Grendebok for Bævergrenda – søkbart register

SideTekst
3FOR BÆVERGRENDA
3GRENDEBOK
3Hermod Skogen
3I KONGSBERG
3Kongsberg Byhistorielag
3Turid Langaas Jensen
4Bokbinderi: Bokbinderiet Johnsen AS
4Illustrasjoner: Mette L. H. / Mette M.
4ISBN 978-82-690994-0-9
4Omslag: Mette Langaas Holt
4Omslagsfoto: Tor Lindseth
4Sats: Mette Martinsen
4Trykkeri: Zoom Grafi sk AS
4Utgitt av Kongsberg Byhistorielag 2017
5«De fleste og ældste Pladser og Løkker under Bæver ere ved
51801– Jonas Collett Kongelig Majestets Foged.
5Arv, Kiøb og Salg,
5at her er bleven Pladser og Løkker, hvis værd kommer af den anvendte
5Beliggende paa Bæver Grund
5Besidderne haver med deres møysommelige Fliid og Arbeide,
5De ældre med de seenere møysommelig oparbeidede af karie Grund,
5Det er alsaa ved Besiddernes Fliid og Bekostning
5Dyrkning og SølvVerkets periodiske Tilstand,»
5endeel Steengierder af den opdyrkede Jord Grund,
5Gaard paa Søndre og Nordre Eiendele
5Hans Kongelig Majestæts
5hvor forhen ikkun var kratskov, myhr, Flatbierge med paaflyldt Jord og
5I Hedenstad Sogn og Sandsværs Præstegjeld
5Sølvverkets Opkomst og Bergstaden Kongsberg Befolkning gjennom
5uden hvilket de fleste Stæder havde været en Øde og ufrugtbar Grund,
5AarHundrede opdyrkede og bebygde, og have saaledes gaaet i
6Du sitter nå med ei bok i hendene vi i Kongsberg byhistorielag er meget stolte for å
6For Kongsberg byhistorielag
6for å få den på plass. Turid Langaas Jensen og Hermod Skogen har gjort et
6Forord
6fremragende arbeid. I de siste åra har fl ere andre kommet med for bildeinnsamling,
6Gratulerer med grendehistorien Bævergrenda!
6komme, og vi har satt av midler for at dette skal skje. Og endelig i året 2017 skulle det
6korrekturlesing og organisering. Stor takk også til Mette Martinsen som har stått for
6Nå har da Bævergrenda fått sin bok. Det har tatt mange år med innsamling og nedskriving
6Odd Arne Helleberg og Dag Kristoff ersen
6ombrekkingen av de mange sidene.
6skje.
6stå som utgiver av. Distriktene i nord (Flesberg) og sør(Sandsvær) har fått sine bøker.
6Vi har i historielaget i fl ere år annonsert at nå skal grendehistorien til Bævergrenda
716-, 17- og 1800-tallet og skrift lige kilder fra denne tiden. Eksempler på kilder er
71700-tallet, men da jeg ikke har funnet ut hvor de bodde er de ikke tatt med.
7ble ikke alltid holdt skift e, tinglysninger mangler fl ere steder og få er nevnt i off entlige
7Boka er skrevet av meg, Turid Langaas Jensen, og medforfatter Hermod Skogen.
7Det ble ikke innført grunn-nummer på eiendommene før rundt 1850. Dette gjorde
7det for de siste 70-80 årene er lite skrift lige kilder som er tilgjengelige. Han har også
7det vanskelig å plassere riktig eier på riktig plass, men her har jeg hatt god hjelp av et
7Dette er fortellingen om plassene i Bævergrenda og om folkene som har bodd her opp
7dokumenter. Spesielt på 1700-tallet er oft e opplysninger om alder, fødsel- og dødsår
7egne nedtegninger. Jeg har funnet personer som antagelig bodde i grenda tidlig på
7er de viktigste kildene vi har, og det ga også meg en fi n anledning til å oppdatere
7er oppvokst i grenda og har god kjennskap til befolkningen her på 1900-tallet. Han
7Forord
7forsøkt å vise til andre steder i boka med opplysninger om personene. Flere familier
7gjennom tidene.
7gjerder er også tegnet inn. De gamle plassene har bare løkkenummer, og vi har derfor
7har oppsøkt og intervjuet beboere og klart å oppspore mange tidligere beboere, da
7hverandre da alle en stund inneholdt navnet Hugsted. Det ble brukt nordre, søndre,
7I off entlige papirer spesielt på 17- og 1800-tallet blir navnet på Bæver oft est skrevet
7i skjøter og på gamle kart. I Hugstedgrenda ble det vanskelig å skille plassene fra
7kan følges i generasjoner. Dette har vært spesielt vanskelig i de eldste familiene. Det
7kirkebøker, skift eprotokoller, tinglysningsbøker og fra Sølvverkets arkiver. Hermod
7løkkekart som ble utgitt i 1804. Vi har fått det trykt opp så dere selv kan orientere dere
7Mange av leserne er interessert i slekta si, og vi har, med henvisninger i parentes,
7med æ. Dette gjelder også jordbruksmatrikkelen fra 1723, og vi har derfor valgt
7mellom osv., og dette forandret seg etter som plasser ble delt eller slått sammen. Det
7på det. Kartet har ingen målestokk, så størrelsen på plassene er ikke nøyaktig. Alle
7samme skjedde også i Breilia.
7seg bøkene for Kongsberg og skrev av det han fant om bævergrendinger. Kirkebøkene
7skogen i grenda og på Bæveråsen. Før kirkebøkene i Norge ble digitalisert, tok han for
7skrevet om Lia hengsle, tømmerfl øtingen, om gruvedrift en i Qartus og om bruken av
7skrift lige kilder f.eks. i kirke- og tinglysningsbøker. Navna på plassene har vi hentet
7startet et samarbeid og resultatet ble denne boka. Jeg har for det meste tatt for meg
7tatt disse med i innholdsfortegnelsen sammen med nye grunn-nummer. Utskilte
7tomter har vi satt inn under hovedbølet.
7Vi har begge drevet med slektsforskning i rundt 40 år, og har slekt i Bævergrenda. Vi
7å benytte den formen. Ellers har vi skrevet navn på personer og steder som de står i
8Byhistorielag som vi tok kontakt med for noen år siden da vi forsto at det kunne bli
8eiendommer og utfl ytting for å skaff e seg arbeid. Folketallet sank drastisk fra 1801 til
8En bildekomité har bestått av Svein Aamodt, Ellen Østby og Yngve Svendsen. Yngve
8en bok av stoff et som vi hadde samlet. Odd Arne Helleberg og Dag Kristoff ersen fra
8Flere personer har vært med i utarbeidelsen av boka. Først og fremst Kongsberg
8fremst tatt med gamle bilder, av plasser og folk, og bilder som viser noe av dagliglivet.
8Først på slutten av mellomkrigstiden ser det ut til at optimismen var i ferd med å ta
8gjort utgivelsen mulig.
8har gjort en stor innsats med digitalisering og arkivering av alle innsamlede bilder,
8har laget omslaget til boka, redigert stoff og korrekturlest. Gerd Spiten Hagen har
8har vært strevsomt og fulgt opp- og nedgangstider ved Sølvverket, stor barnedødelighet
8historielaget har vært rådgivere, og historielaget har fi nansiert trykkingen av boka og
8lest korrektur og i det hele holdt oversikten over alt og alle.
8mest grunnet utvandring.
8nybygging og befolkningsvekst, selv om Kongsberg kommune ikke har lagt opp til
8og for de som har interesse for lokalhistorie.
8også de som seinere vil ligge i historielagets database. Min datter Mette Langaas Holt
8på 1700-tallet, og i 1805 kom nedleggelsen av Sølvverket. Den fi kk
8ringvirkninger i mange 10-år framover, og kommer tydelig fram i oppkjøp av
8seg opp. Tiden etter annen verdenskrig har vært en opptur for grenda når det gjelder
8Som alltid i slektsforskning er det da viktig å søke i primærkilden.
8tellingen i 1840. Tok seg så langsomt opp igjen mot 1870, men sank igjen, antagelig
8Turid Langaas Jensen
8upålitelige. Seinere forekommer det også avvik, og i tillegg kan vi ha unøyaktigheter.
8utbygging her, men tvert imot holdt igjen.
8Vi har hatt bildeinnsamlinger og fl ere av de bildene er med i boka. Vi har først og
8Vi håper at boka vil være interessant lesing, både for folk i Bævergrenda og etterkommere,
8Vi håper å gi dere et innblikk i dagliglivet i grenda i tidligere tider. Livet her
8vært med oss i fl ere år, hun har holdt orden på papirarbeidet, vært med på bildearkivering,
9– fi kk så navnet «Bøevja». Etter hvert som området ble ryddet og andre bruk kom til
9» - Bø – rett og slett. Evja i Lågen rett ved siden av – den nåværende Spitenevja
91500-tallet: «Bøeff uia» og «Bieiiff ». I 1513 skrives navnet «Byeiwiiw», i 1547 «Byæue»,
9av at den betalte statsskatt i form av gråskinn (ekornskinn). Nabogården i sør var
9Beliggenhet
9Bever gårds eldste historie
9Bever ligger på de bakre deler av den øyra som ble dannet den gang Lågen munnet ut
9Bever var den første gården som ble ryddet i sitt område og beboerne hadde da
9Bever var fra gammelt av siste gård mot Flesberg på østsida av Lågen, det går fram
9Brenne i Grosvoldkroken i Hedenstad sogn i Sandsvær. Mot nord grenser den mot
9BÆVER GAARD
9Bævergrendveien 164
9del av den skrinne jorda en slik elveøyr består av.
9eller bø. Måten det har oppstått på, er også lett å tenke seg:
9en markert forandring, da kalles den «Beff uer. Basert på forholdet mellom trykklette
9Fra Odd Arne Hellebergs artikkel «Bever gårds eldste historie» i tidsskrift et «Langs
9Første gang vi hører om gården er i et brev av 29.12.1393, der den kalles «Byeffi o».
9Gml. G.nr. 149-1, H.nr. 8249-1
9Gårdsnr. 144-1 til Sandsvær
9Håvardsrud i Svene sogn i Flesberg, mot øst strekker den seg til delet mot Eiker.
9i havet om lag ved Skollenborg. Jordbunnen består av myr og sandmoll, nok den beste
9i nærheten, ble det behov for å presisere hvilken gård en mente, og så ble det «gården
9ikke behov for å skille mellom sin gård og andre gårder. De kalte den derfor for «gården
9Jordsmonn
9Lågen» 1994 hitsettes:
9Navnet
9og trykksterke stavelser, og «vanskelige» lyd- kombinasjoner, kan en skissere følgende
9tilfellet til «Bøevja» - Byeffi o. Navnet bekreft es ved et par påtegninger på brevet fra
9Tolkningen er ganske grei, navnet betyr «gårdevja», av det gamle ordet for gård, by
9utvikling i navnet: «Byevju» - Byevje» - «Bevje» - «Beve», og så er r’en kommet inn
9ved Bøevja». Slike lange navn blir vanskelige å bruke, og blir forkortet, i dette
9vi ser at det opphavelig navnet fremdeles er lett kjennelig. Men i 1564 er det skjedd
105. dag jul 1493 kjøpte Sjur Gunleiksson den nordre gården av Orm Jonsson, den var
10Alder
10At navnet ikke har noe med dyrenavnet Bever å gjøre, vet vi av at det dyret het bjør
10Bevigrenda», for øvrig i overensstemmelse med skrivemåten fra 1594, «Beff ue».
10Bruker- og eierhistorie fram til ca år 1600
10Det opprinnelige navnet Bø skulle tyde på at gården har en anselig alder, for navnet kan
10eller bjor her i distriktet, kfr. Bjøråsen i Flesberg og Bjorvann på Holtefj ell.
10en eiendom som hadde tilgang på så store ressurser at en måtte ut med ei «forngild»
10enda litt senere, i merovingertiden (ca 500-800), men det blir dog en respektabel alder.
10enn 4 skilling, og det sier mye om hvor stort fallet i leieinntektene av jordegods hadde
10for selve gården.
10for å dele gården. Nordre Bever hadde en landskyld på 2 markebol, sannsynligvis var
10forngild mark regna for ett lodd, slik at prisen nå hadde steget til fi re ganger landskyld.
10gang den trer fram i kildene var det et nordre og et søndre Bever. Dette har sannsynligvis
10grunn, mot å gi Jon et kvart skippund korn på kjøpet. Det står ikke hvor mye han ga
10Gudmundsson, som eide Bever søndre, halve Bever Nordre til Torstein Pedersson.
10I 1547 ble Bever nordre solgt på ny, denne gang for 8 lodd sølv. På den tida ble ei
10i Numedal for øvrig, og jordsmonnet, tilsier nok en plass sent i denne epoken, kanskje
10Landskyld – bruksdeling
10landskyld.
10Landskylda var den leien en måtte betale til eierne av en gård om en ville bygsle den. I
10mark sølv (ca 71 g) i årlig leie. Bever var fra gammelt av delt i to bruk, allerede første
10med danske skrivere, kanskje for å gjøre et for dem uforståelig navn begripelig. Et
10Middelalderen ble den regnet i «markbol», en gård med landskyld på ett markebol var
10Neste handel om Bever ble også gjort i Hedenstad, på Nyhus i 1513. Da solgte Jon
10På 1400-tallet ble ei forngild mark satt til 1 lübeksk eller dansk mark. Det gikk 16
10påvises helt tilbake til jernalderen (Da 500 før kr. – 500 etter kr.) Bosetningshistorien
10Sjurs farsarv, lå øde og hørte hjemme i Svene sogn, står det. Handelen ble gjort på
10skillinger på marka, og var det disse skillingene en regnet med ved handelen, og mye
10skjedd før Svartedauden i 1349, etter den tid var det jord nok ledig og lite behov
10Søndre Bever like stor, slik at samlet landskyld blir 4 markebol.
10taler for det, hadde altså Sjur kjøpt gården for 1/8 av hva den egentlig skulle gitt i årlig
10Torstein må ha vært en ivrig jeger, for han sikret seg jaktrett på begge Bever-gårdenes
10trekk som styrker denne teorien, er at navnet Bevergrenda av eldre folk uttales «Beveeller
10Tubbehotvedt i Hedenstad, kan hende Orm bodde der. Kjøpesummen var ikke mer
10vært, og hvor lite en gård som lå helt øde var verd:
11«Haulesøn «fra handelen i 1564, det kan være at det besynderlige patronymikonet
11at de hadde sett og hørt lensmannen Knut Tuft på Peder Trulssons vegne tok vitnemål
11at kronen har slått til seg parten i Nordre Bever pga. manglende skatteinnbetaling.
11av Steinar Hotvedt og Rolf Olsson. Steinar erklærte at han hadde brukt søndre og
11blitt statsgods.»
11Bæver Gård 2017.
11de først by det fram til Svein eller hans arvinger.
11deres samtykket i at Kronen heretter skulle eie halve nordre Bever, men at de
11Det kan tyde på at gården nå var tatt opp igjen. Sven Jonsson var selger og Anund
11en av dem, og det var ikke gjort, så vi av vitneprovene. Det er derfor ganske sikkert
11ene) og til evje nordenfor samme huslende, der jondalselva renner ut i Lågen fra
11enn dette gråskinnet til Numedal, erklærte de til slutt.
11er i alle fall at da den dukker opp i Sølvverkets papirer i 1630-årene, er det i sin helhet
11folk til vitner og lagrettemenn, da de kjente forholdene best. Tar en i betraktning at
11fra avdødes familie, dette og det forhold at Steinar også kalles for Hotvedt, tyder på at
11Grimsson og Torstein Bjørnsson. Solve Grimsson kan være den «Salue Gundersønn»
11Grunnen til at Peder Trulsson kom opp i denne saken og måtte gi fra seg halve
11gråskinn av begge Bever-gårdene, og brukt dette til å slå til seg hele gården. Faktum
11Gunnarsson var kjøper.
11han skriver seg da fra Sandsvær. Brevet om handelen ble satt opp på Rydi stevnestue
11han var en slektning av Solve, kan hende en yngre bror. Hvem Solve stammer fra kan
11hans av avskriveren kan være feilskrevet (eller feiltydet?) for «Saluesøn».
11Hedenstad til Simon Solvesson med samtykke fra sin sameier (og trolig søster)
11Hotvedt. Ettersom barna hans ennå var umyndig, må de ha vært født fra om lag 1575
11I 1542 solgte Anders Ormsson 1 mb i nordre Siggerud, en nå forsvunnet gård i
11I 1597 måtte Peder Trulsson gå med på ei avtale om deling av nordre Bever. 4. juni
11i Heddal så kan hende kjøperen Sigmund (eller Simon) «Haluesøn» var derfra.
11i Sandsvær og Erland Åsulvsson vedrørende nedre Eft eløt. Solve Grimsson
11i skatt («vissøre») til fogden i Numedal. Rolf Olsson erklærte at han hadde bodd på
11ikke sies for sikkert, men noen teorier kan settes opp:
11kan ha vært sønn av Solve Grimsson. Det kan også være grunn til å trekke inn Simon
11Kan hende var det samme Svein Jonsson som på nytt solgte Bever nordre i 1564,
11Kanhende den har forfulgt saken videre, f.eks. ved å hevde at det skulle vært betalt tre
11landskylda og skattene dens. Lagrettemennene Jon Nes og Halvor Gunnes erklærte da
11nordre Bever i seks år, og da betalte han landskyld til Peder Trulsson, og ett gråskinn
11nordre Bever, er også klar: I Numedal skulle det betales skatt av hvert huslende,
11og framover. Siden det var minst fem av dem, må den yngste ha vært født tidligst
11og kan løselig anslås å være født rundt 1540. Som formynder ble helst tatt personer
11om lag 1585. Steinar Hotvedt hadde brukt Bever for Peder Trulsson i en seks års tid.
11samme år hadde han, kona og stebarna Simon, Gullik og Oluf Solvesønner samt søstrene
11Sammenlagt tyder dette på at Solve Hotvedt døde engang i siste halvdel av 1580-årene,
11siden han er nevnt først, kan det være at han var sønn av Simon Solvesson, som igjen
11Sigmund hadde beste retten til gården, men ville han eller hans arvinger selge, skulle
11skrev under på vegne av barna, som han var verge for.
11skulle ha førsteretten på å leie den. Delet gikk fra brua sønnenfor «huslendet» (hustuft
11Solve Hostvedt selv hadde en sønn som het Simon, og som ser ut til å ha vært eldst
11Solve Hotvedt og et gråskinn til fogden i Numedal. Det var aldri blitt krevet mer i skatt
11som etter en senere avskrift var med som lagrettemann i 1538 i en sak mellom sognepresten
11søndre Bever og brukt nordre Bever ved siden av, og at han hadde betalt landskyld til
11Så går det 30 år før vi hører mer om gården: I 1594 ble det tatt opp tingsvitne om
11uavhengig om gården eller gårdsparten var i drift eller ikke. Egentlig skulle skatten
11var også lagrettemann ved handelen om nordre Bever i 1513. En valgte gjerne skyld12
11vest og så rett østover opp åsen til annet dele støtte imot. Steinar Hotvedt var med og
11være tre gråskinn av hvert huslende, men noen få slapp med mindre. Bever kan være
11Ættelinja er etter dette nokså klar: Peder Trulsson var gift med enka etter Solve
11Åse Ormsdatter. Prisen var 9 kyrlag og en hud i overgave. Medbeselgere var Solve
13«Kølabrennerne» i mange år hadde hatt tilhold på Bæver. Kølabrenning og vedhogst
131705 – 1748 Johan Fredrich Schwabe 1916 – 1917 Halvor Bøen og Herbrand Aas
131705 Henrich Schlanbusch 1873 – 1916 Torstein og Tor Gregarsen Rua
131748 – 1752 enka etter Schwabe 1917 – 1919 Nils Løvli og Th orstein Liverud
131752 – 1754 Margaretha Schwabe 1919 – 1923 Nils Løvli
131754 – 1763 Margaretha og Arnt Zimmerman 1923 – 1941 Hans H. Ulberg
131763 – 1770 Michael Heltzen 1941 – Lie Rasmussen og Andersen
131770 – 1794 Christian Ernst Heltzen 1953 – 1974 Harry Chr. Berg Fonsdal
131794 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1974 – 1993 Harry Chr. Berg Fonsdal
131803 – 1832 Staten Guri, Berit og Trine Fonsdal
131832 – 1851 Hans Wølner Kofoed 1993 – 1993 Guri, Berit og Trine Fonsdal
131851 – 1853 Morten Olsen Hugsted/Bæver 1993 – 2006 Guri Fonsdal
131853 – 1870 enka Aleth Olsdtr. Dørgebo 2006 Henrik Fonsdal
131870 – 1873 Christen Gulliksen Underberget
13av gården som vi har funnet ble tinglyst i 1705. Ved befaringen ble det opplyst at
13av Schlanbush. Både han og kona, Ilse Dorothea Schlütter, var fra Hannover
13Bygslere (fram til 1832) og eiere:
13Bæver gårds nyere historie
13Den første bygsleren vi kjenner er Henrich Schlanbusch som var overberghauptmann
13Dette var folk som søkte eller hadde arbeidet ved Kongsberg Sølvverk.
13eller hvem alle eierne var. Mellom 1685 og 1705 ble det rydda to plasser nede i grenda.
13ene værelset hadde tre vinduskarmer med vinduer. Her inne var det et lite bord og
13fl ere eiendommer, og ved skift et ble det foretatt besiktelser på disse.
13for Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk fra 1686. Han eide også Eidsvold
13for seg husa og derpå jorda. Schlanbusch hadde satt opp ei stue med to værelser. Det
13Gården ble bygslet bort til de «høye herrer» ved Sølvverket. Den første befaringen
13I mai 1705 ankom Lagretten til «Platz Bever» for å ta gården i øyesyn. De tok først
13i Tyskland og døde på Eidsvold i 1705. Her på Kongsberg og i Sandsvær hadde han
13Kongelig Majestets Gaard Nordre og Søndre Bæver» og lå under Hedenstad sogn i
13Lagretten mente under befaringen at plassmennene kunne fø 3-4 geiter og noen ei ku.
13mange på disse plassene i åra rundt 1700, men vi vet dessverre ikke hvor alle bodde
13og ble kalt VedHogsted, her holdt tømmerhoggere og vedhoggere til. Det bodde
13området fantes fem små plasser. Tre av plassene som kom før 1685 lå oppe i Hugsted
13Sandsvær prestegjeld.
13startet tidlig i skogen på Bæver, da Sølvverket alltid hadde stort behov for trevirke. På
13to trestoler. I det andre var det en dobbel vinduskarm og skorstein. Huset hadde loft .
13Verk som han hadde fått i gave av Christian V. Den Kongelige Mynt ble også opprettet
13Vi begynner den nyere historien på slutten av 1700-tallet. Gården var nå «Hans
14«anded end som een tør Lyngmo». Jorda var ikke dyrket på minst tre år, så Lagretten
14«Jordveien af Ager og Eng». Jorda av «een Grov Sand, meeget ringe» og de mente det
14Alle plasseierne på denne tida arbeidet ved Sølvverket, men hadde fri lørdag og
14av Bæver. Han bestemte hvem som skulle overta og tinglyste skift e av eier. Denne
14Barth etter moren, samme året som han overtok bygselen på Bæver. Schwabe ble etter
14bebodd av kølabrennerne. Jorda på Bæver var heller ikke noe å skryte av, den var ikke
14dager i året, men vi har ikke funnet nærmere opplysninger om disse «arbeidsdage».
14De fi kk minst fi re barn.
14Foeged Sr. Broager og Lænsmanden Torkel Raagstad paa dend Gaard Bever, kaldet
14Fram til 1723 ble det rydda 10 plasser til nede i grenda, antallet var nå 15
14ganske uthogd, «een Del til Kongens Tieneste» og en del brenneved til Kongsbergs
14geiter.
14gården var «Tør og sandig, ligger i Solli» og «Dend Skov som befi ndes er Sølvverket
14Han gift et seg i 1705 med Margarethe Marie Wallør, f.1689 på Kongsberg, også kalt
14Han hadde også satt opp en ny dobbel lade med låve. Ellers var det ei gammel bu, et
14hvert utnevnt til «CancelerieRaad» og kona ble titulert «Frue CancelerieRaadinde».
14ikke kunne nytte å dyrke her mer enn et års tid, kanskje to. Schwabe forlangte at retten
14innbyggere. Det virker ikke som Schlanbusch drev særlig jordbruk på Bæver, men
14kanskje benyttet den mer som beitemark.
14mente den straks måtte dyrkes igjen før den ble helt gjengrodd med lyng. Skogen var
14mulig med jorda. Skjønt det hadde vært et «extraordinaire Frugtbar Aar, var dog paa
14Neste bygsler ble hytteskriver Johan Frederich Schwabe f.ca 1673 på Kongsberg.
14Nordre og Søndre Bever i Hedenstad Sogn, der er Kongel. Majst. Tilhørig». Schwabe,
14opphørte har vi ikke funnet. En del husmenn holdt 1 a 2 kyr, 2 sauer eller 3-4
14ordningen ser ut til å opphøre rundt 1720-25. De første plassene som ble ryddet
14Plassene kunne først ikke selges direkte til ny eier, men gikk tilbake til bygsleren
14plasser og løkker ble også ryddet i takt med at Sølvverket økte arbeidstokken og innbyggertallet
14plasser. Dette er oppgitt i jordbruksmatrikkelen for Numedal og Sandsvær dette året.
14På Bæver gård fantes det 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og høyavlinga var på 10 lass. Jorda på
14september var «Retten atter samled, og indfant sig udi overværelse af Kongel. Maj.st.
14skulle se hvor dårlig årets avling var, selv om han hadde strevet og gjort det som var
14som bygsler, var til stede. Det ble nevnt at han selv drev gården. De besiktiget først
14søndag. Dette arbeidet må vel ha blitt utført på disse fridagene. Når denne arbeidsplikten
14til Gaarden» de er underlagt. Det var vanlig at husmenn arbeidet for gårdeierne noen
14underlagt». Dette året ble eierne beskrevet som husmenn og de «svarer arbeidsdage
14var forholdsmessig store, men ble utover 1700-tallet delt opp i mindre enheter. Nye
14vedskjul, ei gammel lita stue og en liten gammel 4-laft et lade. Den gamle stua ble vel
14økte.
14Året 1724 hadde Schwabe bedt om ny besiktigelse av tilstanden på gården og i
15«till Sølv-verkets tieniste var udhuggen saa som og eendeel Gruber paa denne Gaards
15».
15(løkke 1) ble brukt som seter under Bæver. Som bygsler på Bæver var det Schwabe
151. Ole, 1740.
152. Ole, 1743-1780, g.1765 m. Mari/Maren Hansdtr. Moen fra Tverrlia i
152.gg.1785 m. Ola Knutsen Konningen fra Berget i Svene. Ole og Mari bodde på
153. Ingeborg, f.1746, K 1761, g.1775 m. Jens Abrahamsen Hostvedt, fra Haugstvedt
154. Johanna, f.1749, K 1764, g.1785 m. Anders Pedersen Eger eller Slumpen.
155. Berthe, f.1754.
15Anders Madsen og Ragnhild Olsdtr. var «opsiddere» her på Bæver. Uklart når de
15Anders og Ragnhild fi kk disse barna:
15bygning i Skoven at hente, ei neppe kand nyde fornøden Gierdefang til jordens indheigning
15Bæver» som het Anders Sørensen Dyremyhr. Han hadde nok fått navnet fordi han
15Da de ønsket å døpe datteren Ingeborg ble det oppdaget at de ikke var gift . Presten
15denne Gaardeplads Søndre og Nordre Bever meere end 7 à 8 Læs Høe indaufl ed» og
15Denne mente de kunne brukes enda noen år uten noen forbedringer. Flere hus var det
15Deretter besiktiget retten husa på gården og fant da et «af ælde forfaldet gammelt
15Det står et sted at Schwabe drev gården selv. Noen forpaktere er ikke funnet, men
15ejendeler er beliggende, Saa hand ikke haver sig een eneste Huus stok till Gaardens
15eneste årsaken, jorda var heller ikke forsvarlig dyrket.
15er vitne i en rettssak i 1735. I 1754 står det i en plassoversikt at Finnebraaten
15Gravningsgrenda, Ole kalte seg oft e for Ole Andersen Skjerpe eller Bæver. Mari
15i Lardal og bodde på søndre Stordalen i Gravningsgrenda.
15ikke. Dette må være de to husa Schlanbusch hadde satt opp før 1705. De gamle husa
15kom fl yttende, men Anders kalte seg Bæver da de var til «Herrens Bord» i 1740.
15kornet hadde dårlig vokst. Retten mente at det «slette og tørre Lende» ikke var den
15også tjente på Dyrmyhr gård. Kuene til Schwabe beitet i Bæverskogen og ei av gjeterjentene
15over denne.
15skriver bla. i kirkeboka at «deres Børn som de have tilfore avlet sammen, 2 à 3 for
15som ble nevnt da var vel revet. Skogen var fortsatt uthogd og Schwabe berettet at den
15som ordnet med et eierskift e av Finnebraaten i 1710, det er uklart når han selv tok
15Stue Huus». Schwabe lovet å bygge et nytt året etter. Han ville benytte tømmeret som
15tienlig». Det fantes også en låve med to lader under et godt og forsvarlig bordtak.
15tjenestefolkene bodde der i perioder. Rundt 1740 bodde en «gammel Karl paa Store
15var brukbart fra det gamle huset og bygge en hestestall eller «hva der maatte være
15Ægte døbte, men som saadan deres Dumdristighed nu er bleven aabenbaret, bliver
15østre og søndre Tverrlia i Jondalen.
16«Fredericus Kvartus Grube», og retten skulle nå på befaring til området og undersøke
16«Indstruktionen» som godkjente beslagleggelsen av brenneveden. Konklusjonen ble
16«som haver bedrevet horeri og skiørlevnet udi 9 aar, eft erat de her i Menigheten som
16». Oppføre seg som en leilending bør, «skikke og forholde Sig eft er Hands
161754, for da er fadderne igjen fra Bæver. Anders hadde antagelig to brødre i byen som
16af Brænde Veed». Denne forordningen var ellers vel kjent for alle i grenda. Dommen
16Anders var tilstede sammen med enkefru Schwabes nevø Christian Schwabe.
16Arent Zimmerman. Han var fra Bragnes og kom til byen i 1744. Fru Schwabe døde i
16at «Den Velbyrdige Frue, afg. Cancellie Raad Schwabe bør nyde, indbemeldte 16 kos17
16at gården manglet fl ere nødvendige hus, ut fra hva andre tilsvarende gårder i Sandsvær
16av denne ville komme på 16 rd. Bygningene ble regnet som «brystfældige». De slo fast
16besiktigelsen i 1705. Ingen kunne fi nne noe om dette i Fogderiets papirer, men alt
16besto av. Det gjaldt bla. bryggerhus med bakerovn, hestestall med 2 à 3 spilltau, fehus
16ble arrestert. Anders Madsen og «Qvinde Mennesket» Ragnhild Olsdatter ble forhørt
16ble ført 19 vitner fra Bævergrenda. Vitnene hadde alle hørt rykter om at Ragnhild
16bygsleren. I juli ble retten satt på Bæver Gård etter ordre fra Det Kong. Obergeramt.
16de ikke fått med seg at de måtte søke om tillatelse, og hogsten var ikke foretatt så nær
16det var en rettssak om ulovlig hogst, se under. Da datteren Johanna ble døpt var fadderne
16Det var mye fram og tilbake med alle papirene som skulle vurderes og leses høyt.
16dette Barn døbt for u-ægte af H.Cold», og da de ble «Publice Absolverede» skrev han
16eft ergivelse». De ble altså frikjent for denne alvorlige tiltalen, men det kom ikke fram
16Ekstra oppstuss ble det da sønnen Christian Scwabe, sorenskriver på Eiker, nevnte
16er ukjent. Det ble bestemt at Anders burde betale og erstatte for arrestoppholdet og
16et vedskjul. Det var tydelig at retten var misfornøyd med tilstanden på Bæver.
16Etter frikjennelsen gift et Anders og Ragnhild seg i august. De bodde her i 1748 da
16falt i desember og retten fant fl ere formildende omstendigheter. Blant annet hadde
16fl este hadde sett eller hørt at nattstiger Halvor Knudsen oft e hadde vært på besøk og
16forordning» om at de måtte ha tillatelse for å hogge «til Huusets fornødenhed
16fra Bikjend, så de har muligens bodd der en tid. De var tilbake på Bæver rundt
16fram.
16frikjent.
16gruva at «Hans Majestet kunde være Tilføied nogen Skade». De fant heller ikke noe i
16gård til Margaretha Schwabe. Hun fi kk bygselen for «hendes Lives Tiid og saa lenge
16hadde tatt godt var på sin farmor i fl ere år.
16hun deraf aarligen og i rette tiid, erlegger de Kongelige Skatter og Contributioner».
16Hun skulle «sætte Huserne udi forsvarlig Stand, Jorden forbedre og Skoven ei forhugge
16hvorfor de ble frikjent. Omkostningene kunne ikke retten uttale seg om, da paret ble
16I Juni 1748 ble Schwabe som bygsler på Bæver anmeldt for ulovlig vedhogst i Bæver
16I mars 1763 er det overberghauptmann og «høyædle og Velbaarne Her. EtatzRaad»
16kaldes Nordre Bæver». Under en taksasjonsforretning i 1769 kommer dette tydelig
16kammers. Ved inngangen var det bygd en «Svalgang». De fant en råtten stokk i gulvet
16Kongel. Maÿstæts Lov og Forordninger». Margaretha var fru Schwabes sønnedatter
16Lys til Kirken». Det er nå Zimmerman som er bygsler og i hans tid ble det ryddet fl ere
16Madsen hadde hogd 16 koster brenneved i Bæver skog, men stevnemålet gikk til
16Margaretha gift et seg i juni 1754, uten trolovelse, med borger og vinhandler
16Michael Heltzen som betaler bygsel-leia og skal overta bygselen. Zimmerman skrev
16november 1752 tinglyser fogden Flor at han har gitt en «BygselsSæddel» på Bæver
16november 1762. Hun «blev nedsat udi Taarne Kielderen, og der blev foræret 1 Par Vox
16nye plasser og løkker «baade paa den Syndre som og paa dend Part af Gaarden som
16og bodde hos farmoren. Det kom fram noen år seinere at hun fi kk bygselen fordi hun
16og et kjøkken med skorstein og kjeller under. Det var også et uinnredet loft eller
16og forbedres med nye bord og en ny renne på taket. Disse reparasjonene mente
16og fra en «Høyærværdig» biskop til prosten Hr. Niels Kongsberg. Innholdet av disse
16og mente at hele gulvet måtte byttes, et nytt vindu måtte inn i kjøkkenet, taket omlegges
16om det var skjedd noe ulovlig eller om hogsten hadde forvoldt noen skade. Schwabe
16ordnet seg til slutt og retten ble satt på Bæver i juni.
16på våren, men Ragnhild ble fri etter kort tid. Det ble mange rettsmøter utover
16Ragnhild døde året etter 50 år gammel og bodde da i Kjennerudgrenda.
16Retten fant to hus på gården. Et stuehus med to værelser. En stue med kakkelovn
16retten ville koste minst 10 rd. Det var en låve med to lader som hadde takstein, ca. 500
16sakens omkostninger. Den 14.juni falt det dom i saken, og Anders og Ragnhild var
16samtidig en stevning og ønsket besiktigelse og taksasjonsforretning på Bæver. Det kan
16Schwabe døde som nevnt i august 1748 og det ble gitt «et Vox Lys» til kirken. I
16sittet eller ligget på senga. Det ble lagt fram skriv fra det «Høy Kongl Oberbergamt»
16skog. Han døde en måned etter og enka overtok som bygsler. Oppsitteren Anders
16sommeren. Når de møtte i retten ble Anders «Opført fri for baand og fængsel». Det
16stykker. Bygningen hadde også låvegulv, en låvebru og to store dører. Istandsettelsen
16sønnedatter i 1752, for alle arvingene etter fru Schwabe ble innkalt til forretningen.
16ter Brænde Veed til raadighed og brug, og saaledes for Actors tiltale i denne Sag frie at
16til 12 voksne kuer, saue og svinestall, skjul, stolpebod, badstue, låve til halm og fòr og
16tilstede da dommen ble opplest og «tilkiende givet den Kong. Allernaadigste Straff s
16var «berøktet for andre Mandfolk» og «skulde have levet læft fældig med andre». De
16var faddere, Gulbrand og Jon Madsen. Anders døde i Jondalen i 1763, 76 år gammel.
16var forbauset over tiltalen og sa at de ikke visste at det var «udgaaet nogen allernaadigst
16Veden var beslaglagt, «ere bleven lagt i lovlig Arrest». Hogsten hadde foregått ved
16virke som det ble en disputt om overføringen av bygselen fra fru Schwabe til hennes
16være». Saken står i sterk kontrast til lignende saker om hogst i Bæver Skog.
16Ægtefolk sig hafver indsignet». Dette var et alvorlig lovbrudd på denne tiden og begge
181. Ingebjørg, 1763-1798, g.1791 m. Hallstein Torsteinson Koppangeie
182. Sjurd, f.1765.
18at han ikke hadde fått lovlig varsel om innkallelse. Dette ble bestemt avvist av fogden
18at Zimmerman i sin tid som bygsler hadde gjort så godt han kunne med jordveien.
18begge sider av allfarveien som hadde vært dyrket for lang tid siden og som var gjengrodd
18bekostninger». Bare myrene behøvde renner og vannledninger, mange lass med sand
18besiktiget de først et jordstykke med god jord på sørsiden av urtehagen. Jordet var
18Brennevejen, og need til Laug Elven, som imellem Dyrmyhr og Bæver Grund sig
18Bæver Grund grenset, som nevnt over, i sør til «Store Ruud Grund». Denne
18Bæver som brukere våren 1766. Th ore var f. 1727 og sønn på Lauvtangen og Ingebjørg
18da ingen av de frammøtte hadde innsigelser ble forretningen avsluttet.
18delen av Rud gård var «den vestre Deel av berørte Gaards Strækning fra saakaldete
18Den øvrige delen besto av skarp sandjord og noen myrer som ikke var dyrket og i
18dårlig forfatning. Skogen var for det meste gjengrodd. Man kunne se gamle åkre på
18et «Ris og Buske Gierde», også forfallent. Fogden ønsket nå å avslutte forretningen og
18f.1728 på Kronset. De hadde gift et seg i Flesberg i 1760 og Ingebjørg var Th ores andre
18Fogden innkalte til ny besiktigelse av jordveien på Bæver, men nå forsøkte
18født i Norge. Han var bla. ansvarlig for utsmykningen i kirken. Heltzen gift et
18jorda i brukbar stand, men de mente det var umulig da dette ville bli «Andselige store
18kone. Han hadde fra før fi re barn med første kona Ingebjørg Tordsdtr.
18Lochmann (1743-63). Han var nabo til Zimmermans på den nåværende rådhustomta
18med mose. Fogden ba Lagretten taksere hva det ville koste å sette den udyrka
18Michael Heltzen var født 1712 i Christiania og den første overberghauptmannen
18nylig oppdyrket til eng. Ei myr var også pløyd opp, men ikke dyrket. Det ble påpekt
18og alle ble innkalt til besiktigelse av jordveien i november. Da alle var samlet igjen,
18og kanskje noe ny jord. På begge sider av alfarveien var det skigard som var i god
18og opmaalet». Heltzen betalte 500 rd for eiendommen, og det lå 68 inngjerda løkker
18på området. Løkkene lå nå under Dyrmyhr gård, og løkke-eierne betalte heretter den
18på Vestsida, men hadde i 1762 kjøpt Dyrmyhr gård fra Schwabes dødsbo.
18Rud gård. Lyng forlangte at strekningen ble med «Compas og Instrument, opgaaed
18seg to ganger, i 1744 med Kirsten Elieson (1721-54) og i 1760 med Helle Margrethe
18stand, men det øvrige gjerdet var «saa got som ganske forfalden». Mot skogen var det
18strækker». Strekningen ble i 1765 solgt til Heltzen av myntmester Lyng som eide
18Th ore og Ingebjørg hadde to barn:
18Th ore Olsen Lauvtangen og Ingebjørg Sjursdtr. Kronset fra Flesberg kom hit på
18Zimmerman å få avsluttet besiktigelsen. Christian Schwabe underskrev også og mente
18årlige leia til Heltzen.
19«Eft er at ieg OberbergHauptmand i denne Uge havde været ved skierperne af
19«fuldkomen standsætte og vedligeholde Gaardens Huuse og Bygninger». Han kunne
19(1744-1809), og ble gift med Abigail Monrad i 1779. De fi kk fj orten barn. Han ble
191. Ingeborg Marie, f.1767.
192. Eli, 1770-1847, g.1801 i Svene m. Jokum Amundson Lunde, bodde på Langemyr
19administrerte salget av boets eiendommer fra Trondheim. Blant onkelens eiendommer
19alle disse Huusmænd at holde sine saaledes opmaalede Ænge-Stykker ved forsvarlig
19Alt i august ble holstførster Irgens bedt om å lede denne forretningen da han hadde
19at de bor på Smaa Hellebæck. Enka Beret reiste opp til Flesberg og gift et seg på nytt.
19bygning under bordtak, innredd til ku- og hestestall, et bryggerhus med skorstein og
19Bæver Gaards indrettede HuusMands Platser, og befant deriblant mange som havde
19Christian Heltzen gift et seg i 1772 med Anne Christine von Haxthausen. Han steg i
19da var 13 år. I januar 1768 ble det født en jente på Store Bæver som fi kk navnet Berit.
19deretter at Bestemme enhvers Eiendommer, som ifølge samme, Bliver at opmaale
19det fi re bygninger på gården. Han satte også opp et nytt våningshus i 2 etasjer med 8
19det Rygte, at ieg skulde have tilstædet adskillige nye Huusmands Platsers Indtagelse,
19Det sto fortsatt ikke bra til på Bæver gård da Vogt overtok i 1793, det hadde vært
19dette som ble lest opp i Lagtinget. Det ble bestemt av retten at alt skulle besiktiges og
19eller utvidelser ble trukket tilbake. Antallet eiendommer var nå oppe i 42, 32 plasser
19en matbod, tilsammen 40 rd. En 8-laft et løe og lade under bordtak til 20 rd, dette var
19fag vinduer, kakkelovn og skorstein som hadde en branntakst på 100 rd. En 10-laft et
19Faren var Gunder Svendsen Biørhovd Eie. I kirkeboka fi nner vi dette: «NB: Foreldrene
19for hans regning, men med det forbehold at han kanskje måtte frasi seg bygselen
19forhen værende Bygselmand, havde givet dem Lov dertil.
19forsyne seg med ved og ellers «Den Kongl. Maj.ste Lov og Forordninger vedbørlig
19Frideriqe Qvarti Grube, toeg ieg under Besigtelse en stor deel af Hans Majestæts
19god greie på plassenes beskaff enhet og størrelse fra fru Schwabes tid som bygsler. Han
19gradene og ble etter hvert «Hans Kongl. Majst. Allernaadigst bestaltet Berghauptmand
19grøft ene ble ikke nevnt av forrige bygselmann for å få erstatning, men nevnt nå for
19Han var brorsønn av overberghauptmannen. I desember ga det «Kongel. Rente-
19hele 57 rd å sette dem i stand. På det østre jordet var det to lange grøft er på 120 favner
19Heltzen døde i 1770 og skift et etter ham ble først sluttet i 1793. I 1788 sendte asses20
19Heltzen hadde hatt etter onkelen. Niels Nielsen Vogt var kjøpmann fra Bragernes
19Huusmands Platze, og Lade sig af Eierne foreviise deres adkomster og Skiøder, for
19I juli 1769 skrev Heltzen et brev til Oberbergamtet:
19indtaget store Stykker af Skoven, paaskyldende at Arent Zimmermand, som den
19Ingebjørg døde her alt i juni det året de kom hit, 44 år gammel. Th ore gift et seg igjen
19Kammer Collegie» ved kammerråd Flor tillatelse til overtagelsen så lenge den ble drevet
19Lovholde». De årlige avgift ene fra plassene skulle fra nå være inntekt til den «Kongl.
19Lukkelse og Indheigning, adskieldt fra Skoven»
19Majst. Casse». Husa besto av et våningshus med branntakst på 70 rd og en ladebygning
19med takst 30 rd i 1777. Han forbedret husa og bygde nye, for ti år seinere var
19Men som deslige Beriegninger ikke stoed udi Zimmermands Magt og Myndighed,
19Misnøyelse, maae erfare at om mig, som den seenere Leilending, skal være udbragt
19Nordenfi eldske» og familien fl yttet til Trondheim. I 1793 ble endelig skift et etter onkelen,
19nye år med vanstyre. I juni året etter leverte Vogt en stevning til retten som gjaldt
19og 10 løkker.
19og 504 Favner Fælles Giærde». Disse gjerdene var helt «brystfældig» og det ville koste
19og 54 favner som var til dels gjengrodd. Det ville koste 4 sk pr favn og få dem åpnet.
19og beskrives, og hvad derover er indtagen igien at udlægges Desligeste tilholdes
19og forevise de tilladelser» han hadde gitt, men han møtte ikke opp. Alle løkker og
19overberghauptmann Heltzen avsluttet. Christian Heltzen som var en av arvingene,
19plasser ble oppsøkt og dette er beskrevet under hver løkke og plass. Ingen nye plasser
19På jordet i nordøst for husa lå ei stor myr som var grøft a, i alt 588 favner. Grøft ene
19skulle gi Overbergamtet en fullstendig beskrivelse. Zimmerman «bebydes at overvære
19som dog er gandske ugrundet, men alt saadant stood forhen, og i bemelte
19sor Christian Ernst Helzen en søknad hvor han ønsket å overta bygselen på Bæver.
19Saa beordres samtlige Sølvverkets Holtz-forstere at Befare alle Bæver Gaards
19takseres etter beste skjønn. Dette arbeidet ble ledet av fogden Stenstrup og i august
19takst her da myra aldri hadde vært oppdyrket.
19Th ore arbeidet for Sølvverket i 1765 sammen med sønnen Ole fra første ekteskap, som
19Th ore døde på høsten 1769, 46 år gammel, før datteren Eli ble født. Det er da oppgitt
19Th ore og Beret fi kk disse barna:
19til dette Barn ere for en 5 uger siden fra Svenne Annex udi Numedahl hidkommen
19til Fornærmelse af Hans Majestæts Skov og Eiendom, Desuden ieg mod nogens
19til kjøperen av Dyrmyhr gård når den ble solgt. Han måtte love å forbedre jorda og
19til Nils Nilsen Vogt for 7000 rd. I tillegg fi kk Vogt bygselen til Bæver som Christian
19til Th ore Olsen Løvtangen udi StorBæver hvor hun u-ventet fødte udi Barcel-Seng».
19tilstandene på Bæver, Dyrmyhr og Brennesetra. Han leverte også et langt skriv om
19under Koppangen.
19utnevnt til postmester i Kongsberg i 1799 og fl yttet til bergstaden med familien.
19var forfalne og måtte graves dypere og bredere da de bare var ½ til 1 alen dype. Disse
19var også Dyrmyhr gård, Brennesetra og plassen Lia på Bæver som alle ble solgt
19var turen kommet til Bæver gård. Rundt eiendommen var det «593 Favner Skiegiærde
19vel den gamle laden.
19Zimmermands Tid,
19å vise tilstanden og få rede på hvilke forbedringer han kunne gjøre. Det ble ikke satt
19året etter med Beret Torsteinsdtr. Hun var fra Steinsvad under Fjøse i Flesberg.
21«Collegium hvor under denne Sag henhører». Dermed ble forretningen avsluttet da
21«Gaardens Jorder befandtes overalt i Maatlig udyrket Tilstand da den var meget
2130 rd. To lader med låve under et tak hadde «brøstfældige» vegger og tak. De måtte
216-laft et etasje nede og 8-laft et oppe. Huset hadde 4 værelser med 9 fag vinduer og 5
21arbeidet, men her ville full istandsettelse også koste 2 rd pr. mål. Nordafor her og inn
21ble gjort med bygningen, for i 1801 står det at den ble revet. En 6-laft et bygning med
21bryggerhus hadde skorstein, bakerovn og en matbod. En 4-laft et kustall hadde 4 båser
21Bæver Grund var det igjen blitt ganske uoversiktlig. Etter taksasjonen i 1769 var nye
21de forbedringene som han mente var nødvendige. Men dette kunne ikke fogden
21dyrket. Lagretten mente dette måtte dyrkes opp og tas i bruk, arbeidet for dette ble
21dører, men bare et rom var innredet. Det var nok kjøkkenet, for det hadde skorstein
21fantes det 5 fag vinduer med karmer uten lister, 1 gammelt vindu, en dør med karm
21Fra 1799 til 1804 ble det foretatt en oppmålingsforretning over alle plasser og løkker
21hadde Christian Heltzen satt opp, men ble aldri ferdigstilt. Til å gjøre huset ferdig
21hòn som med arbeidslønn ville koste 8 rd.
21ingen hadde mer å si om saken. Hvordan den saken endte vet vi ikke.
21jordet, på omtrent 12 mål, hadde vært brukt til åker og eng for noen år siden. For å
21koste 1 rd pr. mål og ordne opp.
21mål. 10 mål med skog hadde Vogt hogd ned. Han hadde betalt 1 rd pr. mål for dette
21maasegrodd og tilgroed med Skov». Det ville bli dyrt å få jorda i god stand. I det østre
21og 23 poster. Det som manglet av dører, vinduer og gulv samt «laft er» ble taksert til
21og en jernkakkelovn med jernrør. Taket var i god stand og hadde teglstein. Dette huset
21og en sauebinge, og en 4-laft et hestestall hadde 2 spilltau. I tillegg fantes et gjødselrom
21og Sandsvær, for å få kontroll over størrelsen og orden på den årlige avgift en. Her på
21og vedskjul. Alt dette fantes under ett tak. Bygningen var i god stand, men taket som
21Pladsernes Beskaff enhed». Alle skulle få en «Grund- og Qvitterings Bog». Her skulle
21plassene uten tillatelse. Nå skulle alt oppmåles og den årlige avgift en reguleres «eft er
21plasser og gras- og havneløkker kommet til. Flere hadde lagt til jordstykker og utvidet
21på Den Kongelig Majestets Grund. Forslaget kom fra fogden Collet, fogd i Numedal
21på Hans Majestets vegne bestemme. Vogt måtte henvende seg til vedkommende
21rives og med nytt tømmer bygges, noe som vil koste 40 rd. Det virker ikke som noe
21sette jordet i «lovlig dyrket Tilstand» mente Lagretten det ville gå med 2 rd pr mål
21som ville si 24 rd. Den søndre delen av dette jordet, omtrent 6 mål, hadde ikke vært
21taksert til 24 rd. Det vestre jordet hadde også vært i bruk som åker og eng, men var nå
21Takstmennene tok så for seg gårdens fi re bygninger. Våningshuset var i 2 etasjer,
21til dels gjengrodd med skog. 6 mål var uten skog og kostnadene her ble satt til 2 rd pr.
21til hovedveien var det ca. 10 mål av samme beskaff enhet, også noe skog, her ville det
21var av bord og hòn var råttent. Til nytt tak ville det gå med 10 tylft er bord og 10 tylft er
21Vogt mente i stevningen at Hans Majestet eller Hans Majestets Casse skulle erstatte
221. Kittil, f.1793, K 1808.
222. Jøran, f.1794, K 1808.
2228 rd til 43 rd og 16 sk. Det var nå 77 plasser og løkker, for det meste for bergfolk og
223. Barbru, 1796-1867, K 1810, g.1821 m. Kristoff er Gunnarsen Ø. Lande, bodde
224. Levord, 1798-1799 i Svene.
225. Ingebjørg, 1801-1809, d. på Bæver.
226. Levor, f.1806 på Bæver.
22Arbeidet med kartet hadde tatt en 2 à 3 års tid og kostnaden ble 99 rd. Noe av
22av avgift ene var bestemt. «Alt anbefales vel vidende at de fl este Rydninger og
22bergstadens innbyggere.
22bygslet bort de neste årene. Det var urolige tider, Sølvverket ble nedlagt, det ble krig
22De ble nødt til å selge og fl ytta til Svene. I 1801 dreiv de gården Strand i Svene før
22de kom hit til Bæver som forpaktere. Uvisst hvor lenge de var her, men de tre eldste
22Den nye bygsleren, Vogt, ble utnevnt til «Kong. Majestæts Sorenskriver i Nordfj ord»
22der.
22Derfor måtte de oppmålte eiendommene ikke på noe vilkår utvides. Forbudet
22Det ble også laget et løkkekart, hvor hver plass og løkke fi kk eget løkkenummer.
22det komme fram hva den årlige leia var og eiendommens areal fra oppmålingsforretningen.
22dette mente Collet ble oppveiet av økningen på den årlige avgift en, som nå steg fra
22Fogden Collet skrev en rapport om forretningens oppmåling og hvordan forhøyelsen
22for Vedkommende Besiddere uundværlig til at Havne og framføde 1 à 2 Creaturer».
22fra Svene og var her noen år. Det var Ole Levordsen, 1748-1829, fra Søre Strand i
22Han skrøt av eierne «for deres Møysommerlige Fliid og Arbeide, uden hvilket de fl este
22Indhægninger ere mellem Berg og Stub og MyhrSletter møisomerlig opryddede og
22Kitilsdtr Søre Høymyr, d.1791, og hadde 6 barn med henne,
22Lyngdal 2.gg.1792 m. Gjertrud Østensdatter fra Rollag. Ole hadde vært gift med Jøran
22og en forstbetjent fra Sølvverket skulle «nøie paaagte» at dette ble overholdt.
22og familien fl yttet til Nordfj ord. Vogt døde der i 1809. Det ser ikke ut til at Bæver ble
22og vi kom i union med Sverige. Vet bare om en familie som bodde her, de kom hit
22Ole eide halve Søre Strand i Lyngdal fra 1770 og kjøpte seinere den andre halvparten.
22Ole og Gjetrud hadde disse barna:
22På grunn av alle plassene og løkkene som nå var ryddet, var utmarka til Bæver
22skulle nå publiseres til alle eierne av plasser og løkker, «almindelig Etterretning og
22sperret inne. Gårdens «voxterlig Skov» var gått med til bygging, brenneved og gjerdefang.
22Stæder havde været en Øde og ufrugtbar Grund» og om hvor viktig disse var, spesielt
22saavel inden Bergstadens Byting og BergAmt, som Lands Tinget». Fogden, bygselmannen
22under vanskelige tider ved Sølvverket.
23«taalelig god Stand» og jorda var sandig. Årlig avling ca. 2 tønner havre og ½ tønne
231. Anne Kathrine, 1833-1836
231788-1824, og de fi kk minst fem barn. Kofoed ble byfogd i Kongsberg og i 1836 sorenskriver
232. Dødfødt sønn 1835.
233. Amund, 1836-1840.
234. Niels, 1839-1859, K 1855, døde som fattiglem hos Ingebreth Vigersløv,
235. Anne Karine, 1842-1911, K 1857, tjenestejente hos kjøpmann Horn i 1865,
236. Olavus, 1844-1903, K 1859, g.1867 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Hugsted. De
237. Dødfødt datter i 1848
238. Cathrine Marie, f.1849, hjemmedøpt av skolelærer Andersen, K 1864. Hun
23arbeide i Lardal og reiste videre til Tønsberg. Fikk presteattest for å gift e seg i Borre
23barna ble konfi rmert her. Flytta seinere tilbake til Svene, Ole døde på Solli i 1829 og
23Blaafarveværket på Modum da han gift et seg på Kongsberg i 1833 med Else Karine
23bygg og av høy 25-30 skjepper. Skylda var nå 2 skyldaler og 20 skilling. Kofoed eide fra
23datter på Lurdalen skole.
23Ernst og Else fi kk disse barna:
23fi kk byfogd Hans Wølner Kofoed på 450 sp. Han betalte 150 sp kontant og utstedte en
23før naboplassen, Bæverplassen (løkke 17), som han hadde kjøpt i 1818.
23g.1870 m. Rasmus Anton Johansen Bæk, 1846-1910. Han var formann på jernbanen
23gift emålet.
23Gjertrud i 1858, rundt 90 år gammel.
23I 1839 bodde Ernst Nielsen Wigant med familie her, også kalt Arentz. Han var
23i Numedal og Sandsvær etter N.C. Bonnevie som bla. hadde Skriverplassen.
23ikke med skog, men bare det nødvendige av ved og gjerdefang. Det fantes fem hus i
23Jondalen som bodde på Bæverplassen (løkke 17). De fl yttet antagelig hit rett etter
23kirke i 1828 med Cathrine Christiansdtr., 34 år. Han var enkemann og arbeidet ved
23Kofoed var født 1778 i Skien. I 1806 reiste han til Island hvor han bla. var sysselmann
23m. tømmerkjører Torger/Torkel Knudsen Snaret, f.1830 i Svene. De hadde
23nordre Kongsbergsnaret på Fiskum. Hun var enke i 1900 og bodde med en
23obligasjon på 300 sp som han skulle avbetale med årlige avdrag på 15 sp. Det hørte
23og de bodde på gml. Drammensvei. Hadde 7 barn.
23og herredsdommer. Her gift et han seg med Jarngerder Julie Bjarnarsdottir Sivertsen,
23Olsdtr. Moen. Hun var f.1807, datter til Ole Amundsen Moen og Anne Kittelsdtr. fra
23overtok Hugsted (løkke 26-27), mer der.
23skulle selges på off entlig auksjon. Auksjonen ble holdt i juli året etter og høyeste bud
23tilhørende og Overbergamtskriver Embedet paa Kongsberg tillagte Gaard Bæver»
23vel nærmest forpakter. Ernst var f.ca.1795 og K 1816. Han tok utfl ytting i 1826 for å
23vokste opp på Vigersløvplassen og var tjenestejente her før hun gift et seg i 1871
23Året 1831 bestemte det «Kongelige Finants Departement i Sverige» at den «Staten
24(8239-1) som han solgte året etter. Morten var den første sølvverksarbeideren og
24(løkke 17). Emigrerte i 1875 til Casson City, MN.
241. Gurine Marie, 1835-1917, K 1849, d. i Rolett County, ND, hos sønnen Andreas,
241.gg.1855 m Ole Kittelsen Jahren fra Eiker, 1828-1865, fem barn, 2.gg.1866 m.
242. Ole, 1836-1904, emigrerte i 1858 med skip fra Porsgrunn til Quibeck, sammen
24250 og 30 sp og pantsatte Bæver, Bæverplassen og plassen Hugsted (8287-1) som han
243. Kristian, 1838-1918, emigrerte i 1856 til Columbia Co., Wisc. Dro med
24Aleth Karine Olsdtr. Dørgebo fra Eiker. Hun var f.1809 og datter til Ole Christophersen
24Arne Monsens enke, 64 år og løsarbeider, og Hans Olsen Moen fra Bæverplassen her.
24bunnen av Lundebakken på Fiskum. Morten hadde fra før en datter, Gunhild, f.1830 i
24bævergrending som eide Bæver.
24Da Kofoed døde solgte boet «Embetsgaarden» og Bæverplassen ved byfogd Blom
24Det losjerte fl ere personer på gården mens Ernst og Else var forpaktere. I 1839 bodde
24Dodge County, fi kk fem barn.
24død i Bævergrenda, eft erlot sig intet. Yngstejenta var bare 4 år og ungefl okken stor.
24døde i 1847. Ernst døde i 1854, 54 år gammel, og han er beskrevet som fattiglem,
24enkemannen Ole Torstensen Sælebakke (løkke 55) og Kari, enke etter Th omes Aasen,
24fl yttet til en annen plass i grenda og døde der som fattiglem i 1854. I 1844 losjerte
24gård og 190 sp for Bæverplassen. Dette var nok et vågestykke for Morten, han måtte
24hadde fra før, delvis med 1. og 2. prioritets pantobligasjoner. Jordavgift a til Statskassen
24Hans var bror til Else nevnt over. Fire år etter bodde også enka Anne Olsdtr. Moen,
24Helliksdtr. Hostvedt.
24Johannes Fredriksen Hugsted på Aardalsplass, to barn. Se mer på Bæverplassen
24Kari/Caroline Bjørnsen, 1842-1911, f. i Sauherad. Ole var farmer og de bodde i
24Kjøpesummen var 1450 sp for begge eiendommen. De beregnet 1260 sp for Bæver
24med Anund Rasmussen Spiten. Reisemålet var Dodge Co., MN., g.1865 m.
24Morten og Aleths barn:
24Morten var født i Søndre Hugsted (løkke 30) i 1806 og gift et seg i juli 1833 med
24og Maria Halvorsdtr. De var fra Modum, men hadde plassen Dørgebo som lå i
24på 58 sp og 60 sk og 4% rente av restbeløpet hver gang. Han overtok to obligasjoner på
24på gården. Kari var 60 år og bortsatt av «Fattigvæsenet». Fem år seinere hadde hun
24Svene, g.1856 m. plassmann Peder Johansen Løka, fra Gransherad. Mor var Ingeborg
24søster til Hans og Else her. Bent Larsen Fiskum var tjenestedreng på gården da han
24ta en obligasjon til boet på 1170 sp og forpliktet seg til å betale 20 halvårlige terminer
24til Morten Olsen Hugsted i oktober 1851. Alt av årets «Avl og Afgrøde» fulgte med.
24var «1 Tønde, 2 Skjepper og 3 Fjerdingkar Byg». Morten hadde også Nordre Spiten
24Vi vet ikke om Else ble boende her, men hun døde alt i 1858. Barna vokste opp på
24Vigersløvplassen.
2510. Maren Kristine, 1851-1934, emigrerte i 1870 med søsteren Anne Katrine og
2511 år (8248-1). Billetten kostet 129 sp for hver og hun hadde 10 sp med seg.
2511. Martinius, f.d.1854, f. etter at faren døde.
251930, fra Ål i Hallingdal. Ingen barn, var farmer i Audubon, Becker County,
2534). Hadde 11 barn. Amund var farmer og de bodde i Oak Lake, Becker County.
254. Tollef, 1839-1926, K 1854, emigrerte i 1863, g.1873 m. Aaste (Esther) Helgesen
255. Halvor, 1841-1926, K 1856, d. Lake Park, Becker Co. MN. På høsten 1857
256. Ingeborg Kristine, 1843-1909, K 1858. Tjenestepike hos Trælasthandler Erich
257. Olaus, 1845-1884. Emigrerte, g.1881 m. Helga Torsteinsdtr. Løkplassen, 1846-
258. Amund, 1847-1933, g.1877 m. Tina Oline Olausdtr. Bryn, 1856-1946, (løkke
2580 sp. Jordstykket ligger mellom Lågen og hovedveien og strakk seg fra Spiteevja i
259. Anne Katrine, 1849-1927. Hun reiste i 1870 sammen med August Hansen på
25Amund emigrerte til Vinona i MN. i 1867 og Tina i 1875.
25August, g.1875 m. Olaus Johansen Bjørnstad,1847-1923, f. i Røyken,
25Blekeberg Gunderson (Auger), f.1841 på Blekeberg i Sigdal. De hadde ni barn
25Bæverplassen og den søndre og største delen til Bæver. Stykket fi kk seinere br.nr. 7,
25Danmark. Bodde i Hamden, Becker Co. Hadde fi re barn. I 1895 bodde søsteren
25De skulle til familien i La Crosse. Gift 1875 m. Hans Jensen, 1841-1919, fra
25Erichsen i Egermoegaden i 1865. Emigrerte, g.1879 m. Charles «Charlie»
25hadde 7 barn.
25i 1869 og returnerte sammen med moren året etter.
25Kristian var hjemme på besøk i 1894.
25kvinne og drev gården videre med hjelp av barna. I 1854 solgte hun plassen i Hugsted
25mange andre plasser i grenda hadde de det bra på Bæver. Under FT-1865 fantes det
25Martin, 1855-1907, f. på Brandval i Solør, bodde i Callaway, Becker Co. MN.
25MN.
25Morten fi kk bare to år på Bæver og døde på høsten 1853. Kona Aleth var en sterk
25og bodde i Vernon, Dodge County, MN. Han kalte seg Tolly Beaver. Kom hjem
25Ole Hansen Gomsrud det som vi i dag kaller Bævermoen av Aleth for
25Peters, 1835-1892, f. i Telemark. De bodde i Byron, MN. og fi kk seks barn.
25reiste han til Drammen, men kom tilbake og var i 1865 tjenestedreng hos
25skipet «Sjøfane», g.1866 i Mantorville, MN, med Betsy (Bergitte) Ellefsen
25Stationsholder Forsberg på Nymoens Torg. Emigrerte i 1866 til Columbia Co.
25sør til Beverevja i nord, evja der det seinere var fi skedam. Den nordre delen hørte til
25til Hans, Katrines mor og søsteren Gurine og hennes sønn Karl hos dem.
25til Lars Kittelsen Kaldal fra Jondalen (8287-1). I desember 1861 kjøpte våpenarbeider
25var ca. 1/5 av hele gården. Hele Bævermoen er i dag dekt av skog. Sammenlignet med
25Wisc. Gift 1875 m. Berte O. Engebretsdtr. Aaberg, 1849-1947, fra Urdal, Norge,
26«2 Hester, 2 Kveg, 5 Faar - 1/16 Lb Hvete, 1/16 Lb Rug, ½ Lb Byg, 1 Lb Havre og 2 Lb
261851. Familien fl yttet til plassen Nyhus
2620 år gammel, men kom i økonomiske
26600 sp.
26Aleth Olsdatter Bæver. Bildet er tatt i Amerika. Bæver.
26av dem var pionerer og nybyggere og er omtalt i beretningen «A Pioneer History of
26Baklia, en storgård etter våre forhold,
26Becker County Minnesota».
26ble på gården i 43 år. De tok navnet
26ble solgt samme høst til Kristen Gulliksen Underberget for 700 sp og han overtok
26Brødrene kom fra en plass under
26dem. Faren, Gregar, hadde eid Rua med
26fi kk kjøpt Bæver gård og dermed klare
26fra en plass som ble kalt Dritputt. Th or
26Friskeplads. I 1869 kom han hjem og året etter reiste han tilbake med moren som nå
26Før hun reiste skrev Aleth en fullmakt til sønnen Olaus som fremdeles bodde
26han var 18 år da han reiste i 1857 sammen med Johan Fredrik Frodesen Langeid på
26Hele familien emigrerte etter hvert til USA. Eldstesønnen Tollef var først ute,
26hjemme. Han skulle besørge salget av Bæver og Bæverplassen og bla. ordne med løsøret
26i Bævergrenda het det at de var
26i Gransherad som ordnet så de
26i hvert fall når det gjelder skog. Han
26ikke aleine på gården. Foreldrene og 4-5
26kjøpte Balfot (8289-1) i Hugstedgrenda, mer om Kristen og familien der. Bæver
26med å klare seg, og det var fattigstyret
26Nyhus, også kalt Putten. I muntlig tradisjon
26og Th orsten var ungkarer, men de var
26og utbetale barnas arvepenger som sto i eiendommene. Gården og Bæverplassen
26overtok på skift e etter faren i 1836, bare
26Poteter» på gården.
26Rua i Gransherad-Jondalen som het
26sammen med dem. Familien gjorde det bra i Amerika og ble vel ansette farmere. Flere
26samtidig gjelda på vel 650 sp. Kristen hadde gården bare i tre år før han solgte og
26seg sjøl. Dette fungerte bra og familien
26solgte han i 1873 til Th or og Th orsten Gregarsønner Rua for 700 sp, inkludert gjeld på
26som nevnt, men de hadde store problemer
26søstre som da var ugift e fl yttet inn med
26vanskeligheter og måtte selge gården i
26var blitt 60 år. Denne gangen reiste Frode Frodesen Langeid, bror til Johan Fredrik,
27– den første gikk altså alltid baklengs!
271. Gregar, 1841-1873, døde i Vang i Valdres, K 1856, ble oppfostret i Gransherad,
2710. Mari, 1862-1954, K 1877 på Kongsberg, ug., også kalt Marit, bodde på Bæver,
271854-1928. Han drev med tømmerhogst og fl øtning. 1891 var de husmannsfolk
272. Ole, f.1843-1873, K 1859, ug.,druknet i Buvannet.
273. Torsten, f.1845-1929, K 1860, i 1865 tjenestegutt på Søndre Håvardsrud, overtok
274. Tor, f.1847, d. som liten.
275. Jøran, 1848-1936, 1.gg. 1873 i Svene m. Knud Helliksen Ramberg. 1836-1884,
276. Gunhild, 1850-1942, ug. K 1865, leverte da attest fra presten i Kongsberg og
277. Anne, 1852-1946, d. på Flesberg Gamleheim, K 1867. Hun var tjenestejente
278. Th or, 1855-1921, K 1870, han leverte da attest fra Kongsberg og arbeidet vel i
279. Th ora, 1859-1908, også kalt Th ore, K 1875 på Kongsberg, ug. I 1875 tjente hun
27Alle barna født i Gransherad-Jondalen, gamle Anne døde i 1881, men Gregar levde
27arbeidet antagelig der. I 1875 var hun kokkepike hos brennevinshandler Inger
27Brødrene var noen originaler. På bævergrendsdialekt ble de kalt Tol og Tosten. De
27brødrene. Handelen ble først tinglyst i 1893 da Jøran gift et seg for annen gang. Året
27byen. Overtok Bæver sammen med Torsten.
27Bæver gård sammen med boren Th or.
