135 | min Plads Spiten tiltrenger til Kledningsbord og til Tagbord og til dette trenger jeg 6 |
135 | Moren Gunhild døde på plassen mars 1883, mens faren Rasmus levde til februar |
135 | plassen Kastet, som ligger rett over kommunegrensa til Flesberg, av svigerfaren Frode |
135 | Samme året kjøpte de også Friskeplass av svigerfaren og hadde den til 1889, se mer |
135 | Skogen ble kjøpt av Lina Eriksen, enka etter baker Eriksen for 100 kr. Skogstykket fi kk |
135 | skogstykket til løkke 19-21, «Det ved Udskift ing tillagde Skovstykke af Bæver Skov». |
135 | som ellers er vanskelige å fi nne ut av. |
135 | sørsiden av Spiteganga. Den kjøpte han av Tosten og Th or Gregarsen på Bæver gård |
135 | tre barn. |
135 | Tylter Sagtømmer 8 alen langt, 10 a 11 Tømmer Top, Hvilke Tømmer jeg andrager |
135 | Under FT-1875 er sønnen Fredrik nyfødt, og foreldrene lever fortsatt. Onkel Knud |
135 | under løkke 13. |
135 | Vestfossen, 1876-1955, f. i Sandsvær. Kjøpte hus i Kluft ebakken i 1906, hadde |
136 | – 2 Værelser og Kjøkken, Bryggerhus: 1 |
136 | – 8 Frukttrær» og 2 kyr på båsen. Husa |
136 | 1. Nils Arthur, 1909-2002, g.1950 m. Gunvor Flatstrand, 1918-2009, f. i Flesberg, |
136 | 15 Ar Have – Heraf 1,5 Ar Kjøkkenhave |
136 | 1901. |
136 | 1908 fra moren og søskna. Han betalte |
136 | 6.000 kroner for plassen med alt løsøre, |
136 | ansatt måtte han fullføre et 2 måneders «Filecursus». Da var timelønna 15 øre, men |
136 | av slag. Barbro mottok da en enkepensjon |
136 | ble født. Hennes søster, Hanna Heieren, f.1868, kom hit som husholderske, og hun ble |
136 | ble samtidig holdt branntakst på bygningene. |
136 | bodde da fremdeles hjemme. Barbro |
136 | datter til gårdbruker Ole Eriksen Flatstrand og Marit Evensdtr. Krokmogen |
136 | de «af Forraad – 0,4 Hl Byg – 0,7 Hl |
136 | døde i 1914 hos datteren Anna Marie. |
136 | er beskrevet som: Vaaningshus: 1 Etasje |
136 | Fjøs – Skur. |
136 | for ca. 24 år siden. Samtidig ble det satt opp en stolpebod. Alle husa var godt |
136 | Gustav begynte som sliper i Smergelverkstedet på våpenfabrikken i 1895. Før han ble |
136 | Gustav og Anne fi kk en sønn: |
136 | Gustav Spiten i Militærtjeneste på Gardermoen |
136 | hadde i 1907 steget til 32 øre. Han var ved KV til han gikk av med pensjon, etter 44 års |
136 | her til hun døde i 1951. I 1910 var nabojenta, Helga Th onhaugen, tjenestejente her. |
136 | opp for 40-50 år siden. Bryggerhuset |
136 | Poteter – 0,3 Ar Gulerødder – 0,2 Ar |
136 | på 104 kr i året. Hun drev plassen |
136 | på Ringerike. Anne var niese til Karen Spiten (løkke 54). |
136 | redskaper, besetning (2 kyr) m.m. Det |
136 | Sønnen Gustav overtok i januar |
136 | tjeneste. Han var en ivrig jeger og fi sker. Anne døde i barselseng få uker etter at Nils |
136 | Turnips – 0,2 Ar Kaalrabi + 0,7 Ar, |
136 | var mye eldre, men hadde blitt forandret |
136 | Ved folketellinga samme året hadde |
136 | vedlikeholdt. Samme året gift et Gustav seg med Anne Nubsdtr. Heieren, f.1884 i Hole |
136 | videre sammen med barna. Alle tre |
136 | Værelse og Bakerovn, Lade – Stabur – |
136 | Våningshuset og låven var satt |
137 | 1. Bjørnar, f.1982 |
137 | 1. Per Gustav, f.1951, |
137 | 2. Gerd Marie, f.1953, |
137 | 2. Steinar, f.1996 |
137 | ammekyr og kjøttproduksjon. Det |
137 | av brukte ting og antikviteter. |
137 | ble bygd ny drift sbygning på gården |
137 | ca. 40 da. ny jord. I likhet med faren |
137 | De har overtatt en del av |
137 | det eksisterende jordet. Sønnen Per overtok gården i 1978. |
137 | driver nå (2016) med kjøp og salg |
137 | eiendommen som fi kk |
137 | Ellen og Per har barna: |
137 | enn for de to andre. Per avsluttet |
137 | f.1957 fra Vestfossen. Se |
137 | g.1978 m. Ellen Sunde |
137 | g.m. Nils-Oddvar Hagen. |
137 | Gnr. 8240-1 og bygde |
137 | Gunvor og fi kk 2 barn: |
137 | hjemme, mens Per drev egen og |
137 | hobby, kanskje i enda større grad |
137 | hus der, se under. |
137 | husdyrholdet i 2010, og Ellen la |
137 | i 1950 og Nils og |
137 | i 1954 et jordstykke av Bertha Nesna på nordre del av eiendommen og la dette inntil |
137 | i 1994-95, og det er dyrket opp |
137 | jeger og fi sker. Gunvor og Nils hadde dyr på gården i nesten hele sin eiertid. De kjøpte |
137 | leid jord. I 1994 begynte han med |
137 | med fj ellsprenging. Ellen og Per bygde kårbolig i 1982. Ellen drev egen frisersalong |
137 | ned sin frisørsalong i 1999. Hun |
137 | neste eier. |
137 | Nils arbeidet i Våpenfabrikken mesteparten av sitt yrkesaktive liv, og han var en ivrig |
137 | Nils og Gustav Spiten i stua, ca 1920. |
137 | Nils og Gustav Spiten utenfor huset i Spiten, ca 1913.. |
137 | Nils overtok eiendommen |
137 | og bestefaren er det jakta som er |
137 | Per var i Forsvaret i 12 år, hvorav de siste 7 år på Heistadmoen. Han dreiv seinere |
138 | 1. Elin, f.1981, 1.gg. m Børre Hagen, f.1975 i Mo i Rana, en datter Amalie f. 2004, |
138 | 2001 til 2012 drev hun antikvitetsforretningen Maries Nostalgi i Spitegrenda 6. |
138 | bygde hus på eiendommen i 1986 og fl yttet hit etter å ha bodd i Kongsberg noen år. |
138 | divisjonsdirektør ved Kongsberg Gruppen. Han ble pensjonist i 2014. |
138 | ekteskapet oppløst, 2.gg. 2012 m. Jurn van den Bovenkamp, bor på Kongsberg, |
138 | er f.1953, g.1978 med Nils-Oddvar Hagen. Han er f.1951 i Engdal på Nord-Møre. De |
138 | Gerd har arbeidet som sekretær ved Kongsberg Våpenfabrikk og ved Defa AS. Fra |
138 | Gerd Marie Spiten overtok i 1974 som forskudd på arv fra sine foreldre. Denne eiendommen |
138 | Gerd og Nils-Oddvar har en datter: |
138 | H. nr. 8240-1 Spitegrenda 6 |
138 | Han begynte da ved Kongsberg Våpenfabrikk, og har de siste 12 årene jobbet som |
138 | har Elise f. 2012. |
138 | Høyonn i Spiten 1930 tallet. Fra v.: Gunvor Lia, ant. Herman Halvorsen, Hanna Heieren, Gunnar |
138 | Nils-Oddvar fl yttet til Kongsberg i 1977 etter endt utdannelse ved NTH i Trondheim. |
138 | og Sigurd Lia i høylasset, og Birger og Sverre Lia med høygafl er. |
138 | var da ubebygget, og var tillagt de andre eiendommene til Nils Spiten. Gerd |
139 | (Løkke 46 – 47 – en del av løkke 48) |
139 | 1780 – 1792 Henrich Olsen Wiborg 1860 – 1864 Gullik Gulliksen Garder |
139 | 1792 – 1795 Ole Hendrichsen Wiborg 1864 – 1878 Niri Gulliksen Garder |
139 | 1795 – 1804 Johannes Hendrichsen Wiborg rundt 1865 leier Kari Nilsdatter |
139 | 1804 – 1809 Ole Andersen Braathen rundt 1875 leier Niels Langeid |
139 | 1809 – 1836 Jens Esmarck 1878 – 1894 Th orsten Gjertsen Heggen |
139 | 1836 – 1850 Hans Wølner Kofoed Fortsetter under. |
139 | 1850 – 1860 Gullik Nirisen Garder/Spiten |
139 | auksjonen etter faren på høsten 1795. Tre år etter solgte han løkka til broren Johannes |
139 | avskjedsmanntallet. I følge samme mantallet var han født på Kongsberg i 1764. Ole |
139 | borhauer i Kronprinsesse Maria Grube og i 1805 er han borhauer ved Schierpingen |
139 | dem lånte Ole av Jacob Finnebraateh på løkke 1A, men handelen ble først tinglyst |
139 | Det gikk fem år, og Ole og Guri solgte til assesor Jens Esmark for 50 sp. Skjøtet har |
139 | Eiere: |
139 | et uthus for 20 rd. Taksten er nok noe for høy. |
139 | for 49 rd. Han skulle betale litt gjeld og resten til Ole. Løkka må ha gått tilbake til Ole |
139 | for han står som selger til neste eier, Ole Andersen Braathen. |
139 | forbedret boligforholdene etterhvert, for i 1807 ble våningshuset assurert for 70 rd. og |
139 | Gml. G.nr. 899 – H.nr. 8241-1 |
139 | Han skrev kjøpekontrakt med Ole Braathen i april 1799. Prisen var 70 rd, førti av |
139 | Henrich Olsen Wiborg rundt 1780. Han hadde hus og ei grasløkke på Schwabemoen. |
139 | Huusene og Jordvei.» De skulle bo her så lenge de levde og oppfylle kravene i kontrakten. |
139 | I 1799 ble plassen oppmålt og årlig grunnleie til Bæver bestemt: «Ole Andersen, |
139 | i september 1804, da var hele kjøpesummen betalt. Ole Andersen må ha bygd et |
139 | Jordvei paa Bæver Grund. Betale aarlig 2 rdl. og afgift til Bæver Gaard og vedligeholde |
139 | lite hus på løkka for han bodde her i 1801 sammen med kona Guri Knudsdatter. |
139 | Løkka var den første du kom til i Spitegrenda og lå på sørsida av veien. Den ble ryddet av |
139 | Ole døde i november 1825, 61 år gammel. Han etterlot seg bare litt løsøre og det |
139 | Plassen hadde ikke noe nummer, det står bare «ere saasom». Ole arbeidet da som |
139 | På løkka satte han opp en ladebygning. Da Henrich døde kjøpte sønnen Ole løkka på |
139 | Spitegrenda |
139 | SPITEN |
139 | Spiten/Braathen – løkke 46 |
139 | søndre Ende 100 Alen, den nordre Ende 22 Alen, bestoed af sandig Jord uden Skov, |
139 | saa taxered til aarlig Afgift 48 sk». |
139 | tilføyelse om bruksrett : «Brug og Beboelse for hans og Hustrus Levetid - de Huuse og |
139 | ved forretningen til stede, der under Indhegning fra Nord til Sør 230 Alen i den |
139 | ved Kronprins Fredrichs Grube. Han fi kk lønna, 4 rd 48 sk pr. bergmåned i to år ifølge |
140 | (løkke 34), 1841-1875. Overtok her. |
140 | 1. Niri, 1824-1875,f. i Svene, VA, g.1867 m. Barbro Marie Amalie Olausdtr. Bryn |
140 | 1841. De fi kk attest av presten med «Godt Skudsmaal» Yngste sønnen Nils er |
140 | 1845. Mer om familien på plassen Spiten (løkke 51-54). |
140 | 2. Ole, f.1828 i Svene, VA, g.1871 m. Kristine Marie Hansdtr Vego, f. på Eiker |
140 | 3. Marit, 1831-1842, f. i Svene. |
140 | 4. Kari, f.1835 i Svene. Dro som tjenestejente til Drammen ca 1856 og fi kk presteattest |
140 | 5. Gullik, 1838-1879, f. i Svene, K 1853 i Kbg, våpenarbeider og handelsborger. |
140 | 6. Nils, f.1841 i Kongsberg, K 1856, VA. Reiste til Sandsvær i oktober 1866 og |
140 | Amundsen Moen og var 68 år. Hun «har av Fattigvæsenet». Sønnen Hans på 28 år |
140 | Berit Nielsdtr. Hun kalte seg Ulland, men var fra Nilseplassen/Berg under Fløttåker i |
140 | ble g.1866 m. Anne Dorthea Th orsdtr. Hagen, f. på Laugerud. Han var gårdbruker |
140 | bodde sammen med henne. Familien er nevnt under Bæverplassen (løkke 17). |
140 | Da Guri var død solgte Esmark i desember 1836 til sorenskriver Hans W. Kofoed |
140 | etter ti år til sønnen Gullik for 200 spd. Etter fi re år, i desember 1864 solgte |
140 | Fem barn under tolv år hadde de med seg på reisa. Billetten var til Marinette, |
140 | fi kk kona beholde. Guri levde til oktober 1835, og ble 86 år gammel. Plassen ble etter |
140 | fra Ås, Carlanda i Sverige. Bodde på Strømsø i 1865 med to døtre. Brynte skrev |
140 | født der. De leide på Skriverplassen til de kjøpte her i 1850. Gullik solgte plassen |
140 | Gullik og Berit hadde disse barna: |
140 | Gullik og familien kom fl yttende fra Svene til Skriverplassen (løkke 6-7-8) i |
140 | i januar 1861 for å gift e seg i Bragernes kirke med matros Brynte Olsen |
140 | isteden Skriverplassen, se mer der. Brødrene Gullik og Niri eide også løkke 18 sammen |
140 | Kalte seg både Spiten og Garder, g.m. Berthe Olsdtr. Lande, f.1844 på Land. Se |
140 | mer under Skriverplassen. |
140 | Nedre Garder i Svene på odel rundt 1822 og gift et seg november 1824 i Svene med |
140 | Nilseplassen. |
140 | Ole kalt plassen Braaten i tillegg til Spiten. |
140 | plassen for 109 sp 12 sk. Gullik var født på Søndre Søre Garder i Svene ca 1794 og |
140 | På høsten 1850 var det auksjon i boet etter Kofoed, og Gullik Nirisen Garder kjøpte |
140 | på Landehagen i Sandsvær, men familien emigrerte til Amerika i 1880. |
140 | seg også for Borger. Han døde før 1875. |
140 | som hadde Bæver Gård. I 1840 fi nner vi Anne Olsdtr. her, hun var enke etter Ole |
140 | Svene, født der 1791 og datter av Nils Tørjerson, egentlig fra Rollag og Kari Jakopsdtr. |
140 | sønn av Niri Gundersen Kleivjord og Maret Gulliksdtr. Nordre Garder. Han overtok |
140 | sønnen Gullik den videre til broren Niri for den samme prisen og kjøpte |
140 | Wisconsin og kostet 828,25 kroner. |
141 | 1. Johan, 1855-1925, g.1883 i Oslo m. Karoline Mathilde Jacobsen. se mer om |
141 | 2. Maren Gurine, f.1857. |
141 | 3. Petter, 1859-1928, g.1890 m. Karoline Helliksdtr. Vestfossen, 1859-1947. Det |
141 | 4. Anders, f.1860, delvis fattigunderstøttet, var sinnsvak. |
141 | 5. Anne Marie, f.1862. |
141 | 6. Olaus, f.1865, ugift , reiste til Wisconsin i august 1903, billetten var betalt. |
141 | 7. Nils, f.1868, dp. på Heggen, Modum. |
141 | 8. Nina Martine, f.1871, dp.1872 på Fiskum. |
141 | av lungeslag. |
141 | Berit. Kari hadde bodd på plassen Uksedalen under Skartom hos broren Ola. Han |
141 | Bodde på Steglet og seinere i Saggrenda. |
141 | datteren ble født på Fiskum i 1871, men døpt på Kongsberg. De bodde her på Spiten |
141 | de bodde der i 1865. Gullik døde mai året etter av alderdomssvaghet. Gullik hadde |
141 | Deretter leide Nils Jakobson Langeid og kona Jørand Gulliksdtr. her med familien. |
141 | disse under løkke 51-52-53-54. |
141 | døde i 1837 og Uksedalen ble solgt. Kari fi kk kjøpt den i 1840 og hadde den i 15 år før |
141 | en stund, se mer der. Ved kjøpet frasier Niri seg følgende: «...herved frafaldes Ret |
141 | Flesberg. |
141 | Foreldrene Gullik og Berit fl yttet til sønnen Niri på Nordre Spiten (løkke 18) og |
141 | her ved folketellinga i 1865, var ugift , 66 år og «Lever af Haandarbeid», kalte seg da |
141 | hun solgte og fl yttet hit til Spiten. I 1865 var det på plassen et forråd av «16 Lb Hvete |
141 | Ifølge Flesbergboka bodde de lenge i Langeidbråtan på vestsida av Lågen. Den hørte |
141 | Nils og Jørand hadde disse barna boende hjemme i 1875: |
141 | Nils var svensk og født i Arvika 1827. Kona Jørand var født 1829 på øvre Bjøråsen i |
141 | nå rundt hos sønnene. I 1872 bodde hun og sønnen Gullik her med ei tjenestejente |
141 | og ¼ Lb Byg». Det var vel eier og nevø Niri som dyrket jorda. Kari døde i mai 1868 |
141 | På våren 63 var også presten innom en dag han hadde bibellæring på Bæver skole. |
141 | september 1879. |
141 | som het Tone. I 1875 bodde hun hos sønnen Ole, men hun døde hos sønnen Gullik i |
141 | Spiten. Kari var i følge Flesbergboka fra Nilseplassen i Svene, altså søster til mora |
141 | sønnen Nils ble født i1868 var de på Modum og Nils arbeidet som møller. Yngste |
141 | Sønnen Niri eide nå plassen og han leide den ut til tanta Kari Nielsdtr. Hun bodde |
141 | til Havnegang og Bygnings-tømmer og Brænsved i Sølverkets Skov». |
141 | til Kongsberg og lå på det vi kaller «Den grønne fl ekken». De bodde der i 1865. Da |
141 | var minst seks barn. I 1885 var Petter sjømann, men var ved SV fra 1888 –1921. |
141 | Ved skift et «eft erlot han sig intet». Berit fi kk pensjon fra Våpenfabrikken. Hun fl yttet |
141 | vært syk i lengre tid, han hadde «sognebud» av presten på sommeren 1860 og 61. |
142 | – 1799 Hans Halstensen Stengelsrud (1865 leier Olaus Adamsen Bryn) |
142 | «Udi denne min andliggende, er Jeg ledsaget udi underdanigste at Andrage for det |
142 | 1770 – 1794 Erich Pedersen Wolkenhauer 1822 – 1856 Anders Hansen Sønemyhr/Spiten |
142 | 1794 – 1822 Christopher Olsen Sønemyhr 1873-1894 Th orsten Gjertsen Heggen |
142 | 1907 og Nils i 1908. |
142 | 47 og ei havneløkke – en del av løkke 48 av mora Anne Dorthe og stefaren Niels |
142 | Arbeide at Nyde og beholde til at i Tiden at benytte mig af I Foretning af en Naadig |
142 | at mig Fattige og Trængende Bergmand Naadigst Maatte Tillades dette mit Svære |
142 | Bak på brevarket har Heltzen skrevet: «Ansøgeren er en fattig Mand og har paa |
142 | begiæring Til de øvrige Høye Naadige Herrer, udi det HøyKongelige OberbergAmt |
142 | Bønhørelses Resolution Er og Forbliver ieg med Dybeste Underdanigsted De Naadige |
142 | de ut på Steglet og i 1900 bor de hos sønnen Petter og hans familie. Jørand døde der i |
142 | det Konglige OberbergAmt bevilges. Kongsberg, 11.oct. 1773 Heltzen». Vi må regne |
142 | Dette brevet ble sendt til overbergamtet i Kongsberg Sølvverk, 11. oktober 1773: |
142 | Eiere: |
142 | er bestaaende af en Liden Myhr hvorpaa var en deel Smaa skaug, som ieg Selv benyttet |
142 | fi ndes ikke, af Poteter sættes 1 Tønde. Kreaturhold fi nder ikke Sted.» Seinere fl yttet |
142 | Gml. G.nr. 900 - H.nr. 8242-1 |
142 | Gulliksen og kona Barbro for 420 sp. Th orstein hadde fem år før kjøpt naboløkka |
142 | haver indhegnet, paa den saakaldede Bæver Grund, og er beliggende bagenfore Peder |
142 | Hr. Assesor Heltzen derom, Saa er og Min aller Ydmygeste og Underdanigste Bønn og |
142 | HøyKongelig OberbergAmt min Væmodige Klage, angaaende et Lidet Støke Jord ieg |
142 | I 1878 kjøpte Th orstein Gjertsen Heggen (løkke 16) plassen i boet etter Niri |
142 | ihvertfall beholde den og grunnleia ble satt til 46 skilling. |
142 | jeg fra min siide intet derimod til erinden, naar hans ansøgning elles maatte have af |
142 | med at Erich har innhegnet denne løkka på sommeren før han skrev brevet. Han fi kk |
142 | mig af til GiærdeFang, Indtil ieg I Fremtiden kand faa det Indhegnet, med Steen Jærder |
142 | Moings Græsløke hvor han og er beboende, og forbenevnte mit inhegnede Støke Jord |
142 | og Høybyrdede Herrenes Underdanige og ringe Tiener, Erich Wolkenhauer (med |
142 | og i saa maade maa Rardeseres, og da ieg iligemaade haver bemodet Grund Herren |
142 | Peder Erichsen Wolkenhauer 1856 – 1873 Nils Th omasen Spiten |
142 | paaholden Pen)» |
142 | Spiten – løkke 47 |
142 | Saadan en Maade uden Ophold begivet min Constense til hans ansøgning, Saa at |
142 | Th omasen Spiten. Fortsetter under avsnittet «Løkke 46, 47 og en del av løkke 48». |
142 | under FT-1875 og Nils og sønnen Petter arbeidet ved Berg gruber på Eiker. «Udsæd |
143 | (løkke 44). |
143 | 1. Fredrica Wilhelmina, f.1792, g.1813 m. Ole Nielsen Smed. |
143 | 10. Maren Olene, f.1815, K 1832, g.1841 m. møllearbeider Christian Amundsen |
143 | 171 rd for plassen. Christopher Olsen Sønemyhr var født på Eiker 1757. Han |
143 | 2. Halsten, 1794-1798, d. av blodgang. |
143 | 3. Johan, f.1797. |
143 | 4. Else Kirstine, f.1800, K 1816, reiste til Kristiania som tjenestepike i 1825. |
143 | 5. Anne Malene, f.1802, d. liten. |
143 | 56 år gammel. Kirsti gift et seg igjen april 1826 m. enkemann Petter Hans-Jacobsen |
143 | 6. Anders, f.1805, d.liten |
143 | 7. Anne Cathrine, f.1807, K 1822, reiste med søsteren til Kristiania i 1825, g.1830 |
143 | 8. Anne Malene, f.1809, K 1825, hun var ikke i skift et til faren i 1825. |
143 | 9. Marthe Kristine, f.1813, K 1827. Bodde i Egermogaden i 1865. |
143 | Brun. |
