Sonja Lid: «Kristianes reise. Et kvinneportrett 1833–1873»

(Emilia 2005) 395 sider

Hvorfor omtale denne boka på Kongsberg byhistorielags hjemmeside, kan du som leser dette, spørre. Jo, dette er ei bok med djupe røtter i byen og i Hedenstad sør for byen. Bare å nevne navnene Rogstad Peckel og Boeck gir jo linjene til Kongsberg med en gang. Kristiane, hovedpersonen, var født Boeck, og morssiden hennes var av Rogstad Peckel-slekt. Med dette utgangspunktet begynte undertegnede å lese boka.
Men det må sies med en gang at denne boka er langt mer enn en fortelling fra Kongsberg. Bare starten av boka og enkelte besøk utover i boka foregår på Kongsberg. Dette er faktisk en av de bedre dokumenterte, om ikke den best dokumenterte fortelling om en kvinne og hennes omgangskrets og liv fra 1800-tallets Norge. Denne boka burde bli løfta fram som et meget viktig historisk dokument og som et spesielt litterært mesterstykke. Den burde vært tatt inn på pensumlista for norsk på universitetet, ja kanskje også på historie, i alle fall under tema kvinnehistorie. Camilla Colletts Amtmandens døtre er en milepæl for 1800-tallets første og spede kvinnefrigjøring. Dette er den dokumenterte delen av det samme, men uten samme tendens fordi dette er historisk og bygger på dagbøker både til hovedpersonen, hennes mann samt brev til og fra hovedpersonen.
Sonja Lid debuterte allerede i 1972. Hun har skrevet tidligere om kjønnsroller og samliv, og er både skuespiller og journalist ved siden av forfatterrollen og har selv fostret forfatteren og skribenten Vetle Lid Larsen (for dere som ikke visste det.) Hovedpersonen Kristiane er Sonja Lids oldemor, og Kristianes oldemor var Christiane Sophie Rogstad Peckel og dermed Sonjas tip-tip-tipoldemor.

Forfatteren tar i begynnelsen av boka et kort riss bakover i kongsberg- og sandsværhistorien tilbake til Christiane Sophie Rogstad Peckel som måtte etterlate seg ektemannen og apotekeren Franz Peckel på fattighuset i København. Hun var en av de første kvinner i Norge som tok ut separasjon, noe hun måtte gjøre for å redde barna og familien fra sin drikkfeldige og spillegale apotekermann. Hun forpaktet en tid Landsverk gård i Hedenstad og dreiv seinere Svaneapoteket i Oslo. Datteren Abel Peckel er den som blir igjen på Kongsberg og i årtier kommer til å bo i Peckelgården på toppen av Peckelsgate eller ”Stegan” opp fra Gamlebrua. Hun kommer til å bli Kristianes faste punkt i tilværelsen, Abel som ikke fikk sin elskede sjøoffiser. Det å kunne velge sin elskede selv og ikke bare bli gifta bort, er tema også her som i Amtmandens døtre. Ellers er det andre likheter med denne kjente boka, også her siteres det fra dagbøker og brev, men forskjellen er at her er brevene og dagbøkene ekte og reelle. Camilla Collett figurerer for øvrig i boka da hun deltok i deler av Kristianes miljø i Kristiania.
Selve historien starter i 1833 da Kristiane fødes. Kallenavnet hennes var Nanken, men hun var direkte kalt opp etter mor Peckel- Christiane Sophie. Hun var datter av Carl Wilhelm Boeck, derav Boecksgt. og vokste opp i Boeckgården, seinere kalt Klokkergården, dagens Boecksgt. 3, hvor hun beskriver den fine hagen og utsikten til Lågen. Besøk på Rogstad i Sandsvær hørte med der hun hørte historien om Nils Grosvold som drepte presten i Hedenstad kirke. Hun møtte tidlig døden da eldstebroren Cæsar, oppkalt etter farfaren overførster Cæsar Boeck, døde som barn. I de 50 første sidene får vi høre om oppveksten på Kongsberg fram til hun var 13 år og familien flytter til Kristiania der Carl Wilhelm blir ansatt ved universitetet. Hans seinere studier i sjukdommen syfilis kommer til å føre han og Kristiane på reiser i Europa.
Kristianialivet blir meget godt skildret i boka, både det reint materielle og ikke minst det kulturelle livet Kristiane opplever. Alvorlige forelskelser det ikke kommer noe ut av, ikke minst ut fra konvensjonene og manglende kommunikasjon, får vi høre om. Familien flytter delvis til Eidsvoll, og vi får delta i livet der. Kristiane kommer også til å oppholde seg i Storbritannia og sterke scener med broren blir vi vitne til, uten at vi skal røpe mer. Hun begynner etter hvert å vende seg til tanken om at hun aldri skal gifte seg, men slik går det ikke, som vi allerede har skjønt, siden hun får etterkommere. Hun finner sin mann, de bor på Eidsvoll og der kommer hun også til å dø ung, som tittelen på boka tilsier. Denne siste delen av Kristianes liv er utrolig sterkt skildret av forfatteren hvor hun også til fulle tar litterært grep og vever sitater fra dagbøker og brev med fiksjon som bygger seg voldsomt opp. Denne delen er så litterært intens at det tar virkelig på å lese den. Dette er stor litteratur!

Undertegnedes håp med denne omtalen er at du som leser, får tak i boka og kaster deg over den. Det vil du ikke angre på!

Omtaler: Dag Kristoffersen