27den andre etter. Den som gikk først snudde seg hele tiden for å se om den andre kom
27Det er mange forklaringer på dette utsagnet, men Niri Lia fortalte følgende: Brødrene
27Det var ikke noen fart i dem når de arbeidet, og det var vanskelig å få gjort ting til
27etter hvert jobb som vegvokter.
27f. i Svene, 2.gg.1891 m. Niels Nielsen Lindquist, 1840-1922, f. i Eda Sogn i
27g.m. Anne Olsdtr., f.1818, fra Nedre Bolkesjø.
27gikk nesten alltid sammen, etter hverandre, og det den ene sa først, gjentok den andre.
27Gregar og Anne hadde denne barnefl okken:
27I 1878 gir Th or og Th orsten føderåd til foreldrene, Gregar Gregarson Rua f.1816,
27Johanne Christensen på Eikermoen, fl yttet senere til brødrene på Bæver.
27men på slutten i Kongsberg.
27på Friskeplass og var der fortsatt ti år etter, fl yttet til brødrene før 1900.
27på Sandbekk i Svene før hun ble g.1878 m. Ola Helliksen Skalstad fra Lyngdal,
27på Slettemoen og i 1900 på Jørnsplassen, begge under Skartum, Svene. Ola fi kk
27rett tid, men de greide seg. Det sies at alle bævergrendinger går baklengs til byen.
27Søsteren Jøran gift et seg i 1873 og hun overtok Bæverplassen (løkke 17) fra
27til 1903.
27Torsten og Tor var to «skruer». De gikk alltid samtidig til byen, gikk den ene, fulgte
27Värmland, se Bæverplassen (løkke 17).
281. Th orstein, 1911-1980, ug. bodde mest på Kongsberg.
2810. Jorunn, f.1928, ug. bosatt i Lyngdal.
2811. Trygve, f.1932, g.1959 m. Astrid Leesland, Flesberg, bosatt i Lyngdal.
281878 solgte brødrene unna en havnehage med skog, som ligger sør for Spitegrenda,
282. Anne, 1913-1997, g.1943 m. John Sande, 1909-2004, bosatt på Sunndalsøra, en
283. Martha, 1915-2001, g.1943 m. Kjetil Fekjan, 1914-1995, Lyngdal.
284. Olav, 1917-2015, g.1958 m. Hjørdis Bekken, 1925-2015, bosatt i Lyngdal.
285. Anders, 1918-1997, g.1943 m. Torgunn Løkka, 1921-2011, bosatt i Lyngdal.
286. Jenny, 1920-1983, g.1942 m. Ole Grønboengen, f.1921, bodde i Grønboengen.
287. Einar, f.1922, g.1952 m. Kristine Moen, Svene - bosatt på Modum.
288. Nora, 1923-1924.
289. Nils, f.1925, g.1946 m. Bjørg Nygård, bosatt i Kongsberg.
28ble avlyst og Nils ble ved stykket. I 1921 blir det fradelt ei tomt som ble solgt til Ove
28ble det foretatt skylddeling på to gamle utparselleringer. Vogtbraaten som ble solgt i
28bruksnr.4 og navnet Bjerkely. Stykket skulle selges til Sjur Storfossen, men handelen
28bruksnr.5, men ble skylddelt fra denne i 1927 med bruksnr. 8 og fi kk navnet Bekkevold.
28Bæver hørte fremdeles til Sandsvær Tinglag, og Nils måtte derfor ordne opp i gamle
28de ei tomt på sørsida til Th orvald Anton Wessel for 70 kr. Han bygde hus på tomta, se
28De nye eierne, Bøen og Aas, bodde ikke på Bæver. De solgte eiendommen allerede
28Det ble i 1918 skilt ut et stykke på sørsida av Bæver som ved skylddelingen fi kk
28gården. De fl ytta til søsteren Jøran på Bæverplassen da gården ble solgt. Søsteren
28halvdel. Nils Lauvlid hadde vel bosatt seg her med det samme de kjøpte eiendommen.
28Halvor K. Bøen og Herbrand Aas, hver med en halvpart. Brødrene kjøpte et hus i
28hit, og 3 ble født mens de bodde her.
28Høgenhaug (se 8249-6). I 1922 solgte han Bæver, men beholdt ei tomt til på østsida
28i 1917 til Nils Lauvlid og Th orstein Liverud. I 1919 får Lauvlid skjøte på Liveruds
28Krakebakken og bodde der til de døde, Th or i 1921 og Th orsten i 1929.
28med br.nr.4 som gikk ut til hovedveien, denne fi kk ved skylddelingen bruksnr.5 og
28mer under Wesselstua (8249-7).
28navnet Bjerkely 2. Tomta som Høgenhaug hadde bygd hus på var innlemmet i
28Nils solgte disse tre stykkene, br.nr. 4,5 og 8, til Bertha Nesna i 1932 (8249-6). I 1924
28Nils, f.1885, var fra Lyngdal og g.m. Jøran Olsdtr. Tonby. De hadde 4 barn da de kom
28og nye utparsellerte deler av Bæver.
28sønn.
28Søstrene Gunhild og Marie var henholdsvis husholderske og tjenestejente på
28Th ora var også tjenestejente her, men døde i 1908. De solgte eiendommen i 1916 til
28til Aron Rasmussen Spiten. Denne blir kalt Vogtbraaten og fi kk br.nr.6. I 1892 solgte
291. Hans, f.1926, reiste fra Kongsberg, var visstnok el.verksbestyrer i Hurum.
291878 fi kk bruksnr.6. Wesselstua ble solgt i 1892 (8249-7) og fi kk bruksnr.7. Nils og
292. Birger Roald,1928-1994, ansatt i Tollvesenet, bosatt i Skien.
29Amundsen. Han var travsport-entusiast og i tillegg til den vanlige gårdsdrift a dreiv
29Asbjørn «Bør» Olsen var gårdskar her i fl ere år. Da krigen var slutt var det
29Asbjørn Olsen dreiv gården her et år eller to før den ble solgt.
29ble i stedet til at han forpaktet en gård i Gjerpen. Hjørdis og Olav Amundsen hadde
29denne familien ble ikke her mer enn et år eller to. Så kom Olav og Hjørdis Amundsen
29Det stoppet av en eller annen grunn opp etter kort tid, men sporene er fortsatt
29direktoratet for fi endtlig eiendom som disponerte eiendommen, men den ble solgt på
29g.1924 m. Ingerid Narum, f.1900, også fra Sigdal.
29Gjerpen. Siden overtok han farsgården Kviberg i Borge og fl yttet dit. Det er mulig at
29han med trening av hester og reiste rundt på travkjøring.
29Han og familien bodde aldri på Bæver, drev stort sett gården sjøl, dog med noe leid
29Han var fra Færøyene, ingeniør av utdanning og var el.verksbestyrer på Kongsberg.
29Hans og Ingerid fi kk to sønner:
29Hans Ulberg var formann i jordstyret i Kongsberg i forholdsvis lang tid og hadde
29Harry Fonsdal fi kk tilslaget på auksjonen, og fi kk skjøte av namsretten i mai 1954.
29Harry Fonsdal, f.1908, g.1946 m. Gunvor Grøndal, f.1920, fra Hamar.
29hjelp. John Simenstad arbeidet her med våronn og potetopptaking i mange år. Fonsdal
29I 1929 ble det startet en revefarm på Bæver, et aksjeselskap hvor Hans var
29ingen barn da de bodde på Bæver, men fi kk en sønn og ei datter mens de bodde i
29Ingrid og Hans kjøpte seg hus på Korpemoen og bodde der til de døde, Hans i 1964
29Jøran Lauvlid fl yttet tilbake til Lauvlid i Lyngdal. Han døde i 1963 og Jøran i 1979.
29kom hit, men broren Robert og søstera Ingeborg var her noe den første tiden. Han ble
29Lie Rasmussen og Andersen var entreprenører og hadde visstnok tjent store penger
29medeier og røkter. Da krigen kom ble han ansatt i Forsyningsnemnda og hadde full
29mye oppdrag i den forbindelse, det fungerte visstnok som en herredsagronom på deltidsbasis.
29Ny eier i 1922 var Hans Ulberg, f.1893, fra Sigdal. Hans var agronom og ug. da han
29og Ingrid i 1972.
29og var her til i 1951 eller 1952. Olav Amundsen var østfolding og brorsønn av Roald
29på arbeid for tyskerne. Meningen var at det skulle bygges opp et stutteri for travhester
29på gården. Det ble satt i gang grunnarbeider i stor skala oppe på moen øst for innmarka.
29spesialiserte seg snart på potetproduksjon, bygde kjølelager og anskaff et spesialmaskiner.
29stilling der. I 1941 solgte han Bæver til Th omas Lie Rasmussen og Trygve Andersen.
29synlige. Den første bestyrer her var Gunvald Vengård, visstnok fra Krødsherad, men
29tvangsauksjon først i 1953. Olav Amundsen hadde vært interessert i å kjøpe, men det
301. Elin, f.1963, bor på Hønefoss.
301. Guri, f.1946, se neste eier.
302. Arne, f.1965, g.1994 m. Anne Mona Isaksen fra Notodden, bor i Trondheim.
302. Berit, f.1950, g.m. Svein Møthe.
303. Sølvi, f.1969, bor på Kongsberg.
303. Trine, f.1953, g.m. Hans Haugejorden.
30Asbjørn Olsen, f.1912, som er nevnt over, bodde her med familien de første åra
30Birger arbeidet ved Våpenfabrikken og Ingebjørg ved Postverket. Familien kjøpte hus
30Birger Aasheim. De var begge fra Flatdal, f. hhv. 1940 og 1936, gift et seg i 1962 og
30de var naboer. En familie som ble integrert i bævergrendsmiljøet var Ingebjørg og
30Eiendommen ble overtatt i 1993 av Guri Fonsdal, samboer m. Dagfi nn Rude
30er ugift , har sønnen Fredrik f.1999 og bor her. Henrik er utdannet maskiningeniør og
30etter Fonsdal overtok. Han ble g.1950 m. Gunhild Ransaasen (ell. Fløtterudsund) og
30fl yttet antagelig herfra til Spiten (8247-1) i 1955, og familien er omtalt der. Det var
30Fonsdal ga seg med gårdsdrift a omkring 1985 og jorda ble siden dels leid bort, dels
30fra 1977 til de kjøpte seg hus oppe i Haavengen-feltet i Svene.
30Gunvor og Harry har 3 døtre:
30hadde bodd 5 år på Kongsberg før de kom hit i 1967.
30har vært leid bort til Johannes Ottersen siden 1993.
30Henrik Fonsdal fi kk overdratt/kjøpt Bæver i 2006 av sin mor Guri Fonsdal. Henrik
30i 1993. Gunvor døde i 1988 og Harry i 1992.
30i Kongsberg og fl yttet i 1977. Etter dem kom Ruth og Aasmund Lauvlid. De bodde her
30ikke drevet. 1974 overdro han en andel av gården til de tre døtrene og da han døde
30Ingebjørg og Birger fi kk disse barna:
30jobber som verksmester i Kongsberg Bilservice.
30Johannessen, f.1950, fra Sogndal. De har datteren Hedda, f.1989. Guris barn fra
30leieboere her hele tiden, men oft e folk som bodde her kort tid og hadde lite kontakt
30med nærmiljøet. Bil og telefon gjorde etter hvert at folk hadde lite samkvem selv om
30overtok de hele gården. Døtrene Berit og Trine overdro sine andeler til søsteren Guri
30tidligere: Kaja Lerum f.1974 og Henrik Fonsdal, f.1978. De bor ikke på gården. Jorda
31– 1861 Bæver gård 1903 – 1998 Fellesfl øtningen
311861 – 1903 Ole Hansen Gomsrud 1998 – 2005 Dahl Michaelsen Eiendom as
311884 – 1903 leier Fellesfl øtningen 2005 Kongsberg kommune
31at de forsømte seg her. Eiendommen ble i stedet solgt til fi rmaet Dahl Michaelsen
31auksjon. Fellesfl øtningsforeningen fi kk tilslaget for 2.510 kroner. De hadde eiendommen
31Bikjen. Det var mulig å overta langs strandbredden når de hadde betalt 1600 kr i leie,
31ble dette ødelagt måtte det erstattes. I tilfelle adkomstveien måtte stenges, ble de nødt
31Bævermoen – H. nr. 8249-2
31Bævermoen av enka Aleth på Bæver gård. Bævermoen ligger mellom hovedveien
31Bævertangen som ligger på sydspissen av eiendommen er nå et anlegg i forbindelse
31delen hørte til Bæver gård og var 1/5 av gården. Denne delen ble betalt med 360 sp.
31delen.
31Eiendom as. De hadde store planer for eiendommen, men fi kk ikke gjennomslag for
31Eiere:
31forbeholdt seg fri benyttelse av «den gamle Baadstø» som lå på den nordre delen, men
31i 95 år, men fl øtingen i Lågen tok slutt og Fellesfl øtningsforeningen skulle avvikles.
31I desember 1861 kjøpte våpenarbeider Ole Hansen Gomsrud det som vi i dag kaller
31I mars 1884 skrev Ole leiekontrakt med «Fellesfl øtningsforeningen i Laugens Øvre
31Kongsberg kommune ble tilbudt eiendommen, men takket nei. Det viste seg seinere
31leie på 100 kroner. Fellesfl øtningen leide dette på grunn av et påtenkt hengsle ved
31med Byens vannverk. Det ble her boret brønner etter grunnvann.
31mellom hovedveien og Lågen. Prisen for dette var 30 sp. Den søndre og største
31men de benyttet seg ikke av dette. Med i leien var adkomst til et eventuelt hengsle. Ole
31noen av dem. Firmaet solgte derimot eiendommen til kommunen etter syv år i 2005.
31og Lågen og strekker seg fra Bæverevja i nord, der fi skedammen lå, og sørover til
31Ole døde sommeren 1897 og arvingene avgjorde at eiendommen skulle selges på
31Spiteevja. Den nordre delen av moen hørte til Bæverplassen, (løkke 17) og var jordstykket
31til å anlegge ny vei. Dette gjaldt også ei båtstø og en vei han hadde opp til sommerfj
31vassdrag» angående strandrett og vannrett, samt leie av eiendommen mv. mot en årlig
31øset sitt. Hvor dette sommerfj øset lå vet vi ikke, men det må ha ligget på den søndre
32«Nesnahuset» – H.nr. 8249-6
321. Alf, f.1904, dro til Lillestrøm
3210. Håkon
3211. Ingeborg, f.1927.
321921 – 1931 Ove Høgenhaug 1964 – 1980 Harry og Birger Nestvang
321931 – 1932 Nils Løvli 1980 – Birger Nestvang
321932 – 1964 Berta Nesna Liv og Odd Grøssli
322. Olaf, f.1906.
323. Laura, f.1908.
324. Ove Kristian, f.1911.
325. Agnes, f.1913.
325. Tomta som Høgenhaug hadde bygd hus på var innlemmet i bruksnr.5, men ble
326. Ragnvald, 1914-1917
327. Ragnvald, f.1917, se 8247-2
328. Harald, f.1920, til Lillestrøm
329. Solveig, f.1923
32bygde seg hus der. Tomta lå inntil hovedveien og nordover fra brua som gikk over
32Bæver hørte fremdeles til Sandsvær Tinglag, skylddelingen foregikk først i 1927 og
32Bæverbekken. Som kjøper sto Ove Høgenhaug, han var umyndig og faren Ole møtte
32Bævergrenda.
32Bævergrendveien 130
32da familien fl yttet til Lørenskog i 1931.
32De hadde en anselig barnefl okk, men de eldste var fl yttet ut da familien kom til
32Eiere:
32f. 1884 fra Svarstad. De hadde eid plassen Høgenhaug i Eft eløt fra 1907 til 1917, og
32Kongsberg før de kom til Bævergrenda. Ole var skomaker, men han satte sjøl opp stua.
32Ole Kristian Antonsen, f.1881, var fra Eft eløt, g.1903 m. Inga Sofi e Nilsdtr. Nakjem,
32på østsida av br.nr.4 som gikk ut til hovedveien, denne fi kk ved skylddelingen bruksnr.
32Ragnvald Høgenhaug forteller at de fi kk kjøpt et stykke av Bæverjordet i 1921 og
32skylddelt fra denne i 1927 med bruksnr. 8. Br.nr. 4 fi kk navnet Bjerkely, br.nr. 5 fi kk
32som ved skylddelingen fi kk bruksnr. 4. I 1922 solgte han Bæver, men beholdt ei tomt
32som verge. Dette ble ikke tinglyst og tomta gikk tilbake til eieren av Bæver, Nils Løvli,
32tok der Høgenhaug-navnet. De hadde bodd et par år ute ved Lysemyra og et par år på
32tomta fi kk da bruksnr. 8. Nils Løvli hadde i 1918 skilt ut et stykke på sørsida av Bæver
331. Harald Arthur Blom, f.1904 i Yttern.
332. Hjørdis Kristine, 1906-1972, f. i Yttern, g.1929 i Oslo m. elektriker Ottar Severin
333. Halvdan Valdemar, f.1909 i Yttern.
334. Et barn, f.d.1912 i Sulitjelma, ble 4 dager gml.
335. Et barn, f.d.1914 i Sulitjelma.
336. Ruth, f.1916 i Sulitjelma, K 1930 på Kbg., g.1937 på Kongsberg m. Asle Gjertsen,
33arbeid der, og i 1921 kom familien etter.
33Bertha gift et seg samme året i Sulitjelma m. Hans Andreas Johansen Flostrand, f.1870
33Bertha i 1932 fi kk kjøpt, som nevnt over, et stykke av Bæver-jordet og huset som Ole
33Bertha Karoline Halvorsen Nesna, f.1881 på Flatnes i Målselv, overtok eiendommen
33Bertha og Hans Andreas hadde da disse barna:
33Blakken var et kjent trekk etter Bevergrændsveien i 30-åra. Nils Th orud døde i 1941,
33br.nr. 4, 5 og 8, i 1932 til Berthe Nesna.
33De forbedret huset, og fi kk satt opp uthus slik at de kunne ha hest, griser og høner.
33De skilte lag i 1922 og Bertha fl yttet til Kongsberg. Hun ble samboer med Nils
33Dette uthuset brant ned i 1939, men ble umiddelbart bygd opp igjen. Nils Th orud var
33døde her i 1963.
33eiendom. Bertha døde i 1964 og barna hennes arvet eiendommen. Sønnene hadde
33en kjepp å støtte seg på. Han satte i gang med salg av fi sk og fi kk opparbeidet ei fi skerute
33f.1909.
33familien bodde der i distriktet til i 1921. I 1919 reiste Hans til Nore-anleggene og fi kk
33Hans Andreas var gruvearbeider, og det ble et omfl akkende liv. De bodde noen år i
33her i 1932. Hun hadde allerede som 19-åring begynt som kokke ved anlegget av
33Høgenhaug hadde bygd. Hun betalte kr 2.800. Dattera Ruth bodde også her noen år
33I 1954 ble jorda på østsiden av bekken solgt til Nils Spiten og tillagt hans øvrige
33invalid, han hadde amputert det ene beinet, og greide seg som best han kunne med
33Kanck, f.1875, bodde her i 50-åra. Han kom på gamlehjemmet til slutt og var blant de
33navnet Bjerkely 2 og br.nr. 8 navnet Bekkevold. Løvli solgte disse tre eiendommene,
33Ofotbanen. Hun fi kk ei datter, Edel Kathinka, f. i Sulitjelma 1902, K 1917 i Sulitjelma.
33og Bertha bodde aleine her en tid, men hadde også leieboere. En kar som het Hans
33på Nesna i Nordland.
33Røsholdt, 1902-1957, f. i Sandsvær, begge begravet på Kongsberg.
33sammen med mora og Nils Th orud.
33som ble kjørt med hest og vogn på barmark og slede om vinteren. «Tolrun» og
33som omkom ved brannen der i 1959. Etter han kom Emanuel Hjorth, f.1880, og han
33Th orud, f.1882, fra Modum. De bodde ei tid i Smedkroken og noe på Raumyr før
33Yttern ved Mo i Rana hvor de hadde hus, men dro i 1910 opp til Sulitjelma igjen og
341. Britt, f. 1954, g. m. Svein G. Ulleberg, bor på Kongsberg og drev Stordalens
341965 kjøpte de hus i Kongsberg og fl yttet dit. Helge, f. 1936, og Berit Myhra, f.1939, fra
342. Liv, f. 1957, g. m. Odd Grøsli fra Svene, bor på Nordre Rustand i Svene. Har ei
34datter og en sønn, Line og Espen.
34De fl yttet til Kongsberg i 1970. I 1975 gift et Harry Nestvangs datter Britt seg med
34Denne parsellen ble solgt av brødrene Tosten og Th or Gregarsen på Bæver Gård i
34e mellom brødrene slik at Birger nå har br.nr. 4 og 5 som utgjør det største arealet,
34Else og Harry har to døtre:
34f. 2008 og Kristian Solumshengslet f. 2013.
34f.1928 og Birger Nestvang, f.1936 fra Kongsberg, sønner av Harald Nestvang. Det var
34Gml. G.nr 912b – H.nr. 8249-7
34Grøslie-Solumshengslet f.1980 i Svene. Hun er jordmor av yrke og gift med Kristoff er
34Han har drevet den sammen med kona Else. De har lagt ned mye arbeid i eiendommen.
34Harry begynte ved Stordalens Mineralvannfabrikk i 1943, og overtok denne i 1955.
34Harry Nestvang, g. 1953 m. Else Gravningsmyhr, f. 1932, fl yttet hit i 1978 etter en
34I 2016 ble eiendommen overdratt til Else og Harry Nestvangs barnebarn Line
34indgjærdet og brukt af andre eiere en eierne af Bæver, men hvorpaa skjøde af Bævers
34juni 1892. «1 ½ à 2 maal som er blevet udskilt fra Bæver, og som siden 1858 har været
34Kongsberg bodde også her et års tid. De har en sønn, Per Olav f. 1962, og han begynte
34leieboere her noen år, først Annette og Einar Halling som bodde her i 1964-1965. I
34mens han bodde her. Snart etter begynte han i Kongsberg Våpenfabrikk.
34mens Harry har br.nr. 6 som er huset med ei stor tomt.
34Mineralvannfabrikk. De har 2 barn, Linn og Mads.
34nå tatt navnet Nestvang, og arvingene skjøtet samme året over på brødrene Harry,
34omfattende modernisering og utvidelse av bygningen. I 1980 ble det gjort et makeskift
34opp ny garasje. Datteren Liv og Odd Grøslie overtok eiendommen i 2006 og leide ut
34på skolen mens de bodde her. Helge hadde vært sjømann, men dreiv med lastebiltransport
34Solumshengslet fra Simostranda. Han er lege og de har 2 barn: Ingrid Solumshengslet
34Spitegrenda 35
34stedet til Otto Einar Frogh, f.1947 og Toril Ingeborg Frogh f.1948.
34Svein G. Ulleberg, og de bodde her til i 1977.
34Uthuset er ombygd og pusset opp, tomt og hage velstelt, og det ble i 1996 bygd
34Wesselstua / Skogly
351. Hjalmar Wilhelm, 1886-1914, f. i Sigdal. Oppvokst hos onkel på gården Kinn i
351896-1976. Han var ansatt ved Vassdragsvesenet og var oppsynsmann ved bygging
352. Eleonore Marie, 1887-1969, f. på Ørstein, Flesberg, arbeidet som husjomfru
353. Anton, 1888-1954, f. på Skartomeiga, Flesberg, g.m. Signe Marie Gustavsen,
354. Harald Gustav, 1889-1949, var i 1910 på underoffi serskole på Kaholmen ved
355. Kristiane Emilie, f.1991, K 1906 i Sigdal.
35Anton Wessel og tomta gikk for 70 kroner. På høsten kjøpte Th orvald i tillegg et jordstykke
35Antonia Jørgensen Brekke, fra Skoger. Hun var født i 1850 i Svelvik.
35Asbjørn som ble amerikansk borger og offi ser og var med i Korea-krigen og i
35av Noreanleggene. Begge begravet på Skjønne, 5 barn.
35av tomta før i 1924 og den fi kk da bruksnr. 7. Kjøperen var veioppsynsmann Th orvald
35bosatte seg der, har 2 sønner og en datter.
35Drøbak, g.m. Nora Alvilde Pedersen, 1898-1968. De reiste til Kristiansand og
35eiere ikke tidligere er udstedt». Det var ingen rettigheter i Bæver Skog og ingen
35Emil Holte var brannmester på Kongsberg i noen år. De hadde adoptivsønnen
35f.1908. Yngstedatteren ble født på Gol hvor de bodde på gården Velten i 1910. De
35fi re døtre, Alvhild Kathinka f.1901, Hanne Bergliot f.1903, Hjørdis 1905-62 og Lilli
35fl yttet tilbake til Kongsberg før 1917, og bodde i mange år i huset på snippen mellom
35for 50 kroner: «udfylder en vinkel i hans Have eft er en linje trukket fra det
35før de kjøpte her i 92. Kona Hanna døde oktober 1899. Th orvald og barna fl yttet til
35Garder fra Rust i Lyngdal overtok februar 1901 for 700 kroner. Huset besto da av
35grunnavgift . Bæver hørte fortsatt til Sandsvær, men det ble ikke foretatt skylddeling
35jernbanestasjonen og Hotell Gyldenløve, men reiste seinere til Oslo og bodde der på
35Krødsherad og i 1900 bodde de på gården lille Ørpen. Samme året gift et han seg igjen
35med Kristi Bjørnsdtr. som var datter på lille Ørpen, f.1866. Th orvald og Kristi fi kk
35mye fl ytting. De kom fra Flesberg til Kongsberg i 1889 og bodde på Smaahellebekk
35nuværende Havegjerdes søndre Spids ved Aron Spitens Eiendom til Gierdes Nord
35på gården søndre Gaustad, Romedal i 1910. G.m. Emil Holte 1894-1950.
35Sauerplassene u. Eft eløt prestegård. Han ble første gang gift 1885 i Sigdal med Hanna
35sine gamle dager. Th orvald Wessel døde i 1940 og Kristi i 1966, 100 år gml.
35Th orvald arbeidet som veioppsynsmann for Statens Veivesen, dette gjorde at det ble
35Th orvald het Vettelsen, men tok navnet Wessel. Han var født 1862 på en av
35Th orvald og Hanna hadde disse barna:
35Th orvald solgte her først etter at han hadde fl yttet til Krødsherad. Peder Nielsen
35Vestfold. Var veioppsynsmann, bodde i Sigdal da han døde.
35Vestre Spids mod vores Eiendom (Bæver gård)».
35Vietnam.
36«fonograf» som ungene fi kk høre på. Enka Jøran Helliksen Th onhaugen eller Kluft a
36(8243-2), mor til niesen, hvor de hadde bodd. Jøran døde der i 1926, men ble begravet
361. Reidar Dagfi nn, 1900-1961, g.m. Astrid Otilie Bringsrud, 1900-1977.
361899. De kom fl yttende hit fra Schwabemoen.
361913 og Hanna i 1961.
362. Astrid, 1902-1946, g.m. Holger Larsen, 1900-1961, fra Danmark, bodde der.
363 værelser og kjøkken, og det var bygd et skur. Hagen var på 40 ar (0,4 da), og det var
363. Valborg Sofi e, 1904-1992, g.m. Ingvar Evensen Strand, 1903-1961, fra Fagernes.
364. Dagny Marie, 1911-1961, g.m. svogeren Holger Larsen, se over.
36att var godt vaksen, kom han igjen til gamlelandet for godt.» Sønnesønnen Herman
36da hun bodde i Svene. Under FT-1910 hadde hun leieboere, Karl Dagbart Rustand,
36dei busette seg fyrst i Kansas og var der til om lag 1875. Så fekk Peder høre at det var
36drog han og huslyden til Amerika. Målet for reise var Edgerton i Wisconsin, men
36ein tur i 1891, men da han hadde vøre 30 år i Amerika og den einaste sonen han hadde
36f.1878, og kona Hanna Tollefsdtr. Myhra, f.1879 (8294-1). Karl Dagbart hadde arbeidet
36fra Svene, de bodde på plassen Kluft a under Nedre Stemning i Svene. De fi kk en dødfødt
36Garder fortalte at Peder også var bjørnejeger.
36gutt i 1884, og Hellik døde samme året. Niri Lia fortalte at Jøran levde av brødbaking
36gården til i 1867, men kjøpte et hus i Stixrudgata. Videre fra Flesberg-boka: «i 1872
36Hanna og Karl Dagbart hadde disse barna:
36i Svene. Ragnvald Lia husket at han var med foreldrene og besteforeldrene Marte og
36Jøran solgte plassen i september 1921 til niesen Inga Marie Helliksdtr. Th onhaugen
36Jøran var f.1841 og fra Th onhaugen i Lyngdal og enke etter Hellik Helliksen Beier
36Kittil Lia i begravelsen.
36kjøpmann Schinnæs benyttet huset som sommersted. Niri Lia fortalte at han hadde
36kjøpte eiendommen for 850 kroner i november 1903 og ble skyldig Peder 400 kr,
36kømme numedølingar til Nebraska, og slo seg ned der i stella. Vi ser at han var hit att
36men de var betalt i 1912. Peder fl yttet til Berthe Th onhaugen (8243-2) som var Jørans
36og bærplukking, hun fi kk 12 øre literen for bæra. Dette drev hun også med
36og mannen Harald Gundersen. Selv fl yttet hun til svigerinnen Berthe Th onhaugen
36Peder hadde vært gift med Maret Arnesdatter på nedre Garder i Svene. De hadde
36Peder står som «rentenist». Under FT-1900 bodde han hos Hellik Trollsaas i
36plantet 20 frukttrær.
36som mekanisk arbeider i Christiania, men kom tilbake til byen og de gift et seg i
36Stixrudgata, men bodde midlertidig i Kristiania. Det må ha vært på denne tiden at
36svigerinne. Han bodde hos dem til han døde i 1911.
36Yngstejenta ble født mens de bodde her. Karl Dagbart døde på Eikermoen høsten
37(8243-2) betalte 3.000 kroner for eiendommen. Inkludert i prisen var det innbo for
371. Edvin Ingmar,1911-1986, g.m. Asborg Aamodt fra Kongsberg, se 8249-10.
37100 kroner og ulempeerstatning fra Numedals-banen på 250 kroner.
372. Solveig, 1916-1978, ug. Hun var syerske og arbeidet bl.a. på Kongsberg
373. Elsa Elisabeth, 1920-1994, ug., se neste eier.
37bodde her. Solveig døde i 1978, og i 1979 skjøtet Edvin sin ideelle halvpart over på
37Elisabeth. Elisabeth var syerske, og arbeidet ved de samme bedrift er som søsteren.
37Harald Gundersen, f.1888, fra Korpemoen og Inga Marie Helliksdatter Th onhaugen
37Harald og Inga Marie hadde disse barna:
37Harald og Inga var metodister. Harald arbeidet ved Sølvverket og døde i 1957. Enka
37Hun oppholdt seg også i Sverige i noen år. De siste årene som yrkesaktiv arbeidet hun
37Inga Gundersen foran Wesselstua.
37Inga skjøtet en del av tomta over på sønnen Edvin i 1962. Hun levde til i 1969 og satt
37Konfeksjonsfabrikk og trikotasjefabrikken Asani. Levde de siste årene her
37med eiendommen til da. De 3 søsknene fi kk overført hjemmelen til huset samme
37sammen med moren og søsteren.
37solgte huset og ca.1,5 da tomt til Ole-Johny og Tove Lisbet Tveito – se neste eier. De
37ved Kongsberg Mineralvannfabrikk. Ble uføretrygdet og levde her til i 1981 da hun
37året som mora døde. Sønnen Edvin hadde sitt eget hus, så det var de to søstrene som
381. Sindre, f.1982, g.m. Marianne Bergan, f.1986. De har 3 barn: Syver f. 2008, Elise
382. Ørjan, f.1984. Se 8249-10.
382.gg. med Toril Jørgensen, f.1968. Ingen barn. Toril driver blomsterforretningen
3860-åra. Tove Lisbet Lie, f.1961, var fra Rudsmoen og de gift et seg i 1982. Ekteskapet
38Asborg Aamodt, men ekteskapet var forlengst oppløst da Edvin bygde seg hus her ved
38Dagmar Luraas, f.1901, (se 8262-1), og de hadde tidligere leid hus hos Johan Aasen
38den over på sønnen Edvin Gundersen. Edvin var våpenarbeider og hadde vært g.m.
38Denne tomta ble skilt ut fra Wesselstua (8249-7) i 1962 ved at Inga Gundersen skjøtet
38Det gamle huset ble revet i 1981, og nytt hus bygd. Ole-Johny var verksmester ved
38Erland arbeidet ved Lia-hengsle i helt unge år, og var i Canada 3-4 år omkring 1930.
38Erland døde i 1993 og Dagmar i 1996. De hadde overlatt eiendommen i 1990 til
38Erland Knutsen fi kk kjøpt et stykke av Bæver-jordet i 1939 av Hans Ulberg, og huset
38Erland og Dagmar fi kk sønnen Dag Erling i 1941.
38f. 2010 og Alma f. 2012, se 8249-10
38Gyldenløve Hotell. I 1995 arvet de nabohuset etter Elisabeth Gundersen. Ole-Johny
38H.nr. 8249-10 Spitegrenda 33
38H.nr. 8249-8 Bævergrendveien 186
38Han kom tilbake og arbeidet noen år på Kongsberg Dampsag, men fi kk så arbeid ved
38her ble bygd samme året ifølge sønnen Dag. Erland, f.1906, (se 8233-3) var g.m.
38Kongsberg og Opplands Trevarefabrikk som fyrbøter.
38Nufseriet på Kongsberg.
38nå pensjonist. Annbjørg Marie Ellinor Olsen er leieboer her.
38Ole-Johny og Tove Lisbet fi kk to sønner:
38Ole-Johny Tveito var f.1960, på Ål i Hallingdal, men familien kom til Kongsberg i
38oppløst.
38på Vigersløvplassen.
38se 8249-10.
38siste årene bodde Elisabeth i huset som hun og Solveig hadde kjøpt av broren i 1972,
38Spiten Bil, senere på MC og Fritidssenteret på Kongsberg, men er nå vaktmester på
38sønnen Dag, som er ugift . Dag har arbeidet som maler, tapetserer og golvsliper, og er
391. Jakob Olai f. 2011.
391. Nina, f.1962, g.1994 m. Jan Åge Brattås, f.1961, fra Flesberg. De bor her.
391978, og Edvin og Elisabeth arvet henne, men Edvin skjøtet umiddelbart sin andel
391994 og bodde her til ved juletider 1995, og har barna Ole Eirik, f.1993, Guri Kristine,
392. Jesper, f. 2012.
392. Kåre, f.1964, g.1995 m. Kjersti Pytte.
39Asbjørn Aamodt f.1944, men han omkom ved en fl yulykke i 1972. Edvin solgte huset
39av Ole Johnny, Geir Åge Tveito f.1962, g.m. Gro Sel fra Kongsberg. De driver Hotell
39boende her til 1994. Da solgte hun huset til datter og svigersønn og fl yttet til byen.
39broren Ørjan. Ørjan er gift med Yvonne Senning Knutsen, f.1986. Han er utdannet
39Både Kirsten og Dag arbeidet i Våpenfabrikken. Dag døde i 1988, men Kirsten ble
39Dag Syvertsen, f.1935, kjøpte denne tomta i 1964 av Harry Fonsdal på Bæver gård.
39Dag var blitt g.1962 m. Kirsten Kristoff ersen, f.1944, fra Modum. Huset her ble bygd
39Defence & Aerospace.
39elektriker og arbeider hos Forenede Montører. Yvonne arbeider hos Glassmester
39Ellefsen og bodde da på 8260-1, hvor familien er omtalt.
39f.1995.
39f.1996, og Konrad, f.1998. Etter dem kom Liv Randi Aasen, hun var tidligere g.m. Ole
39Gyldenløve på Kongsberg som de har overtatt etter Gros foreldre. De kom her høsten
39H.nr. 8249-11 Østbygrenda 18
39Hogstad.
39Huset som Edvin bygde i 1960-årene ble nå leid bort. De første leieboerne var bror
39i 1972 til sine søstre Solveig og Elisabeth. Solveig døde – som nevnt under 8249-7 – i
39Jan Åge Brattås er ansatt i fi rmaet Media Craft og Nina arbeider ved Kongsberg
39Kirsten og Dag har disse barna:
39Nina har fra før sønnen Daniel Martin, f.1988, og hun og Jan Åge har datteren Anja,
39over på Elisabeth. Hun bodde her til hun døde i 1994, og hadde da testamentert huset
39samme året.
39siden av barndomshjemmet, så han bodde aleine her i noen år. Han hadde sønnen
39Sindre Tveito kjøpte dette huset av sin far i 2004 og i 2008 selger han det videre til
39til Tove Lisbet og Ole Johnny Tveito. De bygde nytt hus på 8249-7.
39Ørjan og Yvonne har barna:
4015 geiter. For å vinterfôre så mange dyr trengtes et stort dyrket areal. Med den tids
401630-åra, og da er hele eiendommen eid av Kronen.
40av denne plassen tok til midt på 1600-tallet. I følge en oversikt fra Sølvverket i 1750
40bare til privat bruk. Markedet lå for langt unna.
40ble hogd ved. Et greit navn, men etter en tid forsvant stavelsen ved, og av ukjente
40ble kanskje bedre utnyttet den gangen. Utnytting av trevirket var minimal, antagelig
40Bruken av utmarka før Sølvverket kom i gang var nok ekstensiv. Beite var det naturligvis
40Bæver var den nordligste gård i Sandsvær, grenset i sør mot Store Rud i Grosvoldkroken,
40BÆVERÅSEN
40Det vi veit med sikkerhet er at det var 5 boplasser i grenda i 1705, derav 3 i Hugstedgrenda.
40disse grensene er ca. 9000 da.
40Fisket i Lågen her i denne del av dalen har ikke blitt regnet som en viktig ressurs, men
40forstå lenger.
40Før 1624 var det altså to små plasser her i grenda, nemlig Bæver, som lå der gården
40grunner ble n’en i hugsten byttet ut med en d, og dermed er ikke navnet så opplagt å
40gård i Flesberg. I vest var grensa Lågen og mot øst var det Eiker. Grensa mot Eiker var
40her, men det er sannsynlig at det skjedde allerede i 1630-årene. Det trengtes
40historien om Bæver så slo Kronen (staten) til seg halvparten av Nordre Bæver i 1597
40ligger i dag, og Nordre Bæver, som lå noenlunde rett over for Jondalselvas utløp i
40Lågen, antagelig det stedet som senere ble hetende Frodeplass. Som vi kan lese om i
40med så glissen bosetning ble det ikke hard beskatning, og jakt har nok hatt betydning.
40Men i 1624 kom Sølvverket, og etter hvert begynner ting å skje. Bæver skog var
40mer enn nok av. Hvordan det var med vilt i skogen den gang veit vi lite om, men
40ned til Lågen, en strekning på 6 km. På nordsiden lå Håvardsrud som var sørligste
40nok tidlig fastsatt og følger i store trekk det høgeste på Bæveråsen. Arealet innenfor
40nybrotts-redskap ville det ta fl ere ti-år å opparbeide dette. Det indikerer at ryddingen
40og trekull. Vi kjenner lite til hvor tidlig det kom i gang med tømmerhogst og kullbrenning
40Om Bæveråsen og skogen i Bævergrenda
40Plassene der ble da benevnt som WeedHugsten, rett og slett stedet hvor det
40på grunn av manglende skattebetaling. Så fi nner en ikke dokumenter om Bæver før i
40skoger som de etter hvert måtte kjøpe inn for å sikre sitt behov for tømmer, ved
40som på den tid Kongsberg ble anlagt hadde eiendom som strakte seg over åsene og
40statseid, så her kunne bergverksledelsen bare sette i gang drift , i motsetning til privateide
40trevirke til husbygging i den nye byen og trekull til smeltehytta, og skogen til Bæver
40var forholdsvis nærhendig.
40Ved et skift e i nedre «Veedhugste» i 1708 var besetningen 5 kuer, 20 sauer og
4127. november s.å. Disse skogteigene ble noen lange, smale skoglinner som
41Antall plasser økte utover på siste halvdel av 1700-tallet og dermed også behovet for
41at folk tok det som var lettest tilgjengelig. Arbeidet med tilvisning av tømmer, og å
41at foretage Afl øsning af Brugsrettigheder i Sølvverkets tilhørende Skov Bæver ….».
41av en utskift ningsformann og to skjønnsmenn. De la fram resultatet for de bruksberettigede
41Bæveråsen.
41det er ikke store snaufl ater som preger skogbildet i Bæveråsen i dag. Sølvverkets skogforvaltning
41Dette gikk ut på at plasseierne i stedet for bruksrett skulle få en skogteig som eiendom
41Drift småtene i skog forandrer seg hele tiden. Fram til ca. 1950 var det manuell hogst
41eierne hadde fast arbeid og inntekt og da var ikke kronene fra tømmersalg så viktige.
41en hindring, lang kjøring på det som lå øverst i åsen var en annen, så nettoen ble
41fra slutten av 1900-tallet og fram til nå. Dette har gjort at lite har blitt avvirket, og
41følge med på utøvelsen av bruksretten, krevde mye av skogfunksjonærenes tid. Dette
41gikk fra plassenes innmark, opp åsen og endte mot Eiker-delet. Noen av plassene fi kk
41gjaldt naturligvis ikke bare her i grenda men over alt i Sølvverkets skog hvor plasseiere
41grunnen, de eide den ikke. Med grunnleia fulgte det rett til beite i skogen, rett til
41hadde rettigheter.
41har drevet forholdsvis jevnt på sin teig, og noen få andre eiere har gjort
41i åsen og deres innmarksarealer lå i veien. Plassene nede ved Lågen fi kk derfor tildelt
41liten. Kanskje den viktigste grunnen til at mye skog bare ble stående er at mange av
41men for de fl este har det nok vært en ekstensiv utnyttelse. Mye vanskelig terreng var
41noen forholdsvis små teiger nedenfor de ovennevnte grendene og ei lengre linne
41og traktorveier ut fra disse igjen, og dette gjorde at det da ble det tatt ut en god del
41og tømmer-kjøring med hest som gjaldt. Fra ca. 1960 ble det bygd noen skogsbilveier,
41ordet som blir brukt her i grenda. Bruken av skogen har artet seg svært forskjellig,
41ovenfor. Sølvverket ble sittende igjen med ca. 2300 da skog oppe i åsen og østover
41på sine eiendommer. I 1886 ble det «forlangt af Kongsberg Sølvverks Direktion
41seg ved. Dette ville Sølvverket ha slutt på, og de begynte å innløse alle bruksrettigheter
41si at det nødvendige antall trær ble blinket ut, og dette var det Sølvverkets skogfunksjonærer
41Siden 1886 har da hver enkelt å kunnet skjøtte sin skogteig, eller «linne», som er
41skogen var ganske uthogd slik at de måtte lenger opp i åsen også for å skaff e
41skogteiger på to steder. Det skyldtes at plassene i Østby- og Hugstedgrenda lå litt oppe
41som de kunne bruke som de ville. Arbeidet ble satt i gang 16. april 1886 og ble utført
41som sto for. På hogst av ved var det ikke tilvisning. Det førte naturligvis til
41til kommunegrensa, til dels meget bratt og ulendt, men det gjelder jo stort sett hele
41trevirke. Midt på 1800-tallet var antallet økt til 75 plasser og løkker, og den mest nærliggende
41tømmer. Verdien av tømmer har falt i forhold til arbeidslønninger og maskinkostnader
41var antall plasser økt til 21. Eierne betalte grunnleie til Staten, det vil si at de leide
41ved og tømmer til husbehov og gjerdefang. Bygningstømmer skulle tilvises. Det vil
42ble praktisert i gamle dager. Sannsynligvis har den ikke hatt stor betydning, men vi
42bygd et par små hytter oppe på åsen på 1920 og 30-tallet som vesentlig ble brukt i
42dag er det så å si ikke husdyr igjen i grenda. Skogsbeite blir ikke benyttet og gjerdene
42Det ble utvidelser og omlegginger som gjør at det bare er deler av den gamle
42det krøtterhold på mange av plassene, og de fl este av disse benyttet skogsbeitet mer
42Det var et mye brukt stedsnavn i grenda fram mot annen verdenskrig, men nå er det
42dette forholdsvis vesle arealet. Det var ingen organisering og ingen som brydde seg
42eller mindre. Noen fi kk også «satt bort» ei ku eller to for sommeren på ei av setrene. I
42er forfalt.
42fall beretninger om ekornjakt som mange dreiv med i første halvdel av 1900-tallet og
42fanges i snare. Spilljakt på storfugl har det sikkert vært en del av. Vi har ikke mye å
42fegata som er beholdt.
42for å beite var det eslet igjen areal til felles vei. Disse ble kalt fegater og var også inngjerdet,
42For å komme til skogs for å hente tømmer og ved, og for å få drevet dyra til skogs
42forsvunnet, dels utvidet og eksisterer som veier av høyst forskjellig standard. Vi har
42fra Sølvverket å ha forsvarlig gjerde rundt løkkene. Å ha gjerdene i orden var det sedvanlige
42fremkommelig med hesteredskap. Videre var det fegate fra Vigersløvplassen opp til
42glemt av de fl este. Denne fegata var også gårdsvei til Hugstedgrenda. Her skjedde det
42Hugstedgrenda, og der var det fra gammelt av ei grind som ble kalt Gulbrandsgrinda.
42i Østbygårdene og videre oppover i samme standard som for 100 år siden, bare
42Jakt i Bæveråsen har vi ikke skrift lige kilder om og veit derfor lite om hvordan den
42jakt-sammenheng. Det ble i alle fall beskatning av viltet, både skogsfugl, hare og rev.
42kanskje noe lenger. Salg av ekornskinn og reveskinn på «marken» har gitt noen kroner
42myrene nord for Storemyr. Fra allfarveien nord for Lindteigen startet ei fegate i retning
42må anta at det også den gang var noen spesielt interesserte som prøvde seg selv om
42noen steder med steingjerder og noen steder med tregjerder. Fegatene er dels
42når det gjaldt utøvelsen av jakta, heller ikke Sølvverket. Det var nærmest bare å ta seg
42omlegging da jernbanen kom i 20-åra, og i 1950 og 60-åra kom krav om bilvei-standard.
42overalt hvor det var husdyr på beite, det var en forutsetning, ellers ville dyra
42se etter hvert er nærmest urskoglignende tilstander i de mest ulendte deler av åsen.
42skrive om det som hendte før det som ennå lever «i manns minne». Der har vi i alle
42som beitet i skogen fort komme til å beite i andres åker og eng. Fram til ca. 1950 var
42Som nevnt kom utskift ing av bruksrett i 1886, og dermed ble det 35-40 eiere på
42Spitegata opp mot Kvartus, og Østbygata som gårdsvei. Her er øvre del, mellom bebyggelsen
42store uttak på sine eiendommer, men det meste av skogen får stå i fred. Det vi kan få
42Så litt om beitingen. Rett til beite fulgte med bygsling av plassene. Det var påbudt
42til de mest ivrige jegerne i grenda opp gjennom årene.
42til rette, og vi veit at det var jegere fra byen som jaktet her, særlig på fugl. Det ble også
42utbyttet ikke var så stort. Rev kunne jo skytes på åte eller tas i saks, og hare og storfugl
43», med 40 felte elg fra 1990 til 1996. Siden gikk det nedover igjen, med 2 og 3
431800-tallet. Hører ikke om at folk så elg eller at det ble skutt elg. I tillegg til at den
431980 ble det bedre og bedre resultater, med 2 og 3 dyr hvert år. I denne perioden økte
43alle fall 2 bevere. Det har også i åras løp vært tatt opp spørsmål om laget skal engasjere
43av dette ble det ikke før i 1972. Da ble Beveråsen grunneierlag dannet, først og fremst
43bruk og er til glede og nytte for mange.
43dager, da det er «in» å trene. Stier nede i grenda og oppe i lia er bedre oppgått enn
43det inn at barn/barnebarn kunne gå inn i stedet hvis grunneier selv ikke var interessert
43elg-tettheten i hele landet, så det var en generell trend. Her i laget var 90-åra «gullalderen
43elgen. Men så, først i 1960-åra, begynte det å vise seg streifdyr av elg i området, og det
43elgfall i året, og de siste åra har det vært hardt nok å få ett dyr i året. Når det gjelder
43Elgjakt ble satt i gang i 1972, men noe elgfall ble det ikke før i 1975. Men fra ca.
43elgjakt så skal jaktlaget betale en basispris pr. kg kjøtt for de dyr som felles. Dette går
43En bruk av utmarka som vi ikke tenker så mye på er at den er rett og slett er til å gå
43en kuriositet kan nevnes at beverjakt ble satt i gang første gang i 2010, og det er felt i
43fordelingsnøkkel basert på den enkeltes areal.
43har det nok til tider vært så som så med, så noen samlet oversikt for felt vilt foreligger
43har i alle fall blitt i grenda. Rådyr kom nok inn i området litt tidligere enn elgen. Som
43i å delta. Og for småviltjakt kunne det utstedes gjestekort, men jakt måtte skje
43i, for rekreasjon og mosjon. Det har skjedd til alle tider, men har muligens økt i våre
43ikke. Det er skutt mye småvilt, inkludert rådyr, i de åra laget har eksistert, og utbyttet
43ivrig jeger. Han mente det var grunnlag for å begynne med jakt på elg. Spørsmålet ble
43klopper i myrene. Trafi kken på stien her er jevn fra snøen går på våren og til elgjakta
43kontakt med viltnemda, og Bæveråsen ble elgvall nr. 13 i Kongsberg. Han fi kk med
43med tanke på å få orden på jakta, både elgjakt og småviltjakt. Vedtekter ble utarbeidet,
43med økt husdyrhold. Husdyras beiting i utmarka var naturligvis i konkurranse med
43noensinne. Det samme gjelder hovedstien fra Raumyr forbi Fauleplass til Brennesetra
43Når det gjelder elg ser det ut som den nærmest var utryddet i siste halvdel av
43og en hovedtanke var at det bare var grunneiere som skulle ha rett til jakt. Siden kom
43og videre nordover mot Skjennåsknatten. På den siste delen er det lagt ned en del
43sammen med en grunneier. Rapport om felt vilt skulle gis til grunneierlaget. Dette
43seg når det gjelder fi ske, men det har ikke skjedd.
43seg to erfarne jegere fra Flesberg, og det ble felt en elg denne høsten. Noen oppfølging
43starter på høsten. I det hele tatt kan vi si at Bæveråsen og utmarka i grenda er mye i
43tatt opp med fl ere av grunneierne i 1968, og det ble enighet om å prøve. Det ble tatt
43til betaling for leie av arealet, og denne summen utbetales til grunneierne etter en
43var blitt for hardt beskattet kom dette med fl ere plasser på slutten av 1700-tallet inn,
43økte på. En som fulgte med på dette var Per Spiten, en ung gutt den gang, men svært
44«Fredericus Quartus grube blev fundet i 1720 av Gulbrand Iversen og hans sønner
441720-årene på østsiden av Lågen kommer han med følgende kommentar, omsatt til
441723 var det beste året i gruvas historie. Vi har tatt for oss regnskapet for to forskjellige
44Av hauere var det 12 mann hvorav 5 var bevergrendinger, nemlig Hans Lia, Halvor
44beløp etter den tids pengeverdi. Hauerne hadde den gang en årslønn på ca. 60 daler.
44Christen og Knud Halvorsen og ligger paa Østsiden av Laagen.».
44Da Jens Gulbrandsen, sønn av Gulbrand Iversen, hørte om dette sølvfunnet, satte
44dagen og nedover gitt rik erts. Vannet ble pumpet opp med håndpumper, men det går
44er nevnt er egentlig hans stesønner, det fremgår av deres farsnavn. Finnerlønnen han
44Ertzgang, noget lengere til Øster de der anlagde Skiærper bleve tagne under een
44fi kk for dette var 100 spesidaler, «anføres i Berg-Casse Regnskabet for 1721 den første
44Fridericus Quartus gruver
44Grubedrifft som gaves Navnet Dronning Anna Sophia Grube.» Som fi nnerlønn fi kk
44Gulbrand Iversen bodde i Hugsted og hadde Nordre Vedhugsted. Han var fra
44han den 19. September i samme Eye, men dog noget østerligere, hvor han blottede
44han også i gang med skjerping. Vi refererer fra Brünnichs skrift er: «dette iværksatte
44Hedmarken, og hadde bodd her i 20 år da dette sølvfunnet ble gjort. Sønnene som
44I daglig tale sier bevergrendingene bare Kvartus-gruvene, og hele skogområdet rundt
44I en rapport vedrørende Sølvverket fra 1749, laget av en kar som het Voss, heter det:
44i gruva. Dette må ha gitt mersmak, for høsten 1722 ble de første sølvfunn gjort på
44ikke når en kommer ned på større dyp.
44Jens Gulbrandsen 222 riksdaler og Gulbrand Iversen 111 rd. Dette var virkelig store
44letet fram fra den ene skjerpning til den annen av noen bergarbeidere med alminnelig
44mann. Overstiger er Christopher Wølner og understiger er Jacob Th oresen. To arbeidere
44mer moderne språkdrakt: Med (fagfolkenes) geografi ske kunnskaper om berglagene
44måned». Det tilsvarer omtrent to årslønner for en hauer, som er en fagarbeider
44måneder. I 2. bergmåned er det 45 mann, i 4. bergmåned er det oppe i 54
44nedleggelsen i 1805 å skrive verkets historie. Når det gjelder disse sølvfunn først i
44og deres gangformasjoner burde disse oppdagelser vært gjort tidligere, som nå ble
44praktisk erfaring.
44Prøver af samme til Oberberghaupt-manden. Kort derpaa blottede Faderen en anden
44satt i gang drift , og med brukbare resultater de første årene. Gruva hadde fra
44som ble eid av Sølvverket blir også kalt Kvartus.
44Som foran nevnt ble funnet av Fredericus Quartus gjort i 1720, og det ble umiddelbart
44strax en Gang med Sølv udi, og bragte han tillige med sin Fader, Dagen dereft er
44Sølvverkets siste overberghauptmann, Morten Th rane Brünnich, begynte etter
44til har høyere lønn enn de andre arbeiderne, de er vel en slags arbeidsformenn.
44østsiden i Svene av Tron Olsen Trollerud, på gården Rambergs grunn.
45«kølabånn», det vil si tomta der kullmila ble brent. Slike er det mange av i Bæveråsen.
453 mann var over 60 år. Den ene av disse var den 60 år gamle hauer Melcher Vibach
45annerledes.
45arbeidsledere. Ole Gundersen er en av dem. Han er i noen sammenhenger kalt
45Bergmanntallet som ble tatt opp i 1732 viser at det bare var en ansatt ved Quartusgruvene,
45bor 4 i Bævergrenda, nemlig Lars Gulbrandsen i Hugsted, Gunder Knudsen som bor
45den 7. bergmåned. I den første er belegget på 20 mann. Det består av en stiger, Tobias
45den skulle være nedlagt på dette tidspunkt lyder merkelig, for det leveres sølvmalm
45det tatt ut 6477 mark sølv, altså ca. 1720 kg. Det ble gjort et siste forsøk i 1804 og det
45Dette var en betydelig arbeidsplass i denne første perioden. Det ble tatt ut mye
45Drift en ble nedlagt både fordi sølvet forsvant og fordi gruva ble for dyp til å kunne
45dyp. Det største skjerpet er Beverskjerpet som ligger ca., 2 km. lenger nord, langt opp i
45en gjennomsnittsalder på 12 år. Det er unntaksvis at noen arbeider som junge til de
45er 17 år. Det vanlige var at guttene begynte i arbeid når de var 7-8-9 år. Dette var vel
45er Hans Froersen som bodde i Frodeplass, broren Lars Froersen på Bæverplassen,
45er nevnt ovenfor.
45er Sjul Olsen Bæver på Nordre Friskeplass, Jon Peder Peersen (Østbye), Lars Jørgen
45fra Bevergrenda, Anders Larsen Bæver på Lille Bæver og Halvor Larsen Biring som
45Fra et bergmanntall i 1724 kan vi fi nne alderen på arbeiderne, og hvor lenge de
45fra skjerpene.
45Froersen på Frodeplass som var 9 år.
45ga 8 mark sølv. Det fant de ved å se nøyere på berghallene (haugene med frasortert
45gangerne ikke var lønnede». Hovedgruva var altså 130 m. djup. Fra 1720 til 1770 ble
45gråstein utenfor gruveåpningene), at sorteringen av malmen ikke hadde vært god nok
45Halvor Larsen Biring, sønn til Lars Torbjørnsen.
45Halvorsen Biring, 11 og 13 år, Nils Th ommessen Spiten på 17 år og Fredrik Hansen
45har «anfahret», det vil si hvor mange år de har vært i arbeid. Ut fra dette ser vi at den
45hauere, og av dem er noen fl ere fra Bevergrenda enn de som er nevnt i 1. måned. Det
45herfra til smeltehytta i alle år fra 1749 til 1770. Grunnen må være at sølvet kommer
45heter Hermelin, er det en kort notis: «Fridericus 4.us 65 favner dyp, er nu nedlagt, da
45hos Peder Østbye, Lars Olsen Bæver på Sunneplassen, og til slutt Ole Jensen Balfot.
45I 1742 skriver en Ahlertz en rapport om gruvene hvor det heter: «Den (Fridericus
45I 7. måned er det trappet opp betydelig, da er det 38 mann i arbeid. Det er hele 24
45I en rapport fra 1768, «Beretning om Bergverkerne i Norge» skrevet av en kar som
45I en rapport fra Voss (funksjonær i sentraladministrasjonen i København) i 1749
45i første omgang.
45igjen. Vi har sett på regnskapene for to av bergmånedene i 1742, nemlig den 1. og
45Inn til denne gruva går det en stoll som er ca. 60 m. lang. Det er nokså bratt og ulendt
45Jens Gulbrandsen og Halvor Torkelsen i Hugsted og Torgrim Christophersen på
45Knudsen (Brua), Sjul Olsen Bæver på Nordre Friskeplass, Ole Trondsen (Mann) på
45Kølabånn og ned til pukkverket ved smeltehytta der Bergverksmuseet ligger nå.
45Larsen på Schaareplassen og Nils Th ommessen (Spiten). I det hele tatt er navnene
45lenses med håndpumper.
45med gjøpel. Har tømt skeiderts, er 20 lagter (ca.40 m.) dyb, og er atter nedlagt.» At
45minner oss om at her gikk også transporten av trekull. Straks ovenfor brua er det en
45Monsen og 11 hauere. To av disse har samme lønn som stigeren, 8 daler og er kanskje
45maaneder, men da der ikke sporedes nogen malm i gangen, er drift en atter innstillet,
45ned mot grenda så det ble lagt ned noe arbeid i å få en bedre vei for malmtranspor46
45nemlig Nils Th omasen Spiten som antagelig holdt oppsyn med gruva.
45Noe sølv ble det utvunnet også i årene 1740 til og med 1745, men så er det slutt
45nordvest for hovedgruva, lengre ned og på nordsiden av Kvartusbekken. I dag kan vi
45nærheten drives 3 skjerp som «viser noget skeidertz». Det ene av disse skjerp ligger
45og det faktiske forhold når det gjelder aldersfordeling kan derfor være noe
45Ole Andersen Berg på Nordre Biringsplass. Videre er det 7 junger, og av dem er det 2
45opprinnelig fra Hedemarken. Videre var det 24 junger, det vil vel si scheidejunger.
45paa det nær, at der oppe i skakten drives et tværslag». Men han skriver videre at i
45på Lågen ved Bæverplassen, da elveisen var allfarvei om vinteren. Så opp igjen ved
45Quartus) ble atter lænset for 2 aar siden, og drift på gesænk og strosser forsøgt nogle
45Scheiden på tysk betyr å skille, og det var disse guttungene som sorterte sølvholdig
45Schaareplasen og Th omas Constantsen (Spiten). Videre er det 10 sprengere. Av disse
45se at det har vært gjøpeldrift der, men det kom nok seinere, når de kom ned på større
45Skjerper, og bodde der vi i dag kaller Østenløkka. Øvrige bevergrendinger av hauerne
45skrevet skjødesløst, og det er bare brukt patronymikon (farsnavn), så det er ikke alltid
45skriver han blant annet om denne gruva: «Har i lang tid været nedlagt, men er atter
45som hadde arbeidet ved verket fra han var 6 år! 5 mann var mellom 40 og 50 år, resten
45stein fra gråberg. Noen av dem er bævergrendinger, nemlig brødrene Adam og Peer
45sølv i årene fram til 1728, da begynte det å skrante, og i 1731 var det slutt, foreløpig.
45så lett å være sikker på at det er rett person. Av sprengere er det 6, og en av dem er
45Så var det 4 knekter. Knektene hadde tungt arbeid, f.eks. haspelfordring. To av dem
45tat i drift for nogle aar siden. Gruben er udstyret med nye anlæg og tyet fordres op
45ten, bl.a. ble det bygd bru over Lurdalsskarbekken. Denne brua kalles Kølabrua og
45under 40 år. Vi må her ta det forbehold at det er 7 mann som vi ikke fi nner i bergmanntallet,
45var Gulbrand Gulbrandsen på Linteigen og Peder Johansen Østbye. Begge disse var
45Veien videre nedover gikk gjennom Balfothagen, ned ved Østby og sannsynligvis ut
45Vigersløvplassen. Av sprengere er det 5, og så er det bare 3 junger, og en av dem er
45yngste av scheidejungene her ved Fredericus Quartus var 9 år og den eldste 17 år, med
45å merke «i dagen», ikke nede i gruva. I det hele tatt var det et ungt mannskap, bare
45åsen. Det opprinnelige skjerpet ligger på toppen av det vi i dag kaller Beverskjerpåsen.
47av og til, men i små mengder. Det er påbegynt en sjakt ved siden av stollens mundloch.
47bergverksdrift en i Østlandske bergdistrikt» blir det gitt en detaljert beskrivelse av hva
47beskrevet i detalj hva som er påbegynt av nye tverslag og synker, hvor de var borti sølv
47bodde en enkemann i huset over gruveåpningen inntil det ble revet. Materialer fra
47Bæver, Herman Halvorsen i Spiten og Karl Brynsplass. Fra Lurdalen kom Torkel
47dag. I 1911 er beretningen tynnere. Hovedsynken ble avsynket ytterligere 25 m. og
47Den utdrevne malm i 1910 ble ikke skjeidet umiddelbart. Belegget hadde i gjennomsnitt
47denne gang av et engelsk gruveselskap, Fridericus IV syndicate Ltd. I «Beretning om
47det ble gjort tverrslag av forskjellig lengde og på forskjellige dyp både mot øst og vest,
47Det er lite igjen av muntlig tradisjon om gruvedrift en i Kvartus. De som kunne
47Det som kunne selges ble vel revet og solgt ganske snart, men det ble fortalt at det
47det spisse, bratte taket.
47Finnebråten som bodde i Breilia. Han var sjakthauer ifl g. Aksel. Så var det Anton
47for dagarbeid lå på kr.3.50 til kr. 4.00, mens akkord arbeidere tjente 5 til 6 kroner pr
47fortelle noe var Aksel Bæver og Ragnvald Lia, men de var født så seint at de bare
47hadde annen hånds opplysninger. Arbeiderne som fortsatt ble husket var Engebret
47husene i Quartus ble visstnok brukt da Crannergården i Håvet ble satt opp, den med
47i dagen, og så lagt skinner 180 m. innover i den gamle stollen, inn til sjakten. Det blir
47laboratorium.
47lettere for Hans Fauleplass som bodde oppe på åsen og kunne starte i utforbakke.
47Mangelen på sølv er beskrevet på forskjellige måter, for eksempel «gangen viste
47materialbod og snekkerverksted. I tillegg ble det bygd stall og vognskjul, kontor og
47men med enda mindre mannskap. Det blir gjort tverrslag og orter på forskjellige steder.
47nord og syd. Spor av sølv ble funnet på fl ere steder, men så vel bånd som ganger var
47når det gjelder arbeidsfolk og ledelse, bortsett fra at muntlig overlevering nevner en
47og heiseinnretning, spiserom og 3 soverom for arbeiderne, lampe og oljerom,
47og lønnet ut kr. 13.030, det vil si praktisk talt kr. 5/ dagsverk. I 1912 fortsetter drift en,
47over alt smale, så de fant ikke drivverdig malm. Dette året gikk det med 2637 dagsverk
47Over denne synken og stollens mundloch ble det bygd et større hus for dampkjele
47Papirer når det gjelder dette gruveselskapet fi nnes ikke lenger, så vi veit ikke mer
47Puntervold som leder for drift en.
47seg uholdig», eller «ingen sølvførende drummer overfart», eller «fl ere drummer med
47som ble gjort. Vi gjengir et sammendrag for 1910. Det startet 1. juni med opprydning
47spor av sølv, men disse kan ikke sies å være drivverdig i dette nivå». Dette året ble det
47Så var det dødt og stille her i over 100 år før det i 1910 ble satt i gang drift igjen,
47Transporten av malm til smeltehytta foregikk med hest, men med 2-spann. Folk
47utført 1020 dagsverk. Det gikk som det måtte gå, i 1913 var drift en nedlagt.
47vært 25 mann, og det var arbeidet 2205 dagskikt og 2055 nattskikt. Lønnen
47Ødegård fra Snaret, han gikk beint over åsen. Det var vel en fi n start på dagen? Litt
48– 1793 Michael Heltzen 1886 – 1903 Even Pedersen Hindklev
48– 1831 Anders Jørgensen Hugsted 1956 – 1992 enka Avanja Bæver
48«En Sæter med paastaaende
481793 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1890 – 1937 Anton Bæver
481803 – Jørgen Andersen Hugsted 1937 – 1956 Karl Bæver
481831 – 1839 Halvor Andersen Hugsted 1992 – 2000 Olav og Anker Bæver
481839 – 1851 Hans Wølner Kofoed 2000 – Rune Bæver
48av Gerd Næss. «Brennesetra ligger
48beliggende i Gaarden Bævers
48beskrevet i 1850, den
48ble bygd i 1960-åra gjør det lett å komme videre oppover for å se fl ere rester etter fortidens
48Brennesetra
48Bygninger og tilhørende
48ca.100 m. vest for grensa mot
48Den hørtes over hele nedre del av grenda.
48Eiere:
48Eker - omgivet af Sølvverkets
48foregått. Det var fi n vei opp til gruva allerede for 100 år siden, og en skogsbilveg som
48fra boka «Seterdrift i Sandsvær»
48Gml. G.nr. 954 - H.nr. 8293-1.
48gruvedrift . Denne veien går i store slynger og har til dels ødelagt berghallene.
48gården Brenne 1851 – 1881 Ingebreth Wigersløvplads
48gården Dyrmyhr 1881 – 1886 enka Maren Olene Bendixdtr.
48husket at det var ei kraft ig dampfl øyte her, som ble brukt som signal ved matpause.
48i Øst af Pladsene Østby - i Øst
48Jordvei, Brændesæteren kaldet
48Nå er det ikke annet enn gruveåpningene og berghallene som viser oss hva som har
48på Bæveråsen 540 m.o.h. og
48skov og Udmark.» Slik ble eiendommen
48Tar også med en beskrivelse
48Udmark paa Høiden af Aasen -
48var for øvrig fri for årlig grunnleie.
48Øvre Eiker. Setra er anlagt på ei Brennesetra og Brennesetertjernet ca. 1930.
49«at indfrie gjæld for Min Fader Anders Jørgensen». På høsten 1839 måtte han selge
49(løkke 30) «Plads med tilliggende Sæter Brændsæter». Dette stemmer ikke, Niels Vogt
49Andersen Hugsted, plassen og setra. Halvor fi kk etter hvert økonomiske problemer
49av eiendommene står det om Brennesetra «til Huusene paa Brænde Sæter,
49av et jorstykke på setra sammen med føderådet, men frasa seg nå denne retten. Dette
49Brenne gård eide hele området sør for Bæver og Dyrmyhr gård har hørt til Brenne
49Brennesetra hørte til Brenne gård og ble antagelig ryddet før Sølvverkets tid.
49Da Kofoed døde solgte skift eforvalteren Brennesetra i august 1851 til Ingebreth
49dekket disse kjøpesummen. Høyet som Halvor hadde slått, avlingen av de nedsatte
49En tinglysning i 1795 sier at Niri Olsen Garaas selger plassen Mellom Hugsted
49fra Halvor til Kofoed som fremdeles heft et på setra og som Ingebreth overtok.
49fulgte Brennesetra med som seter under gården Dyrmyr. Under besiktigelsen og taksasjonen
49gir et godt innblikk i hvor viktig all dyrkbar jord var.
49gård. Første gang vi har funnet setra i tinglysningsbøkene er i 1793. Da overtok postmester
49gård. Han overtok ansvaret for tre pantobligasjoner, og med renter og omkostninger
49i 1810, men manglet tinglyst hjemmel. I 1831 overtok tredje generasjon, Halvor
49Ingebreth hadde Vigersløvplassen da han kjøpte setra, men da han solgte Vigersløv
49Jørgens sønn, Anders Jørgensen Hugsted overtok Mellom Hugsted da faren døde
49Knudsen Vigersløvplads og prisen var 70 sp. Dette utgjorde summen på en obligasjonen
49Lia og gården Dyrmyhr fra boet til Oberberghauptmann Heltzen. I denne handelen
49lita høgde ca. 50 m. øst for Brennesetertjern. Setervollen er til dels bratt, men der hvor
49Mellom Hugsted (løkke 26). Jørgen betalte 65 rd for setra.