143 | de solgte i 1799 og kjøpte hus på Nye moen. Hans var skomaker og døde januar 1824, |
143 | Det var Hans som bygde våningshus her. Branntaksten ved salget var 20 sp for vånningshuset |
143 | Erich Pedersen var bergmann og født i Holmestrand august 1726, sønn av Peder |
143 | Erichsen Kokier og Anne Nielsdtr. Meygaard. Han startet i gruva som 12-åring og må |
143 | Fjerdingen i Oslo i 1836. |
143 | ha kommet hit med foreldrene eller bare med mor. Hun ble gift med en Christopher |
143 | Han hadde løkka sammen med sønnen Peder som også var bergmann og begynte i |
143 | Hans Halstensen var sønn av Halsten Halstensen Stengelsrud og Karen Pedersdtr. |
143 | Hans og Kirsti hadde disse barna: |
143 | hele kjøpesummen for 110 rd. |
143 | I 1799 ble løkka oppmålt og taksert: «smal i begge disse tvende Ender… sandig Jord |
143 | i januar 1794, samme året som han døde. Hans utstedte en obligasjon til en Bakke på |
143 | i Oslo Domkirke m. garver Henrich Olsen Augedal, fra Aurdal. Bodde i |
143 | Kusch på Stengelsrud. Han gift et seg desember 1791 med Kirsti Arnesdtr. Spiten |
143 | med Liden Skov, saa taxered til aarlig Afgivt 48 s.» På plassen lå ei 6-laft et stue med to |
143 | Neste eier Christopher Olsen Sønemyhr var tilstede ved takseringen. Han betalte |
143 | og 10 sp for uthuset. Plassen ble nå kalt Spiten. De hadde løkka i fem år før |
143 | og lade og et 4-laft et fj øs, begge assurert for 10 rd. |
143 | seg med Karen Syvertsdtr. i juni 1750, hadde seks barn og hus på Schwabemoen. |
143 | skift e etter begge samme året. Det er Peder som selger til Hans Halstensen Stengelsrud |
143 | Sølvverket som 8-9-åring. Erich døde i april 1794 to dager før sønnen Peder og det var |
143 | vinduer, kakkelovn, skorstein og en bod, assurert for 20 rd. To uthus, en 6-laft et låve |
143 | Wolkenhauer og hennes sønner, Erich og Niels tok navnet Wolkenhauer. Erich gift et |
143 | Aasen, f.1811. |
144 | (løkke 49), 2.gg.1833 m. svogeren Hans Hansen Langaas, enkemann etter |
144 | 1. Anne, 1786-1864, f. på Modum, K 1801, gm. Anders Hansen. De overtar |
144 | 2. Pernille, 1788-1866 på Modum, K 1804, 1.gg.1819 m. Th omas Nielsen Spiten |
144 | 3. Ole, f.1792 på Eiker, d. som liten. |
144 | 4. Ole, f.1793 på Eiker, K 1808, g.1821 m. Anne Pedersdtr. Hugsted, enke etter |
144 | 5. Christopher, 1797-1817, f. på Eiker, K 1811, ugift og SA. |
144 | Anne og Anders fi kk ingen barn. Nevøen Niels Th omasen Spiten (løkke 49) og |
144 | arbeid igjen ved «Nørrpe Løve Grube». En sønn og en datter bodde da hjemme. |
144 | arbeidet ved Blaafarveverket da han gift et seg på Modum 1785 med Kirsti/Kirsten |
144 | begravet ved Fiskum Kirke. Da Ole ble enkemann solgte han plassen i august til |
144 | besørger mig hederligen begravet». Anne og Anders betalte 80 sp og Christopher |
144 | bodde de i fi re år før de solgte og fl yttet hit til Anne og Anders som nå var godt |
144 | Christopher og Kirsti hadde disse barna: |
144 | Christophersdtr. Klunderud. |
144 | datteren Anne og mannen Anders Hansen, plassen med alt «mit ejende Løsøre af |
144 | De to eldste barna ble født på Modum. Før 1792 fl yttet de til gården Sønju på Fiskum |
144 | delte opp summen med 40 sp til sønnen Ole, og 20 sp til hver av døtrene, Anne og |
144 | der Noth. Ved FT-1840 bodde Ole Sælebakke her (løkke 55). I 1844 bodde også en |
144 | Det står et sted at Anders var fra Vardal i Oppland, men ifølge 1865-tellinga var han |
144 | en lønn på 4 rd 48 sk pr. bergmåned som han mottok i 5 år uten trekk. 1812 er han i |
144 | familien bodde i 3de Tverrgade fra Egermoen hvor de hadde kjøpt hus i 1843. Her |
144 | født i Hof i Vestfold. Han kalte seg både Spiten og Sønemyhr. Anders var bergmann |
144 | hva Mann nævner kan». Vilkår i skjøtet: «forskaff er mig Sede, Klæde, Opvartning |
144 | Johannes Olsen Hugsted. Se mer løkke 29. |
144 | Kirsti døde «under Lægdet Synju paa Eger» i januar 1822, 68 år gammel, og ble |
144 | nå ved Sølvverket. I 1805 var han borhauer i Dronning Juliana Maria Gruve og hadde |
144 | og Huslye, alt forsvarligen, for min Levetid i sit Huus, naar jig ved Døden er afgaaet, |
144 | og i 1839 var han dagarbeider ved Gabe Gottes gruve. Året etter ved Gottes Hülfe in |
144 | opp i årene. Niels hadde gift et seg i Eft eløt kirke i mai 1841 med Elen Maria Olsdtr. |
144 | Pernille, som arv. Christopher døde på sommeren 1827, 70 år gml. |
144 | plassen. |
144 | på gården Skullestad. Ellens søster var gift med Hans Hansen Langaas som var fetter |
144 | Skullestad. Hun var født august 1817 og datter til Ole Amundsen og Alet Arvesdatter |
144 | slektning, Ole Christophersen Sønemyhr her, han var da 22 år og løsarbeidet i gruva. |
144 | som antagelig er gården hvor Christopher kom fra. Han fortsatte som gruvearbeider, |
144 | svigerinnen Guri Nielsdtr. (løkke 49). |
144 | til Niels. |
145 | 1. Th omas, 1841-1913, K 1856. Skreddermester, g.1864 m. Maren Barbara |
145 | 2. Olavus Anthonius, 1844-1847. |
145 | 3. Olavus, f.1848, K 1863. Han var i 1865 «Læredreng hos Skreddermester Halvor |
145 | 80 år gml. Anders fl yttet ned på Nymoens torg til Th omas Nilsen Spiten, |
145 | Amerika. |
145 | Anders og Anne var igjen alene på plassen og solgte til nevøen, som nå |
145 | Arnesen», og bodde hos broren Th omas på Nymoens Torg. Reiste seinere til |
145 | bodde på Latherplassen i 1856 for 200 sp. Niels overtok to obligasjoner på til |
145 | Christiansdtr. Myhra og fl yttet til henne. Han ble da sin sønns stesvigerfar! Se videre |
145 | Da Anders fl yttet kom Olavus Adamsen Bryn med familien sin hit. Familien hadde |
145 | da Bikjend, men da han døde mars-68 ble han kalt Spiten. Ansatt ved Sølvverket. I |
145 | da bodde bare yngstedatteren hjemme. Hun og faren fl yttet til Spitenplassen innerst i |
145 | Daniel hadde «Pladsen Robak i Nærheden af Bikjen». Da datteren Danielle Nilsine |
145 | denne plassen, løkke 48. |
145 | Desember 1839 ble Niels «utpekt som barnefar til Daniel – uekte sønn av konfi rmeret |
145 | døde i mars 1851 bare 33 år gammel og det var skift e etter henne i januar året etter. |
145 | eid plassen Myhra (løkke 34) i mange år, men den ble solgt på auksjon i 1864. Olavus |
145 | Eieren Niels Spiten døde i januar 1872, og Anne Dorthea ble enke for andre gang. |
145 | eldste sønn fra første ekteskap, Th orsten Gjertsen Heggen. Med i handelen var også ei |
145 | er navnet Spiten strøket ut i kirkeboka og det er skrevet Bikjen. Kalte seg også Wigant. |
145 | Familien bodde fortsatt på Latherplassen, men nå solgte hun denne plassen til sin |
145 | Fattigvæsen». De hadde på plassen ½ Lb. bygg. Kona Olea døde her februar 1872 og |
145 | Gjertsdtr. Heggen, familien står under Latherplassen (løkke 14). |
145 | han også løkke 46 i boet etter Niri Gulliksen Spiten og kona Barbro. Nå ble løkke 46, |
145 | havneløkke som var en del av løkke 48. Th orsten betalte moren 300 sp. I 1879 kjøpte |
145 | januar 1867 gift et han seg med Karen Kirstine Hansdtr. Hvambsahl fra Sandsvær. Da |
145 | Karoline ble døpt, var bestefar Niels fadder. |
145 | løkke 47 og ei havneløkke av løkke 48 slått sammen til en plass. Videre om denne |
145 | Niels gift et seg annen gang i februar 1852 med enka på Latherplassen, Anne Dorthea |
145 | Niels og Ellen Maria fi kk disse barna: |
145 | Niels var ved Sølvverket og han arbeidet fast ved Armen Grube rundt 1839. Ellen |
145 | og kona Olea Marie Christiansdatter Myhra var begge i femtiåra og hadde de fi re |
145 | om familien på Latherplassen (løkke 14). Dette året kjøpte han også naboløkka til |
145 | pike Marie Kittelsdtr. Bikjend paa Stengelsrud.» Daniel ble K 1854 og kalte seg |
145 | plassen og familien til Th orsten under. |
145 | sammen 150 sp og betalte dem 50 sp kontant. Anne døde her i januar 1864, |
145 | Spitegrenda (løkke 51-2-3-4), mer der. |
145 | sønn til Niels som nå eide plassen. Anders døde der i mars 1870, 82 år gml. |
145 | yngste jentene boende hjemme. Yngstejenta Martine Ellevine på 8 år «Understøttes af |
146 | «Fattiglem». Hun var tante til Th orstens mor, |
146 | 1. Gustav Adolf, 1867-1869. |
146 | 1873 – 1894 Th orsten Gjertsen Heggen 1957 – 2003 Stein Loft hus |
146 | 1885-1961 f. i Avaldsnes, (se Haugen u/ |
146 | 1894 – 1919 Berthe Th onhaugen 2003 – Randi Loft hus |
146 | 1919 – 1957 Kristian Loft hus |
146 | 2. Anna Dorthea, 1871-1959, d. på Rødberg. 1.gg.1905 m. Anton Evensen Bæver. |
146 | 26/27). De fi kk eldstesønnen før de gift et seg. |
146 | 3. Gjert, 1874-1968, emigrerte før 1900, g.m. Ella, f. ca.1873 i Iowa, hadde 3 barn |
146 | 4. Gunhild, 1876-1961, gm. Ola Olsen |
146 | 5. Olava, 1879-1892, f.d. i Avaldsens. |
146 | 6. Maren Johanne, f.1882 i Avaldsnes. |
146 | 7. Olava, 1884-1971, f. i Avaldsnes, K 1899 |
146 | Andersen. |
146 | Eiere: |
146 | Eikermoen. Se i Hugsted, g.nr. 8287-1. |
146 | for andre gang. Hun hadde også eid løkke 48. |
146 | G.nr. 899 - H.nr 8241-1, G.nr. 900 – H.nr. 8242-1 og G.nr. 903 – H.nr 8243-1 |
146 | hadde vært gift på Nordre Spiten og var nå enke |
146 | hos dem, hun var blitt 81 år og blir skrevet som |
146 | I 1872 bodde enka Dorte Zachariasdtr. Østby |
146 | i 1910, han døde i Marshall, Minnesota. |
146 | i Metodistsamfunnet i Haugesund. Var |
146 | Johan W. Hansen, 1871-1965. Bodde på Rødberg. |
146 | løkke 5B). Bodde i Saggrenda og kalte seg |
146 | Nygård, 1883-1953, f. i Flesberg, bodde på |
146 | Se mer under løkke 75. De ble skilt i 1920 og Anne Dorthea 2.gg. m. enkemann |
146 | smed Søren Henrik Graaten fra Svene, |
146 | Spitegrenda 22 |
146 | Spiten – løkke 46-47 – del av løkke 48 |
146 | sto på løkke 47. Th orsten hadde gift et seg i 1868 med Gurine Olsdtr. Bæver (løkke |
146 | Th orsten Gjertsen Heggen var nå eier av disse tre løkkene. Familien bodde i husa som |
146 | Th orsten og Gurine hadde disse barna: |
146 | tjenestepike før hun gift et seg 1905 med |
146 | Ved folketellinga i 1875 arbeidet Th orsten ved Torsten Heggen. |
147 | beholde plassen, den gikk på auksjon i 1894. Høyeste bud på auksjonen hadde handelsborger |
147 | det vanskeligere å fi nne data. Th orsten arbeidet som verksarbeider. Gurine døde |
147 | et nikkelverk - «Gruber i Risør - Vegaarshei Grube». Hjemme på plassen logerte en |
147 | god hjelp på plassen for Gurine. Forråd på plassen: «1 Kjør - 1 Kalv - ¼ Td Byg - ½ Td |
147 | Hagbart Nilsen, f.1880 i Kongsberg boende hos seg. Th orsten klarte ikke |
147 | Havre - 3 Lb Frø - 1 Td Poteter» |
147 | Hele familien fl yttet til Vigsnes, Avaldsnes før 1879. De ble metodister så nå er |
147 | Kristoff ersdtr. Th onhaugen, som nå hadde blitt enke, for 2.000 kroner. |
147 | Martinius Th omasen med 1.600 kroner. Han overførte den direkte til Berthe |
147 | Plassen var i 1885 utleid til Hellik og Berthe Th onhaugen. De hadde da fostersønnen |
147 | på høsten 1887. Barna var fremdeles umyndige. Det er uklart når Torsten og barna |
147 | returnerte. Th orsten fl yttet til Svene før 1900, der bodde han på Bråtahaugen/ |
147 | Sakrisplassen hos onkelen Zacharias Christiansen Myhra (løkke 34). Han døde der |
147 | som enkemann og pensjonist i 1911. |
147 | Spitegrenda, slutten av 1950-tallet. |
147 | tilreisende skomagersvend fra Hønefoss - Johan Edvard Skaustad. Han må ha vært til |
148 | (8243-2). |
148 | 1. Inga Marie, 1887-1969, K 1901, g.1911 m. Harald Gundersen, f.1889. |
148 | 1897-1953, f. i Sandsvær. De overtok. |
148 | 1903 fi kk Berthe datteren Magnhild med Hans |
148 | 2. Hanna Karoline, 1890-1906, d. av dift eri. Arbeidet som tjenestejente. |
148 | 3. Helga Berthine, 1893-1963, K 1907, g.1919 m. Kittil Karlsen Loft hus (løkke 16), |
148 | at Berthe var et «grepa kvinfolk med tæl». Da |
148 | Berthe hadde nå en pensjon på 21 kroner i |
148 | Berthe og det var hun som fi kk all støtte og sympati. |
148 | Berthe og Hellik hadde disse barna: |
148 | Berthe solgte plassen til datteren Helga og |
148 | Berthe Th onhaugen. |
148 | Berthe var født 1862 og datter av Kristoff er Knutson Gravningsbråten og Maret |
148 | De hadde to leieboere, Peder Garder fra Lyngdal |
148 | det ikke ble noe gift emål, slo grenda ring rundt |
148 | en årslønn på 520 kroner og «understøttelse kr 65 til levnet af hendes 2 Børn». Plassen |
148 | født i Lyngdal 1855 og sønn av Hellik Olson Th onhaugen og Ingebjørg Jonsdtr. |
148 | gift et seg på Kongsberg desember 1884 med Hellik Helliksen Th onhaugen. Hellik var |
148 | Gundersen fra Sandsvær som seinere ble gift |
148 | hadde våningshus, uthus og lade med fj øs. |
148 | Hellik var skogsarbeider da de kom, men begynte raskt i Sølvverket. Berthes søster |
148 | hos dem. Hellik døde mai 1893, «død som følge av Beskadigelse i Gruben». Dette var |
148 | hos Gustav Spiten (løkke 44), |
148 | I 1900 bor alle tre døtrene hjemme og besetningen var «2 kjør, 1 kalv, 1 Svin». I |
148 | I 1910 bor døtrene Inga og Magnhild hjemme. |
148 | jordbruk. Hun fi kk pensjon fra Sølvverket da Hellik døde. Den var på 104 kroner av |
148 | kroner. Berthe holdt av en tomt på løkke 47 |
148 | mannen Kittil i august 1919. De betalte 14.000 |
148 | Marit var tjenestejente hos dem og i 1891 losjerte en svenske, Johan Narvesen, f.1860, |
148 | med datteren Inga. Datteren Helga var tjenestejente |
148 | måneden. |
148 | Olsdtr. Trøllsås på Søre Nord-Håvardsrud i Svene. Berthe skrev seg som Mo da hun |
148 | Petter Lassegaard (løkke 34). Niri Lia fortalte |
148 | Se 8249-7. |
148 | som før hadde «Wesselstua» og SA Harald |
148 | tiden. Men vi forstår at Berthe var en drift ig dame som klarte både hus og barn, dyr og |
148 | året før Berthe fi kk skjøte på plassen. Det var tøft å bli alene med tre døtre på den |
149 | 1. Gerd Hildur, 1920-2006, g.1946 |
149 | 1. Randi, f.1954, g.1978 |
149 | 2. Stein Arvid, 1922-2003, g.1952 m. |
149 | 2003, og i 2004 solgte hun |
149 | barn: |
149 | Bævergrendens Skiforening, var formann i |
149 | datter: |
149 | døde i 1981 og Stein i 2003. |
149 | foreningen noen år, og sjøl en habil skihopper. |
149 | fra 1939 til 1985. Gunvor |
149 | fra Vestfossen, se 8241-2 under. |
149 | Førde, de bor der og |
149 | Gunvor Foss, 1929-1981, de overtar. |
149 | har ei datter og to sønner. |
149 | Helga Loft hus, f Th onhaugen . |
149 | Helga og mannen Kittil Loft hus fi kk to |
149 | huset med tomt til Toril |
149 | Kittil ble ingen gammel mann, han fi kk |
149 | Kittil hadde først arbeid på Pikerfoss |
149 | levde til i 1963. |
149 | m. Oskar Olaf Sjøblom, 1920-1974, |
149 | m. Rune Berge fra |
149 | Magnhild Hagen, Stein Loft hus og Ruth Hagen. I forbrunnen |
149 | men fra 1920 fi kk han arbeid |
149 | Randi arvet eiendommen i |
149 | Rolf Hagen og Britt Sjøblom. |
149 | se 8241-2 under. I 1957 ble det solgt |
149 | se 8241-3 under. Seinere samme året får sønnen Stein skjøte på eiendommen. Helga |
149 | silikose og døde i 1953. Det var dyr på plassen |
149 | Stein Loft hus gjorde som så mange andre bevergrendinger, han tilbrakte hele sitt |
149 | Stein og Gunvor hadde en |
149 | til i 1955. I 1956 ble en del av tunet skilt |
149 | Trevarefabrikk og var også noe ved Noreanleggene, |
149 | unna ei tomt til Hjalmar og Sigvart Løyte, |
149 | ut og skjøtet over på datteren Gerd og mannen, |
149 | ved Sølvverket. Kittil var en av stift erne av |
149 | Våpenfabrikk hvor han arbeidet |
149 | yrkesaktive liv i Kongsberg |
150 | 1. Birk, f. 2001. |
150 | 2. Emilie, f. 2003. |
150 | 3. Rasmus, f. 2006. |
150 | 8241-1 i 1955. |
150 | 8241-1, av Randi. Denne eiendommen besto som før nevnt av 3 grunn-nr., som |
150 | Berthe bygde hus her kanskje allerede i 1920. Her bodde hun i mange år, hun |
150 | Denne eiendommen har nå fått H.nr. 8241-7. |
150 | døde i 1939. Eiendommen ble hetende Løkka, og det var bygd i to etasjer slik at det |
150 | en som dreiv Pikerfoss Trevare på slutten. Andreas og Ragnhild hadde disse barna: |
150 | er oppløst. |
150 | familien ei tid. Det må ha vært mellom 1928 og 1932. Han arbeidet ved anlegget på |
150 | fra 1933 til 1935. Se mer løkke 19-21. Etter dem var det Ulrik Pedersen, f.1888, fra |
150 | grenda. Familien fl yttet herfra til Kampestadgrenda, men videre over til Notodden |
150 | Herman Trollerud (løkke 5). Han var g.m. Ragnhild Johansen fra Kongserg, datter av |
150 | høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Th omas er f.1972 i Danmark. Ekteskapet |
150 | i 1933 hvor de visstnok hadde hjemstavnsrett. Einar og Marie Syvertsen bodde her |
150 | I 2005 kjøpte Rolf Hagen (8243-2) utmarka og skogstykket som tilhørte eiendommen, |
150 | I 2010 kjøpte Toril også Th omas sin andel av eiendommen og hun er nåværende eier. |
150 | I forbindelse med at Berthe Th onhaugen solgte plassen sin til datteren Helga og mannen |
150 | Kittil Loft hus i 1919, ble det avtalt at Berthe skulle holde unna ei tomt på 3-4 mål. |
150 | Lia bodde Jøran Th ohaugen, Berthes svigerinne, her da hun døde i 1927, 86 år gml. |
150 | Løkka – Gml.G.nr 903b – H.nr. 8243-2 |
150 | Numedalsbanen og hadde visst bodd i bryggerhuset i Tronrud og i bryggerhuset hos |
150 | Ragnar, Hjørdis, Th orleif f.1922 og Reidun f.1925. De eldste ungene gikk på skole i |
150 | Ruth Ruud forteller at Andreas Kristiansen, kalt «Kragerø-kjempa», bodde her med |
150 | seinere ble gitt H.nr.8241-1, 8242-1 og 8243-1. Disse ble sammenføyet til ett nummer, |
150 | Spitegrenda 28 |
150 | tinglyst og tomta oppmålt til drøyt 2 mål. Verdien på tomta ble satt til 1.000 kroner. |
150 | Tomta ligger innerst på løkke 47 og grenser mot løkke 48. |
150 | Toril og Th omas har disse barna: |
150 | var to leiligheter. Det har bodd mange familier her opp gjennom åra. Ifl g. Ragnvald |
150 | Ved en forglemmelse ble dette ikke innført i skjøtet. Først i august 1923 ble avtalen |
150 | Aagaard og Th omas Brethvad. Toril er f. i 1974 i New York, USA. Hun jobber nå som |
151 | 1. Anne Helen, f.1936, g.1956 m. Per Andersen, 1925-1972, f. i Oslo, oppvokst på |
151 | 2. Tove, f.1943, g.1970 m. Birger Fremming fra Kongsvinger, ekteskapet er oppløst. |
151 | 3. Vigdis, f.1945, g.1968 m. Jan Ivar Bjerknes, de har ei datter og en sønn. |
151 | De har en datter sammen, mens Tove hadde en sønn fra før. |
151 | Dokka. Han var befal på Heistadmoen. De har en sønn og to døtre. |
151 | Fossan vokterbolig, og de bodde der til i 1964 før de fl yttet tilbake til Kongsberg. |
151 | Gamleveien med familie som bodde her ei kortere tid. Kona het Mari, f.1888, og de |
151 | hadde sønnene Th orleif f.1917, Kåre f.1919, og Øystein. |
151 | Hagen, Spitegrenda 28 ca 1965. |
151 | hus i 1954. (8239-2). Johan Rasmussen som drev bok og papirhandelen «Biblia» i |
151 | I 1936 fl yttet Ragnhild og Kristian Loft hus hit. De hadde gift et seg samme året. |
151 | I 1948 fi kk Kristian stillingen som baneformann ved Numedalsbanen med bosted |
151 | Kristian døde 1981 og Ragnhild i 1979. Leieboere var det her hele tida. Da Kristian |
151 | og Ragnhild Loft hus fl yttet, bodde Gunnar og Gerd Lia her til de fl yttet inn i eget |
151 | Ragnhild og Kristian fi kk tre døtre: |
151 | Ragnhild Ulfsten var født i 1906. Kristian var fra grenda, se Pikerplassen (løkke 3) |
152 | 1. Ruth Lilly, 1926-2005, 1.gg.1950 m. Charles Anderson fra Charlottenberg, |
152 | 1926 på Rødberg, men fl yttet i 1927 til Skien og ble boende der i mange år. |
152 | 2. Leif, f.1928, g.1955 m. Lill Eva Lie, f.1936, se nedenfor. |
152 | 3. Rolf, 1948-2015, g.1971 m. Berit Omholt, f.1949, fra Vines i Sandsvær. |
152 | 50-åra bodde her med famllien fra 1950-53 mens Magnhild og Rolf bodde en periode |
152 | 8235-13. |
152 | Anna ble gift med en russisk krigsfange straks etter krigen. Både hun og dattera Astrid |
152 | begynte på skolen, men kom så til en familie ute i Sandsvær og vokste opp der. |
152 | Da Berthe døde i 1939 arvet døtrene huset. Magnhild kjøpte ut søstrene og overtok |
152 | Da Berthe døde i 1939, ble hennes leilighet ledig og Anna Nergård bodde der noen |
152 | da han døde i 1969. Magnhild arbeidet i mange år som nattsøster ved sykehuset, noe |
152 | Datteren Magnhild bodde hjemme med Berthe. Hun var forlovet med Kristian |
152 | De overtok. |
152 | døde av tuberkulose før bryllupet og Magnhild fødte i 1922 sønnen Tom Kristian. |
152 | døtre, Astrid og Laila som bodde med mora, faren var til sjøs og seilte under krigen. |
152 | havnet i Sovjetsamveldet. De ble der i mange år før de omsider fi kk lov til å reise |
152 | her med Magnhild, og de fi kk yngstesønnen Rolf. Gunvald drev med maling og tapetsering, |
152 | Hun gift et seg med en sjømann som hette Per Nergård, straks før krigen. De hadde to |
152 | hun også var i Skien. Hun spilte gitar, hadde god sangstemme og var med i kirkekoret |
152 | huset i 1941. Hun fl yttet hit i 1943 etter at hun og Gunvald skilte lag. Gunvald fl yttet |
152 | I 1956 fl yttet Magnhilds eldste sønn Tom hit fra Trondheim. Han ble g.1943 m. |
152 | i Kristiansand. Han arbeidet på anlegg ved Noreverkene, og de bodde i hvert fall i |
152 | i Sverige. Han var gm. Rakel Gjertsen og de hadde to døtre. Østen Midtgard bodde |
152 | Langaas, sønn til Fritjof Langaas og hans første kone, Th ea Langekjen, men Kristian |
152 | Magnhild og Gunvald fi kk barna: |
152 | men arbeidet på Lia-hengsle i fl øtningssesongen. Han bodde i Hengslestua |
152 | Mer om Tom og familien under. Magnhild gift et seg 1926 med Gunvald Hagen, f.1892 |
152 | noen år. Hun og Alma Aas sto som regel for underholdningen eller ledet den når |
152 | også her en periode på 1950-tallet. |
152 | også tilbake og bodde i mange år i Hengslestua som nå er borte. Bodde en kort tid |
152 | Sanitetsforeningen hadde sine tilstelninger. Hun døde av hjerteinfarkt i 1972. |
152 | Sverige, 2.gg.1959 m. Ernst W.Ruud,1918-1978. Bygde hus i Bævergrenda, se |
152 | tilbake til Norge. Laila var hos naboene Helga og Kittil Loft hus noen år før hun |
152 | Tordis Vangsmo fra Trondheim. |
152 | år. Anna var datter av Olava Fugleplass og Konrad Sundin og vokste opp i Svene. |
153 | (8243-2) kjøpt av Randi Loft hus Berge etter at hun hadde solgt hovedhuset. |
153 | 1. Sølvi, f.1974, g.2006 m. Ole Petter Hoem, f.1974 i Larvik, bosatt i Larvik. |
153 | 1. Th orstein, f.1944, gift og bor i Trondheim |
153 | 2. Laila, f.1946, gm. Arild Tuff , bor i Trondheim. |
153 | 2. Tommy, f.1976, samboer med Geir Farstad Pettersen, f.1974 i Kristiansund, |
153 | 3. Turid, f.1952, gm. Rolf Amundsen fra Kongsberg, har en datter og bor her. |
153 | Berit har arbeidet som lærer i grunnskolen og er nå pensjonert. Rolf arbeidet som |
153 | Berit og Rolf har alltid vært meget aktive i det som skjer rundt Bever’n og |
153 | Berit og Rolf har barna: |
153 | Berit og Rolf overtok altså eiendommen i 1973. De foretok en større utvidelse og |
153 | Beverlokalet. Rolf døde i 2015. |
153 | bodde her til i 1973 da den yngste broren Rolf overtok. I årene 1967 til 1971 var det |
153 | bosatt i Oslo. |
153 | butikkmedarbeider, først noen år hos Windsvold og etterpå i alle år hos Byggco, nå |
153 | De ble boende her til 1967 da de fl yttet til Bø. Der ble de i to år og kom tilbake til |
153 | De overtok huset til Rolfs søster Ruth (8235-13) i 1999 og i 2004 huset til naboen |
153 | Ekteskapet ble oppløst i 1956 og Tom fl yttet hit sammen med døtrene. Han fi kk arbeid |
153 | Gerd Sjøblom (8241-2). Året etter ble utmarka og skogstykket til naboeiendommen |
153 | gift et seg i 1946 bodde de i bryggerhuset hos Helga. Oskar var snekker og restaurerte |
153 | H.nr. 8241-2 Spitegrenda 24 |
153 | Helga Loft hus skjøtet denne delen til datteren Gerd og mannen Oskar Sjøblom. Da de |
153 | i KV, og i 1960 fl yttet de inn i ny tomannsbolig på Raumyr. Samme året gift et han seg |
153 | Kongsberg. Leif fi kk arbeid på Esco og Lill Eva i KV. I 1971 kom de igjen til Løkka, og |
153 | Lillian og Eldar Grønvold fra Hvittingfoss som bodde i denne leiligheten. |
153 | med Anna Øksnes. Tom døde i 1968. |
153 | Monter, i Dyrmyrgata. Han drev fra 1987 fi rmaet Kongsberg Låsservice sammen med |
153 | Neste leieboer var sønnen Leif og kona Lill Eva. De hadde sønnen Åge, f.1955. |
153 | og bygde på huset. De fi kk kjøpt det i 1956 med en del av tunet og jordet som tomt. |
153 | ombygging av huset i 1981-82. |
153 | Tom arbeidet som politi i Trondheim noen år og var medeier i en skofabrikk. |
153 | Tom og Tordis har disse barna: |
153 | Willy Stordalen. |
154 | 1. Britt, f.1947, g.1974 m. Trygve Bråthen fra Lørenskog. Bor på Lørenskog og har |
154 | 1. Toril, f.1953, g.1972 m. Odd Urdalen fra Ljøterudkroken og bor der. De har to |
154 | 2. Knut Roar, f.1956, g.1987 m. Norunn Repaal fra Norheimsund. Bor der og har |
154 | 2004 til Rolf Hagen (se 8243-2). Huset leies ut. |
154 | 3 barn. |
154 | Brødrene Hjalmar og Sigvart Løyte kjøpte tomta sammen i 1957 av enka Helga |
154 | Det ble husbygging og innfl ytting skjedde i 1960. Martin, f.1930, var g.m. Reidun |
154 | døde i 2006 og bodde hos sin datter i Lørenskog de siste åra. Eiendomen ble solgt i |
154 | døtre. |
154 | en sønn og ei datter. |
154 | Forsvarsteknologi A/S. I 2009 solgte de eiendommen til Gunn Inger Svendsrud. |
154 | født 1919 i Gjerstad, Aust-Agder og gift et seg i 1952 med Helga Skarpås, f.1933, fra |
154 | Gerd og Oskar har en datter: |
154 | Gunn Inger Svendsrud er f. 1967 i Kongsberg og arbeider på høyskolen Buskerud |
154 | H.nr. 8241-3 Spitegrenda 16 |
154 | H.nr. 8241-4 Spitegrenda 14 |
154 | Helga i 2012. |
154 | Helga og Hjalmar har barna: |
154 | Hjalmar og Helga har begge arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, seinere Norsk |
154 | Hjalmar og Helga kjøpte leilighet i Skolegata og fl yttet dit. Hjalmar døde i 2010 og |
154 | Kongsberg Konfeksjonsfabrikk og seinere på Kongsberg Mineralvannfabrikk. Hun |
154 | Loft hus, men Sigvart skjøtet sin halvpart over til Hjalmar året etter. Hjalmar var |
154 | Martin Olai Dalen fra Hermansverk i Sogn fi kk kjøpt tomt her av Stein Loft hus i 1959. |
154 | Nilsen, f.1930, og datter av Nils Nilsen i Svartås. |
154 | Oskar døde i en bilulykke på Basserudåsen i 1974. Gerd arbeidet i yngre år på |
154 | Vestfold. Hun har datteren Madelene Svendsrud Berg f.1994. |
154 | ytting i 1959. |
154 | Øygardsgrend. De hadde bodd i byen før de fl yttet hit. Det ble bygging i 1958 og innfl |
155 | 1. Bjarne f.1951, samboer m. Turid Kristiansen, bor på Kongsberg. |
155 | 2. Terje f.1952, g.m. Bente, og bor på Kongsberg. |
155 | 81 da han arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikks datterbedrift i Narvik og de fl yttet |
155 | Andreassen og Per Tørrisplass, men overdro det til Marina i 2014. Marina er f.1983, |
155 | ble gift 1959 med Gunhild Renefl ot, f.1934 i Tuddal, men oppvokst i Gransherad. De |
155 | bodde først i byen. Ole arbeidet i Kongsberg Gruppen, men hadde et avbrekk i 1978- |
155 | dit. Jorun og Torleiv Aas leide huset her i de åra hvor Gunhild og Ole var nordafor. |
155 | Gunhild arbeidet som hjelpepleier ved Kongsberg Sykehus. De har ingen barn og er |
155 | H.nr. 8241-5 Spitegrenda 18 |
155 | H.nr. 8241-6 Spitegrenda 26 |
155 | her. Samboer med Anette Haugen f.1974 i Kongsberg. De har datteren Martine f.1997. |
155 | i MC og Fritidssenteret og Marina er p.t. renholder i Ren Pluss. |
155 | Ingar Lia, f.1972 i Kongsberg kjøpte denne tomta av Stein Loft hus i 1997/98. Han er |
155 | Martin arbeidet i våpenfabrikken frem til han ble pensjonist, og det samme gjorde |
155 | nå pensjonister. |
155 | og malearbeider. Martin døde i 2000 og Reidun i 2009. |
155 | og Per f.1974 i Drammen. De har 2 barn, Th eodor f. 2009 og Sara f. 2012. Per er bilselger |
155 | Ole Foss, f.1935, fra Kongsberg fi kk kjøpt denne tomta i 1964 av Stein Loft hus. Ole |
155 | Reidun og Martin fi kk to sønner: |
155 | Reidun. Reidun var fl ink med hendene, og har etterlatt seg mange fi ne håndarbeider |
155 | Reiduns søster Kari Nilsen. Hun leide bort huset til barnebarnet Marina Dørmenen |
155 | Samboerskapte oppløst. Huset er nå utleid og Ingar bor i Sem. |
155 | Sønnene Bjarne og Terje arvet eiendommen i 2010, og samme året solgte de til |
155 | sønnesønn til Gerd og Sigurd Lia, (8239-3). Ingar er utdannet tømrer og satte opp hus |
156 | (løkke 13), 2.gg.1816 m. Hans Christiansen Heiberg, 1 datter. |
156 | (Løkke 48) |
156 | 1. Niels, f.1767, SA, bodde hjemme hos moren så sent som i 1793. |
156 | 1785 – 1793 Berthel Berthelsen Sund/Spiten 1859 – 1874 Johan Christiansen Myhra |
156 | 1793 – 1796 enka Berthe Nielsdtr. Spiten 1874 – 1884 Erik Andersen |
156 | 1796 – 1800 enka og Jon Andersen Brua 1884 – 1913 Jacob Olsen Primskot |
156 | 1800 – 1807 Halsteen Tostensen Ramberg 1903 – 1978 Johan Jacobsen Spiten |
156 | 1807 – 1844 Frode Fredrichsen Spiten 1978 – 1980 Døtrene til Johan |
156 | 1844 – 1852 enka Dorthe Z. Østby og 1980 – 2003 Kongsberg Kommune |
156 | 1852 – 1859 Niels Th omasen Spiten Yngve Svendsen |
156 | 2. Anne Catrine, f.1769, K 1785. Var tjenestejente hos Madam Hagelund i 1793 og |
156 | 3. Berthel, f.1771, d. liten. |
156 | 4. Berthel, f.1772. |
156 | 5. Else Kristine, f.1774, K 1790, 1.gg.1798 SA Wilhelm Antønnesen Frisch |
156 | 6. Kiersten, f.1779, d. liten. |
156 | 7. Th omas, 1781-1783. |
156 | Andreas Olafsen Mosgaard. |
156 | Berthel Berthelsen Sund/Spiten ryddet denne løkka. I skift et til Berthel 1793, uttaler |
156 | Berthel og Berthe Maria fi kk disse barna: |
156 | Berthel Olsen Sund og datteren til overstiger Niels Jensen Berggrav. Han hadde en |
156 | Berthel var smed ved Sølvverket og født på Kongsberg 1741. Han var sønn av smed |
156 | bror hadde alt ryddet naboplassen, løkke 49. Løkkene her inne var frodige med god |
156 | Eiere: |
156 | Gml. G.nr.902 – H.nr. 8245-1 |
156 | halvbror på Kongsberg, Halsteen Andersen. Hans stefar i 1761 var SA Niels Th oresen |
156 | hendes Salige afdøde Mand Selv for ongefær nu 8 Aars Tiid siden har ladet Disse |
156 | hovedveien. De arvet den etter konas foreldre i 1764. Året 1785 brant huset deres ned |
156 | Huuse af Myhr Opbyge og den vedliggende Jordveie har af hendes afdøde Mand |
156 | jord. |
156 | kona Berthe Maria Nielsdtr. Spiten følgende: «Ingen Hjemmel for denne Plads. Da |
156 | Lars Mortensen Otterbeck 2003 – Anne Gregersen og |
156 | Nielsdtr. Spiten. Berthe var f.1745 og datter på Nordre Spiten (løkke 18). |
156 | og det var da Berthel bestemte seg for å selge løkka og satse på Spitegrenda. Berthes |
156 | oprydet og opdyrket af Ødemark». De bodde først på løkke 19 som ligger nede ved |
156 | senere hos Madam Barth. Hun var hjemme hos mor og stefar i 1795. G.1799 m. |
156 | Spitegrenda 32 |
156 | SPITEN/RAMBERG |
156 | Aasland. Berthel bodde hjemme til han gift et seg mars 1766 med Berthe Maria |
157 | - Kammers med Kakkelovn - Kiøkken med Bagerovn og Skaarsteen - Spidskammer. |
157 | 1. Tosten, 1787-1852, f. på Eiker, K 1801 i Kongsberg, g.m. Margrethe Larsdtr. Li. |
157 | 2. Otter, f.1789 i Svene, var dreng ved Norske Løve Grube ved nedleggelsen i 1805. |
157 | 3. Dorthe Marie, f.1791 i Svene, K 1806 i Kongsberg. |
157 | 4. Kari, f.1793, d. liten. |
157 | 5 fag Vinduer - Kakkelovn og Skaarsteen - Boed. Samt et tilformet Brøndeskur. 4-laft et |
157 | 5. Kari, f.1795 i Svene, K 1811 i Kongsberg. Kalt Marie i farens skift e. |
157 | 6 barn. |
157 | 6. Hans, f.1798 i Svene, K 1816 i Kongsberg. |
157 | 7. Anne, f.1800 i Svene, K 1816 i Kongsberg. |
157 | 8. Ole, 1803-1811, f. i Spitegrenda. |
157 | 8. Th omas, f.1784, d. liten. |
157 | 9. Kiersten, 1786-1789. |
157 | Alle er under Bord og HonTag. En Græsløkke og UhrteHauge. Endeel opdyrket». |
157 | Berthe gift et seg igjen med bergmann og smed Jon Andersen Brua på høsten 1794. |
157 | Berthel ble begravet på sommeren 1793, 57 år gammel og pensjonist. Han «fandtes |
157 | De solgte plassen til Halsteen Tostensen Ramberg for 236 rd og kjøpte hus i Flaaren. |
157 | druknet i Laugen». Berthel hadde stadig bygd og forbedret forholdene på plassen. I |
157 | fl yttet hit til grenda. |
157 | fl yttet til Eiker. Halsteen ble født 1763 på Bergseie på Eiker da faren arbeidet ved |
157 | for plassen ble satt til 120 rd. |
157 | Halsteen og Anne hadde disse barna: |
157 | Halsteen var bergarbeider og sønn av Torsten Halstensen Ramberg og Dorthe |
157 | han som skomakermester på Kongsberg. FT-1840 var han bytjener og hadde |
157 | Han var av dem som fi kk tilbud om annen utdannelse og var i 1807 i skredderlære |
157 | Husa på plassen ble i 1787 assurert for 60 sp: «Vaanhuus – 9-laft et under BordTag - |
157 | i Kristiania. |
157 | Jon omkom i gruva året etter og det ble holdt skift e. Berthe døde i 1803. |
157 | Jon, f.1753, var sønn på Nordre Spiten (løkke 18). Berthe og Jon drev plassen til 1800. |
157 | Koestald under BordTag». |
157 | Låven var bare 3-4 år gammel og våningshuset var romslig og innholdsrikt. Taksten |
157 | Marie Svendsdtr. De hadde nordre del av gården Nord Ramberg, men solgte den og |
157 | på Eiker 1787 med Anne Ottersdtr. f.1763 på Modum. Bodde først på gården Holte |
157 | på Eiker, men kjøpte i 1789 plassen Myra under Garder i Svene. De solgte i 1795 og |
157 | Skara-gruvene. Han begynte i gruva som 15-åring, antagelig ved Skara-gruvene. Gift |
157 | skift et ble husa beskrevet slik: «8-laft et Bygning – 5 fag Vinduer - Stue med Kakkelovn |
157 | Tilformet Vedeskuul af Bindingsværk. 6-laft et Love og Lade Bygning. 4-laft et Kostald. |
157 | Under skift e til faren i 1807 gikk han i skomakerlære i Drammen og i 1820 drev |
158 | » bodde her i 1865. Johans niese Anne Zachariasdtr. Braaten, 14 år, var tjenestejente. |
158 | 1 ½ Lb Poteter» på plassen. Jøran døde juli 1870. |
158 | 1807 og det ble holdt skift e i november. Løsøret og plassen ble solgt på auksjon og det |
158 | 4 rd og 48 sk pr. bergmåned. Det ble harde tider for bergfolka og familiene, og Halsteen |
158 | 74 år, enke og inderst, bodde også på plassen, men hadde egen husholdning og hjalp |
158 | arbeidet ved Sølvverket. Kalte seg Spiten mens de bodde her. |
158 | Armen gruve. Han gift et seg i Hedenstad kirke 1850 med Jøran Aslesdtr. Lande. Hun |
158 | ble en liten arv på hver av barna. De to eldste var i håndverkslære, den yngste sønnen |
158 | ble fengslet for tyveri av brød og sendt til Christiania Stift s Tugthus. Her døde han i |
158 | Christiansdtr. Myhra. Niels ble da sin sønns stesvigerfar! De fl yttet til Latherplassen, |
158 | Christiansen Myhra som hadde kjøpt ei tomt (se ovenfor). Han var bror til Anne |
158 | Dorthea. Niels og hans første kone er omtalt under naboplassen, løkke 47. |
158 | Fra ca 1870 til 74 leier Henrik Olausen Sætra og Oline Maria Jensdtr. Myhra her. De |
158 | Frode Fredrichsen Spiten kjøpte plassen på auksjonen i 1807. Han hadde overtatt |
158 | hadde naboplassen løkke 49. |
158 | Hun var fra Sakrisplassen i Svene. Johans tante, Dorthe Zachariasdtr. Østby var |
158 | I 1797 var Halsteen borhauer i Nye Segen Gottes gruve, og i 1805 var han fyrhauer |
158 | i boet til Elen M. Olsdtr. og alt blir overført til enkemannen, Niels Th omassen |
158 | i Christian den 6.s Gruve. Han ble 5-års pensjonist ved nedleggelsen i 1805 og fi kk |
158 | i Flesberg og født 1822. Hun bodde på Nordre Spiten før hun gift et seg. Jørans bror |
158 | Johan bygde hus på tomta han hadde kjøpt. Han betalte Niels 150 sp for resten av |
158 | Johan og Jøran fi kk ingen barn. En gutt på fi re år, Gustav Gulliksen som «understøttes |
158 | Kongsberg. Enka Anne døde mai 1813, 54 år. |
158 | Mortensen Otterbek. De solgte her i 1852 til Niels Th omasen Spiten eller som det står, |
158 | Niels gift et seg annen gang i februar 1852 med enka på Latherplassen, Anne Dorthea |
158 | Nordre Spiten (løkke 18) og bodde der. Frodes tredje kone, Dorthe Zachariasdtr. |
158 | november 1864. Henrik var husmann på Myhra de første årene før de kom hit, han |
158 | og den yngste datteren var hjemme hos moren, mens de tre andre var på fattighuset i |
158 | Otterbæk en obligasjon på 80 sp med pant i plassen. Samtidig ble det solgt en tomt |
158 | plassen. Johan var hauer og startet i Sølvverket i 1838 og var i mange år fast ansatt i |
158 | på «¾ Maal Tomt med Hauge for 10 Spd.» til Johan Christiansen Myhra (løkke 34). |
158 | se videre om familien der. Niels beholdt plassen i seks år, og solgte den i 1859 til Johan |
158 | Spiten. (se Spiten - 8246-1). |
158 | til boet etter hans kone Ellen M. Olsdtr. Prisen var 150 sp og boet ga Lars Mortensen |
158 | til. (se løkke 18.) De hadde «1 Kveg - 2 Faar - ⅛ Lb Rug - ⅛ Lb Byg - ½ Lb Havre - |
158 | Tomta lå antagelig på sørsida ut mot veien. Se mer nedenfor. Året etter er det skift eutlegg |
158 | var datter av Asle Gunnarson Lande og Jøran Helleksdtr. Lampeland på Østre Lande |
158 | var fra plassene Sætra og Myhra under Spisholt på Fiskum. De ble gift på Kongsberg |