49nemlig en gl. Sæter Boe og et gml. Fæe Huus hvilket det sidste behøves at underbygges
49Niels Nielsen Vogt bygselen på Bæver gård samtidig som han kjøpte plassen
49og fl ytta til Breilia beholdt han setra. Da Ingebreth døde, hadde han og kona skrevet
49og måtte pantsatte Brennesetra til Morten Olsen Hugsted for 50 sp 5 sk. Grunnen var
49og nyt Tag paalægges, Ligesom og Taget paa det første tiltrænger forbedring saa blev
49olle litt høgere enn tjernet, og i den er det iskaldt oppkommevann. Setra har nok opprinnelig
49potetene og gjødselen som fantes fulgte ikke med. Han skulle oppbevare dette på setra
49Salget ble først tinglyst i 1863.
49seterbua står er det slett grasvoll, og opp til fj øsene er det ei lita stigning. Det ligger ei
49setra til sorenskriver Hans Wølner Kofoed for 140 sp. Kofoed eide på den tida Bæver
49siden på 1600-tallet.»
49testamente og kona Maren Olene Bendixdtr. overtok den i 1881. Fem år seinere, i
49til dettes i Standsættelse Skiønnet at ville medgaa 12 rd». Vedlikeholdet hadde ikke
49til han kunne bringe det ned på vinterføret. Faren Anders hadde tinglyst rett til bruk
49tilhørt Brenne i Grosvoldkroken, men har antagelig ikke vært brukt derfra
49var fremdeles eier og solgte setra i juli 1803 til Jørgen Andersen Hugsted som eide
49vært helt bra. Kanskje var det Heltzen som kjøpte setra fra Brenne gård.
501886, solgte hun setra til Even Pedersen Hindklev som hadde kjøpt Vigersløvplassen
50a. Etter det
50Anton hadde Bæverplassen (løkke 75). Handelen ble først tinglyst i 1905 og det var da
50at det var bare ei seng, men han forklarte at han hadde delt senga i to med et bredt
50at han bodde på setra noen år. Husholdersken til Even var enke og ble kalt «mor
50av dem. Even betalte 680 kr. Even hadde solgt Vigersløvplassen i 1882 og det fortelles
50Avanja Bæver og Rakel Lien. Sigrid Bæver og sønnen Edvin (18 år) med
50Avanja og Karl Bæver på Brennesetra 1939, første året de var her. Fra v.:
50bestemte Aksel
50ble setra leid
50ble slått. I 1935
50bord, så han mente å ha sitt på det tørre. Om presten godtok denne løsningen kjenner
50bort som hytte i
50brukte 2 uker
50Det blir fortalt en historie om oppholdet på setra. I seterbua var det bare ei seng,
50dette, og det ble meldt fra til presten. Presten syntes vel han måtte følge opp saken og
50fl ere år, det var
50forhørte seg med Even Pedersen om det var slik som det ble sagt. Jo, Even innrømmet
50gjerdene til nedfalls,
50her, men vollen
50Ifl g. sønnen Aksel Bæver lå da mor hans, Anna Bæver, her med krøtter hvert år fram
50ingen seterdrift
50jentene annet arbeid, og i 1920 og 1921 var det Berte Th onhaugen som sto for seterdrift
50lå også her med
50måtte tinglyse at han sa fra seg eierskapet til skogen!
50ned før 1900. Mer der.
50Nilsen», hun fl yttet hit sammen med ham.
50nytt gjerde. De
50og Aksel
50og Aslaug Bæver
50og i årene 1918 og 1919 var det døtrene Agnes og Aagot som var budeier her. Så fi kk
50og siden han og «mor Nilsen» ikke var gift var det naturligvis noen som ikke tålte
50Olav (4 år) på armen. Karl Bæver med Anker (7 år) foran seg.
50prøve seg med
50på å sette opp
50samme skjøtet. Anton sto som eier av skogen helt til feilen ble oppdaget i 1933. Han
50seg for at de ville
50seterdrift . Da var
50Setra gikk til tvangsauksjon i 1903 og Anton Bæver fi kk tilslaget og betalte 600 kr.
50sorenskriverkontoret begikk den store feilen å ta med Sølvverkets skog på Bæver på
50til 1917. Da reiste Anna fra Anton og fi kk seg arbeid som kokke ved Nore-anleggene,
50vi ikke til! Even var nå blitt en gammel mann, de fi kk leie hus på Roshaugen og fl yttet
511950. Det var det Olav Amundsen på Bæver gård som gjorde, men høyet ble liggende
51Anton Bæver døde i 1937, og det var sønnen Karl som overtok Brennesetra og
51Bæver skaff et seg ku. De lå på setra i hvert fall i 1941 og 1942. Fra 1945 til 1953 var
51de åra som gjerdene lå nede. Høyet ble kjørt ned med hest og slepebom på vinterføre.
51det Dagny Lien som lå her med kuene sine. Etter det har det ikke vært seterdrift her.
51H.nr.8291-1 og H.nr. 8292-1
51I alle år som Anton eide setra ble høyet på vollen slått, men det hendte det var lite
51i låven, og noe ligger igjen den dag i dag. Låven står fortsatt. Karl Bæver døde i 1956,
51Ifl g. Olav Bæver så ble vollen slått antagelig fram til 1948, det var siste året det var ku
51kuer i 1936 og 1937. Aksel forteller at de hadde som regel 5 kuer og like mange ungdyr.
51Lindteigsetra – Nordsetra
51Lurdalsskardet, der var det oft e tømmervei. Men fra Kippen og til Brennesetra måtte
51Nordsetra ca 1930.
51og fra da og fram til 1993 var det kona Avanja som sto som eier. Sønnene Anker og
51og kunne greie seg med høykjelke og mannemakt. Siste året vollen ble slått var i
51Olav Bæver overtok da etter moren. I dag er det Olavs sønn Rune som har overtatt.
51på Sælebakkløkka. Høyet ble da fraktet ut ved Kvartus, og de hadde da ingen motbakker
51Sælebakkløkka. Setra ble ikke brukt i 1938-39, men så kom krigen og Avanja og Karl
51veien måkes. Karl og Aksel måtte være med og måke de dagene de ikke var på skolen.
51Vinterveien gikk nordvestover fra vollen og over Skjærbenkmyra og ned på Kippen i
51Vollen vokser nå til med skog.
52«Setra ligger lengst nord på Bæveråsen, i et bakkehell ca. 150 m. fra delet mot Flesberg
521700-tallet, men er ikke
52andre gårder i Bævergrenda, og de siste åra med seterdrift ble det betalt kr. 40 for hver
52del med forskjellige
52delen som var viktigst, for der sto husa.
52den av to setereiendommer,
52Denne halvdelen av setra er første gang nevnt som egen eiendom under et eierbytte
52der sto et skur som ble brukt til ysting. Det datt ned, og gryta sto seinere på ei eise av
52eiere. Seterhusa lå på den
52En beskrivelse, omtrent slik det står i boka «Seterdrift i Sandsvær», utgitt 1992.
52en søndre og en nordre
52er nok ryddet tidlig på
52fra starten. Sætra var
52fritatt for årlig avgift . Den
52har hørt til Lindteigen
52herred. Omtrent 20 m. ned for bua renner en bekk som kommer fra St.Olavstjern,
52Ingebreth Olsen Friis/Lindteigen.
52Ingebreth solgte kun Lindteigsetra til farbroren Peder Larsen Friis som hadde
52ku. Gris var også med noen år, den fi kk mye separert melk å drikke.»
52Lindteigsetra ligger helt
52Lindteigsetra til Knud Jørgensen Finnebraaten, og Knud solgte videre i 1823 til
52navnet tilsier at den
52nevnt i noen handel før
52nord på Bæveråsen og
52Nordre del – Gml. G.nr. 952 – H.nr. 8291-1
52nordre delen. Setrene hadde felles havnegang. Navnet Nordsetra er først nevnt i en
52Nordsetra, kubåser fra eldre tid.
52opp i bakken, og det er dårlig vedlikeholdt. Låven står i en skrå bakke, så det er høge
52pilarer på nedsiden. Det ligger ennå plog, harv og høyslede under golvet på låven. Et
52på en fi n grasvoll, men pipa har ramlet ned og bua er svært dårlig. Fjøset står lenger
52på Lindteigen i 1819. Enka etter Ole Larsen Lindteigen solgte Lindteigen og halve
52rett etter 1800. Da består
52sak i 1860-åra da det bare var en eier. Kanskje navnet sier seg selv, det var den nordre
52sammen med Brennesetra
52småfefj øs var bygget inntil låven, men det er ramla ned. Det ble tatt inn leiedyr fra
52stein. De siste åra var det lite ysting, for melka ble bært ned til gårdene. Seterbua står
53(8276-1).
531865 eksekusjonsforretninger over begge setrene. De var nå en eiendom og ble da
5397 sk. Taksten ble satt til 60 sp. Sakfører Klem pr. kommisjon fi kk høyeste bud 35 sp.
53Adkomst». Det vil vel si at vi ikke kommer lenger tilbake i tid på denne delen, da de
53Augensplass (løkke 33) for 50 sp. Det var bygninger på setra og det kan virker som
53Augensplass og setra i 1838, men setra er ikke nevnt i noen seinere overdragelser av
53Augensplass, så det er ukjent når den ble solgt. Under en auksjon i 1867 er det nevnt
53bare kaldt Nordsetra, navnet som benyttes i dag. Hun hadde et utlegg i Nordsetra på
53ble nevnt i 1820 da Anne Pedersdtr., enka etter Johannes Olsen Hugsted, skulle gift e seg
53Denne søndre delen hørte til Søndre Hugsted (løkke 29) på begynnelsen av 1800. Den
53derimod hverken Selgeren eller de foregaaende Eierne fi ndes at have havt Th inglyst
53det er Ingebreth som har satt dem opp. Enka etter Peder, Kari Jacobsdtr., overtok
53Det viste seg da at Østen også eide den nordre delen av setra. Han kan ha kjøpt den
53en kjøpekontrakt fra januar 1857 og Østen Finnebraaten kan da ha kjøpt denne delen
53etter at skolen hadde startet. Hun forteller at hun fi kk være med og kjøre høy noen
53for andre gang. Det er da bemerket at «Paa ovenstaaende ½ Deel i Lindteisæteren kan
53forlik mellom partene, men oppgjøret uteble og i 1867 krevde hun ved sakfører Klem
53forteller at de fl yttet på setra så tidlig på sommeren at hun opplevde å gå fra Nordsetra
53fra Gullik Østby på Nordre Østby. Enka etter Gullik forlangte i juli 1864 og januar
53fra Nordre Østby. Se mer under.
53ganger. Høyet ble stappet i sekker, det var en arbeidskrevende transport.
53hadde han solgt for mange år siden til Østen Østensen Finnebraaten. Det var ikke
53Han overdro deretter setra til Olavus Østensen Finnebraaten for 40 sp og han fi kk
53i Hugsted som bla. inneholdt plassen Søndre Hugsted. Han opplyste da at Linteigsetra
53ikke har tinglyst handelen.
53Kristian og Gudrun Foss som hadde Larsplassen (løkke 74) fra 1929-1938 brukte
53off entlig auksjon. Gjelda var nå med renter og omkostninger kommet opp i 27 sp og
53opprinnelig 9 sp og 78 sk og det blir vist til en kjøpekontrakt fra januar 1857. Det ble et
53Setra fulgte Søndre Hugsted videre. I 1899 solgte Lars Kittelsen Kaldal sin eiendom
53setra. Høyet på vollen ble slått og fraktet ned til Larsplassen på vinteren. Dattera Gerd
53skrevet eller tinglyst noe ved denne handelen.
53Søndre del – Gml. G.nr. 953 – H.nr. 8292-1
53til Bæver skole de siste dagene før skolen sluttet. Om høsten hendte det at de lå her
53til Østen nevnt over. Setra har seinere fulgt familien og hører i dag til Svendsplassen
53utstedt auksjonskjøte i juni 1868. Olavus hadde Pikkerplassen (8272-1) og var bror
54av Hans Ulberg,
54av Lurdalskaret. Den ble mye brukt i forbindelse med jakt i området, og ble også et
54Brennesetra, på nordsida
54Bæveråsen. Tomta hadde
54den visstnok også brukt som skjulested for hjemmefronten.
54et stykke arbeid han hadde
54han fått som betaling for
54I begynnelsen av 1930-
54imidlertid ikke utstedt
54Jaktkoia på Bæveråsen, Gustav Spiten til høyre.
54Koia ble satt opp nord for
54Koia på Bæveråsen
54noe skjøte mellom dem.
54populært mål for grendas ungdom på tur, både vinter og sommer. Under krigen ble
54Reidar Stangby, Trygve Skogen. Bak: Albert Eriksen, Torger Skalstad, Reidar Brynsplass og Andreas
54som da eide Bæver Gård,
54til å bygge ei jaktkoie på
54Unge bevergrendinger på Beveråsen 1938. Foran fra v.: Helmer Brynsplass, Olaf Østby, Ukjent,
54utført på Bæver. Det ble
54Østby.
54årene fi kk Nils Spiten tillatelse
55alle fall når vi ser
55arbeidstaker, i
55av dette som
55Bergmennene arbeidet under usikre forhold med stor risiko for skade og død, og dette
55Bergveggen ligger ved traktorveien som kommer opp fra Balfot, opp forbi Glanerberget
55Biring i 1759. På den tid levde det to med dette navnet på Kongsberg. Vi velger å
55deres forhold til
55Det ser jo ut som han kjenner sin bibel, og vi får håpe at han var sterk i troen.
55for ham. Ved bergmanntallet i 1771 arbeidet han som hauer ved Dildok skjerp. Vi har
55fra Sølvverkets
55frelser og en stridsmann og fri dem ut».
55Gud år de klager til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en
55Gud. Men det
55ha vært en ideell
55Han henviser til 5 forskjellige steder i bibelen som vi vil sitere her:
55holdning.
55i åsen.
55ikke funnet ut om han noen gang arbeidet i Quartus-gruvene eller Bæver-skjerpet her
55Inskripsjon i Kroneberget.
55Jes. 19, 20.: «Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes
55Jes. 29, 6.: «Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder
55Kroneberget
55Kroneberget, er en bergvegg oppe i Bæveråsen hvor det er hogd inn ei kongekrone.
55Lars Torbjørnsen på Biringsplass. Vi kan vel anta at Bæveråsen var «hjemmebane»
55mot dem, må du ikke ha noget å gjøre!»
55mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!»
55og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue».
55og videre innover åsen. Kongekrona er Fredrik V’s krone. Dette er utført av Peder L.
55Ordspr. 24, 21.: «Frykt Herren min sønn, og kongen! Med folk som setter seg opp
55Peder Biring. Sett
55Peters 1.brev 2.17.: «Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen».
55preget sikkert
55på hans moralske
55Rom. 13, 12.: «Det lider med natten, og det stunder til dag, la oss derfor avlegge
55side må jo Peder
55som var like opptatt
55tro at den som har gjort det er den Peder Larsen Biring som er født i 1734, sønn av
55var nok ikke alle
56– 1715 Peder Paulsen Bechen 1839 – 1846 Carl Wilhelm Boech
56– 1794 Christian Heltzen 1918 – 1974 Niri Lia
56«frille», 80 år gammel. I Sølvverksmanntallet for 1711 fi nner vi en Peder Paulsen fra
56(Løkke 23-24)
561. Paul, 1703-1748, g.1738 på Bragnes m. Margrethe Jørgensdtr. Vogt, fra Vågå
561715 – 1724 Hans Svendsen Lia 846 – 1854 Peder Christian Holst
561724 – 1727 enka Anne 1854 – 1862 Klemet Klemetsen
561727 – 1730 Ole Poulsen Frisch 1862 – 1877 Ole Johnsen Lunde/Sødem
561730 – 1741 Hans Siulsen Bæver 1877 – 1892 Johan Chr. F. Sunne
561741 – 1761 Hans Simon Hansen Bæver 1892 – 1894 Peder Sunne
561761 – 1765 enka og Jens Olsen Kolaas 1894 – 1896 Hjalmar Røraas
561765 – 1770 Mogens Bentzen 1896 – 1897 Gulbrand Torsteinsen Garder
561770 – enka Sophie Helzen 1897 – 1918 Kittel Gulliksen Klev/Lia
561794 – 1803 Niels Nielsen Vogt 1974 – Ragnvald Lia, Roe Lia og
561803 – 1814 Jens Olsen Sunne Torill Andersen
561814 – 1814 Even Olsen Saarbye 2007 – Kirsten Lia og Torill Andersen
561814 – 1822 Lars Gulbrandsen Heramb
561822 – 1839 Johannes Holst
56bebygge en Stenaktige Huse, iligmaade bemelte Plads med Skiegierde vel forvared».
56BECKEN / LIA
56Berghauptmann Johan Fredrich Schwabe ble bygsler på Bæver gård i 1705, «som
56Bævergrendveien 44
56Eiere:
56et Huusmands Seede kaldet Beken som hand nu bor, hvilken Plads hand haft ladet
56Gml. G.nr. 892 – H.nr. 8233-1
56Han bor «In Bever for der Stadt».
56hans Kongl. Maj.st. er tilhørende og til mig allernaadigst er bøxlet». I mai 1715
56har han anfart i 7 ½ år og har før vært matros. Bodde på Dyrmyhr Grund.
56Hedemark, han er 43 år og har arbeidet 2 år som knekt, 4 som hauer og 11 som understiger.
56i Gudbrandsdalen, hadde minst 6 barn. Var ved SV og ble sjaktstiger. I 1732
56Margrethe, 2.gg.1751 m. Siul Olsen Hadeland, d.1757, 37 år gml.
56Navnet Bechen kan komme fra en bekk som kommer fra åsen og renner ut i Lågen
56neste eier.
56Peder bodde her med sin «quinde» Aase Madsdatter, hun døde i 1735 som Peders
56Peders og Aase hadde bla. en sønn:
56Plassen ble ryddet i 1700 og er en av de tidligste som ble ryddet på Bæver Grund.
56Plassen ligger lengst sør i grenda og ble på begynnelsen av 1700-tallet kalt Bechen.
56på sørsida. Rydningsmannen Peder Paulsen kalte seg Bechen. Navnet Lia kommer fra
56Schlanbuschs tider og med hans tilladelse og bevilgning… self Rødte og opdørket
56tinglyste han at Peder Paulsen Becken for «14 aar siden udi Berghauptmann von
571. Anne, 1705-1771, g.1727 m. Ole Paulsen Frisch, f.1702, overtok.
572. Inger, f.1708.
573. Inger Maria, f.1715.
574. Anne Marie, f.1717, tvilling med
575. Inger Maria, f.1717.
576. Hartvig, f.1718.
577. Inger, 1722-1747, g.1743 m. Hans Simon Hansen Lia, d.1759, 58 år. De overtok
57Anne Hartvigsdtr.
57av Svend Hansen på gården Lia i Sandsvær. En Hans Svendsen gift et seg i 1701 med
57Dyhrmyr Grund året etter.
57fem eldste:
57for heretter kalles plassen i mange år for Bechen eller Lia. Han var antagelig sønn
57for å beite fritt. Men det var mangel på gode beiter for dyra ellers og Peder som bodde
57han ønsket å selge plassen, kunne han ikke selge til hvem han vil, den skal tilbake
57Hans Siulsen Bæver på Friskeplass. Ole fi kk utbetalt 100 rd i mellomlegg. Dette
57her etter Hans Simons far, se under.
57hus hos Jacob Jacobsen Snekker. Dette er en god kandidat da han i tillegg heter Lia,
57Hvis dette skjedde måtte han omgående gi beskjed til bygsleren av Bæver gård. Da
57I april 1724 døde Hans Lia og hans antatte kone Anna i september 1726. Hun ble nå
57I manntallet fra 1711 fi nner vi Hans Svendsen Lia, 38 år fra Sandsvær som leier
57I skjøtet er det bekreft et at han kan ta ved og gjerdefang i skogen, men ikke hogge
57Januar 1730 ble det tinglyst et makeskift e mellom Ole Paulsen Frisch på Lia og
57kalt Lia og de betalte for alle klokkene under begravelsen. Datteren Anne og mannen
57Landsværkgrenda i Hedenstad.
57mellomlegget ble betalt av Halvor, eldste sønnen til Hans, dette kom fram under en
57Ole Paulsen Frisch overtok plassen da moren døde. De opptok et lån på 100 rd i
57plassens rydding og for hus. Dette gikk i orden da han solgte plassen i august 1715
57rettssak i 1746, mer om dette under. Halvor ønsket at foreldrene skulle bo nærmere
57september året etter med pant i plassen. De hadde gift et seg i januar 1726. Ole
57til bygsleren (se over). «Eft er Kongelig Kjennelse» skulle han ha fortjent betaling for
57til Hans Svendsen. Salgssummen er ikke nevnt. Selv kjøpte han et hus med løkke på
57tilliggende havn i god stand. Alle som bodde på Bæver Grund kunne slippe ut dyra
57tømmer f.eks. til husbygging, uten Schwabes tillatelse. Han skulle holde skogen og
57Under navnet Hans Svendsen fi nner vi de to yngste barna og under Hans Lia de
57var født ca. 1702 og sønn av Poul Pettersen Frisch og Anna Antoniusdtr. Nolt i
57ved grensa i sør, ble pålagt å passe på at ikke fremmede dyr kom inn på Bæver Grund.
58«Kjøbstaden». Mer om Ole Frisch og Anne Hansdtr. Lia under Friskeplass (løkke 13).
581. Hans Simon, d.1759, 58 år, 1.gg.1743 m. Inger Hansdtr. 1722-1747, 2.gg.1749
582. Halvor, d.1741, 41 år, g.1733 m. Anne Christine (Stine) Andreasdtr. «Eft er
5840 rd etter farfaren, 20 rd til sønnen og 10 rd til hver av de to døtrene. Arven ble
58alderen som er oppgitt da han døde. Hans og Anne overdro plassen til sønnen Hans
58Andersen Sandsværing, hadde 3 barn. Halvor var handelsborger og de hadde 5
58barn.
58Det ble holdt skift e året etter. Det var godt med redskaper og løsøre. Av løsøre kan
58Dorthe Maria, skulle være til oppfostring hos ham på Lia til hun kunne forsørge seg
58Dødelige Afgang». Taksten på 300 rd ble satt under makeskift et. Gjelda var på 260
58for foreldrenes begravelser. Faren Hans døde bare en måned seinere 99 år gammel.
58Forhandlingene ble omfattende da en av Halvors kreditorer, Th eodor Schlanbusch,
58Forsørger os og udviiser mod os den same Kierlige omhygglighed og opvartning, som
58Friskeplass rundt 1710. Han var gift med Anne Simensdtr. Hans og Anne var i slekt
58hadde pant i plassen. Pantet ble stående, og det ble til slutt enighet om at barna arvet
58han forhen og hidindtil udviist, hvorpaa havde ingen Tvist». Han skulle også sørge
58Han skulle påse at de fi kk en «sømmelig opdragelse». Den eldste av Halvors døtre,
58Hans og Anne hadde bl.a. disse barna:
58Hans og Annes sønn, Hans Simon, var søskenbarn.
58Hans Siulsen arbeidet ved Sølvverket. I Hugsted hadde han trolig arbeidet med
58Hans Siulsen hadde først en plass i Hugsted før han fl yttet ned i grenda og ryddet
58hestestall og et vedskjul.
58Husa besto av ei stue med to stuer, kammers og kjøkken, to lader, en låve, et fj øs, en
58i Svene m. Maria Elisabeth Jacobsdtr. Møller, d. 1764, 40 år. Hun 2.gg.1760 m.
58ikke alt hadde gått riktig for seg og hadde fl ere protester på vegne av deres tre barn.
58Jens Olsen Kolaas. Hans Simon overtar.
58Kongebrev, uden foregaaende Lysning», d.1765, 45 år gml. Enke etter SA Ole
58med den første eieren av Lia, Peder Paulsen. I et skift e er det nevnt at Peders sønn og
58nevnes 10 tinntallerkener, et dypt tinnfat og tinn lysestaker. De hadde ei rødkollet ku.
58overtatt. Broren Halvor døde en måned før faren og Halvors kone Stine mente at
58rd, de resterende 40 rd gikk til sønnen for «at han eft er dags dato til vores Dødsdag
58selv. Stine var fornøyd og ville ikke forlange skift e når svigermoren døde. Hans Simon
58sikret med en obligasjon i plassen. Hans Simon ble verge og formynder for barna.
58Simon i oktober 1741, «mens vi nu er ved Sund Fornuft og Forstand og førend vores
58Sønnen Hans Simon mente at skift eforhandlingen var en enkel sak da han alt hadde
58tømmerhogst og kølabrenning. I SV-manntallet for 1711, fi nner vi Hans Schiulsen 68
58år gml. fra Numedal. Han hadde arbeidet 11 år som junge. Alderen passer godt med
591. Hans, 1744-1748.
591. Inger Marie, f.d.1750, ble 14 dager.
592. Anne Mallene, 1746-1747, ble 14 uker.
592. Hans Jacob, f.d.1751, ble 1 time.
593. Lars, 1752-1754.
594. Johannes, f.d.1755, ble ½ år.
595. Caspar Tobias, f.1756, K 1775, han begynte som dreng ved Sølvverket i 1765, og
596. Hans Jacob, f.1759, K 1775, var antagelig også bortsatt. Ungslemmer ved Gamle
59ble åpnet i februar. Skift eforhandlingene denne gang gikk greit, men også denne gang
59datter til forrige eier og hadde vokst opp hos søsteren Anne på Friskeplass. Da hun
59datter til klokker Jakob Jakobsen Møller og Marie Larsdtr. på Enga i Svene.
59de husket eller hadde hørt om hvordan makeskift et i 1739 hadde foregått og hvem
59gammel, og sønnen Hans betalte for «alle Klokker» under begravelsen.
59gift et seg fi kk hun utbetalt farsarven av svogeren på 100 rd og de kom nok godt med.
59gjaldt Dorthe Marias oppfostring. Ei tjenestejente fortalte at hun fi kk mat og drikke,
59Hans gift et seg igjen i Svene i 1749 med Maria Elisabeth Jacobsdtr. Møller. Hun var
59Hans Simon hadde gift et seg i november 1743 med Inger Hansdtr. Lia. Hun var
59Hans Simon og Inger fi kk disse barna:
59Hans Simon og Maria fi kk disse barna:
59Hertzug Ulrichs pukkverk i 1771. Han startet som 8-9-åring.
59hjem igjen. Stine vant ikke fram med eierskapet, men fi kk antagelig utbetalt de 100
59hun ikke var enig skulle hun ha reist dette kravet under skift et til svigerfaren i 1742.
59Inger døde i januar 1747 og det ble betalt for alle klokker under begravelsen. Skift e
59krevde at kontrakten som var inngått mellom svigerforeldrene og Hans Simon måtte
59med svigerinnen Stine som observatør. Det var bra med innbo og løsøre,
59men oppfostring og omsorg bl.a. lesetrening ble det lite av. Moren hadde hentet henne
59Men svigerdatteren var allikevel ikke fornøyd, da hun var satt i en «Fattig og slet
59og svigerinnen avsluttet det hele med et håndtrykk. Svigermoren døde i 1744 86 år
59oppheves. Det ble ført mange vitner, spesielt de eldre fra grenda. De ble spurt om hva
59rd som Halvor hadde betalt ved makeskift et i 1730. Først i februar 1747 falt dommen.
59Retten mente at alle kontrakter og skift er var i orden og kunne ikke oppheves. Om
59som hadde betalt hva. Gamle og nye tjenestefolk ble utspurt om forholda på plassen. I
59tilfalle begge sønnene eller gå til henne og barna og da innlemmes i mannens bo. Hun
59tillegg hadde vitner fortalt at Hans Simon ikke hadde oppfylt sine forpliktelser når det
59Tilstand». I 1746 prøvde hun en ny sak for retten. Hun mente fortsatt at plassen måtte
59var da bortsatt i Bergstaden.
601 Plaug med sin fulde behør, 1 gl ditto, 1 gl Harv, 1 ditto, 1 hjuleBaar Beslagen, 1 Jern
601. Ole, 1761-1764, d. av kopper.
60auksjon.
60bordkniver. Inne var det bla. fl ere bord og skap, 7 trestoler, en stol trukket med lær, 2
60bra med sengetøy og 2 senger. I uthusa var det godt med redskap og «Kiøre Reedskab:
60Bygning hvorudi er et Kammer med Kakkelovn udi, et Kiøkken med Skaarsteen udi.
60Da omkostningene ved auksjonen var trukket fra ble det vel 156 rd til inntekt for
60Det var bra med løsøre. Av tinn fantes 6 tallerkner, en lysestake, 1 brennevinsfl aske
60ditto, 1 Blaae Cartuns ditto, Jakke, 1 Blaae Bays ditto med foder under, 1 Sort Stoff es
60dyr fantes 1 hest, 3 kuer og 1 «aars-gris». De hadde en husbibel og fi re andre bøker.
60en vevstol med tilbehør og 3 vevskier, et hespetre og garnvinne,1 Naale Pute, 2 gl.
60gl. Sten Slaged Slæde, 1 Kiere med 2de Kister og Ben til». Maria hadde en hjulrokk,
60gruve og bodde hos en farbror. Sommeren 1757 solgte han ei løkke på nordsida til
60han kunne overta plassen til denne takst og gi «sine Stebørn en Kristensømmelig
60Hans Simon begynte i gruva som 8-9-åring og i 1732 var han skeidejunge i Kronprinsen
60Hans Simon døde i februar 1759, bare to måneder etter at yngstesønnen ble født. I
60hvilket ei i ringeste maade skal afgaae deres tilfaldne Arve Lodder». Barnas
60Haand Klæde med Sprang, En Sort huve og en Klædes Kurv samt 4 Lue Baand. Av
60januar året etter gift et Maria seg med SA Jens Olsen Kolaas/Bæver, f.1723, og sønn til
60Jens og Maria fi kk en sønn:
60kubbestoler, en gyngestol, en skammel, en barnestol og 4 kister, alle med lås. Det var
60Kyse, 1 hvid Demetes ditto, en Modest, 2 Knippels Hatte, og et par Handsker samt et
60løsøret. I mai ble plassen taksert til 540 rd, og husa registrert som: «8 laft et Vaaning
60Maria døde i desember 1764, og sønnen Ole tre uker etter. Det ble åpnet skift e i januar.
60med Stue paa Søndre Side af Indgangen i Svalen uden Kakkelovn i, paa Nordre
60mestersmed Th ore Olsen. Løkka fi kk seinere nr. 23 og gikk etter noen år tilbake til Lia.
60Nils Th oresen Aasland og Marias svoger Hans Olsen Graaten ble verger for barna.
60og en gml. tekanne. Også en sølvskje, og av steintøy 6 blå og hvite tallerkner og 6
60Ole Larsen Kolaas og Marthe Larsdtr. mer om dem på Lindteigen.
60opdragelse eft er sin Stand udi Deres Kristendom Saavel som udi andre fornødne tilfelde,
60Rannede bomulds ditto, 1 blaat Stoff es ditto, 1 grønt Stoff es ditto, 1 hvid Demetes
60siide af Svalen ere en Stue med Kakkelovn udi og Kielder under, Andre en sex laft et
60sk--, 1 Sort ulden Popelines trøye, 1 Sort fl anels Trøye, 1 Rød Blomede Cartuns
60Skift eforvalteren forlangte rask registrering og takst av plassen og løsøret. Jens mente
60Skilderier. Hennes «GangKlæder» ble beskrevet som : «1 Røed bastes Kaabe med
60Skoed Vedeslæde, 1 eldre ditto, 1 Høyslæde, 1 løv Kurv, 1 gl. MøkeSlæde samt en
60Sølv Hager udi, 1 gl Rannede Stoff es ditto, 1 Sort Flanels Skiørt, 1 ældre ditto, 1 blaat
60Udhuserne ere bestaaende af en Love med 2de Lader inne, item ere en 4re laft ete
60verger kunne ikke bifalle dette, og mente at plassen og alt løsøre måtte gå til off entlig
61«fra Søer til Nord som var i Længde 740 allen
61«Kongelig Commisair og Examinatus Justis Niels Nielsen Vogt». Lia leide han bort og i
61(løkke 5B).
611753 på Eiker. Han var vel en slags forvalter selv om han var SA.
611769 møtte Bentzen og plassen ble oppmålt til:
611801 bodde Steff en Davidsen Koth her med familien. Han var f.1757 og sønn til David
61193 allen paa Lang Linnien var Bredden 433 allen
614 laft ed Vaanhuus under SteenTag, 2 fag Vinduer, en Kakkelovn og Skorsten, under
61500 allen paa atermelte Lang Linnie var Bredden 285 allen
6165 allen fra Søer Enden var Bredden til øst og væst 300 allen
61av Christian Heltzen. Kjøpesummen for det hele var 7000 rd (Dansk Courant). Han
61avsto og overførte kjøpet til justisråd Mogens Bentzen.
61Branntaksten på alle bygningene var i 1767 på 130 rd.
61brorsønn assessor Christian Heltzen som nå hadde overtatt Dyrmyhr og bygselen på
61bud og overbud fi kk Zimmermand, bygsleren på Bæver gård, tilslaget på 560 rd. Han
61Bæver fra farbror Michael Heltzen. I 1787 var det branntakst på bygningen: «8 laft ed
61Christian Heltzen solgte Lia til Niels Nilsen Vogt i 1794. Niels Nielsen Vogt var
61Da gjelda og omkostningene ved begge auksjonene var trukket fra ble det 206 rd
61Den nye eieren Mogens Bentzen var f.1710 på Eidsvold Prestegaard og g.1750 m.
61ga 600 rd for Lia. Den årlige grunnleia på Lia var nå 2 rd 18 sk.
61Heltzen. De hadde minst fem barn og bodde i byen. Ved taksasjonsforretningen i
61Henrichsen Koth og Maren Ebbesdtr., og ble g.1782 m. Anne Olsdtr. Hougsund, f. ca.
61hver «til deres Forpleigning og Opdragelse». De vokste opp i byen, men det er ukjent
61hvor. Enkemannen Jens fl yttet til Niels Th omasen Spiten og i januar 1770 gift et han
61Hæstestald, saa og et Fiire laft et Fæhuus og samme med den tilliggende dyrkede og
61kjøpmann på Bragernes og kjøpte gården Dyrmyhr med Brennesetra og plassen Lia
61Mogens Bentzen døde i Skien 1770. Enka Sophie Heltzen overlot seinere Lia til sin
61morsarv. De tre barnas morsarv var på vel 34 rd til hver. På grunn av den «eldste Søns
61Niels Vogt ble i november 1799 utnevnt til postmester i Kongsberg og det står da
61og paa Nordre Ende Runder Gierdet sig»
61seg igjen med nabodatteren Karen Andersdtr. Brua. Mer om dem på Gaasevolden
61Sophie Heltzen, f.1720 i Christiania. Hun var søster til oberberghauptmann Michael
61SteenTag. 8-laft ed Koe og HesteStald under BordTag. 6 laft ed Love og Lade under
61SteenTag» Branntaksten ble 180 rd. Ti år seinere hadde ku- og hestestallen brent ned.
61Svaghed og den yngstes Ungdom» ble det ved verge Niels Aasland utbetalt 40 rd til
61til deling. Jens fi kk sin halvpart, og da sønnen Ole var død mottok han også hans
61udyrkede Jord vei». Utropssummen på auksjonen ble satt til 500 rd. Etter adskillige
61Vaanhuus under SteenTag, 4 fag Vinduer, en Kakkelovn og Comesil, under SteenTag.
621. David, f.1783.
621. Hans Jacob, f.1787, K 1801, SA, var ved Søndre Hanibals Pukverk i 1805.
622. Marie, f.1789, K 1805.
622. Ole, f.1786.
622.gg.1825 m. Anne Margrethe Nilsdtr. Graaner, f.1799, 4 barn i 1840.
623. Ambros, f.1789.
623. Ole, f.1791, K 1805, SA og «Oppslager i 1805».
624. Karen Maria, f.1793, d. liten.
624. Paul, f.1794, SA, 1.gg.1822 m. Gunhild Marie Nielsdtr. Graaner, d.1822 i barselseng,
625. Johannes, f.1896, g.1817 m. Anne Marie Olsdtr. Hoen, VA, har 5 barn i 1840.
625. Karen Maria, f.1796.
626. Helle, f.1799, kalt Helle Maria.
626. Ole, f.1799, K 1814.
627. Anne Margrethe, f.1805.
62Da SV ble nedlagt i 1805 var Jens overstiger i Fredrich Qvintus Grube. Han fi kk
62En god eiendomshandel for Saarbye.
62februar 1804 da Sunne hadde oppfylt kontrakten. Prisen var nå 600 rbd og Jens Sunne
62gift med Ursula Christiane Grønlund fra Danmark og hadde minst fem barn. Heramb
62Heramb, men da hadde prisen steget til 3000 rbd og han overtok de samme obligasjonene.
62I 1801 hadde de bare sønnen David og yngstemann Ole. Steff en var rennemann ved
62i 5 år. Han døde i 1809.
62Jens og Inger hadde disse barna:
62Jens var f.1756, sønn til Ole Sunnet, Hedenstad, og ble g.1782 m. Inger Marie
62Lars Gulbrandsen Heramb var «JustitsRaad og Overmagasinbestyrer ved Uld og
62Linnedmanufakturet i Kongsberg» og drev med utstrakt eiendomshandel. Han var
62Nordfj ord. Han skrev kontrakt med Jens Olsen Sunne i mars 1803. Salget ble tinglyst i
62Nordre Hertzoug Ulrichs pukkverk da Sølvverket ble nedlagt i 1805 og fi kk hauerlønn
62Olsdtr. Saarby, f.1760. Datter til Ole Saarby, Eft eløt.
62overtok en obligasjon på 400 rbd. Jens var overstiger ved SV. Han hadde kjøpt et hus i
62pensjon og lønna var da 10 rd. Som nevnt over hadde Jens også et hus i byen, og
62på høsten 1814 solgte han huset og Lia til svogeren Even Olsen Saarbye. Han hadde
62Steff en og Anne hadde disse barna:
62Stixrudgata i juni 1801 og hadde dette i tillegg til Lia.
62til sammen 700 rbd. Saarbye solgte eiendommene videre med en gang til Justisråd
62Vogt ble utnevnt til «Kong. Majestæts Sorenskriver i Nordfj ord» og fl yttet til
62vært lensmann i Hallingdal. Prisen ble 2000 rbd og han overtok tre obligasjoner på
631200 sp og Klemetsen overtok Holts obligasjon på kjøpesummen. Klemetsen
6347 år. De ble gift i 1841 og hadde sønnen Ole Johan, f.1841. Andreas var sølvverksarbeider
63auksjonen og fi kk protokollført at kjøper måtte sette opp nytt gjerde på nordsida av
63betalte samme prisen, 1200 sp. Han ga Boeck en obligasjon på beløpet og skulle betale
63Boeck fi kk lov til å sperre fegata, men åpne den når det ble behov. Dette ble en heft else
63bor i Kristiania. Ny eier ble Peder Christian Holst, direktør på Våpenfabrikken. Holst
63Carl Boeck (1808-75) var fra Kongsberg og ble gift 1832 med Lovise Christense
63Det var fl ere med samme navn i byen, men dette var antagelig Johannes Olsen
63Det var ingen leieboere her i 1840. Boeck inngikk en avtale på sommeren med
63doktor Carl Wilhelm Boeck. Kjøpesummen var 1200 sp iberegnet gjeld på 600 sp. Han
63døde i 1822 og familien fl yttet til Danmark. Lia ble solgt på auksjon samme året.
63en pantobligasjon på 1500 sp. Ved 3. gangs auksjon i november fi kk Ole Johnsen
63ga også Holst en obligasjon på 400 sp og betalte 200 sp kontant.
63Gjermundsdtr. og fi kk 7 barn. Lia beholdt han til sommeren 1839, da han solgte til
63Han var også ordfører en stund og på Stortinget for Kongsberg.
63Heuch Barth (1804-82). Han var «Bergmedicus» og den første faste legen ved
63Holst som levde fra 1800 til 1873 og sønn av Ole Hansen Holst og Dorthe Sophie
63I 1847 bodde Andreas Johannesen Skoug på 30 år her med kona Laurine Olsdtr. på
63i 1956. Boeck solgte plassen i juni 1846 og skriver seg da som lektor William Boeck og
63i to meters bredde, stein som ble gravd opp da de anla hage på nordsida av fegata
63Jørgensdtr. Berggrav. Han ble seinere kjøpmann og drev også med utstrakt eiendomshandel,
63kanskje var dette hans første handel. Han ble gift med Christiane Wilhelmine
63kjøpmann Brusgaard, Johannes Holst. Kofoed som nå bygslet Bæver møtte opp på
63Kofoed som nå eide Bæver gård. Boeck var plaget med at tilreisende slapp hestene sine
63Komnes som de hadde overlatt til datteren Kirsti og mannen Hans Jørgen Lie.
63med halvårlige avdrag på 50 sp. Holst var fra Trondheim og var ved KV fra 1842-54.
63måtte imidlertid la plassen gå på off entlig auksjon i august 1862. Han hadde misligholdt
63nord på plassen. Det må ha vært hestefølger fra Numedal og Vestlandet. Mellom Lia
63og arbeidet ved Armen gruve.
63og madam Horns løkke (løkke 22) gikk det inn ei fegate hvor de tok seg inn på jordet.
63Ole Johnsen var f.1801 på gården Lunde i Eiker, og var soldat da han gift et seg
63plassen. Gjerdet var mot ei fegate som skilte Lia og løkke 22.
63på Eiker 1826 med Ragnhild Rasmusdtr. Flesseberg. Han gift et seg andre gang i
63På høsten 1854 solgte Holst videre til kjøpmann Klemet Klemetsen. Prisen var fremdeles
63på plassen og er sist nevnt i skjøtet fra 1898. Sverre Jensen forteller at fegata var steinlagt
63Sødem eller Lunde tilslaget på 1105 sp. Ole og kona kom fl yttende fra gården Sødem i
63Universitetet i Oslo fra 1851-62. Familien fl yttet til Christiania.
63Ved 4. gangs auksjon ble høyeste bud 745 sp, og plassen gikk til handelsbetjenten hos
63Våpenfabrikken. Boeck ble seinere bla. en anerkjent professor i hudsykdommer ved
641. Johan, f.1855,
641854 i Komnes med Karen Kristine Svendsdtr. Lie, f.1808, enke etter Ener Lie. De
642. Svend, f.1857, SA, g.1880 m. Ragna Amanda Johansdtr., f.1860.
643. Berthe, f.1859, kalte seg Bertine i 1875, tjenestejente på Postbrumoen.
644. Karine, f.1862.
645. Margrete, f.1866.
646. Nils Petter, f.1872.
647. Janna, f.1876.
64bodde i 1875 på Bæver gård. (se mer løkke 29)
64Christiania. De skrev kjøpekontrakt med skoleholder Johan Chr. F. Sunne i mars 1877
64datteren Kirsti g.m. Hans Jørgen Lie på gården Sødem i Komnes. Karens arvinger var
64De hadde ei tjenestejente fra Sandsvær, Anne Kirstine Nielsdtr. Skinnes, 23 år. På
64Guttorm hadde vært ved Sølvverket, men ifølge FT-1875 arbeidet han ved Modums
64Guttorm og Karen Marie hadde disse barna:
64Johan Christian Fredrik Olsen Sunne, f.1821, sønn av sagfogd og forvalter Ole
64Jonsdtr. Aasen f.1832, fra Saggrenda. De kom fl yttende fra Saggrenda.
64Karen og hennes datter Line Serine Ludvigsdtr. på 2 år. Ole, Karoline og barnebarnet
64Mekaniske verksted og var antagelig pendler. I FT-1885 losjerte Karen Marie og de
64Nielsdtr. Graaner.
64og Karen Turine g.m. Timand Wessel på Eid i Tuft og niesen Th rine Sahlgaard i
64Ole Christophersen Bæver (løkke 31) og kona Karoline Karlsdtr. Saaby med datteren
64Ole Lunde døde av koldbrann i mars 1876, 74 år gammel. Han og kona hadde
64overlot gården Lie til Karens sønn. Ved FT-1865 her på Lia står Ole som jordbruker.
64plassen hadde de «2 Kveg - ⅛ Lb Rug - ⅛ Lb Byg - 1 Lb Poteter» I drengestua bodde
64plassen hadde de nå «2 Kjør - ¼ Tønde Byg - 1 Tønde Poteter». Leieboere var Guttorm
64Poulsdtr. Sunne, f.1830 i Kbg, og datter til Poul Jensen Sunne og Anne Margrethe
64på 600 kr. Den årlige leia til Statskassen var nå 2 rd eller 8 kroner.
64skrevet gjensidig testamente og plassen ble solgt av arvingene. Oles arving var
64som ble tinglyst året etter. Kjøpesummen ble 5.200 kroner og Johan utstedte en pantobligasjon
64Sunne og Ane Dorthea Klem på Modum. Han ble g.1861 i Eft eløt m. Martine Jacobine
64Svendsen Dokka, f.1834, fra Jondalen, g.1855 i Hedenstad kirke m. Karen Marie
64sønnen Ole Enersen Lie, døtrene Anne Helene g.m. lærer Nils Andersen i Stixrudgata
64Ti år seinere, i 1875, var Live Kirstine Olsdtr. (se Lindteigen) tjenestejente her. På
64to yngste barna på Postbrumoen. Hun var dagarbeiderske med fattigunderstøttelse.
651. Johan Fredrik Kristian, f.d.1896, ble 1 mnd. gml.
651. Olaf Peder Anton, 1862-1864, f. i Eft eløt.
651870-1867. Overtok.
652. Johannes Fredrik, 1896-1972, g.m. Sigrun Natalie Steff ensen, 1892-1975.
652. Olava Dorthea, 1865-1903, f. i Eft eløt, g.1894 m. Hjalmar Gustav Røraas,
653. Kristian Martinius, 1899-1928.
653. Peder Christian Anton, 1870-1897, f. i Eft eløt, ug. Overtok.
65500 kr og betalte 3000 kr kontant.
6578. Sandsværboka skriver at han var nevnt som avskjediget. Under FT-1885 bodde
65datteren Laura g.m. Ola C. Myra fra Jondalen, solgte til Kittil G. Klev fra Lyngdal.
65de solgte og fl yttet til Hjalmars mor. Hjalmar 2.gg. 1914 m. Astrid Ellefsdtr. Mogen,
65døde her i desember 1897. Enka Ovidia og arvingene, sønnene Bjørn Aksel, Ola og
65døde i april 1897 av tuberkulose og bodde på Nymoen. Olava og Hjalmar overtok for
65f.1887 i Hovin, de fi kk to barn Alfred, 1913-68, og Gudrun, 1916-30. Ny eier her ble
65Familien kom fl yttende til Kongsberg fra plassen Tyskland, nå kalt Tysland,
65Garder. Prisen var 5.000 kr og han overtok obligasjoner på 1500 kr, ga Hjalmar en på
65gjeld og fi kk lånt 900 kr av enka Lina Eriksen (løkke 19-21). Etter to år solgte han
65Grethe Katrine Pedersdtr. i Christian Augustsgt. De ble bare sittende på Lia i 2 år før
65Gulbrand hadde gift et seg i 1873 i Svene med Ovidia Marie Olsdtr. Langerud fra
65Gulbrand handlet med eiendommer. Det ser ut til at de bodde her, for Gulbrand
65Gulbrand Torsteinsen Garder, fra Tangen i Flesberg. Han kalte seg Tangen, Aas og
65hengslearbeider. Datteren Olava var tjenestejente i byen. Johan hadde en «lille Pension
65Hjalmar var kjørselmann og sønn til tømmermann Johannes Gulliksen Røraas og
65Johan døde i februar 1892. Barna Olava og Peder tok over plassen, men Olava overdro
65Johan og Anne Margrethe hadde disse barna:
65kr 4.000, overtok gjelda på 3.000 kr og obligasjonen som Peder hadde gitt til søsteren.
65Martin Jørgensen Lia og familien. De kjøpte drengestua med tomt av Johan i 1897, se
65mer under 8233-2.
65Olava og Hjalmar fi kk disse barna:
65sin del til Peder for 4.000 kr inkl. en obligasjon på 1.000 kr. Han overtok også noe
65som forhv. Skolelærer af Oplysningsv. Fond og Sandsvær». Drengestua var utleid til
65startet her. Johan var lærer ved Nårlia og Rud krets 1852-61 og på Tyskland 1861-
65sønnen Peder hjemme, men arbeidet ved Eker Kobberverk, begynte seinere som
65Sønstegard i Flesberg og hadde fi re barn. De hadde Nordre Garder før de kom hit.
65tilbake til søsteren Olava og mannen Hjalmar Røraas som gift et seg dette året. Peder
65u/Øyen i Eft eløt. Plassen ble kalt Skoleplassen da Sandsværs første faste skole ble
66(8294-1).
661. Niri, 1894-1988, f. i Flesberg, g.1918 m. Ingeborg Olsdtr. Østby, 1897-1981,
661904.
662. Hellik, 1898-1969, g.1915 m. Borghild Johansdtr. Aasen, 1899-1981, se Myhra
663. En dødfødt jente i
664. Borghild, 1916-2002,
66arbeidet på «Gamlesaga»/
66Bak fra v.: Kittil Gulliksen Bakke og Marta Helliksdatter.
66bodd der. Snart etter at de kom hit tok familien Lia som slektsnavn.
66bygg, ¼ hl havre og poteter.
66Bævergrendsforhold «en holden
66de overtok.
66det videre. Dette drev han
66f. 1872, også fra Lyngdal. Før de kom til Lia hadde de eid Torvaldsetra i Lyngdal og
66Foran: Hellik og Niri Lia.
66g.1939 m. Torleif
66hadde de tre kuer og 1 gris
66Kittil Gulliksen Klev, f.1871, var egentlig fra Bakke i Lyngdal, men hadde bodd noen
66Kittil hadde drevet med
66Kjennerud, 1911-1970,
66Kjøpesummen var som før, og han overtok de samme obligasjonene. Kittil kjøpte i
66kjøpte tømmer på rot og solgte
66Kongsberg Dampsag. Han
66mann». Under FT-1900
66Marthe og Kittil fi kk disse barna:
66med til i 30-åra, og ble etter
66med tre værelser og kjøkken.
66og enke Marit Nilsdtr.
66og sønnene hadde fulgt med dit. Han ble g.1894 med Marthe Helliksdtr. Karlsrud,
66på plassen og av forråd ¼ hl
66Ramberg, f.1820 i Svene her.
66se 8233-2.
66skogsarbeid og hadde ei tid
66slo seg snart på trelasthandel,
66Sommeren 1901 døde fattiglem
66tillegg løsøre for 100 kr.
66Ute var det «5 Ar af Have».
66Våningshuset hadde en etasje
66år på Kleiv. Moren hans var enke, hadde gift et seg igjen med Kittil Andresson Kleiv,
671. Alfred, 1887-1942, d. på Eiker, K 1902, g.1908 m. Anna S. Gorudvollen, 1888-
671. Ragnvald Olaf, 1919-2007, g.1942 m. Gunhild Ødegård, 1918-1981,
671983, f.d. på Eiker, LA og tømmerhugger. Bodde i 1910 på Hoens øvre mølle på
672. Knut Adolf, f.1894, K 1909, tjenestedreng på Schwabemoen i 1910. Emigrerte
673. Anna Margrethe, f.1896, K 1910.
6736 kroner i året i leie. Etter noen år fl yttet de til Østenløkke, se mer 8235-10.
674. Ole, f.1898, K 1912.
675. Anders, f.1902, K 1916.
676. Karen Johanne, 1905-1906.
677. Henry, f.1907, K 1921.
67Beier (løkke 64). De fi kk sønnen Alfred noen år før de ble gift . Karen hadde sønnen
67brukt i den nye.
67Bryggerhuset i Lia brant i 1919, men ble bygd opp igjen på samme sted. Numedalsbanen
67de stua og bygde opp nytt hus, se 8233-2.
67det tømmerhogst. Han fi kk arbeid i Våpenfabrikken og var der et år eller to, for den
67Drammen og sønnen Karl, f.1897 i Røyken. Ole arbeidet som sagarbeider. De betalte
67drev gården fram til 1918, da overtok sønnen Niri og Ingeborg, men de fi kk ikke
67Eiker med to sønner.
67f. i Krødsherad, se neste eier.
67Flesberg, arbeidet også som sagarbeider og ble gift 1894 med Karen Johanne Knudsdtr.
67Fra 1901 til 1910 bodde Anton Andersen Engedalen her med familien. De fl yttet
67hjemme på Moen med sønnene Alfred og Johan i 1891.
67I 1910 leide Ole Olsen Primskot, f.1860 i Svene, hus her med kona Karoline, f.1863 i
67Ingeborg og Niri fi kk en sønn:
67Johan, f.1889, med Johan Andersen fra Sverige som bodde på Eiker. Hun bodde
67Karen og Anton hadde bl.a. disse barna:
67Kittil Lia restaurerte hovedbygningen i 1906 og bygde nytt stabbur. Han og Marthe
67kjøpte de siste løkkene her i 1903 og 1912.
67kom i 1924. Da måtte låven rives. Noe av tømmeret i låven ble skåret og materialene
67med den gamle drengestua på sørsida som Kittel hadde kjøpt tilbake i 1919. Her rev
67ned i Abelsgate på Schwabemoen, hvor de betalte 7 kr pr. mnd. i leie. Anton f.1859 i
67Niri dreiv med arbeid på hengsle fra han gikk ut av skolen, og om vintrene var
67På sørøstsida av plassen lå det løkker som var eid av folk fra byen, se under. Kittel
67skjøte før i 1933. Gamlefolka bodde i 2.etasje i Lia fram til 1920, men overtok tomta
67til Canada i mai 1912. Reiste over med skipet Eskimo.
681. Gerd, 1924-2006, g.m. Arne Løver, 1920-2000.
681. Margit, f.1923, g m. Rolf Jacobsen, 1920-1995.
681938. Han var fra Gulsplassen i Svene og var g.m. Andrine Kaldal, f.1902, fra Jondalen.
681942, men fl yttet da til Jenny Fulsebakke, og familien er omtalt der, se 8237-4.
682. Herman, f.1927, g.m. Birgit Øyan fra Uvdal.
682. Reidun, 1926-2007, g.m. Oddvar Isaksen, 1923-1993. Drev bokhandel.
683. Bjørn, f.1936, g. m. Eva Hegg, bosatt i Horten.
683. Liv, f.1929, g.m. Richard Arne Sagvolden, 1924-2006, bosatt i Sunnegrenda og
6894 år gammel.
68Aksel og Sofi e hadde disse barna:
68Andrine og Gulbrand fl yttet til Brydeløkka og leide jorda på Flåtaløkka i mange år.
68bodde her med familien sin fra 1920 til 1923. De hadde 2 barn, Ella og Per. Ingen av
68dem hadde begynt på skolen den gang. Etter dem kom Aksel Garder med sin familie
68Deretter kom Gulbrand Koppangen, f.1898, hit med familien sin og bodde her til i
68dreiv med skogsarbeid mens han bodde i Bævergrenda.
68drev kolonialforretning der.
68Fra 1920 til 1942 var det leieboere i 2. etasje i Lia. Postekspeditør Aksel Brede Hansen
68Fra 1942 er det sønnen Ragnvald og kona Gunhild som bodde i 2. etasje. Niri
68gangen fi kk våpenarbeiderne fritak fra militærtjeneste. Men han likte seg bedre på
68Gulbrand døde i 1973, Andrine i 1994. Gullik og Mary Fosso bodde her fra 1938 til
68Gulbrand hadde arbeidet ved Sølvverket ei tid, men fi kk astma og måtte slutte. Han
68Gulbrand og Andrine hadde disse barna:
68med kuer fram til ca.1965, og foringsdyr fram til 1971. Hun døde i 1976 og Niri i 1988,
68Midland, f.1898, der borte. Mens de bodde i Lia arbeidet han ved Numedalsbanen.
68og bodde der til i 1929. Aksel Garder f.1895, het opprinnelig Finnebråten og var vokst
68ombygd og restaurert i 1977.
68opp i Breilia. Han hadde vært på gruvearbeid i Hauge i Dalane og fant kona Sofi e
68Ragnvald og Gunhild fi kk disse barna:
68Seinere dreiv Aksel Garder forretning på Kongsberg i fl ere år. Han døde i 1961, og
68skjøtet eiendommen over på Ragnvald og barnebarna i 1974. Hovedbygningen ble
68Sofi e i 1983.
68Trevarefabrikk og dreiv der til han gikk for aldersgrensa i 1964. Ingeborg og Niri dreiv
68utearbeid og gikk tilbake til hengslearbeid og tømmerhogst. De siste årene han var
68ved Lia-hengsle var han formann. I 1941 fi kk han arbeid ved Kongsberg og Oplands
691. Roe Grim, f.1943-1997, g.1972
691945 dreiv han med malearbeid til han begynte som vaktmester ved Tinius Olsens
692. Torill, f.1946, g.1970 m. Jan
692007.
69Arendal. De bor i Arendal
69Aust-Agder. Er nå pensjonister
69betalte 100 kr kontant og disse lånte han mot halvårlige avdrag på 15 kr.
69Bævergrendveien 40A
69datter.
69Det er i dag arvingene, datteren Torill og svigerdatteren Kirsten som er eiere av
69Dette er et jordstykke på søndre side av våningshuset på Lia og ble solgt av Johan
69dette huset i Lia fra før FT-1885. Huset hadde et værelse og kjøkken.
69eiendommene, og huset med en leilighet i 1. etg. og en i 2. etg. er for tiden utleid.
69Erik Andersen, f.1944 fra
69Far til Jørgen, Martin Jørgensen Lia, var verge for sønnen ved kjøpet. Det var vel
69Fire generasjoner: Fra v.: Roe, Ragnvald, Niri og Kittil
69Fylkeslandbrukskontoret i
69ga Sunne en obligasjon på 250 kr som skulle betales med årlige avdrag på 20 kr. Han
69i en spiss mot sør til bekken som går ut i Lågen. På tomta sto ei stue som ble nevnt
69ikke grunnleie på tomta, den skulle eieren av Lia betale. Prisen var 350 kroner. Jørgen
69Kona til Martin var Tora Kirstine Johansdtr. Braaten, f.1852, datter til Johan Pedersen
69Landsverkgårdene.
69Lia – Gml. G.nr. – H.nr. 8233-2
69Lia benyttet hun navnet Kirstine og de møtte hverandre som tjenestefolk på en av
69Lia.
69m. Kirsten Vestbøstad fra
69Martin Jørgensen Sunne var født 1850 og oppvokst på Voldesundet i Hostvedt. Han
69Martin som var den egentlige kjøperen da Jørgen bare var 11 år. Familien hadde leid
69og har en sønn og en
69og Margith Th ronsdtr. på Bergsbråten eller Rustanbråten i Hedenstad. Ifl g. Ragnvald
69og Torill var ansatt ved
69på Kongsberg Dampsag, så 5-6 år på Stenbek Verktøy i «håndavdelingen». Fra
69Ragnvald arbeidet først på verkstedet
69skole i 1967, til han gikk av med pensjon i 1986. Gunhild døde i 1981 og Ragnvald i
69som drengestue. Nytt gjerde mot Lia skulle kjøperen bekoste og vedlikeholde. Det ble
69Stord. Se 8233-8.
69Sunne til Jørgen Martinsen Lia i september 1887. Tomta er på omtrent 1 mål og ender
69var sønn av Jørgen Helliksen Sommerstad og Anne Katrine Jørgensdtr. Voldesund.
70«Husdame (steker i selskaber)» da de gift et seg. Bodde i Markveien.
701. Jørgen, 1876-1957, f. i Sandsvær, g.1901 m. Hilda Marie Syvertsen, 1870-1954,
702. Anne Marie, 1878-1970, f. i Sandsvær, g.1912 i Strømsø kirke m. Hans Olsen
703. Jørgine Mathilde, 1880-1933, K 1895, g.1918 i Gamle Aker kirke m. em. Peter
704. Th ora Eline, 1884-1984 d. i Oslo, K 1899, syerske, g.1907 m. baker Kristen
705. Helga Otilia, f.1886, K 1900, stuepike i Oslo i 1910, g.m. en trelasthandler i
706. Karen, f.d.1889, ble en
707. En dødfødt gutt i 1890.
708. Marthe Sofi e, f.1891,
70advokatkontor.
70Alfred Ahrholm, f.1866 i Christiania. Peter var hattemakermester og Mathilde
70eier bodde ikke her etter at han
70eller i nytt hus om det ble bygget
70forskjellige steder i byen.
70Føderådet ble verdsatt til 25 kr
70gift et seg, han og familien bodde
70hadde syv barn. De bodde på Peckelsbakken og han var fl øtningsformann.
70han blitt formann ved hengslet.
70hengsle-arbeider og i 1891 var
70I 1904 solgte han eiendommen
70i Drammen og Hans var «kjelesmed» da de gift et seg. Bodde i Drammen, en
70K 1909, bodde i Oslo og
70Martin og Kirstine hadde disse barna:
70Martin var tømmerhogger,
70Mørkassel, 1871-1944, f. på Tangen. Anne var stuepike på gården Kobbervik
70Nilsen Ytterbø, f.1874, fra Ulefoss. Bodde først på Ulefoss, men fl yttet til Skien
70nytt. Under FT-1910 bodde bare Martin J. Lia, 1933, f 1850.
70og foreldrene fi kk føderåd.
70og hadde 3 barn i 1910, Kristen var da sliperiarbeider.
70Sarpsborg.
70sine. De overtok gjelda på huset
70skulle ha fritt hus i våningshuset
70sønn og en datter.
70Sønnen Jørgen som sto som
70til de tre eldste søstrene
70uke gml.
70var kontordame ved et
70årlig og i fem år 125 kr. De
71(8233-4). Skjøte på dette ble ikke ordnet før i 1933. Grunnlaget for dyreholdet var
711972 og fi kk 2 barn mens de bodde her, Anita f.1972 og Elin f.1974. Odd arbeidet som
71arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk. Han døde allerede i 1970.
71Arthur Th on her et eller to år med familien sin. Han var fra Drolsum,
71av Dyremyr skog og kalles Torbergåsen og Vålahagan. Marte døde i 1956, 84 år. gml.
71bodde først Øystein Sollid f.1922 og kona Annette f. Rustand, f.1925, fra ca.1965
71bort. Her bodde bl.a. Hans Strand, f.1938 i Gimsøy, Lofoten og Anne Lise f.Røed,
71Bortsett fra disse har det stort sett vært leid bort til studenter og andre i kortere
71Brøstrudløkka og Sagmesterløkka som Kittil eide og som lå inntil grensa mot Lia. De
71det bygd uthus med fj øs, stall og låve, og som en vinkel av uthuset ble det også bygd
71Det har vært en del leieboere her opp gjennom åra. Midt i 30-åra bodde veioppsynsmann
71Døtrene til Martin som nå eide eiendommen solgte til eieren av Lia, Kittil G. Lia
71Eiendommen ble i 1963 skjøtet over på dattera Borghild. Borghild, f.1916, ble
71Elgfaret. Bryggerhuset ble gjort om til en egen liten leilighet i slutten av 70-åra. Her
71er det bare tomta her som er igjen, samt noe skog opp for Kampestad. Dette er deler
71Etter Kittils død har den ene av leilighetene i hovedbygningen stort sett blitt leid
71f.1943 på Kongsberg. De kom hit våren 1967 og bodde her i to år. Har nå hus på i
71fl yttet hit omkring 1920. Det var ikke meningen at de skulle drive med gårdsbruk,
71g. 1936 m. Th orleif Kjennerud, f.1911, sønn av Olaf Kjennerud og Petra Sønju. Th orleif
71Grete og Åse.
71hadde hest, to kuer, gris og et par sauer. Disse løkkene ble etter hvert solgt unna, så nå
71i det hun kom opp fra Lågen og hadde skylt klær, forteller Ragnvald Lia. Martin Lia
71Kittil levde til i 1966, ble 95 år gammel og var utrolig sprek. Like til det siste syklet han
71kjøpt av Nils Hvashovd i 1920 og satt opp igjen på eiendommen hans på Raumyr,
71kom på gamlehjemmet og døde i 1935.
71maskinfører for PK. De fl yttet herfra i 1978 da de bygde seg hus i Ljøterudkroken.
71men etter kort tid fant Kittil og kona Marte ut at de likevel ville ha dyr, og i 1921 ble
71og kona Arnhild f. Ødegård fra Krødsherad, begge f.1904. De hadde døtrene Oddveig,
71og mange har bodd der etterpå. Kittil Lia bygde opp en staselig to-etasjes villa og
71perioder. De siste åra leide også Th or Simensen (se Bæver Skole 8259-2) her.
71på høsten 1919. Han ga 3000 kroner inkl. ovner og komfyr. Stua som sto her ble
71serveringsdame. De har en sønn og datter, men barna bodde ikke her. Etter dem kom
71sommerstue eller bryggerhus. For å få bygd uthuset ble det kjøpt til et areal fra Lia
71til 1972. Han var bygningsarbeider fra Hovin. Hun fra Flesberg og arbeidet som
71til byen når han skulle handle, sommer som vinter.
71Toril Løyte, (se 8241-3) og Odd Urdalen, f.1953, fra Ljøterudkroken. De gift et seg
71yngstedatteren Marthe hjemme. Kirstine døde i 1911 av hjerneblødning. Det skjedde
721. Alma, 1892-1962, g.1916 m. Kristian Røgeberg, 1891-1943, våpenarbeider. De
721. Kjell Th orbjørn, f.1947. Har vært gift og har nå samboer. Sønnene Ronny
721927 fi kk Erik lov til å slå graset langs jernbanelinna herfra og ned til overgangen i
722. Emma, 1896-1985, g.1917 m. Olaf Andreas Olsen, 1894-1976. Han var lokfører
723. Konrad, 1898-1966, g.1925 m. Olga Hostvedt, 1903-1982, fra Svene, se neste
724. Martha, 1901-1986, ug. bodde delvis her, og arbeidet noen år i Oslo, men levde
725. Erland, 1906-1993, g.1937 m. Dagmar Luraas, 1903-1996, se 8249-8.
72Andre, f.1972 og Th orbjørn, f.1988, bor begge på Kongsberg
72bodd her hele tiden.
72Borghild og Th orleif fi kk en sønn:
72de siste årene på Kongsberg.
72Dyremyrgata.
72eier.
72Erik døde i 1942, og i 1946 skjøtet Karoline eiendommen over på sønnen Konrad
72Erik Knutsen, f.1860, fi kk kjøpt denne tomta av Kittil G. Lia i 1904. Tomta er den
72Erik og Karoline hadde disse barna:
72Familien ble da kalt Lia. De første årene hadde de også hest, og han tok på
72fortsatt i drift . Borghild Kjennerud fl yttet til Skavangertun i 1998, og døde i 2002.
72H.nr. 8233-3 Bævergrendveien 58
72hadde to sønner og to døtre.
72Hokksund traktene og arbeidet mest på Lia-hengslet. Han ble g.1891 på Eiker m.
72I FT-1910 hadde de ei enke logerende, Nicoline Halvorsen f.1841, hun ble fattigunderstøttet.
72Karoline Sandengen, f.1867, fra Eiker, og søster til Borger Sandengen som bodde i
72Kjell driver fi rmaet Kongsberg Renholdsservice som han startet i 1988, og det er
72Kjell overtok 1999 og bor her.
72nordligste av hustomtene på Lia og hadde gjerdeplikt til Lia. Erik Knutsen var fra
72og de fl yttet til Voss. Hadde dattera Solveig, f.1919.
72og tok føderåd. Hun bodde i 2. etg. og levde til i 1961. Konrad og familien hans hadde
72seg forskjellig slags kjøring. Siden hadde de ku i mange år, og etter jernbanen kom i
72så hvis en regnet på timene med dette arbeidet så ble det dyrt høy, men det var andre
72tider.
72Withs gt., altså helt inn til stasjonsområdet. Han trillet stort sett graset hjem i trillebår,
731. Anne Tine, f.1970, g.m. Håvard Martinsen fra Oslo, bosatt i Oslo, og har
731. Arne, 1927-1972, g.m. Gerd Korsgård, 1924-1989 fra Mjøndalen. De bodde
731. Grete, f.1962, g.1987 m. Alf Karlsen fra Kristiansand og bor der, og de har
732 sønner.
732. Ella, f.1929, g.m. Øystein Spiten, 1933-1994, fra Hønefoss. De bodde på
732. Kari Mette, f.1979, g.m. Steinar Marhaug fra Steigen i Nordland. Bor på
733. Ragnhild, f.1936, g.m. Kjell Jørgensen, f.1926 fra Drammen. Bosatt i Drammen
73ble pensjonist. Ingrid har arbeidet som hjelpepleier.
73bygging. Han solgte derfor videre i 1959 til Ole Ulven, f.1924, fra Rollag. Han gift et
73der, og hadde 2 sønner og 2 døtre.
73Eidsvoll og har sønnen Kristian f.2011.
73f. 1944, fra Øygardsgrend.
73H.nr. 8234-5 Bævergrendveien 56
73hadde solgt eiendommen Nordre Håvardsrud i Svene til sønnen Trygve et par år
73ham kom også foreldrene Kristian Bogstrand, f.1907, og Anne f. Garder, f.1913. De
73Huset ble påbygd og modernisert i 1984. Odd var gravemaskinkjører og sjåfør, arbeidet
73i Svene Maskiner før han begynte i Kongsberg kommune hvor han arbeidet til han
73Ingrid og Odd har disse barna:
73Kasper Brynsplass fi kk kjøpt denne tomta av Niri Lia i 1951, men det ble ikke noe
73kjøpte leilighet i Kongsberg. Hun døde i 1982.