158 | Østby, overtok begge plassene i 1844 da Frode døde, og gift et seg igjen med Lars |
159 | 1. Hans Andreas, f.1872 på Fiskum. |
159 | 1. Oluf Johannes, f.1864 på Fiskum, dp på Kongsberg. |
159 | 1/8 Tønde Byg - 6 Tønde Frø - 1 Tønde Poteter». |
159 | 2. Karl Andreas, f.1874, K 1889. |
159 | 2. Malla Kirstine, f.1866 på Fiskum, dp på Fiskum. |
159 | 3. Karl Julius, f.1868 på Fiskum, dp på Fiskum. |
159 | 3. Martin Ludvig, f.1877. |
159 | 4. Anders, 1880-1972, tvilling med Anna. Slipearbeider da han gift er seg 1906 |
159 | 4. Rudolf Andreas, f.1871 på Spiten. |
159 | 5. Anna, 1880-1917, tvilling med Anders. Hun reiste til Christiania i 1896, g.1900 |
159 | Eiker. Familien kom fl yttende fra Fiskum i mars 1873 fordi de skulle kjøpe en plass |
159 | Erik Andersen Liverudeie var skomaker og gruvearbeider ved Berg Grube på |
159 | Erik og Gunhild fi kk disse barna: |
159 | Erik skrev seg også som Fiskeløs i 1879, ellers kalte familien seg Spiten. De hadde |
159 | f.1852 på Eiker og datter til Ole Jonsen og Hege Nilsdtr. på Håvenga i Svene. Th one |
159 | født i 1854 og gift på Kongsberg 1882 med Th one Marie Olsdtr. Håvenga. Th one var |
159 | Gunhild hadde fra før sønnen Hans Andreas født i mars 1872 med telegrafi st Hans |
159 | hadde vært tjenestepike på naboplassen (løkke 51-54). |
159 | Henrik og Oline Maria hadde bl.a. disse barna: |
159 | I 1875-tellinga, året etter at de kom til Spiten, står det at de hadde: «1 Kjør - 1 Faar - |
159 | Jacob Olsen Primskot fi kk tilslaget på auksjonen i 1874 og betalte 900 kr. Jacob var |
159 | Johan solgte plassen 1874 til Erik Andersen fra Fiskum for 150 sp. Johan fl yttet |
159 | Marie hadde jobb som vaskekone. |
159 | Marie og yngstesønnen Anders hus i 2de Baggade fra Egermoen. De leier et værelse |
159 | med Otilie Antonette Muggerud, f. i Sandsvær 1886. De bodde på Steglet og i |
159 | Mønstreplassen. |
159 | Nilsen fra Randsfj ord. |
159 | og ¾ kjøkken i annen etasje. Det betydde at de delte kjøkken med andre leieboere. |
159 | plassen i ti år før den ble solgt på tvangs-auksjon. Erik døde før 1900 for da leier kona |
159 | på Kongsberg m. kusk ved Kongsberg Træsliberi Otto Eberhardsen Sæter, f.1871 |
159 | på Spiten. Erik var født 1848 og fra plassen Fiskeløs under Liverud på Fiskum og gift et |
159 | på Aasnes. Bodde i Gamlegrenda, men reiste med datteren Marie Nicoline på 2 |
159 | Saggrenda, hadde to barn i 1910. |
159 | seg oktober 1872 med Gunhild Marie Christophersdtr. Løvlien, f. på Fiskum i 1847. |
159 | sønn av Ola Eivindson og kona Mari Ketilsdtr. på Nordre Primskot i Svene. Jacob var |
159 | til byen og bodde noen år i Skolegata, da han døde på høsten 1894 bodde han på |
159 | år til Dakota, USA, i juli 1903. |
160 | 1. Hulda Marie, 1883-1905, K 1898, d. av hjertefeil. Hun var tjenestejente. |
160 | 1. Odd Olsen, f.1900 i Kristiania, ble lokfører, gift et seg og bodde i Drammen |
160 | 2. Asta Th erese Marie Johansen, 1900-1961, f. i Kristiania, kafejomfru da hun ble |
160 | 2. Ole, 1885-1918. Han reiste til sør Dakota i USA i april 1907, bill. kostet 254 |
160 | 3. Johan, 1888-1978, g.1911 m. Gina Kristine Olsdtr. Loft hus, 1889-1966, fra |
160 | 3. Ole Jørandsen, f.1900 i Kristiania, bodde ikke her i 1910. |
160 | 4. Andreas, f.1890. Reiste til Amerika. |
160 | 5. Kittel. |
160 | da mottok Th one enkepensjon på kr 375 – regnet av en årslønn på 900 kr. Tre år før |
160 | De hadde også tre «Pleiebarn fra Forsorg og Fattigvæsen»: |
160 | den gamle ordningen: «Arbeidstid eft er den gamle Ordning med Hjemfaring Fredag |
160 | FT-1900. Forrådet ellers var: «0,4 Hl Byg - 1,5 Hl Poteter - 0,2 Ar Gulerødder - 0,3 Ar |
160 | g.1921 m. brødkjører Morten Børresen (Martin), 1898-1976, f. i Lier. Bodde i |
160 | gift et seg 1911 med «Sypige fra Jondalen» Gina Kristine Olsdtr. Loft hus, f.1889. Hun |
160 | gjeldende». Arbeidstida i gruva var under endring, men dette var en ordning |
160 | Graaten på Aardalsplass (løkke 16). Ole var sliperiarbeider og kjørselmann. |
160 | Graaten, kalte seg Hedenstad. Martha var tjenestepike og datter til Søren |
160 | han gikk av med pensjon overdro Jacob plassen til sønnen Johan for 2.800 kr. Johan |
160 | Have - Heraf 0,2 Ar Kjøkkenhave». Husa sto beskrevet slik: «Vaaningshus: 1 Etasje - 2 |
160 | i Jondalen. Johan og Gina bodde på Mønstreplassen før de overtok i 1913 og de to |
160 | i Svene. Broren Kittil hadde noen år Kvernstua (8247-2), og han ble andre gang gift |
160 | Jacob gikk av med pensjon 1916 og fi kk 540 kr i året i pensjon. Han døde i 1924 og |
160 | Jacob og Th one hadde disse barna: |
160 | Jacob var sølvverksarbeider og begynte i gruva da han var tjue år. Han ble ansatt etter |
160 | Jakobs søster Anne hadde datteren Maren Olea Brekke, f.1881. Anne døde i 1882 og |
160 | Jondalen. De overtok. |
160 | kr. og han hadde med seg 50 kr. Han returnerte og ble g.1909 m. Martha Sofi e |
160 | Lier. |
160 | Maren Olea vokste opp her hos onkelen. Hun ble delvis understøttet av Fattigvesenet |
160 | med Th ones søster. |
160 | Middag og paa de med hensyn til Antal Schichter, Sygeløn, Skadeløn og Pension tidligere |
160 | sin hos Jakob og Th one. Asta skrev seg som Jakobsdtr. Spiten da hun gift et seg. |
160 | som passet en gruvearbeider som ved siden av drev en plass. I tillegg hadde han også |
160 | to løkker på Kampestad hvor han bl.a. dyrket bygg. Men de har ikke dyr i fj øset under |
160 | var datter til Ola Kittelsen Aasen og Kari Helgesdtr. Løkemoen på Nordre Loft hus |
160 | Værelse og Kjøkken. Lade, Fjøs, Skur». Fosterbarna Odd og Asta hadde hele oppveksten |
160 | yngste døtrene er født der. |
161 | 1. Jenny Marie, 1912-1999, g.1943 m. Knut |
161 | 2. Gudrun Kaspara, 1913-1998, g.1936 m. VA |
161 | 2004 begynte de å pusse opp og helrenovere huset. Huset er verneverdig, så utvendig |
161 | 2004 og de fl yttet inn i dette i 2006. I dag fremstår plassen som en fl ott sted. Bjørn Ole |
161 | 3. Hulda, 1914-2003, g.1950 m. Wilhelm |
161 | 4. Dagny 1919-2010, g.1949 m. Torger |
161 | av sitt arbeidsliv. Har bodd i Kongsberg siden 1972. Yngve har 2 barn fra sitt |
161 | Bringsrud, 1913-1959, har en sønn. |
161 | Da de overtok stedet her var det svært forfallent og kondemnertbart. Men våren |
161 | De siste årene var han i Mynta og også noe ved |
161 | Døtrene solgte eiendommen til Kongsberg kommune i 1980. Plassen Spiten eller |
161 | Eiendommen ble solgt fra Kongsberg kommune i 2003 til Anne Gregersen, f.1950, |
161 | er bygget på etter som tidene har forandret seg. Sammen med husa på løkke 49 og |
161 | er det meste av den gamle fasaden og panelet beholdt, mens det innvendig er modernisert. |
161 | folk. De hadde vanligvis hest, 2 kuer, gris og kalv. De hadde løkker ute ved Kampestad, |
161 | fra Sande i Vestfold. Hun er samboer med Yngve Svendsen, f.1946 i Bodø. Anne er |
161 | hele tiden. Deler av våningshuset og uthusene er meget gamle. Det virker som de bare |
161 | Henry Nygård,1912-1988, har en datter. |
161 | i Oslo. Flyttet til Kongsberg i 2001. Yngve har vært ansatt i Forsvaret mesteparten |
161 | Johan drev til å begynne med skogsarbeid, mest |
161 | Johan og Gina fi kk disse barna: |
161 | Johan og Gina Spiten. |
161 | kjøring. Omkring 1917 fi kk han arbeid ved |
161 | Kjørstad f.1943, bor for tiden i gamlehuset. Anne og Yngve er nå pensjonister. |
161 | Kongsberg og har en datter. |
161 | mange år, men kom på gamlehjemmet det siste året og døde der mars 1978. |
161 | og det var mye arbeid med frakt av fòr, løkkene ble brukt til beite og dyra drevet fram |
161 | og Helene Meaas Svendsen f.1984. |
161 | og tilbake morgen og kveld. Gina døde mai 1966 og Johan ble boende aleine i Spiten i |
161 | Ottar Fusche, 1904-1982, har en sønn. |
161 | på en bergmannsplass. |
161 | Ramberg har omtrent de samme grensene som i starten. Husa har ligget ved veien |
161 | Skalstad, 1916-2002, fra Svene, bodde på |
161 | Sølvverket og arbeidet der til det ble nedlagt. |
161 | Sølvverksmuseet. Gina og Johan var arbeidsomme |
161 | tidligere ekteskap med Laila Meaas fra Kongsberg: Christian Meaas Svendsen f.1988, |
161 | utdannet radio-offi ser, og har vært i utenriksfart i 12 år. Senere arbeidet hun på rederikontor |
161 | Uthusa har de også helrenovert. Yngve bygget selv nytt hus på eiendommen i |
161 | uthusa på løkke 44 er nok disse blant de eldste i grenda. Her har vi et typisk eksempel |
162 | – 1837 Maria Hansdtr. Laugerud 1960 – 2004 Olav og Erna Godstad |
162 | – 1850 Hellik Aslesen Lande 2004 Erik Godstad |
162 | (løkke 20) men solgte den i 1769 og fl yttet til Skjelbereid på Fiskum hvor de bodde |
162 | (Løkke 49-50-35) |
162 | 1. Niels, 1759-1760. |
162 | 1780 – 1791 Th omas Nielsen Spiten 1853 – 1891 Isak Eriksen Kofstad |
162 | 1780. Fra før var det kun ryddet ei løkke her inne, det var Falkenbergløkka (løkke |
162 | 1791 – 1826 Niels Th omasen Spiten 1853 – 1891 Gullik Olsen Hvammen |
162 | 1826 – 1833 Ole Jensen Lie 1891 – 1936 Sjur Olsen Storfossen |
162 | 1833 – Jacob Andersen Spiten 1936 – 1960 Gunnar og Gunvor Godstad |
162 | 1850 – 1853 Ole Olsen Braaten |
162 | 2. Christine Maria, f.1761, K 1777, 1.gg.1792 m. hyttemann Peter Fredriksen |
162 | 3. Niels, 1763-1825, g.1786 i Svene kirke m. Gunhild Olsdtr. Lia. De overtok. |
162 | 4. Valentin, f.1766, K 1779, d. før 1805. g.1790 m. Ingeborg Maria Larsdtr. |
162 | 50) som lå på oversida og inntil Kvartusveien. Seinere ble denne tilkjøpt plassen. På |
162 | arbeiderne der. De returnerte til grenda og Th omas starta med nyrydding og bygging |
162 | av hus som nevnt rundt 1780. Fire av barna ble født mens de hadde Østre Spiten og |
162 | Berg på Eiker og født på gården Lunde-eie 1729. Th omas ryddet først Østre Spiten |
162 | Bergmannen Th omas Nielsen Spiten ryddet denne plassen innerst i Spitegrenda rundt |
162 | Boch (løkke 18). Hadde tre barn og bodde i Stixrudgaden. Peter døde i 1802, 31 |
162 | døde rett etter, skift e i 1809. 3.gg.1810 m. em. og SA Johan-Friderich Johansen |
162 | Eiere: |
162 | først på Postbrumoen og seinere på Korpemoen. |
162 | Gml. G.nr. 904 – H.nr. 8246-1 |
162 | John Eriksen Waale, f.1759, bodde på Mønstrepladsen. De fi kk en datter. John |
162 | Løkke 49 |
162 | med Goro Valentinsdtr. Friis. Datter til Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsen |
162 | noen år. Arbeidene ved Skarragruvene var satt i gang og Th omas var blant de første |
162 | Opjorden, f. ca 1766. Datter til Lars Andersen Opjorden. Fem barn. Bodde |
162 | samme tid ryddet svogeren Berthel Berthelsen Spiten naboløkka i sør, løkke 48. |
162 | Spitegrenda 36 |
162 | SPITEN |
162 | Stengelsrud, f.1759. Bodde i Nordmoengaden (Korpemoen). |
162 | Th omas og Goro fi kk disse barna: |
162 | Th omas vokste opp på Nordre Spiten (løkke 18-19-21), og gift et seg i mai 1757 |
162 | yngstesønnen ble født mens de bodde på Fiskum. |
162 | år gammel, skift e i 1804, Christine fi kk beholde huset. 2.gg.1804 m. em. og SA |
163 | 1. Kirsti, f.d.1787, ble 10 uker gml. |
163 | 1729-1866 (løkke 47). De overtok. Pernille 2.gg.1833 m. svogeren Hans Hansen |
163 | 1757 og skrev seg som Gunhild Olsdatter Lia da de gift et seg i Svene kirke juli 1786, |
163 | 1792 og Th omas april 1797, 66 år gl og pensjonist. |
163 | 2. Kirsti, 1789-1797. |
163 | 3 fag Vinduer, Kakkelovn og Skaarsteen – 30 sp. Bryggehuus – 6-laft ed under BordTag, |
163 | 3. Guri, 1791-1833, K 1805, arbeid hos Aron Rasmussen på Nordre Spiten før |
163 | 4 rd og 48 sk pr. bergmåned i fem år uten trekk. I 1812 var han igjen i arbeid og nå ved |
163 | 4. Guro, 1794-1795. |
163 | 5. Peder, f.1769, dp i Fiskum kirke, K 1782. Kalte seg Schoug da han ble g.1799 m. |
163 | 5. Th omas, f.d.1796. |
163 | 6. Th omas, 1799-1825, K 1813, g.1819 m. Pernille Christophersdtr. Sønemyhr, |
163 | arvet barna da faren Th omas døde, se mer under løkke 52. Goro døde her juni |
163 | Av de seks barna var det bare to som vokste opp. Niels begynte som vaskedreng i |
163 | barn. Peder og Maria fi kk 5 barn. Peder står som skolelærer og kjøpmann. De |
163 | bodde i Bussedal-gaden. Mer om Peder under løkke 52 og 53. |
163 | Branntaksten på husa i 1787 og 97 var 50 sp «Vaanhuus – 6-laft ed under BordTag, |
163 | det forsikret for 80 sp og uthusene 10 sp. |
163 | fi kk føderåd, «frit Huslye saa længe den Almægtige Gud forunder os Livet, et Stykke |
163 | Hans 2.gg.1833 m. svigerinnen Pernille - se under. |
163 | Haus Sachsen Gruve. Det ble oppgitt at han hadde ½ Koe, den delte han kanskje med |
163 | hun gift et seg 1812 m. SA og tømmermann Hans Hansen Langaas fra Graaten i |
163 | I 1805 var han i følge avskjedigelsesmanntallet hovslager ved Cronprinds Friderichs |
163 | Joensdtr. |
163 | jord der er beliggende paa den Nordre Side av Pladsen som er indhegnet». Dette jordstykket |
163 | Langaas (se over). |
163 | Marthe Maria Bendtsdtr. Muggeberg, enke etter Joseph Henckel og hadde to |
163 | men det er ukjent hvor hun kommer fra. De betalte 120 rd for plassen og foreldrene |
163 | naboen. I manntallet står av en eller annen grunn dåpsdatoen til lillebroren oppgitt |
163 | Niels og Gunhild fi kk disse barna: |
163 | September 1791 overtok eldste sønnen Niels og kona Gunhild. Gunhild var født ca |
163 | Skarra-gruvene på Eikeråsen i 1771. Han var ni år og arbeidet sammen med faren. |
163 | Skaarsteen og Madboe –10 sp. Laave med Koestald – 8-laft ed under bordTag – 10 sp.» |
163 | som fødselsdato. I 1816 hadde de ei tjenestejente, Marit Olsdtr. og året etter Marith |
163 | Svene, 1788-1852. Bodde først i Svene, men kjøpte hus på Eikermoen, tre barn. |
163 | Søndre Stoll. En liten stoll med bare fi re arbeidere. Han hadde legeattest og fi kk lønn |
163 | Taksten forandret seg vel noe og de gjorde kanskje noe med våningshuset for i 1817 er |
164 | «Intet kunde paavises af nogen Ting der kunde registreres thi den Afdøde var i yderlig |
164 | (løkke 34). Se også løkke 45 og 14. |
164 | 1. Anders, 1827-1904, dp. i Eft eløt kirke, 1.gg.1850 m. Berthe Hansdtr. Rustan |
164 | 1. Nils, 1820-1871, K 1834, 1.gg.1841 i Eft eløt kirke m. Ellen Maria Olsdtr. |
164 | 1820-1880, bodde på Korpemoen. Minst 3 barn. |
164 | 1827 med Anne Kirstine Antoniusdtr. Wiungsdahl, datter til SA Antønnes Jørgensen- |
164 | 2 Indhegninger som fra Øst til Vest er 530 Alen, i den vestre Ende100 Alen, på midten |
164 | 2. Andreas, 1831-1879, K 1845, våpenarbeider, g.1855 m. Grethe Helene Petersdtr. |
164 | begge var blitt alene. Gunhild døde hos Hans og Pernille året etter og ble begravet på |
164 | Den nye eieren, Ole Jensen Lie, kjøpte opp fl ere plasser og løkker på Bæver i disse |
164 | død, ble plassen solgt på auksjon høsten 1826. Etter mange bud fi kk svigersønnen |
164 | fattigdom». Enka Gunhild var nå godt opp i årene, og da også sønnen Th omas var |
164 | fattigkirkegården. |
164 | fra Eger, ca 1818-1863, skift e holdt 1867. De hadde tre barn. Anders 2.gg.1867 |
164 | fra Nord til Sør 260 Alen, deels sandjord, deels Berg med ubetydelig Skov paa den |
164 | gikk av med pensjon i 1902 og bodde i Gamlegrenda. |
164 | Hans Hansen Langaas tilslaget for 230 sp. Hensikten var vel å få opp prisen, for han |
164 | Havneløkke, samt en liden Urtehauge.» og «Jordvei, som bestaar af Ager og Engeland». |
164 | høsten gift et hun seg med svogeren Hans Hansen Langaas. En grei ordning da de |
164 | I november 1825 døde også Th omas, en måned etter faren, og det ble holdt skift e |
164 | Jacob og Anne Kirstine hadde disse barna: |
164 | Laaft er samt Taget Lagtegt. Et Veedeskuur af Bindingsverk under Bordtag. En Laave |
164 | m. Anne Malene Hansdtr. Siljan, 1836-1905. Var nattopseer ved hytten da han |
164 | Niels døde oktober 1825, og det ble holdt skift e. Husa på plassen ble nå beskrevet |
164 | Nils fortsatte antagelig å leie hus her. Svigerinnen Guri døde i februar 1833 og ut på |
164 | og Kammers med Kakkelovn og et fag Vindu, under Bygningen Kjelder og det ere |
164 | og Ladebygning under ditto og 3 Koer. Hertil er med gjærde indhegnet Jordstykke og |
164 | prisen. Gunhild fl yttet til datteren Guri og Hans på Eikermoen. Pernille og sønnen |
164 | SA og fra Sandsvær. Han skrev seg Hvam da han ble gift i Hedenstad kirke oktober |
164 | Skullestad, 1817-1851, 2.gg.1852 m. enke Anne Dorthea Christiansdtr. Myhra |
164 | slik: «6 laft et Vaaning indrettet til Stue med Skaarsteen. Haves 2 fag engelske Vinduer |
164 | solgte den videre til eiendomshandler Ole Jensen Lie i februar året etter for samme |
164 | Sønnen Th omas og kona Pernille bodde her etter at de gift et seg og fi kk en sønn: |
164 | Ved oppmålingsforretningen i 1799 ble plassen oppmålt til: «et Stykke under |
164 | Wiungsdahl og Anne Torbiørnsdtr. |
164 | Østre Deel, ansadt til aarlig Afgivt 1 rd 24 s». Seinere ble leia 7 kroner og 6 øre. |
164 | åra. I 1833 selger han eiendommen videre til Jacob Andersen for 290 sp. Jacob var |
165 | 1. Andreas, f.1841. |
165 | 1. Hans Jørgen, f.1823 i Hedenstad, g.1843 i Hedenstad m. Anne Olsdtr. Lindbo. |
165 | 1828. I 1850 fi nner vi at: «Hellik Aslesen mangler Th inglest Hjemmel paa Eiendommen, |
165 | 2. Anne Johanne, f.1825 i Hedenstad, g.1845 i Hedenstad m. Inderst og vanlig |
165 | 2. Teodor Martinius, f.1843. |
165 | 3. Anne Marie, f.1836, K 1858, adresse da i Svene, g.1857 m. Steff en Halvorsen, |
165 | 3. Berthe Maria, f.1829, i Hedenstad, g.1848 m. Student Proferitas Franz Christain |
165 | 3. Helene Jørgine, f.1845. |
165 | 4. Hellik, f.1847, g. i USA m. Marit Kittilsdtr. Lampeland, f.1848, fi kk 11 barn. |
165 | 4. Jørgen, f.1832, i Hedenstad. |
165 | 5. Johan Jørgen, f.1851. |
165 | arbeider Jens Andreasen Schaar, bodde i Hedenstad. |
165 | datteren Anne Olea (løkke 55). Hvordan det gikk med Maria og barna vet vi ikke. |
165 | Den nye eieren, Hellik Aslesen Lande var oppvokst på Kongsberg, men f.1813 |
165 | Hellik og Marit bodde i Brenna Township. |
165 | Hellik og Turi hadde disse barna: |
165 | Helliksdtr. Lampeland. Han gift et seg 1841 med Turi Torgersdtr. Ruud, f.1815. |
165 | Jacob gift et seg annen gang mars 1866 med Gunhild Marie Nielsdtr. Th orrud fra Hoff |
165 | Jacob og Anne Kirstine hadde bare plassen i 2-3 år før familien fl yttet til Gamlegrenda. |
165 | Jacob solgte plassen i april 1837 til Maria Hansdtr., enke etter Petter Jørgensen på |
165 | kalte seg Spiten og medlemmer av denne slekta eier i dag Skriverplassen. |