73Kongsberg Dampsag. Han døde i 1966, og Olga solgte eiendommen allerede i 1967 og
73Konrad arbeidet i yngre år mye på Lia hengsle, men fi kk etter hvert arbeid på
73Odd Bogstrand, f.1939, fra Svene kjøpte eiendommen og fl yttet hit. Sammen med
73og har en sønn og ei datter.
73Olga og Konrad fi kk disse barna:
73Ragnhild og Ole har en datter:
73seg samme året med Ragnhild Langås, f.1936, fra Kongsberg. Huset ble bygd ferdig
73Slependen og hadde 2 døtre.
73slik at de fl yttet inn i desember 1959.
73sønnen William f.2007.
73tidligere. Kristian døde i 1985 og Anne i 2003. Odd ble g.1969 m. Ingrid Henriksen,
741. Frøydis, f.1960, 1.gg.1981 m. Egil Nilsen fra Ø.Sandsvær. 2.gg. m. Hans Almeli,
741. Svein, f.1957, g.1988 m. Liv Bratterud, f.1964, fra Bekjorden i Lyngdal. De har
741962 var med og startet opp bedrift en Hydranor. Der arbeidet han til han gikk av med
742. Bente, f.1961, 1.gg. m. Arne Ulleberg. 1 barn, 2.gg.1993 m. Hans Kr. Førli, et
742. Johnny, f.1961, g.1987 m. Inger Olsen fra Sandefj ord, f.1962, og bor der, har
743. Tove, f.1964, g.1989 m. Steinar Jensen, 2 barn.
74Anne Lise og Knut fi kk disse barna:
74barn.
74Bjørg og Th ormod har to sønner:
74Bjørg og Th ormod Sandbæk kjøpte denne tomta i 1959 av Niri Lia. Bjørg, f.1938,
74datteren Malin f.1989 og sønnen Morgan f.1991. Johnny er skogsmaskinkjører.
74f.1940, fra Svarstad. Fram til 1963 bodde de i 2. etg. i Myra (8294-1) hos Knuts
74foreldre.
74H.nr. 8233-6 Bævergrendveien 54
74H.nr. 8233-7 Bævergrendveien 52
74har arbeidet som lastebilsjåfør og maskinkjører, men er nå anleggsformann.
74hus og fl yttet inn i 1960. De innredet leilighet i 2. etasje hvor Bjørgs foreldre, Halvarda
74hus på Bekjorden og har datteren Lene, f.1988 og sønnen Stian f. 1995. Svein
74Knut Asbjørn Lia, f.1935, (se 8294-1) kjøpte denne tomta i 1961 av sin farbror Niri
74Knut ble ansatt ved NSB i 1953, og gikk av med pensjon ved utgangen av 1997. Han
74Lia. Bygde hus her og familien fl yttet inn i 1963. Knut ble g.1959 m. Anne Lise Skaug,
74og Bjarne Hellerud, fl yttet inn i 1961. De bodde her til begge døde i 1974.
74og Bjørg begynte der i 1977. Th ormod startet eget mekanisk verksted hjemme i 1991
74Ole har arbeidet som bilmekaniker og på Skjalg Stenbeks verktøyfabrikk før han i
74pensjon. Ragnhild har arbeidet som hjemmehjelp.
74se 8294-1.
74Th ormod arbeidet noe på Kongsberg Bruk før han begynte i Våpenfabrikken i 1961,
74ved siden av arbeidet i KV. Han er fremdeles aktiv i verkstedet.
74vokst opp på 8235-1, gift 1957 m. Knut Th ormod Sandbæk, f.1937 i Svene. De bygde
751. Christin, f.1976, g.m. Knut Magne Alfsvåg, f.1968 fra Bømlo.
751. Kristian, f.1979, bosatt i Kongsberg og samboer med Wenche Rudi, f.1977.
751. Nora, f. 2003.
751800-tallet ble de kjøpt opp og slått sammen igjen. Eierne var alle fra byen, og vi har
751912 av Petter Hugsted for 400 kr.
751949 i Oslo og er pensjonist. Arne er født i 1954 i Fyresdal, og arbeider som prosjektleder
751997. Kirsten er hjelpepleier ved Kongsberg sykehus. Hun fl yttet til Vibeveien. Det
752. Håvard, f. 2005.
752. Linda, f.1981, bosatt i Oslo og gift med Beni Ameni, f.1978 i Kosovo.
75Andersen. Han var innkjøper ved Kongsberg Våpenfabrikk i mange år. Han døde i
75Automotive.
75Christin og Knut har to barn:
75De har 2 barn:
75er nå datteren Christin og familien som bor her. Mannen Knut arbeider i Kongsberg
75før. Roe, f.1943 ble g.1972 m. Kirsten Vestbøstad, f.1943 fra Stord.
75H.nr. 8233-8 Bævergrendveien 50
75hadde antallet doblet seg. Det ser ut som de største løkkene ble delt, men utover på
75hadde da gått gradene fra bud, telegrafi st og jernbanefullmektig til togleder. Anne-
75Kirsten og Roe har datteren:
75Kjøpere var Elisabeth Gislefoss Aasen og Arne Aasen fra Veggli. Elisabeth er født
75Lia, eier av Lia, kjøpte fi re av løkkene i 1903 av Ole Gundersgaard for 800 kr og to i
75Lise har drevet som sydame. Anne-Lise døde i 2012. Knut solgte eiendommen i 2013
75Løkkene ved Lia
75låver. Ved den første taksasjonsforretningen i 1769 var det fi re løkker her, men i 1801
75og fl yttet til leilighet i byen.
75På sørøstsida av plassen Lia ble det rydda i alt åtte løkker. De største løkkene hadde
75Roe Grim Lia fi kk denne tomta av bestefar Niri Lia i 1972, men huset var satt opp året
75Roe var også eier av Lia (8233-1) sammen med sin far Ragnvald Lia og søster Torill
75valgt ikke å ta de med her. To av løkkene «gikk inn» tidlig og ble lagt under Lia. Kittil
75ved Glitre Energi. I tillegg er han knivmaker.
76(under vann) etter dette hengsle var synlig til i 1950-åra. Her på Bikjend-kølabånn
761960-tallet.
76Bebyggelsen der ute ble altså
76bedrift en ESCO ligger i dag.
76betydning Lågen og tømmerfl
76Bevergrendingene, Lågen, fl øtingen og Lia hengsle
76Bikjendhengslet
76bodde i grenda den første
76bruke noen uker eller måneder
76det tilført vannveien. Allerede i 1635 ble det bygget et hengsle ved Bikjend. Rester
76Fløting av tømmer på Lågen
76Fløting var sesongarbeid,
76fordi saga hadde vært der fra
76før Sølvverkets tid. Riktig
76før. Om de fi kk tilført noe
76gang. Det bodde få mennesker
76Hans Skalstad og Fritjof Olsen, tømmer-fl øting på
76her så tidlig, og de første
76i skogen kunne sikkert
76Men Sølvverkets behov for tømmer og ved ble ganske snart så stort at de måtte få
76nok lå det et sagbruk ved
76og de som ellers arbeidet
76oppsto, den såkalte Haugedal
76ovafor Kongsberg har nok
76på fl øting eller hengslearbeid.
76sag som antagelig lå der
76seinere kalt Gamlegrenda
76skjedd i svært liten målestokk
76som slo seg ned her var bergarbeidere,
76tiden etter at Sølvverket kom i
76til hengslet ble nedlagt i 1819. Veden som ble tatt inn ble brent til kull og i deler av
76Tislegård før byen Kongsberg
76tok Sølvverket inn en del av tømmeret sitt og det meste av veden sin i over 180 år,
76tømmer ved fl øting veit vi ikke noe om.
76vedhuggere og kullbrennere.
76Vi kjenner lite til hvilken
76øtingen hadde for de som
77«Greff uen af Laurvigen», førsterett til tømmerkjøp i Lågen. Grevens tømmer var merket
771600-tallet fi kk eierne av Fritzøe-godset Ulrich Fr. Gyldenløve og seinere hans sønn,
77Allerede i 1643 bygde Sølvverket også et hengsle ovenfor Nybrufossen, det såkalte
77Fløtning ved Liahengsle, ca 1920. Nr 1 fra venstre: Erland Knutsen, nr 2 Hellik Spiten, nr 4 ant.
77fra «det Høie og Naadige Herrskabs naadige behag» til deres tømmerfoged Th omas
77hvor også hengslefogdens bolig lå, og nordover langs elva. Hengslet ble tatt av fl ommen
77i 1860, gjenoppbygd og var i bruk fram til 1868. Da ble det bygget et sorteringshengsle
77i 1888 overdratt fra Sølvverket til Øvre Lågens Fellesfl øtnings-forening. Dette var en
77Johan Spiten, nr 9 Gullik Østby.
77litt lenger opp som delvis overtok Stadshengslets rolle. Sorteringshengslet ble
77med en F, og dette ble sortert ut ved Bikjend og sendt videre. I en instruks fra 1724
77og veden tatt inn til sagene på Kongsberg. Også her var det i perioder kullbrenning.
77Stadshengslet og sorteringshengslet
77Stadshengslet. Dette hengslet lå utsatt til, brei elv og stri strøm. Her ble tømmeret
77Sølvverket var ikke alene om skaff e seg tømmer i Lågen. Allerede på slutten av
77såkalte mastetømmeret ble ledet inn og dratt opp.
77ved Bikjend er den såkalte Masteevja, et delvis kunstig utgravd basseng, hvor det
77vel all grunn til å tro at det også gjaldt Sølvverkets fl øting.
77Vi snakker da om området på vestsiden av Lågen ved nåværende Kongsberg Kro,
77Wibe heter det at under vår og høstfl ommene skal fl øtingen drives natt og dag. Det er
77året har sikkert røyken fra milene preget området. Det mest synlige etter virksomheten
781883, men det ble tatt av fl ommen året etter.
78av noen få erfarne folk sammen med skoleungdom og en del pensjonister som syntes
78Bevergrendingene siktet seg heller inn på fast arbeid ved våpenfabrikken og Sølvverket.
78Bevergrendinger som arbeidet ved Liahengslet
78ble vel utført opp mot 1960.
78Det er hele 30 kjøpere som er nevnt i innkallingen, så det var virkelig behov for sortering!
78det var trivelig med noen ukers utearbeid på våren og sommerjobb «på Lågen». Men
78Disse hengslene lå midt i byen, og bilder med svære vedlager fra slutten av 1800-
78er det nok en del løsarbeidere som kan ha vært sysselsatt i fl øtingen eller ved hengslet.
78Etter hvert som de eldre fl øtingskarene falt fra ble det vanskelig å få inn nye
78Fløtingen fi kk mindre og mindre betydning på grunn av at det ble bygd skogsbilveier
78folk, og de som var å få tak i manglet erfaring. Fløtingen fortsatte i 60 og 70-åra, utført
78Folketellingen fra 1865 gir ingen opplysninger om eventuelle fl øtingsarbeidere, derfor
78for Nybrua.
78fungerte sammen med det nedenforliggende Stadshengslet frem til 1925. Da ble
78grunnen til at hengslet og fl øtingen ikke var sett på som en attraktiv arbeidsplass.
78Hengslearbeid og fl øting er som nevnt innledningsvis sesongarbeid. Dette er vel
78Hengslet ved Lia ble ombygd i 1896 og enda større ombygginger i 1909. Liahengslet
78I 1864 hadde eierne av Kongsberg Dampsag anlagt et hengsle ved Lia i Bævergrenda for
78I 1900 veit vi med sikkerhet at bevergrendinger arbeidet som hengslefolk. Hellik
78i 1979 var det defi nitivt slutt. Etter det har hengsleinnretningene forfalt, ingen dopper
78inntak av sitt tømmer. Fem år etter kjøpte de en andel av Skavanger gård på vestsida av
78Liahengslet
78Lågen bla. for opplagsplass. Liahengslet ble i 1883 kjøpt av Fellesfl øtningsforeningen,
78men de hadde allerede i noen år leiet det. Dette lå på en «særdeles hensiktsmessig
78og transport av tømmer på bil overtok. Kort tid fra hogst til levering gjorde at
78plass» som det står i Fellesfl øtingens 100-års-beretning. Lågen gjør her en sving mot
78sammenslutning av alle tømmerkjøperne i Lågen ovenfor Kongsberg, dannet i 1866.
78Stadshengslet nedlagt for godt, og Liahengslet ombygd og påkostet. Nødvendig vedlikehold
78står oppe lenger. Et steinkar i ei tømret kasse står fremdeles ved Lia, men er i ferd med
78tallet viser hvordan hengslet, tømmeret, veden og sagbrukene preget bybildet nord
78Toresen Spiten (8246-1) som var arbeidsformann, og Martin Jørgensen Lia og sønnen
78tylvter tømmer oppover elva, blir trykket på hengslet ubetydelig. Rom for inntakslasten
78tømmeret ikke lenger trengte å barkes. Ubarket tømmer gjorde også fl øtingen vanskeligere.
78ved Lia viste seg å være for liten, så det ble bygd et nytt hengsle ved Bikjend i
78vest. Tømmer som kommer ovenfra går da mot stranda, og selv om det lå tusentalls
78å ramle sammen og forsvinne i djupet.
79arbeidskar, men arbeidet også ved sagene. Sønnen Konrad Knutsen dreiv som hengslearbeider
79brødrene kjente til alt som hadde med hengslearbeidet å gjøre, og det besto av mye mer
79Bævergrendveien.
79Da var det broren Hellik som overtok som formann og var det til bortimot 1960. Disse
79enn å stikke igjennom tømmeret. Det var vedlikehold og utskift ing av dopper, lenser
79fram til 1952, siden ble det sagbruksarbeid. Brødrene Niri og Hellik Lia
79få mann som dreiv med det. Gunvald Hagen (8243-2) kom til Bævergrenda i 1950-
79I 1910 er Hellik Spiten registrert som gruvearbeider, antagelig ved Qartus-gruvene
79Jørgen (8233-2). Jørgen var hengslearbeider all sin tid, men måtte ty til annet arbeid
79med gårdsdrift og skogsarbeid. Niri Lia var hengsleformann de siste årene han
79når det ikke var noe å gjøre ved hengslet.
79og kar, og vedlikehold av båter. Mye av dette var vinterarbeid, og det var bare noen
79som ble nedlagt i 1912. Etter det var Hellik på plass igjen som hengsleformann. Da
79som sto på Lågakanten der hvor den gamle veien til Kampestadgrenda tok av fra
79Tømmer i Lågen ved Liahengsle.
79var der, sluttet i 1941 da han fi kk fast arbeid på Kongsberg og Oplands Trevarefabrikk.
79var også Erik Knutsen (8233-3) kommet til. Erik var hengslearbeider så lenge han var
79vokste opp med hengslet som nærmeste nabo. De begynte tidlig å arbeide der, kombinert
79åra og han arbeidet ved hengslet i fl ere sesonger. Han bodde noen år i Hengslestua
80Alt i alt var ikke Liahengslet noen viktig arbeidsplass. Men det lå nå der, tett ved
80annen rolle, den bandt sammen øst og vest. Det var kortere vei over elva enn ned til
80bl.a. når det gjelder gift ermål at det knyttes forbindelser på tvers av elva.
80byen. Dette gjorde at folk fra begge sider hadde mye med hverandre å gjøre. Vi ser det
80cm over vannet. I denne åpningen ble tømmeret stukket gjennom. De som sto for
80Det var ei bru på hengslet. Det besto av tre deler, to deler som lå på vannet festet
80Det var nok helst numedølene som sto for kjøringen. Transport av kull til Sølvverket
80eksisterer i kommuneplanen, men har ingen høy prioritet.
80farlig, kanskje en meter brei, og ingen rekkverk. Den forsvant kort tid etter at det var
80fl at, brei og trygg å kjøre på fra desember til og med mars. Hovedveien på land lå
80Før dette var isen på Lågen i bruk til mer enn bare å gå på skøyter og å bruke sparkstøtting
80gjennomstikkingen sto på denne brua.
80I riktig «gamle dager», det vil si inntil for ca. 100 år siden, hadde Lågen en helt
80I vår tid ser vi på Lågen som en hindring for forbindelse mellom Bævergrenda og
80Jo lenger ut på vinteren du kom, jo smalere og dårligere ble veiene, med både
80Liahengslet – et høvelig brusted også
80Lågen bandt øst og vest sammen om vinteren
80Lågen var også brukt som vei om vinteren når vi går langt nok tilbake. Lågen var
80med fl øtingen. Brua ble mye brukt av folk fra begge sider, selv om den nok var ganske
80motbakker og utforbakker. Det ble kjørt og kjørt, og sålen av is og snø ble tykkere
80og tykkere. Dette førte til at veiene ble uframkommelig tidligere enn nødvendig om
80Om vinteren ble det raskere å komme seg til byen
80oset i Jondalselva kunne nok være usikker, og Pikkerfossen kunne de jo ikke forsere.
80Pikerfoss ble utbygd er det utenkelig å ferdes på isen.
80på den tiden, men en oppkjørt vei var jo grei å gå på også, og til tider var det skøyteis
80på grunn av kraft utbygging gjorde at en ikke lenger kunne stole på isen, og etter at
80på i de perioder det ikke var snø. Inntil midt i 1970-åra foregikk Kongsberg
80på vestsiden, da som nå, og oppkjøringa fra Lågen var ved Røråsstøa. Isen utenfor
80slutt med fl øtingen. Mange ønsker seg ei bru der i dag, det er et høvelig brusted. Den
80som også ble benyttet for å komme fort opp og ned til byen.
80Stengelsrudsida og Jondalen. Slik har det ikke alltid vært. Vannreguleringen av Lågen
80sysselsatte mange fl esbergbønder vinters tid. I Bævergrenda var det få som hadde hest
80til land, en på vestsiden og en på østsiden, og mellom disse lå en del som var ca. 50
80Travselskaps markenstravkjøring på Lågen ved Bikjend/Gomsrud.
80veien og synlig for folk på vei til og fra byen, så de fulgte nok med på hvordan det gikk
80våren under snøsmeltinga, dette ble kalt «førefallet».
81båt ved berget nedenfor Frodeplass hvor en kunne ro over til Tangen, der travbanen
81Båtstø ja, dem var det fl ere av oppetter Lågen. Ved alle disse plassene var det mulighet
81Båtstøa for elevene lå på Bævergrend-sida ved Vigersløvplassen, det vil si «hos’n Johan
81Christopher Olsen Hogsted som ved en ulykkelig hendelse omkom i Loug-elven da
81Der rodde en over til Bikjend. Og en ved Latherplassen, der Kittil Buin bodde i 70 år,
81det for om lag 300 år siden også en Sundeplass hvor det var vanlig «å sette over». Det
81det var starten på skoleåret. Det ble slutt for godt i 1946, da ble Bæver skole nedlagt.
81Disse «sundstedene» hadde nok enda større betydning så lenge det meste av gruvedrift
81En båtstø eller sundplass var Lågens fergeleier
81en foregikk på Overberget, særlig i Kampenhaugområdet. Før sakkerhusene
81En var visstnok i søndre enden av Bævermoen, omtrent der hvor vannverkets anlegg
81er der Skriverplassen ligger i dag. Og fra 1900-tallet og fram til i dag har det også vært
81for å få lånt båt, eller bli «satt over» når en hadde ærend på den andre siden.
81han paa Isen vilde gaa paa Bierget. Gl. 21 Aar». Han var nok ikke den eneste.
81har den likevel vært viktig, særlig i tidligere tider, fordi den bandt
81hvor man rodde over til støa ved Røråsplass. Det lå alltid båt ved Brynsplass. Neste
81kom, altså før 1805, måtte gruvefolk fra Bævergrenda daglig krysse Lågen, sommer
81ligger i dag. Det var rett over for Gomsrud, eller Nedre Bikjend. Dette fremgår av papirer
81ligger i dag. Ved alle disse plassene var det mulighet for å få lånt båt, eller bli «satt
81Lågen er fortsatt viktig for Kongsberg
81navnet sier at det var sundsted. Denne plassen er etter hvert blitt kalt Vesle-Bæver.
81nok problematisk både når isen la seg og når den gikk opp om våren. Kanskje det ble
81notis i kirkeboken. En ung bevergrending ble begravd 24. april 1795, «Ungkarl
81opplæring i sløyd og håndarbeid, slik at guttene fra Bævergrenda «gikk på sløyden»
81over» når en hadde ærend på den andre siden.
81på Stengelsrud og jentene på håndarbeid på Bæver. Dette sto på i 2 uker om høsten,
81sammen mer enn den skilte.
81Selv om lite kan dokumenteres når det gjelder Lågen som arbeidsplass for bevergrendingene
81Sigvald Asheim i 1946. Men hele tiden etter 1910 var det en ordning når det gjaldt
81skolefri noen dager? Det var ingen felles lærer etter 1910 så vidt vi veit, bortsett fra
81som vinter. Det gikk nok galt noen ganger, noen få tilfeller er dokumentert ved prestens
81Stengelsrud skole og Bæver skole delte lærer
81Stengelsrud skole og Bæver skole hadde tidvis samme lærer, og læreren bodde på
81Stengelsrud. Han måtte annenhver dag over elva, enten på isen, eller i båt. Det var
81var ved Vigersløvplassen, over til Stengelsrud. Bare et par hundre meter nordafor lå
81vedrørende leie av grunn til Fellesfl øtingen i 1884. Den neste var ved Sundeplass,
81Åsen».
82Alle bosteder hadde sin egen vannkilde, mer eller mindre sikker, og når det var
82at byens vannverk er lagt til Bævertangen.
82Tømmersoppe ved Liahengsle.
82vannmangel var Lågen god å ha, både som drikkevann og til klesvask ved elva. Men i
82våre dager har Lågen virkelig fått en viktig rolle i Kongsberg-samfunnet, nemlig ved
83– 1739 Gunder Olsen 1920 – 1921 enka Berthe, Berthe og
83– 1861 Johan Olivarius Horn og Anne Karlsen
83(Løkke 22)
831. Frederica, K 1751, g.1757 m. Hans Jørgen Siulsen Fusche, f.1733 og sønn av
831732 arbeidet han i Dronning Sophia Magdalena gruve.
831740 – 1776 Ole Gundersen Skjerper Hans Konningen
831776 – 1790 Jonas Barth 1921 – 1922 Kittil Lia
831776. Da kalles han Christopher Korterud. Sønn av Christopher Hansen
831790 – 1802 Hans Simon Bang 1922 – 1959 Einar Gravningsmyhr
831802 – enka Ovidia og Johan Horn 1959 – 1966 Ole O. Holtan, Hellik Bækkin
831861 – 1889 Anton Emil og Hansine Andersen 1966 – 1984 Henry Hultquist
831889 – 1920 Østen Finnebraaten 1984 – Tove og Th or Eriksen
832. Anna Dorthea, K 1754.
833. Marie Elisabeth, f.1740, i 1776 var hun «i Tieneste på Frederichshald».
834. Margrethe, f.1744, g.m. Hans og i 1776 «Boende ved Christiania u/Gaarden
835. Maria Magdalena, f.1743, i 1776 «Værende i Kiøbenhavn».
836. Hans, f.1746, d. som liten.
837. Carina/Karen, 1748-1790, g.1769 m. Hans Christophersen Korterud, skift e
83Da det ble holdt skift e etter Gunder Olsen gikk plassen på off entlig auksjon i 1740
83Den første eieren vi vet om er Gunder Olsen. Det ble skrevet skift ebrev i 1740,
83Eiendommen ble seinere delt og løkka mellom Lågen og hovedveien fi kk nr. 45 og
83Eiere:
83fra Hadeland.
83GAMMEL PLASS
83Gml. G.nr. 894 - H.nr. 8235-1
83har selv arbeidet der i 16 år, 5 år som knekt, 5 år som sprenger og 6 år som hauer. I
83Haav paa CancellieRaad Hiorts Eie».
83i 1801 er den kalt Spiten. Ble også noen tiår kalt Andersenløkka etter en av eierne.
83Korterud og Maria Knudsdatter på Mønstreplassen. De hadde to barn og
83løkka på østsida beholdt nr. 22. Denne ble seinere kalt Solvang og er i dag Østenløkka.
83men det fi nnes dessverre ikke mer. I september 1739 dør en Gunder Olsen Pikker 65
83og taksten på plassen var 90 rd. Etter fl ere bud og overbud fi kk sønnen Ole Gundersen
83Ole og Annichen hadde disse barna under skift et:
83overstiger Siul Tovsen Fusche og Susane Jonsdtr. Erta. Minst 8 barn.
83Pikker 43 år gammel fra Jarlsberg grevskap. Han har to sønner i arbeid ved gruva og
83Plassen lå på begge sider av hovedveien og var den andre plassen sørfra. På et kart
83Schierper tilslaget på 91 rd. Ole var født rundt 1710 og gift med Annichen Hansdtr.
83Østenløkka
83år gammel og dette kan være vår mann. I SV-manntallet fra 1724 står Gunder Olsen
84«Koestald og Lade» 12 spd. Den årlige leia til Hans Majestets Casse var 72 skilling.
84«Platzen blev opmaalt som fra Nord til Søer ved Veien var i Længde 342 allen
84«udi Længde fra Nord til Sør var 99 allen
84(Han ble i 1777 beskrevet som Aller Høyst Bemelte Hans Kongelige Majestæds Bye-
84117 allen paa Lang Linnien fra Nordre Ende var Bredden 62 allen»
8435 allen paa lang Linnien var Bredden 20 allen
846 laft et stue med kakkelovn og kjeller under, kammers med skorstein og et tilformet
84April 1762 tilstaaet Findeløn 40 rd». Skjerpet ble påbegynt i 1758.
84beskrevet som en «gammel og skrøbelig Kone» og plassen med alt løsøre og «den paa
84bl.a. kua og alt sengetøyet. Hun fl yttet vel til en av døtrene. Husa ble beskrevet som en
84bodde her på plassen da Hans døde i januar 1776. Karen 2.gg.1779 m. em.
84Det virker som husa lå på den vestre delen mellom veien og Lågen.
84Erich Th omesen Wee/Aardahl.
84Foged, Bye-Skriver og Skift e-Forvalter samt Under Retts-Dommer ved Sølv-Verket
84fra Nord til Søer var i Længde 207 allen
84fra øst til væst i Nordre Ende var Bredden 80 allen
84fra øst til væst paa Nordre Ende var Bredden 55 allen
84Husa på plassen ble ved en branntakst i 1767 taksert til «Vaanhuus» 50 spesidaler og
84I 1732 var han knekt i Segen Gottes gruve og bodde hjemme. Han drev med skjerping
84I 1733 fi kk Ole sønnen Ole med Oliva Olsdatter, det var fl ere faddere fra Bæver.
84I SV-manntallet for 1724 er Ole 14 år, har arbeidet i 4 år som dreng og bor hjemme.
84i Vestre Ende ved Veien var Bredden 14 allen»
84i østre Ende var Bredden 25 allen
84kjøkken med skorstein. En låve og lade, et 4 laft et fehus og et vedskjul av bindingsverk,
84kledd med bord. En urtehage på andre siden av veien og ellers ryddet og uryddet jord.
84Mens Frue CancelliRaadinde Schwabe hadde Bever gård ble det gitt tillatelse til
84nevnt som fi nner av Gamle Ravnaas skjerp. Han ble ved «Kongel. Resolution af 26
84Nok er paa østre Siide af Veien et Indheignet jord Støkke som
84og fra øst til væst paa Søe Enden var Bredden 24 allen
84og udi Berg-Staden Kongsberg). Barth bygde ny låve- og ladebygning som ble rødmalt.
84og udi SøeEnden fra øst til væst var Bredden 94 allen
84Ole døde i 1776, 66 år gammel, og det ble avholdt skift e i april. Enka Annichen ble
84oppmålt til:
84Pladsens Enge bestaaende afgrøde» ble solgt ved off entlig auksjon. Annichen kjøpte
84Plassen ble taksert til 280 rd og solgt til Canselli Raad og Byfoged Jonas Barth.
84Sommeren 1790 solgte han eiendommen til husnæringholder Hans Simon Bang
84Ved den første taksasjonsforretningen på Bæver i 1769 står det:
84ved siden av, derav navnet. I Brünnichs «Beretning om Nummedals Gruber» er han
84å innhegne et jordstykke på sørsida av løkka på østsida av hovedveien. Jordstykket ble
85– tilfalder selgeren».
85(løkke 13) og hadde gift et seg i oktober 1913 med Ingeborg Kristine Wraalsen,
85(løkke 23) året etter for 18.000 kroner.
85200 kroner. Dette var den Østen Finnebraaten som har gitt navn til boligfeltet som ble
85Andersen. I 1877 gikk alt over til bakerens kone, Hansine Andersen som satt i uskift et
85at eventuelle «tilkjente erstatning herunder saavel grunderstatning som ulempeerstatning
85av Kittil løkkene 45 og 20 og ga 7.500 kroner for alt. Det som var igjen av denne parsellen
85Beboelseshuset var for lengst borte og Østen bygde nytt hus på plassen. Huset
85betalte 500 kontant og resten på en pantobligasjon. I oktober solgte han tomta som
85bo. Hun beholdt løkkene til 1889 før hun solgte alle tre løkkene til Østen Olausen
85Da kjøpmann Horn døde, overtok hans daværende kone Ovidia/Olea. Da hun
85Den neste eieren ble som nevnt Einar Gravningsmyhr. Han kom fra Friskeplassen
85døde arvet deres eldste sønn, Johan Olivarius Horn som var tollkasserer i Risør, alt
85ekspropriasjonlinje, altså mellom hovedveien og jernbanen. Samtidig kjøpte Skinnes
85etablert her i 1960-åra. Niri Lia fortalte at løkka ble kalt Andersenløkka, men navnet
85etter at NSB hadde tatt sitt, kjøpte Kittil Lia tilbake i 1927 for 300 kroner.
85etter dem. Han ga i mai 1861 skjøte til bakermester Anton Emil Andersen. I tillegg
85f.1894, fra Gamlegrenda. De bodde på Friskeplassen fram til 1917, og leide så hus på
85Finnebraaten (løkke 1) for 2.800 kroner. Innkludert i prisen var årets avling, taksert til
85for 400 rd. Han betalte 70 rd kontant og skulle betale 60 rd ved nyttår. Deretter skulle
85gikk vel ut.
85Gustav betalte kr 5000 kontant. I september solgte Kittil delen med bygningen på,
85hadde en etasje med 1 værelse og kjøkken. I 1900 bodde enke Kari Graaten fra Svene i
85han betale avdrag og renter hvert år på samme tid. Skjøtet ville han få når hele kjøpesummen
85handelen var også skoglinna som i 1886 ble utskift et fra Kongsberg Sølvverks skog.
85Horn i februar 1802.
85huset, mer om henne under 8235-10. Da Østen døde i 1920 gikk plassen til kona Berit
85I 1924 solgte Kittil en parsell til Ole A. Skinnes, alt på vestsiden av Numedalsbanens
85lå mellom veien og jernbanen til Einar for 1000 kr som han betalte kontant. Forhandlinger
85med Numedalsbanen var startet og Kittil hadde med i tinglysningene
85Møllergata hos Einars svoger, Jørgen Eriksen, før de kom hit.
85og datteren Berta, gift med Hans Konningen. De solgte hele eiendommen til Kittil Lia
85og renter. Da hele summen var betalt utstedte byfogd Barths skift eforvalter skjøtet til
85og som lå på østsida av jernbanen, til Einar Gravningsmyhr for 4500 kroner. Einar
85parsell sammen med en parsell av løkke 20, som grenset inntil hans eiendom. Med i
85På høsten 1922 solgte Kittil fl ere parseller av eiendommen. Gustav Spiten kjøpte en
85seg året etter med kjøpmann Jahn Horn, også kalt Johan. De fortsatte å betale avdrag
85solgte Johan Østre Spiten (løkke 20), som moren Ovidia Horn også hadde kjøpt, til
85var betalt. Hans Simon Bang døde i 1792, men enka Lovise Norsted gift et
861. Rakel Ingjerd Eldore, 1914-1998, g.1943 m. Kolbjørn Hegstad, 1916-1991, har
862. Dagny Helene, 1916-1992, g.1944 m. Arvid Kolkind fra Nakkerud, 1915-1982,
863. Herman Einar, 1922-1991, g.1947 m. Marit Sandvold fra Oslo, fl yttet til Oslo
864. Egil Ingvar, 1924-1976, g.1948 m. Gunvor Irene Hvamb, f.1925 på Fiskum,
86bodde på Nakkerud på Tyristrand, ingen barn.
86boende her til i 1936, da solgte Jøran Gravningsmyhr, mor til Einar, Friskeplass og
86De hadde sønnene Arne f.1922 og Einar f.1926, og bodde her til i 1933 da de overtok
86De to siste var søsken, og Ole Holtan var deres søstersønn.
86der, har 4 sønner.
86deres ble født her. Så kom Olav Gulli, 1896-1982, fra Hvittingfoss, hit med familien
86Egil og bodde der til hun døde i 1975. Det var ingen i familien som ønsket å overta
86eiendommen, så hun solgte i 1959 til Ole O. Holtan, Hellik Bækkin og Anne Karlsen.
86Einar arbeidet i KV inntil han gift et seg. Da fi kk han arbeid ved Sølvverket. Han
86Einar ga plassen navnet Solvang og sønnene Herman og Egil benyttet Solvang som
86Einar og Ingeborg fi kk disse barna:
86Einar solgte unna noen tomter de siste åra før han døde i 1955, og Ingeborg solgte 3
86en datter.
86Etter dem kom maskinagent Magnus Hardangen hit med familien sin. De ble
86familienavn. Bebyggelsen her besto av en hestestall som lå der hvor 8235-10 ligger
86fl yttet hit sammen med datterdatteren Ovidia Aasen, f.1919, og dattera Halvarda
86fra Jondalen. De bodde her til de bygde seg eget hus i 1929 (se 8237-4), og begge barna
86hvor han arbeidet i en sportsbutikk, 2 barn.
86i 1926, bryggerhus i 1934 og stabbur i 1943. Det var Ingeborgs far, Ola Wrålsen f.1857,
86i dag, og en stor tømmerlåve med permanent hesje under overbygg. Låven ble tatt
86mosjon. De hadde et par kuer, gris og høner, og han hadde også en liten sølvrevfarm
86ned og tømmeret skåret til materialer og brukt til bygginga. Han fi kk innlagt strøm
86Numedalsbanen. Hovedbygningen ble bygd i 1923 og hadde to etasjer. Uthus ble bygd
86og tinglyste i 1923 en tillatelse om å føre en elektrisk lyskabel i ei stikkrenne under
86overtok eiendommen etter svigerfaren Oskar Hvamb i Krakebakken og bodde
86sin. Han arbeidet på «Trevaren« og var g.m. Ågot Tveiten, 1899-1986, fra Jondalen.
86som bygde alle husa. Etter han ble enkemann bodde han i bryggerhuset her en 10 års
86som han dreiv med like til han døde.
86som leide hus her var Jenny, Einars søster som nylig var blitt g.m. Hjalmar Fulsebakkke
86Som ovenfor nevnt var det to-etasjes hus her, og altså leilighet i 2. etasje. De første
86syklet til arbeidet i Saggrenda og dreiv småbruket her på fritida, så det ble bra med
86tid fram til han døde i 1945.
86til mens hun bodde her. Hun likte ikke å bo her aleine, og i 1957 fl yttet hun til sønnen
86Ågots hjemsted Nedre Storfossene i Jondalen.
871966. Hultquist bodde aldri her.
87Alfh ild og Olaf Bæver bodde i 2. etasje her fra 1965 til 1971, fl yttet så til Kongsberg
87andre overtok hennes part. I 1966 solgte de hovedbygningen med tilhørende tomt til
87aug.1970 og bodde her til høsten 1971. Mens de bodde her fi kk de sønnen Ole Einar,
87Av de tre nye eierne var det to som kom til å bo her, Ole O.Holtan f.1923 fra
87Dette er hovedbygningen på det opprinnelige 8235-1, med en utskilt tomt. Den ble
87Etter dem bodde Åge Engedalen, f.1949, fra Jondalen her, antagelig i 1973 og 1974.
87f.1901. Halvarda var g.m. Bjarne Hellerud f.1900, våpenarbeider. Ovidia ble g.1940 m.
87f.1917, og kona Gro, f.1920, her. Han var fra Flesberg og arbeidet ved arsenalet på
87f.1937 fra Svene. Halvarda og Bjarne ble boende her til i 1961, da fl yttet de til Bjørg og
87f.1949, fra Tinn Austbygd, g.m. Unni Eriksen, f.1949, fra Oslo, fl yttet inn i 1. etg. i
87f.1951, var fra Uvdal. De har 2 sønner, Kai Roger f.1971, og Kjell Magne f.1973.
87f.1952, fra nabohuset (8236-1). Hun ble i 1974 g.m. Per Harald Langås fra Lurdalen,
87f.1971. Familien fl yttet til Vestfold.
87Familien bygde seg hus på Gamlegrendåsen og fl yttet dit i 1979. Andreas Hagen,
87for en periode, men bygde hus på Sælebakkløkka i 1974, (se 8250-2). Etter dem i 1971
87H.nr. 8235-15 Østenløkka 8
87Hagen fra Rjukan. De har 3 sønner, Roger f.1970, Geir f.1971 og Kai f.1976. Magne
87ham bodde altså Anne Karlsen f.1887. Hun var søster til mor hans og fra Flesberg,
87Han var g.m. Vigdis Hegstad, f.1950, fra Surnadal, og de hadde dattera Rita f.1971.
87Hans Kjenaas f.1918 fra Svene, og de fl yttet dit. Gamle Jøran bodde her til hun døde
87Henry Hultquist fra Oslo, og denne delen fi kk b.nr.15, se under. Ole Holtan fl yttet til
87i 1945. Halvarda og Bjarne fi kk dattera Bjørg i 1938, g.1957 m. Tormod Sandbæk
87igjen i 1979. Ola døde i 1988 og Gro i 1994. Walter Svendsrud bodde mange år i
87kom Jan Gjestemoen, f.1948, fra Nore hit med familien sin. Kona Inger Tollefsen,
87Kongsgårdmoen, hun var fra Hovin. De kom til Kongsberg i 1956, og fl yttet til byen
87Lyngdal. Han var urmaker, ugift og bodde på Kongsberg på den tiden. Sammen med
87Magne Sandengen, f.1949, bodde i 1. etg fra forvinteren 1971. Han var g.m. Wenche
87men hadde vært gift og bodd på Kongsberg i mange år. Anne døde i 1964, og de to
87men har seinere bosatt seg i Veggli.
87og de leide leiligheten i 1. etasje til ut i 1975. I årene 1977-1979 bodde Ola Frågodt,
87Oslo hvor han også arbeidet som urmaker og han døde i 1996.
87Sandengen er rørlegger, og familien bygde hus i Svene og fl yttet dit sommeren 1973,
87solgt av Ole Holtan og Hellik Bekken til Oslomannen Henry Hultquist i november
87Tormod på 8233-6, hvor de begge døde i 1974.
87Åge Engedalen dreiv som murer da han bodde her. Etter dem kom Marit Maurstad,
881. Marianne, f.1981, gift og bosatt på Cuba.
882. Kristin, f.1983.
88allerede året etter til Tove Godstad Eriksen og Tor Eriksen. Tove er født 1957, og
88bryggerhuset, og fl yttet våren 1984 til datteren Jorun og Erling Stangby på naboeiendommen,
88Eiendommen ble overtatt av John Henry Hultquist, f.1942, i 1983. Han solgte huset
88f.1958 i Drammen.
88mens Tor er servicetekniker ved Kongsberg Maskinservice A/S.
88ombygd og renovert i 1984-85 og utgjør nå en leilighet. Tove arbeider som kontorfullmektig,
88oppvokst i Spitegrenda, se 8246-1. I 1980 gift et hun seg med Th or Eriksen fra Darbu,
88se 8235-14.
88Tove og Th or bodde på Darbu og på Kongsberg før de kjøpte huset her. Huset ble
88Tove og Th or har to barn:
88Østenløkka 2017.
89(Lågdalsmuseet). Solveig døde i 2000.
891. Liv, f.1935, g.1955 m. Bjørn Gustav Pedersen, f.1933, fra Drangedal som var
891. Aase, f.1946, g.m. Halvor Lie, f.1944, fra Gransherad - se 8235-28.
891928-1991, fra Kinn, nær Florø. Før de bygde her hadde de bodd i bryggerhuset hos
892. Karin, 1938-1987, 1.gg.1957 m. Ove Svarthumle, f.1936, fra Os ved Bergen, en
892. Wenche, f.1949, g.m. Roar Jelstad. Roar døde i 2013. De har en sønn og ei datter.
892), og fl yttet til Bevergrenda. Han hadde til da drevet med skogsarbeid, mest hogst,
893. Inger Lise, f.1952, g.m. Petter Rekdal fra Stavanger, bor i Oslo. De har en sønn
89befal på Heistadmoen. De fl yttet seinere til Voss, fi kk 2 sønner.
89bygde hus her og fl yttet inn i 1952. Olaf, f.1924, fra Darbu ble g.1945 m. Liv Larsen,
89datter, ekteskapet oppløst. 2.gg. m. Per Hovstad, 1934-1993, fra Setesdal. De
89døde i 1999. Solveig sto på torvet i mange år, og arbeidet seinere på kafeen på Glitre
89eier.
89Einar Gravningsmyhr en 3-4 år og så i den gamle stua som sto på 8235-10.
89fl yttet fra Bevergrenda i 2010 og solgte da sin andel til Geir Helgerud som er nåværende
89fl yttet til Holmestrand, fi kk en sønn og ei datter.
89Geir Helgerud er f.1972 i Kongsberg og har sønnen Eivind, f. 2003.
89H.nr. 8235-5 Østenløkka 11
89H.nr. 8235-6 Østenløkka 9
89Hans og Solveig fi kk 2 døtre:
89Liv og Olaf fi kk disse barna:
89Liv og Olaf Th omassen kjøpte en parsell på ca. 4,5 da. av Einar Gravningsmyhr i 1949,
89men kom inn ved Kongsberg Våpenfabrikk og arbeidet der til pensjonsalder. Hans
89og ei datter.
89seinere Hjalmar Aasen. Hans, f.1903, på Skalstad i Lyngdal og sønn av Hans Skalstad
89sen. og Kari f. Kjølås. Han fl yttet derfra til Jørnsplassen u. Skartum i 1910, og siden
89solgte Jørgen sin andel til Nina. Hun solgte en andel i 2008 til Geir Helgerud. Nina
89Solveig og Hans Skalstad kjøpte tomta av Einar Gravningsmyhr i 1948. Han var
89Solveig solgte eiendommen i 2000 til Nina Østergaard og Jørgen Bakkerud. I 2004
89Solveigs farbror. Huset ble ferdig i 1950. Før det bodde de på 8260-1 hos Johan og
89til Vestre Ulland. Ble g.1935 m. Solveig Gravningsmyhr, f.1910, se Haugen (8269-
901. Charlotte Nørstebø, f.1993 og samboer med Ole Ivar Sjøberg, f.1994.
901. Jannicke Madsen Nordahl f.1976 gift med Lars Nordahl f.1977, bosatt i
901). Gerd fl yttet ut i 1977, men Henning bodde her til 1983. Etter han kom Trond
901960, og etter det bodde han her mer og mer, og til slutt bodde han her fast. Ingrid
901986, da familien kjøpte hus i Kongsberg. Trond drev da som snekker.
902. Linda Kristin Nørstebø Lie, f.1999.
902. Vetle Kristiansen Larsen, f.1999
90Adolf Arvesen var g.m. Ingrid Olaussen, f.1906, fra Vestfossen. Hun døde allerede i
90Bente er barnepleier.
90Bente og Svein har to barn:
90Bjørg Simensen satt med huset til i 1986. Da ble skjøte utstedt til Svein Kristiansen,
90De første åra Bjørg eide huset ble det bortleid til Anders Haga og familien fra
90eiendommen overført til henne. Hun bor på Nesodden og har en datter. Målebrev på
90Einar Gravningsmyhr solgte denne tomta i 1954 til Adolf Arvesen, f.1900. Han var
90f.1955, og Bente Larsen, f.1964, og de er nåværende eiere. Det gamle huset ble revet,
90f.1968, og fl yttet til byen.
90Fosso, f.1961, her med familien. Han og kona Vigdis Jakobsen, f.1961, hadde gift et seg
90H.nr. 8235-7 Østenløkka 3
90I 1973 ble det utskilt ei tomt til dattera Aase og mannen, og i 1974 ble det solgt ei tomt
90i 1981, og de fi kk sønnen Are, f.1981, og dattera Silje, f.1986. De ble boende her til i
90i 1991, og Olaf bodde her aleine til i 1995 da han solgte til dattersønnen Vidar Lie,
90Krokstadelva.
90Linda.
90lokomotivfører ved NSB, og hadde vært bosatt på Voss inntil han i 1946 fl yttet tilbake
90Nørstebø, f.1971 og hun arbeider som renholder i Kongsberg kommune. De har datteren
90og Adolf har datteren Bjørg Simensen f.1937. Da faren døde i 1974 ble hjemmelen på
90og Kristiansen/Larsen bygde nytt på samme sted. Svein er snekker og bilmekaniker,
90satte opp ei hytte her på tomta, og den ble brukt som fritidsbolig til først i 60-åra.
90til Kongsberg og bosatte seg med familien i barndomshjemmet i Kragsgate. Arvesen
90til Tore Strøm. Olaf arbeidet i Våpenfabrikken til han fi kk pensjon i 1984. Liv døde
90tomta utstedt i 1975, areal 1720 m2.
90Tunhovd. Fra 1976 bortleid til Henning Th omassen, f.1952, og Gerd Spiten (se 8240-
90Vidar arbeider som sporskift er i Mantena (NSB). Han er samboer med Wenche
90Vidar og Wenche har barna:
911. Sverre Ludvig, f.1936, g.1962 m. Turid Langaas, f.1940, se 8235-27.
911956: Husbygging på G.nr. 8235-9. Bak: Karl Jensen og Hellik Aas. Foran: Ove Svarthumle, Erling
912. Torolv Kolbjørn, f.1938, g.1963 m. Solveig Martinsen, f.1942, fra Hakavik.
913. Eva Marie, f.1944, g.1969 m. Oddbjørn Ramstad fra Skjåk. Eva er lærer og
91dreiv der i 2 år. Familien bodde 2 år i Breilia før det ble bygging. De var vel de siste
91døtre og en sønn.
91entreprenørfi rmaet Petter Kristiansen A/S, er nå konsulent i Prokonsult A/S på
91fra 1940 til 1951. De kom i 1952 som forpaktere til Skriverplassen i Bævergrenda og
91Gunda og Karl har disse barna:
91H.nr. 8235-9 Bævergrendveien 62
91Ingeborg Gravningsmyhr solgte denne tomta i 1956 til Karl Meyer Jensen, f.1910. Karl
91Jensen var f. i Valnesfj ord i Nordland. Han kom til Sør-Norge som 8-åring, og familien
91Kolbjørn er teknisk utdannet og arbeidet mange år for Selmer i Sarpsborg og
91Kongsberg. De har en sønn og ei datter.
91Oddbjørn lærer og fylkesmusiker i Sogn og Fjordane, bor i Kaupanger. Har 2
91Oslo, men kom til Kongsberg i 1973 og bygde seg hus her. Var teknisk sjef i
91på Nes. Karl var skogs- og anleggsarbeider, men begynte med forpaktning i Ål og Nes
91slo seg etter hvert ned på Nes i Hallingdal. Han ble g. i 1936 m. Gunda Anderdal, f.1909
91som bodde der oppe.
91Stangby og Kolbjørn Jensen. Solvang i bakgrunnen..
92«gaar bort i husgjerning». Hun var fra plassen Kleiverud under Hvamb, og enke etter
921). I 1910 var hun tilbake på Graaten som hun fortsatt eide. Kari bodde visstnok en
921963 var det sønnen Sverre med familie som bodde i 2. etasje. Da de fl yttet inn i eget
921977 og kom ikke i arbeid igjen. Gunda og Karl solgte huset i 1987 til barnebarnet
92bror til Jakob Olsen Spiten (se 8244-1). Han hadde før vært g.m. Berit Torstensdtr.
92Deretter fl yttet sønnedatteren Ellen inn. Hun overtok huset i 1987, og ble boende her
92Det er Karoline og Ola Olsen. Han var f.1860 og fra Nordre Primskott i Svene,
92det står at huset besto av et værelse og kjøkken. Den gamle stallen var «værelset», og
92døde i 2004.
92Ellen har fl yttet tilbake og bor her med samboer Th omas Håkonsen Pettersen. Far
92Ellen Langaas Jensen, og kjøpte seg leilighet i byen. Karl døde samme året, og Gunda
92fra Kongsberg, var ungkar, og døde i 1998. Nabojenta Anne Tine Bogstrand, f.1970 og
92H.nr. 8235-10 Østenløkka 1
92hadde ei datter fra før, Berit som ble g.m. Kristoff er Hugsted på Kalveplassen (8281-
92Han var innom her mange ganger i 20-åra da Ola og Karoline Olsen bodde her. En
92Her sto det første beboelseshuset på boligfeltet som i dag kalles Østenløkka. Det sto
92hus i 1973 var det Turids mor, Magnhild Langaas, som overtok og ble boende til 1982.
92Huset ble bygd i to etasjer med 2 leiligheter, og Gunda og Karl bodde i 1. etasje. Fra
92i 1900. Det var da Østen Olaussen Finnebraaten som eide løkkene her, og
92I 1921 kjøpte Kittil G. Lia løkkene, og det er kommet andre folk i den vesle stua.
92inn etter ham. I 1. etasje bodde Henning Halvorsen, f.1963, fra 1989 til 1996. Han var
92Karl og sønnen Sverre startet sprengningsfi rma i 1964. Karl ble rammet av slag i
92kjøkkenet besto av et tilbygg i reisverk med enkel bordkledning fortalte Ragnvald Lia.
92kledd med aviser for å stenge litt for trekken.
92kunne se at møkkagluggen var kledd igjen, og på innsiden var veggene i kjøkkenet
92lærer Kristoff er Kristoff ersen. De hadde bodd på en av Graaten-plassene i Svene. Hun
92opprinnelig en hestestall her (se 8235-1) og vi veit at det bodde folk her ved folketellingen
92periode oppe på Fugleplassen. Hun bodde på Glabak da hun døde i juli 1923.
92Ramstad som døde i 1892. De hadde ei datter, Anne Marie f.1890, som vokste opp på
92samboer Per Arne Enger bodde her også en god stund.
92til 1995. Gjermund Olsen bodde her 1996-97, og Kjetil Kristiansen m. familie fl yttet
92til Th omas, Einar Pettersen bor i 2.etg.
92Torsteinsplassen i Svene og døde der som fattiglem i 1905. Sønnen Ole ble f.1891, han
92Ved folketellingen i 1900 bodde Kari Graaten her, f.1851 i Svene. Hun var enke og
92vokste opp hos faren. I 1875 fi kk Ola attest av presten for å gift e seg igjen. Han gift et
931. Ingrid, f.1929, g.m. Oddvar Andersen fra Sandar. 5 barn.
931. Stian, f. 1998
931919. Ola og Karoline bodde her til i rundt 1933, da ble de så skrøpelige at de fl yttet
932. Tobias, f. 2004
932. Tora, f.1931, g.m. Kristen Pladsen fra Ådal, 4 barn.
933. Gudmund, f.1932, g.m. Tordis Bjerknes fra Sandsvær, 3 barn.
934. Astrid, f.1939, g.m. Arne Nedreberg, Breim i Nordfj ord, ei datter.
93Andreas, f.1897, i Røyken mens de bodde på gården Dagslet, og Ola arbeidet som
93Anne døde i 1981 og Gunnar i 1986. Dattersønnen, Tore Pladsen, f.1961, fi kk skjøte
93Anne og Gunnar hadde:
93brukt som revematkjøkken. Revefarmen ble avviklet, og stua ble igjen gjort beboelig
93bygde seg hus i 1952, se 8235-6.
93da Gunnar døde. Han satt med huset til 1990, da solgte han etter å ha gjort ganske
93de bodde da på Lia. Sønnen Karl slo seg ihjel ved en sykkelulykke i Klokkerbakken i
93De gift et seg i 1995 etter å ha vært samboere siden 1989. Ekteskapet oppløst og
93det ble et hus som svarte mer til tidas krav. Anne og Gunnar bodde her aleine, barna
93Drammen. Han dreiv som løsarbeider, bl.a. med grøft egraving. De fi kk sønnen Karl
93Einar Gravningsmyhr kjøpte løkkene av Kittil Lia i 1922. Noen år etter at Olsenfamilien
93Florø, og er programmerer. De er gift og har barna:
93for folk. Olaf Th omassen bodde her med familien sin 2-3 år, antagelig fra 1949 til han
93fortsatte ombyggingen ved å bygge på huset i begge ender. Mette og Eirik har 2 barn:
93hadde eid og drevet småbruket Nedre Ransåsen før de kom hit. De bygde på stua så
93Hvashovd. Han var f.1903 i Flesberg og g.m. Anne Gulliksdtr. Kloppås, f.1897. De
93I 1956 solgte Ingeborg Gravningsmyhr denne stua med et mål tomt til Gunnar
93I 2007 solgte de eiendommen til Sølve Frøyen og Tone Odberg Karlsen og de er
93Kjøpere var Mette Berg, f.1964 og Eirik Lie, f.1966. De fl yttet inn her i 1991 og
93Mette fl yttet med barna til 8235-14.
93mye ombyggingsarbeid.
93nåværende eiere. Tone er født 1967 på Kongsberg og er lærer. Sølve er født i 1966 i
93på gamlehjemmet. Karoline døde i 1939, og Ola i 1941.
93seg borgerlig på Sorenskriverkontoret i Numedal med Karoline Antonsdtr. f.1861 i
93var fl yttet ut begynte Einar med en liten revefarm, og da ble dette huset en tid
93var for lengst voksne og fl yttet ut.
93ved et tresliperi. De kom til grenda før 1906, da ble sønnen Ole konfi rmert og
93veiarbeider. Ved FT-1900 bodde de ved Hillestadhengslet i Sandsvær, Ole har arbeidet
941. Jan, f.1961, g.m. Bente Stakkestad, f.1967, har 3 sønner.
941. Mona, f.1961, samboer med Bjørn Naug og bor i Hof, Vestfold.
942. Geir, f.1961, ug., bor i Ljøterudkroken.
942. Åge, f.1963, ug. 1 datter, bor i Svene.
942). De bygde huset her og fl yttet inn i 1967. Ernst arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk
94Dampsag, men var så i mange år vaktmester ved Vestsiden skole inntil han gikk av
94De har to barn:
94Denne tomta ble solgt i 1956 fra Ingeborg Gravningsmyhr til Ove Svarthumle som da
94Ei tid bodde også Elsas barn fra tidl. ekteskap her, Toril Moe f.1952 g.m. Bjørn
94Eriksen (8276-1), og Ole Johnny Moe f.1950, bosatt i Th ailand. Samboerskapet ble
94fl yttet inn i nytt hus her i 1970.
94H.nr. 8235 -13 Østenløkka 2
94H.nr. 8235-11 Østenløkka 13
94H.nr. 8235-12 Østenløkka 15
94habil hardingfelespelemann. Han eier også farsgården Øvre Bråten i Eggedal.
94Han døde i 2011. Hans to barn Mona og Geir arvet eiendommen, og er
94Hans Skalstad som eide nabotomta fi kk kjøpt den av svigersønnen i 1961. Han solgte
94i 1969 til Randi og Torleif Bråten. Torleif, f.1928, er fra Eggedal og gift et seg i 1957
94Kristian Nilsen, f.1923, fra Svartås, kjøpte tomta her i 1961. Han var den gang samboer
94m. Randi Vinger, f.1934, fra Flesberg. De bodde i Drammen og på Kongsberg før de
94med Elsa Moe f. Løf, fra Lurdalen. Huset her ble bygd i 1961-62.
94med pensjon. Randi har arbeidet som ekspeditør i Sverdrups Bokhandel. Torleif er en
94nåværende eiere.
94oppløst. Kristian har drevet med mye slags arbeid, mest som snekker og bygningsarbeider.
94Randi og Torleif har to sønner:
94Ruth og Ernst Ruud fi kk skjøte på denne tomta av Holtan og Bekken i 1962. Ernst
94Torleif Bråten arbeidet som høvelmester på Gilhus Bruk og seinere på Kongsberg
94var g.m. Karin Skalstad, se 8235-5. Ekteskapet ble oppløst og det ble ingen bygging, og
94Wilhelm Ruud, f.1917, ble gift 1959 m. Ruth Hagen, f.1926 fra Spitegrenda. (se 8243-
951. Odd Roar, f.1952, g.1983 m. May Rostad, f.1960, fra Rollag, har en sønn.
951. Ståle f. 1972, han er utdannet sjøkaptein, bor i Tønsberg.
952007 og er nåværende eier. Hun arbeider som landskapsarkitekt i Kongsberg. Reidar
95bodde her aleine etter at hun ble enke, men hadde en hybelleilighet som hun leide
95bort. Ruth døde i 2005. De hadde ingen barn. Ruths bror Rolf Hagen (se 8243-2)
95De har datteren Ingebjørg f. 2001. Ekteskapet oppløst. Anne kjøpte eiendommen i
95Ekteskapet oppløst.
95elektriker. Signe arbeidet noen år på Tinius Olsens skole. I 2001 fl yttet de til byen, og
95Erling er rørlegger og var ved vedlikeholdsavdelingen i Kongsberg Våpenfabrikk,
95Erling Stangby, f.1934, (se 8273-3) kjøpte denne tomta i 1963 av Holtan og Bekken.
95far, Walter Svendsrud 1918-1989, bodde i fl ere år i et eget hus på eiendommen.
95fl yttet da inn her.
95fra Ål.
95H.nr. 8235-14 Østenløkka 19
95H.nr. 8235-16 Østenløkka 20
95Huset ble bygget i 1964, og i 1965 ble han g.m Jorunn Marie Svendsrud, f. 1942, og de
95i nytt hus her i 1968. Signe hadde fra før sønnen Jan Bekkjorden, f.1948. Han er g.m.
95i Svene fram til 1961, så leide de hus på Gaasvolden og ble boende der til de fl yttet inn
95Jorunn og Erling har en sønn:
95kjøpte eiendommen av sin søster i 1999, og huset er nå utleid.
95mange år i våpenfabrikken og Kongsberg Gruppen. Begge er nå pensjonister. Jorunns
95Reidar arbeidet som buss-sjåfør mens de bodde i Svene, men har siden arbeidet som
95Reidar og Signe Sæther kjøpte denne tomta i 1967 av Ole Holtan og Hellik Bekkin.
95Reidar Sæther, f.1924, er fra Svene og ble g.1952 m. Signe Hvashovd, f.1927. De bodde
95seinere ved Kongsberg Industritjenester A/S. Jorunn har arbeidet som sekretær i
95Signe og Reidar har sønnen:
95solgte eiendommen til sønnen Odd-Roar som da var gift med Anne Ribberud f.1970
95Solveig Dahlen fra Gransherad og har to sønner.
95Sæther døde i 2008.
95til han døde i 1978. Ruth arbeidet også i våpenfabrikken fra 1962 og til 1977. Hun
961. Mette, f.1964, g.1995 m. Eirik Lie, se 8235-10.
961. Roy, 1963-1991.
9614-åring. De ble gift 1963 og bodde på Kongsberg de første åra.
962. Bente, f.1964, g.1992 m. Jan Morten Gimse, f.1961. De eier og bor på Hagen i
962. Roger, f.1968, g.1996 m. Marianne Oskarsen, har ei datter.
967-åring og vokste opp der. Britt f. Wetterstad, f.1944 i Ø.Eiker, men kom til Rollag som
96ble g.1962 m. Målfrid Lande, f.1941, fra Ulleberg-kroken i Hostveit.
96Britt og Ragnar Berg fi kk skjøte på denne tomta i 1967 av Ole Holtan og Hellik Bekkin.
96bygd og var klart til innfl ytting høsten1968. Kåre Langgård, f.1937, var fra Svene og
96De ble gift i 1958 og bodde på Kongsberg før de fl yttet hit på høst-kanten 1968.
96De hadde to barn:
96Det ble satt opp grunnmur her samme året, men selve byggingen skjedde i 1968/69,
96H.nr. 8235-17 Østenløkka 22
96H.nr. 8235-18 Østenløkka 24
96H.nr. 8235-19 Østenløkka 21
96Hostveit.
96huset og bodde her. Roy døde som nevnt i 1991, og Bente solgte huset i 1993 da hun
96Kåre var funksjonær i Våpenfabrikken, arbeidet bl.a. på lønningskontoret. Han døde
96med innfl ytting i 1969. Ragnar er f.1939 i Bingen, Ø. Eiker, men kom til Rollag som
96Målfrid og Kåre Langgård kjøpte denne tomta av Holtan og Bekken i 1967. Huset ble
96Ny eier ble Rannveig Tegdal Halvorsen.
96og mannen tok over moras hjemsted.
96Olsens skole. Britt arbeidet som kontordame ved Kongsberg Energi A/S. De er nå
96pensjonister.
96plutselig i 1983, og Målfrid bodde her til hun døde i 1985. Barna Roy og Bente arvet
96Ragnar begynte som bygningsarbeider men tok etter hvert mesterbrev og drev
96Ragnar og Britt har disse barna:
96som byggmester noen år. I 1985 fi kk han ansettelse som vaktmester ved Tinius
96Åge Helliksen, f.1930, og Petra Turvoll, f.1934, fra Vik i Sogn kjøpte tomta her i 1967.
971. Aud, f.1958, g.1985 m. Tore Engen. De har tvillinger, gutt og jente.
971. Nisa, f. 2011.
971. Ole Tom, f.1964, g.1996 m. Alzira Soarez, f.1962, fra Portugal. De overtok.
972. Bjørn Inge, 1971-1989, omkom ved en motorsykkelulykke.
972. Can Deniz, f. 2008.
972003 og Torun solgte eiendommen i 2007 til sønnen Ole Tom, men har egen leilighet
97Alzira som pedagogisk leder.
97arbeidet som servitør og bartender i mange år. Åge døde i 1977, men Petra ble boende
97ble boende her til i 1996 da de overtok Solfrids hjemsted, Skinnesløkka (8237-1) mer
97De nye eierne var Solfrid Elgen, f.1964, og samboer Svein Erik Isaksen, f.1961. De
97der. Vidar Holte og Bente Teigen kjøpte huset. I 2003 kjøpte Vidar også Bentes andel av
97eiendommen. Han hadde den til 2008 da han solgte til Sølvi Flogeland. Hun er f.1965
97er barneveileder på barneskole. Sukru er født i 1977, også i Tyrkia. De har bodd fl ere
97g.1960 m. Torun Kvislen, f.1943, fra Rollag, de bodde på Kongsberg før de fl yttet hit.
97H.nr. 8235-20 Østenløkka 26
97her til i 1990 og fl yttet da inn i egen leilighet i samme hus som datter og svigersønn
97her.
97Huset ble bygd i 1969-70, og de fl yttet inn i juni 1970.
97I 2015 solgte hun eiendommen til Isil og Sukru Dinc. Isil er født 1987 i Tyrkia og
97i Kongsberg og off entlig ansatt.
97liv vært sjåfør ved Kongsberg kommune. Torun arbeidet ved Televerket. Olaf døde i
97Olaf arbeidet noen år i Kongsberg Våpenfabrikk, men var det meste av sitt yrkesaktive
97Ole Tom gift et seg i 1996 med Alzira Dolores, f.1961 i Lisboa, Portugal. De har
97Petra og Åge har ei datter:
97på Kongsberg.
97sønnen Oliver Dolores Berg, f. 2000. Ole Tom arbeider som sjømann og lastebilsjåfør,
97Torun og Olaf Berg kjøpte tomta her i 1967. Olaf, f.1930, fra Bingen på Øvre Eiker, ble
97Torun og Olaf har to sønner
97Åge hadde vært sjømann i unge år, men arbeidet de siste 20 år i våpenfabrikken. Petra
97år i Norge. Han jobber som taxisjåfør i Kongsberg. De gift et seg i 2006 og har 2 barn:
981. Mette, f.1963, tvilling, g.1999 m. Inge Holt, f.1965, fra Drammen. Har en datter
981. Ronja, f. 2015
982. Ellen, f.1963, tvilling, g.1996 m. Per Ole Gravningen fra Stengelsrud. Ekteskapet
982. Storm, f. 2016
982014 ble den solgt til Rikard Åsheim og Marianne Broz og de bygde hus på eiendommen.
983. Gro, f.1966, g.1990 m. Ole O. Berg, f.1965. De har døtrene Line, f.1993 og Siri,
98ble bygd i 1972-73.
98De er samboere og har 2 barn:
98Denne tomta ble solgt fra Kongsberg Kommune til Argentum Eiendom i 2013. I
98Denne tomta er skilt ut fra 8235-9 i 1972. Sverre og Turid Jensen kjøpte den av Sverres
98er oppløst. Nå samboer med Th omas Pettersen, f. 1970. Se 8235-9. Ellen er
98f.1996. Ole har Kongsberg Trafi kkskole og Gro arbeider som senior HR-rådgiver
98foreldre. Sverre, f.1936, og Turid Langaas, f.1940, ble gift i 1962 og bodde et par år i
98H.nr. 8235-21 Østenløkka
98H.nr. 8235-22 Østenløkka 17B
98H.nr. 8235-27 Bævergrendveien 64
98hun arbeidet i mange år med slektsforskning og å samle data om plasser og folk i
98Marianne er født i 1985 i Drammen. Hun er utdannet sykepleier.
98med eget fi rma og Inge er selvstendig næringsdrivende.
98Oslo før de fl yttet til Bævergrenda og leide hus hos Sverres foreldre, 8235-9. Huset her
98Pia, f.2000 og en sønn Sverre, f.2004. De bor i Oslo. Mette er intraksjonsdesigner
98Rikard er født i 1986 i Harstad, er utdannet sivilingeniør og arbeider i Devotek.
98sammen med faren i 1964. Turid har arbeidet som lærer i barneskolen. I tillegg har
98Sverre har drevet eget sprengnings- og entreprenørfi rma siden han startet opp
98Tomta ble overtatt av Kongsberg kommune i 1968 og solgt til Jarle Sætra As i 2013.
98Tomta er ubebygd.
98treningsinstruktør og selvstendig næringsdrivende, Th omas er ansatt på Esco.
98Turid og Sverre har disse barna:
98ved Kongsberg Protech Systems.
991. Jorunn, f.1963, samboer m. Øyvind Mørk, f.1964, har sønnen Robin f.1992.
991. Vidar, f.1968, har overtatt huset på 8235-6 etter morfaren.
991997. Hun har arbeidet i restaurantbransjen.
992. Grete, f.1968, har vært samboer med Lars Green fra Sigdal, har datteren Marthe,
992. Torbjørn, f.1976, bosatt i Oslo.
99arbeidet ved Jernbaneverket og som baneformann. Åse arbeidet som kontordame.
99av gangen. Huset ble solgt i 1995 og den nye eieren ble Ole Th orstein Baklid fra
99ble ansatt ved NSB ble det fl ytting til Hokksund, og i 1967 til Kongsberg. Huset her i
99Bævergrenda sto klart i 1975.
99Bævergrenda, og systematisert stoff et slik at det nå blir ei grendebok for Bævergrenda.
99Denne tomta ble skilt ut fra 8235-6 i 1973, da Olaf Th omassen ga den til dattera
99Denne tomta er skilt ut fra b.nr.6 og ble solgt av Olaf Th omassen i 1974 til Ester og
99Esther og Tore har to døtre:
99fra Tinnoset. De bodde til å begynne med på Mæl ved Rjukan, men da Tore i 1965
99Gruppen. De er nå pensjonister.
99H.nr. 8235-28 Østenløkka 7
99H.nr. 8235-29 Østenløkka 5
99Huset ble leid bort for kortere tidsrom til studenter som bodde her for et skoleår
99I 1989 fl yttet de til Sætre i Hurum, men returnerte til Kongsberg i 2008. Har i dag
99i Gransherad, der Halvor er fra, inntil de fl yttet inn her i nytt hus i 1974. Halvor Lie
99i mange år ved Lampeland bakeri på Kongsberg og på en av kantinene i Kongsberg
99Joakim f.1994 og Ole Anders f.2005.
99Jorun er frisør og driver Salong Hårfi x, Øyvind er ettermarkedssjef hos Volmax.
99Kongsberg. Ole, f.1967, er håndverker og arbeider for PK-hus. Han har to sønner
99leilighet på Bekkedokk.
99Tore arbeidet i Oslo ved NSBs hovedadministrasjon. Esther var ekspeditrise og arbeidet
99Tore Strøm. Tore, f.1943, er fra Rjukan og ble g.1962 m. Esther Christoff ersen, f.1941,
99Åse og Halvor har 2 sønner:
99Åse, f.1946 og svigersønnen Halvor Lie, f.1944. Åse og Halvor ble g. 1967 og bodde
100– 1790 Johannes Barth 1889 – 1921 Østen Finnebraaten
100– 1861 Johan Olivarius Horn 1927 – 1839 Sjul Storfossen
1001790 – 1809 Halvor Pedersn Ringvold 1921 – 1924 Kittel Lia
1001809 – Jahn Horn 1924 – 1927 Ole A. Skinnes
1001861 – 1877 Anton Andersen 1839 – 1954 Gunhild og Gunnar Godstad
1001877 – 1889 enka Hansine Andersen 1954 – Anne og Alf Maurstad
1001891 ble det frasolgt en parsell langs lågen med strand- og vannrett til Fellesfl øtningen.
1001927 til Sjul Storfossen (8246-1) for 1.500 kroner. I tillegg kjøpte Sjul årets avling
100antagelig husa fra starten av. Grunnleia ble satt til 28 skilling i året.
100Barth hadde satt opp en låve på eiendommen, og den lå på denne delen. Løkka
100ble solgt til Halvor Pedersen Ringvold for 200 rd. Halvor skulle betale årlige avdrag
100Bævergrendveien 65
100De var fritatt for erstatning for skade tømmeret som kom inn på eiendommen kunne
100delt i to løkker. Løkka på østsida beholdt løkkenummer 22. Denne løkka på vestsida,
100Eiere:
100Etter Jahn Horn var det sønnen, «Toldcasserer» Johan Olivarus Horn, som arvet
100forårsake. Dette gjaldt «blot naar Tømmeret udrulles med utilbørlig Hurtighed».
100Gml. G.nr. 895 – H.nr. 8236-1
100Han satt med dem til 1861, og solgte han videre til baker Anton Emil Andersen. Da
100i 1780-åra. Enka Hansine Andersen solgte så i 1889 til Østen Olaussen Finnebraaten. I
100kjøpte Ole A. Skinnes løkka. Han fi kk økonomiske problemer og solgte i desember
100kom det fram at det sto en låvebygning på løkka og det var vel låven som Barth bygde
100løkka.
100LØKKE 45
100Løkke 45 er den delen av løkke 22 som ligger mellom Lågen og hovedveien. Her lå
100mellom Lågen og veien fi kk nr. 45.
100Mynta, og han og familien bodde i Egermoe Gaden fra Nye-Broen. Da Halvor døde,
100Ole Gundersen Skjerper eide hele eiendommen, men Oles enke, Annichen Hansdtr.
100på 20 rd og renter hvert år ved årsskift e. Skjøtet skulle han få da alt var betalt. Det ble
100samme eierne som på løkke 22 og løkke 20.
100samme pris, 200 rd. Horn var gift med Halvors svigerinne og de hadde fra før den
100solgte enka, Johana Maria Larsdatter, løkka videre til kjøpmann Jahn Horn i 1809 for
100solgte i 1776 til byfogd Jonas Barth. I juni 1790 solgte Barth, men da ble eiendommen
100står Byfogd Barth fremdeles som eier i takstforretningen av 1800. Halvor arbeidet ved
100utstedt av byfogd Redsted på vegne av Barths stervbo i juni 1800. På grunn av dette
100Østen døde i 1920, og Berit Finnebraaten solgte videre i 1921 til Kittil G. Lia. I 1924
100Østen Finnebraaten mottok 800 kroner og beholdt retten til å slå gresset på parsellen.
100østre delen, løkke 22. Dermed var plassen «hel» igjen. I årene fram til 1921 var det de
1011. Gunnar, f.1966, ug. bor i Oslo.
1011. Marit, 1952-2011, g.1974 m. Per Harald Langås fra Lurdalen. De bodde første
1012013 fra Ullandskogen i Svene. De fl yttet inn her i samme året.
1018246-1). Jan satte i gang bygging her, og ble g.1963 m. Gunvor Th erese Jensrud, 1938-
101Anne er nå pensjonist.
101Anne og Alf fi kk en datter.
101Anne, f.1930 i Rollag, kom til Bevergrenda i 1945, og ble i 1951 g.m. Alf Maurstad,
101denne løkka. Gunnar døde i 1951 og datteren Anne fi kk skjøte på løkka i 1954 av
101ei datter, Henrik f.1975, og Gro Katrine f.1981, ekteskapet ble oppløst.
101f.1924 på Gran på Hadeland, men kom til Kongsberg da han var 4 år. De bodde hos
101Gunnar Godstad kjøpte Spiten i 1939 av Sjul Storfossen i Spitegrenda inkludert
101Gunvor og Jan har en sønn:
101H.nr. 8236-3 Bævergrendveien 73
101han ble pensjonert. Anne fi kk også arbeid i våpenfabrikken i 1962 og var der til 1992.
101hennes foreldre i Spiten de første åra, men fl yttet i 1957 inn i nytt hus her, et laft a
101I 1960 skjøtet Anne Maurstad denne tomta, over på broren Jan Godstad, f.1934, (se
101Jan er rørlegger og har arbeidet ved fl ere rørleggerfi rmaer i Kongsberg, og har i mange
101jernbanen, fra overgangen ved Spiten til overgangen ved Østenløkka. Dette var før
101moren Gunhild som da eide Spiten. Seks år seinere skjøtet hun den nordre delen over
101på broren Jan Godstad. (se under 8236-3)
101samt en slåmaskin for 650 kroner. Det hørte også med et jordstykke på ca 2 mål som
101siden noen år i daværende Kongsberg Våpenfabrikk. Hun døde i 2013.
101Skinnes hadde fått ved et makeskift e med jernbanen. Jordstykket lå mellom veien og
101tømmerhus. Alf Maurstad arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk fra 1940 til 1967 da
101veien ble utvidet.
101år vært rørlegger ved Kongsberg kommune. Gunvor arbeidet som ekspeditrise, og
101året de var gift i 1. etg. på 8235-1, men fl yttet så til Lurdalen. De har en sønn og
102«I den Hellige Trefoldigheds Navn, Haver Vi underskrefen sluttet og oprettet følgende
102(Løkkene 18–19–21)
1021. Niels, 1707-1764, g.1732 m. Kirsten Pedersdtr Østby, (løkke 32). De overtar.
1021732 er han sprenger i Haus Gabel Gruve, hadde før vært hauer og har anfart i 40 år.
1021736 - 1765 Nils Th omasen Spiten
1022. Tron, f.1709.
1023. Ragnhild Maria, f.1711.
102af sin Tieneste skulle undvige, da skal ieg vere forpligtet, at forskaff e ham tilstæde
102Constantsen fra Skotselv eller Hokksund. Han er antagelig rydningsmannen og fi kk
102Constantsen og Johanne Constantsdtr. Alle tre ble også kalt Constanti. Th omas gift et
102Contract med hverandre, det ieg Tommes Constantsen har sat min Stiff Søn
102der det er en plass som heter Spiten, mer nedenfor. Den første eieren her var Th omas
102Eiere: - 1736 Th omas Constantsen Spiten
102Eigner og anstaa og skuldet imod forhaabning, annerledes udfaldt eller og Drengen
102hadde til dåpen på Eiker og Th omas og Berthe døpte en sønn for Tron.
102her, bla. Torgrim, Tollef og Torger Tronsen Spiten. Alle tre ble sølvverksarbeidere og
102I 1725 inngikk han en lærekontrakt for stesønnen Torgrim:
102i Fiire Aar, beregnet fra Pinstid Ao 1729, og Gaverer Ieg for at min Søn skal afl egge
102igien i hans tieneste for Bevislig utroskab Repindere, Skulle Drengen under hans
102løkke 19 og løkke 21. Den første eieren kan ha tatt Spiten navnet med seg fra Eiker
102men det kunne gå fl ere år før det ble tinglyst skjøte.
102Olsen Spiten på plassen Spiten på Eiker. Barnas navn stemmer godt med barn han
102Plassen lå mellom hovedveien og Lågen, den besto fra nord og sørover av løkke 18,
102påå Kongsberg, Min Søn Torgrim Tronsen for at lære det lovlige Smede hand verk
102seg november 1706 på Kongsberg med enke Berte Trygsdtr. Bertes barn vokste opp
102Sine Drenge Aar med ald Troskab og fl ittighed, som det sig een ærlig Dræng vel
102slo seg ned i byen. Antagelig var Berte også fra Eiker. Hennes mann kan være Tron
102som knekt, 9 som sprenger og 5 som sjeider og hadde eget hus. Ifølge manntallet fra
102SPITEN
102SV-manntallet fra 1724 sier at Th omas var 50 år og hadde arbeidet 2 år som dreng, 4
102Th omas og Berte hadde disse barna:
102Th omas var født ca. 1674 og faren var Constants Hammersmed, trolig på Hassel
102tinglyst skjøte i november 1722 av Johan Fredrich Scwabe som bygslet Bævergård,
102udi Lære hos Erlige og Velagte Mand Med mer Petter Pedersen Holmer boende
102verk. Th omas hadde to søsken på Kongsberg som var faddere for barna, Niels
102Videre hadde han seks barn og stebarn, fi re av dem arbeidet ved Sølvverket.
1031. Th omas, 1736-1797, g.1759 m. Goro Valentinsdtr. Friis, 1729-1792, f. på Lundeeie,
1032. Karen, f.1739, d. liten.
1033. Karen, 1741-1817, g.1759 m. Arne Andersen Bragnæs, d.1801, 70 år gml. overtar
1034. Pernille, ca. 1743-1804, K 1769. Pernille var krøpling. Hun bodde hjemme hos
103alle maade med største fl ittighed udi Mine Pofeshion, at lære og underviise for den
103antagne Dreng som det Sig hør og bør, Så min ufl id ei i saa maade skal fi nde at han
103arva plassen etter foreldrene og hadde gift et seg august 1732 med Kirsti Pedersdtr.
103bevare. Actum Kongsberg den 28de october 1725” Underskrevet av stefar Th omas,
103bodd mange steder rundt om, det siste året hos onkelen på Bæver. En søndag kveld
103brennende kull eller bære glødende jern. Hvor, når eller om straff en ble fullbyrdet står
103Derimod bleve og tilsiger ieg Petter Pettersen Holmer Nest Guds hielp, og allene i
103det dessverre ingenting om i Tingboka.
103en del av plassen og seinere på løkke 44.
103etter bor hun hos søsteren Karen og mannen Arne, bodde der til hun døde.
103fornødentlig Mad og Drike samt vask og Senge Klæder udpaaklagelig at forsyne,
103forskaff e til denne contractes fuldkommen eft er bedste, af os paa begge side haver
103hadde Annes datter Tronette fortalt at Ole hadde kommet ut fra fj øset til bestefaren,
103Holmer og Torgeir Olsen.»
103imod Naturen». Han var anmeldt av Anne Sørensdtr., kona til stesønnen Tollef
103jør for En Døgtig Svend skal kunde Passere, Mens og samme udi Sin Lære Aar med
103Mens ald samt Skor og videre er mig uvedkommende, som drengen sig maa Self
103Mesters forlov vere nogen Nadt af hans hosboende Huus, Medens hans Lære Aar
103moren og stefaren da hun ble konfi rmert 23 år gammel. Men allerede tre år
103neede». Under rettssaken ble det ført fl ere vitner. To av dem var gjeterjenter på Bæver
103Niels og Kirsti fi kk disse barna:
103og skulle «straff es paa bird (byrd) med Baal og Brand». Det vil si at han skulle gå over
103omkommet i gruva. Berte levde til november 1745 og ble 80 år gammel. Sønnen Niels
103Pettersen Holmer originalen til mig og videmeret Copie deraf til Drængens Fader
103På våren 1735 hadde Th omas hatt nevøen Ole Christophersen fra Eiker boende hos
103Se mer på naboløkka løkke 20 og 49 i Spitegrenda.
103seg. I mai ble Ole arrestert på grunn av «behørlig Mistanke om at have Omgiengelse
103som hadde møtt ham og observert at han «fi kk viljen sin med Koen». Ole ble dømt
103Søren Sadelmager, «med sine Boxer i Haanden opknapped, og skjorten var hengede
103Th omas døde februar 1736 og hadde «Fri Klokker» ved begravelsen. Da har han
103Trondsen Spiten som bodde i byen. Tollef var stesønn til Th omas. Denne Ole var 26
103varer da skal hand for hver Nadts udeblivelse straff es paa 2 lod Sølf til de fattige.
103Vi den med Vaares Egene Hænder og Zignetter Bekreft et, og Annammer ieg Petter
103Østby (løkke 32) før han overtok.
103Øvre Eiker, datter til Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsdtr. Berg på Eiker.
103år, sølvverksarbeider og arbeidet som knekt i Christanus Sextus gruve. Han hadde
104(løkke 5) og fl yttet til ham på plassen Mogen i Svene sammen med datteren Pernille.
10418).
1045. Berthe Maria, f.1745, d. etter 1801, 1.gg.1766 m. Berthel Berthelsen Sund/
1046. Elen Catrine, f.1749. Hun var blind/svaksynt og var hos mor og stefar i 1766,
104Datteren Karen gift med Arne Andersen overtok den nordre delen hvor husa sto,
104Det ble skrevet et skift ebrev etter Niels mars 1764, men dette fi nnes ikke mer.
104Enka Kirsti gift et seg igjen juni 1765 med enkemann Fredrich Hansen Froersen
104Fæhuus med Pladsens tilliggende Jordvei som bestaar udi Engeland og er Oprøddet,
104han som fyrvarter i Fredericus Quartus gruve eller «Kvartus» som ligger innerst i
104I 1755 solgte Niels «et Støkke af min paaboende Plads Spiten til min Kiære Svoger
104Johannes Pedersen Østby - Længde 244 Alen - Brede 115 Alen». Johannes ga 40 rd for
104Johannes Østbys Græsløkke paa Søndre og Vestre Side, af store Bæver paa Nordre
104Kirsti døde 60 år gammel i 1775 og Fredrich 3 år seinere.
104løkka og måtte pantsette den for 36 rd og 93 1/3 sk. Løkka lå på sørsida mellom veien
104med Skaarsteen, Madboe under et Tag i Gaarden, 4 laft et Lade og foerHuus, 4 laft et
104men året etter arbeidet hun hos sølvbrender P. Danielsen i byen.
104Niels begynte ved Sølvverket som 13-åring og gikk gradene, 10 år som junge, 4 år
104OberBerghauptmand Heltzen». Heltzen var da bygsler på Bæver gård.
104og lågen og fi kk seinere nummer 21.
104Plassen ble beskrevet med: «6 laft et Stue med Kakkelovn udi, Kjelder, Kjøkken
104Plassen ble taksert til 250 rd og løsøre til 37 rd. Foruten en obligasjon til Schwingel
104på plassen. Sønnen Th omas hadde allerede ryddet plassen Østre Spiten (løkke 20)
104på vel 202 rd kom gjelda opp i 270 rd. Bare begravelsen til Niels kostet 24 rd 30 s.
104seinere løkke 18. Datteren Berthe Maria, da forlovet med Bertel Bertelsen Sund, overtok
104Side hvoraf svares Grundleie 64 sk til Høyadlige og Høyagtede Hr EtatsRaad og
104som knekt, 1 år som hauer og deretter Understiger. Da han gift et seg i 1732 arbeidet
104som lå rett over hovedveien. Se mer om familiene på hver løkke.
104Spitegrenda. I 1745 hadde de ei tjenestejente, Trine Christensdtr.
104Spiten, – se familien på løkke 19 og 48, 2.gg.1794 m. Jon Andersen Brua (løkke
104stykket på sørsiden som seinere ble løkke 19. De overtok arven mot å dele gjelda
105(løkke 23). De kjøpte Gaasevolden (løkke 5B), familien står der.
1051. Bendt, 1743-1790 på Eiker, SA, g.1766 m. Anne Marie Larsdtr. Zverck, 3 barn.
1051764 – 1765 Arne Andersen Spiten 1859 – 1877 Niri Gulliksen Garder/Spiten
1051765 – 1768 Anders Pedersen Brua 1877 – 1882 Gullik Gulliksen Berget
1051768 – 1790 Fredrich Christiansen Buch 1882 – 1914 enke Jøran Gulbrandsdtr.
1051790 – 1806 enke Kari Hansdtr. Froersen 1914 – 1929 Syvert Knudsen Lia
1051806 – 1844 Frode Fredrichsen Buch 1929 – 1935 enke Jøran Gulliksdtr. Lia
1051844 – 1846 enke Dorthe Z. Østby 1935 – 1980 Birger Lia
1051846 – 1848 Dorthe og Lars M. Otterbekk 1980 – Anni Lia og Kjell Darrud
1051848 – 1852 Morten Olsen Hugsted
1051852 – 1859 Ole og Niri Gulliksen Garder
1052. Karen, f.1745 på Eiker, også kalt Kari, g.1770 m. SA, enkemann Jens Olsen Lia
1053. Jens, 1746-1748.
1054. Ingeborg Maria, f.1750, d. før 1799, var i 1770 pike hos Anders Ingebrethsen
1055. Jon, 1753-1801, hadde «Smaae Kl. fri» ved begravelsen. Var «Huusburst» hos
1056. Peder, f.1756, skift e i 1801. Var dreng i 1772 og bodde hjemme til han gift et seg
105Anders kom fl yttende fra plassen Tronrud i Svene. Han var fra Eiker og ble skrevet
105Anders og Anne hadde disse barna:
105Brua. Kjøpesummen ble satt til 135 rd. Anders betalte 100 rd kontant og skulle betale
105Bævergrendveien 99
105Eiere:
105Gml. G.nr. 897 – H.nr. 8239-1
105hadde han begynt i Sølvverket og gikk i smedlære, g.1794 med Berthe Maria
105Hansdtr. enke etter Johan Frederik Fleck.
105Hugsted.
105Karen Nielsdtr. Spiten og Arne Andersen Bragnæs, som nå kalte seg Spiten overtok
105Lars Smedsrud, dreng hos Peder Iversen Bratstad i Hugsted i 1772, men i 1781
105nedenfor, så har Arne fått lagt til et ekstra stykke på nordsida av den forrige bygsleren
105Nielsdtr. Spiten, datter av forrige eier og enke etter smed Berthel Berthelsen
105Nordre Spiten – løkke 18
105på Bæver gård. Løkka ble dobbelt så stor. De solgte alt i april 1765 til Anders Pedersen
105på Eiker mars 1742. Hun var datter til Bent Borgersen og Inger Ougensdtr. på Nyhus
105resten i to avdrag. Mer om Karen og Arne på løkke 44.
105Smed, g.1773 m. Hans Mogensen Schielbreivigen/Viker. Hans 2.gg.1799 m. Eli
105som nevnt denne nordre delen. Når vi leser taksasjonsforretningen fra 1769, se
105som soldat Anders Pedersen Hoeneie da han gift et seg med Anne Bentzdtr. Nyhuus
105Sund/Spiten, se løkke 48 i Spitegrenda.
105under Skjøl på Eiker. Søsteren Johanna og broren Børre var på løkke 26 og 27 i
106«en rød og hvid Kolled Koe» på båsen som var verdt 8 rd. Hadde også en «Huuspostil»
106«fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 65 allen
1061. Frode, 1768-1844, K 1782, 1.gg.1807 m. Ingeborg Helliksdtr. fra Nord-Rustan
1061785 m. Maren Kristina Andersdtr. Torgersen.
10629 allen fra Vejen og østre Ende var Bredden 69 allen
1064 laft et Fæe Huus, Foer Huus af bindingsVærk indklæd, 1 Veede Skjul indklæd med
1067. Anders, d.1762, 2 år gammel.
106Anne døde her mars 1767, 52 år gammel, og det var skift e samme året. De hadde
106bodde da på Schvabemoen hvor det var skift e etter Anders i 1781.
106Bord.» Jordvei med ryddet og uryddet jord, alt taksert til 150 rd. Den årlige leia var
106bror Bent var verge for de umyndige barna. Plassen solgte Anders i mai 1768. Han
106Da sønnen Jens ble født i 1746 står det i kirkeboka at de bor i Vedhugsted, det må ha
106De to yngste barna er født på Eiker og de bodde antagelig på Skjøl hos Annes foreldre.
106Den nye eieren var Fredrich Christiansen Boch, kjøpesummen var 190 rd. Året
106etter var det taksasjonsforetning i grenda og den sa følgende:
106Faren Christian hadde familie på stedet og de hadde kontakt med ham. Faren og
106for 1765 arbeidet Anders som sprenger og hadde vært ansatt i 22 år.
106fra øst til væst til Evjen,
106Fredrich Christiansen Buch var født i 1741 og sønn av Anna Sophia Pedersdatter
106Fredrich og Kari fi kk disse barna:
106gift et seg igjen januar 1770 med Berte Siulsdtr. enke etter Ole Larsen Ringnæs. De
106hvor Gierdet Spitser sig opad ligesom Evien var Længden 138 allen
106i Svene, 1749-1810, enke etter Ola Andersen Solom, 2.gg.1811 m. Astri Maria
106Kammers med Kakkelofn, Kielder under, Kjøkken med Skaarsteen og Spidskammer.
106Linnie til Evien, for det øvrige var Enderne til øst og væst urørt, man ansaa dette
106Moren gift et seg i 1745 med bergsmed Johan Carlsen og bodde på Krudthusmoen.
106morens familie gikk oft e til kirke sammen. Fredrich og kona Kari Hansdatter Froersen
106Nyrup. Oppgitt som far var Christian Ulrich Buch «som nu skal være ud-comanderet».
106nå satt til 36 skilling. Det ble 69 rd til overs, dette ble fordelt og utlagt i plassen. Annes
106og 105 allen fra Vejen paa østre Ende var Bredden fra Søer til Nord 96 allen
106paa denn bredde var Gierdet indfl øt paa Mitten til Nord 4 allen for at faae Been
106paa Mitten udfl øtte Støkke af liden eller ingen betydelse eft erdi paa dette lille Støkke
106uklart når de kom dit. De kjøpte her i 1765 og solgte Tronrud i 1766. I SV-manntallet
106var ingen Skov».
106var nygift e da de fl yttet hit 1768. Kari var datter på Finnebraaten (løkke 1).
106verdt 1 rd. Husa er beskrevet som: «Huusvaaning med en Stue med Kakkelofn udi, et
106vært hos broren til Anne på løkke 27. De kjøpte plassen Tronrud i Svene, men det er
107«Condition» hos skredder Rud i Drammen.
107«Imod afgift e svarelse af vore under Bæver beboende Pladse, har vi Stedse rydt fornøden
107«Pro Memoria. Den største Del af mine Naboer paa Pladserne under Bæver Grund,
1072. Hans, f.1770, d. liten.
1073. Peter, 1771-1802, fi kk «Smaae Kl. frit» da han omkom i gruva, han arbeidet
1074. Anne Sophia, 1773-1775.
10744 kan vi se at han eier en del mellom hovedveien og evja, men målene som er oppgitt
1075. Christian, 1777-1780.
1076. Anne Sofi a, 1780-1949, g.1801 i Lardal m. Ole Hansen, 1776-1842 f. på Søndre
1077. Anne Marie, f.1784,
1078. Marie/Maren, f.1785, K 1797, i 1806 tjener hun på Eiker.
1079. Hans Frode, f.1789, K 1803, i 1805 er han dreng ved Norske Løve gruve med
107brevet til HøjKongl. OberbergAmt:
107ei lønn på 2 rd og 48 sk pr bergmåned. Han fi kk avskjed og året etter er han i
107Fredrich startet i gruva som tiåring, i 1765 var han hauer, men steg etter hvert i gradene
107Fredrich var en aktiv mann og i juli 1775 sender han en søknad:
107Han fi kk ikke noen løkke her, men ei som ligger lenger inn i Spitegrenda – løkke 51,
107have om Sommeren til vore Creature i Baarden Bævers Udmark Men da
107Hvaal i Svarstad, hadde gården Pinnestad i Svarstad og minst 5 barn.
107I juli 1779 sender Fredrich og nabo og forrige eier Arne Spiten på løkke 44 dette
107Længden er fra Allfahr Veien til Eviuen», for 80 rd, mot at Fredrich betalte hans gjeld
107Mortensdtr. Grue, enke etter SA Christen Haagensen, 3.gg.1834 m. Dorthe
107OberBergAmt om tilladelse at Indhængne til Havne Løkke, et Nyhe Stykke beliggende
107og ble stiger. I august 1774 kjøpte han av Arne Andersen, tidligere eier og nabo
107Peder Svendsen tagne øyesyn og opmaalet.»
107på løkke 44, «et GjordeStykke af Min Eiendoms Nordre Siide, 44 Alen breede og
107paa Østre Side af Hendrik Wiborgs Havne Løkke. Hvilket er af HoltzFørste
107se mer der.
107som hyttemann, g.1792 m. Christine Maria Th omasdtr. Spiten (løkke 49). Fikk
107stemmer ikke overens.
107Saavel som endel andre, har Indhægnet Havne Løkker paa bemeldte Grund. Den
107til BergCasserer Schwingel. Det er lite informasjon i teksten, men Arne må ha holdt
107tilbake noe mellom hovedveien og evja da han solgte. I taksasjonen for 1769 på løkke
107tre gutter og ei jente. Christine 2.gg.1804 m. SA og enkemann Joen Erichsen.
107vi for nogle Aar har erfaret hvorledes een eft er anden han inheignet og tilegnet sig
107Zachariasdtr. Østby (løkke 32). Frode overtok plassen.
107Aarsage da min fomue er forringen er det ieg Underdanigst Bønfalder HøyKongelig
10820 rd. Frode kalte seg både Boch og Spiten. Han arbeidet i gruva og ved nedleggelsen
10855 rd.
108Astri døde mai 1833, 68 ½ år gammel. De hadde i 1828 skrevet gjensidig testamente
108betydede os at memelte jordestøker til nogenledes erstatning og hjelp, for den til
108Branntaksten i 1797 beskriver husa som et 10-laft et våningshus med 4 vinduer,
108de beste Stæder i udmarken hvor havn og beete var at faae Saa seer vi os samme
108den vi allerede savner. Kunde betiene os af og som vi med anseelige familie Højlig
108det sammen og at Arne har overtatt den delen.
108disse 2de smaae jordestøker, saa dristede vi os, i tillid til een bevaagen Resolution
108eide da etter forholdene bra med løsøre. Det ble solgt på auksjon og verdien var vel
108Flesberg. Etter bare tre års ekteskap døde Ingeborg her september 1810. Frode gift et
108for 3. gang med Dorthe Zachariasdatter Østby i november året etter. Dorthe var datter
108forhje den afgift som ellers af vore Pladser aarlig svares til Hands Majestæts Casse,
108Fredrich døde april 1790 bare 48 gammel. Det ble betalt for «alle Klokker» i begravelsen.
108Frode ble første gang gift september 1807 med Ingeborg Helliksdatter Rustan fra
108Hvordan dette gikk er vanskelig å si, men det er ikke noe tillegg på plassene ved neste
108HøiKongeligOberbergamt Højgunstigst ville tillade os saavelsom andre at indheigne
108Haagensen. De hadde bodd i Stixrudgata og Frode solgte det huset i 1814 for 400 rd.
108i 1805 var han sjakthauer i Norske Løve Gruve, han hadde i lønn 4 rd og 48 s pr bergmåned
108kakkelovn og skorstein assurert for 50 rd, og en 8-laft et lade og låve med kustall for
108maae vorde os Højgunstigst tilgivne – Da nu Hr BergRaad Rømke Gaarsdagen
108noget af de vore Pladser nærliggende Støeker som vi til hiemhavn i Stæden for
108og arvingene skulle ikke få utbetalt eventuell arv før begge var døde. Frode gift et seg
108og bekostning for os som fattige Bergarbeidere, og som vi havde foremodet at det
108og den beholdt han i ett år.
108og hvorom vi underdanig udbede os en bevaagen og Bønhørlig Resolution.»
108oppmålingsforretning i 1799. Løkke 44 har derimot et tillegg, så kanskje de har hatt
108plassen til sønnen Frode. Frode betalte 200 rd, men han skulle betale ut sine to
108paa vor ansøgning, at indheigne disse jordestimler, Hvilket vi Underdanig bede
108på Østby (løkke 32).
108Resolution herpaa, og vi dette Foraar mer skede at andre ville tilegne sig og indhegne
108Raad Heltzen i hands Sæterhavn, er umulig at lade vore Creature havne i denne
108seg andre gang oktober 1811 med Astri Maria Mortensdtr. Grue, enke etter Christen
108Svene. Ingeborg var enke etter Ola Andresen Solom, de hadde bodd på Kallerud i
108søsken. Bare en måned etter overdragelsen av plassen døde Kari i april, 62 år. Hun
108saa aldeles betagen at det paa ingen maade, uden at fornerme (S.T.), Hr Justits
108tiltrænger, Saa har vi Herom for meere end et Aar siden underdanig insinueret
108udmark, men nøder at bortleie dem til langt fraliggende Stæder til nogen uleilighed
108umyndige søsken, Hans og Maren med 44 rd. Resten ble betalt til moren og andre
108Utstedt skift ebrev i juni 1792, men først tinglyst i mars 1806 da enka Kari overlot
108vore anføyende herom Men da vi ike har været saa Lykelige hidtil at erholt nogen
108vore Creature havenende Havn og Bete da vi endog derimod erbyde os at lade
109«Da askillige uberettigede Personer benytter Fiskerie paa de vores havende
109«Ligeledes fredlyser jig paa samme Maade min i Brughavende Gaard Bæver samme
1091837 til hytteskriver Mathias Werner for 9 sp. Rundt 1840 bodde Th ore Olsen Lyng
109200 sp. Faren Gullik hadde kjøpt løkke 46 i Spitegrenda to år tidligere, mer om hele
10980 sp og Ole Pettersen Weido et «quindeslod» på 40 sp, de utstedte en 1.prioritets
109advarer off entligen til Tinge imod samme under forbeholdenhed av vor lovlige Ret,»
109benevnte vore Eiendommer fredlyste i Henseende til al slags Benytelse af Fiskeriet og
109De nye eierne var brødrene Ole og Niri Gulliksen Garder og kjøpesummen var
109deraf som uhjemlet og fornærmende for mig.»
109Dette ble også attestert av byfogd Kofoed som hadde Bæver Gård.
109Dorthes nevø, Zacharias Christiansen Myhra (løkke 34) hos dem.
109Eiendomme Spitenløkken og Spitenpladsen tilhørende Strands og Bugter og derved
109emigrerte til Amerika så tidlig som i 1853. Mer om familien på løkke 26. I 1844 bodde
109familien der. Brødrene arbeidet ved våpenfabrikken. Niri kjøpte ut broren Ole i 1859
109faren. Året etter ved FT-1865 bor Niri, foreldrene og brødrene Ole, Gullik og Nils her
109Fiskerettighed og forbeholder mig et lovlig Ret til at forekomme andres Benyttelse
109Frode døde juli 1844 og hadde ingen barn fra de tre ekteskapene. Dorthe arvet plassen
109hos dem, han var fast ansatt ved Armen Gruve. Han ble gift i 1848 med Dorthes
109hus. Løkke 48 i Spitegrenda ble stort sett leid bort. Dorthe og mannen Lars solgte den
109Huset her ble leid i 1848 ut til Mari Rasmusdtr. Spiten på 17 år og Jøran Aslesdtr.
109i 1852 til Niels Th omasen Spiten som fra før hadde løkke 47.
109Lande på 24 år. Jøran hadde broren Hellik på løkke 49 i Spitegrenda. Hun ble gift
109Løkke 51 som faren Fredrich hadde ryddet i Spitegrenda, solgte Frode i september
109Magnus Schultz som eier løkke 19 og 21, fi sket i Spiteevja:
109med 100 sp. Da hadde Ole kjøpt løkke 51-52-53-54 innerst i Spitegrenda tre år før,
109med Johan Christiansen Myhra, løkke 48 i Spitegrenda. I oktober 1848 solgte Lars
109mer om hans familie der.
109needtrede Ager og Eng i Nærheden af Fiskepladserne, saa er det vi herved vil have
109niese, Henricha Johnsdtr. Østby fra Tangen i Kjennerudgrenda. Th ore og Henricha
109Niri kjøpte også løkke 46 av broren Gullik i 1864, som igjen hadde kjøpt den av
109og Dorthe plassen her til Morten Olsen Hugsted for 200 sp. Morten hadde fra før en
109og løkke 48 i Spitegrenda, som Frode hadde kjøpt i 1807. Hun betalte nå morsarven
109pantobligasjon i plassen. Dorthe gift et seg igjen september 1846 med enkemann og
109plass i Hugsted, men da han kjøpte Bæver gård 1851 ble denne plassen solgt året etter.
109poteter.
109på plassen. De hadde to store kveg på båsen og ellers ⅛ Lb bygg, ⅛ havre og ½ med
109På sommeren 1816 fredlyser Frode, nabo Aron Spiten som nå har løkke 44 og
109SA Lars Mortensen Otterbeck og fl yttet til byen. Lars var tømmermann og arbeidet
109som snekker ved «Værkstedet». De bodde antagelig i Stixrudgata hvor Lars hadde
109til Astri Marias to barn, Frodes andre kone. Politibetjent Anders Semb fi kk
109tilføyer os Skade og alt som paa Fiskerie os som Eiere tilkommer, men ogsaa ved at
110«Oslo» og hadde billett til Wisconsin i september 1906, Anne dro i februar året
110(løkke 12). De overtok.
1101. Jørand, 1859-1945, f. i Flesberg, g.1881 m. Hans Syvert Knudsen Lia
1101888, billetten var betalt. Han reiste sammen med Olaus Evensen Bæver (løkke
1102. Ole, 1862-1944 i Flesberg, K 1777, emigrerte i 1890, g.1891 i Vernon, Dodge
1103. Gunhild, 1865-1894, f. i Flesberg, K 1879, g.1891 m. SA Olaus Antonsen,
1104. Gullik, 1869-1951, f. i Flesberg, K 1883. Gullik reiste til Chicago med «Geysir» i
1105. Gulbrand, 1872-1951, f. i Flesberg. Reiste til Cayson, USA i 1882, billetten var
1106. Anne, f.1875, K 1890, tjenestepike hos kjøpmann Lorentzen i 1900, g.1901 m.
1107. Berit, f.d.1878, hjemmedp. av far, mor og Barbro Frodesdtr.
11075). Ble g.1902 m. Emma Lovisa Bungum, 1879-1968, f. i Hayfi eld. Bosatt i
1108. Berthe, f.1879, K 1894, var tjenestepike hos Falch før hun reiste til Minnesota i
1109. Ingeborg, f.1881, K 1896, reiste med skipet «Angelo» til USA i 1905 – se søsteren
110Albert Halvorsen, f.1878 i Min., og bodde i Stuttsman Co. N. Dakota, tre barn.
110Amalie Olausdtr. Bryn. Hun var fra plassen Myhra (løkke 34) i Østbygrenda. Før
110april 1905 sammen med søsteren Ingeborg og niesene Emma Jørgine og
110Berget og Løstadåsen før de fl yttet til Bævergrenda i 1875. Her var Gullik forpakter på
110Berthe. Gift 1908 m. Christopher Evensen, 1874-1935, bodde i 1930 i
110betalt. Ble g.1893 m. Betsie Johnson, 1861-1942, 2 barn og bodde i Hayfi eld.
110bryllupet. Fikk en datter mens de bodde i Bævergrenda. Flyttet på Korpemoen.
110Brynsplass (løkke 12) før han kjøpte her i september 1877.
110Co. m. Mathilde Kyllo, 1870-1964, hadde 2 barn. Bosatt i Hayfi eld, Minnesota.
110etter med «Montebello» og hadde en betalt billett til Minnesota. De bodde i
110f.1839 fra Søre Væråsmogen, også i Flesberg. De gift et seg i 1859 og bodde på Øvre
110f.1869 i Laurdal. De var dissentere, hun meldte seg ut av Statskirken dagen før
110fra Flesberg. Han var f.1836 på Løstadåsen i Flesberg og kona Jørand Gulbrandsdtr.
110gikk ved et «underhåndsbud» for 350 sp eller 1400 kroner til Gullik Gulliksen Berget
110Gullik og Jørand hadde disse barna:
110Hayfi eld eller Stewartville, Minnesota.
110Hayfi eld, Min. og hadde 7 barn.
110hun gift et seg var hun tjenestepike hos sogneprest Th orne sammen med søsteren
110Jetta. Niri og Barbro fi kk ingen barn og begge døde i 1875. Under FT samme året
110Karoline Gustava, se under. Billettene var betalt. Berthe ble g.1906 m. Johan
110med havre og 1 med poteter. Skift eforvalteren i boet solgte plassen på auksjon og den
110Niri var født i Svene i november 1824 og gift et seg i april 1867 med Barbro Marie
110Stewartville, Minnesota, hadde fi re barn.
110står det at plassen er ubebodd og forrådet på plassen da de døde var ¼ tønne bygg, ¼
110vognmann Jacob Emil Toresen Damtjernhaug, f.1873. Jacob reiste med skipet
111Av de ni barna var det bare de to eldste døtrene, Jørand og Gunhild som ble igjen
111Birger, Emma og Jørand. Foran Sverre.
111Biringsplass (løkke 11B) etter hans foreldre. De solgte Biringsplass i 1903 og fl yttet til
111Det var trange kår for de fl este og mange ungdommer i grenda reiste «over there».
111Fire år etter da Ingeborg og søsteren Berthe med to nieser dro til Amerika, ble
111Gullik var jordbruker og arbeidet ved våpenfabrikken alt før han fl yttet fra Flesberg,
111han døde i 1882. Jørand ble alene med en ungefl okk på åtte, hun hadde sikkert harde
111i gamlelandet. Etter muntlig tradisjon dreiv gamle Jørand Spiten noe med salg av
111Jørand alene på plassen. Datteren Jørand gift med Syvert Knudsen Lia hadde overtatt
111Korpemoen. Men i desember 1914 overtok de her og mora Jørand skulle ha «Husvære
111Kaalrabi - 1 Kjør»
111med «husgjerning» hjemme. Våningshuset hadde 1 etasje med 1 værelse og kjøkken,
111mineralvann, sjokolade osv., nærmest en kiosk, og Spiten var da et samlingssted for
111og alderdoms tilfælde og alt hva jeg maatte tiltrænge ved siden av min enke-
111sammen med husets folk og fri ved, fri og forsvarlig røkt, pleie og oppvartning i sykdom
111Syvert Knutsen Lia og Jøran Gulliksdatter Spiten med barn. Fra v.: Carl Johan, Syvert, Caroline,
111til Amerika, en etter en.
111ungdommen. I FT-1900 står Jørand som jordbruker og yngstedatteren Ingeborg drev
111utenfor var det 5 Ar af Have og de hadde «1 Hl Poteter - 3 Ar Gulerødder - 1 Ar
111år med å fø fram resten av barnefl okken. Men barna var også til god hjelp før de reiste
1121. Emma Jørgine, 1882-1886, døde av dift eri.
1121. Gunnar, f.1928, g.1946 m. Gerd Foss. Se under 8239-2.
1121925.
1121929, visstnok av gruvetæring (silikose) og kona Jøran drev plassen videre med hjelp
1122. Karoline Gustava, 1884-1886, døde også av dift eri bare fi re dager etter søsteren.
1122. Sigurd, f.1930, g.1949 m. Gerd Lund. Se under 8239-3.
1123. Emma Jørgine, f.1887, K 1901, reiste til Minnesota i 1904. Billetten var betalt.
1123. Randi, f.1931, g.1962 m. Finn Knutsen fra Oslo. Bor der, har en datter og en
1124. Karoline Gustava, f.1889, K 1903, reiste til Minnesota med søsteren, se over.
1124. Signe, f.1936, g.1956 m. Ove Jordskogen fra Brandbu. Bor i Karlstad, Sverige, 3
1125. Annie, f.1939, g.1959 m. Kjell Darrud, f.1938. Se neste eier.
1125. Karl Johan, f.1891, K 1905. Reiste til Minnesota i mai 1908. Billetten kostet 237
1126. Signe Jensine, 1893-1896, d. av skarlagensfeber.
1127. Jon Sverre, f.1896, K 1910.
1128. Birger Ingolf, 1900-1988, g.1926 m. Gunvor Vetterstad, 1905-1979. Hun var fra
112arbeid som sjåfør i 1924. Sønnen Sigurd forteller at Mineralvannfabrikken plutselig
112av yngstesønnen Birger.
112barn.
112besiktning av geværdeler, men han trivdes ikke og sa opp i mai 1918. Han tok isteden
112Birger begynte på 3 måneders fi lerkurs i KV oktober 1915 og arbeidet med fi ling og
112Birger gift et seg i 1926 med Gunvor Vetterstad og de overtok plassen i april 1935.
112Birger og Gunvor fi kk disse barna:
112Birger overtok gjelda på plassen og restbeløpet var «godtgjordt for det arbeid, hjelp og
112Hun hadde med seg 100 kroner og dro sammen med søsteren Karoline og to
112i året eller 1800 i 5 år.
112kroner, han hadde med seg 40 kroner. Bodde i 1930 i Fairchild, Montana.
112pensjon av KV til fornødent livsophold og en anstendig begravelse, alt jeg har tilfalder
112på 520 kroner var pensjonen på 364 kroner, som økte etter hvert til 375. Han døde i
112samme vilkår som hennes mor hadde hatt. Føderådet hadde nå en verdi på 360 kroner
112støtte som han gjennom en årrekke har ydet meg». Moren Jørand tok også føderåd på
112Syvert og Jørand fi kk disse barna:
112Syvert startet ved SV i juni 1873 og gikk av med pensjon i februar 1912. Av ei årslønn
112Syvert». Føderådet ble verdsatt til 100 kroner årlig eller 500 i 5 aar. Jørand levde til
112sønn.
112tanter, se over.
112Vetterstadplassen i Passebekk. De overtok.
1131. Erik, f.1959, 1.gg. m. Marit Sætra, har barna Th omas f.1980 og Heidi f.1982.
113Annie og Kjell har en sønn:
113Bryggeribilen som Birger Lia kjørte. Fra v.: Sverre Lia, Gustav Spiten og Birger Lia.
113de har sønnen Anders, f.1998.
113der som bryggerhuset nå står. Det ble bygd ny hovedbygning i 1965. Det gamle huset,
113Ekteskapet oppløst. 2.gg.1994 m. Elfriede Maria Buchner, f.1962, fra Tyskland,
113Gunvor og Birger hadde som regel 2 kuer, men krøtterholdet ble slutt i 1961. Det
113huset. Skogstykket ble solgt til sønnen Sigurd og fi kk b.nr.6. Birger døde i 1988.
113i 1938, antagelig som den første i grenda, og det var en ombygd lastebil. Den var
113i bruk til i 1960.
113med en gang utenfor i hele husets lengde. Birger skaff et seg motorisert trekkraft allerede
113Noe av jordet ble utskilt til sønnene i 1956 og 1960, og i 1980 ble tomter også skilt ut
113på Lia-hengsle den gangen, og de kom og tok han ut av jobben. Og der ble han!
113som lå nærmere veien, besto av 2 tømmerstuer, så det var stor stue og stort kjøkken,
113til datteren Annie og svigersønnen Kjell Darrud, men beholdt bruksretten til en del av
113til døtrene Randi og Signe. Gunvor døde i 1979, og i 1980 solgte Birger eiendommen
113var blitt opprådd for sjåfør, og de visste at Birger hadde tatt sertifi kat. Birger arbeidet
113var et problem at det ikke var noe beite her. Nytt uthus ble bygd i 1936, det gamle lå
1141. Grethe, 1946-1987. Hun var g.m. Olaf Dorholt fra Lunde, bosatte seg der. De
1142. Berit, f.1949, g.m. Rolf Martinsen fra Drammen. Se nedenfor.
1143. Kari, 1954-2012, g.1971 m. Kåre Urdalen, f.1946, fra Ljøterudkroken og bosatt
1144. Jørn, f.1961, ug.
1145. Gunn, f.1965 g. og skilt, bor i Oslo, har en sønn.
114A/S i Kongsberg, mens
114Annie var tannlegeassistent
114Birger Lia skjøtet denne tomta over til sin eldste sønn Gunnar i 1956. Ifl g. Gunnar
114daglig leder i Darrud
114Darrud Eiendomsdrift
114De bygde nytt, stort hus
114der. 3 døtre.
114Eiendomsdrift .
114er snekker av yrke og
114fl yttet dit.
114fl yttet hit i 1992. Han
114foreldre, men leide så hus i 6 år oppe i Løkka hos Magnhild Hagen inntil de fl yttet
114fra 1957. Sønnen Erik
114fra 1984 til 1994. Han har
114Gerd og Gunnar har disse barna:
114Gunnar ut at de ville starte en dagligvarehandel i Bævergrenda, og satte opp et tilbygg
114H.nr. 8239-2 Bævergrendveien 119
114har 2 sønner.
114Høyonn med ombygd bil som traktor ca 1940. Bak rattet Birger Lia
114I 1975 fi kk Gunnar stillingen som bestyrer for Vinmonopolet på Rjukan, og familien
114inn i eget hus. Gunnar var ekspeditør ved Vinmonopolet. Etter noen år fant Gerd og
114inntil det gamle i 1981.
114Kjell Darrud hadde travhester
114kort, og konkurransen ble for hard. De måtte legge ned drift en i 1971, etter få års drift .
114med døtrene Signe og Randi. Helge Bolstad med høygaff el.
114på eiendommen
114se 8286-1. Gerd og Gunnar bodde til å begynne med i bryggerhuset hos Gunnars
114til butikk. Det viste seg at avstanden til de store dagligvarebutikkene på Kongsberg var
114var huset allerede bygd og tatt i bruk i 1954. Gunnar, f.1928, ble g.1946 m. Gerd Foss,
114ved Folketannrøkta
1151. Heidi, f.1970.
1151. Susann, f.1978, bosatt i Oslo.
1151. Terje, f.1949, g.1972 m. Astrid Landemoen fra Sandsvær, har to barn.
1151993. Gerd er utdannet sydame og var i mange år bestyrer av kommunens
1152. Anne Marit, f.1956, g.1982 m. Vegard Fusche Hansen, har to døtre, se 8257-3.
1152. Connie, f.1971.
1152. Stian, f.1982, bosatt i Bergen.
115Anne og Vidar har to barn:
115Avanja Bæver noen år, og i bryggerhuset på gården til Sigurds foreldre.
115Berit og Rolf har disse barna:
115bygde her. Gerd, f.1929, datter av Anne og Olaf Lund fra Bakkane i Jondalen. Sigurd,
115Denne tomta ble skilt ut fra hovedbølet i 1960, og det var Gerd og Sigurd Lia som
115døde i 2016.
115f.1930 og oppvokst her på Spiten. De gift et seg i 1949 og hadde tidligere bodd hos
115Familien bygde seg hus på Ulland i Svene og fl yttet dit i 1980.
115Gerd og Sigurd har to barn:
115H.nr. 8239-3 Bævergrendveien 109
115hjelpesystue. Da den ble nedlagt arbeidet hun som barnehage-assistent. Gerd
115Huset ble ikke solgt før i 1980, og i mellomtiden var det datteren Berit og hennes
115Kongsberg Kommune.
115Kongsberg siden 1976. Han er gift med Anne Grinderud, f.1955, fra Mjøndalen. De
115mann, Rolf Martinsen som leide huset.
115Mineralvannfabrikk. Fra 1973 var han ansatt ved Kongsberg kommune, og ble førtidspensjonert
115Ny eier ble Vidar Pettersen, f. 1952, opprinnelig fra Drammen, men hadde bodd på
115Sigurd arbeidet ved Stenbek Verktøyfabrikk, og 10 år som sjåfør ved Kongsberg
115utvidet og bygde om huset i 1984.
115Vidar Pettersen driver fi rmaet BMO Entreprenør i Kongsberg. Anne er ansatt i
116«Jordløkke og et derudi staaende Gammel Lade, begge Deele til at følge ham.» Schanke
116«Søndre Spiten kaldet -
116». Berthel leverte restene av ovnen til SølfVerkets JernHammer for omsmelting og
1161766 – 1786 Berthel Berthelsen Sund/Spiten 1816 – 1820 Enka Aase Larsdatter
1161786 – 1797 Knud Andersen Schanke 1820 - Aase og Ole Gj. Skajem
1161797 – 1816 Magnus Schultz
116bedærvet.» Saken kom opp for retten hvor Hellik, Peder Moing og kona måtte vitne.
116Berthe Maria og Berthel overtok denne søndre halvparten som ble løkke 19. Datteren
116Berthel Berthelsen og Arne Andersen mot at de betalte gjelda på plassen. Datteren
116Berthel og Berthe Maria gift et seg samme året som de overtok og bosatte seg her. Ved
116Berthel og Berthe Maria hadde begynt å rydde en plass i Spitegrenda. Denne plassen
116Berthel solgte plassen i august 1786, året etter brannen, til Knud Andersen Schanke,
116betalte 102 rd og 73 sk, kanskje var dette summen på gjelda Berthel hadde overtatt.
116ble i 1820 slått sammen med løkke 21.
116ble seinere løkke 48, se mer om familien der. Knud Schanke hadde denne løkka i ni
116Datteren sprang over veien og varslet naboen Peder Moing og kona Else som straks
116Denne løkka hørte til Nordre Spiten som besto av løkke 18-19-21 fra starten av. Den
116døde og enka Kirstine Pedersdtr. Østby delte plassen i 1766 mellom svigersønnene
116Eiere:
116fi kk utbetalt 1 rd og 94 sk fra den Kongelige BergCasse. Han mottok en attest som han
116for å se om kakkelovnen var noe verdt. De kom tilbake til retten og fortalte at de
116foreviste i retten.
116fra Nord til Søer langs Evien var Længden 143 allen
116hadde «besigtiget Jern Kakkelovnen, den var saa bedærvet at den ike kunde opsættes
116Ingen visste hvordan brannen hadde startet. Det ble sendt to mann til branntomta
116Kari og Arne overtok den nordre halvparten som ble løkke 18.
116kom for å hjelpe. Men det var et «stormende Vejr og Ilden tog til, huset var gammelt
116ligger mellom Lågen og hovedveien og er den midterste delen av Nordre Spiten. Løkka
116Niels Th omasen Spiten eide Nordre Spiten. Han hadde solgt løkke 21 i 1755. Nils
116og lldet og nedbrendt strax og Kakkelovnen som stod tilbage, blev af Ilden noget
116Platzen blev opmaalt fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 119 allen
116sto opp av taket. Han banket på vinduet og fi kk Berthe og ungene ut av huset.
116Søndre Spiten – løkke 19
116taksasjonsforretningen i 1769 står det:
116til Evien fra øst il væst var Bredden 133 allen
116udi dette Søedvæstre Hiørne Spidser Gierdet sig
116Ved sekstida en morgen i mai 1785 gikk Hellik Andersen forbi huset og så at fl ammene
117- Længde 244 7/8 Alen - Brede 115 1/8 Alen». Johannes betalte 40 rd for løkka og pantsatte
117«at hand ikke har Kundet indtage noget der til, Viiser sig, i det paa Søndre og Nordre
1171755 – 1772 Johannes Pedersen Østby 1797 – 1820 Aron Rasmussen Spiten
1171772 – 1776 Enka Eva Johannesdtr. Aasland 1820 – Ole Gjermundsen Skajem
1171776 – 1797 Enka Eva og Johan O. Smaaland
117ble i 1820 slått sammen med løkke 19.
117den for 36 rd og 93 1/3 sk. Årlig grunnleie til Bæver Gård var i begynnelsen 36
117Eiere:
117eller Laugen»
117fra øst til Væst og Evien paa Nordre Ende i Bredde 110 allen
117gift et seg igjen med enkemann Johan Olsen Smaaland. De solgte videre i 1797 for 100
117Gjermundsen Skajem for 80 rd. Ole overtok også naboløkka nr. 19 ved et gift ermål
117Johannes døde i 1772. Kona Eva Johannesdtr. Aasland hadde løkka i fi re år før hun
117ligger mellom Lågen og hovedveien og er den søndre delen av Nordre Spiten. Løkka
117Løkka ble i mai 1755 solgt fra Niels Th omasen Spiten, eier av Nordre Spiten, «et
117Løkka hørte fra begynnelsen av til Nordre Spiten som besto av løkkene 18-19-21. Den
117Løkken blev opmaalt som fra Nord til Søer langs Veien var i Længde 221 allen
117og familien under løkke 44. Han hadde løkka til 1820 før han solgte til kjøpmann Ole
117og fra Veien øst til væst i Bredde paa Søndre Ende 55 allen
117rd til Aron Rasmussen Spiten. Aron bodde på løkke 20 tvers over veien. Mer om Aron
117samme året og begge løkkene har seinere vært sammenslått. Se videre løkke 19-21
117seinere med kjøpmann Ole Gjermundsen Skajem. De kjøpte også løkke 21 som lå på
117siide Naboe Platz Haver Støder til hans, paa øst siden Veien, og væst Siden Evien
117skift eforretning etter Magnus og enka Aase Larsdatter overtok. Hun gift et seg fi re år
117skilling, men ble senere satt ned til 32 sk. Johannes og kona bodde på Schwabemoen.
117Spiten/Spitenløkka – løkke 21
117Støkke af min paaboende Plads Spiten til min Kiære Svoger Johannes Pedersen Østby
117sørsida, i 1820. Siden har disse to løkkene vært en eiendom. Se videre under.
117Under taksasjonsforretningen i 1769 forklarte Johannes
117under.
117år før han solgte videre i august 1897 til Magnus Schultz på Nymoen. I 1816 var det
1181820 – 1834 Ole Gjermundsen Skajem 1896 – 1909 Ole Hansen Braata/Lillemoen
1181834 – 1834 Tosten Gj. Skajem og Ole O. Eie 1909 – 1924 Kittil G. Lia
1181834 – 1855 Anders Laugerud 1924 – 1928 Ole Andersen Skinnes
1181855 – 1862 Even Gulliksen Østby 1928 – 1959 Kittil G. Lia
1181862 – 1888 Johan Fredrik Eriksen 1959 – 1996 Erland og Inger Elgen
1181888 – 1892 enka Lina Eriksen 1996 – Solfrid og Svein Erik Isaksen
1181892 – 1896 Hellik og Niri Levordsen Ramsrud
1181896.
118betalte 100 kroner for skogstykket som fi kk g.nr. 896b. I 1876 tillot han Dampsaga å
118ble eiendommen solgt til Oles bror, Tosten Gjermundsen Skajem i Nore og Ole Olsen
118bygde nye hus på løkkene som nå ble en beboelig plass. Etter sju år solgte Even videre
118Bævergrendveien 83
118da utskift ningen av Sølvverkets skog skjedde i 1886. Han var ikke interessert i skogen
118Eie på Risteigen i Rollag. De betalte 512 sp for begge løkkene. Skajem og Eie solgte
118Eiere:
118Fellesfl øtningen. De var fritatt for eventuell skade tømmeret som kom inn på land
118Gml. G.nr. 896 a – H.nr. 8137-1
118Hellik og Niri Levordsen Ramsrud for 1.900 kroner.
118I 1834 ble det holdt auksjon over kjøpmann Ole Skajems bo og ved 3. gangs auksjon
118kunne forårsake, når tømmeret «utrulles med tilbørlig hastighet». De fi kk også lov til
118Lina Eriksen, som nå var eier, et jordstykke langs Lågen med strand og vannrett til
118løkke 18. Plassen ble kalt Plassen Spiten og overtok også navnet Søndre Spiten,
118Løkkene ligger mellom hovedveien og Lågen. På sørsida har vi løkke 45 og på nordsida
118løkkene videre samme året til stiger Anders Laugerud med «paastaaende Bygning og
118men det ble etter hvert Skinnes-løkka etter en av eierne.
118Nedre Bråta i Svene, og ble også skrevet for Ole Hansen Braata. Lillemoen var en
118og solgte den videre ved årsskift et 1889-90 til Aron Rasmusen Spiten (løkke 44). Aron
118Ole Hansen Lillemoen kjøpte eiendommen av Hellik og Niri Levorsen Ramsrud i
118Ole, f. 1848 i Svene. Han var ugift og rentenist står det i FT-1900. Han var f. på
118oppføre pæler og anlegge lenser utenfor Spite-evja, uten erstatning. I 1891 solgte enka
118original og hadde fartet mye om i verden. I en artikkel i «Langs Lågen» - nr.1-1993
118paa Bæver Grund for 600 Spd» til Even Gulliksen Østby (løkke 32) i juni 1855. Even
118Stiger Laugerud hadde løkka i 21 år før han solgte «Græsløkke med Lade i Spiten
118står det at han hadde tatt underoffi sers-skole og vært brannkonstabel i Kristiania,
118Søndre Spiten / Skinnesløkka – løkke 19 – 21
118til baker Johan Fredrik Eriksen i 1862, til en pris av 550 sp. Eriksen var eier av plassen
118utvandret til Australia i 1871 og var der i fl ere år, og siden mange år i Amerika. Der
118øvrige Tilhørigheter» for 490 sp og tapte penger på salget.
118å oppsette 2 à 3 kar utenfor evja. Hun hadde eiendommen i fi re år før hun solgte til
1191. Gunvor, f.1906 på Fiskum, fl yttet til Oslo, g. der med en som het Kurt. Ingen
1192. Alf, 1907-1991, f. på Fiskum, ug. Var sagmester på Hellebæk-saga og bodde i
11927. Han ble g.1906 på Fiskum m. Gunda Andreassen, 1885-1963, fra Fiskumplass på
1192800 kroner. Han fl yttet så til Svene der han bygde seg ei stue ved Furuly og levde der
1193. Gustav Hjalmar, 1911-1989, g. m. Synnøve Wetterstad, 1920-1996. Ingen
1194. Jone, 1912-1980, g.1939 m. Peder Kolberg, 1904-1989, bodde på
1195. Esther, 1915-1972, g.m. Helge Olsen, bygde hus på tomt utskilt fra Dildokk. Ei
1196. Hjørdis, 1917-1997, 1.gg. m. Erik Halvorsen, en sønn, 2.gg.1947 m. Martin
1197. Solveig, 1919-1943. Ugift , fl yttet til Oslo.
119at Ole Hansen hadde laget en slags ovn som han kunne fyre med sagfl is, en patent
119av sin far at det bodde en kar her som hette Ola Skyrud som var fra Solørtraktene.
119barn. Gustav var også sagmester.
119barn. Hun døde før hun var 30 år.
119datter.
119Det var andre tider det. I hans eiertid brant huset her ned. Ragnvald Lia forteller
119Dildokk.
119En annen kar som bodde her ei tid var «Fyrsten». Han het Sigurd Johnsen, f.1883,
119f.1913. Sigurd Johnsen var anleggsarbeider, og en kjempekar i likhet med Ola Skyrud.
119Familien fl yttet mye etter som det var arbeid å få, og de bodde bl.a. på Røråsplassen,
119fra distriktet, ble nærmest lassis til slutt. Siste gang Niri Lia traff Ola Skyrud var han i
119Gamleveien. Karl Johan var tippoldebarn av Ole Christophersen Hugsted på løkke 29.
119gift , men hadde visst ingen barn, i hvert fall ikke som bodde i grenda. Han forsvant
119han kjente til fra Amerika. En kveld han var borte hos Gustav Spiten hvor de satt og
119Han var stor og tjukk og veldig sterk, dreiv med muring og anleggsarbeid. Han var
119Her fra Bævergrenda har vi muntlig tradisjon om at han jakta litt, skjøt bl.a. ekorn
119i Sunnegrenda, Vestfossen og til slutt i Sandsvær. «Fyrsten» ble slått ihjel med ei bilsveiv
119I årene 1909 til 1918 vet vi ikke nøyaktig hvem som bodde her. Ragnvald Lia hørte
119Karl Johan Hugsted, 1882-1955, bodde her med familien sin fra ca. 1918 til 1926-
119Karl Johan og Gunda hadde disse barna:
119lag med noen tatere.
119Myrmel, 1922-1995. Bodde i Dildokk i mange år, har 2 døtre.
119Numedalsveien. Ei datter Grethe.
119og brukte kjøttet. Han fortalte at av kjøttet på ett ekorn fi kk han to pene kjøttkaker.
119og kona Anna Nikoline, 1884-1978, var begge fra Oslo. De hadde en sønn, Helge,
119spilte kort eksploderte ovnen, og stua brant ned. Han fi kk da kjøpt stua på Tangane i
119til 1935.
119Tverrelvdalen, og den ble satt opp her. Sommeren 1909 solgte han til Kittil G. Lia for
119var han mesteparten av tida i Chicago, men også et par år i Nebraska og Georgia.
119ved et slagsmål i Smedkroken omkring 1930.
1201. Eugen Wolff , 1908-1983, reiste til Canada i 1927, g.m. Th elma Walstrøm og
1202. Asbjørn Kåre, 1911-1993, reiste til Oslo, g.m. Edith, 1919-2001, de fi kk ei
1203. Aslaug Signe, 1913-1982, f. i Oslo, g.1933 m. Aksel Bæver, se 8290-1
1204. Tormod Sten, 1916-1992, g.m. Borghild Th erese Gjestemoen, 1915-2004, fra
1205 barn.
1205. Leif Henry, 1918-1939, ug., omkom ved vådeskuddulykke.
1206. Elsa Marie, f.1922, reiste til Oslo og er gift der, ei datter.
1207. Egil, f.1925, dro til Sverige under krigen, og slo seg ned i Dalarne. Drev som
1208. Th or, f.1927, reiste til Oslo, arbeidet v. Standard Telefon & Kabel. Gift og har ei
1209. Einar Magne, f.1933, bor i Saggrenda, g.1953 m. Ingjerd Tomta, 1934-2012,
120Aksel Bæver forteller: Trelasthandler Skinnes, som bodde på Glitre, eide
120Bæverplassen.
120datter.
120datter. Arbeidet ved Standard Telefon & Kabel.
120De ble gift i november 1908.
120Denne familien fl yttet over til plassen Dildokk på andre sida av Lågen.
120ei tømmerstue med to forholdsvis store rom. Det ble fortalt at ved storfl ommen i 1927
120fi kk 5 barn. Bodde i 1983 i Quesnel, British Columbia, Canada.
120fra det gamle veiskillet til Kampestadgrenda, men i 1937 kom de igjen fl yttende til
120har 2 sønner. Arbeidet i Våpenfabrikken.
120havn der oppe. Det sto en liten stall (et skur) nede ved evja. Huset her var fram til 1960
120Henrik Syvertsen. Kona var Marie Pedersen, f.1890, datter til sagmester Lars Pedersen.
120her i 1927 var Marie og Einar Syvertsen. Einar, f.1886, var fra Gamlegrenda, sønn av
120i dørhandtaket. Kjellerlemmen lå og duppa i vannet.
120Kittil Lia solgte plassen i 1924 til Ole A. Skinnes sammen med løkke 45 og noen
120Marie og Einar hadde disse barna:
120men litt nærmere evja. Muligens var det en stall i låven, og Skinnes hadde hester på
120Nore. De eide eiendommen Ommen i Nore, og drev med forpaktning. Har
120parseller av løkke 22.
120Skinnes kom i økonomiske vanskeligheter, og i 1928 ble eiendommen solgt på
120Skinnesløkka.
120Skinnesløkka. Den gang sto det en låve omtrent der som Bævergrendveien 89 nå står,
120skogsarbeider, seinere som snekker og tømmermann. Gift og har 5 barn.
120sto vannet så høyt at de måtte bruke båt mellom stua og uthuset, og båten ble fortøyd
120Syvertsen-familien bodde her i første omgang til 1933, da fl yttet de opp til Berte
120Th onhaugen på 8243-2. Derfra fl yttet de i 1935 til et hus som Kittil Lia eide, rett opp
120tvangsauksjon. Det ble Kittil G. Lia som overtok igjen. De nye leieboerne som kom
1211. Roger, f.1960, g.1980 m. Inger Wedvik, har en sønn og to døtre.
1211. Steinar, f.1990.
1212. Solfrid, f.1964, g.1995 m. Svein Erik Isaksen, se neste eier.
1212. Stian, f.1992.
1213. Simen, f.1997.
121arbeider som tekniker i Kongsberg Gruppen. Solfrid arbeider som renholder.
121bosatte seg her.
121bygd ny generasjonsbolig inne på det gamle tunet, hvor også moren Inger har fått
121De bodde her til de døde, Th ora i 1974 og Tarald i 1975.
121egen leilighet. Det nye huset ble tatt i bruk i 1997. Gamlebygningen er revet.
121Erland var elektriker ved Våpenfabrikkens gassturbindivisjon, seinere ved Dresser
121Erland, Tarald Elgen, f.1897 og hans andre kone, Th ora Brath f.1899, fl yttet hit. Han
121Etter dem kom Einar Syvertsens datter Aslaug som i 1933 var blitt g.m. Aksel Bæver
121f.1930, fra Labro og Inger Stordalen, f.1938, fra Jondalen, gift et seg samme året og
121familien tilbake hit. Han dreiv mest som snekker og tømmermann og overvintret også
121fl yttet til byen i 1959. Marie døde i 1976 og Einar i 1980.
121hadde tidligere vært g.m. Olga Amalie Lindås, f.1899, som var Erlands mor. Hun døde
121her et års tid i 1933-34, og fi kk datteren Hanna, f.1933, g.1954 m. Th orleiv Sæther fra
121hit. De fl yttet herfra til Bæverplassen i 1937 fordi Anton, Aksels far, var blitt sjuk og
121i 1937. Han var pensjonist etter å ha arbeidet på kraft -stasjonen på Labro i mange år.
121I 1961 bygde de på stua så den ble større, fi kk to etasjer og det ble to leiligheter. Far til
121I mellomtiden bodde det andre folk her, først Karl Løcka, f.1903, fra Kongsberg,
121ikke greide seg aleine. Familien er omtalt under 8290-1. Så kom Einar Syvertsen og
121Inger og Erland fi kk to barn:
121Kittil Lia solgte den nordre delen av eiendommen i april 1929 til Hjalmar Fulsebakke,
121men hadde vært samboere i mange år. Svein Erik Eriksen er f.1961 på Notodden, og
121på Bjørnøya 2-3 sesonger først i 20-åra. Gamlefolka bodde aleine her på slutten og
121Rand. Erland døde i 1995 og Inger solgte året etter eiendommen til datter og svigersønn
121se 8237-4 under. Den gjenværende delen solgte Kittil i 1959 til Erland Elgen. Erland,
121Solfrid og Svein Erik har solgt unna 2 tomter på sørsiden av huset, se under. De har
121Solfrid og Svein Erik har sønnene:
121som ble g.1933 m. Magnhild Gyrud, født i Oslo, oppvokst på Hedmark. De bodde
121som til da hadde bodd på 8235-19. Som ovenfor nevnt gift et de seg i 1995,
121Svene, bosatt på Kongsberg. Året etter fi kk de sønnen Bjørn, g. m. Anna Børsheim fra
121Ulvik i Hardanger. Karl Løcka kjøpte seinere gård i Svartås og slo seg ned der.
122(8233-1). Mary, 1908-1986, var fra Vestfossen, og Gullik, 1905-1976, var fra Hovin og
122(Knutstad) og Leif Fulsebakke. Bak til v.: Jenny Fulsebakke f.
1221. Leiv Harry, 1924-2004, g.1954 m. Berit Pettersen, f.1929, fra Mjøndalen, de
1221923 med Jenny Gravningsmyhr, f.1894, fra Friskeplass (løkke 13). De bodde på
1222. Mildrid Th erese, 1926-2000, g.1952 m. Arild Knutstad, 1926-1976, se 8237-5
122av denne parsellen og hovedbølet.
122De bygde også fj øs og låve og hadde som regel 2 kuer, gris og høner fram til 1946.
122De hadde sønnen Terje,
122der bodde Mary og Gullik Fosso fra 1942 til 1953. De hadde tidl. bodd et par år i Lia
122der i 1985.
122f.1939, g.m. Kari. Familien
122familien sin til da. Det ble
122fl yttet til Kongsberg.
122Foran: Jøran Gravningsmyr og Mildred Fulsebakke
122Friskeplass hos Jennys bror før de kom hit.
122Fulsebakke og Kristiane Borgersdtr. (se Bæver skole). Hjalmar gift et seg i oktober
122før hun på slutten kom på
122gjerdet mot sør. Eventuell landleggsgodtgjørelse skulle deles likt mellom eierne
122Gravningsmyr.
122H.nr. 8237- 4 Bævergrendveien 95
122Hjalmar var fra gården Fulsebakke i Jondalen, f.1894 og sønn til Knud Jacobsen
122Hjalmar var sølvverksarbeider og gikk av med pensjon på høsten 1941, pensjonen
122Jenny og Hjalmar hadde to barn:
122Jenny satt med eiendommen
122Kittil Lia solgte denne eiendommen til Hjalmar Fulsebakke på våren 1929. Tomta
122Mildrid på sørsida, se
122opp i 2. etg. og bodde der
122overtar.
122Skavangertun. Hun døde
122skjøtet over på sønnen Leiv,
122som hadde bodd her med
122strakk seg fra hovedveien til Spitevja og var på ca. 9 mål. Hjalmar betalte 3.500 kr. På
122til i 1958, da ble den
122tomta sto det en ladebygning med hesje. Han forpliktet seg til å oppføre og vedlikeholde
122under.
122under. Moren Jenny fl yttet
122utparsellert ei tomt til søsteren
122var maler av yrke.
122var på 325 kr. Hjalmar døde i oktober 1944. Det ble innredet leilighet i 2. etg. her, og
1231. Anne, 1955-2006, g.m. Steinar Bergersen fra Oslo, tre barn.
1231. Erik, f.1953, g.1972 m. Anne Marie Bang Henriksen, f.1954, fra Rollag. De har
1232. Knut, f.1971, g.m. Zahra fra Marokko, bor i Oslo, to barn.
1232. Unni, f.1957, g.1984 m. Øyvind Nordal fra Nesbyen. Bosatt i Oslo, har en sønn
123annet i den tysk-østerrikske hoppuka.
123arbeidet han i Drammen hvor han gikk gradene fra telegrafi st til togdrift ssjef for
123Arild Knutstad døde i 1976. Mildrid utdannet seg til hjelpepleier og arbeidet ved
123av en muskelsykdom, og de fl yttet tilbake til Kongsberg. Huset her sto ferdig i 1966.
123Berit og Leiv har to barn:
123bodde på Kongsberg hvor Arild arbeidet i politiet. I årene 1959 til 1965 var han ansatt
123Brynsplass (8257-1).