165 | ligesom det samme er Tilfældet med den foregaaende Besidder Capitain Meyn…» |
165 | Maria hadde de to yngste barna med seg til Spitegrenda. I 1839 var hun sengeliggende |
165 | Marit emigrerte til Grand Forks i Nord-Dakota sammen med faren i 1869, |
165 | og svak. Hun hadde to losjerende som sikkert var til god hjelp, Ole Sælebakke og |
165 | overdragelsen er ikke tinglyst. Meyn eide også naboløkka 35 som han hadde kjøpt i |
165 | Peckels på nordre Rogstad, f.1804. |
165 | Petter og Maria hadde disse barna. |
165 | Plasseier på Haugen under Landsverk. |
165 | Plassen sto ubebodd 1840 og Artillerie Capitaine Fredrich Meyn står som eier. Denne |
165 | på resten, vel 92 sp. |
165 | på Øvre Lande i Flesberg. Foreldrene var Asle Gunnarson Østre Lande og Jøran |
165 | sagarbeider, f.1826 i Vestfossen, Eiker. Bodde på Haugene, minst 4 barn. |
165 | Sogn. De bodde på Postbrumoen hvor Jacob døde som enkemann i 1885. Familien |
165 | Øvre Laugerud i Hedenstad. Maria betalte 200 sp kontant og overtok en obligasjon |
166 | 1. Anne Emilie, f.1856, K 1870, var «Handlende». |
166 | 2. Amalie, f.1858, drev med husgjerning hjemme og ble «Handlende». |
166 | 3. Elise, f.1859. |
166 | 4. Dødfødt barn 1863. |
166 | 48. Han hadde tatt opp fl ere lån i disse åra og fi kk store problemer med å klare |
166 | 5. Elevine Martine, 1864-1893, d. av tuberkulose. |
166 | Christoff ersdtr. Han var f.1818 og ble gift oktober 1852 med Else Mathea Amandusdtr. |
166 | en av kreditorene, Ole Olsen Braaten for 350 sp. Hellik og Turi emigrerte til Amerika |
166 | Eriksen Kofstad for 500 Sp. Isak var sønn av SA Erik Isachsen Kofstad og Anne O. |
166 | Familien Storfossene i hagen i Spitegrenda. Fra v.: 1. Ukjent. 2. Ingvald. 3. hans kone |
166 | Fischer, f.1819 og datter av skomaker og SA Amandus Mathiasen Fischer og Ambor |
166 | Hellik var kjørselmann. I 1843 kjøpte han et hus i Stixrudgata av Kofoed for 145 sp |
166 | i 1854 med fi re av barna. Turis søster hadde reist så tidlig som i 1841. |
166 | Isak og Else fi kk fi re døtre mens de bodde på Spiten: |
166 | Margrethe. 4. Inga. 5. Ole. 6. Bjarne. På benken Sjul og Berthe Storfossene. |
166 | må anta at det var da han kjøpte denne plassen. Helliks søster Jøran var gift på naboløkka |
166 | Nilsdtr. Carlsen. |
166 | og hadde også ei løkke på Gamlegrendåsen. Huset solgte han etter to år for 350 sp. Vi |
166 | Ole Braaten beholdt plassen i tre år før han solgte den til sølvverksarbeider Isak |
166 | utgift ene. Plassen, unntatt kakkelovnen som var lånt, gikk på auksjon i oktober 1850 til |
167 | 1. Ole Severin, 1895-1978, f. på Dildok, g.m. Bergljot Laura, 1910-1968. Ole ble |
167 | ½ Td Havre og 1 Td Poteter». |
167 | 16 år, hun var barnebarn på Myhra. |
167 | 1841 og gikk av med pensjon i 1888. |
167 | 2. Johan Sverre, 1896-1897, d. av «Medfødt Svaghed». |
167 | 2.500 kroner og kjøpte også løsøre for 100 kroner. Sjur overtok Gulliks obligasjon med |
167 | av gårdbruker Ola Sjurdsen Bjørhovden og Boel Olsdtr. Bjørkeset på plassen søndre |
167 | bodde hos dem. |
167 | de samme forpliktelser. |
167 | Den nye eieren var Gullik Olsen Hvammen og kjøpesummen var på 3.300 kroner. |
167 | drev en liten forretning. Isak døde i mai 1905 og døtrene overtok huset. |
167 | en dreng, Johan Andersen Wall på 16 |
167 | fl yttet til Korpemoen. Huset lå i |
167 | fra Svene, Kari Zakariasdtr. på |
167 | Gullik Luraas. |
167 | Han utstedte en obligasjon pålydende kr. 2500, «med Forpliktelser til ikke at hugge |
167 | I 1865 hadde de på plassen «3 store |
167 | I 1885 bodde Isak og Else her med |
167 | I mars 1871 døde pensjonist |
167 | Kveg, 1/8 Tønde Rug, 1/8 Td Byg, |
167 | med døtrene Anne og Amalie som |
167 | mere end til Husbehov i Pladsens Skov før der er afb etalt mindst 1000 kroner». Gullik |
167 | Noen år senere hadde de ei tjenestejente |
167 | Pensjonen var på 364 kroner av |
167 | pensjonist og enkemann på 84 år og |
167 | Rasmus Sørensen Brua på plassen. |
167 | sinnsyk. |
167 | Sjur og Berte fi kk disse barna: |
167 | Sjur Olsen Storfossene var våpenarbeider og gårdbruker. Han ble f.1869 og sønn |
167 | solgte plassen etter fem år til Sjur Olsen Storfossen fra Svene i april 1896. Han betalte |
167 | Storfossan u/Jondalen. I desember 1894 hadde han gift et seg med Birthe Karine |
167 | Svendsdtr. Luraas. Berte, som hun ble kalt i dagligtale, var født 1870 på nedre Luraas i |
167 | Svene og datter til Ingeborg Jan-Pettersdtr. Luraas og Svend Gulliksen Luraas. |
167 | Svigerfaren Amandus Fischer var |
167 | Søstra Anne var på naboplassen. |
167 | ytterkant mot Håvet. Han bodde der |
167 | år. Isak hadde startet ved Sølvverket i |
167 | Året 1891 solgte Isak plassen og |
167 | årslønna på 520 kroner. |
168 | 1977. De hadde fi skebutikk på Nytorget. Har en datter og to sønner. |
168 | 1980. Sverre var ansatt i Våpenfabrikken, hvor han begynte i 1913. De fl yttet til |
168 | 3. Sverre, 1897-1984, K 1912, d. i Drammen, g.1919 m. Borghild Kjørstad, 1896- |
168 | 4. Borghild Olava, 1899-1987, K 1914, ugift . Var bestyrer på barne- og aldershjem |
168 | 5. Ingvald, 1901-1974 på Kongsberg, g.m. Margrethe Johansen. Han var jernbanemann |
168 | 6. Karen Marie, f.1904, ugift , bodde i Drøbak, hun har vært kokke og hjelpepleier. |
168 | 7. Bjarne Sigmund, 1907-1989, ugift . Arbeidet som sveiser fl ere steder, bodde på |
168 | 8. Josef, 1909-1992, g.1932 m. Bergljot Laura Hansen, 1910-1968, har to sønner. |
168 | 9. Inga Beate, 1911-1996, g.1932 m. kjøpmann Anton Louis Kristoff ersen, 1909- |
168 | av våningshus i en etasje med to rom og kjøkken, stall, fj øs, og ladebygning, skur og |
168 | Berte i 1938. |
168 | bryggerhus. I 1910 hadde de fått åtte av barna og sønnen Ole arbeidet som malersvenn. |
168 | Drammen, har en sønn og en datter. |
168 | e med jernbanen. |
168 | forskjellige steder, bodde i Drammen på slutten. |
168 | før veien ble utvidet. |
168 | fått ved et makeskift |
168 | Gården ble solgt I stua hos Sjur og Berte Storfossene. |
168 | Hellik Sjulsen, f.1837, fra Svene var fattigunderstøttet og bodde hos dem. Sjur |
168 | i mange år sammen med maler Hansen. De hadde også møter for de voksne hjemme |
168 | i Spiten, og Berte sto for servering av kaff e og kake. Ved FT-1900 bodde Bertes mor |
168 | I tillegg kjøpte han |
168 | Ingeborg og broren Gullik som var sagarbeider hos dem. Husa på plassen besto da |
168 | jernbanen, dette var |
168 | Jordstykket lå |
168 | kjøpte løkke 45 som ligger nede ved Lågen av Ole Skinnes i 1927 for 1.500 kroner. |
168 | kroner. Det hørte |
168 | mellom veien og |
168 | Mysen til slutt. |
168 | og stasjonert bl.a. på Voss, Neslandsvatn og Oslo. De hadde to døtre. |
168 | også med et jordstykke |
168 | på ca 2 mål |
168 | Sjur arbeidet i Våpenfabrikken. Han hadde lenge slåtten på «Fabrikkløkkene» nede |
168 | Sjur døde i 1937 og |
168 | slåmaskin for 650 |
168 | som Skinnes hadde |
168 | ved Lågen. Han og Berte var med i Blaa Kors, og Sjur dreiv søndagsskole i Bevergrenda |
168 | årets avling samt en |
169 | 1 sæng og 2 gryder verd 16 skilling. Dog har han anlagd til et stykke Jord som tilhører |
169 | 1. Anders, f.1993. |
169 | 1. Anne, f.1930, g.1951 m. Alf Maurstad, f. 1925 på Gran, bygde hus på 8236-1. |
169 | 1. Niels, 1761-1762, på Ringebu. |
169 | 1. Tove, f.1957 g.m. Tor Eriksen fra Darbu. De har kjøpt 8235-15. |
169 | 2. Amalie, f.1998. |
169 | 2. Grethe, f.1960 g.m. Gunnar Grette fra Svene, de bor der. Har to døtre: Lise |
169 | 2. Mari, f. 1762 på Ringebu, ant. ug og bor i Stixrudgata i 1801 |
169 | 2. Olav, 1931-2004, g.1957 m. Erna Alvilde Elgen, 1932-1999, fra Labro, se neste |
169 | 28 s». Denne Torger er opphavet til navnet på løkka. |
169 | 3. Erik, f.1764 på Ringebu. |
169 | 3. Jan, f.1934, g.1963 m. Gunvor Jensrud fra Svene, bygde hus på 8236-3. |
169 | 3. Svein, f.1965, tvilling med Erik. G.m. Britt Larsen Bauer fra Gamleveien. Bor på |
169 | 4. Erik, f.1965, samboer med Lise Andersen fra Finnsnes. De overtok. |
169 | 4. Niels, f.1767 på Ringebu. |
169 | 5. Christen, f.1769 på Ringebu. |
169 | 6. Jacob, f.1771 på Ringebu, K 1790 på Kongsberg. |
169 | 7. Christen, f. 1774 på Ringebu, K 1793 på Kongsberg. |
169 | 8. Berthe, K 1793 på Kongsberg. |
169 | 8247-1 i 1996. |
169 | 9. Hans, 1777-1833, f. på Ringebu, ug i 1801, fl yttet til Vinje og ble der g.1809 |
169 | arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk fra 1947 til han fi kk pensjon i 1991, mens Erna en |
169 | Bjørgevangen. |
169 | ble slutt i 1983 eller 1984. Begge nabogårdene var solgt til Kongsberg Tomteselskap, |
169 | brukt. Erna døde i 1999 og Olav i 2004. Sønnen Erik overtok eiendommen i 2000 og |
169 | Denne løkka har nok alltid hørt sammen med løkke 49, over. Den lå inntil veien i |
169 | derfor eget nummer under oppmålingsforretningen i 1799. Den sier følgende: «Torger |
169 | Det ble også drevet med revefarm her en tid. Gunnar døde allerede i 1951, og enka |
169 | drev med sauehold fram til 2005. |
169 | eier. |
169 | Erik er ansatt ved Kongsberg Gruppen som prosjektingeniør, og Lise er logistikk170 |
169 | Erna og Olav fi kk disse barna: |
169 | Familien kom til Kongsberg før 1790 da sønnen Jacob ble konfi rmert. Barna skrev |
169 | Gunhild satt med gården til 1960. I 1954 skjøtet hun løkke 45 som ligger nede ved |
169 | Gunnar Godstad arbeidet på Kongsberg Skifabrikk ved siden av at han dreiv gården. |
169 | Gunnar og Gunhild hadde disse barna, født i Rollag: |
169 | Helen f.1987 og Liv Anita f.1992. |
169 | het Koppangen, som visstnok leide hos Kjennerud ved Lia-bakken. Koppangen drev |
169 | i Rollag m. Gunhild Olsdtr. Venås, f.1896 i Nore. |
169 | krysset mellom Spitegata og Kvartusveien. Det sto ei 4-laft a stue med 1 vindu og skorstein |
169 | Lise og Erik har barna: |
169 | Lukosiunaite. |
169 | Lukosiunas og Sandra Bepirstyte fra Litauen som er leietagere. De har datteren Adrija |
169 | Lågen til datteren Anne. Gunhild døde i 1965 og sønnen Olav overtok gården. Olav |
169 | m. Berthe Erichsdtr. f.1737. På Ringebu bodde de bl.a. på plassene Lundestuen og |
169 | m. Birgit Jonsdtr., d.1838, 67 år gml. Han kalte seg Spiten og var husmann på |
169 | med hogst og tømmerkjøring med hest, og i denne sammenhengen ble dette uthuset |
169 | Niels Spiten udlagt, men da Niels Spiten har haft umage med avdøde i hans sygdom og |
169 | Nielsen Spiten, tilstede ved Forretningen, under en 1 mdh. et stykke som fra Nord |
169 | og Olav fi kk kjøpt skogen til 8244-1 i 1987, og øvre del av skogstykket som hørte til |
169 | operatør i samme bedrift . Gamlehuset leies bort, og det er nå (2014) Th omas |
169 | over hans bo: «Niels Th omasen Spitens kone Gunhild Olsdtr. var tilstæde og faareviste |
169 | periode var butikkansatt. Fjøset ble rehabilitert på midten av 70-tallet. Husdyrholdet |
169 | på auksjon i 1939 til Gunnar Julsen Godstad fra Rollag. Han var f.1895 og ble g.1929 |
169 | på løkka. Stua hadde en branntakst på 10 rd i 1797. Løkka var inngjerda og fi kk |
169 | seg som Spiten ved konfi rmasjonen. Berthe døde her i Torgerstuen september 1800. |
169 | Sønnen Erik kjøpte tomt av foreldrene i 1993, og startet bygging av eget hus. Han |
169 | til Syd er 200 Alen mest Myhr med noget Berg uden Skov, Taxered til Aarlig Afgift |
169 | Torger fortsatte å bo her sammen med sønnen Hans, som var ugift og arbeidskar. |
169 | Torger Nielsen Lundestuen var fra Ringebu i Opland. Han ble f.1734 og g.1760 |
169 | Torger og Berthe fi kk disse barna: |
169 | Torger sto da som «Almisselem» og døde juni 1809. I juli var det skift eforhandling |
169 | Torgerstuen – løkke 50 |
169 | Tunbåsen under Heggestøyl i Vinje. |
169 | umage ved Begravelsen, frafalt alt videre». Barna til Torger ble ikke nevnt. |
169 | utførte mye av byggingen selv, og huset var klart til innfl ytting i 1999. Huset er bygd |
169 | ved uthuset som ble kalt «Koppangen». Navnet Koppangen kommer fra en mann som |
169 | Venås i Rollag, 2 barn. |
171 | «Bergmanden Paal Jørgensen tilhørende, Bemelte Løkke er beliggende paa Søndre |
171 | 150 allen paa denne Linnie var Bredden 151 allen |
171 | 1758 – 1788 Paal Jørgensen 1828 – 1836 Fredrich Meyn |
171 | 1769 står det følgende: |
171 | 1788 – 1812 Hans Hermansen Falkenberg 1836 – 1850 Hellik Aslesen Lande |
171 | 60 sp og overtatt en obligasjon på 70 sp. Løkka solgte han sammen med løkke 49, |
171 | Alen og fra Øst til Vest 190 Alen, hvis Grund besto deels af Berg deels af god Jord |
171 | arvet, men hand foreviiste Eet afk alds Brev af Ole Rogstad sin Svoger som viiser at |
171 | bodde på Nye Moen. Hans døde i 1791 og enka Anne overtok løkka, men skift ebrevet |
171 | Eiere: |
171 | er vel brugt og dyrket» og i 1796 taksert til 250 rd. |
171 | etter mannen ble først ferdigstilt i 1812. |
171 | etter Povel i 1784, og løkka blir solgt på auksjon til Geshvorner og Einfahrer Hans |
171 | Falkenbergløkka – løkke 35 |
171 | Falkenbergløkka er den første løkka som ble ryddet i Spitegrenda. Den ligger innerst |
171 | for, - Løkken havende adkomst, svarede at hand ikke havde noget Skiøde, henseende |
171 | hadde solgt løkka til Artillerie Capiteine Fredrich Meyn før hun døde. Kjøpesummen |
171 | hand eft er sin Sviger Fader afga: MæsterSmed Peder Jørgensen Denne Løkke havde |
171 | hand er Eier af denne løkke dette afk ald er dat: 22de April 1758: |
171 | Hermansen Falkenberg for 166 rd. Hans arbeidet både som Schachtstiger, Geshvorner |
171 | i den østre Ende var Bredden fra Nor til Søer var Bredden 212 allen |
171 | løkka: «indtaget på den søndre Side af Løkken et Stykke som fra Nord til Sør er 170 |
171 | Løkken er fra øst til Væst udi længde 220 allen |
171 | låve og lade under bordtak. Jorda var bestående «af en betydelig Strækning Jord som |
171 | Mestersmed Peder Jørgensen er rydningsmannen. Ved oppmålingsforretningen i |
171 | og Einfahrer ved Sølvverket. Han gift et seg i 1777 med Anne Johannesdtr. Smith og de |
171 | og på sørsida av Kvartusveien. Den blir seinere også nevnt som løkken Spiten. |
171 | og udi den væstre Ende var Bredden 125 allen» |
171 | Peder Jørgensen 1812 – 1828 enka Anne Johannesdtr. Smith |
171 | plassen Spiten til Hellik Aslesen Lande. |
171 | Povel Jørgensen var gift med Peders datter Christine og de arvet løkka. Det var skift e |
171 | Siide af Frideric Qvarti Gr: Vei, Eieren var nærværende, og blev anmodet om det |
171 | Skift eforhandling over Annes bo ble holdt i 1830, her kommer det fram at Anne |
171 | uden Skov». Den årlige grunnleia ble hevet med 48 sk til 1 rd. På løkka sto en 6-laft et |
171 | var betalt, men salget var ikke tinglyst, det skjedde først i juli 1836. Meyn hadde betalt |
171 | Ved en oppmålingsforretning i 1801 ble det oppmålt et jordstykke som var tillagt |
172 | «Udi denne min Andliggende, er Jeg ledsaget udi ____ underdanigste at Andrage |
172 | (Løkke 51-52-53-54) |
172 | 1773 – 1790 Fredrich Christiansen Buch 1837 – Mathias Werner |
172 | 1790 – 1806 enke Kari Hansdtr. Froersen Fortsetter under avsnittet 51-52-53-54. |
172 | 1806 – 1837 Frode Fredrichsen Spiten |
172 | Afgivt 28 s.» |
172 | aller Ydmygeste og Underdanigste Bønn og begiæring til de øvrige Høye Naadige |
172 | bagenfore Peder Moings Græsløke hvor han og er beboende, og forbenevnte mit |
172 | benytte mig af I Foretning af en Naadig Bønhørelses Resolution Er og Forbliver Ieg |
172 | Buch på Nordre Spiten (løkke 18). Han søkte om tillatelse til å rydde ei ny løkke, men |
172 | Da panteregisteret for Kongsberg ble samlet i protokoller ca. 1850, er det under |
172 | Denne løkka ble ryddet av «øde Skov og Mark» av overstiger Fredrik Christiansen |
172 | Eiere: |
172 | fi kk ikke noe svar på søknaden. Den 11. oktober 1773 sender han en ny «bønn» til |
172 | for det HøyKonglige OberbergAmt Min Væmodige Klage, Angaaende et Lidet |
172 | faa det Indhegnet med Steen Jærder og i saa maade maa Rardeseres, og da Ieg iligemaade |
172 | Gml. G.nr 905 – H.nr 8247-1 |
172 | Grund». I huset bodde enka Berthe Qvernhusen, skal kanskje være Qvernstuen. Hun |
172 | haver bemodet Grund Herren Hr. Assesor Heltzen derom, Saa er og Min |
172 | Herrer udi det HøyKongelige OverbergAmt at mig Fattige og Trængende Bergmand |
172 | I 1806 gikk løkka og plassen Nordre Spiten til sønnen Frode. Frode eide den til |
172 | innhegnede Støke Jord er bestaaende af en Liden Myhr hvorpaa var en Deel Smaa |
172 | Løkke 51 |
172 | løkke 51 en anmerkning, «I den søre Ende af 51 et lidet Hus paa en liden indhægnet |
172 | løkkene ble da en ny plass, også kalt Spiten. Se mer under. |
172 | med Dybeste Underdanigste De Naadige og Høybyrdede Herrenes Tiener.» |
172 | Nord til Sør er 200 Alen, mest Myhr med noget Berg uden Skov, taxered til Aarlig |
172 | Naadigst Maatte Tillades dette mit Svære Arbeide at Nyde og beholde til at i Tiden at |
172 | september 1837, da solgte han til hytteskriver Mathias Werner for 9 sp. Mathias hadde |
172 | Skaug, som ieg haver benyttet mig af til GieærdeFang, Indtil ieg i Fremtiden kand |
172 | SPITEN / SPITELØKKEN |
172 | Støke Jord ieg haver indhegnet, paa den saakaldede Bæver Grund, og er beliggende |
172 | Sølvverket: |
172 | Tillatelsen gikk i orden, og Fredrik eide og brukte løkka til han døde. Sønnen Frode |
172 | tre år før kjøpt naboløkkene 52, 53 og 54 av kjøpmann Daniel Henckel. Disse fi re |
172 | var tilstede under oppmålingsforretningen i 1801: «under 1 mdh. et Stykke som fra |
173 | – 1791 Th omas Nielsen Spiten 1809 – 1833 Peder Th omasen (Spiten) |
173 | 1791 – 1800 Niels og Valentin Th omasen 1833– 1834 Daniel Henckel |
173 | 1800 – 1804 Peder Th omasen (Spiten) Fortsetter under løkke 51-52-53-54. |
173 | 1804 – 1809 Christen Kyring |
173 | 51-52-53-54. |
173 | barna, Niels, Valentin og Christine Maria, arvet løkka. På høsten 1800 solgte de løkka |
173 | Berthe er. |
173 | Betydenhed paa den Østre Deel, taxered til Aarlig Afgivt 1 r 48 s». |
173 | blir nå kalt Spitenløkka. Daniel hadde nå løkke 52, 53 og 54 og solgte året etter til |
173 | Eie på Dyrmyhr gård. Dette er ikke nevnt i noen skjøter og vi vet ikke hvem denne |
173 | Eiere: |
173 | en Spitenplass. Den ligger hendig til på nordsida av veien opp til Kvartus, og Th omas |
173 | er indhegnet». De mente da et stykke på denne løkka. Th omas døde i 1797 og tre av |
173 | for 400 sp. Daniel betalte 130 sp kontant og underskrev en obligasjon på 270 sp. Løkka |
173 | fra Nord til Sør 450 Alen, i hvilke begge Ender det Spidser sig og fra Øst til Vest |
173 | han også naboløkka 52, sto da som skolemester og bodde på Eikermoen. Han begynte |
173 | hos Peder, han var konkurs. Ved oppbudsauksjonen gikk løkka til en av kreditorene, |
173 | hytteskriver Mathias Werner for samme sum, 400 sp. Se videre under – løkkene |
173 | I 1809 kjøpte Peder løkka tilbake i dødsboauksjon etter Kyhring. Samme året kjøpte |
173 | kjøpmann Christen Kyhring, for 253 rd. Det sto en låve og ladebygning på løkka. |
173 | kjøpmenn i Drammen og datteren Sophie gift med en kjøpmann der. |
173 | kunne benytte «et Stykke jord der er beliggende paa den Nordre Side av Pladsen som |
173 | Løkka tilhørte plassen Spiten (løkke 49) og er den største av de fi re løkkene som ble |
173 | Løkke 52 |
173 | Nielsen Spiten ryddet løkka. Th omas og kona Goro tok føderåd i 1791, skulle de |
173 | Oppmålingsforretningen som foregikk mellom 1799 og 1801 sier: «Kiøbmand |
173 | P. Th ommasen Spiten tilstede ved Forretningen, Et Stykke under 3 Indhegninger |
173 | Peder hadde gift et seg med enkemadam Marthe Maria Bendtsdtr. Muggeberg. Hun |
173 | På høsten 1833 solgte han begge løkkene til stesønnen, kjøpmann Daniel Henckel |
173 | paa midten 230 Alen, deels Myhr deels Sand og noget Berg med smaae Skov uden |
173 | rundt 1830 som undertollerbetjent i Drammen. To av sønnene, Th omas og Joseph var |
173 | skulle bo her så lenge hun levde og betale en årlig leie til eieren som da var Ole Olsen |
173 | Spiten og Peder Friderichsen Boch 1834 – Mathias Werner |
173 | til broren Peder. |
173 | var enke etter kjøpmann Joseph Henckel i Bussedalen. I 1804 var det «oppbudsbo» |
174 | 1. Boel, 1798-1800. |
174 | 12 s.» Plassen hadde ikke noe nummer i 1801, «endnu paa Bæver Grund fandtes |
174 | 1801 står det: «et Stykke fra Nord til Sør 100 Alen, i den søndre Ende bred 70 Alen |
174 | 1804 – 1809 Frode Fredrichsen Spiten |
174 | 1809 – 1809 Peder Th omasen (Spiten) |
174 | 1809 – 1833 Daniel Henchel |
174 | 2. Boel, f.1800, K 1817, kalte seg da Hugsted, g.1829 m. Syvert Olsen, 5 barn, |
174 | 220 rd. Arven til Anne og barna ble utlagt i Spiten. |
174 | 3. Ragnhild, f.1803. |
174 | 4. Olaug, f.d.1809. |
174 | 5. Christen, f.1812 |
174 | 6. Anne, f.1818. |
174 | Anne og boet overtok her i Spiten for 56 rd og Jacob overtok Bruahagen fra boet for |
174 | Anne var enke etter Tosten Johnsen Løvig. De kom fra Vestre Løvig i Svene. Anne |
174 | behov for en større plass. Han makeskift et derfor i september 1805 med enka Anne |
174 | Boel hadde en datter fra før. |
174 | Brekke, 1773-1852, datter til Tørkjell Jonson og Ragnhild Nilsdtr. på Brekke i Svene. |
174 | Bæver Grund opførte, men endnu ikke Brand Assurerede Huuse med dermed følgende |
174 | De fi kk tre døtre sammen. Tosten døde rett etter og de skift et på Bruahagen i 1803. |
174 | De hadde bl.a. disse døtrene: |
174 | Denne løkka ble ryddet av Jacob Gulbrandsen Langeid rett før 1800, «mig selv paa |
174 | Det ble mye fram og tilbake om denne handelen, men til slutt gikk makeskift et i orden. |
174 | Dorthea Johannesdtr. Løvig som bodde på Bruahagen i Jondalen. |
174 | Eiere: – ca. 1804 Jacob Gulbrandsen Langeid |
174 | Fortsetter under løkkene 51-54 |
174 | Grund og Jord som ogsaa af mig opdyrket.» Ved oppmlålingsforretningen i |
174 | Gruve. Han fi kk lønn i to år og etter det avskjed. Det ble trange tider og Jacob hadde |
174 | hadde Hølet i Svene, men kalte seg Langeid. Han ble gift 1798 med Olaug Torkildsdtr. |
174 | Huuse uden No. hvor bemelte Familier ere Saasom.» Løkka var liten og huset var |
174 | Jacob var bergmann og i 1805 arbeidet han som borhauer ved Dronning Juliana |
174 | Jacob, 1776-1850, K 1891, sønn til Gudbrand Jakopson og Boel Hallesdtr. som |
174 | Løkke 53 |
174 | og i den nordre Ende bred 30 Alen, sand Jord uden Skov, taxered til Aarlig Afgivt |
174 | sikkert ikke av noen størrelse. Denne er den minste av de fi re løkkene som ble en |
174 | Spitenplass. |
174 | var også enke der da de gift et seg i 1798. De solgte Løvig i 1802 og kjøpte Bruahagen. |
175 | (løkke 15) i 1785 fra svigerfaren Christopher Olsen Fossum. En av disse har ryddet |
175 | 1785-1829 Ole Torstensen Bikjen |
175 | 1829-1834 Daniel Henckel |
175 | 1834 – 1844 Mathias Werner rundt 1872 leier Gullik Gulliksen Garder/ |
175 | 1834 Mathias Werner |
175 | 1844 – 1854 Ole Olsen Eie/Dyrmyhr Spiten og Olaus Adamsen Bryn |
175 | 1854 – 1856 Torger Kittelsen Graaten 1879 – 1881 Hans Christian Olsen Stenberg |
175 | 1856 – 1879 Ole Gulliksen Garder/Spiten 1881 – 1927 Hellik Th oresen Moeneiet/Spiten |
175 | 34) og ble delt av Bæverbekken, ellers omringet av Sølvverkets skog. Fra oppmålingsforretningen |
175 | Anne og barna ble boende her noen år, men hun solgte ved verge Anders Halvorsen |
175 | Bæverbakken – løkke 54 |
175 | Daniel Henckel fi kk tilslaget. Henckel kjøpte seinere også løkke 52 og 53. I 1834 solgte |
175 | Den første eieren med skjøte er Ole Torstensen Bikjend som overtok Bureplassen |
175 | Eiere: |
175 | Eiere: - 1785 Christopher Olsen Fossum |
175 | Fortsetter under løkke 51-52-53-54. |
175 | fra boet etter Ole. Løkka ble taksert til 20 rd, men høyeste bud ble 15 rd og kjøpmann |
175 | fra Modum 1970 – Kongsbeg Tomteselskap. |
175 | Gml. G.nr. 908 |
175 | Gaaserud plassen i juni 1809 til Frode Larsen Froersen (løkke 17) for 42 rd. Alt i |
175 | han alle tre til hytteskriver Mathias Werner, se under. |
175 | Hytteskriver Mathias Werner hadde fra 1834 tre av løkkene og i september 1837 kjøpte |
175 | i 1801: «et Stykke under en Indhegning fra Øst til Vest 300 Alen, Spidser |
175 | Løkka var den nordligste av disse løkkene. Den grenset i nord til plassen Myhra (løkke |
175 | løkka. Den er beskrevet som havneløkke. I 1829 ble løkka solgt ved off entlig auksjon |
175 | Løkke 54 – Gml. G.nr. 908 |
175 | Løkkene 51-52-53 – Gml. G.nr. 905 – H.nr. 8247-1 |
175 | november samme året solgte Frode til Peder Th omassen som også hadde løkke 52, mer |
175 | også løkke 54. Se mer under – Løkke 51-52-53-54. |
175 | om Peder der. Prisen ble nå satt til 30 rd. Peder arbeidet på høsten 1833 i Drammen og |
175 | rundt 1865 leier Christian Corneliusen 1927 – 1970 Agnes og Herman Halvorsens arvinger |
175 | sig i den østre Ende og er bred paa Midten fra Nord til Sør 150 Alen, MyhrGrund |
175 | solgte begge løkkene til stesønnen, kjøpmann Daniel Henckel for 10 rd. Daniel eide |
175 | Spiten |
175 | uden Skov af Verdie, taxeret til Aarlig Afgift 48 s.» |
176 | (løkke 18). Han solgte sin del av plassen til Niri etter noen år. I FT-1865 bor han |
176 | 1. Hilda Gustava, f.1872, g.m. Torstein Eriksen, f.1861, d. før 1910. I 1900 var |
176 | 28 sp, vekselobligasjon 72 sp og en obligasjon på 600 sp. Dette er et godt eksempel på |
176 | dette huset. Hun har vært en trofast tjener på Dyrmyhr gård hos Ole Olsen Eie. |
176 | dødsboet etter faren til Torger Kittelsen Graaten. Torger betaler 650 sp, han overtar |
176 | Eie eller Dyrmyhr på høsten 1844. Han betaler 700 rd og det gjøres opp med kontant |
176 | Eies obligasjon på 600 sp som nå står i 550 sp og betaler 100 sp i tillegg. Som en |
176 | Eikermoen og kalte seg da Tollef. Ifl g. Flesbergboka døde han antagelig i Trondheim. |
176 | for det samme han betalte for den, 650 sp. Den nye eieren Ole Gulliksen Spiten overtok |
176 | fra Eiker i oktober 1871. Hun kom fl yttende august «For at Ægtevies med Ungkarl |
176 | Han beholdt ikke plassen lenge, men solgte videre i mars 1856 til Ole Gulliksen Spiten |
176 | han løkke 51. Nå hadde de fi re løkkene samme eier og eiendommen ble kalt Plassen |
176 | heft else på plassen står det i 1850: «I søndre del af Løkken 51 er opbygget et lidet Huus |
176 | her de første åra. Sammen med broren Niri hadde han fi re år før kjøpt Nordre Spiten |
176 | het Tone. Gullik har kjøpt Skriverplassen, men bodde ikke der fast, mer om ham der. |
176 | hvordan de handlet. Eiendommen har nå våningshus og to lade- og låvebygninger. |
176 | I 1872 bor Oles bror Gullik her sammen med moren Berit og ei tjenestejente som |
176 | I tillegg hadde Olaus Bryn (løkke 34), som nå var enkemann, fl yttet hit fra løkke 46 |
176 | jordbruksarbeider Christian Corneliusen fra Modum. Han var gift med Anne Marie |
176 | levetid med svarelse af afgivt til Pladsen.» Kan ikke fi nne noen andre nedtegnelser om |
176 | Marie på Vego i 1845. |
176 | med barna Olaus f.1894 og Karen f.1897. |
176 | også Ole Eies obligasjon og betalte 100 sp i tillegg. |
176 | Ole Gulliksen Garder, født og fl yttet fra Vego». Ole var født i Svene 1830 og Kristine |
176 | Ole Gulliksen, som nå eide plassen gift et seg med Kristine Marie Hansdatter Vego |
176 | Ole og Kristine Marie fi kk en datter her: |
176 | Ole var sønn av Gullik Nirisen Garder eller Spiten på løkke 46. Han bodde ikke |
176 | Olsdtr. fra Sandsvær og de hadde to barn, Kari på 17 år og Lars på 13 år. Av forråd på |
176 | plassen hadde de ½ Lb bygg og ½ Lb med havre. |
176 | paa en liden indhægnet Grund, hvilken skal besiddes af Enken Berthe Qvernhusens |
176 | sammen med foreldrene hos broren Niri på Nordre Spiten. Plassen leier han ut til |
176 | sammen med Gurine Mortensen Bæver (løkke 17) og hennes fi re barn. De reiste med |
176 | sammen med yngstedatteren Ellevine. Olaus reiste i april 1875 til Casson, Minnesota, |
176 | skipet «Angelo» og Olaus betalte 49 sp og 8 sk. Olaus døde i Amerika. |
176 | Spiten eller Spiteløkken. Mathias sitter på løkkene i ti år og selger videre til Ole Olsen |
176 | Sønnen til Ole Olsen Eie, Torsten Olsen Dyrmyhr selger i mai 1854 på vegne av |
176 | Torger var fra Nordre Gråten i Svene og f.1825. Torger var i 1865 handelsborger på |
176 | Torstein gårdbruker og tømmermann og de bodde på Hostvedt gård i Sandsvær |
177 | ». På plassen hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 får. I tillegg fantes det ¼ tønne rug, 1 med |
177 | bodde her fremdeles og står som «Føderaadskone med Pension som Vaabenarbeiderenke |
177 | bygg, 1 med havre og 3 med poteter. Samme året kjøpte Ole Skriverplassen av broren |
177 | f.1836. Hellik og Karen kom fl yttende fra Svene i 1880 da de kjøpte plassen. Niri Lia |
177 | fortalte at bror til Karen var i Dyrebu i Svene og at Hellik kom dit som tjenestegutt. |
177 | Gullik som hadde blitt handelsborger og kjøpt seg hus i Hyttegata. |
177 | Hele familien dro til Amerika i 1880 og samme året overtok Ole gården Landehagen |
177 | Hellik var sønn av Tore Amundsen og Kari Gulbrandsdtr Evjuåsen på Toresplassen |
177 | Hos Hellik og Karen Spiten med familie. Bak: Deres adoptivdatter Agnes med barnet |
177 | Karen og Hellik fi kk ingen barn sammen, men hadde «to familiemedlemmer |
177 | Karen Randine Narvesdtr Heieren. Hun var datter til Narve Nubsen på Tyristrand og |
177 | og familien fl yttet dit. Skriverplassen solgte han i samme året, men plassen ble først |
177 | Ole var våpenarbeider og under FT-1875 bodde Ole, her med familien. Moren Berit |
177 | Oles bror Nils Gulliksen hadde gården Landehagen under Hostvedt i Sandsvær. |
177 | på fanget, og hennes mann Herman Halvorsen. |
177 | solgt i mai 1879 til eiendomshandler Hans Christian Olsen Stenberg for 850 sp. |
177 | som ble forsørget av Kongsberg Fattigvæsen». Moren til fosterbarnet Ole døde som |
177 | Stenberg solgte videre i mai året etter til Hellik Th oresen Moeneiet for 3.800 kroner. |
177 | tjenestepike og fattiglem her i 1882. Hun arbeidet nok her. |
177 | under Nordre Moen i Svene. Hellik ble født der 1856 og gift et seg 1877 i Svene med |
178 | 1. Magda Kaspara, 1912-1948, g.m. Einar Løwer, 1919-2005. |
178 | 1. Ole Hansen, 1878-1907, f. i Hugsted, K 1894, Ole var krøpling, sønn av Hans |
178 | 2. Agnes Arnesen, 1891-1924, datter til Amund Arnesen og Marie Olausdtr. |
178 | 2. Alf Reidar, 1914-1992, g.m. Anna Hoff fra Rollag, 1920-1999, en sønn. Arbeidet |
178 | 3. Kåre Harald, 1915-1967, g.m. Helga Bråthen fra Saggrenda. De har en sønn. |
178 | 4. Bjarne, 1917-1993, g.m. Randi Tomta, 1928-1990. Har to sønner og bodde i |
178 | 46), se under på gr.nr. 8247-2. På denne tiden hadde de en leieboer fra Telemark, |
178 | 5. Halvor, 1919-1991, g.m. Oddborg Aamodt, 1926-1997, (8251-1). Hadde ingen |
178 | Agnes og Herman fi kk disse barna: |
178 | Agnes og Herman fra den dagen hadde full bruksrett over det sammen, og at de skulle |
178 | barn. Halvor var også sjåfør ved kommunen hele sitt yrkesaktive liv. Bodde på |
178 | ble sendt til Drammen sykehus og døde der. |
178 | ca. ½ mål tomt på østsida av plassen. Huset ble solgt til Johan Nilsen Langeid (løkke |
178 | enkemannen Rollef Olsen Dyrboeie, f.1822. |
178 | Gulbrandsen, f.1864, fra Bekkin i Flesberg. Hun var der fortsatt i 1910. Gunhild var |
178 | gården skulle tilfalle fosterdatteren Agnes og mannen Herman Halvorsen Spiten ved |
178 | hans død. Inntil sin død beholdt han eiendomsretten til eiendommen og løsøre, mens |
178 | hans siste vilje at gården med innbo, redskaper, besetning og alt som ellers tilhørte |
178 | Hellik var en fi rskåren, kraft ig kar med stort skjegg. Han var tømmerfl øter og ble |
178 | hengsleformann, i tillegg var han grendas slakter. I juni 1890 solgte Hellik et hus med |
178 | Herman. Hellik forpliktet seg også til ikke å tilbakekalle eller forandre dette uten |
178 | kan vi lese 0,4 hl bygg, 0,4 hl havre, 2 hl poteter. Ellers har de 0,5 ar gulrøtter, 0,2 ar |
178 | Karen og Helliks fosterbarn: |
178 | Karen Randine døde oktober 1915 og i juli 1918 skrev Hellik en arvepakt. Det var |
178 | Kåre begynte svært ung som sjåfør ved kommunen. Bodde i Treatrumsgt. |
178 | levde i 1914 og er da skrevet for Spiten. |
178 | Numedalsveien. |
178 | og var der til han ble pensjonert. |
178 | Olsen Moen (8251-1) og Maren Helene Halvorsdtr. Hugsted (løkke 26). |
178 | Prahmsgate. Bjarne begynte også som sjåfør, men fi kk arbeid ved Våpenfabrikken |
178 | Ragnvald Lia lå han der oppe med krøttera om høsten i 1927 da han fi kk tarmslyng, |
178 | samtykke. Hellik Spiten eide også Fauleplassen ei tid og brukte den som seter. Ifl g. |
178 | søster til kona til Helliks bror Gudbrand Toresen som bodde i Refsrud i Svene. Hun |
178 | turnips, 0,2 ar kålrabi, 1 ar hage og 4 kg gressfrø. De hadde ei tjenestejente Gunhild |
178 | Tørseth, g.1912 m. Herman Halvorsen, 1891-1977, f. i Skoger. De overtok. |
178 | Under FT-1900 består huset av 3 værelser og kjøkken. De har 3 kyr og av forråd |
178 | ved Kongsberg kommune som sjåfør til han gikk av med pensjon. |
178 | yte ham fritt opphold og nødvendig pleie. Alle inntekter og utgift er tilfalt Agnes og |
179 | 1. Henning, f.1926, 1.gg. m. Lene, en dansk dame, de har to døtre, ekteskapet |
179 | 2. Willy, 1929-1990, g.1953 m. Helga Fønnebø, f.1933, fra Uvdal, har en sønn og |
179 | 6. Gudrun, f.d.1921, ble en uke gml. |
179 | 7. Harda Marie, 1922-1998, g.m. Eugen Stengrimsen fra Vestfossen, 1918-2002. |
179 | anlegget på jernbanen. Agnes døde her april 1924 bare 33 år gammel og Herman satt |
179 | bodde her til de fl yttet inn i eget hus i 1955, se 8294-2. En av de som bodde her lengst |
179 | bodde her til i 1951, da de fl yttet til Oslo. Etter dem var det et ektepar som het Hansen |
179 | De fi kk to sønner: |
179 | ei datter. |
179 | Eiendommen ble verdsatt til 12.000 kroner og hver av barna fi kk utlagt en sjettedel. |
179 | eiendommene g.nr. 905, 905b og 908 ble sammenføyet til en eiendom med g.nr. 905. |
179 | Ekteskapet ble oppløst omkring 1933. Sissel og guttene fl yttet til byen og hun bodde |
179 | er nåværende eier og det var mange leieboere her opp gjennom åra. Dattera Harda |
179 | f.1946, fi kk krabbet ned til jernbanelinja og ble påkjørt av toget. Han ble sterkt skadet |
179 | for Magda, Reidar og Kåre var Kittel Lia og Johan Aasen for Bjarne, Halvor og Harda. |
179 | for sine barn så lenge de var ugift e. |
179 | Fønnebø). |
179 | Halvorsen-søsknene solgte eiendommen i 1970 til Kongsberg Tomteselskap som |
179 | Har to sønner, Jonny og Torbjørn. Bodde i Rogstadbakken før de bygde hus i |
179 | Herman fi kk arbeid ved Kvartusgruvene som var i drift igjen rundt 1910-12, og |
179 | Herman gift et seg igjen i 1925 m. Sissel Stavehaugen, f.1888, fra Ål i Hallingdal. |
179 | Herman var f.1891 på gården Luttevold på Konnerud, Skoger. Det blir fortalt at |
179 | hos sønnen Willy i mange år før hun kom på pleiehjem. Hun døde i januar 1995, 106 |
179 | i 1912. Herman arbeidet bla. som smed, snekker, hengslearbeider og formann ved |
179 | I februar 1932 sendte vergene Lia og Aasen en begjæring til Overformynderiet om at |
179 | I mars 1931 ble det utstedt et dødsboskjøte til Hermanns seks umyndige barn. Verge |
179 | igjen med 6 barn fra 2 til 12 år. I året 1927 ble det føyd til i arvepakten at Herman |
179 | leide seg hus i Spiten. Her traff han Agnes, men fi kk arbeid ved Pukerud fabrikk på |
179 | og mannen bodde her et par år. De bodde her i 1947 da eldste sønnen deres Johnny, |
179 | og mistet en arm og noe av det ene beinet. Så kom et ektepar som het Friling og |
179 | oppløst. 2.gg. m. Olaug, har en sønn og ei datter og bor i Oslo. (oppl. v. Bente |
179 | pensjon hos Inger Dokken i Svene hvor han døde i 1977, begravet i Kongsberg. |
179 | skulle ha bruksrett etter Helliks død så lenge han levde og rett til «bolig og brenneved» |
179 | som leide fram til 1953. Deretter kom nygift e Bjørg og Gunvald Gravningen som |
179 | Strømsgodset før de gift et seg. De tok ut lysning i Strømsø, men gift et seg i Kongsberg |
179 | Sulusåsen. |
179 | år gml. Herman dreiv gården fram til 1965-70. Han bodde her til 1972 og kom så i |
180 | – 1890 Hellik Th oresen Spiten 1903 – 1963 Hellik Th oresen Spiten |
180 | (Kittel Olsen Primskot) Bente Heggland Hess. |
180 | 1890 – 1896 Johan Nilsen Langeid 1963 – 2001 Ragnvald Høgenhaug |
180 | 1896 – 1903 Mari Kittelsdtr. Primskot 2001 – Hans Christian Hess og |
180 | 1970. Kommunen fi kk da benytte gården her som lagerplass for forskjellig materiell, |
180 | 1977, og på høsten samme året brant uthuset ned. Våningshuset sto tomt noen år og |
180 | ble ikke tinglyst før i juni 1890. Prisen ble satt til 155 kr og ble betalt kontant. Johan |
180 | De siste åra Herman bodde her leide Anders Lie, som ble kalt Stomp-Anders, hus |
180 | Eiere: |
180 | Eivind Flåterudsundet, f.1907, bodde her sammen med dem. Han var meieriarbeider |