123Denne tomta ble skilt ut fra 8237-1 i 1975, og skjøtet ble gitt fra Erland Elgen til
123Denne tomta ble skilt ut fra 8237-4 i 1965 av Leiv Fulsebakke og skjøte ble gitt til
123Drammen distrikt. Han var aktiv skidommer fra 1949 og tok internasjonal dommergrad
123eiendommen i 2009.
123Ekteskapet ble oppløst.
123H.nr. 8237-5 Bævergrendveien 89
123H.nr. 8237-7 Bævergrendveien 75
123i 1966. Han dømte i mange internasjonale renn både i Norge og i utlandet, blant
123Knut er lærer ved videregående skole i Oslo og Zahra er ingeniør.
123Kongsberg Sykehus til hun fi kk pensjon. Hun døde i 2000. Datteren Unni overtok
123Leiv var ansatt ved NSB fra 1944 til han gikk av med pensjon i 1990. De fl este årene
123Mildrid og Arild har to barn:
123og en datter.
123som lensmannsbetjent i Nissedal og familien bodde på Treungen. Arild ble rammet
123Stordalen, f.1942, er fra Jondalen og var g.m. Jorunn Simensen, f.1948 fra Meheia.
123svogeren Birger Stordalen i 1971. Samme året ble huset bygd og tatt i bruk. Birger
123søsteren Mildrid og hennes mann Arild Knutstad fra Brandbu. De ble gift i 1952 og
1241. Alan Hasselgård Jørgensen, f.1975, g.m. Miriam Hasselgård, bor på Nesodden,
1241. Boge, f.1965, bosatt i Sauargrenda i Eft eløt
1241. Stine f.1992 og bosatt i Haugesund. Hun er samboer med Rune Rundhaug
1242. Heidi, f.1969, g.m. Christian Skredsvig, bosatt i Knivåsen i Drammen,
1242. Helene f.1995, bosatt i Oslo.
1242. Lina Jørgensen, f.1978, g.m. Nils Erich Sommer Mathiesen, se 8252-6.
1243. Kristian f. 2001.
1244. Ingrid f. 2004.
124Birger bor her, men han har overdratt eiendommen til datteren Heidi Stordalen
124bygget huset her i 1998.
124Bævergrenda. Tor er ingeniør i Kongsberg Gruppen, og Britt Elin er samhandlingssjef
124Denne tomta ble solgt fra Solfrid og Svein Erik Isaksen i 1997. Kjøpere var Siv og
124eier fi rmaet Imago Invest. Siv er utdannet barnepleier og født i 1968 i Lofoten. De
124f. 1987.
124H.nr. 8237-10 Bævergrendveien 81
124H.nr. 8237-11 Bævergrendveien 77
124Han er ivrig trekkspillentusiast og har spilt til dans i mange år med «Stordalens Trio».
124har 3 barn.
124i 1997, og bygde hus her. Tor Jørgensen er f.1949 i Narvik, og er gift med Brit Elin
124i Vestre Viken Helseforetak (Kongsberg Sykehus).
124Johnny Glenn Liverød. Johnny er født i Australia i 1966, og er ingeniørutdannet. Han
124Jorunn og Birger har to barn:
124Jørgensen, f.1951 i Trondheim.
124Siv og Johnny har 4 barn:
124Skredsvig i 2011. Birger har arbeidet som kontrolltekniker ved Den Kongelige Mynt.
124Tor Jørgensen og Brit Elin Jørgensen kjøpte tomt av Solfrid og Svein Erik Isaksen
124Tor og Brit Elin fl yttet til Kongsberg i 1980, og bodde på Gomsrud før de fl yttet til
124Tor og Brit Elin har to barn:
125«Platzen blev opmaalt fra Noer til Søer paa Mitten hvor længden var 442 Allen
125(Løkke 20)
1251713. Peder ble gift 1751 med Maren/Mari Christensdatter Friis, datter til Christen
1251755 – 1769 Th omas Nielsen Spiten 1861 – 1889 Anton Emil Andersen
1251769 – 1769 Anders Pedersen Brua 1889 – 1921 Østen Olsen Finnebraaten
1251769 – 1793 Peder Pedersen Moing 1921 – 1924 Kittil G. Lia
1251793 – 1827 Aron Rasmusen Spiten 1925 – 1925 Ole A Skinnes
1251827 – 1848 sønnene Rasmus og Knud 1925 Delt mellom fl ere eiendommer.
1251848 – 1861 Enkemadam Olea Horn og
125Anders Pedersen Brua kjøpte plassen for 260 rd, men han bodde nok ikke her for
125av en ny plass innerst i Spitegrenda (løkke 49), mer om familien der.
125av Sr. Zimmermann som bygsla Bæver gård. Årlig leie ble satt til 64
125de bla. sønnen Peder og datteren Berthe Maria som begge døde som små. Maren
125Denne Nordre Ende Runder sig 85 Allen
125Denne plassen ble kalt Østre Spiten, men er også nevnt som Øvre Spiten. Plassen lå på
125der.
125Eiere:
125Gml. G.nr. 898 – H.nr. 8238-1
125løytnant Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsdtr. Berg på Vestfossen. Arbeidene
125lå der vi nå fi nner Numedalsbanens stoppested Spiten. Han fi kk tillatelse til nyrydningen
125Moing og hans første kone Berthe Andersdatter. Familien kom hit fra Modum rundt
125Peder Pedersen Moing ble født på Kongsberg ca 1727, sønn av SA Peder Larsen
125paa bemelte lang Linnie var Bredden fra øst til væst i Søndre Ende 59 Allen»
125paa lang Linnien fra øst til væst var bredden 148 og 335 Allen
125Reiersen Døhl. Peder og Maren kjøpte seg et hus på Schwabemoen i 1757. Der fi kk
125samme året solgte han videre til Peder Pedersen Moing for 280 rd. Anders kjøpte i
125Skarragruvene. Etter noen år returnerte de til grenda og Th omas starta med rydding
125skilling.
125skog og i Spitegrenda var kun Falkenbergløkka (løkke 35) som var ryddet.
125solgte plassen i mars 1769 og fl yttet til Eiker noen år mens Th omas arbeidet ved
125sommeren 1757 med Goro Valentinsdatter Friis fra Eiker. Hun var datter til
125stedet Nordre Spiten (løkke 18) på andre sida av hovedveien og familien står beskrevet
125sønnen Johan Olivarius
125Th omas Nielsen Spiten var den som ryddet løkka og bygde hus før 1757. Husa
125Th omas var sønn på Nordre Spiten (løkke 18-19-21). Han gift et seg på Kongsberg
125ved Skarragruvene ble satt i gang og Th omas var blant de første arbeiderne der. De
125Ved taksasjonen dette året, 1769, står det om plassen:
125ØSTRE SPITEN
125østsiden av hovedveien og hadde Spitegata på nordsida. På østre side lå Bæver Gaards
126(løkke 12), dette var kanskje en grunn til at de kjøpte plassen på Spiten. Elen døde
1261. Anne Maria, f.1777, K 1792.
12612 slag» i begravelsen. Det var skift e i februar, og Peder gift et seg annen gang 1764 med
1261765 var han hauer. Rundt året 1772 bodde nevøene Peder Andersen Moing og Ole
1261793 for denne summen. Han solgte den videre samme dag til Aron Rasmusen for
1262. Elen Christine, f.1780, K 1795.
12650 rd. En 6-laft et låve og lade var ganske ny, takst 20 rd. Et 4-laft et fj øs var nytt året før
126Aron var f.1765 og sønn av Rasmus Jensen fra Belgen i Svene og Gunhild Marie
126døde i barselseng januar 1763, 35 år gammel og det ble betalt for de «Store gl. Klokke,
126døtrene var konfi rmert og var antagelig i tjeneste.
126Elen Gulbrandsdtr. Helgeløcka fra Sandsvær. Elens søster Else var gift på Biringsplass
126Erichsdtr. Rolvsen på Stengelsrud. Han hadde dette året gift et seg med Marthe Maria
126Husa på plassen besto av en sekslaft et bygning med en stue uten kakkelovn,
126I 1801 hadde de ei tjenestejente, Goro Nilsdtr. på 32 år, som seinere gift et seg på
126Ingebrethsdtr. Trosvig fra Myhra (løkke 34), og de fi kk samtidig utbetalt farsarven
126inntil huset en «tilformed» matbod og et vedskur. Huset hadde bordtak og taksten var
126kammers med kakkelovn, sidekammers, kjøkken med skorstein, en liten matbod og
126kjelder under. Alt var belagt med bordtak. Ellers et fi relaft et fehus og et fòrhus også
126Larsplassen (løkke 74). Familien bodde her til 1805 da Aron kjøpte løkke 44 på andre
126og 2 vinduer, kjøkkenet hadde skorstein og 1 vindu, under huset var det kjeller og
126og det ble ingen arv til døtrene. Plassen var vanskelig å selge og leverandør Niels
126oktober 1774, 46 år gammel og det ble betalt for de «3 minste Klokker» i begravelsen.
126Paule.
126Peder døde også i løpet av skift ebehandlingen og derfor ble hans bo en del av hennes
126Peder gift et seg for tredje gang på Eiker november 1776 med Else Amundsdtr.
126Peder og Else fi kk disse barna:
126Peder var bergarbeider, startet i gruva som 11-åring ved 2.Revers pukkverk, i
126Pedersen Berger her og var drenger på plassen. Det ble skift et etter Else i juni 1792.
126Plassen ble taksert i 1796. Våningshuset var en 6-laft et stue med en enkel kakkelovn
126Rasmusen Spiten.
126Rogstad som hadde et krav på 121 rd i boet, overtok den ved 3. gangs auksjon i august
126samme pris.
126sida av veien til Kvartus. Alt om Aron og familien står der. Han kalte seg nå Aron
126skift e. Elses søster Berthe og mannen Ole Olsen Suntz tok seg av skift eforhandlingen,
126til Marthe på 80 rd som de plasserte i plassen. De fi kk fem barn mens de bodde her.
126uden Horn» taksert til 16 rd. Plassen ble taksert til 180 rd. Skift et gikk i underskudd
126under bordtak. Løsøret ble solgt for 64 rd og 49 sk. De hadde en «sort droplet Koe
1271150 sp. Familien Andersen beholdt løkkene i nesten tredve år før enka Hansine
12745 som lå på vestsida av veien til Sjul Storfossen (løkke 49).
127Andersen solgte dem til Østen Olausen Finnebraaten (løkke 1B) i 1889 for 2.800
127Aron døde i 1827 og sønnene Knud og Rasmus overtok eiendommen som nå
127assurert for 40 rd. En 10-laft et låve, lade og fj øs under bordtak assurert for 20 rd. Dette
127avståelse til Numedalsbanen ferdig, men Kittil skrev i skjøtet at eventuelle framtidige
127erstatninger angående jernbanen skulle tilfalle ham. Løkka ble delt i «småbiter».
127fra før kjøpt løkke 22 og 45. Deres eneste sønn, Johan Olivarius Horn som var tollkasserer
127i Risør, arvet løkkene og solgte alle tre til baker Anton Emil Andersen i 1861 for
127Jernbanen tok sitt og stykket på østsiden av jernbanen ble sammen med en parsell fra
127Kittil løkkene videre til Ole A. Skinnes for 7.500 kroner. Da var forhandlingene om
127Konningen solgte de tre løkkene året etter til Kittil G. Lia (løkke 23) for 18.000 kroner.
127kroner. Dette er mannen som løkke 22 i dag har fått navnet sitt etter, Østenløkka.
127løkke 22 solgt til Gustav Spiten (løkke 44). Et lite stykke i sør gikk til løkke 22. Til slutt
127Nå kom Numedalsbanen og den berørte eiendommen. På sommeren 1924 solgte
127og fi kk takst 5 rd. Jordveien var i god stand, og taksten på hele eiendommen ble 120
127og taksert til 15 rd. Disse to husa hadde bordtak. En 4-laft et hestestall hadde torvtak
127Prisene på eiendommer hadde i disse årene steget betraktelig.
127rd. Under en branntakst året etter er husa beskrevet annerledes, det står nå et 8-laft et
127smalere og all brukbar jord ble tatt vare på. Skinnes solgte dette sammen med løkke
127til enkemadam Olea Horn for 100 sp. Hennes mann, kjøpmann John Horn hadde
127var stykket mellom veien og jernbanen igjen. I dag er det lite igjen her, men veien var
127var uten hus og ble nevnt som løkke. De beholdt løkka til i 1848, da solgte de den
127virker noe mer sikkert da disse takstmennene oft est reiste rundt til kundene.
127våningshus med 5 vinduer, kakkelovn, skorstein og et tilformet skur av bindingsverk,
127Østen døde høsten 1920 og kona Berit, datteren Berta og hennes mann Hans
128«Arne Andersen tilhørende var tilstæde og paa begier sagde sig ei at have nogen
128(Løkke 44)
12814 allen fra Nordre Ende udi denne Linnie holt Bredden 51 allen
1281764 – 1798 Arne Andersen Spiten 1861 – 1900 Aron Rasmusen Spiten
1281798 – 1801 Søren Knudsen 1900 – 1908 enka Barbara Spiten
1281801 – 1803 Johan Jacobsen Ruud 1908 – 1950 Gustav Spiten
1281803 – 1805 Hans Helgesen Brua 1950 – 1978 Nils Spiten
1281805 – 1827 Aron Rasmusen Spiten 1978 – Per Gustav Spiten
1281827 – 1861 Knud og Rasmus Aronsen Spiten
12839 allen fra Nordre Ende udi bemelte Linnie var Bredden 60 allen
128afviste Aar 1768.-
128Bævergrendveien 110
128deelt Platzen imellom Sig som nermere af Skift e Brevet eft er afg: Niels Th ommesen
128delen og det som lå på østsida av veien. Jordstykket på østsida av veien, som ble denne
128den Skade som Spitte Evien hvert aar giør paa sin beboende Platz dette
128denne Indheigning, hvilke indheigning eft er tilladelsen med Steengierde burde
128Een Videre anviste Eieren Arne Spiten et Støkke jord, som han var overladt formedelst
128eft er Eierens sigende Mand opmaalte dette Støkke som
128Eiere:
128Endelig er udi Søndre Enden Gierdet Rund Spidsig, ligesom den ganske indheigning
128er at erfare samme Skift e Brev blev os forevist -
128fra Nord til Søer langs Veien var Bredden 120 allen
128fra Nord til Søer paa Væst Siiden Langs Evien var Bredden 133 allen
128første eieren og han som rydda plassen var Arne Andersen Bragnæs. Kona Karen
128G.nr. 906 - H.nr. 8248-1
128hand er Multeret til qvæst Huuset 1 1/2 Rigdr eft er OberbergAmteds forandstaltning
128I taksasjonen fra 1769 er plassen kaldt Nordre Spiten og blir beskrevet slik:
128item i samme Linnie fra Nord Enden 76 allen var Bredden 72 allen
128Løkka ligger på nordsida av veikrysset mellom Bævergrendveien og Spitegata. Den
128løkka, hadde han fått som erstatning for ødeleggelser som Spitevja hadde forårsaket.
128Mand opmaalte Platzen ved Veien fra øst til væst som vari Længde 138 allen
128Nielsdtr. Spiten arvet i 1764 nordre del av Spitenplassen (løkke 18-19-21) på motsatt
128Platzen og betalede den for Sviger Moderen paahæft ende Gield, da de siden har
128paa Gierdet er ingen lige Linnie.»
128paa Nordre Siide af Veien til Friderici 4te Grube ved Een Beck som Riner imellom
128side av hovedveien etter faren Niels Th omasen Spiten. Denne delen ble løkke 18. Alt
128Skiøde, henseende hand med Svoger Bertel Bertelsen eft er sin Sviger Moder antoeg
128SPITEN
128Støkke jord er beliggende udi Nordøst fra hans forhen beskrevne Platz Spiten, og
128udi Længde fra Søer til Nord angifær i Mitten holt 117 allen
128været Inheignet, som ikke er til fyldigt Steed, men i dens stæd med Ræker, hvorfore
128året etter i 1765 solgte Arne den søndre delen av løkke 18, men beholdt den nordre
1291. Johan Andreas, 1760-1780, K 1775. Forulykket i Kronprinsgruven sammen
12910. Anne Malene, f.d.1779.
12911. Johanna Andrea, f.1780, K 1794, g.1800 m. SA og enkemann Hans Hansen
1292. Anne Sophia, f.1762, 1.gg.1789 m. soldat Bjørn Tollevsen Viljugrein fra
1292.gg.1801 m. SA og em. Johan Baltzer Jacobsen Ruud fra en plass under Bikjend.
1293. Niels, f.d.1765.
1294. Sirene, f.1766, K 1780, g.1791 i Bø m. em. Søren Knudsen Hegna, f.1755,
1295. Kiersten, f.1769, K 1786, hjemme i 1792.
1296. Peder, f.d.1771.
1297. Kirsti, f.1772, 1.gg.1791 m. skomaker Hans Halstensen Stengelsrud, 1766-1824.
1298. Johane Marie, f.1775, K 1790. Hun var tjenestejente i Jondalen før hun ble
1299. Malene, 1777-1778.
129Arne Andersen var fra Bragernes og konfi rmert på Kongsberg i 1751. Han gift et seg
129Arne og Karen fi kk disse barna:
129begravelsen. Fikk med Anna Catharina Olsdtr. Former v/Masovnen datteren
129Brun.
129Buch, som nå eide løkke 18, for 80 rd. Arne hadde igjen jordstykket på østsida av
129Bæver, 1767-1835, fra Jondalen, d. på Tromøya. Hans første kone Marthe
129de ble gift mens de begge tjente hos kanselliråd Barth. Hadde hus på Stranden.
129Foreldre Halsteen Halsteensen Stengelsrud og Karen Pedersdtr. Kusch, se mer
129g.1797 m. SA Hans Helgesen Brua, f.1766, sønn av Helge Olsen Brua v/Lensen
129givet Hinder og paa Grund af dette bliver dette Barn døbt Ægte.» Anna g.1786
129hammersmed v/Ulefoss Jernverk. Overtok i tre år fra 1798, se under.
129havde skeed dersom ikke hans pludselige Død ikke hafde indfaldet, og deraf
129Helgesdtr. Brua d.1799 bare 24 år gml. to barn. Hun var søster til Johane Maries
129Hemsedal, d.1799, 48 år. Hadde 4 barn. Den eldste datteren ble født fi re år før
129I 1774 selger han også det nordre stykke av løkke 18 på vestsida av veien til Fredrik
129Johana Andrea 1780-1781. Fra kirkeboka ved dåpen: «NB! Disse Folk der hverken
129Jørgensen. Bodde på Stranden i byen.
129m. SA Ole Østensen Konnerud, enkemann etter Johanna Marie Povelsdtr.
129med fi re andre bl.a. Ole Jacobsen Aardal (løkke 16), fi kk alle klokker fri ved
129med Kari Nielsdtr. Spiten november 1759.
129Mer under og på løkke 9. De overtok her i 1802.
129og Berthe Hansdtr. Saga. De overtok her i to år fra 1803. Bodde på Sagstua
129troloved eller ægtevied, men beviislig, at skulde ægte hverandre, som ogsaa
129under gården Jondalen.
129under løkke 47 i Spitegrenda. 2.gg.1826 m. enkemann Petter Hans Jacobsen
129veien og det blir bygd hus på løkka som seinere fi kk nummer 44.
130(nr. 8) mann Hans. Johanna og Hans fi kk 4 barn. Far til Hans var fra løkke 17.
13012. Karen Malene, f.d.1784
13013. Gunhild Marie, d.1796, 2 år gml.
130Afgift 40 skilling». Resten av plassen ble ikke oppmålt, men plassen ble stadig litt
130Alt i FT-1801 fi nner vi dem igjen ved Ulefoss. Søren var da husmann med jord under
130Anne f.1792, Arne f.1794, Ole f.1797, bodde hjemme.
130Arne begynte ved Sølvverket rundt 1745 da han var 10 år. Alderen tyder på at foreldrene
130Arne døde som pensjonist januar 1801, 70 år gammel. Svigersønnen Johan Ruud
130ble det bygd til låve. I 1787 er de beskrevet som «8-laft et Huus under bordTag med 5
130Bodde i Glitregata og fl yttet til Neskil gruver i Tromøy sogn, Aust-Agder etter
130Bondelønning her ved Sølvverket og begynder med neste års Bondelønning.» Arne
130bordTag». Husa ble da assurert for 60 rd.
130Da skift et ble avsluttet i desember 1802 overtok Johan plassen, men tre måneder
130De første husa han satt opp var et våningshus og en kustall med forhus. Etter hvert
130dyra i utmark, se brevet på løkke 18.
130et Stykke som fra Nord til Sør er bredt 190 Alen, fra Øst til Vest 100 Alen, sandjord
130etter solgte han til svogeren Hans Helgesen Brua og Johanne Marie for 240 rd. Etter at
130Fag Vinduer, 1 Kakkelovn og Skaarsteen. 8-laft et Laave og Lade med Koestald under
130fi kk ansvar for å ordne med skift e. Når alt var gjort opp ble enkas arv 39 rd og de fem
130gjenlevende døtrene vel 7 rd hver. Arveloddene og begravelsespenger til enka skulle
130gården Holden. Sønnen Knud, f.1782, fra Sørens første ekteskap og deres felles barn,
130hadde også Vigersløvplassen og den sto tom under FT-1801, men familien fl yttet til
130Heltzen, bygsler på Bæver gård. De var ikke fornøyd med beiteforholdene for
130I 1801 var det svigersønnen Johan Ruud som møtte da et ekstra jordstykke skulle
130nedleggelsen i 1805. De har stor etterslekt i Neskilen-området.
130og Karen skulle ha føderåd med «frit Huus og varme i den paa Pladsen nu staaende
130også bodde på Kongsberg. I 1771 arbeidet han som hauer ved Dildokk skjerp.
130på 100 rd. De resterende 120 rd skulle han betale med «20 rd Aarligen hvert Aars
130På høsten 1798 solgte han plassen til svigersønnen Søren Knudsen Hegna og
130Sirene. Kjøpesummen var 270 rd. Søren betalte 50 rd kontant og ga Arne en obligasjon
130skilling. Søren og Sirene må ha gitt opp ganske fort og plassen gått tilbake til Arne.
130Sommeren 1779 skrev Arne og naboen Fredrich Buch en klage til overberghauptmann
130Stue, samt fornøden Opvartning i Sygdoms Tilfælde». Den årlige grunnleie var 16
130større. Johan og Anne Sophia bodde da på Stranden i huset hun hadde fra før. Johan
130stå i plassen.
130takseres og oppmåles. «Indlagt under samme gierde med hans Plads, paa østre Side
130uden Skov ansadt Aarlig til 24 skilling, Saaledes at af No 44 hereft er i Aarlig
130Vigersløvplassen og det er mer om dem der.
1311. Berthe Carine, f.1797, K 1811.
1311. Gunhild Marie, 1794-1797.
131180 rd. Enka Karen fi kk utbetalt 12 rd som var avsatt til hennes begravelse og hun fl yttet
1311805-1883, fra Jondalen. Overtok sammen med broren Knud.
1311805, 150 rd og «herunder en del Løsøre Eff ecter». Arven ble vel investert i plassen for
1312. Ingebreth, 1797-1798
1312. Marthe, f.1803, K 1819.
1313. Ingebreth, 1799-1813.
1314. Knud, 1802-1878, K 1817, Knud var ugift og overtok plassen sammen med
1315. Rasmus, 1805-1889, K 1820, 1.gg.1834 m. Cathrine Rasmusdtr. Th ekop fra
1318 rd pr. bergmåned. Han mottok den lønna i 2 år. I 1814 var han mester ved Grøsliskjerpet
131Aron hadde fra før også løkke 21 som han hadde kjøpt i 1797. I 1790 var han hauer
131Aron og Marthe hadde disse barna:
131Aron var f.1765 og sønn av Rasmus Jensen fra Belgen i Svene og Gunhild Marie
131brannen. Kanskje dette var grunnen til at familien fl yttet til Flesberg. Alt i 1826 var de
131broren.
131de beholdt Østre Spiten i mange år.
131Dronning Juliana Maria Grube ved nedleggelsen. Som skjerper hadde han god lønn,
131Erichsdtr. Rolvsen. Han og Marthe Maria Ingebrethsdtr. Trosvig gift et seg i juni 1793.
131gjeld var trukket fra, sto det 70 rd i rest som de skulle betale med 10 rd årlig. (Plassen
131Hans ble pensjonert i 1824 etter 38 år ved Sølvverket. Han hadde ødelagt en arm.
131Hans og Johanne Marie hadde to døtre:
131Hans og kona Johanne hadde bodd på Sagstueplassen i Jondalen. Heller ikke Hans
131I 1819 var hovedbygningen brent ned. Uthusa hadde klart seg, men var skadet i
131i Flesberg. I juni 1816 fredlyste Aron og fl ere naboer fi skeriene i Spiteevja.
131i mange år framover. Aron arbeidet som skjerper ved Schierpingen ved
131Jondalen, 1792-1836, 2.gg.1837 m. enke Gunhild Marie Anundsdtr. Haugen,
131kalt Tveten i tinglysingsboka.)
131klarte å beholde plassen og han solgte i oktober 1805 til Aron Rasmusen Spiten for
131Marthe var fra plassen Myhra i Østbygrenda (løkke 34).
131og familien bodde der til de fl yttet hit. Kona Marthe fi kk utbetalt morsarven sin i
131til en av døtrene. Aron hadde fra før Østre Spiten (løkke 20) på sørsida av Spitegata
131tilbake, og Aron døde på vinteren 1827. Sønnene Rasmus og Knud overtok, men det
131Tinglysningen står under løkke 18.
131ved Christianus 6tus Grube. Nedleggelsen av Sølvverket kom og tidene var vanskelige
132«a) Vaaningsbygning, opført av tømmer, 8 laft et, 13 ahlen lang, 11 ¾ ahlen dyb og
132(1808-1883). Gunhild var også fra Jondalen og enke etter Ole Hansen Fulsebakke.
1321. Anund, 1837-1911, K 1852, tvilling. Han emigrerte sammen med Ole
1321. Marthe Marie, 1835-1914, K 1850. Hun fi kk sønnen Hans Christian August i
13213), 1841-1914. De overtok.
1321837. Rasmus gift et seg igjen i april 1837 med Gunhild Marie Anundsdtr. Haugen
1321865 bodde Aron, foreldrene, Knud og søsteren Marthe med sønnen Hans Christian
1322 etages jernkakkelovn og bagstovn, hvortil hører 2 piper, den ene loddpibe, 4 fag
1322. Aron, 1837-1900, tvilling, g.1874 m. Barbro Marie Frodesdtr. Langei (løkke
1323. Ingebreth, f.1840, ug. Emigrerte til Minnesota i april 1861 og ble farmer.
1324. Anne Marie, f.1842, K 1858. Reiste til Kristiania i 1864 og arbeidet på slottet.
1325 ½ ahlen høi, indrettet til stue, kammer og kjøkken samt gang, hvori forefi ndes en
1325. Maren Cathrine, f.1844, K 1860. Maren var i 1865 tjenestepike hos Compagnichef
1326. Olavus, f.1847, K 1862. Emigrerte til Minnesota mai 1865. Arbeidet som barberer
132a) At Tømmermester Even P. Hindklev paatager sig herved at opføre for Aron
132af Stue 1 Kammer og Kjøken samt Trapeopgang og av qvistværelse alt eft er som
132alen dyb og 5 ½ alen høi indrettet til laave og lade under bordtag som mangler sten.
132Amerika.
132Andreasen på en plass under Høland prestegård. De emigrerte til Minnesota
132b) I 28 alens afstand til sydøst er opført en 4 laft et tømmerbygning 6 ½ alen lang med
132bindingsverk med bord 4 alen lang, 6 ½ alen dyb og 3 alen høy, under bordtag, som
132ble ikke tinglyst noen overdragelse. Marthe døde seks år etter mannen i april 1833.
132ble oppdaget fl ere feil i kirkeboka! Brødrene eide nå plassen sammen, men Knud
132ble satt opp av tømmermann Even Hindklev på Vigersløvplassen. I april ble det skrevet
132Bodde den første tida hos halvbroren Anund Spiten i Kerkhoven, Minnesota.
132bordtag, som mangler sten, Taxeres til 90 Spd.
132Brødrene Knud og Rasmus har skrevet ned alle fødsels- og bryllupsdatoer så det
132c) Ved siden i syd en 4 laft et tømret bygning av tømmer tilbygget 9 ½ alen lang, 12 ½
132Cathrine døde januar 1836, bare et halvt år etter datterens fødsel. Det ble skift et i
132De hadde sønnen Hans, f.1828. Han vokste opp hos besteforeldrene i Jondalen og
132Decop.
132emigrerte i 1870 med Katrine og Maren Bæver på Bæver gård. I mai 1866 gift et
132emigrerte til Minnesota allerede i 1854. Gunhild fi kk mens hun var enke datteren
132en kontrakt som viser at begge parter ble tatt godt vare ved avtaler for 150-60 år
132en tømmerbygning, 9 ½ alen lang, 4 alen dyb og 3 ½ alen høi, til matbod under
132etter for å gift e seg. Aron fi kk satt opp ny låvebygning i 1861. Nytt våningshus i 1869
132f.1850 på Vinger. De fi kk åtte barn og bodde i Kristiania. Tok navnet Arneberg.
132far var Ole Olsen Voro fra Kristiania. I 1870 reiste hun til Kristiania, traff man133
132Flyttet senere til Sør-Dakota, fi kk 4 barn til i Amerika.
132For 10 Spd Til samme 110 Spd.»
132Helga Larsdatter Eskelson fra Värmland Sverige, 1849-1893. Drev som farmere
132I 1840 hadde de på plassen en gammel tjenestejente, Sissel Amundsdtr. 74 år. I 1848
132I 1846 hadde de branntakst på plassen og vi får vite størrelsen på husa:
132i Minneapolis. Kalte seg Louis Rasmusson i USA. Gift der med Anetta
132i Minnesota, 9 barn.
132I september 1861 overtok sønnen Aron plassen etter Rasmus og Knud for 260 sp. I
132Jondalen, datter av Rasmus Hansen Fulsebakke og Helle Maria Johannesdtr. Th ekop/
132Lars Otterbekk (løkke 18). Mari ble kalt Maren, g.1855 i Hjartdal m. skredder Halvor
132mai 1857. Faren var handelsbetjent Henrik Th eodor Hansen, 1837-1914, fra
132mangler sten. For 10 Spd.
132Mari, f.1831, K1845, med Helge Olsen Th orsdalen fra Jondalen. Hun bodde i 1848 hos
132Marthe og Henrik seg og reiste med tre barn til St. Claud i Minnesota i 1870.
132med to små barn i mai 1872. Billettene var betalt. Tok navnet Rockstad i
132Mortensen Bæver på Bæver gård i 1858, g 1871 i Kerkhoven Minnesota med
132nen sin og gift et seg på Kongsberg 1874 med skomakersvenn Tosten Arnesen,
132og Capitian Bloch på Korpemoen. Hun fi kk en datter, Mathilde Gustava, f.1868,
132Olea Horn for 100 sp.
132Peterson. 1 sønn. Flyttet senere til Nord-Dakota hvor han drev en «Barber
132på plassen. De hadde «2 Kveg, ⅛ Lb Rug, ¼ Lb Byg, ¾ Lb Havre og 1 ½ Lb Poteter».
132Rasmus gift et seg første gang mai 1834 med Cathrine Rasmusdtr. Th ekop fra
132Rasmus og Cathrine fi kk datteren:
132Rasmus og Gunhild fi kk disse barna:
132Rasmus var pensjonist, mens Knud fortsatt sto som løsarbeider. Marthe fl yttet året
132Rasmus var smed ved Sølvverket og rundt 1840 arbeidet han i Gottes Hülfe.
132Rasmusen Spiten paa hans Eiendom, en Vaaningshusbygning bestaaende af
132Rummet tillade det. Dog er selve Trapen denne Contragt uvedkommende.
132Shop» i Mayville.
132siden:
132Skuterud på Modum. Marthe og sønnen bodde hjemme på Spiten. August
132solgte de Østre Spiten (løkke 20), som familien hadde hatt i 50 år, til EnkeMadame
132som var eldst gift et seg aldri og bodde på kvisten. Han arbeidet på Mynta og ved
132Th orsen Smeland, f.ca. 1826. 8 barn.
132Tømrede Vægge og sinkelaft er, Cirka 16 al. Lang 12 al. Dyb og 6 al. Høi, bestaaende
132Var hjemme en tur og dro til Høland i 1869, der g.1869 m. husmann Christian
132vinduer, 4 døre og kjelder, under bordtag som er teglhengt. På nordsiden er tilbygget
132Våpenfabrikken. Han fi kk i fl ere år understøttelse av fattigvesenet og døde i 1878.
134«melkehandlerske» Anna Sofi e Hansdtr. Aasen, 1878-1972. To barn og bodde
134(løkke 13) og de fi kk disse barna:
1341. Eft er at Kjelder og
1341. Fredrik Ricard, 1875-1940, K 1890, var formann ved Sølvverket, g.1907 m.
1341890.
1342. Tømmeret i Væggene høvlige
1343. Da fornødne Dører udsjæres
1344. Røstet opføres med
1345. Over disse ender Klædes
1346. Hvad andet snedker og murerarbeide angaa som ikke er benevt av denne Contragt
1347. For overnemte arbeide betaler Aron Spiten til Even Hindklev den Summa 55 fem
134Aron gift et seg i september 1874 med Barbro Marie Frodesdtr. Langei fra Friskeplass
134at det forestilles som saa
134at være behjelpelig dermed,
134Bjelkeene paa Loft et, ligeledes
134Bord saa vel i Enderne som
134de fornødne Vinduer.
134de udvendige sider paa
134dog intager innvendig over
134dætte Aar.
134egenhændige underskrift er.
134Foran: Bæver, Th omas Nilsen. Bak: Aron Spiten, ukjent, ca
134Grunmur er bekostet af Aron
134Hindklev at forsørge inlagt
134Huset sto ferdig i oktober. Huset og låven fra 1861 står fortsatt på plassen i dag nokså
134innvendig imod at Aron
134kaldet Sveisetag.
134ligeledes paasættes almindelige Vinskider med Jerlækter paa.
134Lægtes og inlægges Tagsten,
134med Høvlede og Pløiede
134muresviler og Lunder, saa vel
134nogle Udstikkere som
134og insættes saa vel som
134Overenstkomst under opførelsen av halve Bygningen vilke bekræft es med vaare
134på Sandsværmoen.
134paa siderne, samt Tækkes
134Qwistværelset. Arbeidet bør
134som fornødne Bjælker.
134Spiten paaligger det Even
134Spiten skaff er en mand til
134saa vel udvendig som
134ti og fem Spedsidaler, for av 20 sp erlæger nor Tømmeret er Telget, og de Øvrige eft er
134Tømrede Gaveler og anbringes
134udsjæres noget i enden, saaledes
134uforandret.
134uvedkommende og alle fornødne matrialier anskaff es af Aron Spiten.
134være udført til 14de October
135⅛ Tønde Byg – ½ Tønde Havre – 1 ½ Tønde Poteter». I 1885 har de en tjenestejente
1351884-1909, f. i Skjærdalen i Hole på Ringerike. De overtok.
1351889. Aron gikk av med pensjon i 1899, og pensjonen var 364 kr av en årslønn på
1352. Gustav Martinius, 1878-1965, K 1893, VA, g.1908 m. Anne Nubsdtr. Heieren,
1353. Anna Marie, 1881-1955, K 1896, g.1907, m. VA Adolf Halvorsen Hvamsahl fra
135520 kr. Han fi kk ikke så mye glede av å være pensjonist for alt januar 1900 døde han
135Aron etterlot seg mange dokumenter som fremdeles er i familiens eie. Dokumentene
135Aron var en drift ig kar og ved å kjøpe naboeiendommer ble plassen tilnærmet det den
135Aron var som faren smed ved Sølvverket og begynte her som smedsvenn i 1857.
135av «uforsvarlig udøvelse af Brugsretten i Bæver Skov». Vi vet ikke hva han hadde gjort,
135bor på kvisten. Han understøttes «af Fattigvæsenet» og dør tre år seinere. De hadde
135Bævergrenda fra 1872 som har vært til god hjelp, spesielt når det gjelder leieboere
135en tjenestejente Anne Malene Johansdtr. f. 1817. De har da: «1 Kjør – ⅛ Tønde Rug –
135er en studie i skjønnskrift . Han skrev også et eget manntall over innbyggerne i
135er i dag. I 1878 fi kk Aron kjøpt «Vogtbraaten - Havnegang med Skov» (8234-1) på
135Eriksen, en kontrakt som gjaldt i elleve år. Ved årsskift et 1879-80 kjøpte han også
135for 280 kroner. Brødrene hadde tre år før solgt hogsten på denne eiendommen til sagmester
135fra Flesberg, Maret Olsdtr., f.1863.
135g.nr. 896B. I mai 1879 måtte Aron møte i Kongsberg Forligelseskommition på grunn
135Herr Sølverkts-Direkcion at maatte blive bevilget at hugge i Bever Gaards Skov som
135I august 1886 sendte han en søknad «Til de Herr Sølvverks Direktion. Da jeg paa
135ikke innvilget dette den høsten, men kanskje året etter.
135jeg er opsidder under, mod at erlegge den bestemte Skovleie 40 øre per Tylt.» Han fi kk
135Langeid. De hadde den i ti år før den ble solgt til Narve Olsen Lindteigen (løkke 4).
135men han fi kk ei bot på kr 10 og Forligsomkostninger på kr 2,80. I 1880 kjøpte han
135min Plads Spiten tiltrenger til Kledningsbord og til Tagbord og til dette trenger jeg 6
135Moren Gunhild døde på plassen mars 1883, mens faren Rasmus levde til februar
135plassen Kastet, som ligger rett over kommunegrensa til Flesberg, av svigerfaren Frode
135Samme året kjøpte de også Friskeplass av svigerfaren og hadde den til 1889, se mer
135Skogen ble kjøpt av Lina Eriksen, enka etter baker Eriksen for 100 kr. Skogstykket fi kk
135skogstykket til løkke 19-21, «Det ved Udskift ing tillagde Skovstykke af Bæver Skov».
135som ellers er vanskelige å fi nne ut av.
135sørsiden av Spiteganga. Den kjøpte han av Tosten og Th or Gregarsen på Bæver gård
135tre barn.
135Tylter Sagtømmer 8 alen langt, 10 a 11 Tømmer Top, Hvilke Tømmer jeg andrager
135Under FT-1875 er sønnen Fredrik nyfødt, og foreldrene lever fortsatt. Onkel Knud
135under løkke 13.
135Vestfossen, 1876-1955, f. i Sandsvær. Kjøpte hus i Kluft ebakken i 1906, hadde
136– 2 Værelser og Kjøkken, Bryggerhus: 1
136– 8 Frukttrær» og 2 kyr på båsen. Husa
1361. Nils Arthur, 1909-2002, g.1950 m. Gunvor Flatstrand, 1918-2009, f. i Flesberg,
13615 Ar Have – Heraf 1,5 Ar Kjøkkenhave
1361901.
1361908 fra moren og søskna. Han betalte
1366.000 kroner for plassen med alt løsøre,
136ansatt måtte han fullføre et 2 måneders «Filecursus». Da var timelønna 15 øre, men
136av slag. Barbro mottok da en enkepensjon
136ble født. Hennes søster, Hanna Heieren, f.1868, kom hit som husholderske, og hun ble
136ble samtidig holdt branntakst på bygningene.
136bodde da fremdeles hjemme. Barbro
136datter til gårdbruker Ole Eriksen Flatstrand og Marit Evensdtr. Krokmogen
136de «af Forraad – 0,4 Hl Byg – 0,7 Hl
136døde i 1914 hos datteren Anna Marie.
136er beskrevet som: Vaaningshus: 1 Etasje
136Fjøs – Skur.
136for ca. 24 år siden. Samtidig ble det satt opp en stolpebod. Alle husa var godt
136Gustav begynte som sliper i Smergelverkstedet på våpenfabrikken i 1895. Før han ble
136Gustav og Anne fi kk en sønn:
136Gustav Spiten i Militærtjeneste på Gardermoen
136hadde i 1907 steget til 32 øre. Han var ved KV til han gikk av med pensjon, etter 44 års
136her til hun døde i 1951. I 1910 var nabojenta, Helga Th onhaugen, tjenestejente her.
136opp for 40-50 år siden. Bryggerhuset
136Poteter – 0,3 Ar Gulerødder – 0,2 Ar
136på 104 kr i året. Hun drev plassen
136på Ringerike. Anne var niese til Karen Spiten (løkke 54).
136redskaper, besetning (2 kyr) m.m. Det
136Sønnen Gustav overtok i januar
136tjeneste. Han var en ivrig jeger og fi sker. Anne døde i barselseng få uker etter at Nils
136Turnips – 0,2 Ar Kaalrabi + 0,7 Ar,
136var mye eldre, men hadde blitt forandret
136Ved folketellinga samme året hadde
136vedlikeholdt. Samme året gift et Gustav seg med Anne Nubsdtr. Heieren, f.1884 i Hole
136videre sammen med barna. Alle tre
136Værelse og Bakerovn, Lade – Stabur –
136Våningshuset og låven var satt
1371. Bjørnar, f.1982
1371. Per Gustav, f.1951,
1372. Gerd Marie, f.1953,
1372. Steinar, f.1996
137ammekyr og kjøttproduksjon. Det
137av brukte ting og antikviteter.
137ble bygd ny drift sbygning på gården
137ca. 40 da. ny jord. I likhet med faren
137De har overtatt en del av
137det eksisterende jordet. Sønnen Per overtok gården i 1978.
137driver nå (2016) med kjøp og salg
137eiendommen som fi kk
137Ellen og Per har barna:
137enn for de to andre. Per avsluttet
137f.1957 fra Vestfossen. Se
137g.1978 m. Ellen Sunde
137g.m. Nils-Oddvar Hagen.
137Gnr. 8240-1 og bygde
137Gunvor og fi kk 2 barn:
137hjemme, mens Per drev egen og
137hobby, kanskje i enda større grad
137hus der, se under.
137husdyrholdet i 2010, og Ellen la
137i 1950 og Nils og
137i 1954 et jordstykke av Bertha Nesna på nordre del av eiendommen og la dette inntil
137i 1994-95, og det er dyrket opp
137jeger og fi sker. Gunvor og Nils hadde dyr på gården i nesten hele sin eiertid. De kjøpte
137leid jord. I 1994 begynte han med
137med fj ellsprenging. Ellen og Per bygde kårbolig i 1982. Ellen drev egen frisersalong
137ned sin frisørsalong i 1999. Hun
137neste eier.
137Nils arbeidet i Våpenfabrikken mesteparten av sitt yrkesaktive liv, og han var en ivrig
137Nils og Gustav Spiten i stua, ca 1920.
137Nils og Gustav Spiten utenfor huset i Spiten, ca 1913..
137Nils overtok eiendommen
137og bestefaren er det jakta som er
137Per var i Forsvaret i 12 år, hvorav de siste 7 år på Heistadmoen. Han dreiv seinere
1381. Elin, f.1981, 1.gg. m Børre Hagen, f.1975 i Mo i Rana, en datter Amalie f. 2004,
1382001 til 2012 drev hun antikvitetsforretningen Maries Nostalgi i Spitegrenda 6.
138bygde hus på eiendommen i 1986 og fl yttet hit etter å ha bodd i Kongsberg noen år.
138divisjonsdirektør ved Kongsberg Gruppen. Han ble pensjonist i 2014.
138ekteskapet oppløst, 2.gg. 2012 m. Jurn van den Bovenkamp, bor på Kongsberg,
138er f.1953, g.1978 med Nils-Oddvar Hagen. Han er f.1951 i Engdal på Nord-Møre. De
138Gerd har arbeidet som sekretær ved Kongsberg Våpenfabrikk og ved Defa AS. Fra
138Gerd Marie Spiten overtok i 1974 som forskudd på arv fra sine foreldre. Denne eiendommen
138Gerd og Nils-Oddvar har en datter:
138H. nr. 8240-1 Spitegrenda 6
138Han begynte da ved Kongsberg Våpenfabrikk, og har de siste 12 årene jobbet som
138har Elise f. 2012.
138Høyonn i Spiten 1930 tallet. Fra v.: Gunvor Lia, ant. Herman Halvorsen, Hanna Heieren, Gunnar
138Nils-Oddvar fl yttet til Kongsberg i 1977 etter endt utdannelse ved NTH i Trondheim.
138og Sigurd Lia i høylasset, og Birger og Sverre Lia med høygafl er.
138var da ubebygget, og var tillagt de andre eiendommene til Nils Spiten. Gerd
139(Løkke 46 – 47 – en del av løkke 48)
1391780 – 1792 Henrich Olsen Wiborg 1860 – 1864 Gullik Gulliksen Garder
1391792 – 1795 Ole Hendrichsen Wiborg 1864 – 1878 Niri Gulliksen Garder
1391795 – 1804 Johannes Hendrichsen Wiborg rundt 1865 leier Kari Nilsdatter
1391804 – 1809 Ole Andersen Braathen rundt 1875 leier Niels Langeid
1391809 – 1836 Jens Esmarck 1878 – 1894 Th orsten Gjertsen Heggen
1391836 – 1850 Hans Wølner Kofoed Fortsetter under.
1391850 – 1860 Gullik Nirisen Garder/Spiten
139auksjonen etter faren på høsten 1795. Tre år etter solgte han løkka til broren Johannes
139avskjedsmanntallet. I følge samme mantallet var han født på Kongsberg i 1764. Ole
139borhauer i Kronprinsesse Maria Grube og i 1805 er han borhauer ved Schierpingen
139dem lånte Ole av Jacob Finnebraateh på løkke 1A, men handelen ble først tinglyst
139Det gikk fem år, og Ole og Guri solgte til assesor Jens Esmark for 50 sp. Skjøtet har
139Eiere:
139et uthus for 20 rd. Taksten er nok noe for høy.
139for 49 rd. Han skulle betale litt gjeld og resten til Ole. Løkka må ha gått tilbake til Ole
139for han står som selger til neste eier, Ole Andersen Braathen.
139forbedret boligforholdene etterhvert, for i 1807 ble våningshuset assurert for 70 rd. og
139Gml. G.nr. 899 – H.nr. 8241-1
139Han skrev kjøpekontrakt med Ole Braathen i april 1799. Prisen var 70 rd, førti av
139Henrich Olsen Wiborg rundt 1780. Han hadde hus og ei grasløkke på Schwabemoen.
139Huusene og Jordvei.» De skulle bo her så lenge de levde og oppfylle kravene i kontrakten.
139I 1799 ble plassen oppmålt og årlig grunnleie til Bæver bestemt: «Ole Andersen,
139i september 1804, da var hele kjøpesummen betalt. Ole Andersen må ha bygd et
139Jordvei paa Bæver Grund. Betale aarlig 2 rdl. og afgift til Bæver Gaard og vedligeholde
139lite hus på løkka for han bodde her i 1801 sammen med kona Guri Knudsdatter.
139Løkka var den første du kom til i Spitegrenda og lå på sørsida av veien. Den ble ryddet av
139Ole døde i november 1825, 61 år gammel. Han etterlot seg bare litt løsøre og det
139Plassen hadde ikke noe nummer, det står bare «ere saasom». Ole arbeidet da som
139På løkka satte han opp en ladebygning. Da Henrich døde kjøpte sønnen Ole løkka på
139Spitegrenda
139SPITEN
139Spiten/Braathen – løkke 46
139søndre Ende 100 Alen, den nordre Ende 22 Alen, bestoed af sandig Jord uden Skov,
139saa taxered til aarlig Afgift 48 sk».
139tilføyelse om bruksrett : «Brug og Beboelse for hans og Hustrus Levetid - de Huuse og
139ved forretningen til stede, der under Indhegning fra Nord til Sør 230 Alen i den
139ved Kronprins Fredrichs Grube. Han fi kk lønna, 4 rd 48 sk pr. bergmåned i to år ifølge
140(løkke 34), 1841-1875. Overtok her.
1401. Niri, 1824-1875,f. i Svene, VA, g.1867 m. Barbro Marie Amalie Olausdtr. Bryn
1401841. De fi kk attest av presten med «Godt Skudsmaal» Yngste sønnen Nils er
1401845. Mer om familien på plassen Spiten (løkke 51-54).
1402. Ole, f.1828 i Svene, VA, g.1871 m. Kristine Marie Hansdtr Vego, f. på Eiker
1403. Marit, 1831-1842, f. i Svene.
1404. Kari, f.1835 i Svene. Dro som tjenestejente til Drammen ca 1856 og fi kk presteattest
1405. Gullik, 1838-1879, f. i Svene, K 1853 i Kbg, våpenarbeider og handelsborger.
1406. Nils, f.1841 i Kongsberg, K 1856, VA. Reiste til Sandsvær i oktober 1866 og
140Amundsen Moen og var 68 år. Hun «har av Fattigvæsenet». Sønnen Hans på 28 år
140Berit Nielsdtr. Hun kalte seg Ulland, men var fra Nilseplassen/Berg under Fløttåker i
140ble g.1866 m. Anne Dorthea Th orsdtr. Hagen, f. på Laugerud. Han var gårdbruker
140bodde sammen med henne. Familien er nevnt under Bæverplassen (løkke 17).
140Da Guri var død solgte Esmark i desember 1836 til sorenskriver Hans W. Kofoed
140etter ti år til sønnen Gullik for 200 spd. Etter fi re år, i desember 1864 solgte
140Fem barn under tolv år hadde de med seg på reisa. Billetten var til Marinette,
140fi kk kona beholde. Guri levde til oktober 1835, og ble 86 år gammel. Plassen ble etter
140fra Ås, Carlanda i Sverige. Bodde på Strømsø i 1865 med to døtre. Brynte skrev
140født der. De leide på Skriverplassen til de kjøpte her i 1850. Gullik solgte plassen
140Gullik og Berit hadde disse barna:
140Gullik og familien kom fl yttende fra Svene til Skriverplassen (løkke 6-7-8) i
140i januar 1861 for å gift e seg i Bragernes kirke med matros Brynte Olsen
140isteden Skriverplassen, se mer der. Brødrene Gullik og Niri eide også løkke 18 sammen
140Kalte seg både Spiten og Garder, g.m. Berthe Olsdtr. Lande, f.1844 på Land. Se
140mer under Skriverplassen.
140Nedre Garder i Svene på odel rundt 1822 og gift et seg november 1824 i Svene med
140Nilseplassen.
140Ole kalt plassen Braaten i tillegg til Spiten.
140plassen for 109 sp 12 sk. Gullik var født på Søndre Søre Garder i Svene ca 1794 og
140På høsten 1850 var det auksjon i boet etter Kofoed, og Gullik Nirisen Garder kjøpte
140på Landehagen i Sandsvær, men familien emigrerte til Amerika i 1880.
140seg også for Borger. Han døde før 1875.
140som hadde Bæver Gård. I 1840 fi nner vi Anne Olsdtr. her, hun var enke etter Ole
140Svene, født der 1791 og datter av Nils Tørjerson, egentlig fra Rollag og Kari Jakopsdtr.
140sønn av Niri Gundersen Kleivjord og Maret Gulliksdtr. Nordre Garder. Han overtok
140sønnen Gullik den videre til broren Niri for den samme prisen og kjøpte
140Wisconsin og kostet 828,25 kroner.
1411. Johan, 1855-1925, g.1883 i Oslo m. Karoline Mathilde Jacobsen. se mer om
1412. Maren Gurine, f.1857.
1413. Petter, 1859-1928, g.1890 m. Karoline Helliksdtr. Vestfossen, 1859-1947. Det
1414. Anders, f.1860, delvis fattigunderstøttet, var sinnsvak.
1415. Anne Marie, f.1862.
1416. Olaus, f.1865, ugift , reiste til Wisconsin i august 1903, billetten var betalt.
1417. Nils, f.1868, dp. på Heggen, Modum.
1418. Nina Martine, f.1871, dp.1872 på Fiskum.
141av lungeslag.
141Berit. Kari hadde bodd på plassen Uksedalen under Skartom hos broren Ola. Han
141Bodde på Steglet og seinere i Saggrenda.
141datteren ble født på Fiskum i 1871, men døpt på Kongsberg. De bodde her på Spiten
141de bodde der i 1865. Gullik døde mai året etter av alderdomssvaghet. Gullik hadde
141Deretter leide Nils Jakobson Langeid og kona Jørand Gulliksdtr. her med familien.
141disse under løkke 51-52-53-54.
141døde i 1837 og Uksedalen ble solgt. Kari fi kk kjøpt den i 1840 og hadde den i 15 år før
141en stund, se mer der. Ved kjøpet frasier Niri seg følgende: «...herved frafaldes Ret
141Flesberg.
141Foreldrene Gullik og Berit fl yttet til sønnen Niri på Nordre Spiten (løkke 18) og
141her ved folketellinga i 1865, var ugift , 66 år og «Lever af Haandarbeid», kalte seg da
141hun solgte og fl yttet hit til Spiten. I 1865 var det på plassen et forråd av «16 Lb Hvete
141Ifølge Flesbergboka bodde de lenge i Langeidbråtan på vestsida av Lågen. Den hørte
141Nils og Jørand hadde disse barna boende hjemme i 1875:
141Nils var svensk og født i Arvika 1827. Kona Jørand var født 1829 på øvre Bjøråsen i
141nå rundt hos sønnene. I 1872 bodde hun og sønnen Gullik her med ei tjenestejente
141og ¼ Lb Byg». Det var vel eier og nevø Niri som dyrket jorda. Kari døde i mai 1868
141På våren 63 var også presten innom en dag han hadde bibellæring på Bæver skole.
141september 1879.
141som het Tone. I 1875 bodde hun hos sønnen Ole, men hun døde hos sønnen Gullik i
141Spiten. Kari var i følge Flesbergboka fra Nilseplassen i Svene, altså søster til mora
141sønnen Nils ble født i1868 var de på Modum og Nils arbeidet som møller. Yngste
141Sønnen Niri eide nå plassen og han leide den ut til tanta Kari Nielsdtr. Hun bodde
141til Havnegang og Bygnings-tømmer og Brænsved i Sølverkets Skov».
141til Kongsberg og lå på det vi kaller «Den grønne fl ekken». De bodde der i 1865. Da
141var minst seks barn. I 1885 var Petter sjømann, men var ved SV fra 1888 –1921.
141Ved skift et «eft erlot han sig intet». Berit fi kk pensjon fra Våpenfabrikken. Hun fl yttet
141vært syk i lengre tid, han hadde «sognebud» av presten på sommeren 1860 og 61.
142– 1799 Hans Halstensen Stengelsrud (1865 leier Olaus Adamsen Bryn)
142«Udi denne min andliggende, er Jeg ledsaget udi underdanigste at Andrage for det
1421770 – 1794 Erich Pedersen Wolkenhauer 1822 – 1856 Anders Hansen Sønemyhr/Spiten
1421794 – 1822 Christopher Olsen Sønemyhr 1873-1894 Th orsten Gjertsen Heggen
1421907 og Nils i 1908.
14247 og ei havneløkke – en del av løkke 48 av mora Anne Dorthe og stefaren Niels
142Arbeide at Nyde og beholde til at i Tiden at benytte mig af I Foretning af en Naadig
142at mig Fattige og Trængende Bergmand Naadigst Maatte Tillades dette mit Svære
142Bak på brevarket har Heltzen skrevet: «Ansøgeren er en fattig Mand og har paa
142begiæring Til de øvrige Høye Naadige Herrer, udi det HøyKongelige OberbergAmt
142Bønhørelses Resolution Er og Forbliver ieg med Dybeste Underdanigsted De Naadige
142de ut på Steglet og i 1900 bor de hos sønnen Petter og hans familie. Jørand døde der i
142det Konglige OberbergAmt bevilges. Kongsberg, 11.oct. 1773 Heltzen». Vi må regne
142Dette brevet ble sendt til overbergamtet i Kongsberg Sølvverk, 11. oktober 1773:
142Eiere:
142er bestaaende af en Liden Myhr hvorpaa var en deel Smaa skaug, som ieg Selv benyttet
142fi ndes ikke, af Poteter sættes 1 Tønde. Kreaturhold fi nder ikke Sted.» Seinere fl yttet
142Gml. G.nr. 900 - H.nr. 8242-1
142Gulliksen og kona Barbro for 420 sp. Th orstein hadde fem år før kjøpt naboløkka
142haver indhegnet, paa den saakaldede Bæver Grund, og er beliggende bagenfore Peder
142Hr. Assesor Heltzen derom, Saa er og Min aller Ydmygeste og Underdanigste Bønn og
142HøyKongelig OberbergAmt min Væmodige Klage, angaaende et Lidet Støke Jord ieg
142I 1878 kjøpte Th orstein Gjertsen Heggen (løkke 16) plassen i boet etter Niri
142ihvertfall beholde den og grunnleia ble satt til 46 skilling.
142jeg fra min siide intet derimod til erinden, naar hans ansøgning elles maatte have af
142med at Erich har innhegnet denne løkka på sommeren før han skrev brevet. Han fi kk
142mig af til GiærdeFang, Indtil ieg I Fremtiden kand faa det Indhegnet, med Steen Jærder
142Moings Græsløke hvor han og er beboende, og forbenevnte mit inhegnede Støke Jord
142og Høybyrdede Herrenes Underdanige og ringe Tiener, Erich Wolkenhauer (med
142og i saa maade maa Rardeseres, og da ieg iligemaade haver bemodet Grund Herren
142Peder Erichsen Wolkenhauer 1856 – 1873 Nils Th omasen Spiten
142paaholden Pen)»
142Spiten – løkke 47
142Saadan en Maade uden Ophold begivet min Constense til hans ansøgning, Saa at
142Th omasen Spiten. Fortsetter under avsnittet «Løkke 46, 47 og en del av løkke 48».
142under FT-1875 og Nils og sønnen Petter arbeidet ved Berg gruber på Eiker. «Udsæd
143(løkke 44).
1431. Fredrica Wilhelmina, f.1792, g.1813 m. Ole Nielsen Smed.
14310. Maren Olene, f.1815, K 1832, g.1841 m. møllearbeider Christian Amundsen
143171 rd for plassen. Christopher Olsen Sønemyhr var født på Eiker 1757. Han
1432. Halsten, 1794-1798, d. av blodgang.
1433. Johan, f.1797.
1434. Else Kirstine, f.1800, K 1816, reiste til Kristiania som tjenestepike i 1825.
1435. Anne Malene, f.1802, d. liten.
14356 år gammel. Kirsti gift et seg igjen april 1826 m. enkemann Petter Hans-Jacobsen
1436. Anders, f.1805, d.liten
1437. Anne Cathrine, f.1807, K 1822, reiste med søsteren til Kristiania i 1825, g.1830
1438. Anne Malene, f.1809, K 1825, hun var ikke i skift et til faren i 1825.
1439. Marthe Kristine, f.1813, K 1827. Bodde i Egermogaden i 1865.
143Brun.
143de solgte i 1799 og kjøpte hus på Nye moen. Hans var skomaker og døde januar 1824,
143Det var Hans som bygde våningshus her. Branntaksten ved salget var 20 sp for vånningshuset
143Erich Pedersen var bergmann og født i Holmestrand august 1726, sønn av Peder
143Erichsen Kokier og Anne Nielsdtr. Meygaard. Han startet i gruva som 12-åring og må
143Fjerdingen i Oslo i 1836.
143ha kommet hit med foreldrene eller bare med mor. Hun ble gift med en Christopher
143Han hadde løkka sammen med sønnen Peder som også var bergmann og begynte i
143Hans Halstensen var sønn av Halsten Halstensen Stengelsrud og Karen Pedersdtr.
143Hans og Kirsti hadde disse barna:
143hele kjøpesummen for 110 rd.
143I 1799 ble løkka oppmålt og taksert: «smal i begge disse tvende Ender… sandig Jord
143i januar 1794, samme året som han døde. Hans utstedte en obligasjon til en Bakke på
143i Oslo Domkirke m. garver Henrich Olsen Augedal, fra Aurdal. Bodde i
143Kusch på Stengelsrud. Han gift et seg desember 1791 med Kirsti Arnesdtr. Spiten
143med Liden Skov, saa taxered til aarlig Afgivt 48 s.» På plassen lå ei 6-laft et stue med to
143Neste eier Christopher Olsen Sønemyhr var tilstede ved takseringen. Han betalte
143og 10 sp for uthuset. Plassen ble nå kalt Spiten. De hadde løkka i fem år før
143og lade og et 4-laft et fj øs, begge assurert for 10 rd.
143seg med Karen Syvertsdtr. i juni 1750, hadde seks barn og hus på Schwabemoen.
143skift e etter begge samme året. Det er Peder som selger til Hans Halstensen Stengelsrud
143Sølvverket som 8-9-åring. Erich døde i april 1794 to dager før sønnen Peder og det var
143vinduer, kakkelovn, skorstein og en bod, assurert for 20 rd. To uthus, en 6-laft et låve
143Wolkenhauer og hennes sønner, Erich og Niels tok navnet Wolkenhauer. Erich gift et
143Aasen, f.1811.
144(løkke 49), 2.gg.1833 m. svogeren Hans Hansen Langaas, enkemann etter
1441. Anne, 1786-1864, f. på Modum, K 1801, gm. Anders Hansen. De overtar
1442. Pernille, 1788-1866 på Modum, K 1804, 1.gg.1819 m. Th omas Nielsen Spiten
1443. Ole, f.1792 på Eiker, d. som liten.
1444. Ole, f.1793 på Eiker, K 1808, g.1821 m. Anne Pedersdtr. Hugsted, enke etter
1445. Christopher, 1797-1817, f. på Eiker, K 1811, ugift og SA.
144Anne og Anders fi kk ingen barn. Nevøen Niels Th omasen Spiten (løkke 49) og
144arbeid igjen ved «Nørrpe Løve Grube». En sønn og en datter bodde da hjemme.
144arbeidet ved Blaafarveverket da han gift et seg på Modum 1785 med Kirsti/Kirsten
144begravet ved Fiskum Kirke. Da Ole ble enkemann solgte han plassen i august til
144besørger mig hederligen begravet». Anne og Anders betalte 80 sp og Christopher
144bodde de i fi re år før de solgte og fl yttet hit til Anne og Anders som nå var godt
144Christopher og Kirsti hadde disse barna:
144Christophersdtr. Klunderud.
144datteren Anne og mannen Anders Hansen, plassen med alt «mit ejende Løsøre af
144De to eldste barna ble født på Modum. Før 1792 fl yttet de til gården Sønju på Fiskum
144delte opp summen med 40 sp til sønnen Ole, og 20 sp til hver av døtrene, Anne og
144der Noth. Ved FT-1840 bodde Ole Sælebakke her (løkke 55). I 1844 bodde også en
144Det står et sted at Anders var fra Vardal i Oppland, men ifølge 1865-tellinga var han
144en lønn på 4 rd 48 sk pr. bergmåned som han mottok i 5 år uten trekk. 1812 er han i
144familien bodde i 3de Tverrgade fra Egermoen hvor de hadde kjøpt hus i 1843. Her
144født i Hof i Vestfold. Han kalte seg både Spiten og Sønemyhr. Anders var bergmann
144hva Mann nævner kan». Vilkår i skjøtet: «forskaff er mig Sede, Klæde, Opvartning
144Johannes Olsen Hugsted. Se mer løkke 29.
144Kirsti døde «under Lægdet Synju paa Eger» i januar 1822, 68 år gammel, og ble
144nå ved Sølvverket. I 1805 var han borhauer i Dronning Juliana Maria Gruve og hadde
144og Huslye, alt forsvarligen, for min Levetid i sit Huus, naar jig ved Døden er afgaaet,
144og i 1839 var han dagarbeider ved Gabe Gottes gruve. Året etter ved Gottes Hülfe in
144opp i årene. Niels hadde gift et seg i Eft eløt kirke i mai 1841 med Elen Maria Olsdtr.
144Pernille, som arv. Christopher døde på sommeren 1827, 70 år gml.
144plassen.
144på gården Skullestad. Ellens søster var gift med Hans Hansen Langaas som var fetter
144Skullestad. Hun var født august 1817 og datter til Ole Amundsen og Alet Arvesdatter
144slektning, Ole Christophersen Sønemyhr her, han var da 22 år og løsarbeidet i gruva.
144som antagelig er gården hvor Christopher kom fra. Han fortsatte som gruvearbeider,
144svigerinnen Guri Nielsdtr. (løkke 49).
144til Niels.
1451. Th omas, 1841-1913, K 1856. Skreddermester, g.1864 m. Maren Barbara
1452. Olavus Anthonius, 1844-1847.
1453. Olavus, f.1848, K 1863. Han var i 1865 «Læredreng hos Skreddermester Halvor
14580 år gml. Anders fl yttet ned på Nymoens torg til Th omas Nilsen Spiten,
145Amerika.
145Anders og Anne var igjen alene på plassen og solgte til nevøen, som nå
145Arnesen», og bodde hos broren Th omas på Nymoens Torg. Reiste seinere til
145bodde på Latherplassen i 1856 for 200 sp. Niels overtok to obligasjoner på til
145Christiansdtr. Myhra og fl yttet til henne. Han ble da sin sønns stesvigerfar! Se videre
145Da Anders fl yttet kom Olavus Adamsen Bryn med familien sin hit. Familien hadde
145da Bikjend, men da han døde mars-68 ble han kalt Spiten. Ansatt ved Sølvverket. I
145da bodde bare yngstedatteren hjemme. Hun og faren fl yttet til Spitenplassen innerst i
145Daniel hadde «Pladsen Robak i Nærheden af Bikjen». Da datteren Danielle Nilsine
145denne plassen, løkke 48.
145Desember 1839 ble Niels «utpekt som barnefar til Daniel – uekte sønn av konfi rmeret
145døde i mars 1851 bare 33 år gammel og det var skift e etter henne i januar året etter.
145eid plassen Myhra (løkke 34) i mange år, men den ble solgt på auksjon i 1864. Olavus
145Eieren Niels Spiten døde i januar 1872, og Anne Dorthea ble enke for andre gang.
145eldste sønn fra første ekteskap, Th orsten Gjertsen Heggen. Med i handelen var også ei
145er navnet Spiten strøket ut i kirkeboka og det er skrevet Bikjen. Kalte seg også Wigant.
145Familien bodde fortsatt på Latherplassen, men nå solgte hun denne plassen til sin
145Fattigvæsen». De hadde på plassen ½ Lb. bygg. Kona Olea døde her februar 1872 og
145Gjertsdtr. Heggen, familien står under Latherplassen (løkke 14).
145han også løkke 46 i boet etter Niri Gulliksen Spiten og kona Barbro. Nå ble løkke 46,
145havneløkke som var en del av løkke 48. Th orsten betalte moren 300 sp. I 1879 kjøpte
145januar 1867 gift et han seg med Karen Kirstine Hansdtr. Hvambsahl fra Sandsvær. Da
145Karoline ble døpt, var bestefar Niels fadder.
145løkke 47 og ei havneløkke av løkke 48 slått sammen til en plass. Videre om denne
145Niels gift et seg annen gang i februar 1852 med enka på Latherplassen, Anne Dorthea
145Niels og Ellen Maria fi kk disse barna:
145Niels var ved Sølvverket og han arbeidet fast ved Armen Grube rundt 1839. Ellen
145og kona Olea Marie Christiansdatter Myhra var begge i femtiåra og hadde de fi re
145om familien på Latherplassen (løkke 14). Dette året kjøpte han også naboløkka til
145pike Marie Kittelsdtr. Bikjend paa Stengelsrud.» Daniel ble K 1854 og kalte seg
145plassen og familien til Th orsten under.
145sammen 150 sp og betalte dem 50 sp kontant. Anne døde her i januar 1864,
145Spitegrenda (løkke 51-2-3-4), mer der.
145sønn til Niels som nå eide plassen. Anders døde der i mars 1870, 82 år gml.
145yngste jentene boende hjemme. Yngstejenta Martine Ellevine på 8 år «Understøttes af
146«Fattiglem». Hun var tante til Th orstens mor,
1461. Gustav Adolf, 1867-1869.
1461873 – 1894 Th orsten Gjertsen Heggen 1957 – 2003 Stein Loft hus
1461885-1961 f. i Avaldsnes, (se Haugen u/
1461894 – 1919 Berthe Th onhaugen 2003 – Randi Loft hus
1461919 – 1957 Kristian Loft hus
1462. Anna Dorthea, 1871-1959, d. på Rødberg. 1.gg.1905 m. Anton Evensen Bæver.
14626/27). De fi kk eldstesønnen før de gift et seg.
1463. Gjert, 1874-1968, emigrerte før 1900, g.m. Ella, f. ca.1873 i Iowa, hadde 3 barn
1464. Gunhild, 1876-1961, gm. Ola Olsen
1465. Olava, 1879-1892, f.d. i Avaldsens.
1466. Maren Johanne, f.1882 i Avaldsnes.
1467. Olava, 1884-1971, f. i Avaldsnes, K 1899
146Andersen.
146Eiere:
146Eikermoen. Se i Hugsted, g.nr. 8287-1.
146for andre gang. Hun hadde også eid løkke 48.
146G.nr. 899 - H.nr 8241-1, G.nr. 900 – H.nr. 8242-1 og G.nr. 903 – H.nr 8243-1
146hadde vært gift på Nordre Spiten og var nå enke
146hos dem, hun var blitt 81 år og blir skrevet som
146I 1872 bodde enka Dorte Zachariasdtr. Østby
146i 1910, han døde i Marshall, Minnesota.
146i Metodistsamfunnet i Haugesund. Var
146Johan W. Hansen, 1871-1965. Bodde på Rødberg.