180 | en paa Jordstykket staaende Stuebygning» til Johan Nilsen Langeid. Johan måtte |
180 | f.1913 fra Flesberg. Hun hadde vært tjenestejente hos Gustav og Nils Spiten. Gunhild |
180 | forfalt mer og mer. I slutten av 70-åra ble det brent ned ved en kommunal brannøvelse. |
180 | Frank Engh leide uthuset her 2-3 år og hadde hester stående på stall her til våren |
180 | Gml. G.nr 905b – H.nr. 8247-2 |
180 | her. Som ovenfor nevnt var det Kongsberg Tomteselskap som overtok eiendommen i |
180 | Johan og familien må ha kommet hit før datteren Magda ble født i 1887, men kjøpet |
180 | Jordene gror nå til med skog. Olav Godstad på nabogården fi kk i 1996 kjøpt |
180 | jordstykke af omtrent et halvt Maals Størrelse paa den østre Side af Gr.No.905, tilligemed |
180 | Karin, f.1950, g.1968 m. Olaf Trygve Aase fra Sauherad, se 8260-1. Gunhilds bror, |
180 | Kristiansen, f.1920, fra Rustanlia i Ljøterudkroken i mange år, til han døde i 1993. |
180 | Kvennestua |
180 | med det til han fi kk pensjon. Familien fl yttet til Skolegata i 1968. Gunhild døde i 1981 |
180 | Midt i 70-åra ble det også plassert en Moelven-brakke her. Der bodde Ove |
180 | Nilsen Langeid var f.1855 og sønn av Niels Johansen Langeid som leide løkke 46 noen |
180 | og Bør hadde bodd på Bæver før de kom hit, antagelig i 1955. De fi kk ei datter, Ann- |
180 | og Bør i 1986. |
180 | og døde på Kongsberg i 1980. Bør begynte som bygningsarbeider i 50-åra og dreiv |
180 | og lagring av stein og fyllmasser. |
180 | Spitegrenda 51 |
180 | Tomta ligger på østsida av plassen og inn til veien opp til Kvartus. Hellik solgte «et |
180 | var Asbjørn Olsen, f.1912, til daglig kalt Bør. Han var g.1950 m. Gunhild Ransaasen, |
180 | vedlikeholde gjerdet som omringet tomta. Når stua var satt opp veit vi ikke. Dette har |
180 | vært et kjekt sted å bo for folk som arbeidet i Kvartus-gruvene. |
180 | øvre del av skogstykket som tilhører eiendommen. |
181 | 1. Mari, f.1886, K 1900, 1900 i tjeneste hos lærer Dahl på Stengelsrud skole. |
181 | 1. Oscar, f.1884 på Grorud i Kristiania. |
181 | 2. Alfred, f.1885 i Røyken. |
181 | 2. Anne, f.1889, K 1903. |
181 | 3. Berit, f.1891, K 1905. |
181 | 3. Magda Johanne, f.1887 i Kongsberg. |
181 | 4. Ole, f.1894, K 1909, g.m. Anna Karolina Løkke, f.1892 i Eft eløt, hadde 4 barn. |
181 | 4. Trygve, f.1889 i Kongsberg. (ifl g. FT-1891 |
181 | 5. Gotfred, f.1895 i Kristiania. |
181 | 6. Aagot, f.1900 i Kristiania. |
181 | Alle barna er født og døpt i Svene og konfi rmert på Kongsberg. Berit døde her i 1899 |
181 | G. Larsen mot pant i huset. Kittil kalte seg Spiten mens han bodde her. Broren Jacob |
181 | gift på Kongsberg 1898 med Maren Olava Evensdtr. Primskot, f.1874, i Sandsvær, |
181 | hadde løkke 48 her i Spitegrenda og broren Ole bodde en stund på Lia. |
181 | huseieren Kittil. Jens var født 1874 på Avaldsnes, Karmøy i Rogaland, av foreldrene |
181 | I 1896 sendte han en fullmakt til baneformann J. Berntsen, for at han skulle ordne |
181 | i 1899. Kittil og barna fl yttet til henne på Dildok. Datteren Mari arbeidet som |
181 | Jens Olai Olsen Engedalen og familien leide huset i 1900. Kona Maren var niese av |
181 | Johan og familien var metodister. De bodde her noen år før de fl yttet tilbake til |
181 | Johan og Karoline hadde bl.a. disse barna: |
181 | Kittil og Berit hadde disse barna: |
181 | Kittil var f.1863 på Nordre Primskot i Svene og gift et seg i Flesberg 1886 med Berit |
181 | Kristiania. Johan arbeidet der som handelsagent. Ved FT-1900 bodde de i Bækkegade, |
181 | kroner. Marie var bare 10 år og umyndig så det var faren Kittil Olsen Primskot som |
181 | Mathilde Jacobsen. Karoline var f.1860 på Øvre Eiker. |
181 | men ti år seinere i Mandalsgt. på Grønland. |
181 | og Kittil gift et seg igjen året etter med Anne Johanne Olsdtr. Håvenga. Hun var svigerinnen |
181 | Olsdtr., f.1858 på Rudmogen i Svene. De fi kk eldstejenta før de gift et seg. |
181 | salg av huset her i Spitegrenda. I juli solgte han til Marie Kittilsdtr. Spiten for 140 |
181 | til broren Jacob, f.1850 på Eiker og enke etter Anton Olsen Gravdal som druknet |
181 | tjenestejente hos lærer Dahl på Stengelsrud skole. Anne døde i 1918 og Kittil i 1938. |
181 | ungkar Ole Jensen fra Kongsberg og pike Marthe Jakobsdatter fra Skjold. Han ble |
181 | var den egentlige kjøperen. Han var verge for datteren og lånte 200 kr av kjøpmann |
181 | år. Johan fl yttet til Asker i 1883, og gift et seg i Kristiania samme året med Karoline |
182 | (8249-6). Han forteller at dagen etter at han sluttet skolen, dro han over til Ulland, til |
182 | 1. Emma Sofi e, f.1898 i Sandsvær, betyr vel Jondalen/Sandsvær. |
182 | 2. Ole Johannes, f.1900 i Spitegrenda. |
182 | 3. Jenny Marie, f.1904 på Sandsværmoen. |
182 | 4. Julius Martinius, f.1906 på Gladbak. |
182 | 5. Erling Albin, f.1909 i Kristiania. |
182 | Aksel Kongsgaarden. |
182 | bodde de i Lakkegata. Jens var gjerdemontør og Maries sønn Alfred arbeidet som |
182 | bygde hus og fl yttet inn i 1965. Han var 2.gg.m. Kristine Bjørnlie fra Røyken. De |
182 | Da Jens gift et seg arbeidet han som sliperiarbeider på Hønefoss, men de slo seg ned |
182 | dette ekteskapet dattera Betzy, f.1936 og sønnen Arvid f. 1939. |
182 | eieren her, se over. Peder overdro huset med en gang til Hellik Spiten for 170 kr. Nå |
182 | f.1978 i Kristiansand, begge er ingeniører. De gift et seg i 2007, etter å ha vært samboere |
182 | fj erde gangs auksjon fi kk Peder Langeid tilslaget på 140 kr. Han var bror til den første |
182 | fra Nordre Primskot i Svene. Maren hadde fra før sønnen Alfred Ingval, f.1894, med |
182 | hadde først bodd 2 år hos Avanja Bæver (8250-1). Ragnvald ble 1.gg. i 1936, og har fra |
182 | Han arbeidet så i Våpenfabrikken til i 1981, da han, som mange andre ble førtidspensjonert. |
182 | her i området. Hit kom de før sønnen Ole ble født, og i 1900 drev han med tømmerkjøring. |
182 | Hess og Bente Heggland Hess. Hans Christian er f.1974 i Kongsvinger og Bente er |
182 | Huset hadde en etasje med et værelse og kjøkken. I tillegg var det et skur. |
182 | hørte tomta igjen til Spiten-plassen, og det gikk 60 år før den igjen ble solgt. Stua ble |
182 | i 1953. Arbeidet da ved SAS som fl ymekaniker til i 1963, da de reiste til Kongsberg. |
182 | I 2001 solgte Kristine og Ragnvald Høgenhaug eiendommen til Hans Christian |
182 | I januar 1903 kom det begjæring om auksjon av plassen pga. skyldig skatt. Ved |
182 | i mange år. De har ingen barn. Ekteskapet oppløst. |
182 | ifl g. Ragnvald Høgenhaug, revet omkring 1910-12. Det innvendige panelet ble tatt |
182 | Jens og Maren hadde bla. disse barna: |
182 | Når vi ser hvor barna er født må de ha fl yttet en del rundt før de fl yttet til Oslo. I 1910 |
182 | Ole Ulland, og var der i to år. Reiste så til Oslo, fl yttet til Lillestrøm, og kom til Bærum |
182 | pent ned og brukt til panel i det ene rommet da storstua hos Hellik Spiten ble delt i to. |
182 | Ragnvald Høgenhaug, f.1917, kjøpte denne tomta av Hellik Spitens arvinger i 1963, |
182 | Ragnvald var oppvokst i Bevergrenda, det stedet som nå kalles «Nesna-huset» |
182 | visergutt. |
183 | – 1854 Ole T. Sælebakke/Luraas 1956 – 1993 enka Avanja Bæver |
183 | – taxered til Aarlig Afgivt 16 skilling». Løkka må ha fulgt løkke 17 noen år da det |
183 | (1801) Lars Hansen Froersen 1890 – 1937 Anton Bæver |
183 | (Løkke 55) |
183 | 1. Adam, f.d.1812, ble 5 uker og 4 dager. |
183 | 1803-1887. Se Bæverplassen (løkke 75). |
183 | 1812 med Marthe Kirstine Adamsdtr. Smaaland fra Kjennerudgrenda, f.1778, datter |
183 | 1854 – 1855 Anne Olea Olsdtr. Luraas 1993 – Rune Bæver |
183 | 1855 – 1890 Anne Olea og Even Chr. Bæver |
183 | 2. Malene, f.d.1812, tvilling med Adam, ble begravet samtidig. |
183 | 3. Berthe Malene, f.1814, K 1829. |
183 | 4. Anne Olea, f.d.1817, ble 3 måneder gml. |
183 | 5. Anne Olea, 1819-1898, K 1835, g.1856 m. em. Even Christophersen Bæver, |
183 | Bæverbekken». |
183 | ca.1792 i Nore. Han kalte seg Løsgaarden, Sælebakke og Luraas. Han gift et seg i april |
183 | Den er rydda rundt 1770-80 av Lars Hansen Froersen på Bæverplassen (løkke 17). |
183 | Eiere: |
183 | er mulig at han mistet Nedre Luraas samtidig selv om dette ikke er tinglyst i Flesberg. |
183 | Gml. G.nr. 904 – H.nr.8250-1 |
183 | hadde han også noen løkker i Breilia (70-71-67) som ble solgt ved auksjon i 1829. Det |
183 | I 1811, året før han gift et seg, kjøpte han Søndre Breili (løkke 72), men solgte etter to år |
183 | ikke fi nnes tinglysninger på salg av eiendommen. I 1850 er den beskrevet som «En |
183 | Lars døde i 1801 og enka Johanne Sørensdtr. overtok. Hun var tilstede da løkka skulle |
183 | liden Græsløkke med et paastaaende daarligt Huus. Løkken er gjennemskaaret af |
183 | Løkka ligger nederst i Østbygrenda, grenser til Bæver gård og deles av Bæverbekken. |
183 | og fra Vest til Øst 100 Alen, runder sig paa den Østre Side, Myhr Jord uden Skov |
183 | og kjøpte den søndre delen av Nedre Luraas i Svene av Knud Jørgensen Finnebraaten. |
183 | Ole Christopher Sønemyhr 1937 – 1956 Avanja og Karl Bæver |
183 | Ole og Marthe Kirstine bodde først i Svene og benyttet kirke på Kongsberg: |
183 | Ole Torstensen Luraas hadde ikke tinglyst hjemmel på løkka, men en fortegnelse |
183 | over den årlige avgift en til Statskassen i 1851, bekreft er Ole som eier. Ole var født |
183 | Plassen ligger rett over grensa til Svene og familien bodde her til rundt 1830. I tillegg |
183 | på Vigersløvplassen (løkke 9). I 1801 var hun tjenestejente i Holmestrand. |
183 | SÆLEBAKKLØKKA |
183 | takseres og oppmåles dette året: «et Stykke som i den vestre Side er bred 100 Alen |
183 | til Adam Andersen Smaaland og Gjertrud Jacobsdtr. Hun var søster til Ole Adamsen |
183 | Østbygrenda 22 |
184 | «dagarbeider» og tok arbeid rundt omkring. |
184 | «husmaker» og Avanja var hushjelp i Nore. Far til Avanja, Svend Magnus Nilsen, var |
184 | «men som jeg dog ved beviiselig Kjøb og af foregaaende Eier Ole Christophersen |
184 | Anne Olea betalte faren 12 sp og forpliktet seg til å skaff e ham «frit Huus saa |
184 | Begravelse». Anne Olea gift et seg året etter med em. Even Christophersen Bæver på |
184 | besiddet og brugt». Ole Sønnemyhr hadde løkke 29 og solgte unna i 1830-åra for å |
184 | blakk hest verdt 6 sp, ei arbeidskjerre 1 sp 60 sk, en tre-slede 48 sk, en arbeidssele 60 |
184 | Bæver kunne ikke bekreft e at Ole hadde eiendom på gårdens grund. Men han hadde |
184 | Bæverplassen (løkke 75). Plassen fulgte nå Bæverplassen. Det var ei gammel stua som |
184 | Da sønnen til Even og Anne Olea, Anton døde, arvet sønnesønnen Karl Bæver |
184 | de her ifølge hennes skift e samme høst. Døtrene Berthe Malene og Anne Olea var i |
184 | Det ble tøft for Ole nå. Kona Marthe Kirstine var syk og døde alt i juni 1830. Da bodde |
184 | eiendommen i 1937. I tillegg til eiendommen her fi kk han Brennesetra og en del av |
184 | en Hest». Taksten ble satt til 8 sp. Han skyldte høker Lochting 6 sp for begravelsen, |
184 | enka Marie Laugerud innerst i Spitegrenda. Hun var sykelig så de var vel til god hjelp. |
184 | fi kk takst 48 sk, 2 spann og 2 trau til 16 sk og en gryte med hank 24 sk. De hadde en |
184 | fl ytte til Modum. |
184 | for et par år siden bygd ei jordhytte som «havde til følge at dette Fortagende blev ham |
184 | ganske snart, fordi den var så dårlig. Avlingen her ble fraktet til Bæverplassen og foret |
184 | hos fru Strengehagen. |
184 | Høsten 1831, året etter skift et, kom skift eforvalteren med en anmerkning. Gården |
184 | Karl, f.1902, gift et seg 1931 m. Avanja Nilsen, f.1905 i Karlskrona. Karl står som |
184 | lenge jig lever samt tilsyn med mig i min Alderdoms Svagelighed og en sømmelig |
184 | negtet og er også Hytten siden faldet igjen og ubrukelig». 1854 tinglyste han imidlertid |
184 | Ole bodde nå forskjellige steder i grenda. 1839 bor han og datteren Anne Olea hos |
184 | Ole Finnebraaten 12 sp og Gisle Ulvstad 5 sp for en hest. Han fi kk beholde boet for |
184 | opp der, en ganske tung vei enten en skulle kjøre eller bære. Anton fi kk satt opp et |
184 | overdragelse av løkka til datteren Anne Olea. Han hadde som nevnt ikke hjemmel, |
184 | sk, en gammel plog og harv til 96 sk. I tillegg er nevnt et lite jordstykke som er i «udyrket |
184 | skogstykket som hørte til Bæverplassen (8290-2). |
184 | steinhogger og anleggsarbeider. Familien kom til Norge da Avanja var 5 år og bodde |
184 | sto på bakkebrøttet framfor der som uthuset sto, men ifl g. Aksel Bæver ble den rivi |
184 | Sønnemyhr er samme overdraget til Eiendom og hvilken jeg langt over Hevdstid har |
184 | Tilstand», innhegnet med tregjerde. Her sto ei jordkoie som hadde et «afl ukke til |
184 | tjeneste og bodde ikke hjemme. Ole oppga lite løsøre: 1 seng, et skydd og en skinnfell |
184 | uthus i 1928. Det var samme tømmermann som satte opp Ungdomslokalet som bygde |
184 | uthuset, en som het Barkost. |
184 | å tilfredstille kreditorene. Hesten og redskapen hadde han god bruk for, da han var |
184 | Året etter bor han hos Anders Hansen og kona på løkke 47 og Anne Olea leide i byen |
185 | - se 8239-3. Så kom Gullborg og Egil Bollerud fra Gamleveien hit og bodde her til |
185 | 1. Gjert Anker, f.1932, g.1957 m. Karin Irene Hedenstad, f.1937, bor på gml. |
185 | 1. Lise, f.1994. |
185 | 1956 av skader etter et fall fra stillas under byggearbeid i Våpenfabrikken. |
185 | 2. Elin, f.1999. |
185 | 2. Olav Otto, f.1935, g.1964 m. Alfh ild Ulleberg, f.1944, overtok en del av eiendommen |
185 | Anker stykket på østsida av bekken og Olav vestsida hvor han alt hadde bygd hus. |
185 | Avanja døde i 2009 over hundre år gammel. |
185 | Avanja satt med eiendommene til 1993, da overtok sønnesønnen Rune Bæver selve |
185 | bl.a. en periode på Rødberg i forbindelse med Nore-anleggene. Karl og Avanja leide |
185 | ble revet først i 90-åra for å få bedre innkjøring til Olavs hus, og for å få plass til ny |
185 | Det ble innredet leilighet i 2. etg. som ble leid ut i noen år. De første som leide |
185 | Drammensveien og har to døtre. Overtok en del av eiendommen. |
185 | f.1944, fra Uvdal, de bodde her et års tid og hadde to småjenter. De fl yttet til byen. |
185 | garasje. Familien står på h.nr. 8250-2 under. |
185 | gris og ti høner. Høyet på Brennesetera ble slått og dratt ned på skikjelke. Karl døde i |
185 | her var Gerd og Sigurd Lia fra 1957 til like før jul i 1960 da de fl yttet inn i eget hus |
185 | hovedbygningen og tomta den står på. Han hadde bodd her siden 1989. Brennesetra |
185 | hus hos Ruth og Herman Trollerud de første åra. Da de overtok her ble det husbygging, |
185 | høsten 1962. De ble avløst av Odd Haugen, f.1941, fra Rødberg, g.m. Gro Tollefsen, |
185 | i 1971 da de fl yttet inn i eget hus på Kongsberg. Deretter kom Ellen og Ole Østby hit |
185 | I 1973 ble det utskilt ei tomt til yngstesønnen Olav som forskudd på arv. Uthuset |
185 | i Spitegrenda i 1965, se 8247-2. Så kom Nils Tore Kjørbeck, f.1943, han var fra Lunde |
185 | jord (brekkjord) og 70 dekar produktiv skog oppe i åsen. De hadde ei ku, et ungdyr, en |
185 | Karl Bæver dreiv noe med skogsarbeid i yngre år og arbeidet ved Noreanleggene, men |
185 | Karl og Avanja har disse barna: |
185 | kom etter hvert over i bygningsfaget. I 1948 oppgis det at de har 12 dekar med dyrka |
185 | og arbeider som oppsynsmann. Nancy er økonomimedarbeider. |
185 | og ble boende til de fl yttet inn i nytt hus på Nedre Østby våren 1975. |
185 | og bygde hus her, 8250-2. |
185 | og i 1938 kunne de fl ytte inn. |
185 | og skogstykket ble delt mellom sønnene Anker og Olav. Brennesetra har de overlatt |
185 | og var blitt gift året før med Signe Zarissen, f.1944, fra Uvdal og de ble boende her til |
185 | Ragnvald og Kristine Høgenhaug bodde her fra høsten 1963 til de fl yttet inn i eget hus |
185 | Rune Bæver, f.1964, samboer m. Nancy Jensen, f.1967 i Tromsø. Rune er elektriker |
185 | Rune og Nancy har 2 døtre: |
185 | til Olavs sønn Rune. Den gjenværende delen av løkka ble også delt mellom sønnene, |
186 | 1. Aksel, f. 2011. |
186 | 1. Rune, f.1964, samboer m. Nancy Jensen, f.1967, fra Tromsø - se 8250-1. |
186 | 2. Malene, f. 2013. |
186 | 2. Mona, f.1966, g.1991 m. Arne Holte, f.1963, bor i Sulusåsen og har sønnene |
186 | 2.gg.1993 m. Frode Kibsgaard Larsen, har barna Martine f.1993 og Marius f.1996. |
186 | 2009 ble eiendommen solgt til Th omas Steiro og Bente Zachrisen Steiro. Th omas er |
186 | 3. Anita, f.1971, g.2007 m. Steff en Ormåsen, f.1968, bor i Mjøndalen og har barna |
186 | Alfh ild har drevet med renholdsarbeid etter barna fl yttet ut. |
186 | Alfh ild og Olav har disse barna: |
186 | Ane f.1999, Mina 1902 og Th ea f.2005. |
186 | Bente og Th omas har disse barna: |
186 | bygde hus her. Vigdis, f.1958, 1.gg.1986 m. Per Lunde, har sønnen Christoff er f.1987. |
186 | den ble da bebygd. Hilde var 1.gg.1983 m. Bjørn Arild Bjerke, de har barna Kenneth |
186 | Denne tomta ble overdratt fra Anker Bæver til datteren Hilde Kristin Bæver i 1998, |
186 | Denne tomta ble overdratt fra Anker Bæver til datteren Vigdis Bæver i 1997, og de |
186 | f.1981 i Mo i Rana og Bente i 1978 på Kongsberg. De gift et seg i 2009. Th omas arbeider |
186 | f.1984, Camilla f.1986 og Kristina f.1989, 2.gg. 2016 m. Torgeir Gjermundstad fra |
186 | H.nr. 8250-2 Østbygrenda 20 |
186 | H.nr. 8250-4 Østbygrenda 24B |
186 | H.nr. 8250-5 Østbygrenda 24 |
186 | Hønefoss. Torgeir er ansatt i Kongsberg Gruppen. |
186 | i 1971, da fl yttet de til leilighet på Risteigen-feltet i Kongsberg. De fl yttet inn i nyhuset |
186 | i 1974. |
186 | I 2001 solgte hun eiendommen til Laila Røyse Larsen og Lars Henning Arnhøy |
186 | Kallevik, og i 2006 ble den solgt til Jan Bjørneby. I 2008 ble denne eiendommen igjen |
186 | Larsen. I 2003 ble eiendommen igjen solgt til Ingrid Kristin Steinmoen og Ronny |
186 | leide så hus i 2.etg. i h.nr.8235-15 som den gang tilhørte Ole Holtan. De bodde der til |
186 | Olav Bæver er elektriker og har i mange år arbeidet for Forenede Montører A/S, mens |
186 | Olav Bæver, f.1935, fi kk denne tomta i 1973 av sin mor. Olav ble i 1964 g.m. Alfh ild |
186 | Raymond f.1989, Tommy f.1992 og Martin f.1996. |
186 | solgt til Lene Bekken og Stein Arne Wulfsberg. |
186 | som ingeniør og Bente som osteopat. |
186 | Ulleberg, f.1944, fra Sunnegrenda. De bodde det første året på Sandsværveien, men |
186 | Vigdis driver Svansen Hundeskole og Frode arbeider i Helsevesenet. |
187 | – 1759 Knud Th oresen Bæver 1910 – 1913 Hans Petter Myhra |
187 | (Løkke 34 – 76 – 77) |
187 | 1759 – 1773 Ingebreth Ing. Trosvig 1913 – 1918 Kristoff er Bjørnsrud |
187 | 1773 – 1777 enka Maren Olsdtr. Byestad 1918 – 1969 Hellik Kittelsen Lia |
187 | 1777 – 1805 enka og Knud Olsen Medalen 1969 – 1974 enka Borghild Lia |
187 | 1805 – 1805 Ole Ambrosiusen Landsverk 1974 – 1995 arvingene |
187 | 1805 – 1834 Christian Olsen Hugsted 1995 – 2001 Frøydis Lia og Egil Nilsen |
187 | 1834 – 1863 Olaus Adamsen Bryn 2001 – Frøydis Lia |
187 | 1863 – 1865 Carl Johannesen Lia |
187 | 34, løkke 76 og 77 ble kjøpt til seinere. Årlig grunnleie for løkke 34 var 48 skilling. I en |
187 | Bæver Grund og det blir bekreft et i en oversikt i 1739. Han var da pensjonist og |
187 | Den første eieren vi skriver om her må bli en antagelse. Th ore Bæver bor på |
187 | Eiere: |
187 | Gml. G.nr. 909 – H.nr. 8294-1 |
187 | MYHRA |
187 | oversikt over plassene i 1750 er plassen kalt «Kulta», men navnet er ikke nevnt andre |
187 | Plassen Myhra er den søndre av tre plasser i Østbygrenda. Den besto i starten av løkke |
187 | steder. |
187 | Th ore Bæver 1865 – 1910 Tollef Halvorsen Lassegaard |
187 | Østbygrenda 36 |
187 | Østbygrenda. |
188 | «Mand» Even Olsen fra Svene. Hun var da hos Siul Olsen Bæver. Arbeidet som |
188 | 1. Johanne Maria, f.1741, ant. d. liten |
188 | 1. Knud, f.ca 1710 på Bæver, g.1733 m. Maria Hansdtr. Lia, de overtar plassen. |
188 | 2. Ingeborg, d.1773, 88 år gammel, g.1746 m. Henrich Ingebretsen Øen. |
188 | 2. Peder Andreas, f.1743, ant. d. liten. |
188 | 2.gg.1760 m. Ingeborg Jørgensdtr. Haugerud. |
188 | 3. Jon, f. ca.1705, hadde i 1724 anfart 8 år som dreng og 1 år som sprenger, i 1732 |
188 | 3. Jon, f.1746, var i 1765 SA, g.1777 m. Karen Andersdtr. Bikjen, enke etter Halvor |
188 | 4. Ingeborg Marie, d.1775, 64 år gml., g.1738 m. Ole Pedersen Hoen, mer under. |
188 | 4. Johanne Maria, f.1749. |
188 | 5. Anders, f. ca. 1717 på Bæver, d.1747, skift e i 1759, g.1736 m. Berthe Larsdtr. |
188 | 5. Peder, f.1750. |
188 | 6. Martha, f.1720 på Bæver, d.1773 ug. hos Hans Peterson Hesselberg på |
188 | Alle barna kalte seg Bæver og var bla. faddere for hverandre. Th ore Bæver nevnes |
188 | at mannen hadde reist fra henne for mange år siden. Hun døde hos en Jørgen |
188 | Bikjen, minst fi re barn og hadde en plass som i dag heter Nordre Dildok på |
188 | Bikjen. Hadde i 1732 anfart som vaskejunge i Christianus Sextus gruve i 7 år. |
188 | bodde hjemme hos moren som var enke, men da moren døde i 1775 står det i kirkeboka |
188 | De fi kk bla. disse barna, alle hadde fl ere faddere fra grenda: |
188 | Den første eieren vi vet sikkert om er Knud Th oresen Bæver og da antatt sønn av |
188 | Deres sønn Jon var slemmer ved et stadspukkverk i 1765 og hadde anfart i 10 år. Han |
188 | gift med Eli Knudsdtr. Han kan være den samme som Th ore Olsen Bæver, nevnt i |
188 | Hansen Tronhus. |
188 | hus på Bæver. Om han kom til Kongsberg rundt 1710 kan dette stemme med fødslene |
188 | ikke i manntallet fra 1732, men som nevnt over var han pensjonist i 1739. Datteren |
188 | Ingeborg Maria og mannen Ole bodde hos ham i noen år. |
188 | Jørgensen Hougen. |
188 | plassen. Knud ble i januar 1733 gift med Maria Hansdtr. |
188 | Postbrumoen, tjente i 1740 på Finnebraaten. Fikk i 1754 datteren Elen med |
188 | Sølvverksmanntallet for 1729. Han var fra Numedal, 62 år, hadde anfart i 20 år og eide |
188 | Th ore Bæver hadde bla. disse barn: |
188 | Th ore Bæver. Vi har ikke funnet noen tinglysning på når eller hvordan Knud overtok |
188 | til barna som er oppgitt å være født på Bæver. |
188 | tjenestejente. |
188 | var han gift og knekt ved en kjerrat i Segen Gottes gruve. |
189 | 1. Ingeborg,.1735-1737. |
189 | 15 dager etter dommens forkynnelse. |
189 | 6B. Ingebreth hadde vært på Kongsberg i 13 år da han gift et seg og hadde arbeid som |
189 | at han kjøpte Myhra, i 1760. Maren var tante til Eli Christensdtr. Byestad på løkke |
189 | av deres omkostninger til diettpenger og hesteleie. Pengene skulle Knud betale innen |
189 | barn, fi re av dem døde av kopper. Det var mangel på gravplasser på den tida og man |
189 | ble taksert til 5 rd pr. tylt og han ble dømt til å betale 40 rd til Kongens Casse. Det er |
189 | Bouers, men dette kunne ifølge retten ikke bevises og saken ble anmeldt. Tømmeret |
189 | Den nye eieren i Myhra var Ingebreth Ingebrethsen Trosvig og kjøpesummen |
189 | fylte opp kistene med små barn. Dette er kanskje hans andre kone om ikke navnet er |
189 | gammel og det ble betalt for de «smaae Klokker». Sammen med henne i kista lå 5 små |
189 | gift et seg igjen på våren 1760 med Ingeborg Jørgensdtr. Haugerud. De fi kk en sønn, |
189 | hadde hatt et avslag på 2 rd og 24 sk. En fi n gest da denne summen var en fj erdedel |
189 | Han hadde vært gift med Martha Th oresdtr. fra Veggli som døde i april dette året 39 |
189 | Han var utsatt for ei ulykke i gruva og hadde 12 klokker fri ved begravelsen. Enka |
189 | hauer ved Sølvverket. Han kan være i slekt med Alhed Ingebretsdtr. født ca. 1713 på |
189 | I 1732 arbeidet han i Gottes Hülfe in der Noth gruve, hadde anfart i 14 år som knekt |
189 | I april 1749 ble Knud dømt for ulovlig hogst i Bæver Skog sammen med naboene |
189 | ikke nevnt noen mulkt som ellers var vanlig. Knuds fj erdedel av saksomkostningene |
189 | Ingeborg gift et seg igjen i 1764 med enkemann Ole Torkildsen Risteigen fra Rollag. |
189 | Iversen i Hugsted. Knud hadde hatt brann på plassen og derfor hadde han hogd 8 tylter |
189 | Joen Pedersen Østby, Mogens Nielsen og Mads Pedersen på Augensplass og Peder |
189 | Knud og Maria fi kk en datter: |
189 | Knud startet tidlig i Sølvverket og oppga i 1724 at han hadde arbeidet i 5 år som dreng. |
189 | Maren Marie Olsdtr. Byestad oppe i Balfodplassen. De gift et seg i mai 1760, året etter |
189 | mulig bror, Torger Ingebrethsen Trosvig fra Ringebu, kom fl yttende til Kongsberg fra |
189 | og bodde hjemme hos foreldrene. |
189 | På våren 1759 døde Knud Th oresen Bævers hustru Maren Johansdtr. Lia, 60 år |
189 | Ringebu i Opland. Hun var gift med Søren Christophersen Røgeberg, se løkke 7. En |
189 | Sandsvær i 1745. |
189 | skrevet feil. På høsten dette året solgte Knud plassen og fl yttet på Stengelsrud. Han |
189 | Th ore, 1761-1764, som døde av koppene. Knud døde i januar 1762, 53 år gammel. |
189 | til Engebret Opsahl og Kari Olsdtr. Løsnes. Han hadde funnet sin fremtidige kone, |
189 | tømmer for å sette opp nytt hus. Han mente at han hadde fått tillatelse av HolstForster |
189 | var 5 rd og 28 sk. Av rettsbetjentene fi kk han på grunn av fattigdom og brannen han |
189 | var på 140 rd. Ingebreth var fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Han var f.1722 og sønn |
189 | år gml. Ole omkom i gruva 1777, 50 år gml. |
190 | «Mand opmaalte Platzen fra Nordøst til Søervæst da længden var 354 allen |
190 | 1. Martha Maria, 1761-1833, K 1776, i 1788 var hun tjenestejente hos søsteren |
190 | 179 allen i bemelte Linnie fra Søervæstre Ende var Bredden 250 allen |
190 | 2. Anna Carina, f.1766, K 1780, 1.gg.1784 m. Jens Pedersen Hugsted, se Mellom |
190 | 3. Ole, f.1870, d. liten. |
190 | 44. |
190 | 67 allen i denne Linnie fra Søedvæster Ende var Bredden 311 allen |
190 | av justisråd Herman Lange som hadde naboplassene, Augensplass og Bæver gård, |
190 | ble taksert til 300 rd og løsøre vel 56 rd. De hadde ei svart ku med horn som hadde |
190 | Bygningene i disse åra ble beskrevet som: 8-laft et våningshus med 5 vinduer, stue med |
190 | Denne Platzes gierde er ingen Ret Linnie udi, men for det mæste Rundagtig hvorfore |
190 | det bl.a. «1 par blaae Kledetsboxer med 7 Sølv Knapper og 1 grøn Damaskes Trøie |
190 | døtrenes arv på 80 rd til hver, ble utlagt i plassen. Blant gangklærne til Ingebreth var |
190 | Enka Maren gift et seg igjen i juni 1776 med Knud Olsen Medalen. Han var yngre |
190 | enn henne og sønn av Ole Knudsen og Marthe Knudsdtr. fra plassen Medalen i |
190 | for 150 rd, årsleia var 32 skilling. Ni år seinere kjøpte han løkke 77 av Lars Hansen |
190 | Froersen på Bæverplassen (løkke 17). For denne betalte han 20 rd. Se hver løkke |
190 | hadde ikke nær slekt på Kongsberg da. Verge for døtrene ble Marens bror Ole Byestad |
190 | hadde steintak, de andre bordtak. Alt ble assurert for 150 rd i 1787. Jorda var dyrket |
190 | Hedenstad. Knud var skoleholder og arbeidet antagelig i grenda også. Han utvider |
190 | Hugsted (løkke 26). 2.gg.1791 m. enkemann og overstiger Th omas Siulsen |
190 | I 1780 åra ble det bygd et 6-laft et stabbur og en 4-laft et hestestall. Huset og stabburet |
190 | Ingebreth døde i mai 1773, 50 år gammel og det ble holdt skift e på sommeren. Han |
190 | Ingebreth og Maren fi kk disse barna: |
190 | kakkelovn, kammers med kakkelovn og kjøkken med skorstein. 4-laft et og bryggerhus |
190 | Mand var nød-saget at giør saadan opmaaling:» |
190 | Maren og Knud døde begge i 1805, Maren i januar, 76 år gammel og Knud i |
190 | med 13 Sølv Knapper». |
190 | med skorstein og innmurt jernpanne. 8-laft et låve og lade. 4-laft et fj øs og fôrhus. |
190 | Myhra med to løkker som grenser til plassen i sør og vest. Løkke 76 kjøpte han i 1790 |
190 | Nok den beskrevne Linnie 279 allen fra Søervæst var Bredden 240 allen |
190 | og svoger Hans Jonsen Myhre. Hennes laugverge var naboen Jon Peder Østby. Plassen |
190 | oppe i Hugsted, g.1793 m. Aron Rasmussen Spiten, 1765-1827, se Spiten - løkke |
190 | Spille, hadde tre barn og bodde på Sandsværmoen. |
190 | til «EngeLand, Ager og Udhavn, som er indhegnet med Træegjerdet». |
190 | under. I 1801 hadde de ei tjenestejente som het Marte-Karine Olsdtr. Kult. |
190 | Ved taksasjonsforretningen i 1769 står det om plassen: |
190 | verdi 7 rd. Maren fi kk sitte med plassen mot at hun betalte gjeld til sin svoger og at |
191 | 1. En dødfødt sønn i januar 1807. |
191 | 1808-1890, se Friskeplass (løkke 13). |
191 | 2. Dorthe, f.d. i desember 1807, ble 5 timer gammel. |
191 | 3. Marthe Kristine, 1809-1888, K 1823, g.1837 m. Frode Johan-Fredriksen Langei, |
191 | 4. Anne Dorthea, f.1812, K 1826, d. i Amerika, 1.gg.1830 m. Gjert Th orstensen |
191 | 5. Olea Maria, 1816-1872, K 1832, g.1837 m. Olavus Adamsen Brynd, fra |
191 | 6. Johan, 1820-1894, K 1834, d. på Mønstreplassen, g.1850 i Hedenstad kirke m. |
191 | 7. Zacharias, f.1824, K 1838, 1.gg.1846 i Svene m. Gunhild Torstensdtr. |
191 | 8. Olavus, f.1829, K 1843. |
191 | A. Rasmussen og Th . S. Spille. Det tyder vel på at de også fi kk sin arv. |
191 | Arv - bekreft er salget til Christian Olsen Hugsted … Eft er afdøde Knud |
191 | Arven var på 400 rd og 100 rd skulle hun dele med sine fi re søsken. Dette var en |
191 | Brynsplass (løkke 12), de overtar her. |
191 | Braatenhaug, 1816-1909, hadde 2 barn. De overtok først halve Braatenhaug |
191 | Christian og Barbro fi kk disse barna: |
191 | Christian Olsen var født 1779 og fra Søre Hugsted (løkke 29). Han gift et seg i |
191 | Christian var ved Sølvverket. I 1801 var han ledesprenger ved Julianne Haab Gruve |
191 | da de kjøpte Myhra. |
191 | desember 1804 med Barbro Maria Zachariasdtr. fra naboplassen Øvre Østby. Dette |
191 | desember, 60 år gammel. For begge ble det betalt for klokkeringing i begravelsen. De |
191 | etter Gunhilds foreldre og seinere også den andre halvparten. Plassen ble etter |
191 | fi kk ingen barn, og plassen ble testamentert til Knuds søstersønn Ole Ambrosiusen |
191 | for 700 rd. Svigersønnene til Maren tinglyste bl. a.dette: «Ole Ambrosiusens testamentarisk |
191 | Heggen, 2.gg.1852 m. em. Niels Th omassen Spiten (løkke 47), se Bureplassen |
191 | Helliksdtr. Trolsaas, f.1811 i Svene og enke etter Nils Pedersen Rust i Svene. |
191 | hvert kalt Sakrisplassen. Datteren Gunhild er i 1865 tjenestejente her i Myhra, |
191 | Jøran Aslesdtr. fra Øvre Lande i Flesberg, d.1870, 50 år gammel. Se Spiten, |
191 | Landsverk fra Hedenstad. Ole solgte plassen samme året til Christian Olsen Hugsted |
191 | løkke 48. |
191 | og Latherplassen (løkke 14/15). |
191 | og søsteren Anne hos onkel Johan i Spitegrenda. Zacharias 2.gg.1872 m. Anne |
191 | Olsen Medahl. SvigerModer Maren Olsen Byestad har faaet sitt.» underskrevet |
191 | sammen med svigerfaren Zacharias Østby. Ved nedleggelsen i 1805 var han borhauer |
191 | skift e etter moren. Arven var utlagt i boets tilgodehavende og kom sikkert godt med |
191 | stor arv etter forholda i grenda. Henrich Wærner er nevnt som nærmeste pårørende i |
191 | var året da Barbro mottok en arv etter en slektning av moren Dorthe, Henrich Wærner. |
191 | Zacharias kalte seg Myra og Braaten. |
192 | 1. Adam, 1837-1838. |
192 | 16 sp. De skulle drive plassen sammen og dele på husbygningene. Hvis en av partene |
192 | 1846 bestemte Christian seg for å selge sin halvpart til svigersønnen mot at han selv |
192 | 2. Adamus, 1839-1843. |
192 | 28 sk. Løsøre ble taksert til vel 33 sp. Begravelsen kostet 20 sp og det ble nesten 270 sp |
192 | 3. Barbra Marie Amalie, 1841-1876, ble kalt Barbro, g.1867 m. Niri Gulliksen |
192 | 4. Maren Cathrine Magdalena, f.1843, g.1864 m. møllearbeider Ole Jørgensen |
192 | 5. Carl Christian, f.d.1846, ble 7 dager gammel. |
192 | 6. Jetta Olava, 1847-1880. Hun var tjenestejente i 1875. Ble kalt Gjertrud Olava |
192 | 7. En dødfødt gutt i 1849. |
192 | 8. Christine Adama, f.1851, 1875 tjenestejente i Christiania, g.1880 i Vår Frelsers |
192 | 9. Nina Dortea, f.1853, bosatt i Drammen i 1875. |
192 | Barbro døde desember 1840 og det ble holdt skift e i januar året etter. Plassen Myhra |
192 | barn. |
192 | ca. 15 sp hver. Christian beholdt plassen og skulle ha ansvaret for de umyndige barna. |
192 | da hun døde. Hun fi kk sønnen Oscar i 1880 med skreddersvenn Nils Gustav |
192 | Datteren Olea Marie og mannen Olavus Bryn hadde bodd på øvre Østby og fl yttet |
192 | Eikermoen. Ole 2.gg. 1873 m. Karen Johanne Kristensdtr. Ljøterud, hadde 6 |
192 | etter svigermoren Barbro som var utlagt i plassen, og betalte en rest på vel |
192 | fi kk føderåd. Det ble for fem år verdsatt til 30 sp, regnet etter 6 sp i året. Kjøpesummen |
192 | for halve plassen ble 200 sp og Olavus fi kk en obligasjon i banken på beløpet med |
192 | Garder/Spiten, 1824-1875, se Nordre Spiten (løkke 18). |
192 | henne. |
192 | Hvamb, f. 1843, sønn av Jørgen Olsen Hvamb. Hadde en datter og bodde på |
192 | Johannes hjem til Hugsted etter et besøk hos broren. Det hadde snødd kraft ig og på |
192 | kirke m. murer Adam Andreassen, f.1855 i Håbol, Elfsborg Län, Sverige. |
192 | Larsen fra Sverige. Sønnen døde en måned gml. og ble gravlagt sammen med |
192 | november 1855. |
192 | nå som «Fast Kongelig TømmerMand». Første nyttårsdag 1820 skulle Christians bror |
192 | og løkkene 76 og 77 ble taksert til 300 sp, grunnleia for hele eiendommen var nå 1 sp |
192 | Olavus og Olea fi kk disse barna: |
192 | plassen til dem. Kjøpesummen ble satt til 150 sp. Olavus overtok ansvaret for arveloddene |
192 | seinere ønsket å selge sin halvpart, hadde den andre eieren forkjøpsrett. Sommeren |
192 | svogeren Gjert Heggen som selvskyldnerkausjonist. Svigerfaren Christian levde til |
192 | ved et skjerp på nordre side av Ulricha gruve. Rundt 1840 arbeidet han fortsatt, men |
192 | veien opp åsen falt Johannes og skada seg så han døde. |
192 | vel hit da moren Barbro døde. I februar 1843 bestemte Christian seg for å selge halve |
192 | å dele mellom Cristian som skulle ha halvparten, sønnene ca. 30 sp hver og døtrene |
193 | 1. Johan, f.1861. |
193 | 10. Tina Oline, f.1856, bosatt i Christiania i 1875. Reiste i 1876 med skipet «Angelo» |
193 | 11. Martine Ellevine, f.1858, bosatt i Drammen i 1875. |
193 | 1863. Adam overdro tilslaget til Carl Johannesen Lia som fi kk utstedt auksjonsskjøtet |
193 | 1875 og hadde billett til Casson, Minnesota. Olaus betalte 49 sp og 8 sk for sin billett. |
193 | 2. Ragna Martine, f.1863. |
193 | 3. Fredrik, f.1866. |
193 | 4. Martha Karoline, f.1868. |
193 | 5. Anne Malene, 1871-1873. |
193 | Amund Mortensen Bæver, se mer under Bæver gård. |
193 | Bæver (løkke 16 og 17) og hennes fi re barn. De seilte med skipet «Angelo» i april |
193 | Carl Christian og Anne Malene fi kk disse barna: |
193 | Datteren Tina dro samme vei året etter. Olavus døde i Amerika. |
193 | De bodde aldri i Myhra, under FT-1865 bodde de i Møllergata og hadde ei ku, en |
193 | de leide hus av Nils Spiten, som nå var blitt gift med Oleas søster på Latherplassen. |
193 | Den nye eieren av Myhra i 1863 var sølvverksarbeider Carl Christian Johannesen |
193 | eldstesønnen som var blitt ti år, reiste med skipet «Scotia» i april 1872. Billettene |
193 | Ellevine fl yttet til den innerste av Spitenplassene (løkke 51-2-3-4). Olavus var blitt 60 |
193 | hadde gift et seg i 1861 med Anne Malene Frodesdtr. Langei på Friskeplass (løkke 13). |
193 | i august 1866. Tollef overtok Myhra til en verdi av 600 sp. Dette ble oppgjort ved at |
193 | i Stixrudgata til en verdi av 200 sp. Huset i Stixrudgata ble etter Carl Christians ønske |
193 | inn et bud på 500 sp. Det kom ikke fl ere bud og han fi kk tilslaget ved 3. gangs auksjon i |
193 | Lia, f.1836, sønn av Johannes Knudsen Lia og Regine Christiansdtr. Gerthner. Han |
193 | med billett til Casson, Minnesota. Billetten kostet 49 sp 8 sk. Gift i USA med |
193 | Myhra i nesten 20 år. De fi kk etter hvert vanskeligheter med banken og plassen gikk |
193 | og Carl Christian og Anne Malene bestemte seg også for å reise. Carl Christian og |
193 | Olavus arbeidet ved Sølvverket og i disse åra var han fast ved Armen gruve. De hadde |
193 | Olavus, kona Olea og de fi re yngste jentene fl yttet til Spitegrenda (løkke 47) hvor |
193 | Olea døde av magekreft i 1872. Tre av døtrene fl yttet ut, og Olavus og yngstedatteren |
193 | overdratt direkte til Ole Ellefsen Pukværket. Mange fra grenda emigrerte i disse åra |
193 | på tvangsauksjon i 1860. Ved 2.gangs auksjon året etter la faren til Olavus, Adam Bryn |
193 | sau og noe poteter. På Myhra bodde Tollef Halvorsen Lassegaard med familie. Det |
193 | Tollef overtok to pantobligasjoner på hver 200 sp og Carl Christian overtok hans hus |