146løkke 5B). Bodde i Saggrenda og kalte seg
146Nygård, 1883-1953, f. i Flesberg, bodde på
146Se mer under løkke 75. De ble skilt i 1920 og Anne Dorthea 2.gg. m. enkemann
146smed Søren Henrik Graaten fra Svene,
146Spitegrenda 22
146Spiten – løkke 46-47 – del av løkke 48
146sto på løkke 47. Th orsten hadde gift et seg i 1868 med Gurine Olsdtr. Bæver (løkke
146Th orsten Gjertsen Heggen var nå eier av disse tre løkkene. Familien bodde i husa som
146Th orsten og Gurine hadde disse barna:
146tjenestepike før hun gift et seg 1905 med
146Ved folketellinga i 1875 arbeidet Th orsten ved Torsten Heggen.
147beholde plassen, den gikk på auksjon i 1894. Høyeste bud på auksjonen hadde handelsborger
147det vanskeligere å fi nne data. Th orsten arbeidet som verksarbeider. Gurine døde
147et nikkelverk - «Gruber i Risør - Vegaarshei Grube». Hjemme på plassen logerte en
147god hjelp på plassen for Gurine. Forråd på plassen: «1 Kjør - 1 Kalv - ¼ Td Byg - ½ Td
147Hagbart Nilsen, f.1880 i Kongsberg boende hos seg. Th orsten klarte ikke
147Havre - 3 Lb Frø - 1 Td Poteter»
147Hele familien fl yttet til Vigsnes, Avaldsnes før 1879. De ble metodister så nå er
147Kristoff ersdtr. Th onhaugen, som nå hadde blitt enke, for 2.000 kroner.
147Martinius Th omasen med 1.600 kroner. Han overførte den direkte til Berthe
147Plassen var i 1885 utleid til Hellik og Berthe Th onhaugen. De hadde da fostersønnen
147på høsten 1887. Barna var fremdeles umyndige. Det er uklart når Torsten og barna
147returnerte. Th orsten fl yttet til Svene før 1900, der bodde han på Bråtahaugen/
147Sakrisplassen hos onkelen Zacharias Christiansen Myhra (løkke 34). Han døde der
147som enkemann og pensjonist i 1911.
147Spitegrenda, slutten av 1950-tallet.
147tilreisende skomagersvend fra Hønefoss - Johan Edvard Skaustad. Han må ha vært til
148(8243-2).
1481. Inga Marie, 1887-1969, K 1901, g.1911 m. Harald Gundersen, f.1889.
1481897-1953, f. i Sandsvær. De overtok.
1481903 fi kk Berthe datteren Magnhild med Hans
1482. Hanna Karoline, 1890-1906, d. av dift eri. Arbeidet som tjenestejente.
1483. Helga Berthine, 1893-1963, K 1907, g.1919 m. Kittil Karlsen Loft hus (løkke 16),
148at Berthe var et «grepa kvinfolk med tæl». Da
148Berthe hadde nå en pensjon på 21 kroner i
148Berthe og det var hun som fi kk all støtte og sympati.
148Berthe og Hellik hadde disse barna:
148Berthe solgte plassen til datteren Helga og
148Berthe Th onhaugen.
148Berthe var født 1862 og datter av Kristoff er Knutson Gravningsbråten og Maret
148De hadde to leieboere, Peder Garder fra Lyngdal
148det ikke ble noe gift emål, slo grenda ring rundt
148en årslønn på 520 kroner og «understøttelse kr 65 til levnet af hendes 2 Børn». Plassen
148født i Lyngdal 1855 og sønn av Hellik Olson Th onhaugen og Ingebjørg Jonsdtr.
148gift et seg på Kongsberg desember 1884 med Hellik Helliksen Th onhaugen. Hellik var
148Gundersen fra Sandsvær som seinere ble gift
148hadde våningshus, uthus og lade med fj øs.
148Hellik var skogsarbeider da de kom, men begynte raskt i Sølvverket. Berthes søster
148hos dem. Hellik døde mai 1893, «død som følge av Beskadigelse i Gruben». Dette var
148hos Gustav Spiten (løkke 44),
148I 1900 bor alle tre døtrene hjemme og besetningen var «2 kjør, 1 kalv, 1 Svin». I
148I 1910 bor døtrene Inga og Magnhild hjemme.
148jordbruk. Hun fi kk pensjon fra Sølvverket da Hellik døde. Den var på 104 kroner av
148kroner. Berthe holdt av en tomt på løkke 47
148mannen Kittil i august 1919. De betalte 14.000
148Marit var tjenestejente hos dem og i 1891 losjerte en svenske, Johan Narvesen, f.1860,
148med datteren Inga. Datteren Helga var tjenestejente
148måneden.
148Olsdtr. Trøllsås på Søre Nord-Håvardsrud i Svene. Berthe skrev seg som Mo da hun
148Petter Lassegaard (løkke 34). Niri Lia fortalte
148Se 8249-7.
148som før hadde «Wesselstua» og SA Harald
148tiden. Men vi forstår at Berthe var en drift ig dame som klarte både hus og barn, dyr og
148året før Berthe fi kk skjøte på plassen. Det var tøft å bli alene med tre døtre på den
1491. Gerd Hildur, 1920-2006, g.1946
1491. Randi, f.1954, g.1978
1492. Stein Arvid, 1922-2003, g.1952 m.
1492003, og i 2004 solgte hun
149barn:
149Bævergrendens Skiforening, var formann i
149datter:
149døde i 1981 og Stein i 2003.
149foreningen noen år, og sjøl en habil skihopper.
149fra 1939 til 1985. Gunvor
149fra Vestfossen, se 8241-2 under.
149Førde, de bor der og
149Gunvor Foss, 1929-1981, de overtar.
149har ei datter og to sønner.
149Helga Loft hus, f Th onhaugen .
149Helga og mannen Kittil Loft hus fi kk to
149huset med tomt til Toril
149Kittil ble ingen gammel mann, han fi kk
149Kittil hadde først arbeid på Pikerfoss
149levde til i 1963.
149m. Oskar Olaf Sjøblom, 1920-1974,
149m. Rune Berge fra
149Magnhild Hagen, Stein Loft hus og Ruth Hagen. I forbrunnen
149men fra 1920 fi kk han arbeid
149Randi arvet eiendommen i
149Rolf Hagen og Britt Sjøblom.
149se 8241-2 under. I 1957 ble det solgt
149se 8241-3 under. Seinere samme året får sønnen Stein skjøte på eiendommen. Helga
149silikose og døde i 1953. Det var dyr på plassen
149Stein Loft hus gjorde som så mange andre bevergrendinger, han tilbrakte hele sitt
149Stein og Gunvor hadde en
149til i 1955. I 1956 ble en del av tunet skilt
149Trevarefabrikk og var også noe ved Noreanleggene,
149unna ei tomt til Hjalmar og Sigvart Løyte,
149ut og skjøtet over på datteren Gerd og mannen,
149ved Sølvverket. Kittil var en av stift erne av
149Våpenfabrikk hvor han arbeidet
149yrkesaktive liv i Kongsberg
1501. Birk, f. 2001.
1502. Emilie, f. 2003.
1503. Rasmus, f. 2006.
1508241-1 i 1955.
1508241-1, av Randi. Denne eiendommen besto som før nevnt av 3 grunn-nr., som
150Berthe bygde hus her kanskje allerede i 1920. Her bodde hun i mange år, hun
150Denne eiendommen har nå fått H.nr. 8241-7.
150døde i 1939. Eiendommen ble hetende Løkka, og det var bygd i to etasjer slik at det
150en som dreiv Pikerfoss Trevare på slutten. Andreas og Ragnhild hadde disse barna:
150er oppløst.
150familien ei tid. Det må ha vært mellom 1928 og 1932. Han arbeidet ved anlegget på
150fra 1933 til 1935. Se mer løkke 19-21. Etter dem var det Ulrik Pedersen, f.1888, fra
150grenda. Familien fl yttet herfra til Kampestadgrenda, men videre over til Notodden
150Herman Trollerud (løkke 5). Han var g.m. Ragnhild Johansen fra Kongserg, datter av
150høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Th omas er f.1972 i Danmark. Ekteskapet
150i 1933 hvor de visstnok hadde hjemstavnsrett. Einar og Marie Syvertsen bodde her
150I 2005 kjøpte Rolf Hagen (8243-2) utmarka og skogstykket som tilhørte eiendommen,
150I 2010 kjøpte Toril også Th omas sin andel av eiendommen og hun er nåværende eier.
150I forbindelse med at Berthe Th onhaugen solgte plassen sin til datteren Helga og mannen
150Kittil Loft hus i 1919, ble det avtalt at Berthe skulle holde unna ei tomt på 3-4 mål.
150Lia bodde Jøran Th ohaugen, Berthes svigerinne, her da hun døde i 1927, 86 år gml.
150Løkka – Gml.G.nr 903b – H.nr. 8243-2
150Numedalsbanen og hadde visst bodd i bryggerhuset i Tronrud og i bryggerhuset hos
150Ragnar, Hjørdis, Th orleif f.1922 og Reidun f.1925. De eldste ungene gikk på skole i
150Ruth Ruud forteller at Andreas Kristiansen, kalt «Kragerø-kjempa», bodde her med
150seinere ble gitt H.nr.8241-1, 8242-1 og 8243-1. Disse ble sammenføyet til ett nummer,
150Spitegrenda 28
150tinglyst og tomta oppmålt til drøyt 2 mål. Verdien på tomta ble satt til 1.000 kroner.
150Tomta ligger innerst på løkke 47 og grenser mot løkke 48.
150Toril og Th omas har disse barna:
150var to leiligheter. Det har bodd mange familier her opp gjennom åra. Ifl g. Ragnvald
150Ved en forglemmelse ble dette ikke innført i skjøtet. Først i august 1923 ble avtalen
150Aagaard og Th omas Brethvad. Toril er f. i 1974 i New York, USA. Hun jobber nå som
1511. Anne Helen, f.1936, g.1956 m. Per Andersen, 1925-1972, f. i Oslo, oppvokst på
1512. Tove, f.1943, g.1970 m. Birger Fremming fra Kongsvinger, ekteskapet er oppløst.
1513. Vigdis, f.1945, g.1968 m. Jan Ivar Bjerknes, de har ei datter og en sønn.
151De har en datter sammen, mens Tove hadde en sønn fra før.
151Dokka. Han var befal på Heistadmoen. De har en sønn og to døtre.
151Fossan vokterbolig, og de bodde der til i 1964 før de fl yttet tilbake til Kongsberg.
151Gamleveien med familie som bodde her ei kortere tid. Kona het Mari, f.1888, og de
151hadde sønnene Th orleif f.1917, Kåre f.1919, og Øystein.
151Hagen, Spitegrenda 28 ca 1965.
151hus i 1954. (8239-2). Johan Rasmussen som drev bok og papirhandelen «Biblia» i
151I 1936 fl yttet Ragnhild og Kristian Loft hus hit. De hadde gift et seg samme året.
151I 1948 fi kk Kristian stillingen som baneformann ved Numedalsbanen med bosted
151Kristian døde 1981 og Ragnhild i 1979. Leieboere var det her hele tida. Da Kristian
151og Ragnhild Loft hus fl yttet, bodde Gunnar og Gerd Lia her til de fl yttet inn i eget
151Ragnhild og Kristian fi kk tre døtre:
151Ragnhild Ulfsten var født i 1906. Kristian var fra grenda, se Pikerplassen (løkke 3)
1521. Ruth Lilly, 1926-2005, 1.gg.1950 m. Charles Anderson fra Charlottenberg,
1521926 på Rødberg, men fl yttet i 1927 til Skien og ble boende der i mange år.
1522. Leif, f.1928, g.1955 m. Lill Eva Lie, f.1936, se nedenfor.
1523. Rolf, 1948-2015, g.1971 m. Berit Omholt, f.1949, fra Vines i Sandsvær.
15250-åra bodde her med famllien fra 1950-53 mens Magnhild og Rolf bodde en periode
1528235-13.
152Anna ble gift med en russisk krigsfange straks etter krigen. Både hun og dattera Astrid
152begynte på skolen, men kom så til en familie ute i Sandsvær og vokste opp der.
152Da Berthe døde i 1939 arvet døtrene huset. Magnhild kjøpte ut søstrene og overtok
152Da Berthe døde i 1939, ble hennes leilighet ledig og Anna Nergård bodde der noen
152da han døde i 1969. Magnhild arbeidet i mange år som nattsøster ved sykehuset, noe
152Datteren Magnhild bodde hjemme med Berthe. Hun var forlovet med Kristian
152De overtok.
152døde av tuberkulose før bryllupet og Magnhild fødte i 1922 sønnen Tom Kristian.
152døtre, Astrid og Laila som bodde med mora, faren var til sjøs og seilte under krigen.
152havnet i Sovjetsamveldet. De ble der i mange år før de omsider fi kk lov til å reise
152her med Magnhild, og de fi kk yngstesønnen Rolf. Gunvald drev med maling og tapetsering,
152Hun gift et seg med en sjømann som hette Per Nergård, straks før krigen. De hadde to
152hun også var i Skien. Hun spilte gitar, hadde god sangstemme og var med i kirkekoret
152huset i 1941. Hun fl yttet hit i 1943 etter at hun og Gunvald skilte lag. Gunvald fl yttet
152I 1956 fl yttet Magnhilds eldste sønn Tom hit fra Trondheim. Han ble g.1943 m.
152i Kristiansand. Han arbeidet på anlegg ved Noreverkene, og de bodde i hvert fall i
152i Sverige. Han var gm. Rakel Gjertsen og de hadde to døtre. Østen Midtgard bodde
152Langaas, sønn til Fritjof Langaas og hans første kone, Th ea Langekjen, men Kristian
152Magnhild og Gunvald fi kk barna:
152men arbeidet på Lia-hengsle i fl øtningssesongen. Han bodde i Hengslestua
152Mer om Tom og familien under. Magnhild gift et seg 1926 med Gunvald Hagen, f.1892
152noen år. Hun og Alma Aas sto som regel for underholdningen eller ledet den når
152også her en periode på 1950-tallet.
152også tilbake og bodde i mange år i Hengslestua som nå er borte. Bodde en kort tid
152Sanitetsforeningen hadde sine tilstelninger. Hun døde av hjerteinfarkt i 1972.
152Sverige, 2.gg.1959 m. Ernst W.Ruud,1918-1978. Bygde hus i Bævergrenda, se
152tilbake til Norge. Laila var hos naboene Helga og Kittil Loft hus noen år før hun
152Tordis Vangsmo fra Trondheim.
152år. Anna var datter av Olava Fugleplass og Konrad Sundin og vokste opp i Svene.
153(8243-2) kjøpt av Randi Loft hus Berge etter at hun hadde solgt hovedhuset.
1531. Sølvi, f.1974, g.2006 m. Ole Petter Hoem, f.1974 i Larvik, bosatt i Larvik.
1531. Th orstein, f.1944, gift og bor i Trondheim
1532. Laila, f.1946, gm. Arild Tuff , bor i Trondheim.
1532. Tommy, f.1976, samboer med Geir Farstad Pettersen, f.1974 i Kristiansund,
1533. Turid, f.1952, gm. Rolf Amundsen fra Kongsberg, har en datter og bor her.
153Berit har arbeidet som lærer i grunnskolen og er nå pensjonert. Rolf arbeidet som
153Berit og Rolf har alltid vært meget aktive i det som skjer rundt Bever’n og
153Berit og Rolf har barna:
153Berit og Rolf overtok altså eiendommen i 1973. De foretok en større utvidelse og
153Beverlokalet. Rolf døde i 2015.
153bodde her til i 1973 da den yngste broren Rolf overtok. I årene 1967 til 1971 var det
153bosatt i Oslo.
153butikkmedarbeider, først noen år hos Windsvold og etterpå i alle år hos Byggco, nå
153De ble boende her til 1967 da de fl yttet til Bø. Der ble de i to år og kom tilbake til
153De overtok huset til Rolfs søster Ruth (8235-13) i 1999 og i 2004 huset til naboen
153Ekteskapet ble oppløst i 1956 og Tom fl yttet hit sammen med døtrene. Han fi kk arbeid
153Gerd Sjøblom (8241-2). Året etter ble utmarka og skogstykket til naboeiendommen
153gift et seg i 1946 bodde de i bryggerhuset hos Helga. Oskar var snekker og restaurerte
153H.nr. 8241-2 Spitegrenda 24
153Helga Loft hus skjøtet denne delen til datteren Gerd og mannen Oskar Sjøblom. Da de
153i KV, og i 1960 fl yttet de inn i ny tomannsbolig på Raumyr. Samme året gift et han seg
153Kongsberg. Leif fi kk arbeid på Esco og Lill Eva i KV. I 1971 kom de igjen til Løkka, og
153Lillian og Eldar Grønvold fra Hvittingfoss som bodde i denne leiligheten.
153med Anna Øksnes. Tom døde i 1968.
153Monter, i Dyrmyrgata. Han drev fra 1987 fi rmaet Kongsberg Låsservice sammen med
153Neste leieboer var sønnen Leif og kona Lill Eva. De hadde sønnen Åge, f.1955.
153og bygde på huset. De fi kk kjøpt det i 1956 med en del av tunet og jordet som tomt.
153ombygging av huset i 1981-82.
153Tom arbeidet som politi i Trondheim noen år og var medeier i en skofabrikk.
153Tom og Tordis har disse barna:
153Willy Stordalen.
1541. Britt, f.1947, g.1974 m. Trygve Bråthen fra Lørenskog. Bor på Lørenskog og har
1541. Toril, f.1953, g.1972 m. Odd Urdalen fra Ljøterudkroken og bor der. De har to
1542. Knut Roar, f.1956, g.1987 m. Norunn Repaal fra Norheimsund. Bor der og har
1542004 til Rolf Hagen (se 8243-2). Huset leies ut.
1543 barn.
154Brødrene Hjalmar og Sigvart Løyte kjøpte tomta sammen i 1957 av enka Helga
154Det ble husbygging og innfl ytting skjedde i 1960. Martin, f.1930, var g.m. Reidun
154døde i 2006 og bodde hos sin datter i Lørenskog de siste åra. Eiendomen ble solgt i
154døtre.
154en sønn og ei datter.
154Forsvarsteknologi A/S. I 2009 solgte de eiendommen til Gunn Inger Svendsrud.
154født 1919 i Gjerstad, Aust-Agder og gift et seg i 1952 med Helga Skarpås, f.1933, fra
154Gerd og Oskar har en datter:
154Gunn Inger Svendsrud er f. 1967 i Kongsberg og arbeider på høyskolen Buskerud
154H.nr. 8241-3 Spitegrenda 16
154H.nr. 8241-4 Spitegrenda 14
154Helga i 2012.
154Helga og Hjalmar har barna:
154Hjalmar og Helga har begge arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, seinere Norsk
154Hjalmar og Helga kjøpte leilighet i Skolegata og fl yttet dit. Hjalmar døde i 2010 og
154Kongsberg Konfeksjonsfabrikk og seinere på Kongsberg Mineralvannfabrikk. Hun
154Loft hus, men Sigvart skjøtet sin halvpart over til Hjalmar året etter. Hjalmar var
154Martin Olai Dalen fra Hermansverk i Sogn fi kk kjøpt tomt her av Stein Loft hus i 1959.
154Nilsen, f.1930, og datter av Nils Nilsen i Svartås.
154Oskar døde i en bilulykke på Basserudåsen i 1974. Gerd arbeidet i yngre år på
154Vestfold. Hun har datteren Madelene Svendsrud Berg f.1994.
154ytting i 1959.
154Øygardsgrend. De hadde bodd i byen før de fl yttet hit. Det ble bygging i 1958 og innfl
1551. Bjarne f.1951, samboer m. Turid Kristiansen, bor på Kongsberg.
1552. Terje f.1952, g.m. Bente, og bor på Kongsberg.
15581 da han arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikks datterbedrift i Narvik og de fl yttet
155Andreassen og Per Tørrisplass, men overdro det til Marina i 2014. Marina er f.1983,
155ble gift 1959 med Gunhild Renefl ot, f.1934 i Tuddal, men oppvokst i Gransherad. De
155bodde først i byen. Ole arbeidet i Kongsberg Gruppen, men hadde et avbrekk i 1978-
155dit. Jorun og Torleiv Aas leide huset her i de åra hvor Gunhild og Ole var nordafor.
155Gunhild arbeidet som hjelpepleier ved Kongsberg Sykehus. De har ingen barn og er
155H.nr. 8241-5 Spitegrenda 18
155H.nr. 8241-6 Spitegrenda 26
155her. Samboer med Anette Haugen f.1974 i Kongsberg. De har datteren Martine f.1997.
155i MC og Fritidssenteret og Marina er p.t. renholder i Ren Pluss.
155Ingar Lia, f.1972 i Kongsberg kjøpte denne tomta av Stein Loft hus i 1997/98. Han er
155Martin arbeidet i våpenfabrikken frem til han ble pensjonist, og det samme gjorde
155nå pensjonister.
155og malearbeider. Martin døde i 2000 og Reidun i 2009.
155og Per f.1974 i Drammen. De har 2 barn, Th eodor f. 2009 og Sara f. 2012. Per er bilselger
155Ole Foss, f.1935, fra Kongsberg fi kk kjøpt denne tomta i 1964 av Stein Loft hus. Ole
155Reidun og Martin fi kk to sønner:
155Reidun. Reidun var fl ink med hendene, og har etterlatt seg mange fi ne håndarbeider
155Reiduns søster Kari Nilsen. Hun leide bort huset til barnebarnet Marina Dørmenen
155Samboerskapte oppløst. Huset er nå utleid og Ingar bor i Sem.
155Sønnene Bjarne og Terje arvet eiendommen i 2010, og samme året solgte de til
155sønnesønn til Gerd og Sigurd Lia, (8239-3). Ingar er utdannet tømrer og satte opp hus
156(løkke 13), 2.gg.1816 m. Hans Christiansen Heiberg, 1 datter.
156(Løkke 48)
1561. Niels, f.1767, SA, bodde hjemme hos moren så sent som i 1793.
1561785 – 1793 Berthel Berthelsen Sund/Spiten 1859 – 1874 Johan Christiansen Myhra
1561793 – 1796 enka Berthe Nielsdtr. Spiten 1874 – 1884 Erik Andersen
1561796 – 1800 enka og Jon Andersen Brua 1884 – 1913 Jacob Olsen Primskot
1561800 – 1807 Halsteen Tostensen Ramberg 1903 – 1978 Johan Jacobsen Spiten
1561807 – 1844 Frode Fredrichsen Spiten 1978 – 1980 Døtrene til Johan
1561844 – 1852 enka Dorthe Z. Østby og 1980 – 2003 Kongsberg Kommune
1561852 – 1859 Niels Th omasen Spiten Yngve Svendsen
1562. Anne Catrine, f.1769, K 1785. Var tjenestejente hos Madam Hagelund i 1793 og
1563. Berthel, f.1771, d. liten.
1564. Berthel, f.1772.
1565. Else Kristine, f.1774, K 1790, 1.gg.1798 SA Wilhelm Antønnesen Frisch
1566. Kiersten, f.1779, d. liten.
1567. Th omas, 1781-1783.
156Andreas Olafsen Mosgaard.
156Berthel Berthelsen Sund/Spiten ryddet denne løkka. I skift et til Berthel 1793, uttaler
156Berthel og Berthe Maria fi kk disse barna:
156Berthel Olsen Sund og datteren til overstiger Niels Jensen Berggrav. Han hadde en
156Berthel var smed ved Sølvverket og født på Kongsberg 1741. Han var sønn av smed
156bror hadde alt ryddet naboplassen, løkke 49. Løkkene her inne var frodige med god
156Eiere:
156Gml. G.nr.902 – H.nr. 8245-1
156halvbror på Kongsberg, Halsteen Andersen. Hans stefar i 1761 var SA Niels Th oresen
156hendes Salige afdøde Mand Selv for ongefær nu 8 Aars Tiid siden har ladet Disse
156hovedveien. De arvet den etter konas foreldre i 1764. Året 1785 brant huset deres ned
156Huuse af Myhr Opbyge og den vedliggende Jordveie har af hendes afdøde Mand
156jord.
156kona Berthe Maria Nielsdtr. Spiten følgende: «Ingen Hjemmel for denne Plads. Da
156Lars Mortensen Otterbeck 2003 – Anne Gregersen og
156Nielsdtr. Spiten. Berthe var f.1745 og datter på Nordre Spiten (løkke 18).
156og det var da Berthel bestemte seg for å selge løkka og satse på Spitegrenda. Berthes
156oprydet og opdyrket af Ødemark». De bodde først på løkke 19 som ligger nede ved
156senere hos Madam Barth. Hun var hjemme hos mor og stefar i 1795. G.1799 m.
156Spitegrenda 32
156SPITEN/RAMBERG
156Aasland. Berthel bodde hjemme til han gift et seg mars 1766 med Berthe Maria
157- Kammers med Kakkelovn - Kiøkken med Bagerovn og Skaarsteen - Spidskammer.
1571. Tosten, 1787-1852, f. på Eiker, K 1801 i Kongsberg, g.m. Margrethe Larsdtr. Li.
1572. Otter, f.1789 i Svene, var dreng ved Norske Løve Grube ved nedleggelsen i 1805.
1573. Dorthe Marie, f.1791 i Svene, K 1806 i Kongsberg.
1574. Kari, f.1793, d. liten.
1575 fag Vinduer - Kakkelovn og Skaarsteen - Boed. Samt et tilformet Brøndeskur. 4-laft et
1575. Kari, f.1795 i Svene, K 1811 i Kongsberg. Kalt Marie i farens skift e.
1576 barn.
1576. Hans, f.1798 i Svene, K 1816 i Kongsberg.
1577. Anne, f.1800 i Svene, K 1816 i Kongsberg.
1578. Ole, 1803-1811, f. i Spitegrenda.
1578. Th omas, f.1784, d. liten.
1579. Kiersten, 1786-1789.
157Alle er under Bord og HonTag. En Græsløkke og UhrteHauge. Endeel opdyrket».
157Berthe gift et seg igjen med bergmann og smed Jon Andersen Brua på høsten 1794.
157Berthel ble begravet på sommeren 1793, 57 år gammel og pensjonist. Han «fandtes
157De solgte plassen til Halsteen Tostensen Ramberg for 236 rd og kjøpte hus i Flaaren.
157druknet i Laugen». Berthel hadde stadig bygd og forbedret forholdene på plassen. I
157fl yttet hit til grenda.
157fl yttet til Eiker. Halsteen ble født 1763 på Bergseie på Eiker da faren arbeidet ved
157for plassen ble satt til 120 rd.
157Halsteen og Anne hadde disse barna:
157Halsteen var bergarbeider og sønn av Torsten Halstensen Ramberg og Dorthe
157han som skomakermester på Kongsberg. FT-1840 var han bytjener og hadde
157Han var av dem som fi kk tilbud om annen utdannelse og var i 1807 i skredderlære
157Husa på plassen ble i 1787 assurert for 60 sp: «Vaanhuus – 9-laft et under BordTag -
157i Kristiania.
157Jon omkom i gruva året etter og det ble holdt skift e. Berthe døde i 1803.
157Jon, f.1753, var sønn på Nordre Spiten (løkke 18). Berthe og Jon drev plassen til 1800.
157Koestald under BordTag».
157Låven var bare 3-4 år gammel og våningshuset var romslig og innholdsrikt. Taksten
157Marie Svendsdtr. De hadde nordre del av gården Nord Ramberg, men solgte den og
157på Eiker 1787 med Anne Ottersdtr. f.1763 på Modum. Bodde først på gården Holte
157på Eiker, men kjøpte i 1789 plassen Myra under Garder i Svene. De solgte i 1795 og
157Skara-gruvene. Han begynte i gruva som 15-åring, antagelig ved Skara-gruvene. Gift
157skift et ble husa beskrevet slik: «8-laft et Bygning – 5 fag Vinduer - Stue med Kakkelovn
157Tilformet Vedeskuul af Bindingsværk. 6-laft et Love og Lade Bygning. 4-laft et Kostald.
157Under skift e til faren i 1807 gikk han i skomakerlære i Drammen og i 1820 drev
158» bodde her i 1865. Johans niese Anne Zachariasdtr. Braaten, 14 år, var tjenestejente.
1581 ½ Lb Poteter» på plassen. Jøran døde juli 1870.
1581807 og det ble holdt skift e i november. Løsøret og plassen ble solgt på auksjon og det
1584 rd og 48 sk pr. bergmåned. Det ble harde tider for bergfolka og familiene, og Halsteen
15874 år, enke og inderst, bodde også på plassen, men hadde egen husholdning og hjalp
158arbeidet ved Sølvverket. Kalte seg Spiten mens de bodde her.
158Armen gruve. Han gift et seg i Hedenstad kirke 1850 med Jøran Aslesdtr. Lande. Hun
158ble en liten arv på hver av barna. De to eldste var i håndverkslære, den yngste sønnen
158ble fengslet for tyveri av brød og sendt til Christiania Stift s Tugthus. Her døde han i
158Christiansdtr. Myhra. Niels ble da sin sønns stesvigerfar! De fl yttet til Latherplassen,
158Christiansen Myhra som hadde kjøpt ei tomt (se ovenfor). Han var bror til Anne
158Dorthea. Niels og hans første kone er omtalt under naboplassen, løkke 47.
158Fra ca 1870 til 74 leier Henrik Olausen Sætra og Oline Maria Jensdtr. Myhra her. De
158Frode Fredrichsen Spiten kjøpte plassen på auksjonen i 1807. Han hadde overtatt
158hadde naboplassen løkke 49.
158Hun var fra Sakrisplassen i Svene. Johans tante, Dorthe Zachariasdtr. Østby var
158I 1797 var Halsteen borhauer i Nye Segen Gottes gruve, og i 1805 var han fyrhauer
158i boet til Elen M. Olsdtr. og alt blir overført til enkemannen, Niels Th omassen
158i Christian den 6.s Gruve. Han ble 5-års pensjonist ved nedleggelsen i 1805 og fi kk
158i Flesberg og født 1822. Hun bodde på Nordre Spiten før hun gift et seg. Jørans bror
158Johan bygde hus på tomta han hadde kjøpt. Han betalte Niels 150 sp for resten av
158Johan og Jøran fi kk ingen barn. En gutt på fi re år, Gustav Gulliksen som «understøttes
158Kongsberg. Enka Anne døde mai 1813, 54 år.
158Mortensen Otterbek. De solgte her i 1852 til Niels Th omasen Spiten eller som det står,
158Niels gift et seg annen gang i februar 1852 med enka på Latherplassen, Anne Dorthea
158Nordre Spiten (løkke 18) og bodde der. Frodes tredje kone, Dorthe Zachariasdtr.
158november 1864. Henrik var husmann på Myhra de første årene før de kom hit, han
158og den yngste datteren var hjemme hos moren, mens de tre andre var på fattighuset i
158Otterbæk en obligasjon på 80 sp med pant i plassen. Samtidig ble det solgt en tomt
158plassen. Johan var hauer og startet i Sølvverket i 1838 og var i mange år fast ansatt i
158på «¾ Maal Tomt med Hauge for 10 Spd.» til Johan Christiansen Myhra (løkke 34).
158se videre om familien der. Niels beholdt plassen i seks år, og solgte den i 1859 til Johan
158Spiten. (se Spiten - 8246-1).
158til boet etter hans kone Ellen M. Olsdtr. Prisen var 150 sp og boet ga Lars Mortensen
158til. (se løkke 18.) De hadde «1 Kveg - 2 Faar - ⅛ Lb Rug - ⅛ Lb Byg - ½ Lb Havre -
158Tomta lå antagelig på sørsida ut mot veien. Se mer nedenfor. Året etter er det skift eutlegg
158var datter av Asle Gunnarson Lande og Jøran Helleksdtr. Lampeland på Østre Lande
158var fra plassene Sætra og Myhra under Spisholt på Fiskum. De ble gift på Kongsberg
158Østby, overtok begge plassene i 1844 da Frode døde, og gift et seg igjen med Lars
1591. Hans Andreas, f.1872 på Fiskum.
1591. Oluf Johannes, f.1864 på Fiskum, dp på Kongsberg.
1591/8 Tønde Byg - 6 Tønde Frø - 1 Tønde Poteter».
1592. Karl Andreas, f.1874, K 1889.
1592. Malla Kirstine, f.1866 på Fiskum, dp på Fiskum.
1593. Karl Julius, f.1868 på Fiskum, dp på Fiskum.
1593. Martin Ludvig, f.1877.
1594. Anders, 1880-1972, tvilling med Anna. Slipearbeider da han gift er seg 1906
1594. Rudolf Andreas, f.1871 på Spiten.
1595. Anna, 1880-1917, tvilling med Anders. Hun reiste til Christiania i 1896, g.1900
159Eiker. Familien kom fl yttende fra Fiskum i mars 1873 fordi de skulle kjøpe en plass
159Erik Andersen Liverudeie var skomaker og gruvearbeider ved Berg Grube på
159Erik og Gunhild fi kk disse barna:
159Erik skrev seg også som Fiskeløs i 1879, ellers kalte familien seg Spiten. De hadde
159f.1852 på Eiker og datter til Ole Jonsen og Hege Nilsdtr. på Håvenga i Svene. Th one
159født i 1854 og gift på Kongsberg 1882 med Th one Marie Olsdtr. Håvenga. Th one var
159Gunhild hadde fra før sønnen Hans Andreas født i mars 1872 med telegrafi st Hans
159hadde vært tjenestepike på naboplassen (løkke 51-54).
159Henrik og Oline Maria hadde bl.a. disse barna:
159I 1875-tellinga, året etter at de kom til Spiten, står det at de hadde: «1 Kjør - 1 Faar -
159Jacob Olsen Primskot fi kk tilslaget på auksjonen i 1874 og betalte 900 kr. Jacob var
159Johan solgte plassen 1874 til Erik Andersen fra Fiskum for 150 sp. Johan fl yttet
159Marie hadde jobb som vaskekone.
159Marie og yngstesønnen Anders hus i 2de Baggade fra Egermoen. De leier et værelse
159med Otilie Antonette Muggerud, f. i Sandsvær 1886. De bodde på Steglet og i
159Mønstreplassen.
159Nilsen fra Randsfj ord.
159og ¾ kjøkken i annen etasje. Det betydde at de delte kjøkken med andre leieboere.
159plassen i ti år før den ble solgt på tvangs-auksjon. Erik døde før 1900 for da leier kona
159på Kongsberg m. kusk ved Kongsberg Træsliberi Otto Eberhardsen Sæter, f.1871
159på Spiten. Erik var født 1848 og fra plassen Fiskeløs under Liverud på Fiskum og gift et
159på Aasnes. Bodde i Gamlegrenda, men reiste med datteren Marie Nicoline på 2
159Saggrenda, hadde to barn i 1910.
159seg oktober 1872 med Gunhild Marie Christophersdtr. Løvlien, f. på Fiskum i 1847.
159sønn av Ola Eivindson og kona Mari Ketilsdtr. på Nordre Primskot i Svene. Jacob var
159til byen og bodde noen år i Skolegata, da han døde på høsten 1894 bodde han på
159år til Dakota, USA, i juli 1903.
1601. Hulda Marie, 1883-1905, K 1898, d. av hjertefeil. Hun var tjenestejente.
1601. Odd Olsen, f.1900 i Kristiania, ble lokfører, gift et seg og bodde i Drammen
1602. Asta Th erese Marie Johansen, 1900-1961, f. i Kristiania, kafejomfru da hun ble
1602. Ole, 1885-1918. Han reiste til sør Dakota i USA i april 1907, bill. kostet 254
1603. Johan, 1888-1978, g.1911 m. Gina Kristine Olsdtr. Loft hus, 1889-1966, fra
1603. Ole Jørandsen, f.1900 i Kristiania, bodde ikke her i 1910.
1604. Andreas, f.1890. Reiste til Amerika.
1605. Kittel.
160da mottok Th one enkepensjon på kr 375 – regnet av en årslønn på 900 kr. Tre år før
160De hadde også tre «Pleiebarn fra Forsorg og Fattigvæsen»:
160den gamle ordningen: «Arbeidstid eft er den gamle Ordning med Hjemfaring Fredag
160FT-1900. Forrådet ellers var: «0,4 Hl Byg - 1,5 Hl Poteter - 0,2 Ar Gulerødder - 0,3 Ar
160g.1921 m. brødkjører Morten Børresen (Martin), 1898-1976, f. i Lier. Bodde i
160gift et seg 1911 med «Sypige fra Jondalen» Gina Kristine Olsdtr. Loft hus, f.1889. Hun
160gjeldende». Arbeidstida i gruva var under endring, men dette var en ordning
160Graaten på Aardalsplass (løkke 16). Ole var sliperiarbeider og kjørselmann.
160Graaten, kalte seg Hedenstad. Martha var tjenestepike og datter til Søren
160han gikk av med pensjon overdro Jacob plassen til sønnen Johan for 2.800 kr. Johan
160Have - Heraf 0,2 Ar Kjøkkenhave». Husa sto beskrevet slik: «Vaaningshus: 1 Etasje - 2
160i Jondalen. Johan og Gina bodde på Mønstreplassen før de overtok i 1913 og de to
160i Svene. Broren Kittil hadde noen år Kvernstua (8247-2), og han ble andre gang gift
160Jacob gikk av med pensjon 1916 og fi kk 540 kr i året i pensjon. Han døde i 1924 og
160Jacob og Th one hadde disse barna:
160Jacob var sølvverksarbeider og begynte i gruva da han var tjue år. Han ble ansatt etter
160Jakobs søster Anne hadde datteren Maren Olea Brekke, f.1881. Anne døde i 1882 og
160Jondalen. De overtok.
160kr. og han hadde med seg 50 kr. Han returnerte og ble g.1909 m. Martha Sofi e
160Lier.
160Maren Olea vokste opp her hos onkelen. Hun ble delvis understøttet av Fattigvesenet
160med Th ones søster.
160Middag og paa de med hensyn til Antal Schichter, Sygeløn, Skadeløn og Pension tidligere
160sin hos Jakob og Th one. Asta skrev seg som Jakobsdtr. Spiten da hun gift et seg.
160som passet en gruvearbeider som ved siden av drev en plass. I tillegg hadde han også
160to løkker på Kampestad hvor han bl.a. dyrket bygg. Men de har ikke dyr i fj øset under
160var datter til Ola Kittelsen Aasen og Kari Helgesdtr. Løkemoen på Nordre Loft hus
160Værelse og Kjøkken. Lade, Fjøs, Skur». Fosterbarna Odd og Asta hadde hele oppveksten
160yngste døtrene er født der.
1611. Jenny Marie, 1912-1999, g.1943 m. Knut
1612. Gudrun Kaspara, 1913-1998, g.1936 m. VA
1612004 begynte de å pusse opp og helrenovere huset. Huset er verneverdig, så utvendig
1612004 og de fl yttet inn i dette i 2006. I dag fremstår plassen som en fl ott sted. Bjørn Ole
1613. Hulda, 1914-2003, g.1950 m. Wilhelm
1614. Dagny 1919-2010, g.1949 m. Torger
161av sitt arbeidsliv. Har bodd i Kongsberg siden 1972. Yngve har 2 barn fra sitt
161Bringsrud, 1913-1959, har en sønn.
161Da de overtok stedet her var det svært forfallent og kondemnertbart. Men våren
161De siste årene var han i Mynta og også noe ved
161Døtrene solgte eiendommen til Kongsberg kommune i 1980. Plassen Spiten eller
161Eiendommen ble solgt fra Kongsberg kommune i 2003 til Anne Gregersen, f.1950,
161er bygget på etter som tidene har forandret seg. Sammen med husa på løkke 49 og
161er det meste av den gamle fasaden og panelet beholdt, mens det innvendig er modernisert.
161folk. De hadde vanligvis hest, 2 kuer, gris og kalv. De hadde løkker ute ved Kampestad,
161fra Sande i Vestfold. Hun er samboer med Yngve Svendsen, f.1946 i Bodø. Anne er
161hele tiden. Deler av våningshuset og uthusene er meget gamle. Det virker som de bare
161Henry Nygård,1912-1988, har en datter.
161i Oslo. Flyttet til Kongsberg i 2001. Yngve har vært ansatt i Forsvaret mesteparten
161Johan drev til å begynne med skogsarbeid, mest
161Johan og Gina fi kk disse barna:
161Johan og Gina Spiten.
161kjøring. Omkring 1917 fi kk han arbeid ved
161Kjørstad f.1943, bor for tiden i gamlehuset. Anne og Yngve er nå pensjonister.
161Kongsberg og har en datter.
161mange år, men kom på gamlehjemmet det siste året og døde der mars 1978.
161og det var mye arbeid med frakt av fòr, løkkene ble brukt til beite og dyra drevet fram
161og Helene Meaas Svendsen f.1984.
161og tilbake morgen og kveld. Gina døde mai 1966 og Johan ble boende aleine i Spiten i
161Ottar Fusche, 1904-1982, har en sønn.
161på en bergmannsplass.
161Ramberg har omtrent de samme grensene som i starten. Husa har ligget ved veien
161Skalstad, 1916-2002, fra Svene, bodde på
161Sølvverket og arbeidet der til det ble nedlagt.
161Sølvverksmuseet. Gina og Johan var arbeidsomme
161tidligere ekteskap med Laila Meaas fra Kongsberg: Christian Meaas Svendsen f.1988,
161utdannet radio-offi ser, og har vært i utenriksfart i 12 år. Senere arbeidet hun på rederikontor
161Uthusa har de også helrenovert. Yngve bygget selv nytt hus på eiendommen i
161uthusa på løkke 44 er nok disse blant de eldste i grenda. Her har vi et typisk eksempel
162– 1837 Maria Hansdtr. Laugerud 1960 – 2004 Olav og Erna Godstad
162– 1850 Hellik Aslesen Lande 2004 Erik Godstad
162(løkke 20) men solgte den i 1769 og fl yttet til Skjelbereid på Fiskum hvor de bodde
162(Løkke 49-50-35)
1621. Niels, 1759-1760.
1621780 – 1791 Th omas Nielsen Spiten 1853 – 1891 Isak Eriksen Kofstad
1621780. Fra før var det kun ryddet ei løkke her inne, det var Falkenbergløkka (løkke
1621791 – 1826 Niels Th omasen Spiten 1853 – 1891 Gullik Olsen Hvammen
1621826 – 1833 Ole Jensen Lie 1891 – 1936 Sjur Olsen Storfossen
1621833 – Jacob Andersen Spiten 1936 – 1960 Gunnar og Gunvor Godstad
1621850 – 1853 Ole Olsen Braaten
1622. Christine Maria, f.1761, K 1777, 1.gg.1792 m. hyttemann Peter Fredriksen
1623. Niels, 1763-1825, g.1786 i Svene kirke m. Gunhild Olsdtr. Lia. De overtok.
1624. Valentin, f.1766, K 1779, d. før 1805. g.1790 m. Ingeborg Maria Larsdtr.
16250) som lå på oversida og inntil Kvartusveien. Seinere ble denne tilkjøpt plassen. På
162arbeiderne der. De returnerte til grenda og Th omas starta med nyrydding og bygging
162av hus som nevnt rundt 1780. Fire av barna ble født mens de hadde Østre Spiten og
162Berg på Eiker og født på gården Lunde-eie 1729. Th omas ryddet først Østre Spiten
162Bergmannen Th omas Nielsen Spiten ryddet denne plassen innerst i Spitegrenda rundt
162Boch (løkke 18). Hadde tre barn og bodde i Stixrudgaden. Peter døde i 1802, 31
162døde rett etter, skift e i 1809. 3.gg.1810 m. em. og SA Johan-Friderich Johansen
162Eiere:
162først på Postbrumoen og seinere på Korpemoen.
162Gml. G.nr. 904 – H.nr. 8246-1
162John Eriksen Waale, f.1759, bodde på Mønstrepladsen. De fi kk en datter. John
162Løkke 49
162med Goro Valentinsdtr. Friis. Datter til Valentin Jacobsen Friis og Guro Olsen
162noen år. Arbeidene ved Skarragruvene var satt i gang og Th omas var blant de første
162Opjorden, f. ca 1766. Datter til Lars Andersen Opjorden. Fem barn. Bodde
162samme tid ryddet svogeren Berthel Berthelsen Spiten naboløkka i sør, løkke 48.
162Spitegrenda 36
162SPITEN
162Stengelsrud, f.1759. Bodde i Nordmoengaden (Korpemoen).
162Th omas og Goro fi kk disse barna:
162Th omas vokste opp på Nordre Spiten (løkke 18-19-21), og gift et seg i mai 1757
162yngstesønnen ble født mens de bodde på Fiskum.
162år gammel, skift e i 1804, Christine fi kk beholde huset. 2.gg.1804 m. em. og SA
1631. Kirsti, f.d.1787, ble 10 uker gml.
1631729-1866 (løkke 47). De overtok. Pernille 2.gg.1833 m. svogeren Hans Hansen
1631757 og skrev seg som Gunhild Olsdatter Lia da de gift et seg i Svene kirke juli 1786,
1631792 og Th omas april 1797, 66 år gl og pensjonist.
1632. Kirsti, 1789-1797.
1633 fag Vinduer, Kakkelovn og Skaarsteen – 30 sp. Bryggehuus – 6-laft ed under BordTag,
1633. Guri, 1791-1833, K 1805, arbeid hos Aron Rasmussen på Nordre Spiten før
1634 rd og 48 sk pr. bergmåned i fem år uten trekk. I 1812 var han igjen i arbeid og nå ved
1634. Guro, 1794-1795.
1635. Peder, f.1769, dp i Fiskum kirke, K 1782. Kalte seg Schoug da han ble g.1799 m.
1635. Th omas, f.d.1796.
1636. Th omas, 1799-1825, K 1813, g.1819 m. Pernille Christophersdtr. Sønemyhr,
163arvet barna da faren Th omas døde, se mer under løkke 52. Goro døde her juni
163Av de seks barna var det bare to som vokste opp. Niels begynte som vaskedreng i
163barn. Peder og Maria fi kk 5 barn. Peder står som skolelærer og kjøpmann. De
163bodde i Bussedal-gaden. Mer om Peder under løkke 52 og 53.
163Branntaksten på husa i 1787 og 97 var 50 sp «Vaanhuus – 6-laft ed under BordTag,
163det forsikret for 80 sp og uthusene 10 sp.
163fi kk føderåd, «frit Huslye saa længe den Almægtige Gud forunder os Livet, et Stykke
163Hans 2.gg.1833 m. svigerinnen Pernille - se under.
163Haus Sachsen Gruve. Det ble oppgitt at han hadde ½ Koe, den delte han kanskje med
163hun gift et seg 1812 m. SA og tømmermann Hans Hansen Langaas fra Graaten i
163I 1805 var han i følge avskjedigelsesmanntallet hovslager ved Cronprinds Friderichs
163Joensdtr.
163jord der er beliggende paa den Nordre Side av Pladsen som er indhegnet». Dette jordstykket
163Langaas (se over).
163Marthe Maria Bendtsdtr. Muggeberg, enke etter Joseph Henckel og hadde to
163men det er ukjent hvor hun kommer fra. De betalte 120 rd for plassen og foreldrene
163naboen. I manntallet står av en eller annen grunn dåpsdatoen til lillebroren oppgitt
163Niels og Gunhild fi kk disse barna:
163September 1791 overtok eldste sønnen Niels og kona Gunhild. Gunhild var født ca
163Skarra-gruvene på Eikeråsen i 1771. Han var ni år og arbeidet sammen med faren.
163Skaarsteen og Madboe –10 sp. Laave med Koestald – 8-laft ed under bordTag – 10 sp.»
163som fødselsdato. I 1816 hadde de ei tjenestejente, Marit Olsdtr. og året etter Marith
163Svene, 1788-1852. Bodde først i Svene, men kjøpte hus på Eikermoen, tre barn.
163Søndre Stoll. En liten stoll med bare fi re arbeidere. Han hadde legeattest og fi kk lønn
163Taksten forandret seg vel noe og de gjorde kanskje noe med våningshuset for i 1817 er
164«Intet kunde paavises af nogen Ting der kunde registreres thi den Afdøde var i yderlig
164(løkke 34). Se også løkke 45 og 14.
1641. Anders, 1827-1904, dp. i Eft eløt kirke, 1.gg.1850 m. Berthe Hansdtr. Rustan
1641. Nils, 1820-1871, K 1834, 1.gg.1841 i Eft eløt kirke m. Ellen Maria Olsdtr.
1641820-1880, bodde på Korpemoen. Minst 3 barn.
1641827 med Anne Kirstine Antoniusdtr. Wiungsdahl, datter til SA Antønnes Jørgensen-
1642 Indhegninger som fra Øst til Vest er 530 Alen, i den vestre Ende100 Alen, på midten
1642. Andreas, 1831-1879, K 1845, våpenarbeider, g.1855 m. Grethe Helene Petersdtr.
164begge var blitt alene. Gunhild døde hos Hans og Pernille året etter og ble begravet på
164Den nye eieren, Ole Jensen Lie, kjøpte opp fl ere plasser og løkker på Bæver i disse
164død, ble plassen solgt på auksjon høsten 1826. Etter mange bud fi kk svigersønnen
164fattigdom». Enka Gunhild var nå godt opp i årene, og da også sønnen Th omas var
164fattigkirkegården.
164fra Eger, ca 1818-1863, skift e holdt 1867. De hadde tre barn. Anders 2.gg.1867
164fra Nord til Sør 260 Alen, deels sandjord, deels Berg med ubetydelig Skov paa den
164gikk av med pensjon i 1902 og bodde i Gamlegrenda.
164Hans Hansen Langaas tilslaget for 230 sp. Hensikten var vel å få opp prisen, for han
164Havneløkke, samt en liden Urtehauge.» og «Jordvei, som bestaar af Ager og Engeland».
164høsten gift et hun seg med svogeren Hans Hansen Langaas. En grei ordning da de
164I november 1825 døde også Th omas, en måned etter faren, og det ble holdt skift e
164Jacob og Anne Kirstine hadde disse barna:
164Laaft er samt Taget Lagtegt. Et Veedeskuur af Bindingsverk under Bordtag. En Laave
164m. Anne Malene Hansdtr. Siljan, 1836-1905. Var nattopseer ved hytten da han
164Niels døde oktober 1825, og det ble holdt skift e. Husa på plassen ble nå beskrevet
164Nils fortsatte antagelig å leie hus her. Svigerinnen Guri døde i februar 1833 og ut på
164og Kammers med Kakkelovn og et fag Vindu, under Bygningen Kjelder og det ere
164og Ladebygning under ditto og 3 Koer. Hertil er med gjærde indhegnet Jordstykke og
164prisen. Gunhild fl yttet til datteren Guri og Hans på Eikermoen. Pernille og sønnen
164SA og fra Sandsvær. Han skrev seg Hvam da han ble gift i Hedenstad kirke oktober
164Skullestad, 1817-1851, 2.gg.1852 m. enke Anne Dorthea Christiansdtr. Myhra
164slik: «6 laft et Vaaning indrettet til Stue med Skaarsteen. Haves 2 fag engelske Vinduer
164solgte den videre til eiendomshandler Ole Jensen Lie i februar året etter for samme
164Sønnen Th omas og kona Pernille bodde her etter at de gift et seg og fi kk en sønn:
164Ved oppmålingsforretningen i 1799 ble plassen oppmålt til: «et Stykke under
164Wiungsdahl og Anne Torbiørnsdtr.
164Østre Deel, ansadt til aarlig Afgivt 1 rd 24 s». Seinere ble leia 7 kroner og 6 øre.
164åra. I 1833 selger han eiendommen videre til Jacob Andersen for 290 sp. Jacob var
1651. Andreas, f.1841.
1651. Hans Jørgen, f.1823 i Hedenstad, g.1843 i Hedenstad m. Anne Olsdtr. Lindbo.
1651828. I 1850 fi nner vi at: «Hellik Aslesen mangler Th inglest Hjemmel paa Eiendommen,
1652. Anne Johanne, f.1825 i Hedenstad, g.1845 i Hedenstad m. Inderst og vanlig
1652. Teodor Martinius, f.1843.
1653. Anne Marie, f.1836, K 1858, adresse da i Svene, g.1857 m. Steff en Halvorsen,
1653. Berthe Maria, f.1829, i Hedenstad, g.1848 m. Student Proferitas Franz Christain
1653. Helene Jørgine, f.1845.
1654. Hellik, f.1847, g. i USA m. Marit Kittilsdtr. Lampeland, f.1848, fi kk 11 barn.
1654. Jørgen, f.1832, i Hedenstad.
1655. Johan Jørgen, f.1851.
165arbeider Jens Andreasen Schaar, bodde i Hedenstad.
165datteren Anne Olea (løkke 55). Hvordan det gikk med Maria og barna vet vi ikke.
165Den nye eieren, Hellik Aslesen Lande var oppvokst på Kongsberg, men f.1813
165Hellik og Marit bodde i Brenna Township.
165Hellik og Turi hadde disse barna:
165Helliksdtr. Lampeland. Han gift et seg 1841 med Turi Torgersdtr. Ruud, f.1815.
165Jacob gift et seg annen gang mars 1866 med Gunhild Marie Nielsdtr. Th orrud fra Hoff
165Jacob og Anne Kirstine hadde bare plassen i 2-3 år før familien fl yttet til Gamlegrenda.
165Jacob solgte plassen i april 1837 til Maria Hansdtr., enke etter Petter Jørgensen på
165kalte seg Spiten og medlemmer av denne slekta eier i dag Skriverplassen.
165ligesom det samme er Tilfældet med den foregaaende Besidder Capitain Meyn…»
165Maria hadde de to yngste barna med seg til Spitegrenda. I 1839 var hun sengeliggende
165Marit emigrerte til Grand Forks i Nord-Dakota sammen med faren i 1869,
165og svak. Hun hadde to losjerende som sikkert var til god hjelp, Ole Sælebakke og
165overdragelsen er ikke tinglyst. Meyn eide også naboløkka 35 som han hadde kjøpt i
165Peckels på nordre Rogstad, f.1804.
165Petter og Maria hadde disse barna.
165Plasseier på Haugen under Landsverk.
165Plassen sto ubebodd 1840 og Artillerie Capitaine Fredrich Meyn står som eier. Denne
165på resten, vel 92 sp.
165på Øvre Lande i Flesberg. Foreldrene var Asle Gunnarson Østre Lande og Jøran
165sagarbeider, f.1826 i Vestfossen, Eiker. Bodde på Haugene, minst 4 barn.
165Sogn. De bodde på Postbrumoen hvor Jacob døde som enkemann i 1885. Familien
165Øvre Laugerud i Hedenstad. Maria betalte 200 sp kontant og overtok en obligasjon
1661. Anne Emilie, f.1856, K 1870, var «Handlende».
1662. Amalie, f.1858, drev med husgjerning hjemme og ble «Handlende».
1663. Elise, f.1859.
1664. Dødfødt barn 1863.
16648. Han hadde tatt opp fl ere lån i disse åra og fi kk store problemer med å klare
1665. Elevine Martine, 1864-1893, d. av tuberkulose.
166Christoff ersdtr. Han var f.1818 og ble gift oktober 1852 med Else Mathea Amandusdtr.
166en av kreditorene, Ole Olsen Braaten for 350 sp. Hellik og Turi emigrerte til Amerika
166Eriksen Kofstad for 500 Sp. Isak var sønn av SA Erik Isachsen Kofstad og Anne O.
166Familien Storfossene i hagen i Spitegrenda. Fra v.: 1. Ukjent. 2. Ingvald. 3. hans kone
166Fischer, f.1819 og datter av skomaker og SA Amandus Mathiasen Fischer og Ambor
166Hellik var kjørselmann. I 1843 kjøpte han et hus i Stixrudgata av Kofoed for 145 sp
166i 1854 med fi re av barna. Turis søster hadde reist så tidlig som i 1841.
166Isak og Else fi kk fi re døtre mens de bodde på Spiten:
166Margrethe. 4. Inga. 5. Ole. 6. Bjarne. På benken Sjul og Berthe Storfossene.
166må anta at det var da han kjøpte denne plassen. Helliks søster Jøran var gift på naboløkka
166Nilsdtr. Carlsen.
166og hadde også ei løkke på Gamlegrendåsen. Huset solgte han etter to år for 350 sp. Vi
166Ole Braaten beholdt plassen i tre år før han solgte den til sølvverksarbeider Isak
166utgift ene. Plassen, unntatt kakkelovnen som var lånt, gikk på auksjon i oktober 1850 til
1671. Ole Severin, 1895-1978, f. på Dildok, g.m. Bergljot Laura, 1910-1968. Ole ble
167½ Td Havre og 1 Td Poteter».
16716 år, hun var barnebarn på Myhra.
1671841 og gikk av med pensjon i 1888.
1672. Johan Sverre, 1896-1897, d. av «Medfødt Svaghed».
1672.500 kroner og kjøpte også løsøre for 100 kroner. Sjur overtok Gulliks obligasjon med
167av gårdbruker Ola Sjurdsen Bjørhovden og Boel Olsdtr. Bjørkeset på plassen søndre
167bodde hos dem.
167de samme forpliktelser.
167Den nye eieren var Gullik Olsen Hvammen og kjøpesummen var på 3.300 kroner.
167drev en liten forretning. Isak døde i mai 1905 og døtrene overtok huset.
167en dreng, Johan Andersen Wall på 16
167fl yttet til Korpemoen. Huset lå i
167fra Svene, Kari Zakariasdtr. på
167Gullik Luraas.
167Han utstedte en obligasjon pålydende kr. 2500, «med Forpliktelser til ikke at hugge
167I 1865 hadde de på plassen «3 store
167I 1885 bodde Isak og Else her med
167I mars 1871 døde pensjonist
167Kveg, 1/8 Tønde Rug, 1/8 Td Byg,
167med døtrene Anne og Amalie som
167mere end til Husbehov i Pladsens Skov før der er afb etalt mindst 1000 kroner». Gullik
167Noen år senere hadde de ei tjenestejente
167Pensjonen var på 364 kroner av
167pensjonist og enkemann på 84 år og
167Rasmus Sørensen Brua på plassen.
167sinnsyk.
167Sjur og Berte fi kk disse barna:
167Sjur Olsen Storfossene var våpenarbeider og gårdbruker. Han ble f.1869 og sønn
167solgte plassen etter fem år til Sjur Olsen Storfossen fra Svene i april 1896. Han betalte
167Storfossan u/Jondalen. I desember 1894 hadde han gift et seg med Birthe Karine
167Svendsdtr. Luraas. Berte, som hun ble kalt i dagligtale, var født 1870 på nedre Luraas i
167Svene og datter til Ingeborg Jan-Pettersdtr. Luraas og Svend Gulliksen Luraas.
167Svigerfaren Amandus Fischer var
167Søstra Anne var på naboplassen.
167ytterkant mot Håvet. Han bodde der
167år. Isak hadde startet ved Sølvverket i
167Året 1891 solgte Isak plassen og
167årslønna på 520 kroner.
1681977. De hadde fi skebutikk på Nytorget. Har en datter og to sønner.
1681980. Sverre var ansatt i Våpenfabrikken, hvor han begynte i 1913. De fl yttet til
1683. Sverre, 1897-1984, K 1912, d. i Drammen, g.1919 m. Borghild Kjørstad, 1896-
1684. Borghild Olava, 1899-1987, K 1914, ugift . Var bestyrer på barne- og aldershjem
1685. Ingvald, 1901-1974 på Kongsberg, g.m. Margrethe Johansen. Han var jernbanemann
1686. Karen Marie, f.1904, ugift , bodde i Drøbak, hun har vært kokke og hjelpepleier.
1687. Bjarne Sigmund, 1907-1989, ugift . Arbeidet som sveiser fl ere steder, bodde på
1688. Josef, 1909-1992, g.1932 m. Bergljot Laura Hansen, 1910-1968, har to sønner.
1689. Inga Beate, 1911-1996, g.1932 m. kjøpmann Anton Louis Kristoff ersen, 1909-
168av våningshus i en etasje med to rom og kjøkken, stall, fj øs, og ladebygning, skur og
168Berte i 1938.
168bryggerhus. I 1910 hadde de fått åtte av barna og sønnen Ole arbeidet som malersvenn.
168Drammen, har en sønn og en datter.
168e med jernbanen.
168forskjellige steder, bodde i Drammen på slutten.
168før veien ble utvidet.
168fått ved et makeskift
168Gården ble solgt I stua hos Sjur og Berte Storfossene.
168Hellik Sjulsen, f.1837, fra Svene var fattigunderstøttet og bodde hos dem. Sjur
168i mange år sammen med maler Hansen. De hadde også møter for de voksne hjemme
168i Spiten, og Berte sto for servering av kaff e og kake. Ved FT-1900 bodde Bertes mor
168I tillegg kjøpte han
168Ingeborg og broren Gullik som var sagarbeider hos dem. Husa på plassen besto da
168jernbanen, dette var
168Jordstykket lå
168kjøpte løkke 45 som ligger nede ved Lågen av Ole Skinnes i 1927 for 1.500 kroner.
168kroner. Det hørte
168mellom veien og
168Mysen til slutt.
168og stasjonert bl.a. på Voss, Neslandsvatn og Oslo. De hadde to døtre.
168også med et jordstykke
168på ca 2 mål
168Sjur arbeidet i Våpenfabrikken. Han hadde lenge slåtten på «Fabrikkløkkene» nede
168Sjur døde i 1937 og
168slåmaskin for 650
168som Skinnes hadde
168ved Lågen. Han og Berte var med i Blaa Kors, og Sjur dreiv søndagsskole i Bevergrenda
168årets avling samt en
1691 sæng og 2 gryder verd 16 skilling. Dog har han anlagd til et stykke Jord som tilhører
1691. Anders, f.1993.
1691. Anne, f.1930, g.1951 m. Alf Maurstad, f. 1925 på Gran, bygde hus på 8236-1.
1691. Niels, 1761-1762, på Ringebu.
1691. Tove, f.1957 g.m. Tor Eriksen fra Darbu. De har kjøpt 8235-15.
1692. Amalie, f.1998.
1692. Grethe, f.1960 g.m. Gunnar Grette fra Svene, de bor der. Har to døtre: Lise
1692. Mari, f. 1762 på Ringebu, ant. ug og bor i Stixrudgata i 1801
1692. Olav, 1931-2004, g.1957 m. Erna Alvilde Elgen, 1932-1999, fra Labro, se neste
16928 s». Denne Torger er opphavet til navnet på løkka.
1693. Erik, f.1764 på Ringebu.
1693. Jan, f.1934, g.1963 m. Gunvor Jensrud fra Svene, bygde hus på 8236-3.
1693. Svein, f.1965, tvilling med Erik. G.m. Britt Larsen Bauer fra Gamleveien. Bor på
1694. Erik, f.1965, samboer med Lise Andersen fra Finnsnes. De overtok.
1694. Niels, f.1767 på Ringebu.
1695. Christen, f.1769 på Ringebu.
1696. Jacob, f.1771 på Ringebu, K 1790 på Kongsberg.
1697. Christen, f. 1774 på Ringebu, K 1793 på Kongsberg.
1698. Berthe, K 1793 på Kongsberg.
1698247-1 i 1996.
1699. Hans, 1777-1833, f. på Ringebu, ug i 1801, fl yttet til Vinje og ble der g.1809
169arbeidet i Kongsberg Våpenfabrikk fra 1947 til han fi kk pensjon i 1991, mens Erna en
169Bjørgevangen.
169ble slutt i 1983 eller 1984. Begge nabogårdene var solgt til Kongsberg Tomteselskap,
169brukt. Erna døde i 1999 og Olav i 2004. Sønnen Erik overtok eiendommen i 2000 og
169Denne løkka har nok alltid hørt sammen med løkke 49, over. Den lå inntil veien i
169derfor eget nummer under oppmålingsforretningen i 1799. Den sier følgende: «Torger
169Det ble også drevet med revefarm her en tid. Gunnar døde allerede i 1951, og enka
169drev med sauehold fram til 2005.
169eier.
169Erik er ansatt ved Kongsberg Gruppen som prosjektingeniør, og Lise er logistikk170
169Erna og Olav fi kk disse barna:
169Familien kom til Kongsberg før 1790 da sønnen Jacob ble konfi rmert. Barna skrev
169Gunhild satt med gården til 1960. I 1954 skjøtet hun løkke 45 som ligger nede ved
169Gunnar Godstad arbeidet på Kongsberg Skifabrikk ved siden av at han dreiv gården.
169Gunnar og Gunhild hadde disse barna, født i Rollag:
169Helen f.1987 og Liv Anita f.1992.
169het Koppangen, som visstnok leide hos Kjennerud ved Lia-bakken. Koppangen drev
169i Rollag m. Gunhild Olsdtr. Venås, f.1896 i Nore.
169krysset mellom Spitegata og Kvartusveien. Det sto ei 4-laft a stue med 1 vindu og skorstein
169Lise og Erik har barna:
169Lukosiunaite.
169Lukosiunas og Sandra Bepirstyte fra Litauen som er leietagere. De har datteren Adrija
169Lågen til datteren Anne. Gunhild døde i 1965 og sønnen Olav overtok gården. Olav
169m. Berthe Erichsdtr. f.1737. På Ringebu bodde de bl.a. på plassene Lundestuen og
169m. Birgit Jonsdtr., d.1838, 67 år gml. Han kalte seg Spiten og var husmann på
169med hogst og tømmerkjøring med hest, og i denne sammenhengen ble dette uthuset
169Niels Spiten udlagt, men da Niels Spiten har haft umage med avdøde i hans sygdom og
169Nielsen Spiten, tilstede ved Forretningen, under en 1 mdh. et stykke som fra Nord
169og Olav fi kk kjøpt skogen til 8244-1 i 1987, og øvre del av skogstykket som hørte til
169operatør i samme bedrift . Gamlehuset leies bort, og det er nå (2014) Th omas
169over hans bo: «Niels Th omasen Spitens kone Gunhild Olsdtr. var tilstæde og faareviste
169periode var butikkansatt. Fjøset ble rehabilitert på midten av 70-tallet. Husdyrholdet
169på auksjon i 1939 til Gunnar Julsen Godstad fra Rollag. Han var f.1895 og ble g.1929
169på løkka. Stua hadde en branntakst på 10 rd i 1797. Løkka var inngjerda og fi kk
169seg som Spiten ved konfi rmasjonen. Berthe døde her i Torgerstuen september 1800.
169Sønnen Erik kjøpte tomt av foreldrene i 1993, og startet bygging av eget hus. Han
169til Syd er 200 Alen mest Myhr med noget Berg uden Skov, Taxered til Aarlig Afgift
169Torger fortsatte å bo her sammen med sønnen Hans, som var ugift og arbeidskar.
169Torger Nielsen Lundestuen var fra Ringebu i Opland. Han ble f.1734 og g.1760
169Torger og Berthe fi kk disse barna:
169Torger sto da som «Almisselem» og døde juni 1809. I juli var det skift eforhandling
169Torgerstuen – løkke 50
169Tunbåsen under Heggestøyl i Vinje.
169umage ved Begravelsen, frafalt alt videre». Barna til Torger ble ikke nevnt.
169utførte mye av byggingen selv, og huset var klart til innfl ytting i 1999. Huset er bygd
169ved uthuset som ble kalt «Koppangen». Navnet Koppangen kommer fra en mann som
169Venås i Rollag, 2 barn.
171«Bergmanden Paal Jørgensen tilhørende, Bemelte Løkke er beliggende paa Søndre
171150 allen paa denne Linnie var Bredden 151 allen
1711758 – 1788 Paal Jørgensen 1828 – 1836 Fredrich Meyn
1711769 står det følgende:
1711788 – 1812 Hans Hermansen Falkenberg 1836 – 1850 Hellik Aslesen Lande
17160 sp og overtatt en obligasjon på 70 sp. Løkka solgte han sammen med løkke 49,
171Alen og fra Øst til Vest 190 Alen, hvis Grund besto deels af Berg deels af god Jord
171arvet, men hand foreviiste Eet afk alds Brev af Ole Rogstad sin Svoger som viiser at
171bodde på Nye Moen. Hans døde i 1791 og enka Anne overtok løkka, men skift ebrevet
171Eiere:
171er vel brugt og dyrket» og i 1796 taksert til 250 rd.
171etter mannen ble først ferdigstilt i 1812.
171etter Povel i 1784, og løkka blir solgt på auksjon til Geshvorner og Einfahrer Hans
171Falkenbergløkka – løkke 35
171Falkenbergløkka er den første løkka som ble ryddet i Spitegrenda. Den ligger innerst
171for, - Løkken havende adkomst, svarede at hand ikke havde noget Skiøde, henseende
171hadde solgt løkka til Artillerie Capiteine Fredrich Meyn før hun døde. Kjøpesummen
171hand eft er sin Sviger Fader afga: MæsterSmed Peder Jørgensen Denne Løkke havde
171hand er Eier af denne løkke dette afk ald er dat: 22de April 1758:
171Hermansen Falkenberg for 166 rd. Hans arbeidet både som Schachtstiger, Geshvorner
171i den østre Ende var Bredden fra Nor til Søer var Bredden 212 allen
171løkka: «indtaget på den søndre Side af Løkken et Stykke som fra Nord til Sør er 170
171Løkken er fra øst til Væst udi længde 220 allen
171låve og lade under bordtak. Jorda var bestående «af en betydelig Strækning Jord som
171Mestersmed Peder Jørgensen er rydningsmannen. Ved oppmålingsforretningen i
171og Einfahrer ved Sølvverket. Han gift et seg i 1777 med Anne Johannesdtr. Smith og de
171og på sørsida av Kvartusveien. Den blir seinere også nevnt som løkken Spiten.
171og udi den væstre Ende var Bredden 125 allen»
171Peder Jørgensen 1812 – 1828 enka Anne Johannesdtr. Smith
171plassen Spiten til Hellik Aslesen Lande.
171Povel Jørgensen var gift med Peders datter Christine og de arvet løkka. Det var skift e
171Siide af Frideric Qvarti Gr: Vei, Eieren var nærværende, og blev anmodet om det
171Skift eforhandling over Annes bo ble holdt i 1830, her kommer det fram at Anne
171uden Skov». Den årlige grunnleia ble hevet med 48 sk til 1 rd. På løkka sto en 6-laft et
171var betalt, men salget var ikke tinglyst, det skjedde først i juli 1836. Meyn hadde betalt
171Ved en oppmålingsforretning i 1801 ble det oppmålt et jordstykke som var tillagt
172«Udi denne min Andliggende, er Jeg ledsaget udi ____ underdanigste at Andrage
172(Løkke 51-52-53-54)
1721773 – 1790 Fredrich Christiansen Buch 1837 – Mathias Werner
1721790 – 1806 enke Kari Hansdtr. Froersen Fortsetter under avsnittet 51-52-53-54.
1721806 – 1837 Frode Fredrichsen Spiten
172Afgivt 28 s.»
172aller Ydmygeste og Underdanigste Bønn og begiæring til de øvrige Høye Naadige
172bagenfore Peder Moings Græsløke hvor han og er beboende, og forbenevnte mit
172benytte mig af I Foretning af en Naadig Bønhørelses Resolution Er og Forbliver Ieg
172Buch på Nordre Spiten (løkke 18). Han søkte om tillatelse til å rydde ei ny løkke, men
172Da panteregisteret for Kongsberg ble samlet i protokoller ca. 1850, er det under
172Denne løkka ble ryddet av «øde Skov og Mark» av overstiger Fredrik Christiansen
172Eiere:
172fi kk ikke noe svar på søknaden. Den 11. oktober 1773 sender han en ny «bønn» til
172for det HøyKonglige OberbergAmt Min Væmodige Klage, Angaaende et Lidet
172faa det Indhegnet med Steen Jærder og i saa maade maa Rardeseres, og da Ieg iligemaade
172Gml. G.nr 905 – H.nr 8247-1
172Grund». I huset bodde enka Berthe Qvernhusen, skal kanskje være Qvernstuen. Hun
172haver bemodet Grund Herren Hr. Assesor Heltzen derom, Saa er og Min
172Herrer udi det HøyKongelige OverbergAmt at mig Fattige og Trængende Bergmand
172I 1806 gikk løkka og plassen Nordre Spiten til sønnen Frode. Frode eide den til
172innhegnede Støke Jord er bestaaende af en Liden Myhr hvorpaa var en Deel Smaa
172Løkke 51
172løkke 51 en anmerkning, «I den søre Ende af 51 et lidet Hus paa en liden indhægnet
172løkkene ble da en ny plass, også kalt Spiten. Se mer under.
172med Dybeste Underdanigste De Naadige og Høybyrdede Herrenes Tiener.»
172Nord til Sør er 200 Alen, mest Myhr med noget Berg uden Skov, taxered til Aarlig
172Naadigst Maatte Tillades dette mit Svære Arbeide at Nyde og beholde til at i Tiden at
172september 1837, da solgte han til hytteskriver Mathias Werner for 9 sp. Mathias hadde
172Skaug, som ieg haver benyttet mig af til GieærdeFang, Indtil ieg i Fremtiden kand
172SPITEN / SPITELØKKEN
172Støke Jord ieg haver indhegnet, paa den saakaldede Bæver Grund, og er beliggende
172Sølvverket:
172Tillatelsen gikk i orden, og Fredrik eide og brukte løkka til han døde. Sønnen Frode
172tre år før kjøpt naboløkkene 52, 53 og 54 av kjøpmann Daniel Henckel. Disse fi re
172var tilstede under oppmålingsforretningen i 1801: «under 1 mdh. et Stykke som fra
173– 1791 Th omas Nielsen Spiten 1809 – 1833 Peder Th omasen (Spiten)
1731791 – 1800 Niels og Valentin Th omasen 1833– 1834 Daniel Henckel
1731800 – 1804 Peder Th omasen (Spiten) Fortsetter under løkke 51-52-53-54.
1731804 – 1809 Christen Kyring
17351-52-53-54.
173barna, Niels, Valentin og Christine Maria, arvet løkka. På høsten 1800 solgte de løkka
173Berthe er.
173Betydenhed paa den Østre Deel, taxered til Aarlig Afgivt 1 r 48 s».
173blir nå kalt Spitenløkka. Daniel hadde nå løkke 52, 53 og 54 og solgte året etter til
173Eie på Dyrmyhr gård. Dette er ikke nevnt i noen skjøter og vi vet ikke hvem denne
173Eiere:
173en Spitenplass. Den ligger hendig til på nordsida av veien opp til Kvartus, og Th omas
173er indhegnet». De mente da et stykke på denne løkka. Th omas døde i 1797 og tre av
173for 400 sp. Daniel betalte 130 sp kontant og underskrev en obligasjon på 270 sp. Løkka
173fra Nord til Sør 450 Alen, i hvilke begge Ender det Spidser sig og fra Øst til Vest
173han også naboløkka 52, sto da som skolemester og bodde på Eikermoen. Han begynte
173hos Peder, han var konkurs. Ved oppbudsauksjonen gikk løkka til en av kreditorene,
173hytteskriver Mathias Werner for samme sum, 400 sp. Se videre under – løkkene
173I 1809 kjøpte Peder løkka tilbake i dødsboauksjon etter Kyhring. Samme året kjøpte
173kjøpmann Christen Kyhring, for 253 rd. Det sto en låve og ladebygning på løkka.
173kjøpmenn i Drammen og datteren Sophie gift med en kjøpmann der.
173kunne benytte «et Stykke jord der er beliggende paa den Nordre Side av Pladsen som
173Løkka tilhørte plassen Spiten (løkke 49) og er den største av de fi re løkkene som ble
173Løkke 52
173Nielsen Spiten ryddet løkka. Th omas og kona Goro tok føderåd i 1791, skulle de
173Oppmålingsforretningen som foregikk mellom 1799 og 1801 sier: «Kiøbmand
173P. Th ommasen Spiten tilstede ved Forretningen, Et Stykke under 3 Indhegninger
173Peder hadde gift et seg med enkemadam Marthe Maria Bendtsdtr. Muggeberg. Hun
173På høsten 1833 solgte han begge løkkene til stesønnen, kjøpmann Daniel Henckel
173paa midten 230 Alen, deels Myhr deels Sand og noget Berg med smaae Skov uden
173rundt 1830 som undertollerbetjent i Drammen. To av sønnene, Th omas og Joseph var
173skulle bo her så lenge hun levde og betale en årlig leie til eieren som da var Ole Olsen
173Spiten og Peder Friderichsen Boch 1834 – Mathias Werner
173til broren Peder.
173var enke etter kjøpmann Joseph Henckel i Bussedalen. I 1804 var det «oppbudsbo»
1741. Boel, 1798-1800.
17412 s.» Plassen hadde ikke noe nummer i 1801, «endnu paa Bæver Grund fandtes
1741801 står det: «et Stykke fra Nord til Sør 100 Alen, i den søndre Ende bred 70 Alen
1741804 – 1809 Frode Fredrichsen Spiten
1741809 – 1809 Peder Th omasen (Spiten)
1741809 – 1833 Daniel Henchel
1742. Boel, f.1800, K 1817, kalte seg da Hugsted, g.1829 m. Syvert Olsen, 5 barn,
174220 rd. Arven til Anne og barna ble utlagt i Spiten.
1743. Ragnhild, f.1803.
1744. Olaug, f.d.1809.
1745. Christen, f.1812
1746. Anne, f.1818.
174Anne og boet overtok her i Spiten for 56 rd og Jacob overtok Bruahagen fra boet for
174Anne var enke etter Tosten Johnsen Løvig. De kom fra Vestre Løvig i Svene. Anne
174behov for en større plass. Han makeskift et derfor i september 1805 med enka Anne
174Boel hadde en datter fra før.
174Brekke, 1773-1852, datter til Tørkjell Jonson og Ragnhild Nilsdtr. på Brekke i Svene.
174Bæver Grund opførte, men endnu ikke Brand Assurerede Huuse med dermed følgende
174De fi kk tre døtre sammen. Tosten døde rett etter og de skift et på Bruahagen i 1803.
174De hadde bl.a. disse døtrene:
174Denne løkka ble ryddet av Jacob Gulbrandsen Langeid rett før 1800, «mig selv paa
174Det ble mye fram og tilbake om denne handelen, men til slutt gikk makeskift et i orden.
174Dorthea Johannesdtr. Løvig som bodde på Bruahagen i Jondalen.
174Eiere: – ca. 1804 Jacob Gulbrandsen Langeid
174Fortsetter under løkkene 51-54
174Grund og Jord som ogsaa af mig opdyrket.» Ved oppmlålingsforretningen i
174Gruve. Han fi kk lønn i to år og etter det avskjed. Det ble trange tider og Jacob hadde
174hadde Hølet i Svene, men kalte seg Langeid. Han ble gift 1798 med Olaug Torkildsdtr.
174Huuse uden No. hvor bemelte Familier ere Saasom.» Løkka var liten og huset var
174Jacob var bergmann og i 1805 arbeidet han som borhauer ved Dronning Juliana
174Jacob, 1776-1850, K 1891, sønn til Gudbrand Jakopson og Boel Hallesdtr. som
174Løkke 53
174og i den nordre Ende bred 30 Alen, sand Jord uden Skov, taxered til Aarlig Afgivt
174sikkert ikke av noen størrelse. Denne er den minste av de fi re løkkene som ble en
174Spitenplass.
174var også enke der da de gift et seg i 1798. De solgte Løvig i 1802 og kjøpte Bruahagen.
175(løkke 15) i 1785 fra svigerfaren Christopher Olsen Fossum. En av disse har ryddet
1751785-1829 Ole Torstensen Bikjen
1751829-1834 Daniel Henckel
1751834 – 1844 Mathias Werner rundt 1872 leier Gullik Gulliksen Garder/
1751834 Mathias Werner
1751844 – 1854 Ole Olsen Eie/Dyrmyhr Spiten og Olaus Adamsen Bryn
1751854 – 1856 Torger Kittelsen Graaten 1879 – 1881 Hans Christian Olsen Stenberg
1751856 – 1879 Ole Gulliksen Garder/Spiten 1881 – 1927 Hellik Th oresen Moeneiet/Spiten
17534) og ble delt av Bæverbekken, ellers omringet av Sølvverkets skog. Fra oppmålingsforretningen
175Anne og barna ble boende her noen år, men hun solgte ved verge Anders Halvorsen
175Bæverbakken – løkke 54
175Daniel Henckel fi kk tilslaget. Henckel kjøpte seinere også løkke 52 og 53. I 1834 solgte
175Den første eieren med skjøte er Ole Torstensen Bikjend som overtok Bureplassen
175Eiere:
175Eiere: - 1785 Christopher Olsen Fossum
175Fortsetter under løkke 51-52-53-54.
175fra boet etter Ole. Løkka ble taksert til 20 rd, men høyeste bud ble 15 rd og kjøpmann
175fra Modum 1970 – Kongsbeg Tomteselskap.
175Gml. G.nr. 908
175Gaaserud plassen i juni 1809 til Frode Larsen Froersen (løkke 17) for 42 rd. Alt i
175han alle tre til hytteskriver Mathias Werner, se under.
175Hytteskriver Mathias Werner hadde fra 1834 tre av løkkene og i september 1837 kjøpte
175i 1801: «et Stykke under en Indhegning fra Øst til Vest 300 Alen, Spidser
175Løkka var den nordligste av disse løkkene. Den grenset i nord til plassen Myhra (løkke
175løkka. Den er beskrevet som havneløkke. I 1829 ble løkka solgt ved off entlig auksjon
175Løkke 54 – Gml. G.nr. 908
175Løkkene 51-52-53 – Gml. G.nr. 905 – H.nr. 8247-1
175november samme året solgte Frode til Peder Th omassen som også hadde løkke 52, mer
175også løkke 54. Se mer under – Løkke 51-52-53-54.
175om Peder der. Prisen ble nå satt til 30 rd. Peder arbeidet på høsten 1833 i Drammen og
175rundt 1865 leier Christian Corneliusen 1927 – 1970 Agnes og Herman Halvorsens arvinger
175sig i den østre Ende og er bred paa Midten fra Nord til Sør 150 Alen, MyhrGrund
175solgte begge løkkene til stesønnen, kjøpmann Daniel Henckel for 10 rd. Daniel eide
175Spiten
175uden Skov af Verdie, taxeret til Aarlig Afgift 48 s.»
176(løkke 18). Han solgte sin del av plassen til Niri etter noen år. I FT-1865 bor han
1761. Hilda Gustava, f.1872, g.m. Torstein Eriksen, f.1861, d. før 1910. I 1900 var
17628 sp, vekselobligasjon 72 sp og en obligasjon på 600 sp. Dette er et godt eksempel på
176dette huset. Hun har vært en trofast tjener på Dyrmyhr gård hos Ole Olsen Eie.
176dødsboet etter faren til Torger Kittelsen Graaten. Torger betaler 650 sp, han overtar
176Eie eller Dyrmyhr på høsten 1844. Han betaler 700 rd og det gjøres opp med kontant
176Eies obligasjon på 600 sp som nå står i 550 sp og betaler 100 sp i tillegg. Som en
176Eikermoen og kalte seg da Tollef. Ifl g. Flesbergboka døde han antagelig i Trondheim.
176for det samme han betalte for den, 650 sp. Den nye eieren Ole Gulliksen Spiten overtok
176fra Eiker i oktober 1871. Hun kom fl yttende august «For at Ægtevies med Ungkarl
176Han beholdt ikke plassen lenge, men solgte videre i mars 1856 til Ole Gulliksen Spiten
176han løkke 51. Nå hadde de fi re løkkene samme eier og eiendommen ble kalt Plassen
176heft else på plassen står det i 1850: «I søndre del af Løkken 51 er opbygget et lidet Huus
176her de første åra. Sammen med broren Niri hadde han fi re år før kjøpt Nordre Spiten
176het Tone. Gullik har kjøpt Skriverplassen, men bodde ikke der fast, mer om ham der.
176hvordan de handlet. Eiendommen har nå våningshus og to lade- og låvebygninger.
176I 1872 bor Oles bror Gullik her sammen med moren Berit og ei tjenestejente som
176I tillegg hadde Olaus Bryn (løkke 34), som nå var enkemann, fl yttet hit fra løkke 46
176jordbruksarbeider Christian Corneliusen fra Modum. Han var gift med Anne Marie
176levetid med svarelse af afgivt til Pladsen.» Kan ikke fi nne noen andre nedtegnelser om
176Marie på Vego i 1845.
176med barna Olaus f.1894 og Karen f.1897.
176også Ole Eies obligasjon og betalte 100 sp i tillegg.
176Ole Gulliksen Garder, født og fl yttet fra Vego». Ole var født i Svene 1830 og Kristine
176Ole Gulliksen, som nå eide plassen gift et seg med Kristine Marie Hansdatter Vego
176Ole og Kristine Marie fi kk en datter her:
176Ole var sønn av Gullik Nirisen Garder eller Spiten på løkke 46. Han bodde ikke
176Olsdtr. fra Sandsvær og de hadde to barn, Kari på 17 år og Lars på 13 år. Av forråd på
176plassen hadde de ½ Lb bygg og ½ Lb med havre.
176paa en liden indhægnet Grund, hvilken skal besiddes af Enken Berthe Qvernhusens
176sammen med foreldrene hos broren Niri på Nordre Spiten. Plassen leier han ut til
176sammen med Gurine Mortensen Bæver (løkke 17) og hennes fi re barn. De reiste med
176sammen med yngstedatteren Ellevine. Olaus reiste i april 1875 til Casson, Minnesota,
176skipet «Angelo» og Olaus betalte 49 sp og 8 sk. Olaus døde i Amerika.
176Spiten eller Spiteløkken. Mathias sitter på løkkene i ti år og selger videre til Ole Olsen
176Sønnen til Ole Olsen Eie, Torsten Olsen Dyrmyhr selger i mai 1854 på vegne av
176Torger var fra Nordre Gråten i Svene og f.1825. Torger var i 1865 handelsborger på
176Torstein gårdbruker og tømmermann og de bodde på Hostvedt gård i Sandsvær
177». På plassen hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 får. I tillegg fantes det ¼ tønne rug, 1 med
177bodde her fremdeles og står som «Føderaadskone med Pension som Vaabenarbeiderenke
177bygg, 1 med havre og 3 med poteter. Samme året kjøpte Ole Skriverplassen av broren
177f.1836. Hellik og Karen kom fl yttende fra Svene i 1880 da de kjøpte plassen. Niri Lia
177fortalte at bror til Karen var i Dyrebu i Svene og at Hellik kom dit som tjenestegutt.
177Gullik som hadde blitt handelsborger og kjøpt seg hus i Hyttegata.
177Hele familien dro til Amerika i 1880 og samme året overtok Ole gården Landehagen
177Hellik var sønn av Tore Amundsen og Kari Gulbrandsdtr Evjuåsen på Toresplassen
177Hos Hellik og Karen Spiten med familie. Bak: Deres adoptivdatter Agnes med barnet
177Karen og Hellik fi kk ingen barn sammen, men hadde «to familiemedlemmer
177Karen Randine Narvesdtr Heieren. Hun var datter til Narve Nubsen på Tyristrand og
177og familien fl yttet dit. Skriverplassen solgte han i samme året, men plassen ble først
177Ole var våpenarbeider og under FT-1875 bodde Ole, her med familien. Moren Berit
177Oles bror Nils Gulliksen hadde gården Landehagen under Hostvedt i Sandsvær.
177på fanget, og hennes mann Herman Halvorsen.
177solgt i mai 1879 til eiendomshandler Hans Christian Olsen Stenberg for 850 sp.
177som ble forsørget av Kongsberg Fattigvæsen». Moren til fosterbarnet Ole døde som
177Stenberg solgte videre i mai året etter til Hellik Th oresen Moeneiet for 3.800 kroner.
177tjenestepike og fattiglem her i 1882. Hun arbeidet nok her.
177under Nordre Moen i Svene. Hellik ble født der 1856 og gift et seg 1877 i Svene med
1781. Magda Kaspara, 1912-1948, g.m. Einar Løwer, 1919-2005.
1781. Ole Hansen, 1878-1907, f. i Hugsted, K 1894, Ole var krøpling, sønn av Hans
1782. Agnes Arnesen, 1891-1924, datter til Amund Arnesen og Marie Olausdtr.
1782. Alf Reidar, 1914-1992, g.m. Anna Hoff fra Rollag, 1920-1999, en sønn. Arbeidet
1783. Kåre Harald, 1915-1967, g.m. Helga Bråthen fra Saggrenda. De har en sønn.
1784. Bjarne, 1917-1993, g.m. Randi Tomta, 1928-1990. Har to sønner og bodde i
17846), se under på gr.nr. 8247-2. På denne tiden hadde de en leieboer fra Telemark,
1785. Halvor, 1919-1991, g.m. Oddborg Aamodt, 1926-1997, (8251-1). Hadde ingen
178Agnes og Herman fi kk disse barna:
178Agnes og Herman fra den dagen hadde full bruksrett over det sammen, og at de skulle
178barn. Halvor var også sjåfør ved kommunen hele sitt yrkesaktive liv. Bodde på
178ble sendt til Drammen sykehus og døde der.
178ca. ½ mål tomt på østsida av plassen. Huset ble solgt til Johan Nilsen Langeid (løkke
178enkemannen Rollef Olsen Dyrboeie, f.1822.
178Gulbrandsen, f.1864, fra Bekkin i Flesberg. Hun var der fortsatt i 1910. Gunhild var
178gården skulle tilfalle fosterdatteren Agnes og mannen Herman Halvorsen Spiten ved
178hans død. Inntil sin død beholdt han eiendomsretten til eiendommen og løsøre, mens
178hans siste vilje at gården med innbo, redskaper, besetning og alt som ellers tilhørte
178Hellik var en fi rskåren, kraft ig kar med stort skjegg. Han var tømmerfl øter og ble
178hengsleformann, i tillegg var han grendas slakter. I juni 1890 solgte Hellik et hus med
178Herman. Hellik forpliktet seg også til ikke å tilbakekalle eller forandre dette uten
178kan vi lese 0,4 hl bygg, 0,4 hl havre, 2 hl poteter. Ellers har de 0,5 ar gulrøtter, 0,2 ar
178Karen og Helliks fosterbarn:
178Karen Randine døde oktober 1915 og i juli 1918 skrev Hellik en arvepakt. Det var
178Kåre begynte svært ung som sjåfør ved kommunen. Bodde i Treatrumsgt.
178levde i 1914 og er da skrevet for Spiten.
178Numedalsveien.
178og var der til han ble pensjonert.
178Olsen Moen (8251-1) og Maren Helene Halvorsdtr. Hugsted (løkke 26).
178Prahmsgate. Bjarne begynte også som sjåfør, men fi kk arbeid ved Våpenfabrikken
178Ragnvald Lia lå han der oppe med krøttera om høsten i 1927 da han fi kk tarmslyng,
178samtykke. Hellik Spiten eide også Fauleplassen ei tid og brukte den som seter. Ifl g.
178søster til kona til Helliks bror Gudbrand Toresen som bodde i Refsrud i Svene. Hun
178turnips, 0,2 ar kålrabi, 1 ar hage og 4 kg gressfrø. De hadde ei tjenestejente Gunhild
178Tørseth, g.1912 m. Herman Halvorsen, 1891-1977, f. i Skoger. De overtok.
178Under FT-1900 består huset av 3 værelser og kjøkken. De har 3 kyr og av forråd
178ved Kongsberg kommune som sjåfør til han gikk av med pensjon.
178yte ham fritt opphold og nødvendig pleie. Alle inntekter og utgift er tilfalt Agnes og
1791. Henning, f.1926, 1.gg. m. Lene, en dansk dame, de har to døtre, ekteskapet
1792. Willy, 1929-1990, g.1953 m. Helga Fønnebø, f.1933, fra Uvdal, har en sønn og
1796. Gudrun, f.d.1921, ble en uke gml.
1797. Harda Marie, 1922-1998, g.m. Eugen Stengrimsen fra Vestfossen, 1918-2002.
179anlegget på jernbanen. Agnes døde her april 1924 bare 33 år gammel og Herman satt
179bodde her til de fl yttet inn i eget hus i 1955, se 8294-2. En av de som bodde her lengst
179bodde her til i 1951, da de fl yttet til Oslo. Etter dem var det et ektepar som het Hansen
179De fi kk to sønner:
179ei datter.
179Eiendommen ble verdsatt til 12.000 kroner og hver av barna fi kk utlagt en sjettedel.
179eiendommene g.nr. 905, 905b og 908 ble sammenføyet til en eiendom med g.nr. 905.
179Ekteskapet ble oppløst omkring 1933. Sissel og guttene fl yttet til byen og hun bodde
179er nåværende eier og det var mange leieboere her opp gjennom åra. Dattera Harda
179f.1946, fi kk krabbet ned til jernbanelinja og ble påkjørt av toget. Han ble sterkt skadet
179for Magda, Reidar og Kåre var Kittel Lia og Johan Aasen for Bjarne, Halvor og Harda.
179for sine barn så lenge de var ugift e.
179Fønnebø).
179Halvorsen-søsknene solgte eiendommen i 1970 til Kongsberg Tomteselskap som
179Har to sønner, Jonny og Torbjørn. Bodde i Rogstadbakken før de bygde hus i
179Herman fi kk arbeid ved Kvartusgruvene som var i drift igjen rundt 1910-12, og
179Herman gift et seg igjen i 1925 m. Sissel Stavehaugen, f.1888, fra Ål i Hallingdal.
179Herman var f.1891 på gården Luttevold på Konnerud, Skoger. Det blir fortalt at
179hos sønnen Willy i mange år før hun kom på pleiehjem. Hun døde i januar 1995, 106
179i 1912. Herman arbeidet bla. som smed, snekker, hengslearbeider og formann ved
179I februar 1932 sendte vergene Lia og Aasen en begjæring til Overformynderiet om at
179I mars 1931 ble det utstedt et dødsboskjøte til Hermanns seks umyndige barn. Verge
179igjen med 6 barn fra 2 til 12 år. I året 1927 ble det føyd til i arvepakten at Herman
179leide seg hus i Spiten. Her traff han Agnes, men fi kk arbeid ved Pukerud fabrikk på
179og mannen bodde her et par år. De bodde her i 1947 da eldste sønnen deres Johnny,
179og mistet en arm og noe av det ene beinet. Så kom et ektepar som het Friling og
179oppløst. 2.gg. m. Olaug, har en sønn og ei datter og bor i Oslo. (oppl. v. Bente
179pensjon hos Inger Dokken i Svene hvor han døde i 1977, begravet i Kongsberg.
179skulle ha bruksrett etter Helliks død så lenge han levde og rett til «bolig og brenneved»
179som leide fram til 1953. Deretter kom nygift e Bjørg og Gunvald Gravningen som
179Strømsgodset før de gift et seg. De tok ut lysning i Strømsø, men gift et seg i Kongsberg
179Sulusåsen.
179år gml. Herman dreiv gården fram til 1965-70. Han bodde her til 1972 og kom så i
180– 1890 Hellik Th oresen Spiten 1903 – 1963 Hellik Th oresen Spiten
180(Kittel Olsen Primskot) Bente Heggland Hess.
1801890 – 1896 Johan Nilsen Langeid 1963 – 2001 Ragnvald Høgenhaug
1801896 – 1903 Mari Kittelsdtr. Primskot 2001 – Hans Christian Hess og
1801970. Kommunen fi kk da benytte gården her som lagerplass for forskjellig materiell,
1801977, og på høsten samme året brant uthuset ned. Våningshuset sto tomt noen år og
180ble ikke tinglyst før i juni 1890. Prisen ble satt til 155 kr og ble betalt kontant. Johan
180De siste åra Herman bodde her leide Anders Lie, som ble kalt Stomp-Anders, hus
180Eiere:
180Eivind Flåterudsundet, f.1907, bodde her sammen med dem. Han var meieriarbeider
180en paa Jordstykket staaende Stuebygning» til Johan Nilsen Langeid. Johan måtte
180f.1913 fra Flesberg. Hun hadde vært tjenestejente hos Gustav og Nils Spiten. Gunhild
180forfalt mer og mer. I slutten av 70-åra ble det brent ned ved en kommunal brannøvelse.
180Frank Engh leide uthuset her 2-3 år og hadde hester stående på stall her til våren
180Gml. G.nr 905b – H.nr. 8247-2
180her. Som ovenfor nevnt var det Kongsberg Tomteselskap som overtok eiendommen i
180Johan og familien må ha kommet hit før datteren Magda ble født i 1887, men kjøpet
180Jordene gror nå til med skog. Olav Godstad på nabogården fi kk i 1996 kjøpt
180jordstykke af omtrent et halvt Maals Størrelse paa den østre Side af Gr.No.905, tilligemed
180Karin, f.1950, g.1968 m. Olaf Trygve Aase fra Sauherad, se 8260-1. Gunhilds bror,
180Kristiansen, f.1920, fra Rustanlia i Ljøterudkroken i mange år, til han døde i 1993.
180Kvennestua
180med det til han fi kk pensjon. Familien fl yttet til Skolegata i 1968. Gunhild døde i 1981
180Midt i 70-åra ble det også plassert en Moelven-brakke her. Der bodde Ove
180Nilsen Langeid var f.1855 og sønn av Niels Johansen Langeid som leide løkke 46 noen
180og Bør hadde bodd på Bæver før de kom hit, antagelig i 1955. De fi kk ei datter, Ann-
180og Bør i 1986.
180og døde på Kongsberg i 1980. Bør begynte som bygningsarbeider i 50-åra og dreiv
180og lagring av stein og fyllmasser.
180Spitegrenda 51
180Tomta ligger på østsida av plassen og inn til veien opp til Kvartus. Hellik solgte «et
180var Asbjørn Olsen, f.1912, til daglig kalt Bør. Han var g.1950 m. Gunhild Ransaasen,
180vedlikeholde gjerdet som omringet tomta. Når stua var satt opp veit vi ikke. Dette har
180vært et kjekt sted å bo for folk som arbeidet i Kvartus-gruvene.
180øvre del av skogstykket som tilhører eiendommen.
1811. Mari, f.1886, K 1900, 1900 i tjeneste hos lærer Dahl på Stengelsrud skole.
1811. Oscar, f.1884 på Grorud i Kristiania.
1812. Alfred, f.1885 i Røyken.
1812. Anne, f.1889, K 1903.
1813. Berit, f.1891, K 1905.
1813. Magda Johanne, f.1887 i Kongsberg.
1814. Ole, f.1894, K 1909, g.m. Anna Karolina Løkke, f.1892 i Eft eløt, hadde 4 barn.
1814. Trygve, f.1889 i Kongsberg. (ifl g. FT-1891
1815. Gotfred, f.1895 i Kristiania.
1816. Aagot, f.1900 i Kristiania.
181Alle barna er født og døpt i Svene og konfi rmert på Kongsberg. Berit døde her i 1899
181G. Larsen mot pant i huset. Kittil kalte seg Spiten mens han bodde her. Broren Jacob
181gift på Kongsberg 1898 med Maren Olava Evensdtr. Primskot, f.1874, i Sandsvær,
181hadde løkke 48 her i Spitegrenda og broren Ole bodde en stund på Lia.
181huseieren Kittil. Jens var født 1874 på Avaldsnes, Karmøy i Rogaland, av foreldrene
181I 1896 sendte han en fullmakt til baneformann J. Berntsen, for at han skulle ordne
181i 1899. Kittil og barna fl yttet til henne på Dildok. Datteren Mari arbeidet som
181Jens Olai Olsen Engedalen og familien leide huset i 1900. Kona Maren var niese av
181Johan og familien var metodister. De bodde her noen år før de fl yttet tilbake til
181Johan og Karoline hadde bl.a. disse barna:
181Kittil og Berit hadde disse barna:
181Kittil var f.1863 på Nordre Primskot i Svene og gift et seg i Flesberg 1886 med Berit
181Kristiania. Johan arbeidet der som handelsagent. Ved FT-1900 bodde de i Bækkegade,
181kroner. Marie var bare 10 år og umyndig så det var faren Kittil Olsen Primskot som
181Mathilde Jacobsen. Karoline var f.1860 på Øvre Eiker.
181men ti år seinere i Mandalsgt. på Grønland.
181og Kittil gift et seg igjen året etter med Anne Johanne Olsdtr. Håvenga. Hun var svigerinnen
181Olsdtr., f.1858 på Rudmogen i Svene. De fi kk eldstejenta før de gift et seg.
181salg av huset her i Spitegrenda. I juli solgte han til Marie Kittilsdtr. Spiten for 140
181til broren Jacob, f.1850 på Eiker og enke etter Anton Olsen Gravdal som druknet
181tjenestejente hos lærer Dahl på Stengelsrud skole. Anne døde i 1918 og Kittil i 1938.
181ungkar Ole Jensen fra Kongsberg og pike Marthe Jakobsdatter fra Skjold. Han ble
181var den egentlige kjøperen. Han var verge for datteren og lånte 200 kr av kjøpmann
181år. Johan fl yttet til Asker i 1883, og gift et seg i Kristiania samme året med Karoline
182(8249-6). Han forteller at dagen etter at han sluttet skolen, dro han over til Ulland, til
1821. Emma Sofi e, f.1898 i Sandsvær, betyr vel Jondalen/Sandsvær.
1822. Ole Johannes, f.1900 i Spitegrenda.
1823. Jenny Marie, f.1904 på Sandsværmoen.
1824. Julius Martinius, f.1906 på Gladbak.
1825. Erling Albin, f.1909 i Kristiania.
182Aksel Kongsgaarden.
182bodde de i Lakkegata. Jens var gjerdemontør og Maries sønn Alfred arbeidet som
182bygde hus og fl yttet inn i 1965. Han var 2.gg.m. Kristine Bjørnlie fra Røyken. De
182Da Jens gift et seg arbeidet han som sliperiarbeider på Hønefoss, men de slo seg ned
182dette ekteskapet dattera Betzy, f.1936 og sønnen Arvid f. 1939.
182eieren her, se over. Peder overdro huset med en gang til Hellik Spiten for 170 kr. Nå
182f.1978 i Kristiansand, begge er ingeniører. De gift et seg i 2007, etter å ha vært samboere
182fj erde gangs auksjon fi kk Peder Langeid tilslaget på 140 kr. Han var bror til den første
182fra Nordre Primskot i Svene. Maren hadde fra før sønnen Alfred Ingval, f.1894, med
182hadde først bodd 2 år hos Avanja Bæver (8250-1). Ragnvald ble 1.gg. i 1936, og har fra
182Han arbeidet så i Våpenfabrikken til i 1981, da han, som mange andre ble førtidspensjonert.
182her i området. Hit kom de før sønnen Ole ble født, og i 1900 drev han med tømmerkjøring.
182Hess og Bente Heggland Hess. Hans Christian er f.1974 i Kongsvinger og Bente er
182Huset hadde en etasje med et værelse og kjøkken. I tillegg var det et skur.
182hørte tomta igjen til Spiten-plassen, og det gikk 60 år før den igjen ble solgt. Stua ble
182i 1953. Arbeidet da ved SAS som fl ymekaniker til i 1963, da de reiste til Kongsberg.
182I 2001 solgte Kristine og Ragnvald Høgenhaug eiendommen til Hans Christian
182I januar 1903 kom det begjæring om auksjon av plassen pga. skyldig skatt. Ved
182i mange år. De har ingen barn. Ekteskapet oppløst.
182ifl g. Ragnvald Høgenhaug, revet omkring 1910-12. Det innvendige panelet ble tatt
182Jens og Maren hadde bla. disse barna:
182Når vi ser hvor barna er født må de ha fl yttet en del rundt før de fl yttet til Oslo. I 1910
182Ole Ulland, og var der i to år. Reiste så til Oslo, fl yttet til Lillestrøm, og kom til Bærum
182pent ned og brukt til panel i det ene rommet da storstua hos Hellik Spiten ble delt i to.
182Ragnvald Høgenhaug, f.1917, kjøpte denne tomta av Hellik Spitens arvinger i 1963,
182Ragnvald var oppvokst i Bevergrenda, det stedet som nå kalles «Nesna-huset»
182visergutt.
183– 1854 Ole T. Sælebakke/Luraas 1956 – 1993 enka Avanja Bæver
183– taxered til Aarlig Afgivt 16 skilling». Løkka må ha fulgt løkke 17 noen år da det
183(1801) Lars Hansen Froersen 1890 – 1937 Anton Bæver
183(Løkke 55)
1831. Adam, f.d.1812, ble 5 uker og 4 dager.
1831803-1887. Se Bæverplassen (løkke 75).
1831812 med Marthe Kirstine Adamsdtr. Smaaland fra Kjennerudgrenda, f.1778, datter
1831854 – 1855 Anne Olea Olsdtr. Luraas 1993 – Rune Bæver
1831855 – 1890 Anne Olea og Even Chr. Bæver
1832. Malene, f.d.1812, tvilling med Adam, ble begravet samtidig.
1833. Berthe Malene, f.1814, K 1829.
1834. Anne Olea, f.d.1817, ble 3 måneder gml.
1835. Anne Olea, 1819-1898, K 1835, g.1856 m. em. Even Christophersen Bæver,
183Bæverbekken».
183ca.1792 i Nore. Han kalte seg Løsgaarden, Sælebakke og Luraas. Han gift et seg i april
183Den er rydda rundt 1770-80 av Lars Hansen Froersen på Bæverplassen (løkke 17).
183Eiere:
183er mulig at han mistet Nedre Luraas samtidig selv om dette ikke er tinglyst i Flesberg.
183Gml. G.nr. 904 – H.nr.8250-1
183hadde han også noen løkker i Breilia (70-71-67) som ble solgt ved auksjon i 1829. Det
183I 1811, året før han gift et seg, kjøpte han Søndre Breili (løkke 72), men solgte etter to år
183ikke fi nnes tinglysninger på salg av eiendommen. I 1850 er den beskrevet som «En
183Lars døde i 1801 og enka Johanne Sørensdtr. overtok. Hun var tilstede da løkka skulle
183liden Græsløkke med et paastaaende daarligt Huus. Løkken er gjennemskaaret af
183Løkka ligger nederst i Østbygrenda, grenser til Bæver gård og deles av Bæverbekken.
183og fra Vest til Øst 100 Alen, runder sig paa den Østre Side, Myhr Jord uden Skov
183og kjøpte den søndre delen av Nedre Luraas i Svene av Knud Jørgensen Finnebraaten.
183Ole Christopher Sønemyhr 1937 – 1956 Avanja og Karl Bæver
183Ole og Marthe Kirstine bodde først i Svene og benyttet kirke på Kongsberg:
183Ole Torstensen Luraas hadde ikke tinglyst hjemmel på løkka, men en fortegnelse
183over den årlige avgift en til Statskassen i 1851, bekreft er Ole som eier. Ole var født
183Plassen ligger rett over grensa til Svene og familien bodde her til rundt 1830. I tillegg
183på Vigersløvplassen (løkke 9). I 1801 var hun tjenestejente i Holmestrand.
183SÆLEBAKKLØKKA
183takseres og oppmåles dette året: «et Stykke som i den vestre Side er bred 100 Alen
183til Adam Andersen Smaaland og Gjertrud Jacobsdtr. Hun var søster til Ole Adamsen
183Østbygrenda 22
184«dagarbeider» og tok arbeid rundt omkring.
184«husmaker» og Avanja var hushjelp i Nore. Far til Avanja, Svend Magnus Nilsen, var
184«men som jeg dog ved beviiselig Kjøb og af foregaaende Eier Ole Christophersen
184Anne Olea betalte faren 12 sp og forpliktet seg til å skaff e ham «frit Huus saa
184Begravelse». Anne Olea gift et seg året etter med em. Even Christophersen Bæver på
184besiddet og brugt». Ole Sønnemyhr hadde løkke 29 og solgte unna i 1830-åra for å
184blakk hest verdt 6 sp, ei arbeidskjerre 1 sp 60 sk, en tre-slede 48 sk, en arbeidssele 60
184Bæver kunne ikke bekreft e at Ole hadde eiendom på gårdens grund. Men han hadde
184Bæverplassen (løkke 75). Plassen fulgte nå Bæverplassen. Det var ei gammel stua som
184Da sønnen til Even og Anne Olea, Anton døde, arvet sønnesønnen Karl Bæver
184de her ifølge hennes skift e samme høst. Døtrene Berthe Malene og Anne Olea var i
184Det ble tøft for Ole nå. Kona Marthe Kirstine var syk og døde alt i juni 1830. Da bodde
184eiendommen i 1937. I tillegg til eiendommen her fi kk han Brennesetra og en del av
184en Hest». Taksten ble satt til 8 sp. Han skyldte høker Lochting 6 sp for begravelsen,
184enka Marie Laugerud innerst i Spitegrenda. Hun var sykelig så de var vel til god hjelp.
184fi kk takst 48 sk, 2 spann og 2 trau til 16 sk og en gryte med hank 24 sk. De hadde en
184fl ytte til Modum.
184for et par år siden bygd ei jordhytte som «havde til følge at dette Fortagende blev ham
184ganske snart, fordi den var så dårlig. Avlingen her ble fraktet til Bæverplassen og foret
184hos fru Strengehagen.
184Høsten 1831, året etter skift et, kom skift eforvalteren med en anmerkning. Gården
184Karl, f.1902, gift et seg 1931 m. Avanja Nilsen, f.1905 i Karlskrona. Karl står som
184lenge jig lever samt tilsyn med mig i min Alderdoms Svagelighed og en sømmelig
184negtet og er også Hytten siden faldet igjen og ubrukelig». 1854 tinglyste han imidlertid
184Ole bodde nå forskjellige steder i grenda. 1839 bor han og datteren Anne Olea hos
184Ole Finnebraaten 12 sp og Gisle Ulvstad 5 sp for en hest. Han fi kk beholde boet for
184opp der, en ganske tung vei enten en skulle kjøre eller bære. Anton fi kk satt opp et
184overdragelse av løkka til datteren Anne Olea. Han hadde som nevnt ikke hjemmel,
184sk, en gammel plog og harv til 96 sk. I tillegg er nevnt et lite jordstykke som er i «udyrket
184skogstykket som hørte til Bæverplassen (8290-2).
184steinhogger og anleggsarbeider. Familien kom til Norge da Avanja var 5 år og bodde
184sto på bakkebrøttet framfor der som uthuset sto, men ifl g. Aksel Bæver ble den rivi
184Sønnemyhr er samme overdraget til Eiendom og hvilken jeg langt over Hevdstid har
184Tilstand», innhegnet med tregjerde. Her sto ei jordkoie som hadde et «afl ukke til
184tjeneste og bodde ikke hjemme. Ole oppga lite løsøre: 1 seng, et skydd og en skinnfell
184uthus i 1928. Det var samme tømmermann som satte opp Ungdomslokalet som bygde
184uthuset, en som het Barkost.
184å tilfredstille kreditorene. Hesten og redskapen hadde han god bruk for, da han var
184Året etter bor han hos Anders Hansen og kona på løkke 47 og Anne Olea leide i byen
185- se 8239-3. Så kom Gullborg og Egil Bollerud fra Gamleveien hit og bodde her til
1851. Gjert Anker, f.1932, g.1957 m. Karin Irene Hedenstad, f.1937, bor på gml.
1851. Lise, f.1994.
1851956 av skader etter et fall fra stillas under byggearbeid i Våpenfabrikken.
1852. Elin, f.1999.
1852. Olav Otto, f.1935, g.1964 m. Alfh ild Ulleberg, f.1944, overtok en del av eiendommen
185Anker stykket på østsida av bekken og Olav vestsida hvor han alt hadde bygd hus.
185Avanja døde i 2009 over hundre år gammel.
185Avanja satt med eiendommene til 1993, da overtok sønnesønnen Rune Bæver selve
185bl.a. en periode på Rødberg i forbindelse med Nore-anleggene. Karl og Avanja leide
185ble revet først i 90-åra for å få bedre innkjøring til Olavs hus, og for å få plass til ny
185Det ble innredet leilighet i 2. etg. som ble leid ut i noen år. De første som leide
185Drammensveien og har to døtre. Overtok en del av eiendommen.
185f.1944, fra Uvdal, de bodde her et års tid og hadde to småjenter. De fl yttet til byen.
185garasje. Familien står på h.nr. 8250-2 under.
185gris og ti høner. Høyet på Brennesetera ble slått og dratt ned på skikjelke. Karl døde i
185her var Gerd og Sigurd Lia fra 1957 til like før jul i 1960 da de fl yttet inn i eget hus
185hovedbygningen og tomta den står på. Han hadde bodd her siden 1989. Brennesetra
185hus hos Ruth og Herman Trollerud de første åra. Da de overtok her ble det husbygging,
185høsten 1962. De ble avløst av Odd Haugen, f.1941, fra Rødberg, g.m. Gro Tollefsen,
185i 1971 da de fl yttet inn i eget hus på Kongsberg. Deretter kom Ellen og Ole Østby hit
185I 1973 ble det utskilt ei tomt til yngstesønnen Olav som forskudd på arv. Uthuset
185i Spitegrenda i 1965, se 8247-2. Så kom Nils Tore Kjørbeck, f.1943, han var fra Lunde
185jord (brekkjord) og 70 dekar produktiv skog oppe i åsen. De hadde ei ku, et ungdyr, en
185Karl Bæver dreiv noe med skogsarbeid i yngre år og arbeidet ved Noreanleggene, men
185Karl og Avanja har disse barna:
185kom etter hvert over i bygningsfaget. I 1948 oppgis det at de har 12 dekar med dyrka
185og arbeider som oppsynsmann. Nancy er økonomimedarbeider.
185og ble boende til de fl yttet inn i nytt hus på Nedre Østby våren 1975.
185og bygde hus her, 8250-2.
185og i 1938 kunne de fl ytte inn.
185og skogstykket ble delt mellom sønnene Anker og Olav. Brennesetra har de overlatt
185og var blitt gift året før med Signe Zarissen, f.1944, fra Uvdal og de ble boende her til
185Ragnvald og Kristine Høgenhaug bodde her fra høsten 1963 til de fl yttet inn i eget hus
185Rune Bæver, f.1964, samboer m. Nancy Jensen, f.1967 i Tromsø. Rune er elektriker
185Rune og Nancy har 2 døtre:
185til Olavs sønn Rune. Den gjenværende delen av løkka ble også delt mellom sønnene,
1861. Aksel, f. 2011.
1861. Rune, f.1964, samboer m. Nancy Jensen, f.1967, fra Tromsø - se 8250-1.
1862. Malene, f. 2013.
1862. Mona, f.1966, g.1991 m. Arne Holte, f.1963, bor i Sulusåsen og har sønnene
1862.gg.1993 m. Frode Kibsgaard Larsen, har barna Martine f.1993 og Marius f.1996.
1862009 ble eiendommen solgt til Th omas Steiro og Bente Zachrisen Steiro. Th omas er
1863. Anita, f.1971, g.2007 m. Steff en Ormåsen, f.1968, bor i Mjøndalen og har barna
186Alfh ild har drevet med renholdsarbeid etter barna fl yttet ut.
186Alfh ild og Olav har disse barna:
186Ane f.1999, Mina 1902 og Th ea f.2005.
186Bente og Th omas har disse barna:
186bygde hus her. Vigdis, f.1958, 1.gg.1986 m. Per Lunde, har sønnen Christoff er f.1987.
186den ble da bebygd. Hilde var 1.gg.1983 m. Bjørn Arild Bjerke, de har barna Kenneth
186Denne tomta ble overdratt fra Anker Bæver til datteren Hilde Kristin Bæver i 1998,
186Denne tomta ble overdratt fra Anker Bæver til datteren Vigdis Bæver i 1997, og de
186f.1981 i Mo i Rana og Bente i 1978 på Kongsberg. De gift et seg i 2009. Th omas arbeider
186f.1984, Camilla f.1986 og Kristina f.1989, 2.gg. 2016 m. Torgeir Gjermundstad fra
186H.nr. 8250-2 Østbygrenda 20
186H.nr. 8250-4 Østbygrenda 24B
186H.nr. 8250-5 Østbygrenda 24
186Hønefoss. Torgeir er ansatt i Kongsberg Gruppen.
186i 1971, da fl yttet de til leilighet på Risteigen-feltet i Kongsberg. De fl yttet inn i nyhuset
186i 1974.
186I 2001 solgte hun eiendommen til Laila Røyse Larsen og Lars Henning Arnhøy
186Kallevik, og i 2006 ble den solgt til Jan Bjørneby. I 2008 ble denne eiendommen igjen
186Larsen. I 2003 ble eiendommen igjen solgt til Ingrid Kristin Steinmoen og Ronny
186leide så hus i 2.etg. i h.nr.8235-15 som den gang tilhørte Ole Holtan. De bodde der til
186Olav Bæver er elektriker og har i mange år arbeidet for Forenede Montører A/S, mens
186Olav Bæver, f.1935, fi kk denne tomta i 1973 av sin mor. Olav ble i 1964 g.m. Alfh ild
186Raymond f.1989, Tommy f.1992 og Martin f.1996.
186solgt til Lene Bekken og Stein Arne Wulfsberg.
186som ingeniør og Bente som osteopat.
186Ulleberg, f.1944, fra Sunnegrenda. De bodde det første året på Sandsværveien, men
186Vigdis driver Svansen Hundeskole og Frode arbeider i Helsevesenet.
187– 1759 Knud Th oresen Bæver 1910 – 1913 Hans Petter Myhra
187(Løkke 34 – 76 – 77)
1871759 – 1773 Ingebreth Ing. Trosvig 1913 – 1918 Kristoff er Bjørnsrud
1871773 – 1777 enka Maren Olsdtr. Byestad 1918 – 1969 Hellik Kittelsen Lia
1871777 – 1805 enka og Knud Olsen Medalen 1969 – 1974 enka Borghild Lia
1871805 – 1805 Ole Ambrosiusen Landsverk 1974 – 1995 arvingene
1871805 – 1834 Christian Olsen Hugsted 1995 – 2001 Frøydis Lia og Egil Nilsen
1871834 – 1863 Olaus Adamsen Bryn 2001 – Frøydis Lia
1871863 – 1865 Carl Johannesen Lia
18734, løkke 76 og 77 ble kjøpt til seinere. Årlig grunnleie for løkke 34 var 48 skilling. I en
187Bæver Grund og det blir bekreft et i en oversikt i 1739. Han var da pensjonist og
187Den første eieren vi skriver om her må bli en antagelse. Th ore Bæver bor på
187Eiere:
187Gml. G.nr. 909 – H.nr. 8294-1
187MYHRA
187oversikt over plassene i 1750 er plassen kalt «Kulta», men navnet er ikke nevnt andre
187Plassen Myhra er den søndre av tre plasser i Østbygrenda. Den besto i starten av løkke
187steder.
187Th ore Bæver 1865 – 1910 Tollef Halvorsen Lassegaard
187Østbygrenda 36
187Østbygrenda.
188«Mand» Even Olsen fra Svene. Hun var da hos Siul Olsen Bæver. Arbeidet som
1881. Johanne Maria, f.1741, ant. d. liten
1881. Knud, f.ca 1710 på Bæver, g.1733 m. Maria Hansdtr. Lia, de overtar plassen.
1882. Ingeborg, d.1773, 88 år gammel, g.1746 m. Henrich Ingebretsen Øen.
1882. Peder Andreas, f.1743, ant. d. liten.
1882.gg.1760 m. Ingeborg Jørgensdtr. Haugerud.
1883. Jon, f. ca.1705, hadde i 1724 anfart 8 år som dreng og 1 år som sprenger, i 1732
1883. Jon, f.1746, var i 1765 SA, g.1777 m. Karen Andersdtr. Bikjen, enke etter Halvor
1884. Ingeborg Marie, d.1775, 64 år gml., g.1738 m. Ole Pedersen Hoen, mer under.
1884. Johanne Maria, f.1749.
1885. Anders, f. ca. 1717 på Bæver, d.1747, skift e i 1759, g.1736 m. Berthe Larsdtr.
1885. Peder, f.1750.
1886. Martha, f.1720 på Bæver, d.1773 ug. hos Hans Peterson Hesselberg på
188Alle barna kalte seg Bæver og var bla. faddere for hverandre. Th ore Bæver nevnes
188at mannen hadde reist fra henne for mange år siden. Hun døde hos en Jørgen
188Bikjen, minst fi re barn og hadde en plass som i dag heter Nordre Dildok på
188Bikjen. Hadde i 1732 anfart som vaskejunge i Christianus Sextus gruve i 7 år.
188bodde hjemme hos moren som var enke, men da moren døde i 1775 står det i kirkeboka
188De fi kk bla. disse barna, alle hadde fl ere faddere fra grenda:
188Den første eieren vi vet sikkert om er Knud Th oresen Bæver og da antatt sønn av
188Deres sønn Jon var slemmer ved et stadspukkverk i 1765 og hadde anfart i 10 år. Han
188gift med Eli Knudsdtr. Han kan være den samme som Th ore Olsen Bæver, nevnt i
188Hansen Tronhus.
188hus på Bæver. Om han kom til Kongsberg rundt 1710 kan dette stemme med fødslene
188ikke i manntallet fra 1732, men som nevnt over var han pensjonist i 1739. Datteren
188Ingeborg Maria og mannen Ole bodde hos ham i noen år.
188Jørgensen Hougen.
188plassen. Knud ble i januar 1733 gift med Maria Hansdtr.
188Postbrumoen, tjente i 1740 på Finnebraaten. Fikk i 1754 datteren Elen med
188Sølvverksmanntallet for 1729. Han var fra Numedal, 62 år, hadde anfart i 20 år og eide
188Th ore Bæver hadde bla. disse barn:
188Th ore Bæver. Vi har ikke funnet noen tinglysning på når eller hvordan Knud overtok
188til barna som er oppgitt å være født på Bæver.
188tjenestejente.
188var han gift og knekt ved en kjerrat i Segen Gottes gruve.
1891. Ingeborg,.1735-1737.
18915 dager etter dommens forkynnelse.
1896B. Ingebreth hadde vært på Kongsberg i 13 år da han gift et seg og hadde arbeid som
189at han kjøpte Myhra, i 1760. Maren var tante til Eli Christensdtr. Byestad på løkke
189av deres omkostninger til diettpenger og hesteleie. Pengene skulle Knud betale innen
189barn, fi re av dem døde av kopper. Det var mangel på gravplasser på den tida og man
189ble taksert til 5 rd pr. tylt og han ble dømt til å betale 40 rd til Kongens Casse. Det er
189Bouers, men dette kunne ifølge retten ikke bevises og saken ble anmeldt. Tømmeret
189Den nye eieren i Myhra var Ingebreth Ingebrethsen Trosvig og kjøpesummen
189fylte opp kistene med små barn. Dette er kanskje hans andre kone om ikke navnet er
189gammel og det ble betalt for de «smaae Klokker». Sammen med henne i kista lå 5 små
189gift et seg igjen på våren 1760 med Ingeborg Jørgensdtr. Haugerud. De fi kk en sønn,
189hadde hatt et avslag på 2 rd og 24 sk. En fi n gest da denne summen var en fj erdedel
189Han hadde vært gift med Martha Th oresdtr. fra Veggli som døde i april dette året 39
189Han var utsatt for ei ulykke i gruva og hadde 12 klokker fri ved begravelsen. Enka
189hauer ved Sølvverket. Han kan være i slekt med Alhed Ingebretsdtr. født ca. 1713 på
189I 1732 arbeidet han i Gottes Hülfe in der Noth gruve, hadde anfart i 14 år som knekt
189I april 1749 ble Knud dømt for ulovlig hogst i Bæver Skog sammen med naboene
189ikke nevnt noen mulkt som ellers var vanlig. Knuds fj erdedel av saksomkostningene
189Ingeborg gift et seg igjen i 1764 med enkemann Ole Torkildsen Risteigen fra Rollag.
189Iversen i Hugsted. Knud hadde hatt brann på plassen og derfor hadde han hogd 8 tylter
189Joen Pedersen Østby, Mogens Nielsen og Mads Pedersen på Augensplass og Peder
189Knud og Maria fi kk en datter:
189Knud startet tidlig i Sølvverket og oppga i 1724 at han hadde arbeidet i 5 år som dreng.
189Maren Marie Olsdtr. Byestad oppe i Balfodplassen. De gift et seg i mai 1760, året etter
189mulig bror, Torger Ingebrethsen Trosvig fra Ringebu, kom fl yttende til Kongsberg fra
189og bodde hjemme hos foreldrene.
189På våren 1759 døde Knud Th oresen Bævers hustru Maren Johansdtr. Lia, 60 år
189Ringebu i Opland. Hun var gift med Søren Christophersen Røgeberg, se løkke 7. En
189Sandsvær i 1745.
189skrevet feil. På høsten dette året solgte Knud plassen og fl yttet på Stengelsrud. Han
189Th ore, 1761-1764, som døde av koppene. Knud døde i januar 1762, 53 år gammel.
189til Engebret Opsahl og Kari Olsdtr. Løsnes. Han hadde funnet sin fremtidige kone,
189tømmer for å sette opp nytt hus. Han mente at han hadde fått tillatelse av HolstForster
189var 5 rd og 28 sk. Av rettsbetjentene fi kk han på grunn av fattigdom og brannen han
189var på 140 rd. Ingebreth var fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Han var f.1722 og sønn
189år gml. Ole omkom i gruva 1777, 50 år gml.
190«Mand opmaalte Platzen fra Nordøst til Søervæst da længden var 354 allen
1901. Martha Maria, 1761-1833, K 1776, i 1788 var hun tjenestejente hos søsteren
190179 allen i bemelte Linnie fra Søervæstre Ende var Bredden 250 allen
1902. Anna Carina, f.1766, K 1780, 1.gg.1784 m. Jens Pedersen Hugsted, se Mellom
1903. Ole, f.1870, d. liten.
19044.
19067 allen i denne Linnie fra Søedvæster Ende var Bredden 311 allen
190av justisråd Herman Lange som hadde naboplassene, Augensplass og Bæver gård,
190ble taksert til 300 rd og løsøre vel 56 rd. De hadde ei svart ku med horn som hadde
190Bygningene i disse åra ble beskrevet som: 8-laft et våningshus med 5 vinduer, stue med
190Denne Platzes gierde er ingen Ret Linnie udi, men for det mæste Rundagtig hvorfore
190det bl.a. «1 par blaae Kledetsboxer med 7 Sølv Knapper og 1 grøn Damaskes Trøie
190døtrenes arv på 80 rd til hver, ble utlagt i plassen. Blant gangklærne til Ingebreth var
190Enka Maren gift et seg igjen i juni 1776 med Knud Olsen Medalen. Han var yngre
190enn henne og sønn av Ole Knudsen og Marthe Knudsdtr. fra plassen Medalen i
190for 150 rd, årsleia var 32 skilling. Ni år seinere kjøpte han løkke 77 av Lars Hansen
190Froersen på Bæverplassen (løkke 17). For denne betalte han 20 rd. Se hver løkke
190hadde ikke nær slekt på Kongsberg da. Verge for døtrene ble Marens bror Ole Byestad
190hadde steintak, de andre bordtak. Alt ble assurert for 150 rd i 1787. Jorda var dyrket
190Hedenstad. Knud var skoleholder og arbeidet antagelig i grenda også. Han utvider
190Hugsted (løkke 26). 2.gg.1791 m. enkemann og overstiger Th omas Siulsen
190I 1780 åra ble det bygd et 6-laft et stabbur og en 4-laft et hestestall. Huset og stabburet
190Ingebreth døde i mai 1773, 50 år gammel og det ble holdt skift e på sommeren. Han
190Ingebreth og Maren fi kk disse barna:
190kakkelovn, kammers med kakkelovn og kjøkken med skorstein. 4-laft et og bryggerhus
190Mand var nød-saget at giør saadan opmaaling:»
190Maren og Knud døde begge i 1805, Maren i januar, 76 år gammel og Knud i
190med 13 Sølv Knapper».
190med skorstein og innmurt jernpanne. 8-laft et låve og lade. 4-laft et fj øs og fôrhus.
190Myhra med to løkker som grenser til plassen i sør og vest. Løkke 76 kjøpte han i 1790
190Nok den beskrevne Linnie 279 allen fra Søervæst var Bredden 240 allen
190og svoger Hans Jonsen Myhre. Hennes laugverge var naboen Jon Peder Østby. Plassen
190oppe i Hugsted, g.1793 m. Aron Rasmussen Spiten, 1765-1827, se Spiten - løkke
190Spille, hadde tre barn og bodde på Sandsværmoen.
190til «EngeLand, Ager og Udhavn, som er indhegnet med Træegjerdet».
190under. I 1801 hadde de ei tjenestejente som het Marte-Karine Olsdtr. Kult.
190Ved taksasjonsforretningen i 1769 står det om plassen:
190verdi 7 rd. Maren fi kk sitte med plassen mot at hun betalte gjeld til sin svoger og at
1911. En dødfødt sønn i januar 1807.
1911808-1890, se Friskeplass (løkke 13).
1912. Dorthe, f.d. i desember 1807, ble 5 timer gammel.
1913. Marthe Kristine, 1809-1888, K 1823, g.1837 m. Frode Johan-Fredriksen Langei,
1914. Anne Dorthea, f.1812, K 1826, d. i Amerika, 1.gg.1830 m. Gjert Th orstensen
1915. Olea Maria, 1816-1872, K 1832, g.1837 m. Olavus Adamsen Brynd, fra
1916. Johan, 1820-1894, K 1834, d. på Mønstreplassen, g.1850 i Hedenstad kirke m.
1917. Zacharias, f.1824, K 1838, 1.gg.1846 i Svene m. Gunhild Torstensdtr.
1918. Olavus, f.1829, K 1843.
191A. Rasmussen og Th . S. Spille. Det tyder vel på at de også fi kk sin arv.
191Arv - bekreft er salget til Christian Olsen Hugsted … Eft er afdøde Knud
191Arven var på 400 rd og 100 rd skulle hun dele med sine fi re søsken. Dette var en
191Brynsplass (løkke 12), de overtar her.
191Braatenhaug, 1816-1909, hadde 2 barn. De overtok først halve Braatenhaug
191Christian og Barbro fi kk disse barna:
191Christian Olsen var født 1779 og fra Søre Hugsted (løkke 29). Han gift et seg i
191Christian var ved Sølvverket. I 1801 var han ledesprenger ved Julianne Haab Gruve
191da de kjøpte Myhra.
191desember 1804 med Barbro Maria Zachariasdtr. fra naboplassen Øvre Østby. Dette
191desember, 60 år gammel. For begge ble det betalt for klokkeringing i begravelsen. De
191etter Gunhilds foreldre og seinere også den andre halvparten. Plassen ble etter
191fi kk ingen barn, og plassen ble testamentert til Knuds søstersønn Ole Ambrosiusen
191for 700 rd. Svigersønnene til Maren tinglyste bl. a.dette: «Ole Ambrosiusens testamentarisk
191Heggen, 2.gg.1852 m. em. Niels Th omassen Spiten (løkke 47), se Bureplassen
191Helliksdtr. Trolsaas, f.1811 i Svene og enke etter Nils Pedersen Rust i Svene.
191hvert kalt Sakrisplassen. Datteren Gunhild er i 1865 tjenestejente her i Myhra,
191Jøran Aslesdtr. fra Øvre Lande i Flesberg, d.1870, 50 år gammel. Se Spiten,
191Landsverk fra Hedenstad. Ole solgte plassen samme året til Christian Olsen Hugsted
191løkke 48.
191og Latherplassen (løkke 14/15).
191og søsteren Anne hos onkel Johan i Spitegrenda. Zacharias 2.gg.1872 m. Anne
191Olsen Medahl. SvigerModer Maren Olsen Byestad har faaet sitt.» underskrevet
191sammen med svigerfaren Zacharias Østby. Ved nedleggelsen i 1805 var han borhauer
191skift e etter moren. Arven var utlagt i boets tilgodehavende og kom sikkert godt med
191stor arv etter forholda i grenda. Henrich Wærner er nevnt som nærmeste pårørende i
191var året da Barbro mottok en arv etter en slektning av moren Dorthe, Henrich Wærner.
191Zacharias kalte seg Myra og Braaten.
1921. Adam, 1837-1838.
19216 sp. De skulle drive plassen sammen og dele på husbygningene. Hvis en av partene
1921846 bestemte Christian seg for å selge sin halvpart til svigersønnen mot at han selv
1922. Adamus, 1839-1843.
19228 sk. Løsøre ble taksert til vel 33 sp. Begravelsen kostet 20 sp og det ble nesten 270 sp
1923. Barbra Marie Amalie, 1841-1876, ble kalt Barbro, g.1867 m. Niri Gulliksen
1924. Maren Cathrine Magdalena, f.1843, g.1864 m. møllearbeider Ole Jørgensen
1925. Carl Christian, f.d.1846, ble 7 dager gammel.
1926. Jetta Olava, 1847-1880. Hun var tjenestejente i 1875. Ble kalt Gjertrud Olava
1927. En dødfødt gutt i 1849.
1928. Christine Adama, f.1851, 1875 tjenestejente i Christiania, g.1880 i Vår Frelsers
1929. Nina Dortea, f.1853, bosatt i Drammen i 1875.
192Barbro døde desember 1840 og det ble holdt skift e i januar året etter. Plassen Myhra
192barn.
192ca. 15 sp hver. Christian beholdt plassen og skulle ha ansvaret for de umyndige barna.
192da hun døde. Hun fi kk sønnen Oscar i 1880 med skreddersvenn Nils Gustav
192Datteren Olea Marie og mannen Olavus Bryn hadde bodd på øvre Østby og fl yttet
192Eikermoen. Ole 2.gg. 1873 m. Karen Johanne Kristensdtr. Ljøterud, hadde 6
192etter svigermoren Barbro som var utlagt i plassen, og betalte en rest på vel
192fi kk føderåd. Det ble for fem år verdsatt til 30 sp, regnet etter 6 sp i året. Kjøpesummen
192for halve plassen ble 200 sp og Olavus fi kk en obligasjon i banken på beløpet med
192Garder/Spiten, 1824-1875, se Nordre Spiten (løkke 18).
192henne.
192Hvamb, f. 1843, sønn av Jørgen Olsen Hvamb. Hadde en datter og bodde på
192Johannes hjem til Hugsted etter et besøk hos broren. Det hadde snødd kraft ig og på
192kirke m. murer Adam Andreassen, f.1855 i Håbol, Elfsborg Län, Sverige.
192Larsen fra Sverige. Sønnen døde en måned gml. og ble gravlagt sammen med
192november 1855.
192nå som «Fast Kongelig TømmerMand». Første nyttårsdag 1820 skulle Christians bror
192og løkkene 76 og 77 ble taksert til 300 sp, grunnleia for hele eiendommen var nå 1 sp
192Olavus og Olea fi kk disse barna:
192plassen til dem. Kjøpesummen ble satt til 150 sp. Olavus overtok ansvaret for arveloddene
192seinere ønsket å selge sin halvpart, hadde den andre eieren forkjøpsrett. Sommeren
192svogeren Gjert Heggen som selvskyldnerkausjonist. Svigerfaren Christian levde til
192ved et skjerp på nordre side av Ulricha gruve. Rundt 1840 arbeidet han fortsatt, men
192veien opp åsen falt Johannes og skada seg så han døde.
192vel hit da moren Barbro døde. I februar 1843 bestemte Christian seg for å selge halve
192å dele mellom Cristian som skulle ha halvparten, sønnene ca. 30 sp hver og døtrene
1931. Johan, f.1861.
19310. Tina Oline, f.1856, bosatt i Christiania i 1875. Reiste i 1876 med skipet «Angelo»
19311. Martine Ellevine, f.1858, bosatt i Drammen i 1875.
1931863. Adam overdro tilslaget til Carl Johannesen Lia som fi kk utstedt auksjonsskjøtet
1931875 og hadde billett til Casson, Minnesota. Olaus betalte 49 sp og 8 sk for sin billett.
1932. Ragna Martine, f.1863.
1933. Fredrik, f.1866.
1934. Martha Karoline, f.1868.
1935. Anne Malene, 1871-1873.
193Amund Mortensen Bæver, se mer under Bæver gård.
193Bæver (løkke 16 og 17) og hennes fi re barn. De seilte med skipet «Angelo» i april
193Carl Christian og Anne Malene fi kk disse barna:
193Datteren Tina dro samme vei året etter. Olavus døde i Amerika.
193De bodde aldri i Myhra, under FT-1865 bodde de i Møllergata og hadde ei ku, en
193de leide hus av Nils Spiten, som nå var blitt gift med Oleas søster på Latherplassen.
193Den nye eieren av Myhra i 1863 var sølvverksarbeider Carl Christian Johannesen
193eldstesønnen som var blitt ti år, reiste med skipet «Scotia» i april 1872. Billettene
193Ellevine fl yttet til den innerste av Spitenplassene (løkke 51-2-3-4). Olavus var blitt 60
193hadde gift et seg i 1861 med Anne Malene Frodesdtr. Langei på Friskeplass (løkke 13).
193i august 1866. Tollef overtok Myhra til en verdi av 600 sp. Dette ble oppgjort ved at
193i Stixrudgata til en verdi av 200 sp. Huset i Stixrudgata ble etter Carl Christians ønske
193inn et bud på 500 sp. Det kom ikke fl ere bud og han fi kk tilslaget ved 3. gangs auksjon i
193Lia, f.1836, sønn av Johannes Knudsen Lia og Regine Christiansdtr. Gerthner. Han
193med billett til Casson, Minnesota. Billetten kostet 49 sp 8 sk. Gift i USA med
193Myhra i nesten 20 år. De fi kk etter hvert vanskeligheter med banken og plassen gikk
193og Carl Christian og Anne Malene bestemte seg også for å reise. Carl Christian og
193Olavus arbeidet ved Sølvverket og i disse åra var han fast ved Armen gruve. De hadde
193Olavus, kona Olea og de fi re yngste jentene fl yttet til Spitegrenda (løkke 47) hvor
193Olea døde av magekreft i 1872. Tre av døtrene fl yttet ut, og Olavus og yngstedatteren
193overdratt direkte til Ole Ellefsen Pukværket. Mange fra grenda emigrerte i disse åra
193på tvangsauksjon i 1860. Ved 2.gangs auksjon året etter la faren til Olavus, Adam Bryn
193sau og noe poteter. På Myhra bodde Tollef Halvorsen Lassegaard med familie. Det
193Tollef overtok to pantobligasjoner på hver 200 sp og Carl Christian overtok hans hus
193viser seg at Carl Christian og Tollef hadde gjort et makeskift e som først ble tinglyst
193år da han bestemte seg for å emigrere. Han reiste sammen med Gurine Mortensen
193året etter.
1941 ¾ tønne poteter. Ti år seinere bor fremdeles alle barna hjemme. Sønnene Hans
1941. Hans Petter, 1864-1915, SA, se nedenfor.
1941927. De kalte seg Th orstensen og hadde en datter og to sønner.
1942. Johan Kristian, 1866-1887.
1943. Anton Th eodor, 1868-1907, kalt Th eodor, bodde hjemme i 1900 og var kjørselmann.
1944. Anna Laurensia, 1870-1922, g.1892 m. SA Th eodor Th orstensen Hoff , 1862-
1945. Sofi e Mathilde, 1873-1951, g.1905 m. em. Frithjof Langaas, 1878-1943. Bodde
1946. Halvor, f.1874, død liten.
1947. Halvor, 1876-1959, VA, g.1906 m. Janna Tovsen, 1876-1954. Bodde i Møllergata
194